Bruk av transportmodeller for beregning av klimagassutslipp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av transportmodeller for beregning av klimagassutslipp"

Transkript

1 Bruk av transportmodeller for beregning av klimagassutslipp TEMPO-konferanse om Klimavennlig bytransport, 28. februar Anne Madslien og Chi Kwan Kwong, TØI

2 Disposisjon Hva er transportmodeller og hvorfor bruke dem? Det norske modellsystemet Eksempler på beregninger Litt om regionale forskjeller av tiltak Tiltak og tiltakspakker, case Bergen trafikale effekter og endring i CO2-utslipp Side 2 Transportøkonomisk institutt

3 Overordnet målsetting: Å redusere utslippene fra transport Kan oppnås ved: Lavere etterspørsel etter transport (redusert transportomfang) Overgang til mindre utslippsintensive transportformer Bruk av kjøretøy med lavere utslipp pr utkjørte enhet (mer energieffektive, alternative drivstoff etc) Metode: Analyse av reiseatferd Videreutvikling og bruk av modeller som kan beregne effekten av ulike tiltak: - transportomfang (hvor og hvor ofte) - transportmiddelbruk => utslipp I TEMPOs task 2 beregnes klimaeffekten av ulike tiltak og virkemidler som er tilgjengelig for beslutningstakerne Side 3

4 Persontransportmodeller Beskriver sammenhengene mellom faktorer som påvirker reiseatferd Gir oss mulighet til å studere effekten av endringer i en eller flere av disse faktorene F eks hva kan forventes å skje ved: En gitt endring i drivstoffprisen Ny infrastruktur (veger, jerbaneprosjekter ++) Endret bompengeinnkreving (innkrevingspunkter/takststruktur/tidsdifferensiering) Nye kollektivruter (i hhv rushtid og lavtrafikk) Endret pris for et eller flere kollektive transportmidler (enkeltbillett, periodekort) Endret parkeringstilbud (tilgjengelighet, pris) Endringer i demografi (bosettingsmønster, aldersgrupper etc) Kombinasjoner av de ulike tiltakene Resultater: Nettverksplott (lenkebelastning), endringsplott Antall reiser, trafikk- og transportarbeid (for ulike geografiske inndelinger) Input til samfunnsøkonomiske analyser (konsumentoverskudd, inntekter/kostnader kollektivselskapene, bompengeinntekter ++) Beregnet trafikk- og transportarbeid gir grunnlag for utslipps- og klimaberegninger Side 4 Transportøkonomisk institutt

5 Eksempel på trafikkendringer som følge av et utvalg infrastrukturprosjekter: Side 5 Transportøkonomisk institutt

6 Det norske modellsystemet Nasjonal persontransportmodell (NTM5), for reiser over 10 mil 1428 soner Regionale persontransportmodeller (RTM), for reiser under 10 mil) 5 modeller, til sammen nærmere soner (grunnkretser) NTM5 og RTM dekker til sammen alle reiser innenlands Delmodeller basert på RTM, for mindre områder. Gir kortere beregningstid som er viktig i byområder hvor det kan være behov for å se på flere tidsperioder og kjøre flere iterasjoner pga køproblematikk Side 6 Transportøkonomisk institutt

7 Det norske modellsystemet, forts. Estimert på datagrunnlaget i RVU (nasjonal og tilleggsutvalg) Dekker alle reiser i Norge, splittet på reisehensikt, geografi (fra- og tilsone) på grunnkretsnivå og transportmiddel Transportetatenes verktøy. Brukes til prognoser, i transportetatenes prosjektanalyser og til samfunnsøkonomiske beregninger Viktig input i transportprognoser: Befolkningsfremskrivninger (se under) og forventet økonomisk utvikling for husholdningene Befolkningsutvikling: Prognose: Side 7 Transportøkonomisk institutt

8 Transportnettverket i RTM, eksempel Østlandet: Detaljert veg- og jernbanenett Rutetilbud kollektivtransport Demografi (befolkning i grunnkretser, fordelt på kjønn og aldersintervaller) Arbeidsplasser innen ulike næringsgrupper i grunnkretsene Skoler/skoleplasser Andre attraksjonsvariable (butikker, hoteller, hytter osv) Parkeringsinformasjon for hver sone (pris kort- og langtidsparkering, andel som betaler ++) Side 8 Transportøkonomisk institutt

