Numerica PROSJEKTLEDER. Helge Gidske Naper OPPRETTET AV
|
|
- Frithjof Madsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Numerica KUNDE / PROSJEKT Ruter AS KVU kollektivtransport Nedre Romerike PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Helge Gidske Naper OPPRETTET AV Tom Normann Hamre DATO REV. DATO Metode implementering av Nullvekst Bakgrunn I regjeringens klimamelding, Regional plan for Oslo og Akershus og Oslopakke 3 er det mål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, gåing og sykling. I planleggingen av transportinfrastrukturen har det til nå enten blitt benyttet kjøringer med transportmodell for å stipulere fremtidig behov som ikke tar høyde for at målet nås, eller en forenklet metodikk der all vekst i biltrafikk overføres jevnt enten til kollektivtrafikken eller til kollektivtrafikk, sykkel og gange. For å drøfte hvor robust transportsystemet på Nedre Romerike er gitt at nullvekstmålet nås har det derfor vært nødvendig å utvikle en metode for implementering av nullvekst. Byrådet i Oslo har et mål om å redusere all biltrafikk i Oslo med 20% i løpet av perioden Byrådet i Oslo har dermed et mer ambisiøst mål enn nullvekst. KVU om kollektivtransport på Nedre Romerike er primært rettet mot områder i Akershus, selv om mange av reisene har start og endepunkt i Oslo. Byrådets mål inngår ikke i metoden, men det vil være mulig å videreutvikle metoden til også gjelde dette målet. Sammendrag Nullvekstmålet (forkortet NV) kan nås med en pakke av positive virkemidler rettet mot kollektivtransport, sykkel og gange, kombinert med negative virkemidler rettet mot bil - samt en målrettet arealbrukspolitikk. Transportmodellen er kun delvis egnet til å beregne riktige effekter av det settet av virkemidler man kan se for seg. I denne utredningen er det heller ikke lagt opp til å finne en konkret dosering av virkemidler som gir nullvekst for bil i transportmodellen. I stedet utvikler og anvender vi en metode for å omregne etterspørselsmatrisene slik at nullvekstmålet tilfredsstilles. Det betyr i praksis å anvende regler for å flytte vekst i bilturer over på de andre transportmidlene. I dette prosjektet er vi spesielt interessert i konsekvenser for passasjerbelegg på kollektivlinjene som er sentrale i de ulike konseptene. Vi tar utgangspunkt i modellert reisemiddelfordeling, for hver enkelt sonerelasjon, for ulike reisehensikter, og skiller på samme måte som modellen mellom reiser i og utenom rush. Konkurranseflatene varierer langs alle disse dimensjonene i modellen, og vi kan se på modellert reisemiddelfordeling som et uttrykk for disse konkurranseflatene. Denne informasjonen utnytter vi, slik at gang og sykkel i størst grad overtar vekst fra kortere bilturer, mens overføring til kollektivtransport typisk øker med reiselengde. Videre må det legges inn to grep som motvirker uheldige utslag av denne mekanismen. Det første tilfellet handler om situasjonen der bil er dominerende på en reiserelasjon. Dette kan være på grunn av et manglende reelt kollektivtilbud, og at reiselengden gjør gang og sykkel til lite aktuelle reisevalg. I slike tilfeller tillater vi en viss vekst i bilturer. Det andre tilfellet handler om reiserelasjoner som vokser betydelig i volum (alle transportmidler i sum) på grunn av tung utbygging av bolig og/eller næring. I slike tilfeller ville det være urimelig å ikke «tillate» noe ny biltransport. Siden de to sistnevnte grepene innebærer vekst i bilturer må det kompenseres med en liten reduksjon utover nullvekst for andre reiserelasjoner. Sweco Norge AS 1 (10)
