Naturverdier i Bergheimveien 10, Snarøya, Bærum kommune - konsekvensvurdering av planlagt tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturverdier i Bergheimveien 10, Snarøya, Bærum kommune - konsekvensvurdering av planlagt tiltak"

Transkript

1 Naturverdier i Bergheimveien 10, Snarøya, Bærum kommune - konsekvensvurdering av planlagt tiltak Terje Blindheim og Torbjørn Høitomt BioFokus-notat

2 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for grunneier i Bergheimveien 10 på Snarøya i Bærum kommune beskrevet naturverdier i henhold til DN håndbok 13, og vurdert konsekvenser av planlagt boligutbygging på tomten. En naturtypelokalitet som per 2012 er vurdert som viktig (B verdi) er avgrenset og konsekvensen av planlagt tiltak er vurdert som middels-stor negativ. Avbøtende tiltak vil imidlertid kunne spare deler av det viktigste mangfoldet. BioFokus-notat Tittel Naturverdier i Bergheimveien 10, Snarøya, Bærum kommune - konsekvensvurdering av planlagt tiltak. Forfattere Terje Blindheim og Torbjørn Høitomt Dato 18. juni 2012 Nøkkelord Akershus Bærum Snarøya Åpen grunnlendt kalkmark Naturtyper Rødlistearter Utbygging Antall sider 5 sider Refereres som Blindheim, T. og Høitomt, T Naturverdier i Bergheimveien 10, Snarøya, Bærum kommune - konsekvensvurdering. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Grunneier i Bergheimveien 10 Omslag Utsnitt av nordlig kalkrygg Foto: Terje Blindheim ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: Web:

3 Bakgrunn BioFokus ble våren 2012 kontaktet av grunneier i Bergheimveien 10 med spørsmål om å lage en konsekvensvurdering med bakgrunn i et planlagt tiltak på eiendommen. I forbindelse med søknadsprosessen til Bærum kommune ble grunneier, sent i prosessen, gjort oppmerksom på at store deler av eiendommen var avgrenset som naturtypelokalitet. Kommune la derfor ned krav om en vurdering av konsekvenser for naturmiljøet ved en utbygging. Naturtypeavgrensningen stammer fra BioFokus sin kartlegging av naturtyper på Snarøya fra 2006 (Blindheim og Olsen 2006) Den beskrevne naturtypelokaliteten finnes i Naturbase (www.naturbase.no med direkte link: Lokalitet Bergheimveien 10 ble den gangen vurdert som lokalt viktig (C-verdi) på grunn av forekomst av kalktørreng med typisk artsinventar og er kategorisert som slåttemark i henhold til den naturtypeinndelingen som var gjeldende den gang. Siden 2006 har vi fått en ny rødliste for arter (Kålås et al. 2010) som i langt sterkere grad enn tidligere peker på tilbakegangen i tilgjengelig habitat for mange av de artene som er kartlagt også i Bergheimveien 10. Vi har også fått en ny rødliste for Naturtyper i Norge (NIN) (Lindgaard og Henriksen 2011) som definerer åpen grunnlendt kalkmark som en sårbar (VU) Naturtype. Som et ledd i arbeidet med å implementere den nye naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet 2009) er Naturtypen åpen kalkmark i Oslofeltet under vurdering som utvalgt naturtype og naturtypen kartlegges i dag ut fra en ny instruks for denne typen miljøer, se vedlegg 1. Som det går frem av vedlegg 1 utgjør denne typen ofte svært små og fragmenterte arealer. Areal bør derfor i mindre grad spille en stor rolle ved verdivurdering av slike lokaliteter dersom andre kvaliteter er til stede. I beskrivelsen av naturtypelokaliteten under har vi brukt det nye faktaarket for typen for å beskrive og verdivurdere lokaliteten. Av disse grunnene og generelt økt kompetanse om naturtypen har det vært nødvendig å vurdere verdien av denne og andre lignende naturtypelokaliteter på nytt. Metode Feltarbeid Bergheimveien 10 og tilgrensende arealer ble den befart i løpet av tre timer i felt, hvor av én ble brukt sammen med grunneier. Detaljkart over tomteutnyttelse var tilgjengelig under befaringen. Alle artsfunn ble gjort tilgjengelige i Artsdatabankens Artskart via BioFokus sin egen GBIF-node. Naturtypebeskrivelsen vil bli oppdatert etter gjeldende standard jfr. DN-håndbok 13. BioFokus-notat , side 3

