Hvem bygger ut nye barnehageplasser kommunalt eller privat?

Transkript

1 KS Hvem bygger ut nye barnehageplasser kommunalt eller privat? Sluttrapport Jac. Aallsg. 25B 0364 Oslo

2 Side 1 Forord Barnehagereformen representerer en tverrpolitisk satsning som i de seneste årene har satt et stort trykk på utbygging av barnehager i landet. Barnehagesektoren har lenge vært preget av en blanding av både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Tradisjonelt har først og fremst ideelle organisasjoner og foreldregrupper i vesentlig grad bidratt til barnehagetilbudet. I forbindelse med Barnehagereformen forutsetter staten bl.a. at kommunale og private barnehager behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Det er etablert finansieringsordninger som skal sikre at kommunene er i stand til å bygge ut barnehager uten at det representerer en økonomisk merbelastning. På tross av at statens virkemidler forutsetningsvis er nøytrale i forhold til valget mellom kommunal og privat utbygging, har det vist seg at flest nye barnehageplasser etableres i privat regi. På denne bakgrunn har KS satt i gang et prosjekt for å kartlegge hvilke forhold som hindrer et større kommunalt engasjement i utbygging av barnehagene og hvilke virkemidler som kan bidra til å styrke kommunal barnehageutbygging. Den foreliggende rapporten søker å belyse hvilke forhold som har betydning for utbyggingsstrategien i kommunene og hvilke virkemidler som trengs for å sikre full behovsdekning. Rapporten tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse blant et utvalg kommuner som er representative for kommuner med lav dekning og lange ventelister til barnehageplass. En høy svarprosent og utfyllende svar på spørsmålene i undersøkelsen styrker konklusjonene i den foreliggende rapporten. Etter spørreundersøkelsen ble det gjennomført tre fokusseminarer med til sammen 16 kommuner, to bydeler i Oslo og byrådsavdeling for barn og utdanning i Oslo. Fokusseminarene har gitt en verdifull utdyping av resultatene fra spørreundersøkelsen. Vi takker deltakerne for gode diskusjoner. KS og KS referansegruppe for barnehager har fulgt prosjektet underveis og gitt innspill til både utforming av spørreskjemaet og tolkning av resultatene. Vi takker Lars Møllerud, Siri Westgård og Bjarne Haslund for et godt samarbeid. Oslo, 28. februar 2006 Roland Fürst Lilian Høverstad

3 Side 2 Innhold: SAMMENDRAG 3 1 BAKGRUNN, MANDAT OG OPPLEGG FOR UNDERSØKELSEN Bakgrunn og mandat Barnehageutbyggingen i de siste årene Opplegg for undersøkelsen 10 2 UTVALGET FOR UNDERSØKELSEN 10 3 RESULTATER AV SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSEN Nærmere beskrivelse av utvalgskommunene med henblikk på barnehagedekning, ventelister og utbygging av barnehager i 2004 og 2005, og planer for utbygging i Kommunenes/bydelenes forventninger vedr. konsekvenser av befolkningsutvikling og endringer i makspris (maksimal foreldrebetaling) i barnehagene Politiske vedtak/føringer vedr. utbyggingsstruktur Argumenter for etablering av kommunale barnehager Kommunenes aktiviteter og argumenter for etablering av private barnehager 24 4 ANALYSE OG DRØFTING AV HVILKE FORHOLD SOM HAR BETYDNING FOR OM KOMMUNENE VELGER Å BYGGE UT KOMMUNALE BARNEHAGER Modell for analyse av nivå og sammensetning av barnehageutbyggingen i kommunene Sammenheng mellom utbygging og etterspørsel etter barnehageplasser Hvilke forhold forklarer nivået på utbygging/etablering av plasser i kommunale barnehager? 29 5 HVORFOR BØR KOMMUNENE DRIFTE EGNE BARNEHAGER OG HVILKE VIRKEMIDLER KAN BIDRA TIL Å STIMULERE (KOMMUNAL) BARNEHAGEUTBYGGING? Hvorfor trengs det kommunale barnehager? Hvilke forhold hindrer utbygging/etablering av plasser i kommunale barnehager? Hvilke virkemidler kan bidra til å sikre fortsatt utvidelse av barnehagetilbudet? 44 6 KONKLUSJONER/ANBEFALINGER 48 Referanser 51 Vedlegg 52 1 Oversikt over kommunene/bydelene som inngår i utvalget for undersøkelsen 52 2 Følgeskriv og spørreskjema 54 3 Multivariate analyser: Hvilke faktorer forklarer andelen av nye barnehageplasser som etableres i kommunale barnehager? 59

4 Side 3 Sammendrag Etter at Stortinget satte fokus på barnehageutbygging og Barnehagereformen ble satt i gang i 2004, har en stor del av de nye barnehageplassene som skal bidra til å oppnå full behovsdekning blitt etablert i private barnehager. På denne bakgrunn satte KS i gang et prosjekt som skal: - Kartlegge årsakene til lav kommunal barnehageetablering ( hindringsfaktorer ), og - Drøfte hvilke virkemidler som kan bidra til å øke den kommunale andelen av nyetableringer. Konsulentene Fürst og Høverstad ANS har gjennomført den foreliggende undersøkelsen etter oppdrag fra KS. I et første trinn i prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg kommuner/bydeler. Spørreundersøkelsen ble fulgt opp gjennom tre fokusseminarer med et mindre utvalg for å utdype og drøfte virkemidler som kan bidra til fortsatt utbygging av barnehager spesielt i kommunal regi. Spørreundersøkelsen tar utgangspunkt i et utvalg på 61 kommuner og 14 bydeler i Oslo som har hatt en betydelig utvidelse av antall barnehageplasser (kommunale eller private) i 2004, og/eller en betydelig andel barn på venteliste til barnehageplass per kommuner og bydeler svarte på undersøkelsen (95 % av kommunene og 86 % av bydelene i Oslo). Kommunene og bydelene som har svart på undersøkelsen representerer 53 % av alle barn i landet som har plass og 61,5 % av alle barn som har søkt om barnehageplass uten å få tilbud. Kommunene som har deltatt i undersøkelsen har i løpet av 2004 og 2005 etablert 37,5 prosent av de nye plassene i kommunale barnehager. Dette er en høyere andel kommunal etablering, enn tallene som Barne- og familiedepartementet samlet inn på landsbasis viser (rundt 30 prosent). Utvalgskommunenes planer for 2006 kan tyde på at en enda høyere andel av de nye plassene etableres i kommunale barnehager (44 prosent av alle planlagte nye plasser). Både i kommunale og private barnehager utgjør etablering av nye barnehager den største andelen av den samlede tilveksten i antall plasser. Utvidelse av eksisterende barnehager med flere avdelinger utgjør rundt 20 prosent av den samlede økningen, mens merinntak av barn i eksisterende avdelinger utgjorde i 2004 og 2005 i underkant av 10 prosent av den samlede økningen i antall plasser. I 21 av kommunene og bydelene i utvalget ønsker de folkevalgte organene at utbyggingen av barnehageplasser først og fremst skal skje i kommunale barnehager, mens de folkevalgte i 20 av de 70 kommunene og bydelene ønsker etablering først og fremst i privat regi. En rekke av de øvrige kommuner/bydeler kommenterer at politikerne ønsker en balansert utbygging av barnehageplasser. Argumenter for å bygge ut/ikke bygge ut kommunale barnehager Oversikten nedenfor oppsummerer de viktigste argumentene som ble krysset av i spørreundersøkelsen: Argumenter for kommunal utbygging 50 av 70 kommuner oppga argumenter. De viktigste er: Lang venteliste til barnehageplass (41) Statens bidrag til etablering er attraktiv (28) Politikerne ønsker kommunal etablering (22) Utbyggingen er et kommunalt ansvar (16) Vi har tomter/lokaler som egner seg (16) Lettere å sikre fleksible tilbud i kommunal regi (15) Ved full behovsdekning er det lettere å tilpasse tilbudet i kommunale barnehager (15) Argumenter for ikke å bygge ut kommunale barnehager 24 av 70 kommuner oppga argumenter. De viktigste er: Det er tilstrekkelig interesse blant private (13) Kommunen vil ikke bygge opp overkapasitet ( 8) Politikerne ønsker ikke økt kommunal andel ( 8) Har ikke økonomi til å finansiere flere kommunale plasser ( 8) Statens finansieringsbidrag er ikke tilstrekkelig ( 6) Hvilke forhold har betydning for utbyggingsmønsteret som kommunen velger? Som grunnlag for utforming av spørreskjemaet og for analysen av resultatene av spørreundersøkelsen har vi satt opp følgende modell:

5 Side 4 Analyser: Hvilke forhold har betydning for valg av utbyggingsmønsteret kommunalt eller privat? Faktorer som påvirker (uavhengige variabler) Etterspørsel: Ventelister i dag Forventet utvikling - Endringer i barnebefolkning (prognoser) - Endringer i etterspørselsrate (jf. makspris) Resultater (avhengige variabler) Intet behov/ingen ønske om utbygging/nye plasser Politiske preferanser: Politiske vedtak om utbyggingsstrategi Dagens sammensetning av barnehagetilbudet Økonomi: Kommunaløkonomisk handlefrihet Kommunens vurdering av insentivene som ligger i statlig finansiering av barnehagene Kommunetype, infrastruktur og kapasitet: Kommunetype/bosettingsmønster Tilgang på tomter/lokaler Administrativ kapasitet til planlegging og oppfølging av kommunale barnehager Etablering av nye barnehageplasser: Nye kommunale barnehager/avdelinger Nye private barnehager/ avdelinger Merinntak i kommunale barnehager Merinntak i private barnehager Fürst og Høverstad ANS Det betyr at vi regner med at følgende forhold kan ha betydning for utbygging og for etablering av barnehageplasser i kommunal eller privat regi: Etterspørselen etter barnehageplass, politiske preferanser blant de folkevalgte, økonomiske forhold og kommunens beliggenhet, næringsstruktur og bosettingsmønster, samt infrastruktur og administrativ kapasitet. En analyse av resultatene fra spørreundersøkelsen i forhold til denne modellen viser bl.a.: - Variasjonene i utbyggingstakten for barnehager mellom kommunene/bydelene i 2004 og 2005 gjenspeiler variasjonene i etterspørsel og underdekning for 2004: Kommuner og bydeler som har hatt en høy underdekning i forhold til etterspørselen i 2003, viser gjennomsnittlig en klart større økning i antall barnehageplasser, enn kommuner/bydeler som i utgangspunktet hadde en rimelig høy dekning i forhold til behovet/etterspørselen. - Utbyggingsstrategien som kommunene og bydelene har valgt er ikke entydig: Utvalget inneholder kommuner/bydeler som har valgt en strategi som innebærer at nye plasser i hovedsak etableres i private barnehager, men også kommuner/bydeler som har valgt en kommunal utbyggingsstrategi og mange som har bygget ut plasser i både kommunal og privat regi. - Utbyggingsstrategien gjenspeiler imidlertid klart de politiske preferansene i kommunene og bydelene: Blant den tredelen av kommunene og bydelene, der de folkevalgte ønsker at utbyggingen hovedsakelig skal knyttes til kommunale barnehager, finner vi en klar overvekt av nye kommunale plasser. Tredelen av kommunene/bydelene med et politisk ønske om privat barnehagedrift viser en overvekt av nye plasser i private barnehager. - Kommuner som anser statens økonomiske virkemidler til etablering av kommunale barnehager som attraktive, har en høy andel nye plasser i kommunale barnehager. Kommuner som anser statens bidrag som utilstrekkelig eller som ikke stoler på framtidig finansiering, etablerer færre nye plasser i kommunale barnehager. - Analyser viser at en lavere andel av nye barnehageplasser etableres i kommunale barnehager i kommuner som er oppført i ROBEK (KRDs register om betinget godkjenning og kontroll) og i kommuner/bydeler som sier at de ikke har økonomi til å finansiere utvidelse av det kommunale barnehagetilbudet. - Kommuner og bydeler, der en høy andel av plassene har vært kommunale i 2003, etablerte også i 2004 og 2005 flere nye plasser i kommunale barnehager, enn kommuner med en lav kommunal andel i utgangspunktet. - Kommuner og bydeler som sier at de har tomter eller lokaler som er egnet til etablering av barnehager, har en høyere kommunal utbygging, enn kommuner/bydeler som ikke har egnede tomter/lokaler.