9 Eksempel på modellberegnet effekt av en tiltakspakke : -økt drivstoffpris og bompenger, redusert kollektivtakst CO2-utslipp pr transportform beregnes basert på trafikk-/transportarbeid og utslippsfaktor pr km Side 9 Transportøkonomisk institutt

10 Trenger man detaljerte atferdsmodeller? Hva med enkle elastisitetsberegninger for å vurdere effekten av et tiltak? Nyttig i mange sammenhenger MEN, får ikke fram viktige geografiske forskjeller Responsen på et tiltak eller en pakke av tiltak er avhengig av mange faktorer som kan variere fra sted til sted

11 Hva påvirker hvilken effekt man får av tiltak og virkemidler i en region? Befolkningssammensetningen i sonene i regionen (alder, kjønn, husholdningstyper osv) Bilhold i regionen soner (varierer med befolkningssammensetning, kollektivtilbud osv) Transporttilbudet før tiltaket (infrastruktur, kollektivtilbud, bompenger osv) Utformingen av tiltaket Reisehensikter i regionen (ulik effekt på arbeidsreiser og helgeturer til hytten) Hvor mange påvirkes av tiltaket? Hvem påvirkes? Hvilken forbedring/forverring utgjør tiltaket? Eks: effekten av endret drivstoffpris vil variere med hvor gode alternativer det finnes til å kjøre bil (kollektivdekning, pris kollektiv), distansefordeling blant eksisterende bilkjørere (aktuelt med overgang til gang/sykkel?), aldersfordeling osv.

12 Hvor skjer fremtidig befolkningsvekst? By Transportmiddel Transp.arbeid Oslo Bil -6% Buss -1% Båt 1% Trikk/bane -3% Alternativ beregning for Osloområdet: Hele befolkningsveksten i skjer i grunnkretser med jernbanestasjon i stedet for å følge dagens befolkningsmønster. Sammenligning med grunnprognosen. Tog 21% SUM -3% Ski Bil -5% Buss -8% Tog 14% SUM -2% Bærum Bil -5% Buss 0% Trikk/bane -9% Tog 16% SUM -3% Side 12 Transportøkonomisk institutt

13 Ulike tiltak analysert tidligere (NB! Med gammel modellversjon tatt med for å illustrere effekter) Navn 20 % økt drivstoffpris Dobbel drivstoffpris Halv kollpris Dobbel bomsats Klimakur kombi Dyr parkering NTP Kombi Tiltak 20 prosent økning i drivstoffpris for privatbil. Doblet drivstoffpris for privatbil. Halvert kollektivtakst (gjelder ikke fly). Dobbel takst i bomringene i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. I tillegg gjenåpnes bomringen i Trondheim med dobbel takst. Doblet drivstoffpris for privatbil, halvert takst kollektiv (ikke fly) og dobbel takst i bomringene. Atskillig dyrere å parkere. I Framtidens byer er området som har parkeringskostnad utvidet og kostnaden er tredoblet. I tillegg er det innført en parkeringskostnad på 40 kr for alle arbeidsreiser. Drivstoffprisen økes med 25 %. Parkeringskostnadene litt lavere enn i parkeringsalternativet. Halvert kollektivtakst og doble bomringsatser. Parkeringskostnadene vil veie tungt i dette alternativet, spesielt på korte turer.

14 Størst effekt av tiltak i byene Forskjell mellom byer og hele landet, illustrert ved beregnet endring i antall turer med bil og kollektiv ved ulike tiltak: Forskjellen mellom by og spredtbygd strøk enda større enn vist i figuren, siden byene er inkludert i søylene for landet

15 Ulike resultater av tiltak også byene imellom Sammenligning mellom Oslo/Bærum og resten av Framtidens byer :

16 Ulik effekt fra by til by Beregnet endring i antall bilturer pr by (innen og til/fra byen) av en samlet tiltakspakke ( NTP Kombi ):

17 Ulik effekt fra by til by Beregnet endring i antall kollektivturer pr by (innen og til/fra byen) av en samlet tiltakspakke ( NTP Kombi ):

18 Ulike effekter innen og til/fra byene Økt drivstoffpris gir ikke nødvendigvis en nedgang i biltrafikken overalt. Finner svært ulik effekt på turer innen byene og til/fra byene. Årsak: økt drivstoffpris gir liten kostnadsøkning på korte turer, endret destinasjonsvalg fra lange til korte turer mv NB! Merk forskjellig skala på de to figurene!