4 Konsekvensvurderinger Omfang Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områder eller miljøer. Virkning av tiltakene vurderes for de samme miljøer/områder som er verdivurdert (se Statens Vegvesen (Statens Vegvesen 2006)). Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Tabell 1 (tilpasset etter Statens Vegvesen (Statens Vegvesen 2006)). Omfanget begrunnes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra store positive virkninger til betydelig negative virkninger, se Figur 1. Figur 1: Skala for vurdering av virkning. Skalaen spenner fra store positive virkninger til store negative virkninger. Virkning Store neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Store pos Tabell 1: Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle omfang på naturmiljø (tilpasset etter Statens Vegvesen sin håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006)). Store positive Positive virkninger Lite/ingen Middels negative Store negative virkninger virkninger virkninger virkninger Viktige sammenhenger mellom naturområder Arter (dyr og planter) Naturhistoriske forekomster Tiltaket vil i stor grad Tiltaket vil styrke Tiltaket vil stort sett Tiltaket vil svekke Tiltaket vilbryte styrke viktige viktige biologiske ikke endre viktige viktige biologiske viktige biologiske biologiske eller eller biologiske eller eller eller landskapsøkologiske sammenhenger. landskapsøkologiske sammenhenger. landskapsøkologiske sammenhenger. landskapsøkologiske sammenhenger. landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad Tiltaket vil øke artsmangfoldet, Tiltaket vil stort sett Tiltaket vil i noen Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet, eller ikke endre artsmang- grad redusere arts- redusere artsmang- eller forekomst av forekomst av arter, foldet, eller forekomst mangfoldet, eller foldet, eller forekomst arter, eller bedre deres eller bedre deres av arter, eller bedre forekomst av arter, av arter, eller bedre vekst- og levevilkår. vekst- og levevilkår. deres vekst- og levevilkår. eller bedre deres deres vekst- og levevilkår. vekst- og levevilkår. Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett Tiltaket vil forringe Tiltaket vil ødelegge ikke endre geologiske geologiske geologiske forekomster og forekomster og forekomster og elementer. elementer. elementer. Konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et tiltak medfører for de berørte områder eller miljøer. For alle kategorier gjøres det både en verdivurdering og en vurdering av omfang. Konsekvensen for hvert område/miljø vurderes ved å sammenholde verdi med virkning av tiltaket (jf Statens Vegvesen (Statens Vegvesen 2006)). Konsekvensen vurderes i denne utredningen på en trinnløs 9-delt skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (Figur 2). Verdi og omfang sammenholdes som vist i konsekvensvifta, Figur 3 (Statens Vegvesen 2006). Konsekvensene for de tiltak som er planlagt gjennomført er vurdert ut fra et 0-alternativ som er dagens landskap og dets tilstand i dag. BioFokus-notat , side 4

5 Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Figur 1: Skala for konsekvens. Figur 2. Konsekvensvifte som viser konsekvensen av tiltaket ut fra gitt verdi og omfang av tiltaket. Hentet fra Statens vegvesens håndbok 140. Begrensninger i undersøkelsen Vurderinger av verdi og konsekvens av mulige inngrep er basert på tidligere registreringer og supplerende feltarbeid 31. mai Det eksisterer en del kunnskap BioFokus-notat , side 5

6 om de entomologiske verdiene generelt i området og for denne habitattypen spesielt. Den eksisterende kunnskap om invertebrater, karplanter og naturtypen som sådan vurderes som tilstrekkelig til å sette en riktig verdi på området. Eventuell supplerende kunnskap vil styrke grunnlaget som verdi- og konsekvensvurderingene gjøres på, men neppe endre dem i nevneverdig grad. Resultater Bergheimveien 10 ble naturtypekartlagt av BioFokus i 2006 i forbindelse med naturtypekartlegging på Snarøya (Blindheim og Olsen 2006). Lokaliteten ble den gang gitt lavere verdi enn andre lignende lokaliteter på bakgrunn av størrelse og en vissgrad av gjengroing. Vurderingen ble til en viss grad gjort ved å sammenligne lokalitetene som var registrert på Snarøya. På denne bakgrunn ble lokaliteten vurdert som lokalt viktig (C verdi). Allerede i 2006 var lokaliteten i sterk gjengroing og rydding (og slått) ble anbefalt på deler av arealet. I dag, seks år senere har gjengroingen kommet enda lengre, men de to grunne kalkryggene som finnes på tomta er fortsatt mer eller mindre åpne og med intakte kalktørrengkvaliteter. Øvrige deler av tomta har et friskere preg og er i sterk gjengroing med blant annet ask, se figur 4. BioFokus-notat , side 6

7 Figur 4. Bildet viser planskisse for eiendom Bergheimveien 10. Tykk rød strek viser avgrensning av naturtypelokalitet. svarte streker viser omtrentlig avgrensning av de to områdene med åpen grunnlendt kalkmark. Mellom de to grunne kollene er det friskere mark som krever skjøtsel for ikke å gro igjen. BioFokus-notat , side 7

8 Figur 5: Oversiktskart over beliggenheten til Bergheimveien 10 (lokalitet 512) på Snarøya. Øvrige blåfargede polygoner er natur av samme type som er avgrenset i Bergheimveien 10. Naturverdier Naturtypebeskrivelse for lokalitet Bergheimveien 10 (lok. 512) Se vedlegg 1 nedenfor for utdypende kommentarer og bakgrunnen for at naturtypen er valgt ut som registreringsverdig. Innledning: Lokaliteten er sist kartlagt av BioFokus v/terje Blindheim og Torbjørn Høitomt den i forbindelse med utbyggingsplaner på eiendommen. Lokaliteten er tidligere kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging på Snarøya i Denne opprinnelige lokaliteten er nå delt i to og Lokalitet Bergheimveien 10 utgjør nå den nordlige delen av den opprinnelige lokaliteten. Den sørlige delen har fått lokalt nummer 650. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst på Snarøya og utgjør to mindre rygger med grunnlendt kalkmark og omkringliggende mark med dypere jordsmonn. Lokaliteten grenser til vei mot sør og vest og opparbeidet hage mot nord og øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er tidligere kategorisert som slåttemark da de registrerte verdiene på sikt er avhengig av en hvis grad av skjøtsel for å kunne opprettholdes. Store deler av Snarøya har tidligere vært en blanding av slåttemark/beitemark og det som trolig har vært lysåpen og beitet furuskog. I dag ser vi en meget sein gjengroing av den grunnlendte marka, mens de mellomliggende arealene som gror igjen raskere, fører til utskygging og tilførsel av mer organisk materiale også på BioFokus-notat , side 8

