FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Juridisk avdeling

Transkript

1 Juridisk avdeling Bærum kommune 1304 Sandvika Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 12/ / FM-J Maria Giessing Kallevik Rødde Fylkesmannens vedtak i klagesak - Bærum kommune - Åsterudveien 17 - Gnr 1 bnr Hus A Fylkesmannen viser til kommunens oversendelse datert 4. september Sakens bakgrunn Saken gjelder søknad fra LMR Arkitektur A/S om tillatelse til ombygging/ modernisering av eksisterende bygninger, bygning A til D. Denne saken gjelder bygning A hvor det skal etableres 5 leiligheter. Tiltakshaver er Bærum kommune. Fylkesmannen behandlet saken tidligere, hvor Fylkesmannen i vedtak datert 9. april 2013 opphevet kommunens tillatelse. Bygningssjefen i Bærum kommune behandlet søknaden på nytt og gav 8. mai 2013 rammetillatelse til tiltaket. Vedtaket ble påklaget av Christian Pyk og Liv Hammer Pyk i brev datert 24. mai Planutvalget i Bærum kommune tok ikke klagen til følge i møte den 29. august Fylkesmannen mottok ytterligere bemerkninger fra Christian Pyk i brev datert 20. september 2013 samt i brev datert 28. oktober Fylkesmannen mottok klage fra Nabogruppen ved Espen Bjerke i brev datert 23. september Fylkesmannen oversendte brevet til Bærum kommune for eventuell forberedende klagebehandling i brev datert 1. oktober Bærum kommune har i brev datert 18. oktober 2013 besvart Fylkesmannens oversendelse. Fylkesmannen mottok ytterligere brev fra nabogruppen ved Espen Bjerke i brev datert henholdsvis 5. og 15. november Fylkesmannen mottok klage fra Eivind Myrvold Eriksen i brev datert 12. november Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke ytterligere saksreferat. Postadresse: Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Telefontid: Tirsdag, onsdag og torsdag E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no Org.nummer: NO Internett:

2 Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven, jf. Kommunal- og regionaldepartementets brev av 28. september 2009 og Miljøverndepartementets rundskriv T-2/09. Fylkesmannen ser slik på saken Oppføring av balkonger og svalganger samt modernisering og fasadeendring av bygning er tiltak som krever søknad og tillatelse, jf. planbygningsloven Dersom søknaden er i samsvar med de materielle reglene i plan- og bygningsloven har tiltakshaver rettskrav på å få søknaden innvilget. Utgangspunktet i norsk rett er at en grunneier fritt kan utnytte sin eiendom innefor de materielle grensene som er nedfelt i lov eller i bestemmelser gitt i medhold av lov. Dette er et utslag av eierrådigheten og legalitetsprinsippet. Offentlige inngrep i eierrådigheten kan bare gjøres i form av bestemmelser i eller i medhold av lov. Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Åsterudveien 17 (Rjnr ) ikrafttredelse 15. november Eiendommen er regulert til offentlig formål, felt O1. Fra reguleringsplanens bestemmelse 3 fremgår det at området skal benyttes til vernehjem for alkoholskadde. Tidligere gitt tillatelse gjaldt ombygging/modernisering av fem hus (hus A til E). Gitt rammetillatelse gjelder ombygging/fasadeendring og modernisering av fire hus, hus A til D. Fra kommunens oversendelse fremgår det at hus E skal rives. Hus E vil på denne bakgrunn ikke bli nærmere behandlet ved Fylkesmannens overprøving av gyldigheten av Bærum kommunes vedtak. Hus A B og C skal bygges om til leiligheter, fem leiligheter i hvert hus. Hus D bygges om til seks leiligheter, samt fellesareal og serviceareal. Fylkesmannen finner innledningsvis grunn til å bemerke at hun i det videre vil ta stilling til gyldigheten av Bærum kommunes innvilgelse av rammetillatelse til hus A i forhold til gjeldende lovgivning. Dette innebærer at spørsmålet med hensyn til hvem som skal benytte utleieboligene mv