communis), kan stedvis være minst like viktige (Bilde 1 5).
|
|
- Karin Mikkelsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Boreal hei Boreal hei omfatter treløse heier under skoggrensa hvor det hovedsakelig vokser dvergbusker som krekling, einer og dvergbjørk. Slike heier :nnes i hele landet, men er vanligst i indre deler av Sør-Norge, særlig i områder der seterdrift har vært utbredt. Boreal hei oppsto ved at skogen ble brukt til brensel eller fjernet for å få en bedre beitemark. Rydding av kratt og skog samt husdyrbeiting om sommeren må til for å holde trærne borte. Overlatt til seg selv, gror boreal hei igjen til skog, det skjer nå mange steder. Kort om hovedtypen Boreal hei omfatter åpne heipregete (dvergbuskdominerte) natursystemer dominert av dvergbusker, men uten et dominerende tresjikt. Boreal hei er formet gjennom avskoging og opprettholdelse av åpen mark gjennom rydding av kratt og skog og sommerbeite med moderat beitetrykk. Boreal hei forekommer over hele landet, med arealmessig tyngdepunkt i mellomboreal og nordboreal bioklimatisk sone i indre deler av Sør-Norge. Utfyllende beskrivelse Hei i betydningen åpen, dvergbuskdominert mark forekommer over store deler av landet, men dekker særlig store arealer langs kysten og øverst i østlandsdalene. Utstrekningen av boreal hei øker oppover mot skoggrensa (Bilde 1, 4), og boreal hei når sin største relative arealutstrekning (andel av fastmarksarealet) i nordboreal bioklimatisk sone og i overgangsseksjonen og den svakt kontinentale bioklimatiske seksjonen. Dette er nettopp områdene der seterdriften har sin sterkeste tradisjon i Norge (og der setring fortsatt står sterkest), og der fast bosetning når høyest opp mot fjellet (Bryn 2008). Liksom i kystlynghei forutsetter utvikling av boreal hei avskoging. Avskogingen av seterområdene var et resultat av mange samvirkende faktorer. I kontinentale (klimatisk tørre) områder vokser trærne langsommere enn i oseaniske områder, og veksthastigheten avtar også med høyden. Seterbruket, og i særdeleshet osteproduksjon, var ekstremt energikrevende og førte til konstant mangel på ved (Reinton 1957). I tillegg ble trevirke nyttet til bygningsmateriale, gjerdemateriale, emnevirke, trekull-, jern- og tjæreproduksjon; noen steder også til bergverksdrift (Folldal og Røros). Sammen med husdyrbeite sørget den vedvarende etterspørselen etter ved for at de avskogete områdene ikke grodde igjen med kratt og skog. Omformingen av tidligere skogsmark til åpen mark pågikk i Vere hundre år. Boreal hei kjennetegnes av at beitetrykket gjennomgående var svakere enn i kulturmarkseng. Likevel har beiting vært en viktig medvirkende årsak til opprettholdelse av boreal hei som åpent natursystem gjennom hundrer av år. Med sterkere beitetrykk ville heiene utviklet seg videre til engpregete systemer. Arealet som dekkes av boreal hei er nå avtakende, først og fremst fordi opphør av beite og annen utmarksbruk (rydding, vedhogst) har ført til at store deler av heirarealet er i gjengroing. Boreal hei kan, liksom kystlynghei, være dominert av røsslyng (Calluna vulgaris), men også andre arter, som for eksempel dvergbjørk (Betula nana), krekling (Empetrum nigrum) og lavvokst einer (Juniperus communis), kan stedvis være minst like viktige (Bilde 1 5). Avgrensning mot andre hovedtyper Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:
2 Avgrensningskommentar 38 konstruert fastmark (T2) mot sanddynemark (T13), åpen skredmark (T18) og boreal hei (T26) Avgrensningskommentar 42 kulturmarkseng (T4) mot kystlynghei (T5) og boreal hei (T26) Avgrensningskommentar 46 åpen grunnlendt naturmark i lavlandet (T25) mot kystlynghei (T5) og boreal hei (T26) Avgrensningskommentar 47 kystlynghei (T5) og boreal hei (T26) Avgrensningskommentar 67 boreal hei (T26) og fjellhei og tundra (T29) Kort om grunntypeinndelingen Boreal hei deles i seks grunntyper på grunnlag av to økokliner (Fig. 1): Kalkinnhold (KA) Vannmetning: vannmetning av marka (VM A) Valg av økokliner og trinn Boreal hei omfatter menneskeskapte dvergbuskdominerte natursystemer som under de rådende klimaforholdene