2 Vi bruker enheten "antall bilførerturer" for måling av nullvekst, og tar utgangpunkt i personturer med minst ett endepunkt i området definert av Oslo og 11 av de mest sentrale kommunene i det tilgrensende storbyområdet (SSBs definisjon av tettstedet). Selve metoden anvendes på hele modellområdet til RTM23+. Nullvekst gir da drøyt 7% økning i kollektivturer på toppen av økningen modellen allerede gir fra dagens situasjon til 2030 (48%). Nullvekstmetoden gir størst relativ økning for gang og sykkel. På overordnet nivå er det små forskjeller mellom konseptene. Om metodikken Vekst i personbilturer fordeles på gange, sykkel, kollektivt og bilpassasjer proporsjonalt med disses markedsandeler, for hver enkelt reiserelasjon, og differensiert på reisehensikt og reisetidsrom (rush/utenom rush). Dette kan vi se på som en mer differensiert beregning/forbedring av metoden i UA-rapport 50/2014. Vi regner altså med omfordeling fra bilfører til bilpassasjer. Det er rimelig å anta at økt bilbelegg vil være en konsekvens av noen av virkemidlene som må tas i bruk i praksis for å nå nullvekstmålet. Andelen bilpassasjer er uansett lav, men dersom vi gjør det slik vil overføring til kollektivt bli noe lavere enn om vi ikke hadde regnet ved overføring til bilpassasjer. Metoden benytter detaljerte resultater fra Tramod-by (etterspørselsmodellen i RTM23+). Dette forutsetter modellalternativer der vi har skrevet ut de såkalte Leg-turene for alle reisemidler (setter manuelt parameter «AlleLegmatriser» til «Ja» i rotfil). Etterspørselsmodellen håndterer følgende reisemidler, vist med angitt farge i eksemplene: CD (Car Driver) Bilfører CP (Car Passenger) Bilpassasjer PT (Public Transport) Kollektivtransport (uavhengig av driftsart) BK (Bike) Sykkel WK (Walk) - Gange Bilturer i eksternmatriser, skolereiser, reiser til/fra flyplass og godstransport holdes utenom, og blir ikke gjenstand for noen overføring i metodikken. Dette er etterspørsel som ikke beregnes dynamisk i modellen, men med forutsatte vekstfaktorer (men unntak av skolereiser, som håndteres i en egen modell). Drøfting av metodikken med eksempler Figur 1, 2 og 3 nedenfor viser avstandsfordelinger for reiser med ulike reisemidler i «dagens situasjon» 2015 (heltrukket linje) og i referansesituasjonen 2030 (prikket linje). Merk at dette i prinsippet er en oppsummering av turer på modellens 2741x2741 mulig reiserelasjoner, til kategorier med hensyn til reiseavstand. Avstandsfordelinger brukes i dette notatet for å illustrere egenskaper ved turene i modellen og virkemåte for implementering av nullvekst. I praksis anvendes metodikken på hver enkelt reiserelasjon, ikke kategorier av reisedistanse. Ved å la konkurranseflater og markedsandeler for alternative reisemidler være styrende for overføringen sikrer vi i utgangspunktet en «realistisk» omfordeling. De blå pilene markerer hvordan vekst i bilturer må overføres til andre reisemidler. Omfordeling fra bil til gange er f eks kun aktuelt for de kortere turene. 2 (10)
3 Figur 1 Avstandsfordeling (km én vei) for alle reiser Tramod-by i RTM23+ 3 (10)
4 Figur 2 Avstandsfordeling (km én vei) for arbeidsreiser som ender i Oslo Vi kan imidlertid få en «uheldig» omfordeling der bil dominerer helt, og vi har svært få/ingen andre turer, samtidig som bil vokser betydelig til For det første kan det være at vi ikke har noe >0 å fordele proporsjonalt på. For det andre kan vi få urealistiske høye tall der all bilvekst havner på f eks sykkel eller kollektivt. Figur 3 nedenfor viser Hente/levere-turer med endepunkt i Skedsmo kommune. 4 (10)
5 ? Figur 3 Avstandsfordeling (km én vei) for hente/levere-reiser som ender i Skedsmo Slike turer over en viss lengde er naturlig nok svært dominert av bil. Vi etablerer derfor to grep i metodikken: (1) Graden av overføring fra bil reduseres der andre reisemidler utgjør lite (bruker lineær sammenheng). (2) Det betyr at vi på andre relasjoner må redusere bil med mer enn veksten. Vi kan tenke at dette gjøres som motstykket til grepet over, altså i tilfeller der andre reisemidler dominerer over bil Vi må balansere de to grepene slik at vi treffer nullvekst totalt. Vi anvender (1) først, og finner deretter en hensiktsmessig dosering av (2). Figur 4 viser funksjonen som legges til grunn i dette arbeidet. Grå linje=1 