9 de grunnlendte arealene. I dag defineres naturtypen som åpen kalkmark definert som i vedlegg 1. De to kalkryggene på tomta er fortsatt åpne, og huser sjeldne og rødlistede karplantearter. Den nordre ryggen er forholdsvis markert, men måler kun to meter i bredden og er ca. 20 meter lang. Den søndre ryggen er bredere og måler ca. 5x20 meter. Knollmjødurt (NT) og aksveronika (VU) ble funnet på begge kalkryggene, men med de største populasjonene på den nordre ryggen. Her finnes også andre habitatspesifikke arter for åpen kalkmark som bakkemynte, blodstorkenebb, bergmynte, nakkebær, dvergmispel, dunhavre, berggull, lodnefaks og småstorkenebb. På de frodigere omkringliggende arealene er det oppslag av ulike løvtrær som ask, alm, lønn, hassel og lind og buskvegetasjon. Det står også to store furutrær innenfor avgrensningen. På de frodigere arealene vokser typiske engarter som skogstorkenebb, bleikstarr, hengeaks, engreverumpe, gjerdevikke, engrapp, lundrapp, skogkløver, marianøkleblom, åkermåne og stormaure. Artsmangfold: I tillegg til de registrerte karplantene ble mosefloraen undersøkt, men ingen særlig sjeldne arter ble påvist. Potensialet for insekter vurderes som godt siden åpen kalkmark beliggende i Indre Oslofjord generelt huser et stort mangfold av insekter. Smaltimotei(EN) er notert fra lokaliteten tidligere, men denne ble ikke gjenfunnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Som nevnt også i beskrivelsen fra 2006 er lokaliteten i ganske kraftig gjengroing etter at tidligere hevdformer er opphørt for forholdsvis lang tid tilbake. Tilstanden på de åpne kalkryggene må likevel enda betegnes som forholdsvis god selv om det også her har skjedd en viss opphopning av organisk materiale. På de øvrige arealene har gjengroing og til dels fremmede arter trolig påvirket artssammensetningen en del allerede. Det er ingen tekniske inngrep innenfor lokaliteten. Fremmede arter: De åpne kalkryggene er forholdsvis lite påvirket av fremmede arter, men det finnes noe gravbergknapp og en hagevariant av en mispelart som har spredd seg inn fra omkringliggende hager. De frodigere arealene har en forholdsvis stor bestand av fagerfredløs, samt at det er en del syrin. Det er også registrert mindre mengder gravmyrt innenfor området. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere små restlokaliteter av åpen kalkmark på Snarøya og Indre Oslofjord for øvrig. Enhver slik restlokalitet må betegnes som en viktig brikke for ivaretakelse av artsmangfoldet på sikt. Se figur 5. for en oversikt over de nærmeste forekomstene av lignende naturtype. Verdivurdering: Lokaliteten verdivurderes etter de parametere og kriterier for verdisetting som er foreslått i vedlegg 1. Her skårer biotopen middels høyt for tilstand, forekomst av rødlistearter og avstand til andre lokaliteter av samme type. Lokaliteten skårer lavt på parameteren habitatspesifikke arter som ikke når over 25 arter. Da de åpne og grunnlendte kalkryggene også er rødlistet som en sårbar (VU) naturtype vurderes lokaliteten totalt sett som viktig (B verdi) eller middels verdi. Skjøtsel og hensyn: Siden kalkryggene har et svært grunt jorddekke, går gjengroingen her svært sakte. Mange år uten noen form for hevd har imidlertid ført til en viss opphopning av organisk materiale på kalkryggene. Om dette får fortsette, vil det ganske sikkert forringelsen av verdiene snart akselerere. Optimalt bør hele området skjøttes med rydding og slått på de frodige delene av lokaliteten. Fremmede arter som ikke blir borte ved slått og rydding bør fjernes manuelt. Aksveronika. Foto: Kim Abel, BioFokus-notat , side 9

10 Dette gjelder f. eks. gravbergknapp og hagevarianten av mispel som står på kalkryggene. Omfang av planlagt tiltak Siden tomta er relativt liten (0,7 mål), er fleksibiliteten i forhold til plassering av bygningsmasse, adkomstveier m.m. relativt lav. Slik utbyggingsplanene foreligger i dag vil en ordinær utbygging (anleggsfasen inkludert) forringe mesteparten av lokaliteten. Som det sees av figur 1 over vil huset bli liggende delvis over og delvis mellom de to kalkryggene. De arealene som ikke berøres konkret av huset vil med stor sannsynlighet måtte benyttes i forbindelse med anleggsfasen. Dersom den nordre kalkryggen kan spares vil omfanget av tiltaket bli noe lavere, men det ferdige huset vil da gi mye skygge på dette arealet, noe som vil være negativt på sikt. Samlet sett er det unngåelig at omfanget av tiltaket, slik vi kjenner det i dag, vil være stort og negativt for naturmiljøet. Figur 3: Skala for vurdering av Omfang. Skalaen spenner fra store positive virkninger til store negative virkninger. Virkning Store neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Store pos Konsekvenser av planlagt tiltak Konsekvensen av tiltaket på naturmiljøet er et forhold mellom de registrerte verdier og omfanget av det konkrete tiltaket. I dette tilfellet er verdiene vurdert som middels store og omfanget er vurdert som store og negative. Den samlede konsekvensen blir derfor middels-stor og negativ. Tabell 1. Konsekvensvurdering av planlagt tiltak for ravinelandskap generelt Tiltak Betydning for naturmiljø Høyeste reg. verdi Virkning Bygging av hus i Åpen kalkmark/ slåttemark middels verdi Sn. Mn L/i Mp. Sp Bergheimveien 10 som er rødlistet som sårbar Konsekvens --(---) Avbøtende tiltak Den beskjedne tomtestørrelsen gjør at handlingsrommet i forhold til plassering av bygningsmasse, adkomstvei, m.m. ikke er særlig stort. Det er imidlertid opp til andre å vurdere om det allikevel er mulig å endre planene slik at en eller begge kalkryggene kan bevares og eventuelt inngå i ei framtidig naturtomt. Om dette lar seg gjøre, vil omfanget og konsekvensen av tiltaket være mindre negativt enn slik planene foreligger i dag. Det er imidlertid verdt å merke seg at i tillegg til å unngå fysisk nedbygging av kalkryggene, må det også sikres tilstrekkelig tilgang på sol for at verdiene skal kunne bevares på sikt. BioFokus-notat , side 10