ikke ville blitt åpne uten menneskepåvirkning (hevd), og som derfor heller, ikke vil forbli åpne om (når) hevden opphører. Boreal hei er resultatet av avskoging fulgt av fortsatt rydding og/eller sommerbeite med moderat beitetrykk [grunnleggende hevdform (HF) trinn Y2 beite] et hevdregime som svarer til grunnleggende hevdintensitet (HI) trinn 2 svært ekstensiv grunnleggende hevd. Brenning [grunnleggende hevdform (HF) trinn Y3 avsviing] har forekommet lokalt, men ikke i stort nok omfang til at det er grunnlag for å de:nere egne typer av avsvidd boreal hei. Boreal hei spenner over variasjon langs kalkinnhold (KA) fra trinn 2 kalkfattig til trinn 6 kalkmark, men størsteparten av arealene med boreal hei har relativt kalkfattige forhold (trinn 2 kalkfattig til trinn 4 intermediær). Liksom i den fastmarksskogsmark som ble omgjort til boreal hei, :nnes variasjon i vannmetning: vannmetning av marka (VM A); trinn A1 veldrenert mark og trinn A2 fuktmark. Det aller meste av boreal hei er imidlertid veldrenert, sannsynligvis fordi boreal hei først og fremst forekommer i klimatisk relativt tørre områder (overgangsseksjon og svakt kontinental bioklimatisk seksjon). Det er uvisst om kombinasjonen av boreal hei og berggrunn med avvikende kjemisk sammensetning forekommer. Økoklinen tungmetallinnhold (TU) er derfor verken lagt til grunn for grunntypeinndeling eller inkludert i beskrivelsessystemet for boreal hei. Drøfting av inndelingen i grunntyper Inndelingen i seks grunntyper på grunnlag av de tre økoklinene er vist i Fig. 1 (se også Bilde 1 5). Inndelingen av kalkinnhold (KA) i tre samletrinn ved å slå sammen trinn 2 kalkfattig med trinn 3 moderat kalkfattig, og trinn 4 intermediært med trinn 5 kalkrik, er den samme som er benyttet for kystlynghei, åpen ur og snørasmark, åpen grunnlendt naturmark i lavlandet, nakent berg, moderat tørkeutsatt og svært tørkeutsatt fastmarksskogsmark og snøbeskyttet fjellhei og tundra. Økoklinen vannmetning: vannmetning av marka (VM A) har to relevante trinn. De seks grunntypene utgjør alle mulige kombinasjoner av realiserte trinn langs de to økoklinene. Andre lokale basisøkokliner
3 Tre lokale basisøkokliner har en viss innvytelse på variasjonen i artssammensetning innenfor boreal hei i tillegg til økoklinene som er brukt i grunntypeinndelingen, og er derfor inkludert i beskrivelsessystemet for hovedtypen (Fig. 2): Kornstørrelse (KO) varierer betydelig innenfor boreal hei, akkurat som i fastmarksskogsmarka som ga opphav til den ved avskoging. Til bruk i beskrivelsessystemet er trinndelingen av kornstørrelse (KO) forenklet på samme vis som i fastmarksskogsmark, slik at skillet mellom trinn 5 dominans av :n eller middels grus og trinn 6 dominert av grov grus, som de:nerer skillet mellom livsmedium-hovedtypene grovere uorganiske substrater på land og :nere uorganiske substrater på land, gjenspeiles i beskrivelsessystemet. I forhold til beskrivelsessystemet for fastmarksskogsmark har trinn 1 leirdominert og spesialtrinnene X3 skjellsand og X6 usortert skredmateriale så liten relevans for boreal hei at de ikke er inkludert i beskrivelsessystemet. Uttørkingsfare (UF). Boreal hei er resultatet av hevd på mark som i utgangspunktet mange steder var relativt grunnlendt og derfor i større eller mindre grad tørkeutsatt [uttørkingsfare (UF) trinn 2 moderat tørkeutsatt og 3 svært tørkeutsatt]. Fordi boreal hei først og fremst :nnes i områder som er sterkt utnyttet til jordbruksformål, er mark som kan karakteriseres som uttørkingsfare (UF) trinn 1 frisk, med djupere jordsmonn, oftest dyrket opp til åker og kunstmarkseng eller kultivert til beitemark (kulturmarkseng). Skillet mellom uttørkingsfare (UF) trinn 2 moderat tørkeutsatt og trinn 3 svært tørkeutsatt langs utgjør en parallell til skillet mellom lyngskog og lavskog innenfor fastmarksskogsmark. Dette skillet er vanligvis lett identi:serbart ved en rekke skillearter. Innstråling: total innstråling (IS A) er under tvil inkludert i beskrivelssessystemet. De viktigste områdene for forekomst av boreal hei, indre deler av Sør-Norge, har et rolig landskap, der