viser en situasjon der all vekst overføres, uavhengig av markedsandel for bil (denne varianten forkastes). Rød prikket linje viser en stykkevis lineær prinsippfunksjon der vi har innført knekkpunktene m1 og m2. Siden vi velger å overføre mindre av veksten der bil dominerer må nødvendigvis mer enn veksten overføres i markedene (reiserelasjonene) der bil er mindre dominerende (for at vi skal treffe nullvekst totalt). Med andre ord overføres da mer av veksten der konkurranseflatene mot kollektivt og gang/sykkel er større. Dette er en hensiktsmessig mekanisme, som også opptrer i transportmodellene. Man kan også tenke seg at graden av overføring reduseres i markeder der andre transportmidler i stor grad dominerer over bil; det vil si området til venstre for m1 i figuren (ut i fra tanken om konkurranseflatens betydning). Vi har imidlertid valgt å sette m1=0 i nullvekstberegningen i dette prosjektet (for enkelhets skyld, men spørsmålet kan eventuelt drøftes mer før eventuell videre bruk av metodikken). Punktet s>1 indikerer at mer enn selve veksten (=1) skal overføres. I disse tilfellene vil vi ha en faktisk reduksjon i bilturer fra dagens situasjon (2015) til framtidsåret (i vårt tilfelle 2030). 5 (10)
6 s m1 m2 Figur 4 Funksjon for overføring av etterspørsel, avhengig av markedsandel for bil Når enkeltmatrisene er justert i henhold til metodikken settes disse sammen til fulle turmatriser for rush og lavtrafikk på vanlig måte. Kollektivmatrisene er de interessante i dette prosjektet. Nettutlegging med forutsatt kollektivtilbud i 2030 vil da illustrere konsekvensen (for kollektivt) av at nullvekstmålet for bil nås. Moderert overføring ved utbygging av nye områder Metodikken som er beskrevet over kan gi uheldige/urimelige utslag i tilfeller der veksten i biltrafikk til/fra et område handler om økt turattrahering/turgenerering som følge av en tung/ny utbygging i grunnkretsen. I slike tilfeller kan vi si at det vil være litt «urettferdig» å ikke tillate noen økning i bilturer. Etter at de øvrige grepene i metodikken er lagt til grunn anvender vi derfor følgende moderering av antall overførte turer: (1) faktor = 1 / max (min( relvekst_tot, 5.0 ) - 1.0, 1.0 ) (2) turer_overført = turer_overført * faktor Variabelen relvekst_tot er her relativ vekst i totalt antall turer (alle reisemidler) på reiserelasjonen (1=ingen vekst). Figur 5 viser funksjonforløpet for (1). Fram til punktet for dobling i etterspørsel får vi altså ingen moderering. Deretter avtar faktoren ned til 0.25 ved relativ vekst=5, og holdes deretter konstant. 6 (10)
7 Figur 5 Modering av overført vekst som funksjon av relativ vekst Metoden er selvsagt svært ad hoc, og det kan vurderes bedre løsninger, som f eks å gjøre nytte av endring i soneinnhold i framtidsscenariet. Innenfor rammene av dette prosjektet må det imidlertid velges en slik forenklet løsning. Måling av nullvekst Vi bruker enheten "antall bilførerturer" for måling av nullvekst, og tar utgangpunkt i personturer med minst ett endepunkt i området definert av Oslo og 11 av de mest sentrale kommunene i det tilgrensende storbyområdet (SSBs definisjon av tettstedet). Oslo ( ) Bærum ( ) Asker (54 366) Skedsmo (49 854) Lørenskog (35 924) Oppegård (26 315) Rælingen (13 925) Ski (11 010) Nittedal (10 639) Røyken (6 882) Sørum (2 586) Lier (2 091) Selve metoden anvendes på hele modellområdet til RTM (10)