19 Case: byområdet Bergen

20 DOM Bergen en delområdemodell av RTM systemet Side 20 Transportøkonomisk institutt

21 Ny generasjon bymodeller Opprinnelige RTM reestimert 4 tidsperioder (fordelt på rush- og ikke rush perioder) Etterspørselsberegningene tar bedre hensyn til køproblemer enn tidligere Parkering inkludert på en mer direkte måte Forbedrete attraksjonsvariable (arbeidsplasser og annet som styrer destinasjonsvalget)

22 Tiltakene som er testet Scen.nr Scen.navn Forklaring Basis 2010 Basis 2010 Basis scenario 2010 etablert i forbindelse med prosjektet KS1 Bergensprogrammet. Etterspørselsmodellen Tramod-by D1 Økt drivstoffskostnad +25 % Drivstoffskostnaden økt med 25 % for hele modellområdet Drivstoffskostnaden utgjør 46 % av totale distanseavhengige kostnader for en biltur. Gir en økning i den totale distanseavhengige kostnad på 12 % D2 Økt drivstoffskostnad +50 % Drivstoffskostnaden økt med 50 % for hele modellområdet Gir en økning i den totale distanseavhengige kostnad på 24 % P1 P2 Økt parkeringskostnad for arbeidsreiser Økt parkeringskostnad for både arbeids- og fritidsreiser Alle grunnkretsene i Bergen kommune får økt arbeidsparkeringskostnaden med +50 kr Alle må betale for arbeidsparkering selv Som scen. P1 Korttidsparkeringskostnad settes til min. 15 kr/t Soner med eksisterende takster som er over 15 kr/t får en økning på 50% K1 2 x frekvens Dobbel frekvens på alle kollektivruter som er innenfor eller krysser grensen til Bergen kommune, unntatt langdistanseruter K2 Takst 25 % Kollektivtakst redusert med 25 % for hele modellområdet B1 2 x bomtakst Dobbel bomtakst hele døgnet på eksisterende bomsnitt i Bergen kommune Bominnkrevningen på Osterøybrua er uendret B2 3 x bomtakst rush 3 x bomtakst i morgen- og ettermiddagsrushet på eksisterende bomsnitt i Bergen kommune, dagens takst resten av døgnet Bominnkrevningen på Osterøybrua er uendret Kombi1 Økt drivstoffskostnad +50 %, Økt parkeringskostnad for arbeidsreiser, Takst 25 % Sammensatt av D2, P1 og K2 22

23 En typisk biltur i by Hva består kjørekostnadene av? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel av kjørekostnadene for en typisk biltur avhengig av distanse ved parkeringskostnad = 0 3 km, park kost=0 5 km, park kost=50 10 km,park kost=0 20 km,park kost=0 Bompenger Øvrige distanseavh. kostnader Drivstoffskostnad 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel av kjørekostnadene for en typisk biltur avhengig av distanse ved parkeringskostnad = 50 3 km,park kost=50 5 km,park kost=0 10 km,park kost=50 20 km,park kost=50 Parkering Bompenger Øvrige distanseavh. kostnader Drivstoffskostnad Side 23 Transportøkonomisk institutt

24 Endring i antall turer pr døgn (1) 30% Prosentvis endring for antall bilfører- og kollektivturer pr døgn 25% 20% 15% 10% 5% 0% Drivstoff +25% Drivstoff +50% Økt park kost arbeid Økt park kost arbeid + fritid Frekvens2x Kollektivtakst -25% Bom2x Bom3x_mrg_etm Drivstoff50_Takst25_Arb park -5% -10% -15% Diff_BF% Diff_koll% Side 24 Transportøkonomisk institutt

25 Endring i antall turer pr døgn (2) 8% Prosentvis endring for antall bilpass-, gang- og sykkelturer pr døgn 6% 4% 2% 0% -2% Drivstoff +25% Drivstoff +50% Økt park kost arbeid Økt park kost arbeid + fritid Frekvens2x Kollektivtakst -25% Bom2x Bom3x_mrg_etm Drivstoff50_Takst25_Arb park -4% -6% Diff_bilpass% Diff_gang% Diff_sykkel% Side 25 Transportøkonomisk institutt