ikke vil bli vurdert nærmere. Bygningssjefen i Bærum kommune har slått fast at tiltaket er å anse som en hovedombygging, jf. plan- og bygningsloven Det er søkt om dispensasjon fra tillat grad av utnytting for etableringen av svalganger og balkonger. Videre er det søkt om dispensasjon fra regulert byggegrense for hus A. Fra bygningssjefens rammetillatelse gjengis følgende: Det søkes om ombygging/modernisering av eksisterende bygninger (med unntak av bygning E, som ansvarlig søker bekrefter at kun skal rives, ikke gjenoppbygges slik opprinnelig omsøkt). Det forutsettes at de bygningsmessige endringene ikke endrer forholdet til reguleringsplanen, slik at anlegget fortsatt er en institusjon. Det er ikke søkt om endring/dispensasjon fra reguleringsformål. Tiltak på eksisterende byggverk, herunder hovedombygging, skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller som brukes, i strid med senere vedtatte plan, kan hovedombygging, tilbygging, ( ) bare tillates når det er i samsvar med plan, jfr pbl I kommuneplanens arealdel (KP) inngår tiltakseiendommen i nåværende boligområde/ byggeområder. Regulerte områder angitt i KP som boligområde/byggeområder omfatter også eksisterende institusjoner, klientboliger, nærings- og servicevirksomhet, friområder og fellesområder selv om denne arealbruk ikke fremkommer ved egen signatur på plankartet. 2

3 Eksisterende reguleringsplan vurderes å være i samsvar med og en detaljering av kommuneplanens arealbruk og skal fortsatt gjelde, med tillegg og presiseringer opplistet i Herunder bestemmelsene om uteareal og utnyttelse, samt parkering, etter 9. Krav til uteareal og parkering i 9.2 gjelder imidlertid kun småhusbebyggelse, og ikke i områder som er regulert til offentlig institusjon, slik tilfellet er i foreliggende sak. Kommuneplanens vedr uteareal får ikke anvendelse. Utearealer slik det fremgår av utomhusplanen vurderes å ha utforming iht 9.1. Kommunens parkeringsnorm har ikke egne normtall for institusjon/omsorgsboliger, slik at det må gjøres en konkret vurdering, iht kommuneplanens For slik institusjon i det aktuelle geografiske område, som antas å ha liten kollektivdekning, er det etter en planfaglig vurdering konkludert med at 0,6 p-plass pr beboer er tilstrekkelig. Dette tallet inkluderer også ansattparkering. Med 21 beboere vil kravet være 13 p-plasser. Iht tidligere byggesaker på eiendommen ble det omsøkt/godkjent et prosjekt med tilsammen 25 hybler og 10 ansatte, og iht dagjeldende norm avsatt 14 p-plasser. Det er planlagt 20 p-plasser i forbindelse med ombyggingen. Opparbeidelse av flere p-plasser enn det normen krever er ikke ønskelig fra kommunens side, da dette vil kunne gå på bekostning av uteoppholdsarealene på tomten. Det bes derfor innsendt revidert utomhusplan hvor antall p-plasser er begrenset til 14. Med henvisning til ovenstående vil omsøkte tiltak ikke utløse nye krav når det gjelder uteoppholdsareal og parkering utover slik det opprinnelig ble godkjent. I tråd med reguleringsbestemmelsene er det muligheter for parkering på eiendommen. Svalganger og balkonger på bygningene er betinget av dispensasjon fra tillatt grad av utnytting. Hensynet bak bestemmelsen er å sikre en forholdsmessighet mellom bebygde og ubebygde arealer gjennom begrensning av bygningsvolumer. Opprettholdelse av lys, luft og åpenhet i området og bidra til mulighet for etablering av gode uteområder. Elementene er prosjektert for å tilfredsstille dagens krav til tilgjengelighet og boligstandard og vil, etter bygningssjefens vurdering, gi bedre adkomst til bygningene samt økt kvalitet for brukerne. Elementene fremstår som luftige og åpne konstruksjoner, slik at forholdet til lys, luft og åpenhet ansees for å være ivaretatt. Eiendommen er omkranset av større friområder/ Øverlandselva / naturvernområde og område regulert til kommunalteknisk virksomhet, slik at det områdemessig kan tåle en noe forhøyet utnyttelse på foreliggende eiendom. Økningen vil knapt være merkbar for omgivelsene. Balkongene er et supplement til områdets utearealer på bakkeplanet. Overdekkede inngangspartier hindrer snø og regn inn i boligen. Estetisk sett bidrar fasadeelementene til å bryte opp fasadene, hvilket vurderes som positivt. Bygningssjefen kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen om tillatt utnyttelse blir vesentlig tilsidesatt med omsøkte tilbygg/balkonger. Fordelene ved å ha svalgang/balkong vurderes som klart større enn ulempene ved å tillate en noe høyere utnyttelse på eiendommen. Dispensasjon gis. Mindre del (hjørne) av svalgang mot nord for bygning A ligger i strid med den regulerte byggegrensen. Hensikten med byggegrensen er å hindre nedbygging og uønsket fortetting mot naboeiendom. Naboeiendommen er stor og regulert til kommunalteknisk virksomhet. Det foreligger nabosamtykke. Etter bygningssjefens vurdering vil det fremdeles være lyst, luft og åpenhet mellom eiendommene. Fordelene med å ha et overdekket inngangsparti og en bedret adkomst til boligen vurderes som større enn ulempene som evt. skapes for de nevnte hensyn bak byggegrensen. Dispensasjon gis. 3

4 Omsøkte tiltak omfatter også fasadeendring. Bygningenes hovedvolum beholdes, men trepanelfasadene trekkes ned slik at de fremstår roligere og får et mer enhetlig preg. Etter bygningssjefens vurdering innehar omsøkte tiltak gode visuelle kvaliteter, jf pbl Klager har i hovedsak anført følgende: - Tiltaket er i strid med reguleringsformålet. Tiltaket innebærer i realiteten en bruksendring. Det understrekes at hybelboligene er i strid med institusjonsbegrepet. - Saken er ikke tilstrekkelig utredet før vedtak ble truffet, jf. forvaltningsloven Kommunen har ikke i tilstrekkelig grad vurdert betydning av økningen i antall brukere. - Kommunen har i foretatt tilstrekkelig oppfølging av Fylkesmannens tidligere opphevelse vedtak. - Naboer har ikke fått tilstrekkelig mulighet til å ta stilling til konsekvensanalyser mv, som skulle ha vært utarbeidet for et så omfattende prosjekt. - Kommunen ikke foretatt tilstrekkelig nabovarsling. - Klagerne poengterer at sakens forhistorie tilsier at eiendommen skulle ha vært omregulert, slik at konsekvensene ved tiltaket blir tilstrekkelig utredet. - Konsekvensene tiltaket vil få for trafikksituasjonen langs Åsterudveien er ikke tilstrekkelig utredet. Ad anførsel at det foreligger manglende nabovarsling mv. Innledningsvis presiseres at Fylkesmannen ikke tidligere har uttalt noe tilknyttet hvem som skal nabovarsles eller ikke. Videre vil Fylkesmannen understreke at i vurderingen av hvem som anses som naboer og som således skal varsles i forbindelse med tiltak på en eiendom, jf plan- og bygningsloven 21-3 ikke har betydning om tiltaket defineres som fasadeendring eller som hovedombygging slik som anført av klager. Det avgjørende er hvorvidt vedkommende anses som nabo i plan- og bygningslovens forstand. Det anføres av klagerne at det er uheldig at kommunen hele tiden understreker at det kun er en klage når det i realiteten er mange naboer som er i mot tiltaket, men at det bare er klager som er gitt de foremelle partsrettigheter. Fylkesmannen har forståelse for at det for klager er viktig å understreke at vedkommende ikke står alene om sine synspunkter. Fylkesmannen vil presisere at det ved prøving av kommunens rammetillatelse ikke har betydning for gyldigheten av vedtaket om det foreligger en eller flere klagere så lenge alle som etter planog bygningsloven skal varslet er varslet. Fylkesmannen oversendte mottatt klage fra nabogruppen ved Espen Bjerke til kommunen for eventuell forberedende