8 Svakheter og usikkerhet Metoden beskriver kun antall turer. Virkemidler for å nå nullvekstmålet kan bidra til å endre reiselengder, destinasjonsvalg, bilhold, turhyppighet med mer. Dette tar vi ikke høyde for i metoden som er utviklet. Et eksempel som ikke fanges opp av metoden: En aktivitet kan være plassert slik at den kun er mulig ved bruk av bil, f.eks at den ligger langt fra bebyggelse og ikke betjenes av kollektivtrafikk. For å nå målet om nullvekst iverksettes det økte bompenger og det innføres parkeringsavgift. Et resultat av økte avgifter på bruk av bil kan være at i stedet for å dra til aktiviteten blir de som benyttet seg av den hjemme, og antall turer totalt reduseres. Forutsetningen om at antall turer med bil til denne aktiviteten opprettholdes er derfor ikke riktig i et slikt tilfelle. Et resultat kan også være at destinasjonen endres. Noen vil begynne på en annen aktivitet plassert nær hjemmet slik at de kan gå og sykle dit. Da reduseres antall lengre bilreiser til fordel for kortere gang og sykkelturer til nye destinasjoner. På den annen side kan det kanskje være en tendens til at endringene er mest relevante for de gjenværende bilturene, og ikke kollektivturer. Dessuten er det i revidert Oslopakke 3 uttalt at pakken skal gi økt mobilitet blant befolkningen, ikke en reduksjon av mobiliteten samlet sett. Resultater KVU Nedre Romerike Etter noen iterasjoner med testing kommer vi fram til at nullvekst tilfredsstilles med forutsetningene m1 = 0.0 m2 = 0.7 s = Her er m2 skjønnsmessig anslått, mens s er tilpasset for å treffe nullvekst. Det er liten variasjon mellom de fire kollektivkonseptene i Faktorsettet gjelder derfor for alle. Tabellen nedenfor viser hvordan nullvekstmetodikken gjør seg gjeldende på overordnede tall, for 0+ alternativet Tabell 1 Effekt av anvendt nullvekstmetodikk Hele modellen Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Sykkel Gange Sum NV Fokusområde for nullvekst Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Sykkel Gange Sum NV Vekst uten NV 15.0 % 22.8 % % 24.9 % 27.7 % 25.0 % Vekst med NV -0.3 % 54.4 % % 40.0 % 39.7 % 25.0 % Effekt av NV % 25.7 % 7.24 % 12.1 % 9.4 % 0.0 % 8 (10)
9 Vi ser at modellen i utgangspunktet beregner en vekst i bilturer på 15%, og 42% for kollektivtransport. Etter at nullvekst er implementert med valgt metodikk treffer vi nullvekst nesten eksakt (-0.3%). Veksten for kollektivtransport er da 53%, eller en økning på 7.2% mot 0+ uten nullvekst. Legg merke til at effekten på andre reisemidler er større. Dette handler mye om reiselengder. Svært mange bilturer er kortere enn 2-3 km, og kan overføres til gang/sykkel, mens kollektivtransport er mer aktuelt (har høyere markedsandel) for de lengre turene. Figur 6 og 7 viser eksempler på hva som skjer med turer avstandsfordelt, for markedene vi viste i figur 2 og 3 innledningsvis. Heltrukken linje er etterspørsel i 2015, prikket linje er etterspørsel i 2030, mens stiplet linje er etterspørsel etter anvendelse av nullvekstmetodikk. I figur 6 ser vi at de korteste turene i størst grad overføres til gange, mens de lengre turene i størst grad overføres til kollektivtransport. Legg også merke til at bilturer i 2030 jevnt over reduseres til et litt lavere nivå enn i 2015 (summen over alle reisemidler beholdes vel og merke). Dette er en konsekvens at metoden har begrensningene i overføring i andre markeder. Et eksempel på nettopp dette er vist i figur 7. Her overføres det en del turer fra bil til gange opp til ca 4-5 km. Etter dette punktet er bil svært dominerende, og overføringen avtar raskt til omtrent 0 (ingen forskjell mellom prikket og stiplet linje). Metoden produserer et fullt sett av justerte etterspørselsmatriser som tas videre til matrisekonstruksjon, nettutlegging og resultatuttak på samme måte som i vanlig modellbruk. Figur 6 Effekt av nullvekstmetodikk. Arbeidsreiser som ender i Oslo. 9 (10)
10 Figur 7 Effekt av nullvekstmetodikk. Hente/levere-reiser som ender i Skedsmo. 10 (10)
Om parkering i RTM DOM Nord Jæren
Om parkering i RTM DOM Nord Jæren Innhold 1 Generelt om parkering i RTM... 2 2 Bruk av parkering i RTM Nord Jæren... 3 2.1 Innledning... 3 2.2 Parkeringssjablonger... 3 3 Resultater... 5 3.1 Overordnet
DetaljerVedlegg 3 Trafikkberegninger
Vedlegg 3 Trafikkberegninger 1 BEREGNET TRAFIKKGRUNNLAG Det er gjennomført trafikkberegninger i Regional transportmodell (RTM) av de ulike bomkonseptvariantene ved hjelp av delområdemodellen for Buskerudbyen
