SAKSFRAMLEGG - BEHANDLING FØR OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN 0408 RISAVIKA NORD, VESTRE DEL

Transkript

1 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for arealsaker Saksbehandler: Christian Meyer Arkivsaksnr.:09/589-45Arkiv: REG 0408 SAKSFRAMLEGG - BEHANDLING FØR OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN 0408 RISAVIKA NORD, VESTRE DEL RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: I medhold av plan- og bygningslovens utlegges forslag til reguleringsplan 0408 RISAVIKA NORD - VESTRE DEL, datert , med tilhørende bestemmelser, datert til offentlig ettersyn og sendes berørte parter og høringsinstanserfor uttale. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saken skal behandles i følgende utvalg: Utvalg for arealsaker Vedtaket ekspederes til: Saksbehandler Kopi til: - ByggKon v/ John Edgar Olsen - Conoco Phillips v/ Anne Høgalmen (anne.hoegalmen@conocophillips.com) - NorSea v/ Geir Øvrebø (ovrgei@norseagroup.com) - Halliburton v/ Harald Halvorsen (Harald.Halvorsen@Halliburton.com) - Risavika Havn v/ David Ottesen (David.Ottesen@risavika.no) Oversikt over trykte vedlegg 1. Plankart datert Bestemmelser datert Konsekvensutredning 4. Trafikktelling Tabell over potensial for antall arbeidsplasser 6. Støyrapport Sinus ROS- analyse 8. Renovasjonsteknisk plan 9. Baseplan (Illustrasjonsplan brann og beredskap) 10. Sol- skygge illustrasjon 11. Illustrasjon kaiutvidelse 12. Notat fra Sinus angående barnehagen 13. Notat fra kommunelegen angående barnehagen

2 14. Vedtatt planprogram Andre dokumenter i saken Innkomne merknader: 1. Advokatfirmaet Legal, brev datert IVAR IKS, brev datert Aud G. Haugen m. fl., brev datert Jan-Rikart Lillebøe og Rita Strand, brev datert Sola trykkeri, brev datert og Statens vegvesen, brev datert Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, brev datert og Stavanger Sjøfartsmueum, brev datert Rita og Hans Hansen, brev datert Hege Eriksen Solstad og Roy Solstad, brev datert Brannvesenet Sør- Rogaland IKS, brev datert Tananger båtforening, brev datert Støygruppen i Båtstad Vel, v/ Viggo Stenbekk, brev datert Anne Berit Berge Ims og Leif Arthun Ims, brev datert Viggo Stenbekk, brev datert Tananger Handelsforening, brev datert Frank Gregersen, e-post datert Lars Ivar Tønnesen m. fl., brev datert Per Inge Hamre, e-post datert Lars Helge Helvig, e-post datert Kystverket Vest, brev datert og Fiskeridirektoratet, brev datert Helge Nyhus, grunneier Melingshomen, notat datert Fylkesrådmannens regionalutviklingsavdeling, brev datert Per Øhmann, sjøkaptein/los, brev datert og Magne Risa, driftsleder ved Shell sitt tankanlegg, e- post datert Politiets sikkerhetstjeneste, brev datert Kommunelegen, notat datert Sinus AS, notat datert FAKTA 1.1 Saken gjelder Bygg-Kon har på vegne av Risavika Havn, NorSea, ConocoPhillips og Halliburton utarbeidet reguleringsplanforslag med konsekvensutredning for havne- og industriområdet Risavika nord, vestre del. Planområdet er en del av Risavika Nasjonale havn og oljebase. Området er utbygd, men gjeldende reguleringsplaner er utdaterte, og ikke i samsvar med nylig vedtatt kommunedelplan for Risavika. Hovedformålene med reguleringsarbeidet er å: Skape klare rammer for fremtidig vekst i planområdet ift utnyttelse og byggehøyder. Forbedre trafikksituasjonen internt i planområdet, spesielt for myke trafikanter. Legge til rette for påkobling til ny intern havneveg. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/132

3 Sikre Risavika NV som en del Risavika nasjonale havn ved å begrense funksjoner/arealformål, og ved å utvide kaiarealet. Lage en reguleringsplan som er i overensstemmelse med kommunedelplanen for Risavika, spesielt ift støyproblematikk og parkeringsbestemmelser. Sentrale hensyn i planarbeidet er på den ene siden å sikre drift av havneavsnittet, som en del Risavika nasjonalhavn og base for olje- og gassvirksomhet i Nordsjøen, og samtidig ivareta bomiljøet i de omkringliggende boligområdene. Planområdet er vist i oversiktskartet i figur 1. Planområdet er blitt redusert ift området som ble varslet ved planoppstart i Blant annet er Melingsholmen tatt ut av planen. Figur 1: Planens avgrensning. 1.2 Tidligere behandlinger og saksprosess Råd om igangsetting av reguleringsarbeid ( 30. sak) Det faste utvalg for plansaker behandlet den sak nr. 11/07, og fattet følgende vedtak: Det faste utvalget for plansaker tilrår igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Risavika nord, vestre del. Til grunn for planarbeidet legges følgende: 1. Planavgrensning utvides i henhold til figur 4 i saksforelegget. 2. Reguleringsplanen må legge rammer for videre drift av basen som del av Risavika nasjonalhavn, som i både et kortsiktig og langsiktig perspektiv bidrar til å redusere naboskapsproblemer. Både lokalisering av ulike virksomheter, skjerming ved hjelp av bebyggelse og skjerming på andre måter må sees på i reguleringsplanen. Bebyggelse i randsonene av baseområdet skal vies spesiell oppmerksomhet i denne forbindelse. Offentlig og internt vegnett på baseområdet skal vurderes som del av reguleringsarbeidet. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/133

4 3. Friområde mellom Tananger ring og Risavika havnering opprettholdes i tråd med gjeldende kommuneplan og forslag til ny kommunedelplan for Risavika med omkringliggende arealer. 4. Ved planlegging av kontor/forretningsbebyggelse nord for Risavika havnering, skal det legges særlig vekt på hvordan denne bebyggelsen henvender seg til Tananger sentrum Varsel om oppstart, og høring av planprogram Det ble varslet om oppstart av planarbeid Forslag til planprogram var på høring fra til Her ble planområdet redusert ift varsel om oppstart ved at Melingsholmen og Melingsiden ble tatt ut av planområdet. I det endelige planforslaget er planområdet ytterligere redusert. Se Figur 1 for gjeldende planområde. Det kom inn totalt 26 merknader til varsel om oppstart og høring av planprogram. Disse er summert og kommentert i kapittel Fastsettelse av planprogram Planprogram for Risavika Nord ble vedtatt , sak 77/08 i Det faste utvalg for plansaker / Bygningsrådet. Det faste utvalget for plansaker / Bygningsrådet fattet enstemmig vedtak i samsvar med rådmannens tilrådning: Forslag til planprogram for reguleringsplan 0408 Risavika nord - vestre del, datert fastsettes iht forskrift om konsekvensutredning ( F 6) av Det faste utvalg som ansvarlig myndighet. I tillegg til foreslått planprogram må følgende utredes: Beskrivelse av medvirkningsopplegg Havnetrafikk - båttrafikk, bl.a. forholdet mellom småbåt og regionalhavntrafikken Parkeringsdekning og plassering Medvirkning Universell utforming Kriminalitetsforebyggende tiltak Politisk behandling før offentlig ettersyn, sak trukket Reguleringsplanforslaget lå opprinnelig klar til politisk behandling før offentlig ettersyn i UFA den Saken ble trukket før behandling, med anmodning fra politisk nivå om at administrasjonen skulle gå i dialog med forslagsstiller og tiltakshavere for å oppnå større enighet omkring planforslaget. I etterkant er det gjennomført flere møter mellom administrasjonen, forslagsstiller og tiltakshavere, og et revidert planforslag sendes nå til politisk behandling Informasjonsmøte Det skal avholdes et offentlig informasjonsmøte når planen ligger til offentlig ettersyn. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/134

5 1.3 Gjeldende planer Fylkesdelplaner I Fylkesdelplan for langsiktig byutviklig er planområdet vist som tettstedsareal. Videre er Risavika definert som et regionalt målpunkt. I de vedtatte retningslinjene står det under punkt 5.7.2: Risavikaområdet som regional havn er et betydelig regionalt arbeidsplassområde, som skal videreutvikles som nærings- og industriområde. I høringsutkastet (av juni 2012) til ny Regionalplan for Jæren er Risavika definert som et logistikkknutepunkt, og som et regionalt næringsområde kategori 2, Allsidig virksomhet. I følge retningslinjene for regionale næringsområder, punkt 6.3, skal Risavikaområdet planlegges for middels arbeidsplass- og besøksintensitet, med minimum 60-70% BRA, og maksimum % BRA. Sjønære areal som disponeres til godshåndtering kan unntas fra normen for minimum % BRA. Det skal planlegges for høy andel kollektiv- og sykkelreisende, og begrenset parkeringsdekning for bil Kommunedelplan for Risavika Kommunedelplanen ble stadfestet av Miljøverndepartementet i 2012, med intern havneveg utenfor Båtstad småbåthavn. Planområdet er her disponert til havn, industri, kontor og kontor/ industri og friområde. Kommunedelplanen forutsetter utvidelse av noen av kaiene i planområdet. Kommunedelplanen krever at bedrifter i Risavika skal følge T- 1442, med en to års frist på å tilpasse seg støykravene. Planen setter også begrensninger for parkeringsdekning, og krever at planområdet skal være forbeholdt havnerelaterte virksomheter. Det er etablert et måle- og oppfølgingsprogram for støy i planområdet i forbindelse med kommunedelplanen Gjeldende reguleringsplaner og regulert formål Planområdet er regulert i tre eldre reguleringsplaner. Størstedelen av planområdet er flateregulert til kontor/ industri i plan 0007 fra 1974 og plan 0016 fra Planene viser ikke den interne vegstrukturen, og skiller ikke mellom industri-, kontor- og havnearealer, men sikrer buffersonene/ parkbelte i industristrøk mot Båtstad og Melingsiden. Nordvest i planområdet, mot Tananger Havnering, er det regulert til forretning/ kontor i plan 0236 fra Parkeringsplassen mellom Havneringen og Tananger Ring er regulert i plan 0258 fra Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/135

6 Figur 2 Gjeldende reguleringsplaner i området 1.4 Beskrivelse av planområdet Tekst i kursiv er hentet fra forslagsstillers planbeskrivelse. Figur 3: Foto Risavika havn ca Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/136

7 1.4.1 Beliggenhet og avgrensning Risavika ligger ut mot havet i nord, på ytre side av halvøya utenfor Hafrsfjord. Risavika er et forholdsvis rolig havnebasseng, beskyttet av øyene utenfor. Planområdet er det eldste avsnittet av den nye storhavna, og ligger nær Tananger sentrum. Utløpet fra fiske- og småbåthavna går i dag ut foran vestre del av havneavsnittet. Nærheten til Tananger sentrum gjør at området også er viktig for tettstedet. Randsonen rundt basen deles inn i tre avsnitt (se figur 3), Melingssiden; areal mellom Tananger Ring og Risavika Havnering og skråningen opp mot Båtstad. Randsonene skjuler mye av aktiviteten i basen, og gir rom for støyskjerming og vegetasjon. Det er liten avstand mellom industri og boliger i Risavika. Figur 4: Foto Risavika NV Grønne randsoner: fra venstre Melingssiden, areal mellom Tananger Ring og Risavika Havnering, og skråningen opp mot Båtstad. Melingssiden er høydedraget mellom indre havn og Risavika. Båtstad er også en avgrensende høyde, og danner et naturlig landskapsskille mellom industri og kontor i Risavika nordvest og nordøst. Influensområdet for basen, med tanke på støy og estetikk, går langs nordøstre side av Melingsholmen, høydene Båtstad og Melingssiden, buffersonen mellom Tananger Ring og Havneringen, samt luke i Melingssiden ut mot Indre havn. Influensområdet ved brann, olje eller gasslekkasje vil kunne omfatte hele Tananger. Planområdet er på 608, 9 daa, hvorav 533,5 daa landareal Eierforhold NorSea, Haliburton, ConocoPhillips og Risavika Havn eier de fleste eiendommene i planområdet. Se figur 4 for en oversikt. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/137