11 Flytting av kalkryggene De to kalkryggene har en form som gjør at det kan være potensielt mulig å skjære de av og flytte de til en annen del av tomta. Hvorvidt det er fysisk mulig å flytte disse i så store stykker at de ikke bli ødelagt vet vi ikke, men dersom det lykkes og ivareta det grunnlendte jordsmonnet og legge fjellet på et sted hvor lysforholdene er godt ivaretatt, kan en slik operasjon ivareta i hvert fall en del av kvalitetene. Helheten av miljøet vil likevel forringes, men de kanskje viktigste og sjeldneste bitene vil kunne ivaretas. Konsekvensene av planlagt tiltak vil i så fall bli mindre, men usikkerheten som hefter ved en slik operasjon gjør det vanskelig og anslå hvor mye mindre den blir. Vi kjenner ikke til lignende type avbøtende tiltak andre steder. Oppsummering/konklusjon Kalktørrengene i indre Oslofjord er blant de mest artsrike naturmiljøene vi har. Her finnes et stort antall sjeldne og rødlistede arter innen mange artsgrupper. Siden utbredelsen av denne naturtypen i sin typiske utforming er begrenset til Oslo, Bærum og Asker, er presset på de gjenværende arealene svært stort. Kalktørrengene i Bergheimveien 10 inngår i dag som en liten brikke i et svært fragmentert nettverk av denne naturtypen. Bare de siste årene har flere lignende lokaliteter på Fornebu blitt bygd ned og dermed ødelagt og flere lokaliteter ligger på ubebygde tomter eller tomter som potensielt kan reguleres for boligformål. Selv om det fortsatt finnes et titalls lokaliteter med samme naturtype i området, er det ikke slik at alle de truede artene finnes på alle lokalitetene. I tillegg er ikke alle artsforekomster konstante og behovet for et bredt utvalg av intakte kalktørrenger er derfor stort. Kalktørrengene i Bergheimveien 10 inngår i et lokalt nettverk av små tørrengfragmenter i nærliggende private hager, fellesarealer og friområder. Det er en styrke at mange av disse lokalitetene ligger så nær hverandre at arter relativt enkelt kan spres mellom lokalitetene. Om man ødelegger én eller flere lokaliteter, vil denne dynamikken forstyrres. Det anbefales derfor ikke å legge beslag på ytterligere areal med kalktørreng. Utbygging av Bergheimveien 10 er ellers et eksempel på at offentlig forvaltning bør informere grunneiere bedre om hvilke naturverdier som finnes på deres eiendommer. Det er langt i fra noen innarbeidet rutine hos vanlige boligeiere, eiendomsmeglere eller kjøpere av eiendom å sjekke hvorvidt det er registrert verdifull natur på en eiendom. Når kommunen, som i dette tilfellet har bestilt den opprinnelige kartleggingen fra 2006, heller ikke benytter seg av egne data blir det fort til at utbygger, som kjøper eiendommen i god tro, blir unødvendig skadelidende. Dette setter også større press på en naturtype som allerede er sterkt presset fra alle kanter, særlig på Snarøya med sterk utbygging og forventet stor befolkningsvekst på sikt. For å unngå denne typen uheldige situasjoner i fremtiden bør både kommune og Fylkesmann gjennomgå rutinene for hvordan informasjonen i Naturbase skal tilflyte alle riktige instanser. BioFokus-notat , side 11

12 Litteratur Blindheim, T. og Olsen, K. M Status for naturverdier på Fornebu og Snarøya 2006 med særskilte vurderinger av utbygging nord for Hundsund. Siste Sjanse rapport , s.65. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al., editors Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. uzh.pdf.file Lindgaard, A. og Henriksen, S., editors Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl html&emne=naturmangfoldlov*& Statens Vegvesen Håndbok 140: Konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, utbyggingsavdelingen. BioFokus-notat , side 12

