To dager før maksimalprisen

Transkript

1 To dager før maksimalprisen Presseorientering 29.april 2004 ved barne- og familieminister Laila Dåvøy 1* I forrige uke leste jeg nyhetsoverskriften som en statsråd gjerne vil se: Målet er nådd, stod det, alle kommuner i fylket har nådd målet om makspris i barnehagene før 1. mai. Dette var i Møre og Romsdal, der går det på skinner. Gjennomføringen av det vi omtaler som barnehageforliket er i rute mange steder. I den grad mediene speiler det som skjer, er det mange gode tilbakemeldinger. I Asker og Bærums budstikke ble 1. mai utropt til småbarneforeldrenes dag. Tønsbergs Blad utførte en stikkprøve og fant ut at både kommuner og private barnehager i Vestfold har tilpasset seg maksprisnivået. PLANSJE 1 Hovedpunktene * Kort repetisjon av hovedpunktene. 1

2 Stortinget enstemmige vedtak kjent som barnehageforliket - har disse målene: Full barnehagedekning i løpet av 2005 Maksimalpris på 2750 kr fra 1. mai Når utbyggingsmålet er nådd skal prisene videre ned Likeverdig økonomisk behandling Kvalitet og mangfold 2* To ting skjer 1. mai. Fra denne dagen er det innført en maksimal foreldrebetaling i barnehage, som gjelder enten barna går i offentlige eller i private barnehager. Samtidig gjelder en lovfestet rett til søskenmoderasjon. Den nye regel om at søskenmoderasjon skal gis til to barn som går i forskjellige barnehager for eksempel med privat og en offentlig eier. Det er en forbedring for foreldre med to barn i barnehage, og som ikke har hatt kommunal plass til begge. 3* På dette seminaret skal vi gå gjennom de økonomiske og administrative forutsetningene for maksprisen Barnehageeierne, enten de er kommuner, helseforetak eller private skal ha råd til å gi sine innbyggere og småbarnsforeldre det tilbudet Stortinget har sagt at de skal ha. Det kan være unntak barnehageforliket tar høyde for at spesielle tilbud kan prises høyere, og at rene økonomiske nødsbetraktninger kan føre til at barnehagen har høyere pris. Men det er unntak, ikke regelen. Og skal være en åpenhet og en prosedyre hvor Foreldrerådet skal avgjøre saken. Jeg leste i Nordlys for 27. april at et slikt møte ble holdt i blant foreldrene med barn hos Tromsø barnehagedrift, som er en stor privat operatør. Foreldrene aksepterte ikke betaling over makspris. Og møtet endte med et vedtak om at prisen skal ned med 1000 kroner måneden for å komme ned på makspris. 2

3 PLANSJE 2: Kommunens nye rolle Kommunens nye rolle Plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall plasser utbyggingsplikt ( 7) Plikt til økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager ( 7 b) Plikt til å legge til rette for en samordnet opptaksprosess ( 7 a) Utvidet rett til innsyn i den enkelte barnehage i egenskap av å være barnehagemyndighet ( 11) 4* Kommunene har hatt en noe utydelig myndighetsrolle inntil endringene i barnehageloven i juni i fjor. Lovendringen gjør barnehager til en lovpålagt oppgave for kommunene. De har nå en plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser i sin kommune. De skal sørge for at maksimalpriser innføres i alle barnehagene i kommunene og de skal sørge for likeverdig behandling av offentlige og private barnehager. Dette er et skritt på veien til at kommunene overtar de totale forpliktelsene for barnehagesektoren. Det skjer i 2006 hvor alle statlige øremerkede midler vil inngå i kommunenes frie midler. PLANSJE 3: Likeverdig behandling: Hva er likeverdig behandling? Kommunen finansierer kostnader i private barnehager som ikke dekkes gjennom foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd. Begrensninger: summen av statstilskudd og kommunalt tilskudd ville ligge høyere enn for kommunale barnehager ( taket ). kostnadsøkning fra 2003 til 2004 over ordinær kostnadsvekst i kommunesektoren. lavere bemanning og/eller lavere personalkostnader pr. årsverk og samtidig høyt overskudd eller høy godtgjørelse til barnehagens eier. 3

4 Rent praktisk sitter landets kommuner med regneark som BFD har utarbeidet for dem. De kalkulerer med utgangspunkt i private barnehagers årsregnskap hva som er et tilstrekkelig kommunalt tilskudd fra mai måned. Dette for at barnehagen skal tilpasse foreldrebetaingen regelen om makspris og søskenmoderasjon. Likeverdig behandling er en revolusjon etter mange år med forskjellsbehandling av foreldre og barn, avhengig av om de hører til i offentlig eller privat barnehage. PLANSJE 4: Tempo reformgjennomføring Tempoet i reformgjennomføringen Juni 2003: Barnehageforliket: Makspris 2750 kr fra mars: Forskrift om økonomisk likeverdig behandling + stortingsmelding om søskenmoderasjon mm. 19. mars 1. april: Regionkonferanser for alle kommuner. 2. april: Stortingets behandling av søskenmoderasjon mm. 16. april: Skjønnspott 23. april: Forskrift om foreldrebetaling 1. mai: Makspris innføres 5 * En meget stor reform på rekordtid. Dette er en stor reform som gjennomføres på kort tid. Jeg vil på nytt trekke fram de gode eksemplene de som viser at det er mulig å gjennomføre barnehagereformen, også under tidspress. Flere kommuner som Trondheim og Drammen bestemte seg for å forskuttere private barnehager med en rund sum slik at usikkerhet om maksprisen kunne innføres i private barnehager kunne legges død. De nærmere utregninger og detaljer kunne tas i ettertid. Dette er en romslig og løsningsorientert holdning. Men det er også, eksempler på kommuner hvor det virvles opp mye støv og det skapes unødig uro. Fordelingen av den såkalte skjønnspotten, har skapt en del frustrasjon. Noen har hatt urealistiske forventinger til denne tildelingen og sitter i ro til man fikk vite summen for 14 dager siden. 4