klagebehandling. Bærum kommune har i brev datert 18. oktober 2013 vurdert Fylkesmannens oversendelse som følgende: Det må kunne stilles spørsmål om hvorvidt brevet av fra Nabogruppen skal oppfattes som en klage i forvaltningsrettslig forstand (eller kun som en uformell merknad til saken); en bemerker at det i brevet ikke fremkommer noen selvstendig erklæring om klage fra gruppen, og det er heller ikke knyttet merknader til forholdet vedrørende den sene fremsettelsen av klagen (brevet fra Nabogruppen er så vidt en kan se innholdsmessig identisk med Pyks brev av samme dato; brevet er imidlertid undertegnet av gruppens representant, og gruppen står formelt som avsender). Før en eventuell klagesaksbehandling startes opp, bør det etter kommunens syn bringes på det rene hvorvidt brevet av fra partens side er ment som en formell klage; 4

5 ettersom gruppens henvendelse er rettet til fylkesmannen, antar en at det er fylkesmannen som eventuelt må bringe klarhet i det nevnte forholdet. En går dette ikke nærmere inn på brevet fra Nabogruppen i denne omgang. Etter forvaltningsloven (fvl.) 34 skal klageinstansen undersøke at vilkårene for å behandle en klage er til stede. Dersom vilkårene for å klage ikke er til stede, skal saken avvises. Et vilkår for å kunne klage, er at det klages i tide. Dersom klagen ikke er kommet i rett tid er det grunn til å avvise saken. Fylkesmannen vil derfor først ta stilling til om reglene om klagefrist er overholdt i denne saken. Fylkesmannen er i motsetning til Bærum kommune av det syn at det fremgår tilstrekkelig klart at nabogruppens brev datert 23. september 2013 er ment som en klage. Fylkesmannen viser til brevet overskrift, som lyder som følgende: ASTERUDVEIEN 17 - KLAGE PA BYGNINGSSJEFENS VEDTAK AV OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV BOLIGHUS (HUS A) PA EIENDOMMEN GBNR. 1/132. SAMT FORVALTNINGSMELDING KLAGE TILLATELSE ENEBOLIG (HUS A) GBNR.: 1/132 ASTERUDVEIEN 17. Fylkesmannen finner også grunn til å presisere at dette utrykkelig fremgår av brevet fra nabogruppen datert 15. november Fylkesmannen mottok klage fra Eivind Myrvold Eriksen i brev datert 12. november Klagen er i stor grad sammenfallende med anførslene til nabogruppen samt Christian Pyk. Fylkesmannen har på denne bakgrunn ikke funnet grunn til å oversende klagen til Bærum for eventuell forberedende klagebehandling. Spørsmålet i det videre blir hvorvidt klagene anses å være innkommet rettidig. Den nye rammetillatelse i saken ble gitt 8. mai Fylkesmannen mottok klagen fra nabogruppen i brev datert 23. september Klagen fra Eriksen er datert 12. november Den alminnelige frist for å påklage et forvaltningsvedtak er tre uker fra det tidspunktet underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part, jf. fvl. 29 første ledd. Denne klagefristen gjelder uavhengig av hva som er grunnlaget for klagen. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg kjenneskap til vedtaket, jf. fvl. 29 andre ledd. Som påpekt av Bærum kommune i brev datert 18. oktober 2013 fremgår det ikke av nabogruppens brev årsaken til at klagen er så sent fremsatt. Eriksen har i brev datert 12. november 2013 understreket at årsaken til at klagen er så sent innkommet er kommunens mangelfulle saksbehandling. Fylkesmannen legger etter dette til grunn at klagerne har oversittet klagefristen på tre uker. Den alminnelige klagefristen var dermed ute. Spørsmålet er etter dette om det kan gis oppreisning av klagefristen etter fvl. 31. Bestemmelsens første og andre ledd lyder slik: Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. 5