8 Figur 5: eiendomsforhold i planområdet per Foruten Sola Trykkeri, som ligger nord i østre del av planområdet, er alle bedriftene i området knyttet til olje-, og transport virksomhet Landskap og topografi, vegetasjon Havne- og industriområdet er flatt og asfaltert. Terrenget stiger fra ca 2-3 moh i havneområdet til 9 moh i nordre del av planområdet. Områdene med havn og industri har slettet ut landskapsformene, og skapt en flat arbeidsflate som ofte fortsetter med utfyllinger i sjø. Høye bygningsvolum har erstattet tidligere berg og knauser. Randsonen rundt basen er preget av kystklima, nye arter og endringer av jordsmonn, grunnvann og avrenning. Dette har ført til tettere og mer kravstor vegetasjon. Det er plantet inn nye trær, som parklandskap. Ved biblioteket vokser en lys robust skog som et viktig innslag i naturmiljøet. Det er mange planter i bunn- og busksjiktet. Skogholtene skaper leveområder for småfugler Vind, lokalklima og solforhold Risavika havn ligger godt beskyttet mot vær og vind. For etablerte bedrifter i planområdet er solforhold og lokalklima ikke av avgjørende betydning. Slik planområdet er bebygd i dag anses det ikke til å ha innflytelse over solforhold for omkringliggende boligbebyggelse Eksisterende bebyggelse og arealbruk Risavika NV er den eldste oljebasen i landet. Det er omlag 3000 sysselsatt i planområdet i dag. Det er stor daglig aktivitet på baseområdet og i havnevirksomheten. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/138

9 Området hadde i m2 bygningsmasse fordelt på m2 kontor, m2,verksted, m2 lagebygg og m² andre bygg. Bygningsmassen øker langsomt da behovet for bygging stort sett er begrenset til eksisterende bedrifter som moderniserer og tilpasser seg nye regelverk og markedet. En del utearealer er disponert for korttidslagring av konteinere, bore- og produksjonsrør og diverse annet offshoreutstyr som anvendes i forbindelse med boring og produksjon. Basen har tankanlegg for forsyning av bore-brønnvesker, samt forsyningsanlegg for diesel som benyttes for fartøy og kraftanleggene offshore. Det er glidende overganger mellom ulike funksjoner i planområdet. Oljebase er det mest samlende og beskrivende begrepet for dagens bruk av industri- og havnearealet, men dette finnes ikke som arealformålskategori i Plan- og bygningsloven Kultur- og fornminner Det ligger et fornminne i området, Gåsehelleren. Gåsehelleren er ikke utgravd, og er et automatisk fredet kulturminne. Det har vært undersøkelser av sjøbunnen utenfor kaia, men det er ikke funnet marine kulturminner i området Barns og unges forhold Da planområdet er et industriområde, er det ingen områder som er tilrettelagt eller tiltenkt som opphold for barn, med unntak av barnehagen som ligger mot Båtstad. Barnehagens utareal er offentlig tilgjengelig etter stengetid, og kan brukes av barn fra Båtstad boligområde. Barnehagen ligger i dag like ved en stor parkeringsplass for ConoccoPhillips. Denne nås ved å krysse Ekofiskvegen via gangfelt. Det er ikke eget drop-off areal for barnehagen, og trafikksituasjonen her fremstår som uryddig Friområder og friluftsliv i nærmiljøet Friområdene i planområdet har funksjon som buffersoner mot omkringliggende boligområder. De er for det meste tett bevokst, og ikke tilrettelagt for friluftsliv. Mot nord mellom havneringen og Tananger Ring er friområdet litt åpnere, og krysses av noen gangstier som forbinder Tananger sentrum og bussholdeplassene langs Tananger Ring med planområdet Transportsituasjon Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/139

10 Figur 6: Eksisterende vegnett i planområdet. Trafikk på vei inn og ut av planområdet (ÅDT 2008) utgjør ca 5800 passeringer pr dag (7650 på hverdager). Se egen trafikkanalyse i KU for mer detaljert beskrivelse av trafikken, og beregning av fremtidige trafikktall. Det er to atkomster til basen. En atkomst gjennom enden av Risavika Havnering, og en atkomst fra Havneringen via Eldfiskveien. Fra Eldfiskveien kan en kjøre inn til havneområdet hos ConocoPhillips, og til Halliburton. Veiene i planområdet har ikke fortau eller g/s- veg, med unntak av Ekofiskvegen i østre del av planområdet. Havna driver mest med logistikk. Det er en betydelig skipstrafikk til og fra NorSea basen, og til ConocoPhillips havn. Det anløper om lag 7 skip til kai hver dag (medregnet interne forflytninger) Spesielle miljøforhold Planområdet består hovedsaklig av havne- og industriområder, med støy som til tider overskrider anbefalt nivå. Risavika og Tananger er noe utsatt for forurensning i form av utslipp av kjemikalier og oljesøl. Det forventes få og mindre betydningsfulle uhell i havna / oljebasen, spesielt når det er stor aktivitet. Virksomhetene i planområdet bør holde spesielt høy standard av hensyn til tettstedet, for å redusere hyppigheten av uhell. Det har i årenes løp vært mange støyklager fra beboere i nærområdet angående støy. I kommunedelplanen for Risavika ble det vedtatt at det skulle etableres et måle- og oppfølgingsprogram for støy i Risavika. I planområdet er det per dags dato plassert to målestasjoner for støy, og måle- og oppfølgingsprogrammet er nå i prøvedrift i form av prosjektet Desibel. Det er også etablert en støytelefon for støyklager i Risavika Kommunalteknisk og annen infrastruktur Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1310

11 Både Sola kommune v/ kommunalteknikk, private aktører, samt IVAR har viktig infrastruktur i planområdet. Blant annet er det rørgater for lasting og lossing av diesel, nettverkskabler, vannledninger og strømkabler i bakken. 1.5 Beskrivelse av planforslaget Hensikten med planforslaget Planen skal vise potensialet for en videreutvikling og fornyelse av Risavika NV, slik at dette havneavsnittet i Risavika havn, kan forsyne olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen. Viktige konkrete målsettinger er: Bedre trafikksikkerheten Redusere støyulempene/ belastning for lokalmiljøet Skape større fleksibilitet gjennom en klar og framtidsrettet struktur, som passer sammen med overordnete intensjoner om bedre intern kommunikasjon mellom industri- og havneområdene Risavika Sør og Nord Imøtekomme etablerte virksomheters behov Reguleringsformål og areal Bebyggelse og anlegg m 2 Annet uteopphold 767 Barnehage 3267 I I K/I-S K/I-S K/I K/I K/I K/I K-S K Sum areal denne kategori: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur m 2 Annen veggrunn - grøntareal 1370 Fortau 4602 Gang/sykkelveger 7470 Havn Havn Parkeringshus 5171 Parkeringsplass 357 Veg Sum areal denne kategori: Grønnstruktur m 2 Naturområde Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1311

12 Park 3158 Vegetasjonsskjermer Sum areal denne kategori: Bruk og vern av sjø og vassdrag m 2 Friluftsområde i sjø og vassdrag 5496 Havneområde i sjø Sum areal denne kategori: Sum totalt: Planområdet reguleres til hovedformålene Havn, kombinert Industri/ Kontor, Kontor, Industri og Vegetasjonsskjermer. I henhold til kommunedelplanen er havnerelaterte virksomheter forbeholdt retten til å etablere seg i planområdet. Dette for å sikre den videre funksjonen av Risavika som nasjonal havn, og hindre utvanning av området til rene kontorformål eller tilrettelegging for industri som ikke behøver å være plassert nær havnen. Havneformål plasseres i sør langs kaiene. Rene industrifelt legges til midten av planområdet, omgitt av et belte med kombinert kontor/industri, samt rene kontorfelt. I utkanten av planområdet videreføres eksisterende buffersoner i form av vegetasjosnsskjermer mot nordvest (Melingssiden), nord (Tananger Ring) og øst (Båtstad). Se figur 6 for prinsippskisse. Figur 7: Prinsippskisse som viser struktureringen av reguleringsformålene. Struktureringen av formålene er ment å gi en støybegrensende effekt for omkringliggende boligområder og Tananger sentrum, i tråd med kommunedelplanen for Risavika. Samtidig er de mest arbeidsplassintensive formålene plassert i ytterkanten av planområdet, hvor det er bedre tilgang til kollektivårene Tananger Ring og Havneringen. Struktureringen skjermer også tungindustri og logistikkområdene i havnen fra offentligheten. Figur 8 illustrerer hvordan planområdet kan se ut ferdig utbygget. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1312

13 Figur 8: Illustrasjon over mulig utbygging i tråd med planforslaget. Fordi plankartet ikke viser byggelinjer, kun byggegrenser, kan bygningsmassen utformes noe ulikt dette Tetthetsgrad Figur 9 viser fordelingen av utbyggingsformålene, utnyttelsesgraden, og et anslag over utbyggingspotensialet som planforslaget gir. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1313

14 Figur 9: Tabell over m 2 BRA i planforslaget. Dagens situasjon i blå kolonne, planlagt situasjon i rosa kolonne. Utbyggingspotensialet er differansen mellom dagens utnyttelse og utnyttelsen som ny reguleringsplan legger til rette for. Utnyttelsen er høyest i kontorområdene, som er de mest arbeidplassintensive. I industri- og havneområdene er utnyttelsen lavere, da virksomheten her er mer plasskrevende. Her er utnyttelsen gitt i % BYA, for å sikre at det er nok åpent rom på bakkeplan for konteinere, utstyr og manøvrering av kjøretøy. Utnyttelsesgraden og høyder er varierende i planområdet. Bygningene som grenser mot randsonen skal skjerme de omkringliggende boligene og sentrumsområdet mot industri- og havnestøy. Figur 10: Kart som viser maks kotehøyde (meter over havet) på bebyggelsen i de forskjellige feltene. Ved beregning av maks bygningshøyder er det for de fleste felt tatt utgangspunkt i maks 20 m høye bygninger regnet fra eksisterende planert terreng. Unntakene er felt K-1 og K S, der det er tatt utgangspunkt i henholdsvis 22og 25 m høye bygninger regnet fra eksisterende terrenghøyde. Se kapittel for en nærmere redegjørelse av disse avvikene. I Felt K-1 er byggehøydene i randsonen mot barnehagen redusert til 12 moh, for å begrense skyggevirkningen for barnehagen og boliger i Båtstad. Felt K/I- 3 og K/I har i tillegg 10 m Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1314

15 byggegrense mot g/s- veg langs Ekofiskvegen i øst, for å trekke bebyggelsen noe tilbake fra barnehagen g/s- vegen. Dette fremgår av plankartet Universell utforming Reguleringsbestemmelser til planen vil sikre nære parkeringsplasser for bevegelseshemmede, lett adgang gjennom trinnløse utforminger og tilpassede sanitære forhold. Planen viser et system med gang- og sykkelveier langs hovedvegene som leder inn i industriområdet, samt fortau uten kantstein lenger inne i industriområdet ned mot havnen. Disse er bare i liten grad tiltenkt offentlig bruk, men vil bedre sikkerheten for alle som ferdes i området Næring/handel/industri/kontorinteresser I tråd med kommuneplanen legges det ikke til rette for handel eller næring i planforslaget. Tananger sentrum vil betjene planområdet med de nødvendige butikker, nærservice og nærtjenester. Planområdet er ellers planlagt for kontor-, industri- og havneformål i tråd med kommunedelplanen Estetikk Den delen av Industriområdet, som vender mot Melingssiden, skal ikke dominere indre havn gjennom høye bygninger i en helt annen skala. Det er derfor satt en høydebegrensning for bygg på 20 meter. Dette gir maks kotehøyde for bebyggelse på mellom 22 og 24 moh mot Melingssiden, Se kapittel for nærmere beskrivelse av byggehøyder. Planforslaget skal sikre gode solforhold for omkringliggende boligbebyggelse. Dette er gjort ved å gi begrensninger på byggehøyder, samt ved å kreve sol/skygge- analyser ved byggesak for tiltak i randsonene Fellesområder/grønne områder Buffersonen mellom basen og boligområder er enten rene grøntområder, parkering, eller gir rom for sentrumsbebyggelse (utenfor planområdet). Det er tegnet inn en g/s-vei som forbinder enden av Ekofiskveien med Båtstad sørøst i planområdet, og en g/s- vei i buffersonen mot Tananger Ring, for å lede myke trafikanter fra sentrum videre mot Tanangerhallen uten at de må krysse Tananger Ring. Godt tilgjenglige grøntareal som grenser mot sentrumsområdene får en parkmessig utforming. Mindre tilgjenglige grøntareal, som heller ned mot basen skal ha en naturlig utforming, uten tilrettelegging i form av stier/ veier. På felt K- 1 og K/S er deler av eksisterende grøntområder sikret i plankartet Tilkomst/avkjørsel Hovedadkomst til området er beholdt som i dag, én fra vest via Risavika Havnering, og én fra nordvest via Risavika Havnering. Plankartet viser avkjørsler og frisiktssoner for avkjørsler som er hensiktsmessige å avgrense med dagens drift. Nesten alle bedriftene i området leier areal, de fleste fra samme eiere. Eiere og leietagerne er fleksible når det gjelder avkjøringer, og kommer som regel til enighet om Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1315