6 Side 5 - Følgende forhold forklarer til sammen over halvparten av forskjellene i etablering av nye kommunale plasser mellom kommunene og bydelene: Høy andel kommunal utbygging Politikerne ønsker kommunal utbygging En høy andel av plassene er i kommunale barnehager i utgangspunktet Utbygging av barnehager vurderes som et kommunalt ansvar Lav andel kommunal utbygging Politikerne ønsker privat utbygging En høy andel av plassene er i private barnehager i utgangspunktet Det er stor interesse for barnehageetablering blant private Tilgang på tomter/lokaler Kommunen vurderer at kommunale barnehager sikrer et fleksibelt tilbud Punktene nedenfor oppsummerer de viktigste innspill som fremkom på fokusseminarene med utvalgte kommuner: Hvorfor trengs det kommunale barnehager? Kommunene har et ansvar for å sikre et barnehagetilbudet til alle grupper i barnebefolkningen bl.a. funksjonshemmede og andre barn med særlige behov. Private barnehager tar tradisjonelt opp færre barn med særlige behov og mangler i enkelte tilfeller nødvendig kompetanse for å sikre et godt tilbud til disse barna. Kommunene må planlegge for og sikre fleksibilitet i en situasjon med full behovsdekning. Kommunale plasser kan fungere som buffere. Kommunale barnehager setter en standard for kvalitet og kostnader i alle barnehagene. Dette er nødvendig for å sikre sunn konkurranse. Utbygging mot full behovsdekning og de økonomiske virkemidlene fra staten innebærer oppbygging av store verdier i barnehagene. Det er rimelig at disse verdiene forblir under offentlig (kommunal) kontroll. Hvilke forhold hindrer utbygging av plasser i kommunale barnehager? Det er et uttalt politisk ønske om privat drift av barnehager i en rekke kommuner. Private aktører er aktive (bl.a. i forhold til det politiske miljøet i kommunene) og kan gjennomføre utbyggingsprosjekter raskere enn kommunen. Det er økonomisk attraktivt å drive private barnehager. Det hersker usikkerhet rundt de økonomiske forutsetningene for og konsekvensene av utbyggingen av kommunale barnehager spesielt på sikt. Kommunene må prioritere bruk av investeringsmidler og administrative ressurser. Kommunene mangler egnede tomter til etablering av kommunale barnehager. Hvilke virkemidler kan sikre fortsatt barnehageutbygging? Samlet og helhetlig planlegging og spesielt også gode nasjonale og regionale behovsundersøkelser som grunnlag for planlegging. Oversiktlige, forståelige og forutsigbare finansieringsordninger. Oppmerksomhet i kommunene på lokaler som blir ledige og som kan egne seg for barnehagedrift. Fortsatt rapportering på våren og høsten til departementet sikrer fokus på barnehageutbygging. Seminarer og konferanser med informasjon og presentasjon av de gode eksemplene sikrer erfaringsutveksling. Hvilke virkemidler er egnet for å sikre økt kommunal utbygging av barnehager? Opprettholdelse av statens fullfinansiering av etablering og drift av nye plasser. Styrke kommunenes styringsrett overfor private barnehager for å sikre et hensiktsmessig utbyggingsmønster. Informasjon, erfaringsutveksling og nettverkssamlinger som fokuserer på hvorfor det trengs kommunale barnehager og som drøfter kvalitet og effektivitet i barnehagene. Forankring av satsningen på politisk og administrativt toppnivå i kommunene, bl.a. ved hjelp av impulser utenfra for å sikre at barnehagene får tilstrekkelig oppmerksomhet i forhold til konkurrerende sektorer.

7 Side 6 Konklusjoner/anbefalinger: Vi oppsummerer våre anbefalinger til oppfølging av satsningen på barnehageutbygging i fire punkter: 1. Informasjon og erfaringsutveksling. Det bør arrangeres seminarer, konferanser og nettverkssamlinger bl.a. i regi av KS med følgende siktemål: - Drøfte strukturen i barnehagesektoren med illustrasjon av hvorfor det er hensiktsmessig å ha en blanding av både kommunale og private barnehager. - De gode eksemplene som illustrerer hvordan kommunale barnehager kan organiseres og drives mest mulig effektivt og satse på kvalitetsutvikling. 2. Finansiering av satsningen framover viktig for å oppnå full behovsdekning. Kommunene som har deltatt på fokusseminarene bekrefter at Barnehagereformen i all hovedsak er fullfinansiert fra statens side. Viktige elementer i finansieringsordningene er kompliserte og vanskelig forutsigbare. Dette understreker at det er behov for forenklinger av finansieringsordningene både finansiering av sektoren fra statens side og finansiering av private barnehager fra kommunenes side. Overgang til rammefinansiering fra statens side og etablering av stykkprismodeller for finansiering av private barnehager (som er uavhengig av det faktiske kostnadsnivået i den enkelte barnehagen) vil bidra til forenkling og gjøre finansieringen mer forutsigbar. 3. Fra utbygging mot, til opprettholdelse av full behovsdekning. Opprettholdelse av full behovsdekning i en situasjon med kortsiktige svingninger i etterspørselen, vil gjøre at enkelte barnehager vil kunne få problemer med å opprettholde driften på uendret nivå. Dette vil kreve økt fleksibilitet. Kommunene har ulike strategier for en slik situasjon enten ved å etablere buffere gjennom midlertidige avdelinger i kommunale barnehager eller i samarbeid med private barnehager og bruk av familiebarnehager som buffere. Det er viktig å skape forståelse for at utbygging av barnehagene ikke er avsluttet, når full behovsdekning er nådd. Opprusting av gamle lokaler, flytting av barnehager og erstatning av midlertidige barnehager vil også framover kreve oppmerksomhet og ressurser. 4. Enhetlig styring av barnehagesektoren spesielt kommunenes styringsmuligheter overfor private barnehager. Innen barnehagesektoren innebærer kravene om økonomisk likeverdig behandling at private barnehager får en offentlig finansieringsgaranti (begrenset oppad til den offentlige finansieringen av kommunale barnehager) mens kommunene ikke har muligheter til å styre etablering og små muligheter til å påvirke drift av private barnehager gjennom vilkår knyttet til det kommunale driftstilskuddet. På de fleste andre tjenesteområdene som har en blanding av offentlige og private tjenesteytere, kan en offentlig bestiller knytte klare krav til sin finansiering av den private tjenesteproduksjonen. Når full behovsdekning er oppnådd kan det derfor være et poeng å gå over til en bestiller-/ utførerorganisering av forholdet mellom kommunene og private barnehager. Dette innebærer bl.a. at kommunene bør ha anledning til å styre etablering av nye private barnehager for å sikre en struktur og en geografisk fordeling av barnehagene som er tilpasset lokale behov

8 Side 7 1 Bakgrunn, mandat og opplegg for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn og mandat Barnehagereformen fører med seg store endringer i omfang, styring og finansiering av barnehagesektoren: - Krav om at kommunene skal sikre full behovsdekning, jf. barnehagelovens 8 (gjeldende fra ): Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. - Etablering av makspris, med trinn 1 ( kroner per år) fra , reduksjon med kroner per år fra og varsel om innføring av ytterligere reduksjon (opprinnelig trinn 2 med kroner per år). - Forskrift om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i forhold til offentlige tilskudd innført fra med videre innfasing mot full likeverdig behandling fra Krav om samordnet opptak i kommunale og private barnehager. - Varsel om at det øremerkede statstilskuddet til barnehager skal innlemmes i inntektssystemet for kommunene, når full behovsdekning er oppnådd. I tilbudsforespørsel av viste KS til at en stor del av alle nye barnehageplasser som ble satt i drift i ble etablert i privat regi (jf. avsnitt 1.2). På denne bakgrunn stilte KS spørsmålet om hvorfor kommunene ikke i større grad tar ansvaret for bygging og drift av nye barnehager. I tillegg til en kartlegging av årsakene til lav kommunal barnehageetablering ( hindringsfaktorer ), ønsket KS en drøfting av hvilke virkemidler som kan bidra til å øke den kommunale andelen av nyetableringer. KS ønsket en konkret vurdering som omfattet et betydelig antall kommuner. I og med at fokus er rettet mot barnehageutbygging, måtte utvalget fange opp kommuner som har en udekket etterspørsel (ventelister) etter barnehageplass i dag. Kartlegginger som er foretatt på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet viser at flest plasser for å komme opp i full behovsdekning mangler i de største byene. KS forutsatte derfor at store kommuner utgjør hovedtyngden av utvalget. En ytterligere reduksjon av foreldrebetaling (trinn 2 av makspris) vil ventelig føre til en økning i etterspørselen etter barnehageplasser. I tillegg til en drøfting av hindringsfaktorer og virkemidler som kan stimulere barnehageutbygging i kommunal regi, ønsket KS en kartlegging av hvilken etterspørselsøkning som kommunene regner med som følge av reduksjonen i foreldrebetaling. Konsulentene Fürst og Høverstad ANS har gjennomført den foreliggende undersøkelsen etter oppdrag fra KS.