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerTallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder Tore Leite Planavdelingen, byutviklingsseksjonen Fellesprosjektet
DetaljerKollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
DetaljerTrafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?
Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerEr transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?
Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer
DetaljerKonkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger
Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med
DetaljerTransportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer
Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser
DetaljerTRANSPORTMODELLER OG SAMFUNNSØKONOMI
KURS I KOLLEKTIVTRANSPORT TRANSPORTMODELLER OG SAMFUNNSØKONOMI Oslo 4.desember 2014 André Andersen Statens vegvesen Region øst KURS I KOLLEKTIVTRANSPORT TRANSPORTMODELLER OG SAMFUNNSØKONOMI Hva er en transportmodell?
DetaljerLokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
DetaljerTransport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
DetaljerMÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerStatens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:
Konseptvalgutredning Jæren: Trafikkmodell og nytte-/kostnadsberegninger Dette notatet inneholder en kort presentasjon av hva som nå er levert knyttet til tilleggsutredningene for KVU Jæren og videre arbeid
DetaljerNy modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI),
Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI), 12.12. 2017 Page 2 Innhold Litt om MPM23 Hvilket tiltak har størst effekt på kollektivandel
DetaljerKunde- og markedsbehov
Kunde- og markedsbehov Indre by, Oslo vest og Oslo syd Ole Jakob Aanes områdeleder Sør Siân Ambrose områdeleder Indre by Ruter skal bidra til å nå de politiske målene i Oslo og Akershus Oslo Biltrafikken
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerFrokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve
Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom
DetaljerPROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga
KUNDE / PROSJEKT Romerike Boligutvikling AS Elgtråkket, Rælingen - trafikkanalyse PROSJEKTNUMMER 57895001 PROSJEKTLEDER Vegard Brun Saga OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO KONTROLLERT AV Oddbjørn Strøm
DetaljerMyter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
DetaljerNullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?
Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,
DetaljerModeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.
Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem
DetaljerSon-konferansen 19. november Kommunereformen. Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Son-konferansen 19. november 2015 Kommunereformen Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla NIVI Analyse ved Geir Vinsand Kommuner med rundt 20.000 og færre innbyggere Folkerike kommuner med mikroareal vokser
DetaljerKIT mer konkret tallfesting i transportmodellene?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet KIT mer konkret tallfesting i transportmodellene? Tore Leite, Planavdelingen KMD / Oskar Kleven, Vegdirektoratet, NTP Analyse Kollektivforums årskonferanse 2018
DetaljerReisevaneundersøkelser -en
Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling
DetaljerNOTAT Trafikkanalyse Asker Asplan Viak
Oppdragsgiver: ASKER KOMMUNE Oppdragsnavn: Transportanalyse Nye Asker kommune Hovedoppdrag Oppdragsnummer: 623093-01 Utarbeidet av: Stig Alstad Oppdragsleder: Stig Alstad Tilgjengelighet: Åpen NOTAT Trafikkanalyse
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerNOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2
NOTAT 04.02.2015 Mini-RVUer 2014 Februar - Mai - August - November Sammenligning med nasjonal RVU 2009/10 Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 2.
DetaljerProsjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer
12. april 2012, "Transportanalyser" Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Pål Stabell, senioringeniør, divisjon Miljø og samfunn, past@cowi.no
DetaljerEtablering av delområdemodell for Agder-fylkene. SINTEF Teknologi og samfunn. Olav Kåre Malmin, Solveig Meland. www.sintef.no
SINTEF A9447 - Åpen RAPPORT Etablering av delområdemodell for Agder-fylkene Olav Kåre Malmin, Solveig Meland www.sintef.no SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Januar 2009 s 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerMulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene
Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet Frokostmøte Opplysningsrådet for vegtrafikken 8.
DetaljerNasjonale persontransportmodeller med fokus på by
Nasjonale persontransportmodeller med fokus på by Odd I Larsen 16.04.2012 1 Reiser over 100 km én vei NTM-lange reiser Ved analyser i byområder: - Reiser til/fra og gjennom byområdet - Kan for praktiske
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon
DetaljerHva sier reisevanene oss?
Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerKvantifisering i transportmodeller - KIT
Kvantifisering i transportmodeller - KIT Samordnet FoU-innsats i KMD (planavd.), KS og Vegdirektoratet. MÅL: Data- og metodegrunnlag for mer presis behandling av reiser til fots, på sykkel og kollektivt
DetaljerNasjonal persontransportmodell i Cube Voyager
TØI-rapport 1049/2009 Forfatter(e): Christian Steinsland og Anne Madslien Oslo 2009, 35 sider Sammendrag: Nasjonal persontransportmodell i Cube Voyager Implementeringen av nasjonal persontransportmodell
DetaljerBymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN
Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt
DetaljerMÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerRingvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser
Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser Analyser i forbindelse med revidert Oslopakke 3 Tormod Wergeland Haug, Bård Norheim og Ingunn Ellis Urbanet
DetaljerVelkommen til Lillehammer
Velkommen til Lillehammer Miljøvennlig bytransport i Region øst Lillehammer 3. februar 2009 v/per Morten Lund Byområder i RØ Storby (Oslo) Små og mellomstore byer (ca. 12 stk) Tettstedsområder med byproblematikk
DetaljerRevidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug
Revidert Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug 17.11.217 Problemstillinger Supplerende analyser ved bruk av UA-modellen: Tar hensyn til
DetaljerByutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Tore Leite, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bystrategikonferanse, Sandefjord,
DetaljerBedre kollektivtransport Hva bør det satses på?
Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på? Analyser av knutepunktsutvikling i Moss og effektiv virkemiddelbruk i Stockholm. Tormod Wergeland Haug, Urbanet Analyse? Teknologidagene 25.10.2017 Innhold
DetaljerBalanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter
Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerUtfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier
Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,
DetaljerBrønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013
Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
DetaljerNullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?
Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,
DetaljerSkaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
DetaljerBEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?
Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN
DetaljerRAPPORT 177. Verifisering av RTM23 Sammenligning av modellresultater fra Emma/Fredrik og RTM23+ i konkrete utredningscase.
RAPPORT 177 Verifisering av RTM23 Sammenligning av modellresultater fra Emma/Fredrik og RTM23+ i konkrete utredningscase www.prosam.org Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom
DetaljerMiljøeffekter av sentral knutepunktutvikling
Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene
DetaljerBæringenes reisevaner
Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av
DetaljerByvekstavtale Oslo og Akershus Orientering for Fet kommunestyre, 13. mai 2019
Byvekstavtale Oslo og Akershus Orientering for Fet kommunestyre, 13. mai 2019 Budsjettpresentasjon 10.04.2018, Scandic hotell Kommunaldirektør Grethe Salvesvold, Skedsmo kommune 14.05.2019 1 Regionbyen
DetaljerTidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo
TØI notat 1155/2000 Forfattere: Odd I Larsen, Tom Normann Hamre Oslo 2000, 18 sider + vedlegg Sammendrag: Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet
DetaljerBruk av transportmodeller for beregning av klimagassutslipp
Bruk av transportmodeller for beregning av klimagassutslipp TEMPO-konferanse om Klimavennlig bytransport, 28. februar 2013. Anne Madslien og Chi Kwan Kwong, TØI Disposisjon Hva er transportmodeller og
DetaljerVegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner
Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan
Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 Spørsmål 34. Konkurranseflater for gods og persontransport, jf. 3.2.3 og framskriving grunnprognoser, jf. 3.2.4 På side 47 i meldingen oppgis markedsandeler
DetaljerHvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse
Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.