13 Vedlegg 1 Åpen kalkmark i Oslofeltet Definisjon Åpen kalkmark i Oslofeltet defineres ut i fra natursystem-hovedtypene åpen grunnlendt naturmark i lavlandet (T25) med grunntypene grunnlendt kalkmark [T25-5] og grunnlendt kalkfuktmark [T25-6], samt hovedtypen nakent berg (T20) med grunntypene kalkknaus [T20-3] og kalkvegg [T20-9]. Disse to hovedtypene danner grunnlaget for registrering av åpen kalkmark. Åpen grunnlendt kalkmark og nakne kalkberg dekker gjerne svært små og usammenhengende areal. Ofte forekommer disse i tett småskalamosaikk og med gradvise overganger mot andre NiN-hovedtyper, i første rekke grunne utforminger av kulturmarkseng (T4), men også for eksempel smale striper av skog og små skrenter med rasmark kan inngå. En praktisk og robust forvaltningsenhet av åpen kalkmark kan derfor i mange tilfeller inneholde en betydelig arealandel med slike mosaikktyper. Disse skal kun skilles ut som egne typer hvis de sammenhengende og ensartet dekker mer enn minstearealet til utfigurering som egen type (jf. egne faktaark). Minste avgrensingsareal for åpen kalkmark er satt til 0,1 daa, men der typen forekommer som åpne lysninger innenfor skoglokaliteter eller som grunne partier i kulturmarkseng, settes minste avgrensingsareal til 1 daa. Hvorfor utvalgt: Åpen kalkmark i Oslofeltet er en artsrik naturtype med høy andel habitatspesialister. Naturtypen dekker små arealer og forekommer i en region med stort arealpress. Dette medfører at typen er utsatt for nedbygging, slitasje, forsøpling og lignende former for degradering. På bakgrunn av dette er åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone vurdert som sårbar (VU) i Norsk Rødliste for naturtyper Naturtypen har høye konsentrasjoner av rødlistede arter i ulike organismegrupper innen små arealer (hotspot for rødlistearter), og mange arter forekommer kun innenfor denne naturtypen. Økologisk karakteristikk: Åpen kalkmark finner vi på bergarter av kambrosilurisk opprinnelse med høyt kalkinnhold. Typen karakteriseres av en lavvokst og gjerne fragmentert og usammenhengende vegetasjon, oppbrutt av nakent berg og små skrenter, gjerne også med et begrenset busk- og tresjikt. Friske sprekker og sig med et noe dypere jordsmonn kan også forekomme, unntaksvis også ganger med fattigere berg. Typisk for lokalitetene er et høyt innslag av varmekjære, kalkkrevende og tørketålende arter. Hovedvekten av åpen kalkmark ligger gjerne i tilknytning til åpne og eksponerte kyst- og innsjønære områder, og de enkelte lokalitetene er som oftest bare noen BioFokus-notat , side 13

14 få dekar. Grunt jordsmonn sammen med høy solinnstråling fører til at typen er tørkeutsatt, og dette er sammen med sterk vind- og væreksponering hovedårsak til at jordsmonndannelse går sakte. Lang forhistorie med naturlige og menneskeskapte forstyrrelser i form av bl.a. brann, hogst, beite og slått, er også viktige faktorer som har vært med på å prege naturtypen. I innlandet er typen knyttet til grunnlendte knauser, bergflater og sørvendte bergskrenter i lysåpen skog og til areal som av topografiske årsaker er naturlig åpne. Sistnevnte dreier seg først og fremst om sør- og vestvendte hyller og kanter i åpne berg i bratte lisider og værutsatte steder langs innsjøstrender. Også lysåpne svaberg og kalkknauser i kantareal til veier, toglinjer, åker og annen innmark kan inneha typen. Viktige kilder til variasjon: Viktige basisøkokliner i henhold til Naturtyper i Norge (NiN) i åpen grunnlendt kalkmark er kalkinnhold og vannmetning (VM-A). Det er kun trinn 6 (kalkmark) som er aktuelt. Vekselfuktige utforminger kan forekomme, derfor er både fuktmark og veldrenert mark tatt med. I tillegg er solinnstråling (IS-A), som varierer med helning og himmelretning, en viktig kilde til variasjon. Grunnleggende hevdintensitet (HI) og grunnleggende hevdform (Churchfield) er inkludert som andre kilder til variasjon i typen, da typen kan ha vært beitet, og kanskje slått, tidligere. Viktige tilstandsøkokliner er gjengroingstilstand (GG), busksjiktstetthet (BT), tresjiktstetthet (TT), fremmedartsinnslag (FA), slitasje og slitasjebetinget erosjon (SE), aktuell bruksform (BF) og aktuell bruksintensitet (BI). Kun trinn 1 (ikke i bruk) og trinn 2 (svært ekstensiv aktuell bruk) er relevant. Det er begrenset regional variasjon knyttet til bioklimatiske soner (BH). Utforminger: - Åpen grunnlendt kalkmark (T25) - Nakent berg (T20) Utformingene skilles ut fra dominerende NiN-type. Der flere NiN-typer forekommer (inklusive mosaikkstrukturer) skal dekningen av hver hovedtype angis med prosentangivelse. Avgrensning mot andre naturtyper: Jf. definisjonen kan flere NiN-typer inngå som mosaikkstrukturer i åpen kalkmark. Her defineres skiller mot større ensartede areal med tilgrensende naturtyper. - Mot åpen grunnlendt lågurtmark: Åpen kalkmark skilles fra åpen grunnlendt lågurtmark ved forekomst av de mest kalkkrevende artene jf. liste over habitatspesifikke arter. - Mot åpen kulturmarkseng: Kulturmarkseng er formet av lang tids beite og slått der hevden er en grunnleggende forutsetning for typen. Åpen kalkmark er i mindre grad hevdavhengig, i de BioFokus-notat , side 14