16 interne adkomstforhold. Eventuelle endringer av avkjøringer til Ekofiskveien og øvre del av Havneringen øst for Skibmannsveien, er av mindre vesentlig betydning i plansammenheng. Havnelageret, som i dag ligger i vestre del av Havn 1, har så mange porter at det ikke er hensiktsmessig å tegne dem inn. I østre del av Havn 1 åpner havna seg i et felles funksjonsområde, avgrenset mot nord av en overkjørbar avgrensing av kjørebanen. Det er ikke tegnet frisiktssoner for den delen av Havn 1 som vender mot industriområdet. Havneområdet betraktes som et fleksibelt område for uregistrerte kjøretøy og tungtransport. Nye avkjørsler (fra næringsfelt til kjøreveg) som ikke er tegnet inn i plankartet vil kreve dispensasjon fra reguleringsplan. Bestemmelsene sikrer at nye avkjørsler skal godkjennes av rette faginstans Vegstruktur og ferdsel Det reguleres et veinett som reflekterer formålsarronderingene, bruken av områdene, og den grad av offentlig tilgjengelighet som de forskjellige deler av planområdet er ment å ha. Veger i planområdet har regulert bredde på 8 m der det er tungtrafikk, og 6 m der det kun er personbiltrafikk. Svingradier ved regulerte avkjørsler og kryss er minimum 10 m. Langs Eldfiskvegen, som skal forlenges for tilknytning til ny intern havneveg, er det planlagt tre nye rundkjøringer. Langs innfartsårene og til kontor/ industrifeltene er det regulert g/s- veger med 2,7 m, 3 m og 4 m bredde, mens det i havne-og industrifeltene er regulert fortau med 2 m bredde med overkjørbar kant for å sikre fremkommelighet for store kjøretøy. Deler av g/s- veger og fortau skal etableres med la( overkjørbar kantstein av hensyn til spesialkjøretøy i baseområdet. Dette vil også bidra til enkle trinnløse løsninger for handikappede og bevegelseshemmede Kollektivbetjening Det er i dag tre bussholdeplasser i planområdet, på Havneringen, i planen er det regulert inn ett stopp til, nordvest på Havneringen. På nåværende tidspunkt er det kun firmaenes egne arbeidsbusser som bruker bussholdeplassene i planområdet (markert med gult i figur 10). Offentlig transport (Kolumbus rute 9) bruker Tananger Ring (markert med lyseblått i figur 10). Planforslaget legger til rette for at arbeidsbusser i fremtiden vil kunne bruke den gule traséen som en intern busstrasé for bedriftenes arbeidsbusser. Utenom langs Havneringen er det ikke tatt stiling til hvor langs denne sløyfen det skal etableres holdeplasser. Dette bør vurderes nærmere når det foreligger konkrete byggeplaner for feltene. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1316

17 Figur 11: Bussholdeplasser i planområdet og langs Tananger Ring. Offentlig trasé og holdeplasser i lyseblått. Arbeidsbuss- trasé og holdeplasser i gult Sykkeltilrettelegging Langs Tananger havnering, Ekofiksveien og nordre del av Eldfiskveien er det lagt g/s- veger. Deler av dette nettet må bygges med lav kantstein av hensyn til spesialkjøretøy i baseområdet. Planbestemmelsene sikrer at sykkelparkering skal nær alle hovedinnganger til næringsbygg. Det er satt krav om minimum én overdekket sykkelparkeringsplass per 10 ansatte Trafikksikkerhet Ett av hovedgrepene i planen er å sikre en permanent vegstruktur med regulerte avkjørsler med frisiktlinjer, og bedre ferdselsforhold for myke trafikanter gjennom etablering av fortau og g/s- veger. Opparbeidelse av fortau, g/s- veger og sikre gangforbindelser til kollektivholdeplasser er sikret i rekkefølgebestemmelsene. Det går ingen skoleveg gjennom baseområdet. Basen skal skiltes slik at det går tydelig fram at den er en industrisone, uegnet for lek. Ved barnehagen er det regulert inn nødvendig trafikk / parkeringsareal for bringing og henting. Barnehagens uteareal skal være offentlig tilgjengelig etter stengetid, og vil dermed utgjøre et vesentlig og sikkert lekeområde for barn Parkering I henhold til kommunedelplanen for Risavika er det satt en parkeringsbegrensning på 1 p- plass per 100 m 2 BRA. Basen ønsker å prioritere areal til havne- og industrivirksomheter framfor parkeringsplasser for de ansatte i industri- og havneområdet. En ønsker også å unngå konflikt mellom Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1317

18 privatbiltrafikk / parkering, og aktiviteten i de mest sentrale havne- og industriområdene. Parkeringsplassene ønskes derfor lagt i utkanten av området, i eget parkeringshus nordøst i planområdet. Annen parkering ønskes etablert i parkeringskjellere eller på taket av nye bygninger. For å begrense parkering på bakkeplan, sier planbestemmelsene at parkering under terreng, utenfor byggegrenser eller på tak ikke regnes med i BRA. Videre sier at minimum 60 % av parkeringsdekningen skal bygges under bakken/bygninger, på tak, eller i parkeringshus. Det er krav om spesielle plasser for bevegelseshemmede og handikappede Forhold til flyplassen/ høyderestriksjoner Det er satt en generell høydebegrensing på 45m av hensyn til innflyvninger til Sola flyplass. Dette er aktuelt for Faststående slanke bygg / konstruksjoner for spesielle behov (kraner, tårn etc.) som ikke må følge byggehøyder for bygninger Forurensning og miljøhensyn Planen vil være et ledd i å skjerpe kravene om miljøforebyggende arbeid når det gjelder støy og forurensning. Iht kommunedelplanen for Risavika skal T-1442 gjelde for bedriftene i planområdet, og eksisterende bedrifter i planområdet gis en toårig frist på tilpasning til disse støykravene. Planforslaget legger til rette for støyskjerming som vist i figur. Støyskjermenes høyde og plassering er lagt på bakgrunn av støyrapport utarbeidet av Sinus, se eget vedlegg. Planen gir anledning til å skjerpe krav i for tilrettelegging av areal til lagring av kjemikalier. Samlokaliseringen av havn, oljebase og leverandører i oljeindustrien, i Risavika, har en positiv virkning i forhold til energibruk. Det er korte transportavstander i Risavika, men samhandlingen kan bli enda bedre med en ny internvei. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Tek 10) gjelder for virksomhetene i området. Dette sikrer en god standard for energieffektive løsninger Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet en ROS- analyse for planforslaget, se eget vedlegg. Her blir blant annet miljøforhold og faremomenter vurdert. 3.4 i planbestemmelsene inneholder bestemmelser som skal redusere risikoen for farlige hendelser i planområdet. ROS- analysen og avbøtende tiltak er nærmere vurdert i kapittel Rekkefølge av tiltak Rekkefølgekrav sikrer opparbeidelse av støyskjermer, fortau, g/s- veger, vegetasjonsskjermer og parkfør det gis brukstillatelse for nye tiltak i planområdet. All grønnstruktur, støyskjermer, interne veger, g/s- veger og fortau skal også være opparbeidet før det gis igangsettingstillatelse for tiltak på mer enn m 2 BRA totalt i planområdet. Det vil si at det kan gis igangsettingstillatelse for inntil m 2 BRA før ovennevnte tiltak er opparbeidet. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1318

19 Rekkefølgekrav sikrer også opparbeidelse av sikker gangforbindelse til bussholdeplass ved Tanangerhallen/ Tananger Ring, samt støyskjerming av Risavika Havnering forbi Båtstad boligområde. Det er også knyttet rekkefølgekrav til oppstart av reguleringsarbeid og opparbeidelse for intern havneveg Gjennomføring Planen viser et utbyggingspotensial forslagsstiller tror vil realiseres i løpet av 25 år. Rekkefølgekravene beskrevet i foregående kapittel vil likevel sikre at oppgraderingen av støyskjermer, grønnstruktur, fortau og g/s- veger skjer før det gis brukstillatelser i planområdet. Før mer enn 8 % av utbyggingspotensialet ( m 3 BRA) kan realiseres, skal i tillegg nye internveger være opparbeidet. 2 VURDERING 2.1 Innkomne merknader ved varsel om oppstart Advokatfirmaet Legal, brev datert Representerer Kallestein Eiendom AS sin eiendom, Estervegen 1, og ber om å bli opplyst om hvordan reguleringsplanen vil gripe inn i nevnte eiendom. Forslagsstiller kommentar Estervegen 1 er ikke med i reguleringsplanen. Estervegen 1 ligger veldig sentralt og påvirkes av mange områder. Vi kan ikke se noe spesielt nevneverdig når det gjelder vår plan, spesielt etter at rundkjøringen nå er regulert i en annen reguleringsplan (plan 0423) IVAR IKS, brev datert Gjør oppmerksom på at de har avløpsledninger innenfor det aktuelle området som en må ta hensyn til ved planlegging i området. Forslagsstiller kommentar Det er mye viktig infrastruktur i området. Vi har prøvd å holde det viktigste utenfor byggegrenser, men det er så mye at en i dag ikke kan regulere en varig framtidig struktur basert på eksisterende rør og ledninger. Vi håper byggegrensene vil danne grunnlag for en varig plassering av framtidige rør, ledninger og rørgater. Tas til orientering. Rådmannen viser til at en eventuell omlegging av avløpsledninger vil bli sikret i den tekniske planleggingen ved byggesøknad. Kommunens avdeling kommunalteknikk skal her godkjenne tilkobling/ stikkledninger til offentlig VA Aud G. Haugen m. fl., brev datert Påpeker viktigheten av at friområdet mellom Tananger Ring og Risavika Havnering opprettholdes i tråd med forslag til ny kommunedelplan for Risavika med omkringliggende arealer. De skriver at det er viktig å beholde grøntområdet både som et fysisk og som et psykisk skille mellom boligområdet og industrien. Forslagsstiller kommentar Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1319

20 Vi er enige i at en skal ha et grønt belte mellom boligområdet og industrien, og vi tror at grøntbeltet kan gjøres mer funksjonelt. En kan også bruke bebyggelse til å skjerme boligområdet, uten at dette behøver å hemme grøntareal. Det er nødvendig å tenke på framtidig parkeringsbehov, både for sentrum og for basen. Vi tror det er rom til et parkeringshus på eksisterende parkeringsplass nord for Havneringen. Dette kan gjøre sentrum større og rikere. Vegetasjonen i randsonen er under utvikling i dag. Det er en fordel om vegetasjonen revitaliseres med spesiell tanke på stedsbildet, bruk og estetikk. Vi tenker oss en naturnær brukspark som er sammenbindende for lokalmiljøet og skjermende i forhold til påvirkning fra havneindustrien. Friområdet/ vegetasjonsskjermen mot Tananger Ring opprettholdes i tråd med kommunedelplanen for Risavika Jan-Rikart Lillebøe og Rita Strand, brev datert Gir anbefalninger om at støyvollen mellom Ekofiskveien og Båtstad tilbakeføres til opprinnelig høyde, samt at en forbedrer vegetasjonsbeltet. Ber om at det settes krav til støyende virksomheter med tanke på å redusere støy i området. Anbefaler å flytte støyende virksomhet til den nye hamna sør i Risavika, og mener det burde være kontorvirksomhet og lignende i Risavika Nord, Vestre del. Innspill om Båtstad småbåthavn og stenging av Melingsundet ses bort i fra, da disse ikke ligger i planområdet. Forslagsstiller kommentar Vi forstår problemet med dårlig støyskjerming. Vi har tegnet inn støyskjerming etter anbefalninger fra Sinus. Nevnte virksomhet har flyttet sin aktivitet til Risavika Sør. Støy er likevel fremdeles et problem som selskapene i området må jobbe kontinuerlig med. Vi mener at eventuell kontorvirksomhet bør lokaliseres i randsonen av planområdet. Overordnete planmyndigheter ønsker lite kontorvirksomhet i Risavika, bare det som er helt nødvendig i tilknytning til, havne- og oljebasevirksomhet. Dette begrunnes med begrensede muligheter for flyt i trafikken. Når det bygges en intern havnevei vil havna få bedre fleksibilitet, og det vil ligge bedre til rette for funksjonsdeling mellom ulike havneavsnitt. Dette kan gi muligheter til å flytte ut støyende virksomheter på land, til Risavika Sør, men da må også eventuell ny trafikkstøy fra ny internvei vurderes. Skipene som legger til havn er en av de viktigste støykildene. Havna må kunne utnytte de kaiene som er til rådighet, men støy bør være et tema når det gjelder bruken av dem. Nord for barnehagen opprettholdes Isolasjonsbeltet / vegetasjonsskjerm mot Båtstad i samme størrelse og bredde som i gjeldende reguleringsplan. Ved barnehagen foreslås noe areal tilført barnehagen, under forutsetning at arealet beplantes med høye trær. Det skal etableres nye støyskjermer i hele vegetasjonsskjermens lengde. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T- 1442, skal gjelde for alle virksomhetene i planområdet. Dette er sikret i bestemmelsene. Miljøverndepartementet har i sin stadfesting av kommunedelplanen for Risavika krevd at Risavika nord skal sikres for havnerelaterte virksomheter, og at kontorandelen begrenses. Dette for å sikre videre drift av en nasjonalt viktig havn Sola trykkeri, brev datert og Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1320