DetaljerRegion nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning juni Trafikknotat. Delrapport Trafikkregistreringer analyse.
Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning juni 2015 Trafikknotat Delrapport Trafikkregistreringer analyse Google Earth 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over ulike trafikkberegningsresultater
DetaljerNOTAT 1. BAKGRUNN OG HENSIKT 2. METODE
Asker kommune Transportvurdering, Heggedal - Asker Side 1 NOTAT Til Njål Nore, Asker kommune Kopi Jan Erik Lindøe, Røyken kommune Fra Anton A. Bakken, Norsam AS Dato 27.04.2006 Arealutvikling Heggedal
DetaljerPlanlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art
Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014
DetaljerHva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser. Tekna konferanse Oslo 8 9 april 2014. Jan Arne Martinsen
Hva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser Tekna konferanse Oslo 8 9 april 2014 Jan Arne Martinsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Konseptvalgutredning - KVU En statlig, faglig
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerNotat. Nullvekstmålet. Hensiktsmessig fordeling av transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014
Notat 74/2014 Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg Nullvekstmålet Hensiktsmessig fordeling av transportveksten Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten i persontransporten i storbyområdene
DetaljerVegvesenet som samfunnsaktør
Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:
DetaljerM2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS
1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner
DetaljerNotat. Nullvekstmålet. Hvordan man kan fordele transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014
Notat 74/2014 Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg Nullvekstmålet Hvordan man kan fordele transportveksten Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten i persontransporten i storbyområdene
Detaljer1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 534255 Støyvurdering Bragernes kvartal, Drammen Dato: 2014-02-24 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Hakenaasen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD 1
DetaljerUtslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.
Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike
DetaljerNotat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet
Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»
DetaljerFlere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge
Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene
DetaljerBehov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved
DetaljerByutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?
Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet TØIs Kollektivtransportforums årskonferanse 2018 5. februar 2018 Målet bak nullvekstmålet
DetaljerHvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerNasjonal transportplan - Sykkelsatsing
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:
DetaljerByreiser. Sammendrag:
Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet
DetaljerReisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som
DetaljerHva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?
Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i
DetaljerReisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009
Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen
DetaljerKommunereformen. Arbeidsverksted fremtidsbilder. 6. november 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus
Kommunereformen Arbeidsverksted fremtidsbilder 6. november 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus Utredningsplikten brev fra Sanner 28.10.2015 Alle kommuner skal ta
DetaljerTrafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007
Trafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007 Modeller for korte og lange reiser i sammen brukergrensesnitt Utfordringer tilknyttet koding og presentasjon av resultater Oskar Kleven (oskar.kleven@vegvesen.no)
DetaljerUndersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo
1 Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo For Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Av Oddvar Lindholm 22. februar 2014 2 Innledning og forutsetninger. Fylkesmannen
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerIntro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
DetaljerNullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet
Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan
DetaljerKlimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø
FutureBuilt Fagutviklingsprogram: MILJØVENNLIG TRANSPORT 1. desember 2009 Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø Njål Arge Civitas AS www.klimagassregnskap.no for bygg Utvikletpåoppdragfraogisamarbeid
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerKompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk
Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009
DetaljerBYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA
BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Bypakkekonferansen, Litteraturhuset Fredrikstad 2. mars 2018 Foto: Ove Töpfer/Bypakke Nedre Glomma Byvekstavtaler Verktøy for å nå nullvekstmålet
DetaljerIngunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad
Notat 119/2017 Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad Nullvekstmålet Fordeling av transportvekst mellom kollektivtransport, sykkel og Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten
DetaljerReisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerMÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
Detaljer