6 Etter Fylkesmannens oppfatning foreligger det særlige grunner til å ta klagen til behandling. Fylkesmannen viser til at nabogruppen anser tiltaket for å være av stor betydning for omkringliggende naboer. Fylkesmannen er videre av den oppatning at å gi oppreisning for oversitting av klagefristen ikke vil innebære skade eller ulempe for andre. I denne sammenheng viser Fylkesmannen til at klagene i stor grad er likelydende med klage fra Christian Pyk og at innholdet i klagen således tidligere er realitetsbehandlet av Bærum kommune. Nabogruppen og Eivind Myrvold Eriksen gis oppreisning for oversittelse av klagefristen. Fylkesmannen finner imidlertid grunn til å understreke at det ikke foreligger mangler ved Bærum kommunes utsendte nabovarsel i forbindelse med tiltaket. Fylkesmannen viser til at det fremgår av ansvarlig søkers brev av 16. april 2012 at Varselet ble sendt til direkte naboer og gjenboere oppgitt etter eiendomsregisteret. Plan- og bygningsloven 21-3 stiller ikke ytterligere krav til varsling. Ad anførsel at tiltaket er i strid med reguleringsformålet I gjeldende reguleringsplanen fra 1995 er eiendommen regulert til vernehjem fra alkoholskadde. I brev datert 24. september 2013 reiser klager spørsmålet om hvorvidt tiltaket kan anses å være i samsvar med reguleringsformålet når det nå skal benyttes som utleieboliger for rusmisbrukere. Bygningssjefen har i rammetillatelsen datert 8. mai 2013 utalt at det forutsettes at de bygningsmessige endringene ikke endrer forholdet til reguleringsplanen, slik at anlegget fortsatt er en institusjon. Det er ikke søkt om endring/dispensasjon fra reguleringsformål. Etter Fylkesmannens oppfatning et det ikke tilstrekkelig å forutsette at tiltaket er i samsvar med gjeldende reguleringsformål. Etter Fylkesmannen syn må en konkret ta stilling til hvorvidt omsøkte tiltak kan anses å være i samsvar med reguleringsformålet. Avgjørende for hvorvidt tiltaket anses å falle inn under reguleringsformålet beror på en konkret tolkning av begrepet vernehjem for alkoholskadde og hvorvidt tiltaket slik beskrevet i søknaden faller inn under begrepet. Rådmannen har vurdert klagers anførsel som følgende: Rådmannen pekte i ovennevnte innstilling av på at det kan «synes uklart hva den aktuelle bygningen er ment å skulle brukes til i bygningsrettslig forstand» (s. 11). Rådmannen legger til grunn at det i utgangspunktet er gitt tillatelse til bruk av den aktuelle bygningen til institusjonsformål (rusomsorg), og at den påtenkte bruken (jfr. søknaden av ) gjelder den samme typen institusjonsformål; under disse forutsetninger kan en ikke se at det aktuelle tiltaket nødvendiggjør særskilt tillatelse til bruksendring. En bemerker at dersom det likevel ikke er tale om å opprettholde et institusjonsformål for bygget, må det antas at tiltaket uansett vil være i strid med den foreliggende reguleringsplanen (d.v.s. uavhengig av om det i og for seg hadde vært gitt tillatelse til bruksendring i h.h.t. pbl. 20-1; jfr. merknadene på side 11 i rådmannens innstilling av ). Fylkesmannen viser til at det av redegjørelsen for tiltaket fra LMR arkitekter er lagt til grunn at tiltaket er i samsvar med reguleringsformålet. Fylkesmannen kan ikke se at det ved reguleringsformålet vernehjem for alkoholskadde utelukkes at boligene kan benyttes som overgangsboliger for rusmisbrukere. Det avgjørende må etter Fylkesmannens oppfatning være 6

7 at kommunen benytter bygningene som boliger i en mer eller mindre varig tidsperiode for personer som er vanskeligstilte og at bygningene ikke benyttes til vanlige utleieboliger. Fylkesmannen kan ikke se at ordlyden alkoholskadde utelukker at boligene benyttes til andre former for rusmisbrukere. Det avgjørende må etter Fylkesmannens oppfatning være hvorvidt formålet blir ivaretatt ved det botilbudet som etableres. Fylkesmannen viser til rådmannens uttalelse ved oversendelsen til Fylkesmannen datert 25. oktober 2012 hvor følgende omkring reguleringsformålet uttales: Bygningssjefen