landskapstypene slettelandskap [5] skog- og forfjellsvidde og ås- og fjelltopplandskap [3] småkupert åslandskap dominerenr. I disse landskapstypene gir kombinasjonen av eksponeringsretning og helning små utslag på lokalklimaet, og bare innstråling: total innstråling (IS A) trinn 5 moderat solinnstråling og trinn 6 høy solinnstråling er derfor aktuelle for denne hovedtypen. Variasjon i artssammensetning relatert til økoklinen helning (HE) anses fanget tilfredsstillende opp når innstråling: total innstråling (IS A) er inkludert i beskrivelsessystemet for hovedtypen. Regional variasjon Boreal hei :nnes over hele spekteret av regional variasjon utenfor kystlyngheiområdet, det vil si fra bioklimatiske seksjoner (BH) trinn 1 sterkt oseanisk seksjon (O3) til trinn 5 svakt kontinental seksjon (C1). Boreal hei omfatter først og fremst innlandsheier i og like under seterregionen i indre områder på Østlandet, der stort befolkningspress, særlig på og 1800-tallet, krevde at alle utnyttbare arealer ble tatt i bruk. Derfor fant avskoging sted i stort monn. Boreal hei :nnes derfor først og fremst i bioklimatisk sone: boreale og alpine områder (BS A) trinn A4 nordboreal sone (NB), men forekommer også likalt i trinn A3 mellomboreal sone (MB). Tilstandsøkokliner De viktigste tilstandsvariablene i boreal hei er aktuell bruksintensitet (BI) og aktuell bruksform (BF). For aktuell bruksintensitet (BI) er trinn 1 ikke i bruk og 2 svært ekstensiv aktuell bruk relevant. Aktuell bruksintensitet (BI) trinn 1 ikke i bruk medfører gjengroing, som kan beskrives med tilstandsøkoklinen gjengroingstilstand (GG); se Bilde 1, 4, 5. Det forventete endepunktet for gjengroingssuksesjonen er skog. Skogens tilstandsegenskaper fanges opp av økoklinene tresjiktstetthet (TT) og sjiktning (SJ);
4 tilstandsøkoklinen tresjiktssuksesjonstilstand (TS) nyttes bare for skogsmark. Etter de:nisjonen vil ikke boreal hei ha utviklet seg til skogsmark før første tregenerasjonsskifte (se Artikkel 1: D3d). Eventuell tilplanting fanges opp av økoklinen foryngelse (FY). Fig. 3 viser tilstandsøkokliner som inngår i beskrivelsessystemet for boreal hei. Objektinnhold Fire av de seks objektgruppene (to generelle og to hovedtypespesi:kke), men ikke alle objektenheter innen alle gruppene, er relevant for beskrivelse av boreal hei (Fig. 4), det vil si alle utenom dødvedstatus (DV) og rotvelt (RV). I seine gjenvekstsuksesjonssatdier mot skog vil død ved kunne forekomme, men normalt i så små mengder at død ved er uten vesentlig betydning for artssammensetningen. Derfor er ikke objektgruppa dødvedstatus (DV) inkludert i beskrivelsessystemet for denne hovedtypen. Objektgruppene svært stort (gammelt) tre (GT) og levende tre som huser spesielt livsmedium (LT) forekommer bare sporadisk i boreal hei, men er inkludert i beskrivelsesystemet for fullstendighetens skyld. Landformvariasjon Med unntak for Vyttbokk (AB 5), som forekommer spredt over hele det tidligere isdekte landområdet (Fig. 5), er landformvariasjon ikke direkte relevant verken for avgrensning av boreal hei eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen. Dominans Det generelle beskrivelsessystemet for dominans i skog (Fig. 6) skal benyttes for boreal hei, som kan bære skog som følge av gjengroing. Boreal hei vil ofte bære veksthemmet skog (med trær uten potensiale for å nå en høyde på 5 m), særlig aller øverst mot den klimatiske skoggrensa. Boreal hei kan imidlertid også gi grobunn for skog av trær høyere enn 5 m. Hvilken trehøyde som skal legges til grunn for angivelser av dominansutforming innen denne hovedtypen må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
5 Bilde 1 Boreal hei [1] kalkfattig boreal hei dekker store områder i nordboreal bioklimatisk sone i innlandet i Sør-Norge. Bildet viser et rolig landskap omkring fjellgården Bergseng i Folldal (Hedmark) der boreal hei er viktigste natursystemhovedtype. Lengre unna gården gradvis overgang mot fastmarksskogsmark. Dominanter i heivegetasjonen er dvergbjørk (Betula nana), røsslyng (Calluna vulgaris), krekling (Empetrum nigrum) og lavvokst einer (Juniperus communis).