21 Ønsker å bli holdt oppdatert om planarbeidet. Har innspill til tidlige skisser av vegtrasé langs eiendommen, og mener denne kan komme i konflikt med en fremtidig utvidelse av trykkeriet. Stikkveg mot vest fra Ekofiskvegen er ikke lenger en del av planforslaget. Foreslåtte branngate vil heller ikke være til hinder for utvidelsen som er skissert av Sola Trykkeri. Merknaden anses dermed som ivaretatt Statens vegvesen, brev datert Påpeker kommunedelplanen for Risavika, som er under utarbeiding, og mener denne må danne grunnleggende rammer for regulering av Risavika Nord, Vestre del, spesielt RV 509, trafikk- og miljøtiltak og kollektivtilrettelegging. Tannanger Ring bør tilrettelegges med tosidig gang- og sykkelveg eller fortau. Tungtrafikk / Nærtrafikk til Risavika Nord legges til Industriveien (Havneringen) og ikke Tananger Ring. Forslagsstillers kommentar Vi regner med at Tananger Ring vil beskyttes mot industri / hamneaktivitet fra Risavika Nord, Vestre del. Vedtak av kommunedelplanen betinger ny intern havnevei, og vi har påvist at dette kan frigjøre kapasitet på Havneringen. Dersom en eventuell økning av trafikk til Tananger kan løses gjennom Havneringen, er det ikke sikkert at en trenger å heve standarden på Tananger Ring. Grenseområdene mellom sentrum og Industriområdet vil bli mer attraktivt dersom ikke all industritrafikken må kjøre langs hele kanten av industriområdet, det kan da bli brukervennlig med gang- og sykkelveg langs Havneringen. Med den strukturen en har i dag, kan en ikke redusere godstrafikk på Havneringen. Dette kan bare gjøres når ny veiforbindelse mellom Risavika Nord og Sør er bygd. I analysen har vi pekt på mulighet for en intern bussløkke for kontor- og havnevirksomhet i Risavika, som bringer persontrafikk til en sentral holdeplass på Tanangerveien. Det kan tenkes at en i en slik sammenheng også kan redusere antall rundkjøringer. Kommunedelplanen ble stadfestet av Miljøverndepartementet høsten 2012, med intern havneveg. Planforslaget legger til rette for påkobling til en ny intern havneveg som skal legges sør for Båtstad småbåthavn. I Planforslaget er det lagt g/s- veg i friområdet som grenser til Tananger Ring. Rådmannen mener det er positivt at myke trafikanter på denne strekningen ledes gjennom friområdet på en veg med en organisk linjeføring. Slik får myke trafikanter en finere reiseopplevelse, og stien er lagt slik at mest mulig vegetasjon beholdes. Linjeføringen medfører redusert fart og noe lengre rute, men siden strekningen er såpass kort, vurderes disse negative konsekvensene som minimale Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, brev datert og Kulturseksjonen varsler innsigelse til planen med mindre en verner registrerte fornminner (Gåsehelleren) med en sikringssone på 10 meter. Opplyser om muligheten til å søke om dispensasjon for kulturminnet, som normalt betinges på utgraving av kulturminnet. Forslagsstiller kommentar Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1321

22 Forslagsstiller har vært på befaring av omtalte heller sammen med fylkeskommunen. Det er i plankartet tegnet inn vernet området i samsvar med tilrådninger fra Fylkeskommunen Stavanger Sjøfartsmueum, brev datert Sjøfartsmuseet har gjennomført marinarkeologiske registreringer i sjøområdet der kaiene ønskes utvidet. Det er ikke påvist marine kulturminner, og Sjøfartsmuseet har derfor foreløpig ingen innvendinger mot reguleringsplanarbeidet Rita og Hans Hansen, brev datert Opplyser om støy fra Shell sitt anlegg, og støy fra skip som her ligger til kai. Ber om støyskjerming. Da det i pågående reguleringsplan kun reguleres i området vest for Båtstad, ses det bort fra merknaden. Til opplysning er støyskjerming av Risavika nord, vestre del en sentral del av pågående reguleringsplan Hege Eriksen Solstad og Roy Solstad, brev datert Bor i gnr 5 bnr 262 like inntil vegetasjonsskjermen på Melingssiden. Ber om at vegetasjonsskjermen her ikke reduseres, og at tungtrafikk ledes bort fra randsonen pga støy. Mener at bygninger som ligger nærmest vegetasjonsskjermen ikke bør være høyere enn maks 4 etasjer. Vegetasjonsskjermen mot Melingsiden er ikke redusert i planforslaget. Maks bygningshøyde på delfeltene mot Melingssiden er 20 m (kote 23 og 24 henholdsvis). Dette for å legge til rette for en høy utnyttelse av baseområdet, slik at basen også i fremtiden kan vokse innad istedenfor å måtte utvides utenfor dagens grenser. Sol- skygge analyse viser at dette ikke vil ha store konsekvenser for solforholdene til boliger på Melingssiden, fordi bakkenivået ved boligene ligger ca 10 m over bakkenivå i industriområdet. Vegen som ligger nærmest vegetasjonsskjermen (Havneringen), vil også i fremtiden benyttes til tungtransport. Dette for å sikre god fremkommelighet og trafikkflyt til havnefeltene. På toppen av vegetasjonsskjermen er det tegnet inn en 4 m høy støyskjerm Brannvesenet Sør- Rogaland IKS, brev datert Minner om at det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Ber om at reguleringsplanen spesifiserer områder til lagring av giftig eller brann- og eksplosjonsfarlig stoff på steder hvor det er gjort ulykkesforebyggende og konsekvensreduserende tiltak. Brannvesenet viser også til krav om atkomst og oppstillingsplass for brannbiler og vannforsyning utendørs. Forslagsstiller kommentar Det er i plankartet merket av område for lagring av diesel (med rørgate), metanoltank under bakken og gassledninger for energiforsyning. Disse er vist med hensynssoner. Bunkringsanlegget og metanoltanken ligger i tilfredsstillende avstand fra sentrum og boligområder, og har gode adkomstmuligheter i tilfelle brann. Vi har antydet et arbeidsområde for spesielt avfall fra Nordsjøen og kjemikalier i renovasjonsteknisk plan. Av hensyn til at nyere lovgivning i sterkere grad gir bedriftene eget Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1322

23 ansvar, og konfidensialitet i Kystverkets myndighetsområde, er dette problem som ofte må løses innenfor den enkelte virksomhet. Dersom basen får anledning til å utvide kaiene, vil det gi rom for bedre organisert plass for håndtering av kjemikalier, avfall og annet gods. Basen arbeider med felles oljevern, men selv om dekningen av utstyr er tilfredsstillende hviler mye av ansvaret på de største enkeltaktørene. Det kan være nødvendig å koordinere sambruk, og en felles innsats i miljø og risikosaker, slik at beredskapen står i forhold til egen virksomhet. I analysen har vi påpekt mulighet til mobil enhet, som kan gjøre bruk av sjøvann, for å bedre dekningen av brannvann på kaiene. Det er dessuten pekt på et sentralt område med få brannkummer. Det er utarbeidet en ROS- analyse for planarbeidet. Brannvesenets innspill anses ellers som ivaretatt Tananger båtforening, brev datert Ønsker å bevare Tananger indre havn, og uttrykker bekymrelse over tidlige planskisser som viste utvidelser av industriområdet, omlegging av småbåthavnen, samt etablering av kontor/ forretning nær Tananger sentrum Forslagsstiller kommentar Reguleringen av Risavika Nord, Vestre del er snevret inn slik at den nå bare er en havne- og industriplan, med buffersone mot boligbebyggelse. Tananger indre havn og områdene rundt Melingsholmen er ikke lenger en del av planområdet. Buffersonene / vegetasjonsskjermene rundt oljebasen vil bli opprettholdt iht kommunedelplanen for Risavika Støygruppen i Båtstad Vel, v/ Viggo Stenbekk, brev datert Viser til sjenerende støykilder på oljebasen, og gir konkrete forslag til plassering av støyskjermer ved Båtstad. Støygruppen mener at aktivitet på Eldfiskveien ned mot kaien, og støy fra aktivitet på kaien, er det mest sjenerende. Støygruppen mener en bør prøve ut en lav skjerming nær støyen, som beskrevet, før en prøver med en høy støyskjerming nær boligene på Båtstad. Forslagsstillers kommentar Det er lagt inn støyskjerming langs nedre del av Ekofiskveien, Støyanalysen til Sinus har vist at dette vil bedre støyforholdene på Båtstad, men også skjerm på Båtstad. Det er utarbeidet en egen støyrapport for planforslaget, der nye bygningsmasser som planen legger til rette for er tatt med i betraktningen. Plassering av støyskjermer er valgt på bakgrunn av denne rapporten. Det er lagt vekt på å skjerme støy nærme kilden der dette er mulig/ hensiktmessig. Støyrapporten viser at de foreslåtte støyskjermene og bygningenes plassering vil gi en reduksjon av industristøy i Båtstad boligområde. Støyskjermene i planforslaget er på mange områder sammenfallende med forslagene fra støygruppen i Båtstad Vel. Planforslaget sikrer også at det etableres en støyskjerm i vestre kant av dagens parkeringsplass for ConoccoPhillips. Merknaden anses som tatt til følge. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1323

24 Anne Berit Berge Ims og Leif Arthun Ims, brev datert Ber om at friområder og grøntarealer ikke bygges ned, og at buffersonen mot boligområdene ikke reduseres. Forutsetter at det utarbeides KU for planforslaget. Ønsker ikke 20 m høye bygninger i nærheten av boligområder eller buffersoner. Ingen friområder eller buffersoner er redusert i planforslaget, med unntak av området rundt barnehagen. Her foreslås noe areal tilført barnehagen, under forutsetning at arealet beplantes med høye trær. Området vil dermed fremdeles fremstå som en del av buffersonen mot Båtstad. Det er i planforslaget lagt til grunn byggehøyder på ca 20 m i de fleste felt, og noe høyere i rene kontor og kontor/industrifelt. Rådmannen mener det er viktig at det legges til rette for en høy utnyttelse i planområdet. Dette for å begrense arealbruken i området og sikre at industriområdet ikke må utvides. På bakgrunn av sol-skygge analyse vurderer Rådmannen at byggehøyden ikke vil medføre uakseptable skyggeforhold for boligbebyggelse. I sommerhalvåret vil boliger ved Båtstad få skygge først sent om ettermiddagen Viggo Stenbekk, brev datert Har betraktinger når det gjelder støy. Skriver at skip benytter diesel-generator og at nattparkerte trailere står med motoren i gang. Stenbekk påpeker generell manglende miljømessig styring av hamna, og mener dette må endres gjennom reguleringsplanarbeidet. Mener også at risiko må vurderes, og at det må lages en konsekvensutredning med støyberegninger. Forslagsstiller kommentar Konsekvensanalyse og ROS-analyse (Risiko- Og Sårbarhet) er viktige deler av planen vår. Støy er et hovedtema i disse arbeidene. Sinus har utarbeidet en støyrapport i forbindelse med reguleringen. Støybestemmelser i planen, i samsvar med kommunedelplanen, setter krav om at en ikke skal overskride anbefalte grenseverdier for støy. Planen tar ikke stilling til om dette bør løses gjennom tekniske løsninger på skip. Det er vanskelig å finne et system med landstrøm som passer for alle skip. Vi mener Risavika havn bør vurdere hvordan en kan motivere til bruk og etablering av de mest egnede systemene. Risavika er et lite havnebasseng nær skipsleia. Det finnes ikke annet havneareal, som kan forsyne Nordsjøen, som har like god beliggenhet. En må derfor ha forståelse for at det kan være vanskelig å innfri standard normer når det gjelder støy fra havnetrafikken. Målsetningen i planarbeidet er at de enkelte bedriftene skal holde seg innenfor gjeldene regelverk, men at en kan akseptere enkelte avvik for skipstrafikken. Vi har forbedret strukturen på basen, slik at nye bygninger skal skjerme for støy fra kaiene. Reguleringsplanen vil ikke bestemme alle forhold i planområdet. Kystverket er også myndighet, men regelverket deres tilsier tildels konfidensiell behandling. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T- 1442, skal gjelde for alle virksomhetene i planområdet. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. Det er utarbeidet egen støyutredning for planarbeidet, se rapport fra Sinus i eget vedlegg. Miljø- og risiko er en viktig del av ROS- analysen som er blitt utført i forbindelse med reguleringsarbeidet, se eget vedlegg. Miljømessige forhold er her diskutert, og avbøtende tiltak er sikret så langt dette er mulig i reguleringsarbeidet. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1324