9 Side Barnehageutbyggingen i de siste årene I de senere årene har fokus på barnehagene ført til en betydelig utvikling av barnehagetilbudet på landsbasis. Den samlede barnehagedekningen er økt, men også sammensetningen av barnehagetilbudet er endret betydelig. Dekningsgraden for alle barn 1-5 år har økt fra 65,9 prosent ved utgangen av 2002 til 73,4 prosent per Dekningsgraden gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av aktivitetsutviklingen i barnehagene: Endringer i barnas gjennomsnittlig oppholdstid har ført til at aktiviteten (målt i antall oppholdstimer) har økt betydelig mer enn økningen i dekningsgraden tilsier. En stor del av veksten i det samlede barnehagetilbudet i perioden fra har skjedd i private/ikke-kommunale barnehager. Tabell 1 nedenfor viser veksten i 2003 og 2004 i henhold til KOSTRA-tall (SSB) og veksten som Asplan Viak har kartlagt for Barne- og familiedepartementet (Asplan Viak, 2004 og 2005): 1 Tabell 1: Vekst i barnehagetilbudet i hele landet i 2003, 2004 og 2005 (per ) a) KOSTRA-tall (SSB): Endring i 2003 Endring i 2004 Antall barn i kommunale barnehager 1,1 % 1,9 % Antall barn i ikke-kommunale barnehager 6,7 % 6,3 % Antall korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager Antall korrigerte oppholdstimer i private barnehager 2,7 % 4,9 % 7,9 % 10,5 % b) Kartlegging fra Asplan Viak: Endring i 2004 Endring i 2005 Antall barn i kommunale barnehager 2,1 % -1,0 % Antall barn i ordinære ikke-kommunale 6,3 % 4,2 % barnehager Antall barn i private familiebarnehager barnehager 2,3 % 2,4 % Kommentar: Tallene fra Asplan Viaks undersøkelse for 2005 tar med faktisk antall plasser per og planlagt utbygging for resten av året. Statistisk sentralbyrås KOSTRA-tall viser at veksten i antall barn i ikke-kommunale barnehager har vært betydelig høyere i både 2003 og 2004 enn veksten i antall barn i de kommunale barnehagene. 1 De to datakildene SSB/KOSTRA og Asplan Viak presenterer sine resultater noe ulikt: SSB skiller mellom hhv. kommunale barnehager og ikke-kommunale barnehager (private, statlige og fylkeskommunale barnehager) ved kartlegging av antall barn i barnehagene, mens en ved beregning av aktiviteten (antall oppholdstimer, korrigert for alderssammensetning) skiller mellom kommunale og private barnehager. Asplan Viak skiller mellom kommunale barnehager, ordinære ikke-kommunale barnehager (private, statlige og fylkeskommunale) og private familiebarnehager. Tabell 1 viser for øvrig at det er noen uoverensstemmelser mellom SSB/KOSTRA og Asplan Viaks tall når det gjelder utvikling i antall barn i barnehagene i 2004: For antall barn i kommunale barnehager viser SSB en vekst på 1,9 prosent, mens Asplan Viak opererer med 2,1 prosent.

10 Side 9 Samtidig viser KOSTRA-tallene at aktivitetsveksten, målt i antall korrigerte oppholdstimer i barnehagene har vært atskillig større enn veksten i antall barn. Det betyr at en vesentlig del av kapasitetsøkningen i barnehagene har gått til lengre ukentlig oppholdstid. Spesielt tydelig er dette for utviklingen i kommunale barnehager i 2004: I løpet av dette året har antall korrigerte oppholdstimer økt med 4,9 prosent. I og med at likevel bare 1,9 prosent flere barn har fått et tilbud i kommunale barnehager, betyr det at under halvparten av aktivitetsøkningen er gått til å gi tilbud til flere barn. I forbindelse med Barnehagereformen foretok Asplan Viak en registrering av barnehagetilbudet per og , altså etter oppstart av nytt barnehageår. Dette gir mulighet for å vurdere utviklingen i tilbudet fra til Denne viser at tendensen fra 2004 ser ut til å ha blitt opprettholdt: Så langt i 2005 ser antall barn i kommunale barnehager ut til å ha blitt redusert med 1 prosent, mens de ordinære ikkekommunale barnehagene (private, statlige og fylkeskommunale barnehager) viser en fortsatt økning med 4,2 prosent. Reduksjonen i antall barn i kommunale barnehager fra til skyldes i stor grad en reduksjon i antall barn med kort oppholdstid og en vekst i antall barn med heldagsopphold. Samtidig har antall småbarn (0-2 år) som krever høyere bemanning i forhold til store barn i barnehagene i kommunale barnehager økt på bekostning av antall store barn. Denne utviklingen har ført til at fordelingen av barnehagetilbudet mellom hhv. kommunale og private barnehager har endret seg betydelig i løpet av de senere årene. Tabell 2 gir en oversikt over andelen av det samlede barnehagetilbudet som produseres i kommunale barnehager på landsbasis: Tabell 2: Utvikling av andel av barn med barnehagetilbud som går i kommunale barnehager, Andel barn i kommunale barnehager 56,7 % 55,3 % 54,4 % 53,2 % Kilder: 2002: SSB/KOSTRA 2003, 2004 og 2005: Asplan Viak Tabellen illustrerer at høyere vekst i private/ikke-kommunale barnehager i de senere årene har ført til at andelen barn som får sitt tilbud i kommunale barnehager, har blitt redusert fra 56,7 prosent til 53,2 prosent.