15 fleste tilfellene vil skjøtsel i form av kratt- og trerydding med noen års mellomrom være tilstrekkelig for å opprettholde kvalitetene. Tidligere påvirkning i form av ekstensiv slått- og beite kan ha satt preg på flora og fauna, men naturmarkas egenskaper jf. NiN er i stor grad beholdt. - Mot skogsmark: Tilgrensende skog avgrenses iht. NiN ved tresjikt tettere enn 10 % kronedekke (TT 4). Skogsmark har også vanligvis tykkere jordsmonn med høyt organisk innhold, mens åpen grunnlendt kalkmark har tynnere mer mineraljordsholdig jordsmonn. - Mot strandberg: Fra strandberg skilles typen ved mangel eller kun spredt forekomst av salttolerante arter, som fjærekoll Armeria maritima og messinglav Xanthoria spp. Grensen trekkes iht. NiN i øvre del av fjæresonen (OV A2). Del av helhetlig landskap/mosaikk: Åpen kalkmark forekommer gjerne som små restareal i områder med stort arealpress. Nærhet til andre naturtyper av samme type er derfor en viktig faktor i forhold til spredning og utveksling av arter og genmateriale. Også nærhet til andre naturtyper med delvis overlappende artsmangfold, som åpen kalkskog og kulturmark, har betydning i denne sammenhengen. For eksempel kan skog i kombinasjon med lysåpne urterike flater være avgjørende for en rekke insekter, noe som også gjør det økologisk relevant å se landskapet i sammenheng. Flere hundre arter av tovinger, veps og biller etc. er trelevende på larvestadiet, men oppsøker forekomster av åpen kalkmark og andre lokalklimatisk gunstige lokaliteter med blomstrende planter som voksne insekter. Utbredelse: Åpen kalkmark i Oslofeltet er begrenset til boreonemoral vegetasjonssone innenfor det geologiske Oslofeltet. Langs kysten inkluderer dette et større område i indre Oslofjord (Oslo, Asker, Bærum, Nesodden, Røyken), små arealer i midtre Oslofjorden/Breiangen (sørspissen av Hurumlandet, Sandebukta, Jeløya), og lengst sør Grenlandsområdet (Bamble, Porsgrunn, Skien, Larvik). I innlandet har typen tyngdepunkt i Tyrifjordsområdet (særlig Ringerike, Hole), men finnes også i kalkstrøket Kongsberg-Eiker-Modum, Drammen-Lier, på Hadeland og i Mjøsdistriktet (særlig Ringsaker, Hamar, Stange). Påvirkning/bruk: Gunstig klima og fruktbar landbruksjord har ført til at arealene innen Oslofeltet er, og har vært, tett befolket og med høy utnyttingsgrad gjennom svært lang tid. Som en følge av dette må en regne med at nær samtlige av lokalitetene med åpen kalkmark har hatt en eller annen form for kulturpåvirkning, og at denne på lik linje med geologien og de klimatiske faktorene har preget floraen og faunaen. Lav produktivitet, grunt og tørt jordsmonn og værutsatthet gjør at eventuelle gjengroingsprosesser går svært sakte. Tidligere påvirkning kan derfor være vanskelig å spore og en viss andel av dagens utforminger kan være åpne som resultat av kulturpåvirkning som opphørte lang tid tilbake. I dag er det svært få lokaliteter som hevdes, og mange lokaliteter har et tydelig preg av gjengroing. Et typisk bilde er gjerne fremvekst av trær og busker langs friskere sig og langs BioFokus-notat , side 15

16 hyller og sprekker med noe dypere jordsmonn. Dette fører bl.a. til at varme og lyskrevende flora og fauna på bakenforliggende berg og grunnlendte areal blir skygget ut. Mange kystnære lokaliteter trues av slitasje som følge av stor friluftsaktivitet. Tråkkslitasje er ofte hovedproblemet, men også tilhørende aktiviteter som camping, bålbrenning og grilling kan slite kraftig på vegetasjonen. Spesielt er øyene og kystlinja i indre Oslofjord utsatt på grunn av at områdene er populære rastesteder for båtfolk og for badegjester. I flere områder, både innenfor og utenfor verneområder, i Grenland og indre Oslofjord er slitasjen så stor at vegetasjonsdekket er ødelagt og karakteristiske karplanter mangler helt. Invaderende hageplanter og andre fremmede arter er et spesielt stort problem på åpen kalkmark. Dette er først og fremst dokumentert i kystnære områder, omfanget er mindre kjent i innlandet. En viktig årsak er at de fleste lokalitetene ligger i umiddelbar nærhet til hager og bebyggelse. Samtidig kan det også virke som de gunstige klimatiske forholdene, lystilgangen og det kalkrike miljøet legger forholdene spesielt godt til rette for flere typiske hageplanter. Eksempler på slike er filtarve Cerastium tomentosum, flere mispelarter Cotoneaster spp., gravbergknapp Phedimus spurius, syrin Syringa vulgaris, gravmyrt Vinca minor og russesvalerot Vincetoxicum rossicum. Flere av disse kan utvikle rene monokulturer i åpen kalkmark og fortrenge stedegne arter helt. Nedbygging til bolig-, fritidsbolig-, landbruk-, sjøfart- og militære formål, har historisk sett vært en av de viktigste truslene, men dette er i liten grad tilfelle for dagens gjenværende lokaliteter. Imidlertid er det fortsatt et betydelig press fra mindre nedbygginger, siden mange av lokalitetene ligger i tilknytning til urbane strøk, i områder med mye fritidsbruk eller stor landbruksaktivitet. Flere eksempler på dette er kjent både i Grenland og i indre Oslofjord. Typisk er små inngrep i forbindelse med båthus, brygger, fritidsboliger, boliger, landbruksinstallasjoner, veier eller turstier. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel og hensyn må tilpasses hver lokalitet. Typiske tiltak vil være manuell rydding av ungskog og kratt for å motvirke gjengroing, bekjempelse av fremmede arter og kanalisering for å hindre slitasje. Informasjon som gir kunnskap om naturverdier og trusler bør alltid vurderes og rutinemessig etableres på alle lokaliteter med stor slitasje eller forurensing. Økt kunnskap blant brukere og naboer til lokaliteter med naturtypen gir ofte en positiv oppmerksomhet som kan bidra til å redusere trusselbildet. Dumping av hageavfall med påfølgende spredning av fremmede arter er et typisk problem som kan motvirkes med informasjon. Også respekten for kanalisering vil trolig øke ved økt kunnskap blant brukerne av områdene. Der areal med åpen kalkmark inngår i tradisjonell landbruksdrift med ekstensiv slått eller beite, bør dette i utgangspunktet videreføres. Beitebruken må riktignok BioFokus-notat , side 16