25 Tananger Handelsforening, brev datert Handelsforeningen frykter at reguleringen vil føre industrien nærmere de andre tettstedsfunksjonene, og dermed ta fra Tananger sin egenart og grønne lunger. Handelsforeningen mener det er viktig at veiforbindelsen mellom Havneringen og Tananger ring opprettholdes slik at folk som arbeider i Risavika lett kan komme seg til Tananger sentrum der de utgjør en viktig del av kundegrunnlaget. Resterende merknader i brevet omhandler Tananger sentrum og utviklingen av dette til sentrumsformål, og er dermed ikke relevant for pågående reguleringsarbeid. Forslagsstiller kommentar Kommunen har lagt føringer for reguleringen av randsonen rundt hamna, og skjerpede målsetninger når det gjelder miljø. Vi tror at utbygging i kanten av industriområdet kan medvirke til bedre miljø, ved å skjerme for støy. På lang sikt kan havne- og industriområdets bruk endres i en slik grad at støyskjerming blir mindre viktig. Det kan da bli aktuelt med en ny form for byutvikling i dette området. Grønnstruktur vil i tilfelle bli den nye minimumsfaktoren for optimering av livskvalitet. Også av denne grunn er vi enige med kommunen i at det bør beholdes grønne areal i og rundt planområdet. Det er viktig å skille mellom Nasjonal hamn og indre hamn / fiskerihavn. Dette er to områder som bør få utvikle hvert sitt formspråk, ett teknisk moderne og ett med hovedvekt på kulturhistorie og småbåter. Vi ønsker ikke å inkludere boligformål i ytterkant av industriområdet. Tananger sentrum og indre havn er ikke del av planområdet for pågående reguleringsplan. Buffersonene / vegetasjonsskjermene rundt oljebasen vil bli opprettholdt iht kommunedelplanen for Risavika, industrien vil altså ikke komme nærmere sentrum. Vegforbindelsen mellom Tananger sentrum og oljebasen opprettholdes Frank Gregersen, e-post datert Ber om at planområdet utvides til også å inkludere Risavika Havnering frem til Platformveien ved Båtstad, øst for planområdet. Dette for å kunne planlegg støyskjerming mot Båtstad langs denne veistrekningen. Det vises til at all tungtrafikk til oljebasen ledes forbi her, delvis 24 timer i døgnet, og at både nytte- og næringstrafikk har økt kraftig her de siste årene. Det vises også til en politisk sak fra 1988, der beboere i Båtstad ba om støyskjerm langs denne veien. Kommunestyret vedtok ikke å sette opp en støyskjerm her, men hadde ingen innvendinger mot at beboerne kunne sette opp støyskjermer for egen regning. Det nevnte området er ikke en del av planområdet. Rådmannen mener likevel at det er trafikk fra planområdet skaper støyproblematikken for Båtstad langs denne vegstrekningen. Støyskjerming av Havneringen frem til Platformvegen er derfor sikret i et eget rekkefølgekrav. Se kapittel for vurdering av støy Lars Ivar Tønnesen m. fl., brev datert Tønnesen kommer med forslag knyttet til Melingshomen og moloen. Da dette området er tatt ut av planen, ses det bort fra merknaden Per Inge Hamre, e-post datert Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1325

26 Hamre skriver på vegne av Marie Meling, beboer i Melingsiden. Ønsker at det planlegges ny støyskjerming mot boligområdet. Har også merknader angående ny veg til Melingshomen. I vegetasjonsskjermen mot Melingsiden vil det bli etablert en 4 m høy støyskjerm. Da Melingshomen, og ny veg ut til denne er tatt ut av planen, ses det bort fra resten av merknaden Lars Helge Helvig, e-post datert Ber om at buffersonen mot Melingsiden beholdes. Ønsker maks 4 etasjer på bebyggelse mot boligområdene. Ber om at tungtrafikk ledes bort fra vegen i randsonen, og løses på vegene sentralt på basen. Vegetasjonsskjermen mot Melingsiden er ikke redusert i planforslaget. Maks bygningshøyde på delfeltene mot Melingssiden er 20 m (kote 23 og 24 henholdsvis). Dette for å legge til rette for en høy utnyttelse av baseområdet, slik at basen også i fremtiden kan vokse innad istedenfor å måtte utvides utenfor dagens grenser. Sol- skygge analyse viser at dette ikke vil ha store konsekvenser for solforholdene til boliger på Melingssiden, fordi bakkenivået ved boligene ligger ca 10 m over bakkenivå i industriområdet. Vegen som ligger nærmest vegetasjonsskjermen (Havneringen), vil også i fremtiden benyttes til tungtransport for å sikre god fremkommelighet og trafikkflyt til havneområdene. På toppen av vegetasjonsskjermen er det tegnet inn en 4 m høy støyskjerm Kystverket Vest, brev datert og Kystverket ber om at Melingsholmen og arealene rundt ikke reguleres i strid med dagens bruk som fiskerihavn. Forutsetter at det tas hensyn til kaiområdet som er godkjent for å motta internasjonal skipstrafikk (ISPS- kode områder). Understreker Risavika havns viktighet som nasjonalt transporthavn, og at det må legges til rette for effektive og sikre transportløsninger mellom land og sjø. Ber om at man i KU utreder konsekvensene av å utvide kaiene, og belyser skipstrafikken tilstrekkelig. Kystverket stiller seg positive til en bedre veiforbindelse mellom Risavika sør og nord. Da Melingsholmen er tatt ut av planområdet, anses første del av merknaden som tatt til følge. Kommunedelplanen ble stadfestet av MD i 2012, med intern havneveg. Tilknytning til denne er sikret i planområdets østre kaiområde. Utvidelse av kaiene, samt skipstrafikken, er utredet i KU Fiskeridirektoratet, brev datert Fiskeridirektoratet ber om at Melingsholmen og arealene rundt ikke reguleres i strid med dagens bruk som fiskerihavn. Da Melingsholmen er tatt ut av planområdet, anses merknaden som tatt til følge. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1326

27 Helge Nyhus, grunneier Melingshomen, notat datert Nyhus har en rekke opplysninger og ønsker angående Melingsholmen og Melingssiden. Da Melingsholmen og Melingssiden er tatt ut av planområdet, ses det bort fra merknaden Fylkesrådmannens regionalutviklingsavdeling, brev datert Fylkesrådmannen ønsker at reguleringsplanen skal gi grunnlag for bedre lokaliseringsstyring. Parkeringsdekning skal begrenses da dette vil gi grunnlag for mer effektiv arealutnyttelse, gi høyere andel kollektivreisende og frigjøre kapasitet på veinettet. Framtidig bruk av Melingsholmen bør utredes, spesielt virkninger i forhold til kulturminner i form av tre sjøhus eid av Kystkultursamlingen. Det må utføres en støyfaglig utredning for området som sikrer at grenseverdien for støy i MD T-1442 ikke overskrides, og det må beskrives hvordan en gjennom arealbruk og bestemmelser til planen kan medvirke til at forurensningsfare ikke oppstår. Det pekes på at risiko og sårbarhetsforhold er knyttet til hendelser og virksomheter inne i industriområdet, og transport til og fra området langs veg og til sjøs. Spesielt forholdet mellom småbåts- og regionalhavntrafikken må utredes. Forhold mellom grønn buffersone, og et eventuelt underjordisk parkeringsanlegg må utredes. Det forutsettes at freda kulturminner blir omtalt i planen, og at det gjøres nødvendige marinarkeologiske undersøkelser før eventuelle utbedringer av kaianlegg og annet som kan ødelegge potensielle marine fredete gjenstander tillates. Forslagsstillers kommentar Fylkesrådmannen kommer med så omfattende spørsmål her at vi må besvare dette gjennom konsekvensutredningen. Fylkesrådmannens merknad anses som tatt til følge. Påpekte utredningstemaer er belyst i KU, ROS- analyse og planbeskrivelse. Parkeringsdekning er begrenset iht stadfesting av kommunedelplan for Risavika. Det er lagt til rette for påkobling til fremtidig intern havneveg iht kommunedelplanen Per Øhmann, sjøkaptein/los, brev datert og Øhmann har på oppfordring av NorSea gitt en vurdering av den foreslåtte utvidelsen av kaiene, samt gitt en beskrivelse av skipstrafikken tilknyttet havneområdet. Øhmanns uttale gir svar på mange av spørsmålene som Fylkeskommunens regionalutviklingsavdeling etterspør i KU. Innholdet i Øhmanns uttale er gjengitt i KU som en del av faktagrunnlaget og vurdering av konsekvenser, og vil derfor ikke bli kommentert her Magne Risa, driftsleder ved Shell sitt tankanlegg, e- post datert Shell bekrefter at kommentarene fra Øhmann betraktes som dekkende også fra deres side Politiets sikkerhetstjeneste, brev datert PST ble bedt om å uttale seg om sikkerhetssituasjonen i planområdet. PST skriver at det ikke vil være aktuelt for dem å utarbeide en egen trusselvurdering for planområdet, og viser til Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1327

28 PSTs åpne trusselvurdering for I den åpne trusselvurderingen blir verken havne- eller oljeindustrien omtalt spesifikt. Tas til orientering Kommunelegen, notat datert Kommunelegen er blitt bedt om å vurdere miljøsituasjonen ved barnehagen Ekofisk junior vest i planområdet. Kommunelegen vurderer miljøsituasjonen som tilfredsstilende, og mener at planforslaget med planbestemmelsene vil sikre dette også i fremtiden. Se kapittel for Rådmannens diskusjon av notatet, og en helhetlig vurdering av barnehagen Sinus AS, notat datert Sinus AS er blitt bedt om å utarbeide et notat der støysituasjonen i barnehagen vurderes. I notatet konkluderes det : Registrering av støy like ved barnehagen tilsier at støynivået i dag mest sannsynlig tilfredsstiller gjeldende grenseverdier for utendørs støy i barnehager. Ett av målene for reguleringsplanen er å redusere støy til omgivelsene. En skjerm mot vest langs barnehagetomten (som i foreliggende planforslag, Rådmannens anm.) er ett av midlene for å oppnå dette. Utifra dette vurderes utendørs støynivå i barnehagen å kunne synke ytterligere og dermed tilfredsstille aktuelle grenser også for fremtidig situasjon. Se kapittel for Rådmannens diskusjon av notatet, og vurdering av barnehagen. 2.2 Konsekvenser av planforslaget Det er gjennomført konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget. Konsekvensutredningen er utført på bakgrunn av vedtatt planprogram. Under punkt 2 og 3 er konsekvensene av planforslaget vurdert. Vedtatt planprogram: 1. Grunnleggende forhold i reguleringsarbeidet Regionale og nasjonale målsetninger Overordnete planer Lokale målsetninger Målsetninger for industrien Eksisterende situasjon Naboskap beliggenhet/ sentralitet Topografi og geologi over og under vann Eiendom Vegetasjon Trafikk Klima Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1328

29 Arkitektur Beskrivelse av planforslaget Medvirkning Beskrivelse av Medvirkningsopplegg 1. Analyse av viktige forhold, og ev. avbøtende tiltak Arkitektur og tettsted Universell Utforming Landskap og estetikk Funksjonalitet Virkninger av basen på naturmiljø 2-sidig gang- og sykkelsti langs Tananger Ring Gåsehelleren (fornminne) Støy / Støyskjerming Biltrafikk og parkering Parkeringsdekning og plassering Havnetrafikk - båttrafikk bl.a. forholdet mellom småbåt og regionalhavntrafikk Felles rammevilkår for hamnene i Risavika Framtidsretta bruk 2. Konsekvenser av planforslaget og eventuelle avbøtende tiltak Trafikk Utvidelse av kaiområdet utenfor ConocoPhillips Bruk av buffersonen (park) til parkering 3 sjøhus på Melingsholmen (kulturminnevern) Mulige fredete objekt i berørt del av havnebassenget Kriminalitetsforebyggende tiltak Rådmannen vil i det videre vurdere konsekvensene av planforslaget Støy Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1329