11 Side Opplegg for undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i tre trinn: Trinn 1: Spørreundersøkelse Det viktigste grunnlaget for den foreliggende utredningen er en spørreundersøkelse blant et utvalg kommuner og bydeler. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk ved hjelp av QuestBack AS. 2 Trinn 2: Analyse I trinn 2 sammenstilte og analyserte vi svarene fra spørreundersøkelsen og data om de enkelte kommunene fra andre datakilder. Dette gjorde vi for å se om det finnes systematiske sammenhenger mellom kommunal barnehageutbygging og andre forhold som kan illustrere hvorvidt kommunene anser utbygging som et rent kommunalt ansvar, eller som et ansvar som best ivaretas i privat regi med offentlig finansiering. 3 Trinn 3: Fokusseminarer Etter at spørreskjemaene og supplerende data var analysert, ble et mindre utvalg kommuner invitert til å delta i en drøfting/fokusseminarer. Seminarene hadde til hensikt å få en diskusjon av analyseresultatene: Er det slik at de forholdene som er beskrevet har vesentlig betydning for kommunenes valg av utbygging i kommunal eller privat regi? I tillegg ble det lagt opp til en drøfting/idédugnad om hva som skal til for å stimulere til kommunal barnehageutbygging i kommuner som per i dag ikke har valgt å satse på utbygging i kommunal regi. 2 Utvalget for undersøkelsen Tilbudsforespørselen fra KS forutsatte at utredningen knyttes til et representativt utvalg på kommuner. I og med at prosjektets fokus ligger på valg av utbyggingsstrategi for nye barnehageplasser, er det viktig at kommunene som inngår i utvalget har en udekket etterspørsel og således behov for å etablere nye barnehageplasser for å sikre at alle som ønsker det, får plass. Oversikter over udekket etterspørsel/ventelister som Asplan Viak har samlet inn og bearbeidet for Barne- og familiedepartementet per (Asplan Viak, 2005), viser at en stor andel av barn på venteliste til barnehageplass er i de største kommunene. Det var ønskelig at utvalget gjenspeilet dette. 2 Noen av respondentene hadde tekniske problemer knyttet til QuestBack-undersøkelsen. Disse fikk anledning til å sende inn sine besvarelser ved å fylle ut et skjema i Word-format. I presentasjon av resultatene i denne rapporten er disse besvarelsene tatt med, anonymisert på samme måte som besvarelsene som ble sendt inn via QuestBack. 3 Kravene i forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd gir kommunene uansett et ansvar i en slik blandingsøkonomi : Ikke-kommunale barnehager har fra 2004 krav på kommunale tilskudd etter nærmere retningslinjer som forskriften presiserer.

12 Side 11 I Oslo kommune er det praktiske ansvaret for gjennomføring av satsningene iht. Barnehagereformen i stor grad delegert til bydelene. Oslos bydeler utgjør derfor selvstendige kommunale enheter i forhold til rapportering til Barne- og familiedepartementet og til Asplan Viaks oppfølging. Bydelene i Oslo som har betydelige ventelister til barnehageplass, inngår derfor i utvalget for den foreliggende undersøkelsen. For å sikre at utvalget ikke for ensidig fokuserer på de største kommunene, har vi tatt utgangspunkt i utvalget som ligger til grunn for kostnadsanalysene for kommunale og private barnehager som vi har gjennomført for BFD for (Fürst og Høverstad, 2005). Dette utvalget er et representativt på landsbasis og omfatter 50 kommuner (herunder tre bydeler i Oslo). Utvalget favner både små- og store kommuner. Mange av kommunene i dette utvalget har imidlertid per ikke rapportert noen barn på venteliste og har heller ikke foretatt en betydelig utvidelse av barnehagetilbud i de senere årene. Disse kommunene er derfor ikke tatt med i det foreliggende prosjektet og er erstattet med store kommuner som har venteliste til barnehageplass per Utvalget som er lagt til grunn for undersøkelsen i den forliggende analysen, tar således utgangspunkt i kommuner/bydeler som har hatt: - en betydelig utvidelse av antall barnehageplasser (kommunale eller private) i 2004, og/eller - en betydelig andel barn på venteliste til barnehageplass. Med utgangspunkt i disse forutsetningene ble 61 kommuner og 14 bydeler i Oslo bedt om å svare på spørreundersøkelsen. Vedlegg 1 gir en oversikt over utvalget som har fått tilsendt spørreskjemaet, samt hvilke kommuner/bydeler som har svart på skjemaet og hvilke som deltok på fokusseminarene i trinn 2 i prosjektet. Til sammen svarte 70 kommuner/bydeler på spørreundersøkelsen, herav 58 kommuner (95 prosent av de som ble spurt) og 12 bydeler i Oslo (86 prosent av de som ble spurt). Sett i forhold til landet som helhet dekker de 70 kommunene/bydelene som har deltatt i undersøkelsen: 53,0 % av alle barn som har plass i kommunale eller private barnehager per ,5 % av alle barn som har søkt om plass uten å få tilbud per ,4 % av alle innbyggere 1-5 år 5 Dette tilsier at vi anser utvalget som representativt i forhold til barnehageutbygging og ventelister på landsbasis. Frafallet 3 kommuner og 2 bydeler i Oslo som ikke har svart på spørreskjemaet svekker ikke utvalget vesentlig, selv om kommunene/bydelene som falt fra 4 Grunnlag: Innhenting av tall fra Asplan Viak for Barne- og familiedepartementet vedr. antall barn i barnehager og antall barn som har søkt uten å få plass per Grunnlag: Antall innbyggere per (SSB/KOSTRA 2004)

13 Side 12 har en klart høyere andel av barn på venteliste, enn de har av barn med plass og antall innbyggere 1-5 år. 6 3 Resultater av spørreskjemaundersøkelsen Spørsmålene i undersøkelsen fokuserte på: - Kommunens/bydelens vurdering av utvikling av etterspørsel etter barnehageplass som følge av anslag vedr. befolkningsutvikling, og som følge av forutsatte endringer i makspris (reduksjon av foreldrebetaling med 500 eller kroner per måned). - Hva har kommunen/bydelen gjort og hvilke planer har de for å dekke gapet mellom tilbud og etterspørsel etter barnehageplass? Alternative løsninger kan være: - Utbygging/etablering av nye kommunale barnehager/avdelinger - Etablering av nye private barnehager/avdelinger - Merinntak av barn i eksisterende kommunale eller private barnehageavdelinger - Spørsmål om hvilke forhold som har betydning for utbygging av hhv. kommunale og private barnehager i kommunen. I undersøkelsen ble både faste svaralternativer og åpne spørsmål/anledning til supplerende kommentarer benyttet. Spørreskjemaene ble sendt ut med et følgeskriv fra KS. Vedlegg 2 viser følgeskrivet og spørsmålene som er stilt. I avsnittene nedenfor presenterer vi resultatene av undersøkelsen: 3.1 Nærmere beskrivelse av utvalgskommunene med henblikk på barnehagedekning, ventelister og utbygging av barnehager i 2004 og 2005, og planer for utbygging i 2006 Asplan Viaks undersøkelse for Barne- og familiedepartementet per (Asplan Viak, 2005) viste i utvalgskommunene en gjennomsnittlig samlet etterspørsel etter barnehageplass på 81,8 prosent i forhold til antall innbyggere 1-5 år. Den samlede etterspørselen er beregnet med utgangspunkt i antall barn som har barnehageplass pluss antall barn som har søkt, men ikke fått plass per Den samlede etterspørselen viser dermed tilbud og udekket etterspørsel ut fra satsene for foreldrebetaling høsten Asplan Viaks tall viser store variasjoner mellom kommunene/bydelene fra en samlet etterspørsel som tilsvarer en dekning på 63,4 prosent, til en etterspørsel på 120,3 prosent av antall innbyggere 1-5 år. Etterspørselsrater på over 100 prosent fremkommer i to bydeler i 6 Frafallet utgjør: Ift. landet som helhet Ift. kommunene/bydelene som har svart på undersøkelsen Andel av barn med barnehageplass ,8 % 7,1 % Andel av barn på venteliste ,0 % 11,4 % Andel av innbyggerne 1-5 år per ,1 % 7,8 %