6 Bilde 2 Vegetasjonsbilde fra boreal hei [1] kalkfattig boreal hei i Folldal (Hedmark) med dominerende karplantearter røsslyng (Calluna vulgaris), dvergbjørk (Betula nana), krekling (Empetrum nigrum), tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) og furumose (Pleurozium schreberi).
7 Bilde 3 Sanddynene på Røros (Sør-Trøndelag) er resultatet av avskoging i forbindelse med gruvedrift, som omskapte fastmarksskogsmark til boreal hei [1] kalkfattig boreal hei. Flekkvis forekommer slitasje og slitasjebetinget erosjon trinn 4 sterk slitasje, og destabilisert sandmateriale. I dag er store deler av de tidligere åpne heiområdene i gjengroing, her med bjørk, som følge av opphør av beite.
8 Bilde 4 I høyereliggende områder på kalkgrunn i Ottadalen, særlig opp mot fjellet, :nnes betydelige områder som har vært avskoget og gjenstand for grunnleggende hevdintensitet (HI) trinn 2 svært ekstensiv grunnlegende hevd, grunnleggende hevdform (HF) Y2 beite. Disse områdene inneholder en mosaikk av boreal hei [3] intermediær boreal hei og [5] boreal kalkhei der forekomsten av kalkkrevende arter blant annet er avhengig av jordddybde og organisk innhold i jorda. Bildet, som er tatt ovenfor Berge i Vågå (Oppland), viser boreal hei med aktuell brukstilstand (BI) trinn 1 ikke i bruk over et spekter av trinn langs tilstandsøkoklinen gjengroingstilstand (GG) fra trinn 2 brakkleggingsfasen [nærmest, i gjengroing med einer (Juniperus communis)] i hvert fall til trinn 3 tidlig gjenvekstsuksesjonsfase, kanskje til og med til trinn 4 sein gjenvekstsuksesjonsfase med relativt storvokst skog av furu og bjørk.
9 Bilde 5 Boreal hei [3] intermediær boreal hei ovenfor Berge i Vågå (Oppland), i gjengroingstilstand (GG) trinn 3 tidlig gjenvekstsuksesjonsfase, dominert av einer (Juniperus communis) og (bak i bildet) gråor (Alnus incana). T26 Boreal hei (/Pages/136091) T Fastmarkssystemer (/Pages/136250) Snø- og isdekt fastmark (/Pages/137312) Konstruert fastmark (/Pages/136755) Åker og kunstmarkseng (/Pages/137671) Kulturmarkseng (/Pages/136784)
10 Kystlynghei (/Pages/136800) Lavamark (/Pages/136825) Flomskogsmark (/Pages/136287) Åpen Vomfastmark (/Pages/137676) Fosseberg (/Pages/136302) Fosse-eng (/Pages/136303) Breforland og snøavsmeltingsområde (/Pages/136106) Kystnær grus- og steinmark (/Pages/136801) Sanddynemark (/Pages/137244) Fugleberg (/Pages/136327) Fuglefjell-eng (/Pages/136329) Mosetundra (/Pages/137028) Åpen ur og snørasmark (/Pages/137691) Åpen skredmark (/Pages/137688) Grotte (/Pages/136362) Nakent berg (/Pages/137046) Polarørken (/Pages/137171) Blokkmark (/Pages/136081) Fastmarksskogsmark (/Pages/136249) Isinnfrysingsmark (/Pages/136556) Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet (/Pages/137677) Boreal hei (/Pages/136091) Arktisk steppe (/Pages/136015) Frostmark og frosttundra (/Pages/136317) Fjellhei og tundra (/Pages/136266) Snøleie (/Pages/137318)
Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli
Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 21.03.2012 Harald Bratli Fjæresone - Typer i HB13 ID HB13 Utf Kommentar G01 Grunne strømmer 2 Marint G02 Undervannseng 3 Marint G03 Sanddyne 3 Til åpen naturlig fastmark
DetaljerNiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerNiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo
NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Miljødirektoratet Lillehammer 4. september 2014 Arbeidet med NiN Typifiseringssystem
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012. Harald Bratli
Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012 Harald Bratli Grunnprinsipper NiN og DN-naturtypene samordnes Ikke ønskelig med to konkurrerende systemer NiN mer detaljert. NiN-typer kan aggregeres til
DetaljerDiskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper
Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper Hovedpunkter til diskusjon Kulturbruken inn i alle hovednaturtyper, eller skille natur-natur og kultur-natur? Reduksjon av antall naturtyper og utforminger
DetaljerHvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter?
Hvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter? Skog og tre 2019 2019 05 24 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Huldreblom (Epipogium aphyllum;
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerNiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser
NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO Vegen fra MiS til MiS NiN NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr Naturfaglig grunnlag for handlingsplan naturbeitemark og hagemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 193 2012 Naturfaglig grunnlag for handlingsplan naturbeitemark og hagemark ¹Bratli, H., ²Jordal, J-B., ³Norderhaug, A., ³Svalheim, E. ¹NINA, J.B. ²Jordal AS,
DetaljerÅpen kalkmark i Oslofeltet
Åpen kalkmark i Oslofeltet Definisjon Åpen kalkmark i Oslofeltet defineres ut i fra natursystem-hovedtypene åpen grunnlendt naturmark i lavlandet (T25) med grunntypene grunnlendt kalkmark [T25-5] og grunnlendt
DetaljerVassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken
Vassdragsseminaret 2009 Arild Lindgaard Artsdatabanken Disposisjon Naturtyper i Norge Vannrelaterte naturtyper Ny Rødliste 2010 Foto: Arild Lindgaard Hvorfor NiN? Behov for et heldekkende type- og beskrivelsessystem
DetaljerVariasjon i norske terrestre systemer I
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen
DetaljerVeileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon
DetaljerBasiskartlegging etter NiN i 10 utvalgte verneområder i Østfold
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr.39 2013 Basiskartlegging etter NiN i 10 utvalgte verneområder i Østfold Erfaringer og drøftinger i bruk av NiN og kartleggingsinstruks Per Vesterbukt, Sigrun
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerNATURTYPER I NORGE. Inndeling på landskapsdel-nivå. versjon 0.2
NATURTYPER I NORGE Bakgrunnsdokument Inndeling på landskapsdel-nivå versjon 0. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument versjon 0. Forfattere Lars Erikstad Norsk institutt for naturforskning (NINA) Rune Halvorsen
DetaljerBasiskartlegging etter NiN i utvalgte deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr.16 2013 Basiskartlegging etter NiN i utvalgte deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark Erfaringer og drøftinger i bruk av NiN og kartleggingsinstruks Line Johansen
DetaljerDokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000
Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000 Harald Bratli, Rune Halvorsen, Anders Bryn, Arnesen, G., Egil Bendiksen, John Bjarne Jordal, Ellen J. Svalheim,
DetaljerNaturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim
Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper
DetaljerBasiskartlegging Oppdragsbeskrivelse
Basiskartlegging 2018. Oppdragsbeskrivelse Spesielle bestemmelser ved typifisering av naturtyper (kartleggingsenheter) Hovedtypegruppene H (Marine vannmasser) og L (Limniske vannmasser) registreres ikke,
DetaljerNaturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for
DetaljerKalkinnhold (KA) Trinn 1-5 Finnes langs hele variasjonsbredden av den lokale kompleksmiljøvariabelen kalkinnhold
Naturbeitemark Harald Bratli 30.04.2014 Definisjon Popularisert beskrivelse Naturbeitemark er gras- og urtedominert semi-naturlig eng som er betinget av husdyrbeite, eller som fortsatt bærer tydelig preg
DetaljerPCA-Norge trinnløs sone- og seksjonsinndeling for det norske fastlandet ved ordinasjon av 54 miljøvariabler
NiN 1.0 artikkel 25 [1.0] PCA-Norge trinnløs sone- og seksjonsinndeling for det norske fastlandet ved ordinasjon av 54 miljøvariabler Vegar Bakkestuen, Lars Erikstad og Rune Halvorsen Siteres som Halvorsen,
DetaljerSamling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken
Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata Arild Lindgaard Artsdatabanken 17.06.2011 Norsk Rødliste for naturtyper i Norge 2011 Forhåndsutredning av kriterier 2008-2009 (NINA/HI) Rødlisteprosess
DetaljerNy landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart. Lars Erikstad
Ny landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart Lars Erikstad Utgangspunkt: Landskapstypifisering og kartlegging i Nordland Det er lagt ut 100 ruter over hele landet for å samle
DetaljerI NORGE. Inndeling av økosystemhovedtyper. (bunn- og marktyper) versjon 0.1
NATURTYPER I NORGE Bakgrunnsdokument 5 Inndeling av økosystemhovedtyper i grunntyper (bunn- og marktyper) versjon 0.1 Forfattere Rune Halvorsen Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Tom Andersen
DetaljerNATURTYPER I NORGE. Beskrivelsessystem for livsmedium-hovedtyper. versjon 0.2
NATURTYPER I NORGE Bakgrunnsdokument 11 Beskrivelsessystem for livsmedium-hovedtyper versjon 0. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 1 versjon 0.1 Forfattere Frode Ødegaard Norsk institutt for naturforskning
DetaljerBegrepsapparat for vanntilgang: vannmetning, kildevannspåvirkning og torvdannelse
NiN 1.0 artikkel 13 Begrepsapparat for vanntilgang: vannmetning, kildevannspåvirkning og torvdannelse Rune Halvorsen Siteres som Halvorsen, R. 2009. Begrepsapparat for vanntilgang: vannmetning, kildevannspåvirkning
DetaljerNiN 2.1, et overblikk
NiN 2.1, et overblikk Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO NiN NiN er Artsdatabankens system for typeinndeling og beskrivelse av naturvariasjon Naturhistorisk museum UiO
DetaljerKlimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter
Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter H. Thørring 1, L. Skuterud 1, E. Steinnes 2 1 Statens Strålevern, 2 NTNU Miljø2015, 18.11.2008 Innledning Denne presentasjonen
DetaljerArild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge
Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge
DetaljerSKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --
SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om
DetaljerUtkast til faktaark 2015 Kulturmark
Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann Utkast til faktaark 2015 Kulturmark Versjon 7. august 2015 Innhold Slåttemark 3 Naturbeitemark 14 Kystlynghei
DetaljerGrunnleggende hevdform - brenning (Y3 i NiN 1.0) Grunnleggende hevdintensitet (HI) 3 (svært ekstensiv hevd)
Kystlynghei John Bjarne Jordal 27. november 2014 Definisjon Popularisert beskrivelse Kystlyngheier er åpne, heipregete og i hovedsak trebare områder dominert av dvergbusker, først og fremst røsslyng, og
DetaljerNaturtyper i DN-ha ndbok 13 hvor finner vi dem i de nye utkastene til faktaark?
Naturtyper i DN-ha ndbok 13 hvor finner vi dem i de nye utkastene til faktaark? (Ingerid Angell-Petersen og Geir Gaarder 03.07.2014) Tabellen gir en oversikt over naturtypene i DN-håndbok 13 om kartlegging
DetaljerSkjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
DetaljerKartlegging av Storslåtta ved Dalstua i Kvænangsbotn
Ecofact rapport 593 Kartlegging av Storslåtta ved Dalstua i Kvænangsbotn Inkludert forslag til skjøtselsplan Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-591-3 Kartlegging av Storslåtta
DetaljerNaturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke
Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke Rapport 2013-39 Forsidebilde Hermannsdalen fra strandlinjen mot nordøst. Foto: Ulrike Hanssen RAPPORT 2013-39 Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12
DetaljerGrunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett. Rune Halvorsen (red.)
2 Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett Rune Halvorsen (red.) Natur i Norge, Artikkel 2, versjon 2.0.2 Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået
DetaljerUtvikling av et system for inndeling i landskapstyper
Utvikling av et system for inndeling i landskapstyper Erfaringer fra Nordland og videreutvikling av NiN til en landsdekkende landskapstypeinndeling Møte, MD 8. desember 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO & ADB
DetaljerVeileder for arealdekkende kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN i målestokk 1:5 000 og 1:20 000
Veileder for arealdekkende kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN i målestokk 1:5 000 og 1:20 000 Kort versjon (2.1.0b) ANDERS BRYN & HEIDRUN A. ULLERUD Naturhistorisk Museum, Universitetet
DetaljerNaturverdier i Bergheimveien 10, Snarøya, Bærum kommune - konsekvensvurdering av planlagt tiltak
Naturverdier i Bergheimveien 10, Snarøya, Bærum kommune - konsekvensvurdering av planlagt tiltak Terje Blindheim og Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2012-5 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for grunneier
DetaljerKunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo
Kunnskap nytter De viktige rødlistene og forståelsen av disse Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kort om Artsdatabanken Vedtatt opprettet av Regjeringen i 2001. Formelt
DetaljerNiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur
NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur Skog og Tre 2018 2018 05 31 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Tema Påstand: NiN gir objektiv inndeling og beskrivelse av natur. Spørsmål:
DetaljerPresentasjonsregler: Vegetasjon
Presentasjonsregler: Vegetasjon DATAEI GA R Norsk institutt for skog og landskap http://www.skogoglandskap.no/ STA TISK TEIKFORKLA RING Oversiktskart Vegetasjonstype Naturtypar Hovedtyper Saubeite og storfebeite
DetaljerNaturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll
Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar 25.10.2017, Eirin Bjørkvoll Verdifulle lokaliteter på kart Data for sektorer hvor vurderinger av naturmangfold er
DetaljerNINA Prosjektnotat 53
Heldekkende NiN-kartlegging av Fåbergstølsgrandane i Jostedalen Rapport fra basiskartlegging av verneområder i 2017 Mari Jokerud og Joachim Töpper Bergen, 1. februar 2018 UPUBLISERT TILGJENGELIGHET Åpen
DetaljerKartleggingsinstruks. Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i Miljødirektoratet
Kartleggingsinstruks Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i 2018 Miljødirektoratet Versjon 24.05.2018 Innhold Generell del... 5 1. Innledning... 5 2. Kartlegging i tre kartlag...