30 Figur 12: Oversikt over støyskjermer i planforslaget, basert på Sinus sin støyrapport. Sinus har utført en støyrapport for planforslaget (se eget vedlegg), samt utarbeidet forslag til plassering av støyskjermer. Støyrapporten tar utgangspunkt i vegstøy, samt punktstøy for enkelte kjente støykilder slik som truckkjøring, konteinersmell, høytrykkspyling etc. Sinus skriver: Med en så sterkt varierende virksomhet fra så mange ulike bedrifter, er det funnet urealistisk å kunne etablere en modell som er representativ for et gjennomsnittlig driftsdøgn.[ ] Det er derfor valgt å representere noen forskjellig aktiviteter og hvilken effekt skjermingstiltakene har mot støy fra disse aktivitetene. Støyrapporten viser dermed ikke hvorvidt den samlede støysituasjonen for planområdet med ny regulering vil være i tråd med T Det er derfor i bestemmelsene stilt krav om at det ved byggesøknad skal utføres støyberegninger, og beskrives tiltak mot støy for det enkelte tiltaket. Slik sikres en mer detaljert og tilpasset utforming av støyskjerming for nye tiltak i planområdet. I pågående reguleringsplan skal det etableres støyskjermer i alle buffersonene (vegetasjonsskjermer/ park) i planområdet. Spesielt mot Båtstad vil skjermingseffekten være stor. På Melingssiden er det i nordre del en høy voll/ skråning på opptil 8 m opp mot boligene. Denne gir i dag en god støyskjermingseffekt, som vil bli forbedret ved etablering av en støyskjerm på toppen av vollen. I søndre del av grensen mot Melingssiden vil en ny støyskjerm gi stor effekt for de nærmeste boligene. Det er også foreslått en støyskjerm langs Eldfiskvegen i midten av planområdet, for å skjerme Båtstad mot diverse støykilder fra midten av planområdet. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1330

31 I planforslaget foreslås det at alle støyskjermer skal være etablert før det gis brukstillatelse for nye tiltak i planområdet. Dette sikrer at støyskjermet etableres før nye tiltak kan tas i bruk. Det kan imidlertid gis igangsettingstillatelse for tiltak på inntil m 2 BRA i planområdet før støyskjermer er opparbeidet. Dette sikrer at bedrifter kan gå i gang med bygging av tiltak på inntil m 2 BRA mens støyskjermene blir opparbeidet. Slik sikres det en viss fleksibilitet for næringsdrivende i planområdet, samtidig som støyskjermer blir sikret opparbeidet raskest mulig. Støy i anleggsfasen blir ivaretatt gjennom T-1442, som skal gjelde for alle tiltak i planområdet. T-1442 har et eget kapittel som omhandler støy i anleggsperioden. Planforslaget følger de foreslåtte støyskjermer i Sinus sin rapport, med unntak av støyskjerming mot Tananger Ring i parkområdet nord i planområdet (se figur 11). Her er det vurdert at en 2,5 m høy støyskjerm vil gjøre parkområdet og parkeringsanlegget uoversiktlig, og støyskjermen er derfor redusert som et kriminalitetsforebyggende tiltak. Det er stor fotgjengertrafikk i dette området, da g/s- veg fra planområdet opp til kollektivholdeplassene langs Tananger Ring ligger her. Videre viser støyrapporten at støy fra Havneringen, selv uten støyskjerm, ikke vil være over grenseverdiene for boliger på nordsiden av Tananger Ring. Støyskjerm foreslått av Sinus vil derfor ha mest effekt for selve parkområdet/ buffersonen. Når denne ikke skjermes for støy fra Tananger Ring, vil parkområdet uansett ikke oppnå krav til støy i `stille`områder. Dette parkområdet anses først og fremst som en buffersone, og ikke et oppholdsareal. Sinus sin støyrapport har heller ikke nytt parkeringshus i østre del av parkområdet/ buffersonen med i beregningene. Når parkeringshuset er etablert vil det fungere som en støyskjerm. Rådmannen mener derfor at støyskjerm her bør etableres i tråd med foreliggende planforslag. Langs nedre del av Eldfiskvegen er det i Sinus sin støyrapport lagt inn en støyskjerm som krysser dagens vegtrasé. Da denne vegen skal legges om i planforslaget, er støyskjermen i planforslaget lagt langs østsiden av den nye vegtraséen for best mulig effekt. Rådmannen gjør oppmerksom på at økt aktivitet i planområdet vil medføre økt vegstøy også utenfor planområdet, spesielt på Havneringen og Tanangerveien. Rådmannen foreslår derfor som et tilleggspunkt at det stilles et rekkefølgekrav om støyskjerming av Havneringen forbi Båtstad. Dette ble også foreslått i et høringsinnspill ved varsel om oppstart. Se eget tilleggspunkt i tilrådning til vedtak. Det forutsettes at det ved fremtidig planlegging av Hagakrossen, intern havneveg og Transportkorridor Vest sikres at disse vegstrekningene vil bli støyskjermet i nye reguleringsplaner. For å redusere støy fra ilandliggende båter skal det legges til rette for landstrøm i havneområdet, slik at båter ikke trenger å kjøre dieselaggregater hele døgnet for å sikre strømforsyningen om bord. Rådmannens konklusjon angående støy: Støyutredningen viser at planforslaget vil føre til en forbedring av støysituasjonen for omkringliggende boligområder og sentrumsområdet. T vil bli gjort gjeldende for bedrifter i planområdet, med to års frist for tilpasning for eksisterende bedrifter. Støyutredningen viser ikke hvorvidt aktivitet i planområdet vil oppfylle krav i T-1442, da det er knyttet stor usikkerhet til pågående tøyende aktivitet og frekvens i Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1331

32 hele planområdet. Det er derfor satt krav om støyberegninger ved byggesak, og at alle nye tiltak skal oppfylle krav satt i T Planforslaget inneholder nye støyskjermer i buffersonene mot Melingssiden og Båtstad, noe som vil gi en umiddelbar forbedring av støysituasjonen for omkringliggende boligområder både ift trafikkstøy og aktuell punktstøy i planområdet. Rådmannen er positiv til støytiltakene i planforslaget, og mener reguleringsplanen legger til rette for en forbedring av støysituasjonen i planområdet, samt klarere retningslinjer og kontrollmekanismer for støy. For å sikre støyskjerming av Havneringen forbi Båtstad boligområde, foreslår Rådmannen et nytt rekkefølgekrav som tilleggspunkt i Rådmannens anbefaling Hvordan påvirker planforslaget områdets karakter og landskapsbilde? Byggehøyder, volum og byggegrenser Det foreligger ingen konkrete byggeplaner for næringsfeltene i planområdet. Det er derfor kun regulert byggegrenser, maks høyde og maks % BYA/ BRA. Utnyttelsesgrad og byggehøyder er fastsatt med formål om effektiv og fleksibel arealbruk i planområdet, i tråd med kommunedelplan og forslag til ny Regionalplan. Sol- skygge analyse viser at bebyggelsen ikke vil kaste skygge over omkringliggende boligbebyggelse ved referansetidpunktet kl 15 vårjevndøgn. Se eget vedlegg for sol/skyggeillustrasjon. Det gjøres oppmerksom på at diagrammet ikke viser realistiske utbyggingsvolumer, men kun tar utgangspunkt i maksimale byggehøyder og regulerte byggegrenser for å illustrere mulig maksimal skygge. Planforslaget legger til rette for en betydelig økning av byggehøyder i planområdet. Ved beregning av maks byggehøyder er det for de fleste felt tatt utgangspunkt i maks 20 m høye bygninger regnet fra eksisterende planert terreng. Se figur 9 for oversikt. Rådmannen mener denne generelle høydebegrensningen er nødvendig for å sikre en høy og fleksibel utnyttelse av planområdet, og viser til samme høydebegrensning for industri- og havneområder i Risavika sør. I tillegg sikrer en bestemmelse at det kan oppføres faststående slanke bygg/konstruksjoner med maks 45 m høyde, slik som kraner, tårn og tanker. Rådmannen mener dette vil sikre muligheten for etablering av viktige enkelttiltak i industri- og havnefeltene, og viser til en liknende bestemmelse i reguleringsplan 0376 og 0015 D for Risavika Sør. Conoco Phillips holder til i felt Kontor-1 og K/I. Her er det satt byggehøyder på henholdsvis 24 moh. For å redusere skyggeeffekten av bygningene, er det i området mot Båtstad satt lavere byggehøyder. Rådmannen anser dette som positivt. Conoco Phillips ønsker at planforslaget legger til rette for en stor utvidelse uten å måtte bruke mye av oljebasens areal. For feltet Kontor-1 er det satt maks % BRA=150. et En del av grøntområdet på eiendommen, som i dag står i en meningsfull sammenheng med eksisterende bygg og brukes som uteoppholdsareal for kontoransatte, skal også bevares. Dette er sikret i plankartet. Grøntområdet vil bidra positivt til områdets karakter, gi bedre arbeidsforhold og øke trivselen for ansatte Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1332

33 På felt KS, hvor Halliburton holder til, er byggehøyde satt til h= 32 moh, med % BRA= 200. Se figur 15. Terrenget her ligger på rundt 7 moh. Rådmannen mener at byggehøyden her ikke er problematisk. Feltet er omgitt av næringsareal mot øst, sør og vest, og ligger ca 100 fra nærmeste boligbebyggelse på nordsiden av Tananger Ring. Rundt det automatisk freda kulturminnet er det tegnet inn et lite grøntområde (regulert til annet uteoppholdsareal) med hensynssone der det er byggeforbud. Dette for å sikre at det helhetlige landskapeselementet rundt kulturminnet blir ivaretatt, og for å skape en naturlig grønn variasjon i et ellers totalt menneskeskapt og industrielt landskap. Da grøntområdet ligger vendt mot øst/nordøst, og topografien er bratt og skiftende, vil området imidlertid ikke egne seg til uteopphold. Ved varsel om planoppstart kom det inn flere merknader fra beboere som ikke ønsket at det skulle bygges 20 m høye bygninger i randsonen mot boligområdene. Rådmannen mener at 20 m byggehøyde er viktig for å sikre en høy og fleksibel utnyttelse av planområdet. Samtidig er buffersonene rundt næringsområdet et viktig element i planforslaget. I planforslaget er byggegrensene mot vegetasjonskjermen i vest/ Melingssiden satt til 4 m for å sikre en høy utnyttelse av arealet. For å unngå at høye bygningsmasser blir etablert uforholdsmessig nærme boligene på Melingssiden, er det det i et belte på 10 m bredde fra vegetasjonsskjermen satt en høydebegrensning på bygg på 14 moh. Dette for å trekke høy bebyggelse noe lenger inn i planområdet. I østre del av planområdet, mot Ekofiskvegen, er det satt byggegrenser på 10 m fra ny g/sveg. Dette for å sikre at høy bebyggels ikke blir liggende for nærme barnehagen, samt for åsikre at det her blir en noe lysere korridor for gående og syklende til arbeidsplassintensive felt Kontor-1. Rådmannens konklusjon angående byggehøyder, volum og byggegrenser: En generelt høy utnyttelsesgrad og byggehøyder på 20 m fra eksisterende terreng anses som nødvendig for å sikre en fleksibel bruk av næringsarealene, samt for å sikre næringsdrivenede gode konkurranseforhold og mulighet for utvidelse. Byggegrenser og høydebegrensninger er brukt bevisst i randsonene: - mot øst for å skape mer avstand mellom høy næringsbebyggelse og eksisterende boligbebyggelse på Melingssiden. - mot vest for å skape mer avstand til barnehage og eksisterende boligbebyggelse på Båtstad, og for å sikre en lysere og bredere korridor langs Ekofiksvegen der mange myke trafikanter vil ferdes Hvordan påvirker planforslaget den trafikale situasjonen internt i planområdet? Veitrafikk Trafikk og trafikktellinger er nærmere diskutert i KU. Generelt vurderes trafikksituasjonen i planområdet til å bli mer oversiktlig, med separering av myke og harde trafikanter, og en oppdimensjonering av veinettet. Tilknytning til ny intern havneveg er lagt til Eldfiskvegen. Slik vil Ekofiskvegen, som leder forbi kontorfeltet K-1 (ConocoPhillips), barnehagen og vegetasjonsbeltet mot Båtstad ikke få en trafikkøkning når ny intern havneveg skal etableres, og Ekofiskvegen vil heller ikke bli belastet av tungtrafikk. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1333