14 Side 13 Oslo. Dette skyldes at en rekke barn i barnehager i Oslo har plass i en annen bydel, enn den de er registrert bosatt i. Figur 1 nedenfor viser variasjonen i Asplan Viaks tall for dekning og udekket etterspørsel ( venteliste ) i utvalgskommunene/-bydelene som inngår i den foreliggende undersøkelsen: 120 % 100 % Figur 1: Barnehagedekning og ventelister (ift. antall barn 1-5 år i kommunen/bydelen) i utvalgskommunene Venteliste ift. antall barn 1-5 år Dekning (Kilde: Asplan Viak, barn i barnehager og søkere uten plass per ) 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 70 kommuner/bydeler som har svart på spørreundersøkelsen, sortert med utgangspunkt i barnehagedekning I undersøkelsen ba vi kommunene/bydelene om å spesifisere utbygging av antall plasser som ble foretatt i løpet av 2004 og 2005 og utbyggingsplanene for Tabell 3 viser hvor mange nye plasser som er etablert i hhv. kommunale og private plasser i løpet av 2004 og 2005, og som er planlagt etablert i 2006: Tabell 3: Etablering av nye barnehageplasser i 2004 og 2005 og planlagt etablering i 2006 i 69 utvalgskommuner/-bydeler Antall plasser Andel Utbygging i 2004 og 2005: Kommunale barnehager ,5 % Private barnehager ,5 % Sum ,0 % Planlagt utbygging i 2006: Kommunale barnehager ,2 % Private barnehager ,8 % Sum ,0 % Kommentar: En av utvalgskommunene har ikke oppgitt antall plasser som ble bygget ut i 2004 og Tabellen baserer seg derfor på 69 utvalgskommuner/-bydeler, i motsetning til opplysningene i rapporten for øvrig som tar utgangspunkt i 70 respondenter.

15 Side 14 Tallene som er drøftet i avsnitt 1.2 for landet som helhet, indikerer at gjennomsnittlig rundt 70 prosent av økningen av barnehagetilbudet fra 2003 til 2005 har kommet i private barnehager. Rapporteringen fra utvalgskommunene i vår undersøkelse tyder på at disse har etablert en høyere andel nye plasser i kommunale barnehager (37,5 prosent i 2004 og 2005, og 44,2 prosent av planlagte utvidelser i 2006) enn landsgjennomsnittet. Vi må imidlertid påpeke at våre tall antakelig bare gir uttrykk for nye plasser og at eventuelle nedleggelser av plasser i barnehager i perioden ikke er trukket fra. Tallene fra Asplan Viak som Barne- og familiedepartementet benytter gir uttrykk for netto endringer, altså utvidelser fratrukket nedleggelser av plasser. Uansett bekrefter vår undersøkelse resultatene fra tidligere undersøkelser som dokumenterer at en høy andel av nye plasser etableres i private barnehager og at dette fører til at andelen av det samlede barnehagetilbudet som gis i private barnehager øker. Etablering av nye plasser i barnehager kan skje på ulike måter: Enten ved utbygging av nye barnehager, utvidelse av eksisterende barnehager med nye avdelinger eller som merinntak av barn i eksisterende barnehageavdelinger. Tabell 4 viser sammensetningen av de nye plassene som er etablert i 2004 og 2005, og som er planlagt etablert i 2006 i barnehagene i utvalgskommunene: Tabell 4: Fordeling av utvidelser i kommunale og private barnehager på hhv. nyetableringer, utvidelser av eksisterende barnehager og merinntak i eksisterende avdelinger i barnehagene, utvidelser i utvalgskommunene i 2004 og 2005, og planlagte utvidelser i 2006 I kommunale barnehager I private barnehager Sum Utbygging i 2004 og 2005 Nye barnehager 55,9 % 81,7 % 72,0 % Utvidelse med nye avdelinger 28,5 % 12,9 % 18,8 % Merinntak 15,6 % 5,4 % 9,2 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Planlagt utbygging i 2006 Nye barnehager 57,3 % 89,2 % 75,1 % Utvidelse med nye avdelinger 37,4 % 9,1 % 21,6 % Merinntak 5,4 % 1,7 % 3,3 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Kommentar: En av utvalgskommunene har ikke oppgitt antall plasser som ble bygget ut i 2004 og Tabellen baserer seg derfor på 69 utvalgskommuner/-bydeler, i motsetning til opplysningene i rapporten for øvrig som tar utgangspunkt i 70 respondenter. Kommunene har ulike kommentarer knyttet til etablering av de nye plasser i hhv. nye barnehager, utvidelse og merinntak:

16 Side 15 Én kommune kommenterer at det i årene framover vil bli vurdert å etablere nye barnehager i skoler som nedlegges. Spesielt én kommune kommenterer at utvidelser (nye avdelinger som knyttes til eksisterende barnehager) delvis erstatter gamle barnehager som nedlegges. Flere kommuner/bydeler kommenterer at antall barn i avdelingene økes, der det er plass til det. Merinntak er imidlertid vanskelig å definere entydig: Noen distriktskommuner kommenterer at behovet for barnehageplasser svinger i takt med sysselsettingen i fiskerinæringen og at utkantbarnehagene sjelden fylles opp før i oktober/november. Dette vurderes som naturlige svingninger og defineres ikke som merinntak. Det kan også innebære endringer i antall plasser for enkelte barnehager, men ikke nødvendigvis endringer for kommunen som helhet. Utvidelsen i kommunale barnehager i 2004 og 2005 utgjorde gjennomsnittlig en økning på anslagsvis 4,7 prosent i forhold til tilbudet i kommunale barnehager 7, mens den planlagte utvidelsen i 2006 vil øke tilbudet med ytterligere 3,9 prosent i utvalgskommunene. For 2004 og 2005 rapporterer 11 av de 69 utvalgskommunene/-bydelene at de ikke har utvidet antall plasser i kommunale barnehager, mens de øvrige har utvidet antall plasser i ulik grad. Fire kommuner/bydeler har utvidet tilbudet i kommunale barnehager i løpet av de to årene med over 20 prosent. Planene for 2006 viser at 17 kommuner/bydeler ikke vil utvide tilbudet i kommunale barnehager, mens 4 kommuner/bydeler planlegger en utvidelse som innebærer en økning i tilbudet på kommunale plasser med over 20 prosent. Økningen av tilbudet i de private barnehagene i 2004 og 2005 representerte en utvidelse som tilsvarer 7,9 prosent, mens planlagte utvidelser i private barnehager i 2006 vil øke tilbudet i utvalgskommunene med ytterligere rundt 5 prosent. Også her er det store forskjeller mellom kommunene/bydelene: I 10 av de 69 kommunene/ bydelene ble antall plasser i private barnehager ikke utvidet i årene 2004 og 2005, mens 10 kommuner/bydeler hadde en utvidelse på mer enn 20 prosent av plassene i private barnehager i de to årene. I 2006 regner 18 kommuner/bydeler ikke med en utvidelse av antall plasser i private barnehager, mens to kommuner rapporterer om planer om økning i antall plasser i private barnehager på over 20 prosent også i Én kommune opplyser at all barnehagedrift vil bli konkurranseutsatt i 2006 i forbindelse med at de kommunale barnehagene organiseres som ett kommunalt foretak. 7 Dagens tilbud i barnehager er anslått på følgende måte: Antall oppholdstimer i barnehager iht. Asplan Viaks kartlegging per , omregnet til heldagsplasser.

17 Side Kommunenes/bydelenes forventninger vedr. konsekvenser av befolkningsutvikling og endringer i makspris (maksimal foreldrebetaling) i barnehagene I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om kommunene/bydelene regner med endringer (økning eller reduksjon) i behovet for barnehageplasser som følge av befolkningsutviklingen, og om de har en formening om hvor mye etterspørselen (i form av etterspørsel fra nye barn eller i form av ønske om utvidet oppholdstid) vil endre seg når foreldrebetalingen reduseres i tråd med de neste trinnene i maksprisreformen. Kommentarene fra en rekke kommuner og bydeler tyder på at de hadde problemer med å skille mellom: - Dagens venteliste (udekket etterspørsel) - Forventet utvikling i etterspørselen som følge av befolkningsutviklingen - Forventet økning i etterspørselen som følge av redusert foreldrebetaling - Forventede endringer i etterspørselen som følge av andre reformer (bl.a. mulige endringer i reglene for kontantstøtte, gratis korttidstilbud for 4- og 5-åringer). Dessuten var det på begge spørsmålene mindre enn halvparten av kommunene/bydelene som kunne gi et tallmessig anslag på hvor mye de tror etterspørselen vil endre seg. Vi understreker derfor at resultatene fra undersøkelsen på disse spørsmålene som vi viser i avsnittene nedenfor må tas med betydelige forbehold. a) Endringer i etterspørselen etter barnehageplass som følge av befolkningsutviklingen i de nærmeste fire årene: Blant de som har svart på undersøkelsen svarte: 27 kommuner at de regner med endringer i etterspørselen som følge av endringer i antall barn i kommunen/bydelen i de nærmeste fire årene og at de har anslag på hvor stor denne endringen vil være. Blant disse regner 25 kommuner/bydeler med økt etterspørsel som følge av befolkningsvekst, mens to kommuner regner med at etterspørselen reduseres som følge av en forventet nedgang i antall innbyggere 1-5 år. Et uvektet gjennomsnitt viser en antatt økning i etterspørselen som tilsvarer 8,9 prosent av plassene som var i drift per På nytt må vi imidlertid påpeke at dette anslaget er svært usikkert. Hele 9 kommuner/bydeler oppgir en forventet økning som ligger over 10 prosent, herav fire som regner med en økning på over 20 prosent. Kommentarene fra flere av kommunene/bydelene i denne gruppen tyder på at de har tatt med barn som er på venteliste i dag i denne forventede økningen. 17 kommuner/bydeler regner med endringer, uten at de kan tallfeste hvor mye etterspørselen vil endre seg som følge av befolkningsutviklingen. 18 kommuner/bydeler regner ikke med endringer i etterspørselen som følge av befolkningsutviklingen.

18 Side 17 8 kommuner/bydeler opplyser at de ikke har noen formening om etterspørselen vil endre seg som følge av befolkningsutviklingen i de nærmeste fire årene. ECON Analyse har utarbeidet et notat for Barne- og familiedepartementet (ECON, 2005a) om regional befolkningsutvikling og behovet for nye barnehageplasser. Notatet illustrerer at behovsprognoser basert på fremskrivelse av barnetall på landsbasis blir misvisende: Rundt halvparten av kommunene i hovedsak mindre kommuner har per i dag full barnehagedekning. Befolkningsutviklingen tilsier at en rekke av disse kommunene i årene framover vil måtte nedlegge barnehageplasser. SSBs fremskriving av antall barn 1-5 år (som ECON benytter) tilsier en reduksjon i antall innbyggere 1-5 år fra 2004 til Reduksjonen vil være klart større i kommunene som per i dag har korte ventelister, enn i kommunene som har en høy andel av barna på venteliste til barnehageplass. I og med at vi i utvalget for den foreliggende undersøkelsen har tatt utgangspunkt i et utvalg som fanger opp kommuner med utbyggingsbehov ventelister og har utelukket kommuner som per i dag har full dekning, har vi ikke et representativt grunnlag for å etterprøve ECONs funn. En noe skjønnsmessig gjennomgang av kommunenes/bydelenes svar på spørsmål om endringer i etterspørselen etter barnehageplass som følge av befolkningsutviklingen, gir likevel anledning til noen refleksjoner: Flere av kommunene/bydelene som regner med en betydelig økning i antall barn som vil søke om barnehageplass i de nærmeste fire årene, ligger i vekstområder (bl.a. Nedre Romerike og distriktssenterkommuner med befolkningsvekst). De to kommunene som regner med en reduksjon i etterspørselen som følge av befolkningsutviklingen oppgir tall som ser ut til å være i tråd med de siste årenes utvikling og SSBs fremskriving. I forhold til en rekke kommuner som oppgir at de regner med økt etterspørsel som følge av befolkningsutviklingen, er vi imidlertid i tvil om hvor gode anslagene er. For flere av disse er det tydelig at anslaget på etterspørselsøkningen inkluderer antall barn som er på venteliste i dag. Dessuten er det en viss tradisjon på at en i kommunal planlegging gjerne regner med befolkningsvekst. Det er grunn til å tro at anslagene fra flere av kommunene ikke er basert på helt nøkterne anslag for befolkningsutviklingen. Mange kommuner/bydeler som ikke regner med en etterspørselseffekt knyttet til befolkningsutviklingen, kommenterer at reduksjonen i fødselstall som de konstaterer/ regner med, vil oppveies av en økning i etterspørselsraten. b) Endringer i etterspørselen etter barnehageplass som følge av redusert foreldrebetaling: I spørreskjemaet ble kommunene/bydelene bedt om å anslå hvor mye etterspørselen etter barnehageplasser vil endre seg ved en reduksjon i makspris for foreldrebetaling med hhv. 500 og kroner. Kommunene/bydelene ble dessuten bedt om å fordele den forventede økningen i etterspørselen mellom hhv.: - Ny etterspørsel, dvs. etterspørsel fra barn som ikke tidligere har søkt om plass, og - utvidet etterspørsel, dvs. etterspørsel om økt oppholdstid.