DetaljerNaturindeks Norge Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for åpent lavland: fase 3
NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 6, 2015 Naturindeks Norge Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for åpent lavland: fase 3 Evaluering av metodikk for kartlegging og registrering
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Bio 2150A Biostatistikk Eksamensdag: 5. desember 2011 Tid for eksamen: 09:00-12:00 (3 timer) Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:
DetaljerNaturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke
Naturtypekartlegging etter NiN på Lofotodden i Nordland fylke Rapport 2013-39 Forsidebilde Hermannsdalen fra strandlinjen mot nordøst. Foto: Ulrike Hanssen RAPPORT 2013-39 Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12
DetaljerFaktaark for kalkskogen på Nøklan. Kvænangen, Troms fylke. Gunn-Anne Sommersel Ecofact Nord
Faktaark for kalkskogen på Nøklan Kvænangen, Troms fylke Gunn-Anne Sommersel Ecofact Nord Faktaark for kalkskogen på Nøklan, Kvænangen kommune, Troms fylke Naturtype (%): F16 Kalkbarskog Utforming: F1601,
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerBiofokus-rapport Dato
Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt naturfaglige registreringer i 10 verneområder i Aust- Agder. NiN-kartlegging resulterte i 285 figurer og mosaikkdeler på natursystemnivå
DetaljerJohn Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015
John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal
DetaljerSkogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad
Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i
DetaljerRevidering av DN13. Skog og våtmark. Ulrika Jansson, BioFokus
Revidering av DN13 Skog og våtmark Ulrika Jansson, BioFokus 2012-03-21 Skog Fastmarkskogsmark (T23) Flomskogsmark (T7) Fjæresoneskogsmark (S2) Rødliste for skog - Beiteskog T23 HI:2, HF:Y2 NT - Kontinentale
DetaljerNYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende
Detaljernaturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0
NiN oversettelsesnøkkel 1 Oversettelse fra Direktoratet for naturforvaltning sine naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0 Siteres som Halvorsen, R. 2010. Oversettelse
DetaljerReferansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Ytre Nonselva * Referanse: Klepsland J. T. 2017. Naturverdier for lokalitet Ytre Nonselva, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6067)
DetaljerSkjøtselsplan for Skei utvalgte kulturlandskap i Leka kommune
Skjøtselsplan for Skei utvalgte kulturlandskap i Leka kommune Figur 1 Flynn, K. M., Gaarder, G., Hanssen, U. & Larsen, B.H. 2012. Skjøtselsplan for Skei utvalgte kulturlandskap i Leka kommune Miljøfaglig
DetaljerSkjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag
UTKAST Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag Utegangersau på Kjeøya (Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 2010 1 Forord Kjeøya naturreservat
DetaljerVeileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN versjon 2.0.3a, Del C4
Beskrivelser av utvalgte enheter for kartlegging i målestokk 1:5000 etter NiN versjon 2.0 og artslister som viser diagnostiske arters fordeling langs viktige lokale komplekse miljøvariabler Veileder for
DetaljerVegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark
Vegetasjonsgeografi og biogeografi Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark Mål for de 4 timene: Time 1: Forklaringsvariable og teori bak biogeografiske mønstre Time 2: Verdens
DetaljerKARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag
KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over
Detaljer1. Naturtypenavn: Slåttemark
1. Naturtypenavn: Slåttemark revidert 21.mai 2013, Ellen Svalheim 2.Definisjon: Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt
DetaljerSlåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet
Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerRødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?
Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken
DetaljerDragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
DetaljerLandskapskartlegging i Norge
Landskapskartlegging i Norge Nordiskt seminarium om landskap Selfoss, Island 7.-9. juni 2012 Trond Simensen Seksjon for arealplanlegging Bakteppet Konflikter knyttet til ulike landskapsendringer Økende
DetaljerJohn Bjarne Jordal. Rekartlegging av naturtyper i seterdalene i Grøvuvassdraget, Sunndal kommune, i 2015
John Bjarne Jordal Rekartlegging av naturtyper i seterdalene i Grøvuvassdraget, Sunndal kommune, i 2015 Rapport J.B. Jordal nr. 5-2015 Forsidebildene viser øverst utsikt over Grøvudalen, og nederst Sandsetra
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerUttesting av metodikk for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse
Uttesting av metodikk for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 120 2017 Line Johansen, Annette Bär, Sølvi Wehn, Sigrun Aune, Conrad Blanck,
DetaljerRapport - Biologisk mangfald
Rapport - Biologisk mangfald, Odda kommune: Plan-ID: 2016002 Tabellen under viser funn av dominerande artar i planområdet 2016002. Registreringa vart føreteke under ekskursjon 21. juni 2016. ligg i subalpin
DetaljerNatur i Norge (NiN) og Landskapstyper
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerNATURTYPER I NORGE. Inndeling på landskapsnivå. versjon 0.2
NATURTYPER I NORGE Bakgrunnsdokument 13 Inndeling på landskapsnivå versjon 0.2 Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 1 versjon 0.1 Forfattere Lars Erikstad Norsk institutt for naturforskning (NINA) Rune
DetaljerBiologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune
NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge
DetaljerØkologisk grunnkart. Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart. Arild Lindgaard, Artsdatabanken
Økologisk grunnkart Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart Arild Lindgaard, Artsdatabanken Aurlandsfjorden (SF). Foto: Arild Lindgaard (CC BY SA 4.0 ) 25. Oktober 2017
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerI det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
Grasfjellet 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Grasfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerOversikt over endringer mellom NiN-versjoner 2.x. Rune Halvorsen. Natur i Norge, Artikkel 6, versjon 2.1
6 Oversikt over endringer mellom NiN-versjoner 2.x Rune Halvorsen Natur i Norge, Artikkel 6, versjon 2.1 Oversikt over endringer mellom NiN-versjoner 2.x Rune Halvorsen Foreslått referanse: Halvorsen,
DetaljerReferat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
DetaljerKARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap
Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerLofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv
Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerBiofokus-rapport Dato. Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning foretatt naturfaglige.
Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning foretatt naturfaglige registreringer i 21 verneområder i Oslo og Akershus. NiN-kartlegging resulterte i 369 poster på natursystemnivå
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerRapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth
DetaljerSkogvern som klimatiltak
Skogvern som klimatiltak Verdifulle skogtyper for biologisk mangfold og karbonlagring Erik Framstad Jogeir N. Stokland Gro Hylen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005
DetaljerReine i Lofoten, Nordland. Foto: Bård Løken. Ny metodikk for landskapstypekartlegging Lars Erikstad, NINA og Rune Halvorsen, Universitetet i Oslo
Reine i Lofoten, Nordland. Foto: Bård Løken Ny metodikk for landskapstypekartlegging Lars Erikstad, NINA og Rune Halvorsen, Universitetet i Oslo No ser eg atter slike fjell og dalar. Furet værbitt over
DetaljerVegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk
Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)
DetaljerNATURTYPEREGISTRERING ETTER NIN 2.0 I LANDSSKOGTAKSERINGEN
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 29, 2016 NATURTYPEREGISTRERING ETTER NIN 2.0 I LANDSSKOGTAKSERINGEN Erfaringer og resultater fra pilotprosjekt AKSEL GRANHUS 1, RUNE ERIKSEN 1, KNUT OLE VIKEN 1,
DetaljerArealregnskap for utmark, Finnmark
Arealregnskap for utmark, Finnmark Ref: Bjørklund, Rekdal, Strand 2015. Ressursoversikt 01/15 Finn Arne Haugen seksjonsleder Nasjonal kartlegging Vegetasjonsdekket (vegetasjonstyper) Andre arealtyper (vann,
DetaljerNATURTYPER. Naturtyper i Norge - Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. versjon 0.1
NATURTYPER I NORGE B a k g r u n n s d o k u m e n t 2 Naturtyper i Norge - Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner versjon 0.1 Forfattere Rune Halvorsen Naturhistorisk museum, Universitetet
Detaljer