34 Etableringen av parkeringshus i nordøstre del av planområdet nord for Havneringen, vil begrense veksten i personbiltrafikk inn i de sentrale deler av planområdet, og forbi barnehagen. Dette vil spesielt gjelde for Ekofiskvegen, der de arbeidsplassintensive feltene K/I og Kontor- 1 er lokalisert. Med den planlagte store utvidelsen av næring i planområdet, vil det kunne forventes en stor trafikkvekst, spesielt på Havneringen. Beregninger for denne veksten er meget usikre, da det på dette tidspunkt ikke er avklart om en fremtidig intern havneveg skal brukes kun til næringstrafikk, eller også for kontoransatte som skal til og fra jobb. Begrensninger i parkeringsplasser skal bidra til å dempe veksten i personbiltrafikk, men prognoser for dette er også usikre. Rådmannen mener at trafikkøkningen på det overordnete veinettet må håndteres med rekkefølgekrav i pågående reguleringsplan. Se nærmere diskusjon av dette i kapittel Myke trafikanter Det reguleres g/s- veger og fortau langs alle veiene i kontor- og industriområdene. Dette øker sikkerheten for myke trafikanter betraktelig. Langs hovedveiene i havne- og industrifeltene er det sikret overkjørbare fortau. Fortauene her skal være tydelig markert med en lav, men overkjørbar kant for å sikre fleksibilitet for større kjøretøy og transport. Denne delen av planområdet er ikke tenkt å være offentlig tilgjengelig, slik at funksjonalitet for bedrifter her kan prioriteres. Rådmannen mener at nye g/s- veger og fortau vil bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter i planområdet betraktelig. Rådmannen mener at tilrettelegging for myke trafikanter er et viktig grep i planen. Dette bør sikres opparbeidet så fort som mulig, da situasjonen for myke trafikanter i planområdet i dag ikke er holdbar. Rådmannen ser derfor positivt på at et rekkefølgekrav sikrer at alle g/s- veger og fortau sikres opparbeidet før det gis brukstillatelse for nye tiltak i planområdet. Dette vil sikre at g/s- veger og fortau blir opparbeidet så raskt som mulig. Samtidig legger ikke bestemmelsen begrensninger på igangsettingstillatelser, slik at næringsdrivende kan prosjektere og bygge nye næringsbygg parallelt med opparbeidelsen av g/s- veger og fortau m.m. I KU problematiseres en farlig kryssing av Havneringen ved Tanangerhallen, se figur 17. Eksisterende gangfelt er uoversiktlig. Det er ikke sikret frisiktsoner, og fotgjengere kommer brått på trafikken. Fra gangfeltet leder en bratt tråkkesti opp mot parkeringsplassen bak Tanangerhallen. Fotgjengere krysser p- plassen for å komme til Tananger Ring og kollektivholdeplassene her. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1334

35 Figur 13: Eksisterende gangfelt ved Havneveien, nordøst i planområdet. Øverst til venstre ses p- plass i buffersonen mot Tananger Ring. Til høyre Tanangerhallen. Et rekkefølgekrav sikrer derfor sikker kryssing av Havnevegen ved Tanangerhallen, og en universelt utformet gangforbindelse mot Tananger Ring og kollektivholdeplassene. Dette for å tilrettelegge for økt bruk av kollektivtrafikk, og for å sikre sikker og effektiv ferdsel for myke mellom kollektivholdeplasser og arbeidssted, noe Rådmannen anser som meget positivt Sykkel I tillegg til g/s- veger og fortau som er beskrevet i kapittel 2.2.5, gir planforslaget også en generell bestemmelse for syklister. Bestemmelsene sikrer at det skal etableres minimum én overdekket sykkelparkering per 10 ansatte, og det skal etableres tilfredsstillende garderobeforhold for syklister. En bestemmelse sikrer at all sykkelparkering skal etableres nær hovedinnganger. Bestemmelser som sikrer gode forhold for syklister, og sykling frem til døren, anses som et viktig element i å nå den ønskede reisemiddelfordelingen Hvordan påvirker planforslaget det overordnete trafikknettet? Med en økning på m 2 BRA vil planforslaget medføre en stor økning både i næringstrafikk og personbiltrafikk på Havneringen og rv 509 Tanangerveien. Prognoser for størrelsesordenene på denne økningen er meget usikre, fordi det er usikkert hvor fort planområdet vil bli utbygget, og fordi det ikke er avklart hvorvidt den interne havnevegen kun skal brukes til næringstrafikk. Rådmannen mener likevel at det overordnete veinettet, påkobling til dette, samt intern havneveg, må sikres i rekkefølgekrav. Statens vegvesen har i møte med planseksjonen også påpekt at slike rekkefølgekrav må være en klar forutsetning for at den planlagte utvidelsen av næringsområdet kan aksepteres. Følgende rekkefølgekrav, 2.1, er foreslått for den overordnete infrastrukturen utenfor planområdet: Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1335

36 4. Før det gis igangsettelsestillatelse for tiltak over m² BRA totalt i planområdet, skal det foreligge reguleringsplan for Transportkorridor Vest, delstrekk 1-4, rv 509 fra Sømmevågen og til Sundekrossen. 5. Før det gis igangsettelsestillatelse for tiltak over m² BRA totalt i planområdet, skal reguleringsplan for intern havneveg jf. Kommunedelplan for Risavika, foreligge. 6. Før det gis igangsettelsestillatelse for tiltak over m² BRA totalt i planområdet, skal intern havneveg være opparbeidet. 7. Før det gis igangsettelsestillatelse for tiltak over m² BRA totalt i planområdet, skal nytt kryss ved Hagakrossen være tatt i bruk. 8. Før det gis igangsettelsestillatelse for tiltak over m² BRA totalt i planområdet, skal Transportkorridor Vest, delstrekk 1-4, rv 509 fra Sømmevågen og til Sundekrossen være opparbeidet. 9. Før det gis igangsettelsestillatelse for tiltak over m² BRA totalt i planområdet, skal hele Transportkorridor Vest være opparbeidet. Der et tiltak medfører riving av eksisterende bygninger, skal BRA for revne bygninger trekkes ifra. Dette begrunnes med at det kun er økningen i BRA som vil føre til en økning av arbeidsplasser og trafikk inn og ut av planområdet. Ved mange tiltak vil være aktuelt å rive store eksisterende bygg (lagerhaller/ telt), for å erstatte disse med permanente/ mer solide bygninger, noe som også vil bedre støysituasjonen. Rekkefølgekravene skal sikre at trafikksituasjonen på det overordnete veinettet ikke kveles totalt av utvidelsen i planområdet. I dag er det daglig kø på rv 509 Tanangerveien i morgenrushet og ettermiddagsrushet. Rådmannen mener at en stor utvidelse av bedriftene i planområdet ikke vil være forsvarlig før det er sikret bedre fremkommelighet for kollektiv- og næringstrafikk på rv 509 Tanangerveien. Statens veivesen har i forbindelse med planarbeidet spesielt påpekt Hagakrosssen som en flaskehals. Til informasjon ble det i mars 2013 varslet oppstart for Transportkorridor Vest, delstrekk 2-5. Deler av delstrekk (fra Sømmevågen og forbi Sola skole) er også under planlegging, og ble vedtatt sendt på høring i utvalg for arealsaker i møte den 5 juni Hvordan påvirker planforslaget kollektivbetjeningen i planområdet? Planforslaget vil bedre forhold for kollektivreisende til planområdet. I dag kjører offentlige busser langs Tananger Ring. Se figur 10 i kapittel 1. Planforslaget sikrer god gangforbindelse til bussholdeplass langs Tananger Ring like nordvest for planområdet, med gangsti og fotgjengerfelt, og et rekkefølgekrav sikrer god og sikker gangforbindelse til bussholdeplass langs Tananger Ring nordvest for planområdet, foran Tanangerhallen. Langs Risavika Havnering skal det etableres en ny bussholdeplass, slik at det her vil være to holdeplasser i hver retning. Disse er tenkt for interne arbeidsbusser, eller eventuelt offentlige busser hvis rute 9 en gang i fremtiden skulle legges om til å gå via Risavika Havnering morgen og kveld. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1336

37 En egen bestemmelse sikrer også at det skal legges til rette for at arbeidsbusser kan benyttes i forbindelse med større arbeidsplasser, og framtidig kollektiv transport på Tanangerveien. Dette anses som positivt, og vil kunne bidra til en høyere andel kollektivreisende i fremtiden Parkering En bestemmelse sikrer at minimum 60 % av all parkering skal bygges under bygninger/bakken, på tak, eller i parkeringshus. Rådmannen anser det som positivt at bakkeparkering skal begrenses, og at parkering skal samles i utkanten av planområdet. Dette frigir næringsareal i de sentrale deler av planområdet. Samtidig vil en samlokalisering av parkeringsplasser i utkanten av planområdet flytte parkeringen nærmere kollektivholdeplassene, slik at gåavstanden fra kollektivholdeplass og parkeringsplass til arbeidssted vil bli tilnærmet lik. Dette vil skape likere forhold for kollektivreisende og bilkjørere, noe som anses som positivt for å øke andel kollektivreisende. I kommunedelplanen for Risavika, og i foreliggende reguleringsplanforslag, er parkeringsdekning satt til 1 p- plass per 100 m 2 BRA. Dette er ikke differensiert i forhold til type virksomhet; kontor eller industri-/ havneformål. Kontorformål er arbeidsplassintensivt (opp mot 4-5 ansatte per 100 m2 BRA), mens industri er såkalt arbeidsplassekstensivt, dvs at det kreves store arealer til lagring, verkstedshaller (med fiktive etasjer), interntrafikk etc som medfører høy BRA på et forholdsvis lavt antall ansatte. I planforslaget er det derfor foreslått en differensiert parkeringsdekning på 0,8 plasser per 100 m 2 BRA for industri og havn, og 1,2 plasser per 100 m 2 BRA for kontor Dette for å sikre at arbeidsplassintensive bedrifter ikke blir gitt muligheten til å låne parkeringsplasser fra industri- og havnebedrifter, som vil ha en overdimensjonert dekning med 1 plass per 100 m 2 BRA. Samtidig vil en differensiert dekning sikre at kontorarbeidsplassene får en tilstrekkelig parkeringsdekning. Følgende beregninger legges til grunn for den differensierte parkeringsdekningen: Utbyggingspotensial i planområdet Parkeringsdekning per 100 m 2 BRA Antall parkeringsplasser Kontor m 2 BRA 1,4 584 Industri og Havn m 2 BRA 0,8 670 Totalt m 2 BRA 1, Som tabellen viser blir da parkeringsdekningen totalt i planområdet 1,0 plasser per 100 m 2 BRA, noe som er i tråd med bestemmelsene i kommunedelplanen. Dette forslaget for differensiert parkeringsdekning avviker noe fra forslag til nye bestemmelser i kommunedelplanen for parkering i Forus- området, der det er gis rom for maks 0,4 plasser per 100 m 2 BRA for industri, og 1,2 plasser per 100 m 2 BRA for industri.. Avviket i pågående plan bunner i opplysninger fra tiltakshavere om at industri- og havnevirksomhetene i Risavika er mer arbeidsplassintensive enn industribedrifter på Forus. Samtidig er den gjennomsnittlige parkeringsdekningen per ansatt i kommunedelplanen for Risavika satt noe høyere enn i kommunedelplanen for parkering på Forus. Rådmannen mener at en differensiert parkeringsdekning best viderefører intensjonen i kommuneplanen om å redusere privatbilbruk og øke andelen syklende og kollektivbrukere. I lys av pågående planlegging av Transportkorridor Vest, plan 0527, med eget kjørefelt for kollektiv tungtransport, og planområdets plassering langs denne kollektivaksen, mener Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1337