5 6* Skjønnspotten for å sikre maksprisen Vi delte ut nær 200 millioner kroner til kommunene av skjønnspotten. Det store løftet for å få ned foreldrebetalingen skjedde imidlertid i fjor da vi økte driftstilskuddet til private barnehager med 33% og offentlige med 19%. Dette utgjorde 1.8 milliarder kroner. Den klare forutsetningen er at dette skulle komme foreldrene til gode i form av lavere foreldrebetaling. Skjønnspotten er smøreoljen for de kommuner hvor det var langt fram til å innfri maksprisen. Men selve drivstoffet er de romslige økningene i driftstilskuddene som har vært gitt i flere omganger. Drifttilskuddene er den brede finansieringskilden, og den såkalte skjønnspotten er en sildrende bekk i forhold. Roland Fürst vil gå nærmere inn på utregningsgrunnlaget. 7* Makspris 1. mai bør ikke være en overraskelse for noen. Alle kommuner og barnehageeiere har i lang tid visst at maksimalprisen kommer fra 1. mai. Finansieringen har kommet trinnvis på plass ikke minst med en kraftig økning i det statlige driftstilskuddet fra 1. august i fjor. Forskriften om likeverdig behandling med utfyllende veiledning har vært kjent siden 19. mars. Departementet har i mars måned holdt seks regionkonferanser for å tilby alle kommuner et dypdykk i forskriften. 8* Så noen ord om rettferdighet. Noen kommuner sier at det er urettferdig når de som har satset på barnehager får lite eller ingenting av skjønnspotten. I plansjene som Roland Fürst viser etterpå og som han har brukt på samlingene for landets kommuner stilles problemstillingen rettferdighet versus målrettet bruk av økonomiske virkemidler. Dette er en viktig diskusjon. Kommuner som har gjort jobben trenger logisk nok ikke det ekstra løftet. Hvorfor blir det slik? Når man lager en nasjonal minstestandard med statsfinansiering så er det ingen annen måte å gjøre det på enn å betale ut de pengene kommunene trengte for å nå målet. Dette er et positivt virkemiddel. Alle foreldre skal nyte godt av reformen, uavhengig av hvordan kommunen de bor i har stilt seg. PLANSJE 5 Fra 5, 8 til 10,5 milliarder i statlige bevilgninger fra

6 Staten har tilført barnehagesektoren mange milliarder kroner. Bevilgningene over statsbudsjettet har økt fra 5, 8 til 10, 5 milliarder siden Dette er statens betaling for at kommunene skal byggere flere barnehager og senke prisene. PLANSJE 6 Graf som viser foreldrebetaling 9* Mange har allerede maksimalpris 6 av 10 barnehageforeldre tjener på maksimalprisen men 4 av 10 har allerede en betaling på kroner eller lavere. De statlige tilskuddene til barnehagedriften er økt i flere trinn i 2002 og 2003, og foreldrebetalingen er gradvis redusert som en følge av dette. Vi har fått noen telefoner til departementet. Foreldre sier de har fått brev om at prisene ikke vil bli satt ned. Hva skal de gjøre? 6

7 For det første vil jeg minne om at maksprisen er en regelfestet plikt, og den er ikke valgfri. For andre er det prosedyre for hvordan foreldrene skal involveres, som nevnt ovenfor. De bør kreve møte i Foreldrerådet, slik det skjedde i Tromsø. Hvis barnehageeier fortsatt ikke setter ned prisen, må kommunen som barnehagemyndighet på banen. Foreldrene har flere sterke kort på hånden: retten til innsyn i barnehagens økonomi, slik at man kan argumentere med utgangspunkt i harde fakta. De har også fått en klagerett til fylkesmannen på saker som angår foreldrebetalingen. 10* Kommunene skal opprettholder sin andel og får en plikt Staten tok det meste av regninga allerede i fjor og staten skal ikke finansiere maksprisreformen to ganger. De kommuner som har brukt pengene til noe annet, vil nå ha problemer med å få regnestykket til å gå opp. Når maksprisen nå skal ned, møter de sannhetenes øyeblikk. Når regnskapstallene for 2004 blir ferdige men det kommer først året etter får vi fasiten når det gjelder kommunene bruk av barnehagepengene. 11* Vi går i gang med undersøkelser umiddelbart Jeg forestår at det selve overgangsfasen er krevende. Men det vil ikke være akseptabelt om barnehageeiere velger å se bort fra de rettighetene Stortinget har gitt småbarnsforeldrene. Vi vil følge med. Allerede i neste uke, setter tns Gallup på oppdrag fra BFD i gang en representativ spørreundersøkelse slik at vi før ferien vet mye om effekten av maksprisen. I høst følger vi opp med en bredt anlagt undersøkelse av foreldrebetalingen, hvor foreldrebetalingen i hver eneste godkjente barnehage blir kartlagt. Econ Analyse utfører denne for departementet. 12 * En reform til beste for barn og foreldre Ingen reform er friksjonsfri. Heller ikke denne. Men jeg har en visjon om at når vi om to år ser oss tilbake, vil både foreldre, kommuner, private barnehageeiere, Storting og departement si: Det ble bra, det var vel verdt strevet. -- 7

8 8