17 nøye vurderes opp mot beitets effekt på det biologiske mangfoldet, tråkkslitasjen i området og gjødselseffekten fra beitedyra. Dagens husdyrhold skiller seg ofte mye fra tidligere så en god vurdering av belastning er viktig. Skjøtsel i åpen kalkmark bør skje i tett samarbeid med kompetent fagpersonell med relevant biologisk kompetanse. Spesielt kan bekjemping av fremmede arter kreve kunnskap, både i forhold til å identifisere artene og i forhold til aktuelle bekjempelsesmetoder. Ved rydding av kratt og ungskog må botanisk kompetanse kreves da mange busker er naturlig hjemmehørende i typen og dessuten er sjeldne og/eller rødlistede. Verdisetting: Naturtypen er sårbar (VU) i Rødliste for naturtyper Dersom samme prinsipp som vekting ut fra forekomst av rødlistede arter legges til grunn, vil alle typer med god tilstand ha middels verdi. Verdien reduseres skjønnsmessig i lokaliteter som er små eller degradert som følge av slitasje, fremmede arter og annen negativ påvirkning. Åpen kalkmark forekommer gjerne på små areal fragmentert i landskapet. Inngangsverdien settes derfor lavt i forhold til størrelse og i forhold til nærhet til andre åpne kalkmarker. Arealene er også gjerne preget av et sammensatt trusselbilde noe som gjør at inngangsverdien er satt nokså lavt i forhold til tilstand. Rødlistearter er også satt nokså lavt, da mange av de viktige artsgruppene for rødlistearter (mose, lav, invertebrater) kan være vanskelige og tidkrevende å dokumentere. Potensial er derfor inkludert som en viktig tileggsfaktor her. Som følge av at åpen kalkmark gjerne består av en tett mosaikk av flere NiN-grunntyper, er parameteren grunntypevariasjon satt nokså høyt. Parameter Lav verdi Middels verdi Høy verdi Størrelse 0,1 daa 1 daa 2 daa Tilstand, (Intakte prosesser) Betydelig gjengroing (GG 2-3, TS 2), moderat-sterkt preget av fremmede arter (FA 3-4), betydelig-sterkt påvirket av slitasje (SE 3-4). Begrenset gjengroingspreg (GG 1-2, TS 1-2), i liten grad preget av fremmede arter (FA 2), litenubetydelig slitasje (SE 1-2). Godt potensial for restaurering. Lite gjengroingspreg (GG 1, TS 1), ubetydelig preget av fremmede arter (FA 1-2), ubetydelig slitasje (SE 1). Antall 15 > 25 > 40 habitatspesial ister (etter vedlagt liste) Rødlistearter NT: 1 NT: >2, eller forekomst av/stort potensial for VU VU: >2, eller forekomst av/stort potensial BioFokus-notat , side 17

18 Nærhet til andre åpne kalkmarker <enn 2 km til nærmeste < enn 500 m til nærmeste for EN eller CR < enn 100 m til nærmeste Lokalt viktig C: Lokaliteter over 100 m 2 som har minst 15 habitatspesialister og/eller en nær truet art. Lokaliteten kan være sterkt påvirket av gjengroing, fremmede arter og slitasje eller annen degradering. Lokaliteter med forringet tilstand gis likevel vekt A eller B dersom kravet til rødlistearter holdes, spesielt hvis arealet antas å være restaurerbart. Viktig B: Alle lokaliteter over 1 daa, som ikke har lav verdi for tilstand. Alle lokaliteter med mer enn minst 2 nær truede arter eller 1 sårbar art isolert sett. Alle lokaliteter med minst 25 habitatspesialister av karplanter. Alle lokaliteter over 100 m 2 som ikke har lav verdi for tilstand og som ligger mindre enn 500 m fra en svært viktig lokalitet. Svært viktig A: Alle lokaliteter over 2 daa, som har middels eller høy verdi for tilstand. Alle lokaliteter med (eller med stort potensial for) EN- eller CR-arter, eller med minst 2 VU-arter eller 3 NT-arter. Alle lokaliteter over 1 daa som ikke har lav verdi for tilstand og som har minst 40 habitatspesialister av karplanter. Alle lokaliteter over 1 daa som ikke har lav verdi for tilstand og som ligger mindre enn 100 m fra en svært viktig lokalitet. Kilder: Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Halvorsen R, Andersen T, Blom HH, Elvebakk A, Elven R, Erikstad L, Gaarder G, Moen A, Mortensen PB, Norderhaug A, Nygaard K, Thorsnes T, Ødegaard F 2009a. Naturtyper i Norge (NiN) versjon Artsdatabanken, Trondheim. Reiso, S., Abel, K., Hofton, T.H., Høitomt, T. og Olberg S Åpen kalkmark i Oslofeltet. Innspill til faggrunnlag for handlingsplan. BioFokus-rapport Wollan, A.K., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Bratli, H., Endrestøl, A., Stabbetorp, O.E., Sverdrup-Thygeson, A., og Halvorsen, R Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport s. BioFokus-notat , side 18