38 Rådmannen at den ønskede reisemiddelfordelingen som planforslaget legger opp til vil være realistisk å oppnå i fremtiden Påvirker planforslaget kulturminner? Det ligger et automatisk freda kulturminne nord i planområdet like øst for felt Kontor-S. Området er regulert til annet uteopphold, med hensynssone og bestemmelser som sikrer at kulturminnet bevares i tråd med uttale fra Fylkesrådmannens kulturseksjon. Rådmannen anbefaler at grøntområdet utvides og reguleres til friområde, se kapittel Dette for å bevare det helhetlige landskapselementet som kulturminnet er en del av. Det er ingen kjente marine kulturminner i planområdet Kvalitet på uteareal Vegetasjonsskjermene i planområdet er ikke tenkt brukt som friområder. Støynivå og topografi tilsier at disse områdene skal ligge som grønne belter uten tilrettelegging for bruk eller opphold. Parkbeltet / naturområdet mot nord vil imidlertid bli tilrettelagt med ny gangveg og g/s- veg. I naturområde 1 og 2 skal naturlig vegetasjon bevares. Området tenkes mest brukt til transitt for myke trafikanter på vei langs Tananger Ring, eller på vei til og fra planområdet. Rådmannen ser positivt på oppgraderingen og tilretteleggingen av dette området, som vil fremstå som en liten grønn lunge mellom Tananger Ring og oljebasen. To mindre eksisterende friområder er også sikret i felt Kontor- 1 og Kontor- S. Se kapittel Attraktivitet for næringsdrivende / arbeidstakere Planforslaget legger til rette for en formidabel økning i bruksareal for bedriftene i planområdet. BRA skal økes fra m 2 til m 2, noe som gir en økning på over m 2 BRA. Planforslaget gir dermed bedriftene i planområdet enorme utviklingsmuligheter. Risavika havn sin plass som nasjonal havn, og knutepunkt for olje/ supply- industrien, vil bi ytterligere befestet med pågående reguleringsplan. Næringsfeltene i planforslaget flatereguleres, noe som gir bedriftene stor fleksibilitet til å utforme bygninger i byggesaken. Høydebegrensningene er meget romslige, noe som også bidrar til økt fleksibilitet for næringsdrivende. Fremtidig intern havneveg vil sikre bedre samhandling mellom havneavsnittene, ved at næringstrafikk mellom havneavsnittene ikke lenger vil måtte benytte den tungt trafikkerte Havneringen. Utvidete kaier legger til rette for at flere større skip kan ligge ved land samtidig, noe som anses som en driftsfordel for havna. Rådmannen mener planforslaget ivaretar de næringsdrivendes interesser på en særdeles god måte, både på kort og lang sikt Hvordan forholder planforslaget seg til overordnete planer? Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1338

39 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling, og høringsutkast til ny Regionalplan for Jæren I planforslaget legges det til rette for en langsiktig utvikling av Risavika nordvest som nærings-, industri- og havneområde, i tråd med Fylkesdelplanen. I Fylkesdelplanen er Risavika definert som et regionalt målpunkt. Det er derfor viktig at utviklingen i planområdet skjer i takt med planlegging og utbygging av den overordnete infrastrukturen i denne delen av kommunen, spesielt på Tanangerveien, Hagakrossen og Havneringen. Se kapittel for Rådmannens forslag til rekkefølgekrav knyttet til overordnet infrastruktur. Planforslaget følger de faglige anbefalingene i høringsutkast til ny Regionalplan for Jæren, ved å tilrettelegge for høy andel kollektiv- og sykkelreisende, og begrenset parkeringsdekning for bil. Rådmannen vurderer også at den samlede utnyttelsen for planområdet følger Regionalplanens utkast til retningslinjer på minimum % BRA, og maksimum % BRA. Utnyttelsen i planområdet er satt til mellom 50 og 200 % BRA for kontor og kontor/industrifeltene. For de rene industri- og havnefeltene er utnyttelsen mellom 20 og 40 % BYA, altså lavere enn for resten av området. Dette er også i tråd med utkast til Regionalplan, der det foreslås at sjønære areal som disponeres til godshåndtering kan unntas fra normen for minimum % BRA. Kommunedelplan for Risavika Planforslaget følger formålsinndelingen som er gitt i kommunedelplanen, med noen mindre unntak som er illustrert i figur 18. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1339

40 Figur 14: Endringer i forhold til kommunedelplanen: 1. og 2. viser justeringer i felt K-1. I felt Kontor-1 er 4,8 daa er avgitt til havneareal (Havn-2) for å gi plass til fremtidig intern havneveg. 2,7 daa er tilført fra felt KI for å kompensere for areal avgitt til havn (punkt 1. og 2. i figur 18). I sør er kaiene utvidet med til sammen 24,8 daa for å legge til rette for en bedre bruk av kaiene, og for å skape mer areal til industri- og havneformål (punkt 3 i figur 18). Dette er nærmere vurdert i KU, kapittel Industrifeltene I-1 og I-2 er utvidet med 20,6 daa (punkt 4 i figur 18). Dette er gjort for å trekke formålsgrensen ned til vegen. Rådmannen mener de foreslåtte formålsjusteringer internt i feltet er uproblematiske. Utvidelsen av kaiene vil ifølge KU øke sikkerheten og forbedre driften av havneområdet, noe Rådmannen ser positivt på. I tillegg til de ovennevnte avvik, er det i planforslaget regulert inn barnehage for å sikre videre drift av eksisterende barnehage. I kommuneplanen er det ikke vist barnehage i planområdet, da det er vurdert på et overordnet nivå at en barnehage ikke bør ligge i et industriområde. Se kapittel for Rådmannens vurdering av barnehagen. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1340

41 I tillegg er parkeringsdekningen differensiert for forskjellige typer virksomheter. Se kapittel for nærmere vurdering av parkeringsdekningen Rådmannens vurdering av barnehagen Eksisterende barnehage Ekofisk junior er bedriftsbarnehage for ConocoPhillips som holder til i felt K-1, og det er fra bedriften ytret et sterkt ønske om å beholde denne barnehagen. I reguleringsarbeidet er barnehagen på nytt blitt vurdert, og det er fremkommet mer detaljert informasjon som tilsier at barnehagen kan videreføres. Barnehagens lokalisering like ved en stor arbeidsplass anses som et positivt ledd i samordnet areal- og transportplanlegging, og reduserer både transportarbeid og tidsbruk for foreldre. I planarbeidet er det imidlertid også viktig å sikre at barnehagen har gode forhold for uteopphold, lek og sollys, samt at barn ikke utsettes for støy og forurensning. På forespørsel fra planseksjonen er det våren 2013 kommet inn to notater fra henholdsvis Sinus as og kommunelegen angående barnehagen (se egne vedlegg). Sinus er blitt bedt om å vurdere eksisterende og fremtidig støysituasjonen ved barnehagen. Det er blant annet brukt helt ferske data fra en av de nylig etablerte støymålingsstasjonene, som står oppført like ved barnehagens uteoppholdsarealer. I notat datert konkluderes følgende: Registrering av støy like ved barnehagen tilsier at støynivået i dag mest sannsynlig tilfredsstiller gjeldende grenseverdier for utendørs støy i barnehager. Ett av målene for reguleringsplanen er å redusere støy til omgivelsene. En skjerm mot vest langs barnehagetomten (som i foreliggende planforslag, Rådmannens anm.) er ett av midlene for å oppnå dette. Utifra dette vurderes utendørs støynivå i barnehagen å kunne synke ytterligere og dermed tilfredsstille aktuelle grenser også for fremtidig situasjon. Kommunelegen er blitt bedt om å opplyse om eksisterende støy- og miljøsituasjon for barnehagen, samt vurdere forslag til planbestemmelser for barnehagen. I notat datert opplyser kommunelegen om at Ekofisk junior barnehage er godkjent etter 4 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Dette innebærer at fysiske og psykososiale forhold ved barnehagen er funnet tilfredsstillende og i tråd med forskriftens krav. Med utgangspunkt i den eksisterende situasjonen ser kommuneoverlegen ikke noen grunn til å kreve et måleprogram for luftforurensning i forbindelse med planarbeidet. Barnehagens ledelse og kommuneoverlegen kjenner ikke til eventuelle kilder til forurensning i nærområdet som kan påvirke barnehagens miljø ut over forskriftens krav. Kommunelegen ber om at trafikksikkerhet vurderes spesielt, at solforhold på uteoppholdsareal tas hensyn til ved etablering av ny bebyggelse, og at endret aktivitet i området ikke skal medføre en reduksjon i luftkvalitet eller for støynivået. Dette skal også gjelde for anleggs- og byggearbeider, og bør sikres i bestemmelsene. Kommunelegens innspill er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Kommunelegen mener ellers at reguleringsbestemmelsene ivaretar miljø- og støykravene til barnehagen. På bakgrunn av de to ovenstående faglige vurderingene, og barnehagens plassering med tanke på samordnet areal- og transportplanlegging, støtter Rådmannen forslagsstillers forslag om Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1341

42 barnehage i planområdet. Rådmannen ser også positivt på de bedrede trafikkforhold for barnehagen ved at det sikres eget areal for korttidsparkering/ drop-off, og ved at barnehagens uteoppholdsareal vil bli støyskjermet. Barnehagen er i planforslaget også sikret mulighet for en moderat utvidelse av uteareal og bygningsmasse, med areal som gir rom for ca en ny avdeling. Utearealet utvides noe inn i vegetasjonsskjermen som er kommunal eiendom. Planforslaget sikrer imidlertid at denne delen av uteområdet forblir grønt. Plankart og bestemmelser sikrer at barnehagens uteareal beplantes med høye, lyse trær. Rådmannen støter den foreslåtte utvidelsen som planforslaget legger til rette for. Barnehagen vil imidlertid også kunne legge noen begrensninger på den videre utviklingen av industriområdet. Bedrifter i planområdet skal iht til bestemmelsene i kommunedelplanen holde seg innenfor T Dette betyr at støy fra industriområdet ikke skal overstige gitte grenseverdier for omkringliggende boligområder. Hvis barnehagen reguleres inn, vil støykrav gjelde også i forhold til denne. Barnehagen ligger like ved Ekofiskvegen, og nærmere havn og industri enn boligene i Båtstad. Barnehagen vil dermed kunne sette begrensninger for støyende virksomheter i planområdet. Dette gjelder spesielt for felt K/I, som ligger like over veien fra barnehagen, men også for feltene Havn 2 og K/I Gjennomførbarhet og vurdering av plannivå Planen viser et utbyggingspotensial forslagsstiller tror vil realiseres i løpet av 25 år. Detaljreguleringsplaner har en begrenset gyldighet på 5 år etter vedtak, dvs at byggetillatelse må gis innen 5 år etter vedtak. Detaljreguleringsplanen kan likevel søkes forlenget for 2 år om gangen, ved politisk vedtak. Selv om det ikke er realistisk at planområdet vil være fullt utbygget innen 5 år, mener Rådmannen at pågående regulering likevel vil sikre mange viktige grep i planområdet. Støyskjermer, g/s- veger og fortau vil bli sikret, internveger vil bli fastlagt, og rekkefølgekrav knyttet til overordnet infrastruktur utenfor planområdet sikrer at tiltakshavere i planområdet bidrar til planlegging og opparbeidelse av viktig infrastruktur som blir belastet av trafikk til og fra bedrifter i planområdet. 5 år etter vedtak av planen vil kommunen stå fritt til å vurdere om gyldigheten for gjeldende plan skal forlenges, eller om det skal kreves nye reguleringsplaner for nye tiltak Drift og vedlikehold av veg- og grøntanlegg Grunneiere vil ha ansvar for drift og vedlikehold av alle private veger i planområdet, samt vegetasjonsskjermer og parkområder. Sola kommune vil ha driftsansvar for offentlige veger med tilhørende g/s- veger og kollektivholdeplasser. Dette gjelder areal langs Tananger Havnering, som er regulert til offentlig. Se figur 15. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1342

43 Figur 15: Drifts- og vedlikeholdsansvar for grøntområder, og offentlig veg ROS-analyse ROS- analysen avdekker et faremoment med høy risiko (forhold som ikke er tilrådelig uten avbøtende tiltak), og 7 faremoment med middels risiko (dårlige forhold som bør forbedres). Det er foreslått en rekke avbøtende tiltak for å redusere risikoen ved de identifiserte faremomentene. Under følger en oversikt over identifiserte faremoment, foreslåtte avbøtende tiltak, og en vurdering av disse. Faremoment med høy risiko (forhold som ikke er tilrådelig uten avbøtende tiltak): Utslipp av olje eller kjemikalier i sjø Avbøtende tiltak: - Utvidelse av kaier; vil gjøre manøvrering for større skip sikrere, og dermed minske faren for utslipp i forbindelse med bunkring. - Etablering av drypptrøye/ oppsamling på håndteringssystemet for dieselbunkring ( ); minsker faren for utslipp hvis det skulle oppstå problemer ved bunkring av diesel. Faremoment med middels risiko (dårlige forhold som bør forbedres) Kritisk kollisjon med kai (skip) Avbøtende tiltak: - Utvidelse av kaier; vil gjøre manøvrering for større skip sikrere, og dermed minske faren for kollisjon med kai/ mellom skip. Spredning av brann på land/ Liten isolert brann Avbøtende tiltak: - Branngater; det er i plankartet sikret 8 m brede branngater mellom de enkelte feltene for å sikre fremkommelighet for brannbiler, og hindre spredning av brann. - Brannkummer; sikrer at det etableres lett tilgjengelige brannkummer i branngatene. - Lagring av brannfarlig materiale; sikrer at brannfarlig materiale skal lagres slik at spredning av brann forebygges. Saksnr.: 09/ Løpenr.: 22567/1343