19 Side 18 Til sammen har 30 av de 69 kommunene/bydelene som har svart på undersøkelsen en formening om hva en reduksjon i maksprisen på hhv. 500 og kroner per måned ville bety for etterspørselen etter barnehageplass. Flere av disse kommenterer imidlertid at de ikke har et grunnlag for å fordele sitt anslag på etterspørselsøkningen mellom hhv. ny og utvidet etterspørsel. Disse kommunene oppgir at de gjennomsnittlig regner med en økning i etterspørselen som tilsvarer 7,4 prosent av plassene som var i drift per ved en reduksjon av foreldrebetalingen med 500 kroner per måned. Ved en reduksjon av foreldrebetalingen med kroner per måned i forhold til nivået høsten 2005 regner disse kommunene med en økning i etterspørselen som tilsvarer 9,4 prosent. To kommuner/bydeler oppgir eksplisitt at de ikke forventer noen etterspørselsøkning ved redusert makspris. Den ene av disse oppgir å ha ledig kapasitet per i dag. 38 kommuner/bydeler kan ikke tallfeste hvor mye de antar etterspørselen vil endre seg. Det er bare et fåtall kommuner/bydeler som i kommentarene til de aktuelle spørsmålene opplyser at anslagene baserer seg på en systematisk behovskartlegging. Blant disse er det én kommune som har kartlagt at etterspørselsøkningen ved en reduksjon i foreldrebetaling med 500 kroner per måned vil være på 6,8 prosent, mens en annen kommune som har gjennomført en behovskartlegging kommer opp i en anslått etterspørselsøkning på hele 25,4 prosent ved reduksjon av makspris. Én av respondentene understreker at endringer i maksprisen isolert sett har liten betydning, men at utformingen av satsene under maksprisen i den enkelte kommunen kan ha stor betydning: De fleste foreldre som har en inntekt som i det kommunale (inntektsgraderte) betalingsregulativet tilsier at de må betale makspris, etterspør barnehageplass allerede i dag. Derimot konstaterer respondenten lavere etterspørselsrater blant lavinntektsgrupper. Det betyr at den viktigste faktoren i forhold til fremtidig etterspørsel er, hvorvidt reduksjon av maksprisen også fører til en reduksjon i kommunenes betalingssatser for de gruppene som i dag betaler mindre enn forskriftenes maksimale foreldrebetaling. Ellers kommenteres bl.a. at reduksjon i maksprisen vil innebære at eksisterende barneparktilbud blir lite attraktive og at foreldrene da heller vil etterspørre ordinær barnehageplass. Også under dette spørsmålet tyder kommentarene fra enkelte på at anslaget inkluderer barn som per i dag står på venteliste for barnehageplass slik at anslaget ikke bare uttrykker effekten av reduksjon i makspris, men det samlede utbyggingsbehovet for å nå full behovsdekning ved redusert makspris. Dessuten kommenterer flere at reduksjon i makspris må ses i forhold til andre endringer som har betydning for småbarnsforeldrenes økonomi (bl.a. kontantstøtten) og utforming av regulativet for foreldrebetaling innenfor makspris. 8 ECON Analyse gjennomførte i 2005 (ECON, 2005b) en spørreundersøkelse blant foreldre med barn mellom 1 og 5 år for KS. Undersøkelsen tok sikte på å kartlegge økningen 8 Det kommenteres bl.a. at innføring av makspris (trinn 1) har ført til reduksjon av foreldrebetaling først og fremst for foreldre med høy inntekt, mens satsene for lavinntektsgrupper ikke er redusert tilsvarende.

20 Side 19 i etterspørselen etter barnehagetilbud ved en reduksjon i maksprisen fra til kroner. ECONs undersøkelse antyder at reduksjon i maksprisen med 500 kroner per måned vil føre til en økning i etterspørselen som tilsvarer barnehageplasser på landsbasis 9, fordelt med plasser som trengs for å dekke etterspørsel etter forlenget oppholdstid og plasser til barn som per i dag ikke etterspør plass. Asplan Viaks tall per tyder på at det på landsbasis var rundt plasser i drift i kommunale og private barnehager i hele landet (antall barn etter ukentlig oppholdstid, omregnet til heldagsplasser). ECONs anslag indikerer dermed at reduksjonen i foreldrebetaling med 500 kroner per måned vil føre til en økning i etterspørselen på nær 10 prosent av dagens tilbud. ECONs anslag ligger dermed klart høyere, enn det de 30 utvalgskommunene/-bydelene som har svart på dette spørsmålet i vår undersøkelse regner med i etterspørselsøkning ved reduksjon av maksprisen med 500 kroner per måned (7,4 prosent). ECON understreker imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til beregningene. Bl.a. påpeker ECON at spørsmålsstillingen i undersøkelsen presenterer en hypotetisk situasjon foreldrene bes om å ta stilling til hva de ville ha gjort høsten 2005, dersom prisen hadde vært lavere og at de blir bedt om å ta stilling til etterspørsel etter barnehageplass utelukkende som følge av pris. ECON understreker at anslagene er indikasjoner på den langsiktige effekten av lavere pris, snarere enn endringer i etterspørselen som en kan forvente våren Politiske vedtak/føringer vedr. utbyggingsstruktur Utbyggingsform for barnehager kan bl.a. være basert på et politisk/ideologisk valg mellom hhv. kommunal og privat drift. I undersøkelsen ble kommunene derfor spurt om politikerne i kommunen/bydelen har gitt uttrykk for om utbygging av barnehager skal skje i kommunal eller i privat regi. 41 av de 70 kommunene/bydelene har svart bekreftende på dette. Blant disse finner vi en jevn fordeling med henblikk på hva kommunestyret/bydelsutvalget ønsker: I 21 av kommunene/bydelene ønsker politikerne at utbyggingen i hovedsak skal skje i kommunale barnehager. 20 kommuner/bydeler oppgir at politikerne ønsker hovedvekt på privat utbygging av barnehager. Tabell 5 viser at utbyggingen i 2004 og 2005 og planlagt utbygging i 2006 i disse 41 kommunene ser ut til å gjenspeile politikernes ønsker: 9 Disse plassene kommer i tillegg til en underdekning som ECONS undersøkelse anslår til plasser før reduksjon av maksprisen.