26 Endring i antall turer pr døgn (3) 3% Prosentvis endring for totalt antall turer pr døgn 2% 1% 0% -1% Drivstoff +25% Drivstoff +50% Økt park kost arbeid Økt park kost arbeid + fritid Frekvens2x Kollektivtakst -25% Bom2x Bom3x_mrg_etm Drivstoff50_Takst25_Arb park -2% -3% Diff_tot% Side 26 Transportøkonomisk institutt

27 Endring i trafikk- og transportarbeid 0% -1% -2% -3% -4% -5% -6% -7% -8% -9% -10% Prosentvis endring i trafikkarbeid for bil pr døgn Drivstoff +25% Drivstoff +50% Økt arbeidsparkering Økt park kost for arb og fritid 2xfrekvens kollektiv Kollektivtakst -25% 2 x Bomtakst 3 x bomtakst i rush Driv50+Takst-25+økt arb park Kun Bergen kommune Hele modellområdet Prosentvis endring i transportarbeid for kollektiv pr døgn 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% Drivstoff +25% Drivstoff +50% Økt arbeidsparkering Økt park kost arb og fritid 2xfrekvens kollektiv Kollektivtakst -25% 2 x Bomtakst 3 x bomtakst i rush Driv+50+Takst-25+Økt arb park 0% Kun Bergen kommune Hele modellområdet

28 Hvordan påvirker tiltakene klimautslippene? (1) 30 Endring i CO2 utslipp (1000 tonn/år) i Bergen kommune Drivstoff25 Drivstoff50 Park kost arb Park kost arb+fritid 2xfrekvens Kolltakst25 Bom2x Bom3x rush Kombi1 Endring i Bergen kommune, i 1000 tonn CO2 pr år Side 28 Transportøkonomisk institutt

29 Hvordan påvirker tiltakene klimautslippene? (2) 8% Prosentvis endring i CO2 utslipp i forhold til basis 2010 i Bergen kommune 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% -10% Drivstoff25 Drivstoff50 Park kost arb Park kost arb+fritid 2xfrekvens Kolltakst25 Bom2x Bom3x rush Kombi1 Prosentvis endring i Bergen kommune Side 29 Transportøkonomisk institutt

30 Hvordan virker tiltakene innad i Bergen? Side 30 Transportøkonomisk institutt

31 Scenario D1: Drivstoffkostnader +25 % % vis reduksjon i kjøretøykilometer er større enn % vis reduksjon i antall bilførerturer Reduksjon i antall bilturer er størst på relasjoner til/fra ekstern Bergen, altså de lange bilturene Minst overføring fra bil til kollektiv på de interne bilturene i bydelene, altså de korte bilturene Størst økning i kollektivreiser til/fra sentrum Side 31 Transportøkonomisk institutt

32 Scenario D2: Drivstoffkostnader +50 % Med +50 % økning i drivstoffkostnader fås grovt sett dobbelt effekt i forhold til scenariet med +25 % drivstoffkostnader Tilsvarende endring i reisemønsteret som i scenariet med +25 % drivstoffkostnader, men forsterket effekt Side 32 Transportøkonomisk institutt

33 Scenario P1: Økte parkeringskostnader for arbeidsreiser Parkeringskostnad for arbeidsreiser styres av to variabler i etterspørselsmodellen: 1. Gjennomsnittlig arbeidsparkeringskost pr grunnkrets (kr. pr døgn) 2. Andelen som må betale for arbeidsplassparkering selv I basis 2010: gjennomsnittlig arb park kost (gateparkering + p-hus) innhentet i 2009 Gjennomsnitt kr/døgn i sentrum Ca halvparten må betale selv I scenp1: 1. Alle grunnkretser i Bergen kommune får økt arbeidspark kost med + 50 kr. 2. Alle må betale for arbeidsparkeringen selv Side 33 Transportøkonomisk institutt

34 Scenario P1: Økte parkeringskostnader for arbeidsreiser Reduksjonen i antall bilturer er størst for relasjoner til/fra sentrum og Årstad Kollektivreiser øker også mest for de samme relasjonene Sentrum og Årstad er områder med høyeste parkeringskostnad, samt best kollektivdekning Størst %-vis nedgang for interne bilturer i bydelene ( %) Gang- og sykkelturer øker mest på bydelsinterne relasjoner, samt mellom Årstad og sentrum Side 34 Transportøkonomisk institutt

35 Scenario P2: Økte parkeringskostnader for arbeid- og fritidsreiser Side 35 Som scen P1 men her er lagt inn økt kostnad for korttidsparkering i tillegg Parkeringskostnad for fritidsreiser styres av én variabel i etterspørselsmodellen: Gjennomsnittlig korttidsparkeringskost pr grunnkrets (kr. pr time) Kostnadsøkning berører kun fritidsreiser (ikke hente/levere) I basis 2010: gjennomsnittlig korttidspark kost (gateparkering + p-hus) innhentet i 2009 Gjennomsnitt 8-26 kr/time i sentrum I scen. P2: 1. Kostnad for korttidsparkering settes til min. 15 kr/t i hele kommunen 2. Park kost >15 kr/t økes med 50 % Transportøkonomisk institutt

36 Scenario P2: Økte parkeringskostnader for arbeid- og fritidsreiser Samme mønster som P1, kraftigere effekt Stor nedgang i antall bilturer internt i bydelene, altså korte bilturer Betydelig reduksjon i antall bilturer til/fra sentrum, Årstad og Åsane, om lag -10 % Økning i antall kollektivturer er desidert størst på relasjoner til/fra sentrum, om lag +15 % Gang- og sykkelturer øker mest på bydelsinterne relasjoner, samt mellom Årstad og sentrum Side 36 Transportøkonomisk institutt

37 Scenario K1: 2 x frekvens på kollektivtransport i Bergen kommune Om lag 130 kollektivruter har fått økt frekvens Reduksjonen i antall bilturer er spredt over hele kommunen, men nedgangen i antall bilturer er størst til/fra Fana, Laksevåg og Åsane Antall kollektivreiser øker mest til/fra sentrum, dernest Årstad, men den %-vis økningen er størst for relasjoner til/fra Arna, Laksevåg, Fyllingsdalen og Ytrebygda Kollektivtilbudet for de ytre bydelene har relativt sett fått en kraftigere forbedring sammenlignet med de sentrale bydelene Overføring av gang- og sykkelturer til kollektivturer Side 37 Transportøkonomisk institutt

38 Scenario K2: Kollektivtakst -25 % Nedgangen i antall bilturer er størst på relasjoner til/fra Fana, Årstad, Åsane, samt internt i bydelene Økningen i antall kollektivturer er desidert størst til/fra sentrum, dernest til/fra Årstad, knappe 14 %. % vis økning i antall kollektivturer mellom Sentrum-eksternt peker seg ut Overføring av turer fra gang- og sykkel til kollektivtransport Side 38 Transportøkonomisk institutt

39 Scenario B1: 2 x bomtakst hele døgnet Størst nedgang i antall bilturer på de relasjoner som må krysse bomringen Berører turer mellom sentrum og resten av byen Omfordeling av bilturer til/fra Åsane % vis stor nedgang i antall bilturer til andre bydeler, med unntak av Arna, hvor det er en liten økning i antall bilturer Økning av bydelsinterne bilturer i samtlige bydeler Økning i kollektivturer er jevnt fordelt over hele kommunen, men størst til/fra sentrum Små endringer i gang- og sykkelturer Side 39 Transportøkonomisk institutt

40 Scenario B2: 3 x bomtakst i rushperiodene Endringer i antall bilturer følger det samme mønster som 2 x Bomtakst scenariet Omfordeling av turer til/fra Åsane En liten økning i bydelsinterne turer Små økninger i kollektivturer på samtlige relasjoner, men størst til/fra sentrum Små endringer i gang- og sykkelturer Med differensiert bomtakst oppnår man større nedgang i antall bilturer (opp mot %) på enkelte relasjoner i rushperiodene enn 2 x Bomtakst Samlet gir 2 x Bomtakst over hele døgnet større effekt enn 3 x Bomtakst i rushperiodene, både i antall turer og transportarbeid Side 40 Transportøkonomisk institutt

41 Scenario Kombi1:Drivstoff+50 %, Kollektivtakst-25%, Økt arbeidspark kost Oppnår størst reduksjon i transportarbeid for bil, knappe 10 % i Bergen Antall bilturer reduseres med om lag % fra samtlige bydeler, størst nedgang til/fra sentrum og Årstad, dernest Åsane og Fana % vis størst nedgang på bydelsinterne bilturer Betydelig økning i antall kollektivturer mellom alle bydelene, størst til/fra sentrum og sentrum, dernest til /fra Åsane og Fana Overføring fra gang til kollektiv på bydelsinterne turer Noe overføring fra bil til sykkel på korte relasjoner Side 41 Transportøkonomisk institutt

42 Oppsummering Størst effekt av tiltak i byene Byene er ulike, kan ikke uten videre overføre resultater fra en by til andre byer Ulike typer tiltak gir ulike effekter på transportmønsteret Parkeringsrestriksjoner mest effektivt på de korte turene Økte drivstoffkostnader mest effektivt på de lange turene Har effekt for den totale mobiliteten i området Forbedret kollektivtilbud innebærer ikke bare en reduksjon i biltrafikk. En del økte kollektivturer kommer fra tidligere gang- og sykkelturer Å doble frekvensen på kollektivtilbudet kan medføre økte klimagassutslipp Å kombinere flere tiltak gir størst effekt

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Virkninger på transportomfang og klimagassutslipp av ulike tiltak og virkemidler - transportmodellberegninger

Virkninger på transportomfang og klimagassutslipp av ulike tiltak og virkemidler - transportmodellberegninger Sammendrag: Virkninger på transportomfang og klimagassutslipp av ulike tiltak og virkemidler - transportmodellberegninger TØI rapport 1427/2015 Forfattere: Anne Madslien, Chi Kwan Kwong Oslo 2015 52 sider

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Anne Madslien Christian Steinsland TØI rapport 1123/2011. Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Anne Madslien Christian Steinsland TØI rapport 1123/2011. Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Anne Madslien Christian Steinsland TØI rapport 1123/2011 Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer TØI rapport 1123/2011 Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Effekter av dyrere bilbruk

Effekter av dyrere bilbruk Arbeidsdokument av 20. desember 2006 O-1926 Småprosjekter Siv ing Anne Madslien Siv ing Christian Steinsland ØL/1929/006 Effekter av dyrere bilbruk Beregninger med NTM5b og RTM Innhold 1 Innledning...

Detaljer

NTP-Transportanalyser

NTP-Transportanalyser NTP-Transportanalyser Klimaregnskap for transport på områdenivå muligheter i RTM 16.04.12 Futurebuilt-Husbanken-Oslo Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Innhold Modellsystem Benyttet i tidligere

Detaljer

Klimakur 2020. Forskningskonferansen Teknologidagene, Trondheim, 11.-14.oktober 2010. Oskar A. Kleven

Klimakur 2020. Forskningskonferansen Teknologidagene, Trondheim, 11.-14.oktober 2010. Oskar A. Kleven Klimakur 2020 Forskningskonferansen Teknologidagene, Trondheim, 11.-14.oktober 2010 Oskar A. Kleven Disposisjon - Beregningsverktøy og forutsetninger - Tiltak som er beregnet -Resultater - Oppsummering

Detaljer

Nasjonale persontransportmodeller med fokus på by

Nasjonale persontransportmodeller med fokus på by Nasjonale persontransportmodeller med fokus på by Odd I Larsen 16.04.2012 1 Reiser over 100 km én vei NTM-lange reiser Ved analyser i byområder: - Reiser til/fra og gjennom byområdet - Kan for praktiske

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Klimagasseffekt ved ulike tiltak og virkemidler i samferdselssektoren - transportmodellberegninger

Klimagasseffekt ved ulike tiltak og virkemidler i samferdselssektoren - transportmodellberegninger TØI rapport 1427/2015 Anne Madslien Chi Kwan Kwong Klimagasseffekt ved ulike tiltak og virkemidler i samferdselssektoren - transportmodellberegninger TØI rapport 1427/2015 Klimagasseffekt ved ulike tiltak

Detaljer

Framtidens byer. Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven. Nasjonal transportplan 2014-2023

Framtidens byer. Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven. Nasjonal transportplan 2014-2023 Framtidens byer Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven Hva er en transportmodell? Beregner et sannsynlig transportmønster basert på: Hvor folk bor Hvor arbeidsplassene

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport

Konkurranseflater i persontransport Anne Madslien Christian Steinsland Tariq Maqsood TØI rapport 1124/2011 Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger TØI rapport 1124/2011 Konkurranseflater i persontransport Oppsummering

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Teknologidagene Trondheim, 5-8.oktober 2009. Mere miljø- og klimavennlig transport Effekter av ulike tiltak

Teknologidagene Trondheim, 5-8.oktober 2009. Mere miljø- og klimavennlig transport Effekter av ulike tiltak Teknologidagene Trondheim, 5-8.oktober 2009 Mere miljø- og klimavennlig transport Effekter av ulike tiltak Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Disposisjon Klimakur Beregningsverktøy Forutsetninger

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser sett med fugleperspektiv Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel Bård Norheim Kollektivtransportens samfunnsmessige betydning Kilde :Østmoe m fl 1984 Trafikantenes nytte av et bedre tilbud Dimensjoneringskostnadene

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer 12. april 2012, "Transportanalyser" Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Pål Stabell, senioringeniør, divisjon Miljø og samfunn, past@cowi.no

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Følsomhetsberegninger for persontransport basert på grunnprognosene for NTP 2010-2019. Christian Steinsland Anne Madslien TØI rapport 924/2007

Følsomhetsberegninger for persontransport basert på grunnprognosene for NTP 2010-2019. Christian Steinsland Anne Madslien TØI rapport 924/2007 Følsomhetsberegninger for persontransport basert på grunnprognosene for NTP 2010-2019 Christian Steinsland Anne Madslien TØI rapport 924/2007 TØI rapport 924/2007 Følsomhetsberegninger for persontransport

Detaljer

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

Trafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007

Trafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007 Trafikdage Ålborg Universitet 27.-28. august 2007 Modeller for korte og lange reiser i sammen brukergrensesnitt Utfordringer tilknyttet koding og presentasjon av resultater Oskar Kleven (oskar.kleven@vegvesen.no)

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Gods- og persontransportprognoser 1996-2006

Gods- og persontransportprognoser 1996-2006 Anne Madslien Inger Beate Hovi TØI rapport 922/2007 Gods- og persontransportprognoser 1996-2006 Sammenlikning av prognose og prognoseforutsetninger med faktisk utvikling TØI rapport 922/2007 Gods- og

Detaljer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Følsomhetsberegninger for godstransport basert på grunnprognosene for NTP 2010-2019. Anne Madslien TØI rapport 925/2007

Følsomhetsberegninger for godstransport basert på grunnprognosene for NTP 2010-2019. Anne Madslien TØI rapport 925/2007 Følsomhetsberegninger for godstransport basert på grunnprognosene for NTP 2010-2019 Anne Madslien TØI rapport 925/2007 TØI rapport 925/2007 Følsomhetsberegninger for godstransport basert på grunnprognosene

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Klima som utfordring for transport i byområder i

Klima som utfordring for transport i byområder i Klima som utfordring for transport i byområder i Norge med fokus på mellomstore byregioner Arvid Strand Transportøkonomisk institutt 13.06.2007 Side 1 Utslipp i Norge i dag (2005) Klimagassutslipp i norske

Detaljer

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no Seminar 8. oktober 2015 Kulturgeografi,

Detaljer

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Jernbanen i Østlandsområdet en studie av framtidig byutvikling og transportsystem

Jernbanen i Østlandsområdet en studie av framtidig byutvikling og transportsystem Sammendrag: Jernbanen i Østlandsområdet en studie av framtidig byutvikling og transportsystem TØI rapport 1242/212 Forfattere: Arvid Strand mfl Oslo 212 94 sider Samspillet mellom bosetting, arbeidsplasslokalisering

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Grunnprognoser for persontransport NTP 2010-2019

Grunnprognoser for persontransport NTP 2010-2019 Nasjonal transportplan 2010-2019 NTP Transportanalyser Grunnprognoser for persontransport NTP 2010-2019 Juni 2007 Nasjonal transportplan 2010-2019 Grunnprognoser for persontransport NTP 2010-2019 Juni

Detaljer

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo TØI notat 1155/2000 Forfattere: Odd I Larsen, Tom Normann Hamre Oslo 2000, 18 sider + vedlegg Sammendrag: Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Køprising, kontroversielt og effektivt

Køprising, kontroversielt og effektivt Køprising, kontroversielt og effektivt Teknisk direktør Ragnar Evensen 26.03.09 Køprising, rushtidsavgift, tidsdifferensierte bompenger,.. barn har mange navn! Kontroversielt? JA!!! Effektivt? VET IKKE.

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Bakgrunn Veksten i jobbreise

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Miljøpakken og Bymiljøavtalen

Miljøpakken og Bymiljøavtalen Miljøpakken og Bymiljøavtalen Bymiljøavtale Resultat Miljøpakken Mulighetsrom framover Juni 2016 Tore Langmyhr Miljøpakkens sekretariat Norges første bymiljøavtale signert 12.02.16 Avtale mellom staten

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim. Notat 73/2014. Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand

Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim. Notat 73/2014. Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand Notat 73/2014 Marte Bakken Resell Tormod Wergeland Haug Mads Berg Miriam Haugsbø Søgnen Bård Norheim Kollektivtransportscenarioer for Kristiansand Forord Dette prosjektet er gjennomført av Urbanet Analyse

Detaljer

Tema på sesjon: Trafikkmodeller og transportøkonomi, trafikmodeller

Tema på sesjon: Trafikkmodeller og transportøkonomi, trafikmodeller Tema på sesjon: Trafikkmodeller og transportøkonomi, trafikmodeller Tema på innlegg: Modeller for korte og lange reiser i samme brukegrensesnitt. Utfordringer tilknyttet koding og presentasjon av resultater

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Arbeidsreiser i Oslo/Akershus Analyse av seks virksomheter i tre soner Tom Erik Julsrud tej@toi.no Hvordan kan en redusere veksten i arbeidsrelaterte bilreiser i Oslo og Akershus? Prosjektet Reisevaneendring

Detaljer

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt)

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt) Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt) Oslo 24.05.2013 Professor Tor Medalen, Institutt for byforming og planlegging

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon RVU2009 dybdeanalyser Dokumentets dato: 13.04.11 Saksnummer: 2011058750 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 B.1. Kravspesifikasjon... 2 B.1. 1. Beskrivelse

Detaljer

Egnet for analyse av områder?

Egnet for analyse av områder? www.klimagassregnskap.no Transportmodulen Egnet for analyse av områder? FutureBuild verksted 16.04.12 Njål Arge, Civitas www.klimagassregnskap.no Web-portal Beregningsmodell Utslippsfaktorer (LCA, teknologiutvikling,

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Anne Madslien NVF-seminar GODSINFRASTRUKTURÅTGÄRDER FÖR NORDENS VÄLFÄRD Det breda samhällsekonomiska tänket, Stockholm 23. sept 2014 Tema: Nasjonal

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Grunnprognoser for persontransport 2014-2050

Grunnprognoser for persontransport 2014-2050 TØI rapport 1362/2014 Anne Madslien Christian Steinsland Chi Kwan Kwong Grunnprognoser for persontransport 2014-2050 TØI rapport 1362/2014 Grunnprognoser for persontransport 2014-2050 Anne Madslien Christian

Detaljer

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS Kokebok for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen Veileder Mobilitetsplanlegging Finansiert av: - FutureBuilt - Framtidens byer Stavanger - Statens vegvesen

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Innlegg på kollektivkonferanse i Kristiansand 19.04.12 v/torbjørn Finstad,, leder av kollektivgruppen i Miljøpakken Ansvarsdeling,

Detaljer

Kollektivtransportens utvikling i Norge 1982-94

Kollektivtransportens utvikling i Norge 1982-94 Kollektivtransportens utvikling i Norge 1982-94 Bård Norheim Transportøkonomisk intitutt Oslo Bakgrunn Kollektivtrafikken spiller en viktig rolle som alternativ til biltrafikken i byene, både ut fra miljøpolitiske

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei. - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken

Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei. - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken Christine Oma Nordstrøm Hanne Samstad 20. september 2012 1 Bakgrunn Oslo kommune og Akershus fylkeskommune

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Status for prosjekter i Trøndelag Miljøpakken for transport i Trondheim 19.09.12 Henning Lervåg Prosjektleder Både investeringsprogram og politiske forpliktelser Politiske virkemidler: Investeringsprogram:

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen - Trafikkutvikling, framkommelighet, transportmiddelfordeling og byspredning Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) Transport i by, Oslo 20.9.2005

Detaljer

Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet

Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen Randi Harnes Vegdirektoratet ATP-modellens bruksområder Lokaliseringsanalyser Analyser av endringer i transporttilbud Trafikkanalyser Supplement

Detaljer

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Katrine Næss Kjørstad Heidi Renolen Transportøkonomisk institutt, Norge 1. Innledning I løpet av de ti siste årene er det blitt

Detaljer

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt

Detaljer

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,

Detaljer