taler i tilknytning til vedtaket om kommunale boliger (for rusavhengige), samtidig som søknaden også oppfattes (jfr. avsnittet Søknaden ) å gjelde administrasjonslokaler og servicelokaler. Det kan etter dette stilles spørsmål om hvorvidt den foreliggende rammetillatelsen gjelder boliger eller institusjon i bygningsrettslig forstand. Når en skal ta stilling til hva som vil være lovlig bruk i h.h.t. reguleringsplanen, må en ta utgangspunkt i uttrykket vernehjem i reguleringsbestemmelsenes 3; rådmannen legger til grunn at vernehjem må forstås som noe mer enn et rent botilbud, slik at det for vernehjem må kreves organiserte omsorgstiltak i et visst omfang i tilknytning til boligfunksjonen. Rådmannen bemerker således at eventuell etablering av boliger, uten en viss grad av organiserte omsorgstiltak, må antas å være i strid med reguleringsplanen for området. Fylkesmannen viser også til at omsøkte tiltak innebærer at det foreligger et visst organisert omsorgstiltak, herunder etablert driftpersonell med mulighet for døgnkontinuerlig oppfølging, samt at utleie av boligene er avgrenset til kun å gjelde en bestemt gruppe personer. Etter Fylkesmannens oppfatning vil således denne bruken sikre at institusjonspreget blir opprettholdt og at tiltaket således er innenfor reguleringsformålet offentlig bebyggelse, felt O1 samt at tiltaket anses for å være i samsvar med reguleringsplanens bestemmelse 3. Klagers anførsel på dette punktet har ikke ført fram. Ad anførsel at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert betydning av økningen i antall brukere Det anføres av klagerne at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert konsekvensen av økning av antall brukere, herunder hvilken betydning det vil få for omkringliggende naboer og trafikken i området. Fylkesmannen har gjennomgått sakens dokumenter og kan ikke se at klagers anførsel på dette punktum kan føre fram. Fylkesmannen finner grunn til å understreke at hvilke vurderinger som foretas ved et byggetiltak er mindre dyptgående enn hva som kreves ved en eventuell reguleringsendring. Så lenge tiltaket anses å være i samsvar med bestemmelser i plan- og bygningsloven og bestemmelser vedtatt i medhold av plan- og bygningsloven kan ikke ytterligere konsekvensanalyser eller risikoanalyser kreves foretatt av verken søker eller kommunen før rammetillatelse kan gis. Med hensyn til tiltakets betydning for trafikken i området viser Fylkesmannen til kommunens redegjørelse i gitt rammetillatelse hvor det fremgår antall ansatte ikke vil øke, slik at eventuell trafikkøkning kun vil være i form av økningen av antall beboere og deres besøkende. Fylkesmannen viser til at Vei og trafikk i Bærum kommune ikke har uttalt seg negativ til økningen av antall beboere i Åsterudveien. Fylkesmannen kan etter en helhetligvurdering ikke se at den eventuelle beskjedne trafikkøkningen utvidelsen av antall beboere har for trafikken i området medfører andre ulemper for naboene i området av en slik betydning at det er grunnlag for å avslå søknaden. 7

8 Fylkesmannen er av den oppfatning at det av gitt rammetillatelse og øvrige saksdokumenter i tilstrekkelig grad har vurdert konsekvensen av økningen av antall beboere. Ad anførsel at området skulle ha vært gjenstand for omregulering Det anføres av klager at hovedombyggingen og utvidelsen av antall brukere innebærer at det er nødvendig at det utarbeides ny reguleringsplan og at det i den forbindelse gjennomføres risikoanalyser mv. Fylkesmannen forstår klagers anførsel dit hen at klager er av den oppfatning at gjeldende regulering ikke er tilstrekkelig sett hen til konsekvensen et slikt tiltak som Åsterudveien vil ha for omkringliggende naboer. Fylkesmannen har forståelse for at klagerne ønsker at eiendommen skal være gjenstand for en reguleringsbehandling og de prosesser dette medfører. Fylkesmannen bemerker at det er kommunen som skal sørge for at det skjer nødvendig planlegging i kommunen, og Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller denne plikten, jf. pbl første og fjerde ledd jf Fylkesmannen viser imidlertid til ovenstående redegjørelse hvor Fylkesmannen etter en helhetligvurdering er kommet til at tiltaket er i samsvar gjeldende reguleringsformål. Dette innebærer at det etter plan- og bygningsloven ikke foreligger ytterligere krav om omregulering. Klagers anførsel har ikke ført frem. Fylkesmannen finner imidlertid grunn til å bemerke at det ligger innenfor kommunes frie skjønn å ta stilling til hvorvidt tiltaket innebærer at det er behov for en endring av reguleringsplanen, jf. pbl Dette måtte eventuelt vært gjort før bygningssjefen tok stilling til omsøkte tiltak. Ad anførsel at det ikke foreligger tilstrekkelig oppfølging av Fylkesmannens tidligere vedtak Det anføres av klager at Bærum kommune ved gitt tillatelse ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp Fylkesmannens uttalelse i vedtak datert 9. april 2013 hvor Fylkesmannen opphevet kommunen tidligere tillatelse. Klager har ikke nærmere redegjort for hvilke forhold denne anførselen gjelder. Fylkesmannen viser til det ut fra gitt rammetillatelse kan se ut til at Bærum kommune i noen grad har fraviket Fylkesmannen syn i sak 2012/22186 hus E vedrørende parkering og uteoppholdsareal. Fra vedtaket siteres følgende: Fylkesmannen kan på denne bakgrunn ikke se at kommunen har foretatt en tilstrekklig vurdering av hvorvidt tiltaket er i samsvar med kommuneplanens krav til uteoppholdsareal samt veinormalen for Bærum kommune. Kommunen har ved behandlingen av rammetillatelsene til bygg A til E ikke vurdert om kravet til minimum 200 m² pr boenhet i 9.2 i kommuneplanen kommer til anvendelse ved gjeldende tiltak. For Fylkesmannen fremstår det som at bestemmelsen kommer til anvendelse ved omsøkte tiltak. Tiltaket er i så fall ikke i samsvar med gjeldende kommuneplan. Fylkesmannen finner imidlertid ikke grunn til endelig å ta stilling til dette, da kommunens vurderinger ikke er i samsvar med hva som er nødvendig før rammetillatelse innvilges, jf pbl jf. SAK Fylkesmannen kan ikke se at det er korrekt at kommunen da legger til grunn at det ikke er nødvendig med ytterlige uteoppholdsareal enn det som tidligere var godkjent. Fylkesmannen kan videre ikke se at tiltaket er i samsvar med gjeldende parkeringsnorm for Bærum, jf. kommuneplanen 9.1 nr. 4/ 9.2 og ansvarlig søkers redegjørelse som vist ovenfor. 8

9 Fylkesmannen viser til at det var den manglende vurderingen av om kravet i kommuneplanens bestemmelse 9.2 kom til anvendelse som var årsaken til Fylkesmannens opphevelse av kommunens vedtak. I vedtaket presiseres det utrykkelig at Fylkesmannen ikke har foretatt en endelig vurdering av om hvorvidt bestemmelsen kommer til anvendelse på omsøkte tiltak. Fylkesmannen har imidlertid på bakgrunn av kommunens fornyede vurdering av forholdet til parkering og krav om uteoppholdsarealer kommet til at tiltaket er i samsvar med kommuneplanens bestemmelse 9.1. Hvor stort behovet for parkering er, herunder hvor mange parkeringsplasser som er nødvendig i forhold til omsøkte tiltak er innenfor kommunens frie skjønn, og må vurderes konkret og opp mot kommuneplanens øvrige bestemmelser om parkering. Etter Fylkesmannens oppfatning kan det stilles spørsmål til hvorvidt 14 parkeringsplasser er tilstrekkelig for omsøkte tiltak. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at dette får avgjørende betydning for resultatet av saken, da Bærum kommune er nærmest til å vurdere dette og således har vurdert at 14 parkeringsplasser er tilstrekkelig. Videre er Fylkesmannen enig med kommunens fornyede vurdering av at områder regulert til offentlig formål ikke omfattes av kommuneplanens bestemmelse 9.2. Fylkesmannen har foretatt en fornyet vurdering og kan ikke se at klagers anførsler på dette punktet kan føre frem. Ad anførsel at tiltaket ikke er tilstrekkelig utredet før vedtak ble truffet Klagerne anfører at saken var mangelfullt opplyst da ny rammetillatelse ble gitt. Forvaltningsloven 17 første ledd lyder som følgende: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Bygningsmyndighetene har som forvaltningsorgan en alminnelig plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven 17 første ledd. I byggesaksbehandlingen modifiseres dette prinsippet noe av tiltakshavers utredningsplikt i plan- og bygningsloven 21-2 første ledd første punktum som pålegger tiltakshaver å komme med en søknad som inneholder de opplysningene som er nødvendige for at bygningsmyndighetene skal kunne gi tillatelse til tiltaket. Bestemmelsens første ledd pålegger i dette tilfellet Bærum kommune ved Bygningssjefen å påse at vedtaket er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Regelen skal beskytte den enkelte, og brudd på utredningsplikten kan føre til at et vedtak blir kjent ugyldig etter forvaltningsloven 41. Klagerne har særlig påpekt manglende konsekvensanalyser mv. som årsaken til at det foreligger manglende utredning før vedtak er truffet. Fylkesmannen vil innledningsvis understreke at viktigheten av at en sak er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes. Dette vil kunne sikre at vedtakene som blir truffet bygger på korrekt faktum og således er materielle riktige avgjørelser. Hva som eventuelt må utredes før vedtak treffes må avgjøres konkret ut i fra hvilke vedtak som skal treffes. Utgangspunktet er at forvaltningen plikter å ta i betraktning alle de opplysningene som foreligger i saken, jf. RT 2000 s Grundigheten av hvilke undersøkelser mv som må foretas må avveies mot hensynet til rask saksbehandling og en forsvarlig bruk ressursene. 9

10 I foreliggende sak gjelder vedtaket en påbygging/ombygging samt økning av antall beboere av allerede etablerte institusjonsboliger som er i samsvar med gjeldende reguleringsplan for eiendommen (se Fylkesmannens redegjørelse av dette ovenfor). Fylkesmannen er av den oppfatning at hva som kan kreves utredet/opplyst før vedtak om rammetillatelse vil være begrenset sett i forhold til hva som må kreves dersom det gjelder etablering av helt nytt tiltak. Fylkesmannen er enig med kommunen i at en må forutsette at det i forbindelse med vedtagelsen av gjeldende reguleringsplan er foretatt en vurdering knyttet til å etablere institusjonsliggende bolig i nærmiljøet. Plan- og bygningsloven inneholder ikke noen videre krav til konsekvensutredninger enn det som følger av kap. 30 eller 31 i loven. Et slikt krav kan heller ikke utledes av forvaltningsloven 17 jf. Woxholth Forvaltningsloven med kommentarer 4. utgave 2006 s Fylkesmannen er av den oppfatning at kommunen i tilstrekkelig grad har tatt stilling til de konsekvensene utbyggingen/ombyggingen i gitt rammetillatelse vil ha for nærområdet og for klagerne og at kommunen i tilstrekkelig grad har utredet saken før vedtak i saken ble truffet, jf. forvaltningsloven 17. Klagers anførsler på dette punktet fører ikke frem. Slutning Bærum kommunes vedtak datert 8. mai 2013 stadfestes. Fylkesmannens vedtak er endelig. Kopi av denne avgjørelsen er sendt partene. Med hilsen Odd Meldal underdirektør Maria G. Kallevik Rødde rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Nabogruppen Espen Bjerke, Åsterudveien 22 A 1344 HASLUM Bærum kommune, Eiendom 1304 SANDVIKA Eivind Myrold Eriksen Vestliveien HASLUM Christian Pyk Åsterudveien 16 A 1344 HASLUM Hanne-Monika Utsi LMR Arkitektur AS Rosenkrantz gate OSLO 10