19 BioFokus-notat , side 19 ISSN ISBN BioFokus-notat

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra grunneier Reidun Holmen, representert ved Rolf Erik Holmen,

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge

Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-13 1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en bevaringsplan for mosen

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har

Detaljer

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015 Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015 Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-17 ole Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Ås kommune foretatt kartlegging av den utvalgte naturtypen

Detaljer

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Beliggenhet Eiendom AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 8/1549 og adresse Lillehagveien 38. Eiendommen er ca 2 daa. Det er fra tidligere

Detaljer

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Registreringer av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2015 8 Dato: 05.06.15 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no 2

Detaljer

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Søk etter klapregresshoppe i Oslo 2008 Rapport, 17. september 2008

Søk etter klapregresshoppe i Oslo 2008 Rapport, 17. september 2008 Søk etter klapregresshoppe i Oslo 2008 Rapport, 17. september 2008 På oppdrag fra avdelingsingeniør Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk museum i Oslo har BioFokus i 2008 gjort søk etter klapregresshoppe

Detaljer

BioFokus-notat 2012-26

BioFokus-notat 2012-26 Eikekartlegging i Drøbak 2012 Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Frogn kommune kartlagt den utvalgte naturtypen «hul eik» i Drøbak. Stefan Olberg i BioFokus har kartlagt

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Diakonhjemmet østre del naturverdier og konsekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30

Diakonhjemmet østre del naturverdier og konsekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30 Diakonhjemmet østre del naturverdier og konse ekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30 Diakonhjemmet østre del - naturverdier og konsekvensvurdering - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra

Detaljer

BioFokus-rapport 2011-44

BioFokus-rapport 2011-44 Ekstrakt På oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har BioFokus utarbeidet et innspill til faglig grunnlag for handlingsplanen for naturtypen åpen kalkmark

Detaljer

Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son

Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-14 Ekstrakt Det planlegges en utvidelse av Slalombakken i Son sør for Grevlingen skole, i Vestby kommune. Det planlegges

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Oslo kommune Friluftsetaten Milj0- og planavdelingen

Oslo kommune Friluftsetaten Milj0- og planavdelingen NAKHOLMEN VEL NAKHOLMEN 0150 OSLO Oslo kommune Friluftsetaten Milj0- og planavdelingen Dato: 26.04.2010 Deres ref: Varref (saksnr): 05/02505-414 Oppgis ved alle henvendelser Saksbeh: Kjell Isaksen, 97625764

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

BioFokus-rapport 2013-8. Dato

BioFokus-rapport 2013-8. Dato Ekstrakt BioFokus kartla på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus forekomster av planten dragehode og naturtypen åpen kalkmark i utvalgte delområder i Asker, Bærum og Oslo. Gjennom prosjektet ble

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

BioFokus-notat 2015-6

BioFokus-notat 2015-6 Slottsfjellet naturverdier og skjøtselsforslag Stefan Olberg og Kjell Magne Olsen BioFokus-notat 2015-6 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold kartlagt biologisk mangfold på Slottsfjellet

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Biologiske verdier ved Vasshjulet i Lørenskog kommune

Biologiske verdier ved Vasshjulet i Lørenskog kommune Biologiske verdier ved Vasshjulet i Lørenskog kommune Terje Blindheim og Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2014-16 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for STEMA Rådgivning AS og Lørenskog kommune kartlagt naturverdier

Detaljer

Lok. nr. 685 Nakkholmen bukt. Lokalt viktig C. Naturtyperegistreringer. Grus- og steinstrender med spesiell flora. Mosaikk:

Lok. nr. 685 Nakkholmen bukt. Lokalt viktig C. Naturtyperegistreringer. Grus- og steinstrender med spesiell flora. Mosaikk: Lok. nr. 685 Nakkholmen bukt 030110685 Lokalt viktig C Sand- og grusstrand Grus- og steinstrender med spesiell flora 01-01-2003 (siste) Lokalitetskrivelse innlagt av B0B den 13.10.2003, etter unders0kelse

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved boligutbygging på Biterud, Asker kommune

Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved boligutbygging på Biterud, Asker kommune Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved boligutbygging på Biterud, Asker kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Felix Arkitekter AS kartlagt naturverdier

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger

Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Ole J. Lønnve og Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-34 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve og Terje Blindheim har på oppdrag

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Referanse: WS Atkins Int. Ltd Flytting av Spikkestad stasjon, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av biolog Oddmund

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Undersøkelse av naturmangfold i forbindelse med utplanting av lutzgran

Undersøkelse av naturmangfold i forbindelse med utplanting av lutzgran Ecofact rapport 387 Undersøkelse av naturmangfold i forbindelse med utplanting av lutzgran To områder i Hadsel og Sortland kommuner Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-385-8

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer