ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 27/17 t.o.m. nr. 39/17 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 18. april 2017 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 27/17 Referat saker RS 23/17 Status på utredningsoppdraget om konkurranseutsetting RS 24/17 Innledende sonderinger rundt skoleutbygging i Vestfossen og Hokksund RS 25/17 Prosjektmidler til videre lederutvikling med fokus på sykefraværsarbeid RS 26/17 Skoletilbud til elevene bosatt i Lurdalen RS 27/17 Erasmus - Youth Political Participation RS 28/17 Referat Vestregionens styringsgruppe RS 29/17 Årsregnskap og årsmelding 2016 for Øvre Eiker kirkelige fellesråd RS 30/17 Framdrift og finansiering av arbeidet med ny sentrumsregulering. PS 28/17 PS 29/17 PS 30/17 PS 31/17 PS 32/17 PS 33/17 PS 34/17 PS 35/17 PS 36/17 PS 37/17 PS 38/17 PS 39/17 Årsrapport 2016 Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Årsregnskap og årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Rapport finansforvaltning 2016 og revidert finans- og gjeldsreglement. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Framtidig legevaktsordning i Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Jørgen Firing Salg av del av gbnr. 39/6, Markedskontoret, Vestfossen. Saksordfører: Brit-Tove Krekling Mottak av flyktninger - rapportering 1. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren Vedtak av planprogram rv. 35 Hokksund - Åmot og fv 287 Åmot - Haugfoss. Saksordfører: Jørgen Firing Forslag til forskrift om rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Saksordfører: Kai Solberg/ Adrian Tollefsen Oslo Regionens Europakontor - vurdering av medlemskap. Saksordfører: Birgitte Nyblin-Austgulen Invitasjon til parnerskap i Oslo Brand Alliance. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas B-sak: Orientering om behov for flere aktivitetstilbud og varig tilrettelagte arbeidsplasser for unge funksjonshemmede B-sak: Status Buskerudbypakke2 og arbeidet med byutredning

3 PS 27/17 Referat saker RS 23/17 Status på utredningsoppdraget om konkurranseutsetting RS 24/17 Innledende sonderinger rundt skoleutbygging i Vestfossen og Hokksund RS 25/17 Prosjektmidler til videre lederutvikling med fokus på sykefraværsarbeid RS 26/17 Skoletilbud til elevene bosatt i Lurdalen RS 27/17 Erasmus - Youth Political Participation RS 28/17 Referat Vestregionens styringsgruppe RS 29/17 Årsregnskap og årsmelding 2016 for Øvre Eiker kirkelige fellesråd RS 30/17 Framdrift og finansiering av arbeidet med ny sentrumsregulering.

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: 219 Årsrapport 2016 Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 28/17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Årsrapporten for 2016 bygger på et gjennomgående styrings- og rapporteringssystem. Alle styringsdokumentene fra Økonomiplan , Satsingsområder og årlige mål 2016, rapportene for 1. og 2. tertial og årsrapporten er fremstilt over samme lest og med lik kapittelinndeling og oppbygging. I Økonomiplan inkl. budsjett for 2016 ble gjeldende kommuneplan lagt til grunn. Sammenhengen mellom kommuneplan, budsjettdokument og rapporteringene blir sikret på denne måten. Det gir et sterkere fokus på kapittel 2 Satsingsområder, både ved tydeliggjøring av mål og nå i årsrapporten ved å rapportere på de vedtatte målene i dette kapittelet. I kapittel 4 Seksjonenes tiltak og økonomi er det i all hovedsak tiltak som ikke er gjennomført i henhold til planen som gis omtale. I tillegg omtales økonomi og nærvær for den enkelte seksjon i kapittel 4. Rådmann håper at informasjonen gir et godt innblikk i kommunes virksomhet, og dermed danner grunnlag for videre utvikling av kommunen, tjenestene og organisasjonen. Det er ingen formaliserte krav til kommunenes årsrapporter. Forskrifter og god kommunal regnskapsskikk gir regler og føringer knyttet til innhold og fremstilling av årsregnskapet og årsberetningen. Forskriftsmessige dokumenter behandles i egen sak. Vedlegg 1 Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune tas til orientering. Begrunnelse Årsrapporten gir godt innblikk i måloppnåelse, aktivitet og økonomi i

5 ÅRSRAPPORT 2016

6 Innholdsfortegnelse 1. ANALYSEÅRET SATSINGSOMRÅDER VISJON, VERDIER OG ATTRAKTIVITET REGIONAL DRIVKRAFT BY- OG STEDSUTVIKLING BARN OG UNGE LEVEKÅR OG LIVSKRAFT MILJØ, KLIMA OG ENERGI NÆRINGSLIV, SYSSELSETTING OG KOMPETANSEUTVIKLING ØKONOMI SAMLET (ÅRSBERETNING) INNLEDNING DRIFTSREGNSKAPET KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING INVESTERINGSREGNSKAPET MEDARBEIDERE ETIKK DISKRIMINERING SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR RÅDMANN, POLITISK OG FELLESOMRÅDET SERVICE OG FELLESTJENESTER SAMFUNNSUTVIKLING TEKNISK VANN OG AVLØP OPPVEKST KULTUR OG LIVSKRAFT HELSE OG OMSORG FAKTAARK VEDLEGG 1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT...66 VEDLEGG 2 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING...67 Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 2 av 67

7 1. ANALYSEÅRET 2016 Vi kalte 2016 for et analyseår for Øvre Eiker. Styringsinformasjonen vi har er ikke god nok, og det ble satt i gang en rekke analyser i seksjonene i 2016 som bidrar til økt innsikt i vår virksomhet. Vi visste ved utgangen av 2016 mer om hvor vi står, og mer om alternative veier og kommunens handlingsrom framover enn tidligere. Analyser som er gjennomført er blant annet Kommunekompasset og en omfattende KOSTRA-analyse, ny skolebehovsplan, analyse av folkehelseindikatorene, analyser i fbm boligsosial handlingsplan, kostnadsbilder i tjenester for funksjonshemmede og bedre innsikt i vedtak og tidsbruk i hjemmetjenesten. Siden Øvre Eiker har et inntektsnivå som ligger godt under gjennomsnittet for norske kommuner, må også kostnadsnivået på våre tjenester ligge lavt. Tallene viser at de fleste tjenestene i Øvre Eiker drives billig men at vi i noen tjenester ligger for høyt. Sammenligninger med andre kommuner og bevisste prioriteringer er viktig. Det er behov for omstilling i mange av kommunens tjenester i årene som kommer, og dette arbeidet har fortsatt i Behovet for omstilling skyldes nasjonale trender som innbyggeres ønske om å mestre egne liv, krav til kvalitet i tjenestene, økte rettigheter hos innbyggerne, nye og mer komplekse oppgaver. Og det skyldes ikke minst kommunens stramme økonomi. Det er foretatt omorganiseringer i mange seksjoner i Seksjon oppvekst ble etablert i mars og består nå av skole, barnehage, PP-tjenesten, barnevern og familiesenteret. Seksjonen jobber under visjonen Ett lag for god oppvekst. Seksjon Samfunnsutvikling består fra juni 2016 av (i tillegg til de gamle tjenestene i seksjonen) vann og avløp, vei og park og prosjektavdeling. Rådmannen har tro på at denne organiseringen vil skape gode synergieffekter i arbeidet med for eksempel store planog byggeprosjekter. Det som er igjen av Seksjon teknisk (bygg- og eiendom, forvaltning, drift og vedlikehold) ble i 2016 midlertidig lagt under Seksjon service og fellestjenester, inntil Kommunestyret vedtar ny organisering av eiendomsområdet i Seksjon kultur og livskraft ble etablert i august I tillegg til tidligere oppgaver på kultur- og frivillighetsområdet, har seksjonen nå systemansvar for samskaping og medvirkning med innbyggere (råd og utvalg) og innovasjon. For å kunne møte framtidens krav satses det på ledelse i kommunen. Det ble i 2016 utarbeidet en lederplakat, der hovedbudskapet er at vi som ledere skal skape kultur for mestring og utvikling. Det skal vi gjøre gjennom å peke retning, anerkjenne medarbeiderne, lytte og forvente resultater. Det ble i 2016 lagt opp til et stramt løp knyttet til Buskerudbyen og arbeidet med Buskerudbypakke2. Kommunestyrene i kommunene som deltar i bypakke 2 gjennomførte likelydende vedtak om pakka. For 2016 viser netto driftsresultat positive tall. Dette bildet er for 2016 vesentlig mer positivt enn tidligere år. Dette skyldes at kommunen har hatt inntekter langt utover budsjett. Uten disse ekstrainntektene ville resultatet ha vært negativt, fordi seksjonene har gått ut over sine budsjettrammer. Gjeldsnivået til kommunen har vært stigende de siste årene. Hovedårsaken til økningen i 2015 var investeringen på Eikertun, mens korrigert netto lånegjeld ved utgangen av 2016 ligger under vedtatt handlingsregel på kroner pr innbygger. Det blir avgjørende å holde investeringsnivået på et lavt nok nivå, fordi driften allerede er svært presset og neppe vil tåle at en større andel går til renter og avdrag på lån til investeringer. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 3 av 67

8 Kommunestyret gjorde sitt endelige vedtak om eventuell sammenslåing med andre kommuner i september Dette skjedde etter en omfattende prosess med sonderinger og forhandlinger med kommuner i Drammensregionen, samt med Modum. Det ble gjennomført en innbyggerundersøkelse også i 2016 (i tillegg til den som ble gjennomført i 2015), og rådet fra innbyggerne var at Øvre Eiker bør bestå som egen kommune. Det ble også nedsatt et oppgaveutvalg som på oppdrag fra Kommunestyret utarbeidet en rapport om framtidas Øvre Eiker, og som konkluderte med at Øvre Eiker bør bestå som egen kommune. Vedtaket i kommunestyret ble enstemmig å bestå som egen kommune. Trude Andresen, rådmann 2. SATSINGSOMRÅDER Kommunestyret vedtok rullert Kommuneplan i sitt møte 2. september Målene for 2016 er forsøkt formulert som effektmål altså det vi ønsker å oppnå for kommunens innbyggere. Samtidig er det ønskelig å kunne svare på om målene faktisk er oppnådd, så målformuleringene er forsøkt formulert på en slik måte at dette er mulig. 2.1 Visjon, verdier og attraktivitet Mål for 2016: Det skal utvikles en strategi for innbygger- og brukermedvirkning som bygger på kommunens visjon. Samskaping av kommunens tjeneste- og samfunnsutvikling med innbyggere og brukere vil være et bærende element. Ansvar: Rådmann, Kultur Rapport: Arbeidet med strategien ble utsatt til 2017 i påvente av oppstart for ny seksjonsleder for kultur og livskraft Enda flere innbyggere finner det meningsfullt å delta i lokal - demokratisk arbeid, i frivillighet, i deltakelse i nærmiljøet og som deltaker i valg. Ansvar: Samfunnsutvikling, Kultur Rapport: Administrasjonen er opptatt av å legge godt til rette for at det skal være meningsfullt å bidra, og Sammen skaper vi er et innarbeidet begrep hos mange. Samtidig er det ikke gjort systematiske undersøkelser av innbyggernes opplevelser i 2016, og det er derfor ikke mulig å si om vi har kommet nærmere dette målet i løpet av året Nødvendige prosesser for å effektivisere og utvikle kommunedriften for framtidig økonomisk bærekraft er identifisert og igangsatt. Ansvar: Rådmann, Service og fellestjenester, øvrige seksjoner Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 4 av 67

9 Rapport: Analyseåret 2016 har avdekket og pekt på flere områder som Øvre Eiker har et potensial for effektivisering og forbedring, samtidig som de økonomiske analysene viser at framtida må møtes med nøkternhet og en reduksjon av dagens driftsnivå. For å legge til rette for framtidige investeringer er det igangsatt prosesser knyttet til å vurdere salg av Øvre Eiker Energi, og dermed kunne øke egenkapitalbidraget. Det synes svært vanskelig å basere investering utelukkende på låneopptak. Det er også igangsatt prosesser knyttet til organisering av eiendomsområdet som vil bli konkludert i En viktig del av et lederansvar er økonomi. I 2016 har kommunen satset på utvikling av et lederverktøy som forenkler alle ledernes administrative oppfølging av økonomi og sykefravær. Øvre Eiker kommune mottok programleverandøren Visma sin innovasjonspris for 2016 for arbeidet og for hvordan verktøyet er tatt i bruk Øvre Eiker kommune er en attraktiv arbeidsplass preget av god ledelse, myndiggjorte medarbeidere, høy fagkompetanse og profesjonalitet. Ansvar: Service- og fellestjenester, alle seksjoner Rapport: Medarbeideres opplevelse av å få brukt egen kompetanse har stor betydning for å handle, prestere og nå mål. Det vil igjen bidra til jobbtrivsel, indre motivasjon, mestring og verdiskapning. Lederutvikling og lederopplæringsprogrammet, som startet opp i 2015 og fortsatte gjennom 2016, er et viktig bidrag for å oppnå disse målene. For å bli en attraktiv arbeidsplass preget av god ledelse, myndiggjorte medarbeidere, høy fagkompetanse og profesjonalitet trenger vi en kontinuerlig kompetanseutvikling i organisasjonen. Rekrutteringsmessig inneholder søkerlistene i hovedsak et tilstrekkelig antall kvalifiserte kandidater. I 2016 har vi oppnådd følgende: Utvikling av Lederplakat i fellesskap. Innholdet i denne er retningsgivende for lederskap i Øvre Eiker kommune fremover. Forankring i hele organisasjonen (arbeidsgiver, vernetjeneste og fagforeninger) for å ta i bruk 10-Faktor undersøkelse fra KS. Dette er et utviklingsverktøy for leder- og medarbeiderskap. Bedre forståelse for og økt bruk av samtaleverktøyet VIP 24 i organisasjonen. Fokus på innovasjon for å fremme kreativitet. Tverrfaglige arbeidsgrupper i regi av Gehør for ledelse for å lære av hverandre. Involvering av tillitsvalgtapparatet i lederutvikling- og lederopplæring. Skapt forståelse i organisasjonen for at ledelse er et svært viktig fag. Satt fokus på verdier og etikk. Økt fokus på sykefravær og lederstøtte til ledere med utfordrende arbeidsmiljøer 2 årig lederutviklings- og lederopplæringsprogram pågår 2.2 Regional drivkraft Mål for 2016: Kommunereformen er konkludert på grunnlag av god medvirkning fra innbyggerne og dialog med nabokommunene. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 5 av 67

10 Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling Rapport: Kommunestyret gjorde sitt vedtak om ikke å danne en ny kommune med andre kommuner i september 2016 etter et omfattende utredningsarbeid (PS 111/16, ). Det ble gjort en egen utredning knyttet til målene for reformen og det ble rapportert til Fylkesmannen på grunnlag av dette. Det ble gjennomført dialog med nabokommunene, og det ble medvirket til utkast til politiske samarbeidsplattformer for kommunene i Drammensområdet og med Modum. Det ble gjennomført to representative innbyggerundersøkelser. Gjennom hele prosessen ble det lagt til rette for dialog med innbyggerne. I august og september ble det gjennomført en omfattende og systematisert dialog etter modellen Oppgaveutvalg Det er gjort vedtak om ei framtidsretta transportpakke for Buskerudbyen. Ansvar: Samfunnsutvikling Rapport: Forslag til en samlet transportpakke for Buskerudbyen (Buskerudbypakke2) er vedtatt i Buskerud fylkeskommune og de 5 kommunene. Pakka har ei samlet økonomisk ramme på ca. 12 mrd. kr. Pakka har forutsetninger om statlige investeringer som først vil bli klargjort etter den politiske behandlingen av Nasjonal transportplan (NTP). Den eksterne kvalitetssikringen vil ikke bli igangsatt før disse avklaringene foreligger, og behandlingen av pakka i Stortinget kan derfor skje tidligst i De foreslåtte hovedtiltakene for Øvre Eiker kommune i pakka er et vesentlig styrket busstilbud, undergang for gang/sykkel ved Hokksund stasjon, tiltak ved knutepunktet og utbygging av gang- og sykkelveier Det er gjort nødvendige arealavklaringer for jernbaneutbygging mellom Drammen og Hokksund og det er avklart korridor for ny trase for rv 35 mellom Hokksund og Åmot. Ansvar: Samfunnsutvikling Rapport: Planprosess for dobbeltspor mellom Gulskogen og Hokksund er igangsatt. Planprogrammet er vedtatt og arbeidet med kommunedelplanen er igangsatt. Det er gjort utredning av det framtidige jernbanetilbudet mellom Hokksund og Kongsberg. Igangsatt reguleringsplan for Hokksund stasjon er stilt i bero og stasjonsområdet inngår i planområdet for dobbeltsporet. Det er vedtatt en intensjonsavtale med Jernbaneverket (nå Bane Nor) om samarbeid om utvikling av knutepunktet og arealene ved Hokksund stasjon. Planarbeidet for ny trase for rv. 35 Hokksund Åmot er igangsatt. Planprogrammet ble sendt på høring høsten By- og stedsutvikling Mål for 2016: Kommunestyrets langsiktige strategi for utvikling av Øvre Eiker kommune er konkludert gjennom vedtatt planstrategi. Ansvar: Samfunnsutvikling, alle seksjoner. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 6 av 67

11 Rapport: Kommunal planstrategi for Øvre Eiker kommune ble vedtatt i kommunestyret høsten 2016 (PS 136/16, ) Prosjekt stedsutvikling Fiskum gjennomføres i nært samarbeid med grendeutvalget, i 2016 med prioritet på nedføringsvei, etterbrukstiltak og aktivitetsanlegg ved skolen. Ansvar: Samfunnsutvikling, teknisk Rapport: Prosjektet er gjennomført etter planen. Nærmiljøanlegget ved skolen har vært hovedprioriteringen. Ny kunstgressbane ble åpnet høsten Nedføringsveien bygges etter vedtatt framdriftsplan med åpning høsten Endelig prioritering av etterbruksmidlene vil bli gjort i løpet av innværende år På Ormåsen er nye boligområder, aktivitetsområde og infrastruktur planlagt for gjennomføring som et helhetlig prosjekt. Ansvar: Samfunnsutvikling, teknisk Rapport: Programmet for Ormåsen er gjennomført etter planen. Reguleringsplan for B6 og B7 er vedtatt, og det er klargjort for bygging av høydebasseng. Det er bestemt bygging av butikk. Det er gjort en stor investering i trafikksikker løsning inn mot skolen/barnehagen, bygging av ny bussholdeplass og parkering. Det er gjort forberedelse til oppfylling av myra bak skolen og det er startet planlegging av utnyttelse av arealet. Løsning for overvannshåndtering er igangsatt Vedtatt Byplan ivaretar Hokksund som regionalt knutepunkt og attraktivt kommunesenter. Ansvar: Samfunnsutvikling, teknisk, kultur Rapport: Planarbeidet er tidsmessig på etterskudd, og det er varslet oppstart av arbeidet med Sentrumsplan Hokksund. Planarbeidet forholder seg til planavgrensning for kommunedelplan dobbeltspor Gulskogen Hokksund. Manglende arealavklaringer med Jernbaneverket (Bane Nor)og stans i arbeidet med reguleringsplan for Hokksund stasjon har forsinket arbeidet med sentrumsplanen. Kommuneplanen gjorde viktige avklaringer for arbeidet med sentrumsplanen med høydekart, bestemmelser for parkering m.v I Kulturhovedstaden Vestfossen øker antallet kulturarbeidsplasser og det frivillige kulturlivet blomstrer. Ansvar: Kultur, Samfunnsutvikling, teknisk Rapport: Det er høy aktivitet blant flere aktører i Vestfossen. Utarbeidelsen av strategisk næringsplan har medført at kommunen har fornyet fokus på kulturhovedstaden. Imidlertid er det ikke gjort noen systematisk undersøkelse av utviklingen av kulturlivet i Vestfossen spesielt i Antallet kulturarbeidsplasser anslås til å være uendret fra Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 7 av 67

12 2.4 Barn og unge Mål for 2016: Elevenes læringsresultater har en positiv utvikling. Ansvar: Skole og barnehage Rapport: Avgangselevene for skoleåret 2015/2016 har de beste karakterene samlet sett for Øvre Eiker kommune noensinne, og er tett opp i mot nasjonalt snitt. Resultatene fra høstens nasjonale prøver for 5. trinn er fremragende og ligger helt på topp i Buskerud-sammenheng Andelen elever som trives, opplever mestring og medvirkning er høyere enn nasjonalt snitt. Ansvar: Skole og barnehage Rapport: Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10. trinn, og for skoleåret 2016/2017 er scoren høyere enn nasjonalt snitt for begge trinn på trivsel og medvirkning, og på nasjonalt snitt på indikatoren mestring for begge trinn Revidert skolebehovsplan er vedtatt på bakgrunn av rullerte elevtalsprognoser og kommunens økonomiske handlingsrom. Ansvar: Skole og barnehage Rapport: Elevtallsprognoser er rullert, og utbyggingsrekkefølge for skoler prioritert og vedtatt i kommunestyret. Tidligere vedtak om å bygge ut Vestfossen barneskole som skole nr. 1 ble stadfestet Alle barn skal bli sett og anerkjent, slik at det legges til rette for personlig vekst og utvikling. Ansvar: Skole og barnehage, Kultur, Alle seksjoner Rapport: Relasjonsperspektivet har fortsatt en sentral plass i møtet med barn. Barn skal bli anerkjent for den de er, men få veiledning i handlingsmønstre når det er behov for det. Barnehagene har derfor videreført arbeidet med analyse av læringsmiljø og pedagogikk (LP) utover prosjektperioden som varte til juni Dette gir barnehageansatte innspill i å se situasjoner fra ulike perspektiv og gir dem verktøy i å møte barn på en anerkjennende og utviklende måte. I 2016 ble det satt fokus på kompetanseheving for alle barnehageansatte innenfor temaet Tilknytning, som er en basis for god utvikling for det enkelte barnet Barnehagene arbeider systematisk med språk i et tidlig innsats-perspektiv Ansvar: Skole og barnehage, Kultur Rapport: Barnehagene har gjennomført kompetanseheving for barnehageansatte i temaet Språkvansker hos barn i førskolealder høsten Overordnet har alle barnehager fokus på språk og Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 8 av 67

13 hverdagssamtalene. Det systematiske arbeidet for tidlig språkinnsats vises i barnehagene ved at de daglig benytter sanger, rim og regler, samt at det leses mye for barna. De voksne er bevisste på å sette ord på handlinger og begreper. Systematisk begrepsinnlæring gjennomføres i noen av barnehagene, for de eldste barna. Barnegruppene organiseres jevnlig i små leke- og språkgrupper, hvor den voksne er tett på og kan stimulere til språklig aktivitet. Barn som sliter språklig får tettere oppfølging i form av at en voksen er tettere på barnet i deler av dagen. Det benyttes ulike materiell i språkarbeidet i barnehagene, som: Språksprell, Snakkepakka, Språkkista, digitale verktøy mm. I tillegg til dette som er nevnt, er det i barnehagene nå en større bevissthet rundt de små barnas nonverbale språk. Utviklingen av språket starter tidlig! 2.5 Levekår og livskraft Mål for 2016: Kommunens helse- og omsorgstjenester bidrar til at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget hjem Ansvar: Helse- og omsorg Rapport: Helse- og omsorgsseksjonen arbeider kontinuerlig for å styrke innbyggernes mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem. God og riktig fagkompetanse er særlig viktig. En rekke assistenter og lærlinger har tatt fagbrev, det er gjennomført videreutdanninger i blant annet psykiatri, demens, veiledning, vurderingskompetanse og kreftomsorg. Det arbeides for å tilby tjenester på alle trinn i omsorgstrappen. I 2016 har det vært meget stort antall utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gir stort press på korttidsplassene på Eikertun Helsehus og utfordringer for hjemmetjenesten. Tverrfaglig mestringsteam, med fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier, bidrar gjennom tilrettelegging og trening til at eldre kan mestre hverdagen bedre. Viktig fremover er den langsiktige kulturendringen der alle ansatte i hjemmetjenesten forstår sin rolle og oppgave i hverdagsmestring. Vi kaller dette å gå fra å spørre Hva feiler det deg?, til Hva er viktig for deg? Det skal utvikles en helse- og velferdsplan med vekt på løsninger av fremtidens utfordringer i Øvre Eiker. Ansvar: Helse- og omsorg, Samfunnsutvikling Rapport: Arbeidet med helse- og velferdsplan er i gang gjennom oppstart av arbeidet med en rekke delplaner; plan for psykisk helse og rus inkludert arbeidet mot vold i nære relasjoner, demensplan, plan for boligsosialt arbeid, samt kompetanseplan. Planarbeidet er drøftet med Fagkomite 4 omsorg og inngår i kommunens planstrategi Både delplanene og overbygningen Helse- og velferdsplan skal ferdigstilles i Eikertun og øvrig bygningsmasse i omsorgstjenestene, er videreutviklet med fleksibel bruk for mange brukergrupper, med velferdsteknologi og samarbeid med frivillige. Ansvar: Helse- og omsorg, teknisk Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 9 av 67

14 Rapport: Nye Eikertun Helsehus ble tatt i bruk april 2016 med 36 plasser for korttid-, rehabilitering- og langtidsopphold. Totalt antall institusjonsplasser er ikke økt. Det ga mulighet for fleksibilitet og ny sammensetting av beboergruppene. Det gamle bygget ble også forbedret med ny sansehage og diverse oppussing. I samarbeid med Nedre Eiker og Kongsbergregionen utvikler HO-seksjonen kunnskap om bruk av velferdsteknologi. 30 ansatte er skolert i Velferdsteknologiens ABC og både Pilly (digital medisindispenser), GPS og robotstøvsuger er anskaffet til utprøving. Trygghetsalarmen har gjennomgått en oppgradering som gir bedre driftssikkerhet og dermed trygghet. Øvre Eiker kommune deltar i EØS-samarbeid med kommuner i Ungarn og prøver ut nye måter å matche frivillige og personer med helse- og omsorgstjenester. Frivilligheten og enkeltpersoner er meget rause og i 2016 var det en stor glede å motta gaver som blant annet elektriske richshaw sykler, utemøbler, digital ergometersykkel, bålpanne og kunst Gjennomsnittlig stønadsperiode for mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp har gått ned. Ansvar: Helse- og omsorg Rapport: Gjennomsnittlig stønadsperiode har økt i 2016 ift året før, fra 125 til 129 dager pr. stønadstilfelle. Antallet mottakere av sosialhjelp har gått litt ned, i 2016 mottok 544 personer sosialhjelp mot 551 i Fra august 2016 er to boenheter ved Haugveien tatt i bruk til midlertidig losji. Dette, sammen med styrket gjeldsrådgivning, råd- og veiledningsfunksjon, har bidratt til å redusere økningen i sosialhjelp og gjennomsnittlig utbetaling per mottaker gikk ned i 2016 sammenlignet med året før Øvre Eiker har et boligsosialt program som reflekterer behovene til ulike brukergrupper. Ansvar: Helse- og omsorg, samfunnsutvikling Rapport: Arbeidet med boligsosialt program ble i gang satt høsten Øvre Eiker kommune ble tatt opp i Husbankens kommuneprogram og får der faglig støtte. Programmet legges frem for politisk behandling i Miljø, klima og energi Mål for 2016: Ny klima - og energiplan gir klare mål for bærekraftig forvaltning i Øvre Eiker kommune. Ansvar: Samfunnsutvikling, teknisk, alle seksjoner Rapport: Arbeidet er ikke igangsatt etter opprinnelig plan grunnet nødvendige justeringer av ressursbruk. Målet for 2017 er å oppdatere det faglige grunnlaget for planen. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 10 av 67

15 2.6.2 Helhetlig plan for overvannsbehandling er vedtatt. Ansvar: Teknisk, Samfunnsutvikling Rapport: Arbeidet med en helhetlig plan for overvannsbehandling er forsinka. Arbeidet har så langt vært konsentrert om å få på plass rutiner for å håndtere disse spørsmålene i nye reguleringsplaner og prosjekter som skal gjennomføres. Kapasitet og finansiering er utfordrende for å kunne ferdigstille planarbeidet Flere går og sykler. Ansvar: Samfunnsutvikling, teknisk, skole- og barnehage Rapport: Det blir lagt til rette for gange og sykkel gjennom bygging av gang- og sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak og andre tiltak som fremmer gange og sykling. Samarbeidet i Buskerudbyen er en viktig pådriver og motivator i dette arbeidet. Det er foreløpig ikke etablert tellepunkter som kan måle endringer på en pålitelig måte. Reisevaneundersøkelsene viser kun en mindre økning ROS-analyse og beredskapsplanverk er politisk behandlet Ansvar: Service og fellestjenester Rapport: Prioriterte innsatsområder fra ROS-analysen er identifisert. Det ble gjennomført beredskapsøvelse i regi av Fylkesmannen i januar 2016, og Fylkesmannen foretok tilsyn på planverket høsten Enkelte av forbedringsbehovene er løst i budsjettet for 2017, samtidig som saken kommer eksplisitt til politisk behandling i Næringsliv, sysselsetting og kompetanseutvikling Mål for 2016: Sluttbehandle ny og omforent strategisk næringsplan for ,som er utviklet i nært samarbeid med lokalt næringsliv, samt by - og grendeutvalg. Ansvar: Rådmannen, samfunnsutvikling Rapport: Strategisk Næringsplan er rullert og vedtatt i kommunestyret. Oppfølgingen gjøres i nær dialog med næringslivet Bedre tilbudet til etablerere og grundere gjennom et forpliktende og regionalt samarbeid om gründernettverk, veiledning og opplæring. Ansvar: Rådmannen, samfunnsutvikling Rapport: En revidert modell for tilbudet til etablerere og grundere er under arbeid på interkommunal/regional basis. Buskerud fylkeskommune reduserer sitt økonomiske bidrag. Dette Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 11 av 67

16 gir utfordringer for finansieringen av tilbudet. Den felles etablererveiledningen i Drammensområdet drives godt og det har vært en betydelig aktivitetsvekst i Bidra aktivt til synliggjøring av Hokksund som et attraktivt valg for handel, helsetjenester, aktiviteter og utdanning gjennom samarbeidskonseptet Opplev Hokksund ekte og personlig Ansvar: Rådmannen, samfunnsutvikling, teknisk Rapport: Det er etablert samarbeid med næringsinteressene i Hokksund for tiltak som skal gi økt aktivitet og ny virksomhet. Samarbeidet gir viktige innspill til arbeidet med sentrumsplanen Søke muligheter i å videreutvikle kommunens anskaffelsesstrategi for innovasjon i tjenestene og vekst og verdiskaping i lokalt næringsliv Ansvar: rådmannen, service- og fellestjenester Rapport: Arbeidet med videreutvikling av anskaffelsesstrategien pågår og i 2016 har tiltaket vært å øke innkjøpskompetansen i organisasjonen. Seksjoner og avdelinger som står for de største innkjøpene har økt sin kompetanse og ser nå hvilke muligheter lov om offentlige anskaffelser gir for å gjøre gode innkjøp og utfordre leverandørene til innovasjon. Begrepet Innovative anskaffelser benyttes for innkjøp gjennomført etter en egen metodikk. Øvre Eiker kommune har ikke benyttet metodikken fullt ut i 2016, men har likevel anskaffet ny teknologi f.eks. til renovering av avløpsrør. Ved alle konkurranser vurderes lokalt næringsliv. Gjennomføres ved direkte henvendelser i mindre konkurranser og for konkurranser som utlyses offentlig (på Doffin eller Ted) gjøres lokale leverandører oppmerksom på at konkurransen er utlyst Bidra til utvikling av nye næringer i landbruket, med vekt på produktutvikling og nye Markedsførings- og salgskanaler gjennom samarbeidskonseptet Ekte Eiker. Ansvar: Rådmannen, samfunnsutvikling Rapport: Samarbeidet med næringen er videreført. Egertorget Matfestival er reorganisert, og vil i 2017 bli arrangert i Vestfossen Bidra til økt profesjonalisering i kulturnæringene gjennom etablering av nettverk for kulturbedrifter og kunstnere, med vekt på produktutvikling og nye markedsførings- og salgskanaler. Ansvar: Rådmannen, kultur, Samfunnsutvikling Rapport: Dette arbeidet har i 2016 vært satt på vent til ny seksjonsleder for kultur og livskraft var på plass, men har fått plass i ny strategisk næringsplan Legge til rette for ny virksomhet på eksisterende næringsarealer i nært samarbeid med grunneiere og andre interessenter. Ansvar: Rådmannen, samfunnsutvikling, teknisk Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 12 av 67

17 Rapport: Den nye kommuneplanen gir tidsmessige bestemmelser for utnyttelse av viktige næringsarealer. Disse bestemmelsene sikrer bedre utnyttelse ved at det overstyrer utdaterte bestemmelser i gjeldende planer. Dette forenkler behandlingen av søknader. Dialogen med næringslivet er videreført, og det er flere gode prosjekter under gjennomføring. Dette gjelder bl. a. Loesmoen, Prestaker, og Aksen Næringspark ( Ytong ). Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 13 av 67

18 3. ØKONOMI SAMLET (Årsberetning) 3.1 Innledning Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet en standard for noter og årsberetning. I tillegg er det bestemmelser i Kommuneloven og i forskrift om årsregnskap og årsberetning som gir regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter til regnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at kravene som ligger i disse skal oppfylles. I tillegg til årsregnskapet skal det også fremlegges en årsberetning. Frist for avleggelse av årsberetning er 31. mars og den skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med behandling av årsregnskapet. Årsregnskapet og årsberetning er separate dokumenter, men årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. I årsberetningen fokuseres det på kommentarer og analyse av vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap, i tillegg til annen utfyllende informasjon. De økonomiske tabellene som blir presentert her er tilsynelatende lik de som står i årsregnskapet, men kolonnene Opprinnelig budsjett og Regnskap i fjor er byttet ut med avvik i kroner og avvik i prosent. Årsberetningen konsentrerer seg om det samlede økonomiske resultatet i 2016 og økonomien i et lengre perspektiv. Avvikskommentarer på det enkelte ansvarsområde ligger i kapittel 4 i årsrapporten. Det utarbeides også en egen rapport for finansforvaltningen som legges frem til behandling samtidig med årsregnskap, årsberetning og årsrapport. Hokksund, 20. mars 2017 Trude Andresen Rådmann Toril V. Sakshaug Økonomisjef Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 14 av 67

19 3.2 Driftsregnskapet Årsresultat Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 19,4 mill.kr. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt - drift, vedlegg 1. Netto driftsresultat er det mest benyttede resultatbegrepet i kommunal sektor og fremkommer som differansen mellom driftsinntekter, driftsutgifter og netto finansutgifter. Positivt netto driftsresultat er nødvendig for å kunne egenfinansiere investeringer og for å bygge opp disposisjonsfond. Etter pliktige og vedtatte avsetninger viste regnskapet et mindreforbruk på 0,2 mill.kr. Resultatbegrepet mer-/mindreforbruk fremkommer i Regnskapsskjema 1A. I henhold til forskriftene om årsbudsjett er det på Regnskapsskjema-nivå kommunestyret skal fatte vedtak om årsbudsjett. Resultatet er 6,6 mill.kr bedre enn prognosen fra 2. tertial. Det skyldes i hovedsak økte skatteinntekter, men økte inntekter er spist opp av merforbruk i seksjonene. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. De fleste investeringsprosjektene er i rute, men økonomisk ligger investeringene langt etter planlagt tempo i Diverse nøkkeltall fra driftsregnskapet Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 15 av 67

20 Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Beløp i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Netto driftsutgifter til administrasjon og styring Lønnsutgifter til administrasjon og styring Øvre Eiker tilhører kommunegruppe 7 i KOSTRA. Kommunegruppe 7 defineres som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbygger og lave frie disponible inntekter. I rapporter benyttes noen KOSTRAindikatorer for å belyse eller underbygge oppfatninger. Sammenligningskommuner skal være konsistent over tid. Følgende sammenligninger foretas: - Sammenligne Øvre Eiker med seg selv over tid - KOSTRA gruppe 7 - Landet utenom Oslo Kostragruppe Råde 0532 Jevnaker 0136 Rygge 0533 Lunner 0211 Vestby 0624 Øvre Eiker 0214 Ås 0628 Hurum 0216 Nesodden 0702 Holmestrand 0221 Aurskog-Høland 0711 Svelvik 0226 Sørum 0720 Stokke 0227 Fet 1018 Søgne 0228 Rælingen 1119 Hå 0229 Enebakk 1120 Klepp 0234 Gjerdrum 1528 Sykkylven 0236 Nes 1531 Sula 0238 Nannestad 1638 Orkdal 0415 Løten 1653 Melhus 0419 Sør-Odal 1657 Skaun 0529 Vestre Toten Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 16 av 67

21 3.2.3 Fra regnskapsskjema (1a og 1b) drift Regnskapsskjema 1A Regnskap Justert Avvik Tekst (alle beløp i tusen kr.) i år budsjett Avvik i % Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt ,7 % Rammetilskudd fra staten ,1 % Skatt på eiendom ,0 % Andre direkte eller indirekte skatter ,0 % Andre generelle statstilskudd ,2 % Sum frie disponible inntekter ,4 % Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte ,7 % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsm ,9 % Renteutgifter ,9 % Tap finansielle instrumenter ,0 % Avdrag på investeringslån ,3 % Netto finansutgifter ,8 % Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig m ,0 % Til ubundne avsetninger ,0 % Til bundne avsetninger ,0 % Bruk av tidligere års overskudd ,0 % Bruk av ubundne avsetninger ,0 % Bruk av bundne avsetninger ,0 % Netto avsetninger ,3 % Til finansiering av investeringer ,0 % Til fordeling drift ,1 % Fordelt til drift ,1 % Mindreforbruk Regnskapsskjema 1B Regnskap Justert Avvik Drift fordelt på ansvar i år budsjett Avvik i % 10 Rådmann, politisk og fellesområdet ,9 % 11 Service og fellestjenester ,8 % 12 Samfunnsutvikling ,4 % 23 Samfunnsutvikling VA % 20 Teknisk - bygning ,5 % 30 Oppvekst ,4 % 35 Kultur ,0 % 50 Helse og omsorg ,5 % Sum drift på ansvar ,1 % I punktene kommenteres avvik mellom regnskap og justert budsjett. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 17 av 67

22 3.2.4 Frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør de frie inntektene og viser hvor mye som er til disposisjon når en holder øremerkede tilskudd, inntekter fra egen aktivitet og finansinntekter utenfor. Skatt og rammetilskudd Statsbudsjettet inneholdt en forventning om en økning i skatteinntektene til kommunene for landet samlet på 6 % i forhold til Når Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem er skatteregnskapet for foregående år avsluttet og ofte justeres skatteanslaget da. I mai 2016 ble forventet prosentvis vekst økt til 6,4 % for kommunene. Når skatteregnskapet for 2016 er avsluttet viser det en vekst til kommunene samlet på 9,7 %. Den store veksten skyldes at personlige skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i Utbyttene ble beskattet i Dette er en engangseffekt. Kommunens opprinnelig vedtatte budsjett for skatteinntekter var lagt i samsvar med regjeringens forslag til statsbudsjett høsten Ved behandling av rapporten pr. 2. tertial ble det vedtatt en økning av skatteinntektene med 9,5 mill.kr. Samtidig ble inntektsutjevningen redusert med 5,5 mill.kr. Budsjettjusteringen var grunnlagt på regnskapsført skatteinngang. Årets skatteinntekter ble på 475 mill.kr som er 12,4 mill.kr over justert budsjett. Inntektsutjevningen ble på 21,9 mill.kr som budsjettert. Inntektsutjevningen regnskapsføres sammen rammetilskuddet. I Øvre Eiker viser regnskapet en vekst i direkte skatteinntekter på 9 % fra Pr innbygger er veksten på 8,0 %. Skatteinntekter inkl. inntektsutjevning viser en vekst 8,3 % fra Veksten består i hovedsak av to deler: - økt skattbar inntekt - økning i antall innbyggere/skatteytere Folketallet 1.1. i regnskapsåret legges til grunn for beregning av inntektsutjevningen. Lav vekst i innbyggertall i 2015 (0,7 % / 120 personer) bidrar dermed lite til vekst i de totale skatteinntektene i Diagrammet viser akkumulert % -vis endring i skatteinntektene og inntektsutjevningen i forhold til vedtatt budsjett. Budsjettets fordeling pr. måned er beregnet ut fra regnskapstall de siste 3 år. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 18 av 67

23 I 2016 ligger Øvre Eikers skatteinntekter på 90,9 % av landsgjennomsnittet (90 % i 2013, 89,4 % i 2014 og 91,5 % i 2015). Regner vi med inntektsutjevningen har Øvre Eiker skatteinntekter på 95,1 % av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet skal i utgangspunktet være ganske stabilt. Endringer gjennom året kommer som regel som følge av bruk av oppdaterte befolkningstall og endringer i inntektsutjevning (skatteutjevning). Årets rammetilskudd på 410 mill.kr er 0,5 mill.kr over justert budsjett. Avviket skyldes utbetaling av skjønnsmidler fra fylkesmannen høsten 2016 med 0,5 mill.kr. KOSTRA-tallene nedenfor viser egen utvikling de 3 siste årene, og sammenligning med kommunegruppe 7 og resten av landet utenom Oslo for Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Forskjellen i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) mellom Øvre Eiker og landet for øvrig er: kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i 2016 Målt i forhold til antall innbyggere pr utgjør dette over 60 mill.kr lavere frie inntekter i 2016 i Øvre Eiker enn for landsgjennomsnittet (utenom Oslo). Foruten lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, skyldes forskjellene at mange andre kommuner har eiendomsskatt og inntekter knyttet til kraftproduksjon. Andre generelle statstilskudd Samlet har kommunen mottatt andre generelle statstilskudd på 31,3 mill.kr i år. Statstilskuddene omfatter kompensasjon for Reform-97 på 0,6 mill.kr, kompensasjons-ordninger for skole og omsorg med 4,3 mill.kr og integreringstilskudd på 26,4 mill.kr. Avviket på 0,4 mill.kr er økt integreringstilskudd Finansinntekter og finansutgifter Finansinntekter Finansinntektene består i all hovedsak av fire elementer. Ordinære renteinntekter på bankkonti, renter av utlånte midler til Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU), utbytte og avkastning på disponible midler plassert under Aktiv forvaltning. Renteinntekter og utbytte utgjør 14,6 mill.kr og ligger 1,5 mill.kr over budsjett. Det skyldes noe høyere gjennomsnittlig bankbeholdning. Fastrentelånet til EEU (58,4 mill.kr) ligger inne med 4,6 % rente og har gitt renteinntekter på 2,7 mill.kr. Utbytte fra Øvre Eiker Energi AS er mottatt med 5 mill.kr. Det er utbetalt utbytte fra Eiker Eiendomsutvikling AS for regnskapsåret 2013 med 1 mill.kr. Dette var ikke budsjettert. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 19 av 67

24 Langsiktige plasseringer satt inn i Aktiv forvaltning har gitt en avkastning på 3 mill.kr, 1 mill.kr over budsjett. Diagrammet viser netto akkumulert avkastning mot justert budsjett gjennom året. Avkastningen har variert i løpet av året og endte til slutt med 0,7 mill.kr under budsjett. For ytterligere informasjon om midler under aktiv forvaltning henvises det til egen finansrapport. Renteutgifter Renteutgiftene på 31,7 mill.kr er knyttet opp mot den samlede låneporteføljen kommunen har. Det er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1,6 mill.kr. Avviket skyldes lavere rentenivå enn budsjettert og at låneopptaket ble tatt senere på året enn budsjettert. Av låneporteføljen knyttet til investeringer utenom VA og Startlån er 47 % bundet opp i fastrenteavtaler ved utgangen av året. Det vises til finansrapporteringen for mer detaljer om låneporteføljen. Avdrag For å sikre at kommunens verdier over tid ikke blir forringet, er prinsippet om å utgiftsføre avdrag i henhold til beregnede avskrivninger videreført også i Årets avdrag er utgiftsført med 52,1 mill.kr. Avdragene ligger 0,7 mill.kr under budsjett, men likt med endelig avskrivning. Minste tillatte avdrag utgjør 42,7 mill.kr. I og med at kommunen finansierer mesteparten av sine investeringer med lån og har en høy gjeldsgrad er det viktig at avdragsnivået holdes høyt. Finansieringskilder for investeringer Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet i % av brutto investeringsutgifter Overføring fra driftsregnskapet 0,2 1,2 1,2 2,9 4,7 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v. 25,7 26,9 76,2 30,3 32,6 Diverse intern finansiering 18,3-4,6 6,7 3,2 4,0 Bruk av lån (netto) 55,8 76,5 15,9 63,7 58,8 Diverse intern finansiering er i 2014 høy for Øvre Eiker og det skyldes egenkapitalinnskuddet i KLP som må finansieres av egne midler (fondsmidler) er et atypisk år for Øvre Eiker på grunn av det store investeringstilskuddet fra Husbanken til Eikertun og de to store justeringsanleggene (se omtale under punkt 1.4.1). Til sammen er det for disse anleggene inntektsført tilskudd og anleggsbidrag med ca. 170 mill.kr. Samtidig er tilsvarende beløp utgiftsført som investeringsanlegg og det medfører en lav lånefinansiering i Dette er et eksempel på at riktige Kostratall likevel kan gi et misvisende bilde, fordi lånefinansieringen på kommunens planlagte investeringer er mye høyere enn Kostra-indikatoren viser. Diverse intern finansiering er den indikatoren som kan si noe om kommunens evne og vilje til å finansiere investeringer med enge midler. Overføring fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer er finansiering av egenkapitaltilskudd til KLP i Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 20 av 67

25 Driftslikviditet Beholdning på konsernkontoen var ved inngangen til året 80 mill.kr og ved utgangen 161 mill.kr, men med betydelige svingninger gjennom året. Likviditeten har vært bedre i 2016 enn i Det skyldes i hovedsak mindre utbetalinger til investeringsprosjektene enn planlagt Avsetninger og bruk av avsetninger Totale brutto avsetninger og bruk av avsetninger fremkommer i vedlegg 1 Økonomisk oversikt drift. Dette er summen av avsetninger og bruk av avsetninger regnskapsført både i regnskapsskjema 1A og regnskapsskjema 1B (punkt 1.2.3). I regnskapsskjema 1B føres avsetninger og bruk av avsetninger under det enkelte ansvar. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning er det vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap i regnskapsskjema 1A (kommunestyrets vedtak) som skal kommenteres i årsberetningen Fordelt til drift Det er i regnskapet fordelt 857,4 mill.kr til drift og det justerte budsjettet er på 839,6 mill.kr. Samlet avvik utgjør 2,1 % og 17,8 mill.kr. Det vil si at seksjonene har brukt tilsvarende beløp utover budsjett. Budsjettavvik på den enkelte seksjon/ansvar blir detaljert kommentert i årsrapportens kapittel 4. Fellesområdets andel av området 10 Rådmann, politisk og fellesområdet har imidlertid ikke egen tjenesterapportering og omtales derfor nedenfor. I tillegg presenteres regnskap og budsjett for lønn og lønnsrefusjoner her, da dette har stor betydning samlet sett. Budsjettavvik på 10 Rådmann, politisk og fellesområdet i regnskapsskjema 1b Fellesområdet ble i hovedsak etablert for å ivareta de meget usikre pensjonskostnadene og svingningene knyttet til disse. På den måten skånes seksjonene for denne usikkerheten. I tillegg til uforutsigbare utgifter til pensjoner og føring av premieavvik, inneholder fellesområdet kalkulatoriske renteinntekter og avskrivninger fra selvkostområdet vann og avløp med og noen mindre poster som ikke er naturlig å legge på andre ansvar. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) hittil hittil Rådmann og politisk Fellesområdet Rådmann og politisk omtales generelt under årsberetningens punkt 1.3 og detaljert i årsrapportens kapittel 4. Hovedtrekk vedr. avvik i seksjonene: - Service og fellestjenester - mindreforbruket skyldes vakanser og sykemeldinger - Samfunnsutvikling - merforbruket fremkommer på planarbeid og legevakt Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 21 av 67

26 - Teknisk bygning - merforbruket skyldes forsikringsskader og økte vedlikeholdskostnader - Oppvekst - Merforbruket skyldes barnevern - Helse og omsorg - Merforbruket fremkommer i hovedsak i hjemmetjenesten, tjenester til personer med funksjonshemming og tildeling/samordning (tjenestekontoret) Fellesområdet omtales her: Pensjonskostnader: Premieavviket er forskjellen på det kommunen betaler i pensjonspremie og en beregnet pensjonskostnad. Premien som faktureres fra pensjonskassene er beregnet ut fra Kredittilsynets reguleringer og forutsetninger. Pensjonskostnaden er beregnet ut fra KMD s forutsetninger og de kommunale regnskapsforskriftene. Differansen, premieavviket, skal føres til inntekt eller utgift det året den oppstår og regnskapsføres motsatt vei fordelt på de neste årene. For premieavvik oppstått frem til og med regnskapsåret 2010 er amortiseringstiden 15 år. For premieavvik oppstått i perioden regnskapsår er amortiseringstiden 10 år og for premieavvik oppstått fra og med regnskapsåret 2014 er amortiseringstiden 7 år. Inntektsføring av premieavvik oppstått i 2016 utgjør 3,8 mill.kr (4,3 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift). Når dette premieavviket blir positivt i flere år på rad og utgjør store beløp medfører dette at kommunen skyver foran seg en betydelig kostnad som vil tynge driftsbudsjettene fremover. Amortisering av tidligere års inntektsføringer utgjorde i ,6 mill.kr og i ,4 mill.kr. Pr utgjør akkumulert netto inntektsført premieavvik 79,1 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift. Etter mange år med netto inntektsføring av premieavvik (årets premieavvik med fradrag av amortisering fra tidligere år) viser regnskapene for 2014, 2015 og 2016 netto utgiftsføring av premieavvik med henholdsvis 8,4, 5,3 og 6,2 mill.kr (eks.arbeidsgiveravgift). Utgiften er medregnet i årets resultat og er en regnskapsstørrelse rådmannen ikke kan påvirke kr Netto pensjonskostnad Betalt premie i året Årets premieavvik Akk premieavvik pr Amortisert premieavvik Akk premieavvik pr Arbeidsgiveravgift (aga) Akk premieavvik pr inkl. aga Netto inntekt i fellesområdet knyttet til pensjon var budsjettert med 4,8 mill.kr og resultatet ble 4,6 mill.kr. Øvrige poster i fellesområdet Beregnet kompensasjon til seksjonene på seniorlønn ble kr lavere enn budsjettert. Reduserte inntekter knyttet til kalkulatoriske renter og avskrivninger fra VA-området utgjør 2,3 mill.kr. Inntektene er beregnet ut fra balanseførte anleggsmidler med tillegg av planlagte investeringer 2015 og Når investeringene er forsinket blir kalkulatoriske renter og avskrivninger også redusert. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 22 av 67

27 Avvik budsjett/regnskap lønn for hele kommunen Analysen nedenfor kommenterer avvik mellom regnskap og budsjett for netto lønnskostnader, det vil si lønn inkl. sosiale utgifter med fradrag av lønnsrefusjoner. Tallene nedenfor vil derfor ikke kunne leses direkte ut av regnskapstallene, men gir et bilde på hvordan seksjonene samlet har kommet ut i forhold til budsjett på lønnsområdet. I 2016 ble dato for registrering av variabel lønn flyttet. Tidligere var frist for å få med variabel lønn den 20. i måneden før utlønningsmåneden. Forut for den fristen skulle det også registreres på manuelle timelister eller i elektroniske forsystemer til lønnssystemet. De siste par årene har flere og flere arbeidssteder gått fra manuelle timelister til elektroniske systemer. Derfor ble fristen for å registrere variabel lønn forskjøvet til siste dato i måneden for å bli med på utbetaling måneden etter. Det er en stor fordel for oppfølging av variable lønnsutgifter, spesielt for turnus-tjenestene. For de samme tjenestene resulterte det imidlertid at regnskapet for 2016 inneholder juleturnus i både 2015 og 2016 i tillegg til 2-3 ukers ekstra variabel lønn. For Helse og omsorg utgjør dette ca. 2 mill.kr. Dette er en periodiseringseffekt som oppstår kun det året omleggingen foretas. Årsregnskapet for sum lønn minus refusjoner fra sykelønn og foreldrepenger utgjør 742,6 mill.kr. Det justerte budsjettet er på 739 mill.kr. Avviket på 3,6 mill.kr utgjør 0,5 %. Avviket fremkommer i hovedsak på konti for variabel lønn, som f.eks. vikarer, ekstrahjelp, overtid og annen lønn. Avvik på enkelte lønnsposter medfører også avvik på sosiale kostnader. Det er vann og avløp og tjenester til funksjonshemmede som har de største prosentvise avvikene med henholdsvis 4 og 5 %. Beløpsmessig er det, naturlig nok, Oppvekst og Helse og omsorg som har det største avviket. Nærmere detaljer pr seksjon blir omtalt i årsrapportens kapittel 4. Diagrammet viser at belastningen i regnskapet ikke helt samsvarer med periodiseringen i budsjettet. Det er mange årsaker til det, bl.a. variabel lønn og ikke minst sykelønnsrefusjoner. Utvikling i lønnskostnader inkl. sosiale utgifter Diagrammet viser utviklingen i lønn og sosiale kostnader, eks. lønnsrefusjoner. Tallene finnes igjen i regnskapsskjemaet økonomisk oversikt. I denne fremstillingen er budsjettavviket større enn i tabellen ovenfor. Det skyldes at budsjettet kun inneholder forventet vikarbruk i egenmeldings-perioden. Sykelønnsrefusjon er i budsjett-sammenheng forventet å tilsvare vikarbruken i refusjons-perioden. Verken vikarutgiftene eller sykelønnsrefusjonene budsjetteres. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 23 av 67

28 Lønn og sosiale utgifter %-vis økning fra året før 8,4 % 6,5 % 4,2 % 4,1 % 4,9 % I % av brutto Driftsutgifter 63,9 % 64,4 % 64,7 % 65,6 % 65,9 % Den % -vise økningen kan av flere årsaker ikke uten videre sammenlignes med økning som følge av lønnsoppgjørene. Økningen vil også inneholde endring i lønnskostnader som bl.a.: - Vikarbruk som nevnt ovenfor - Endring i antall ansatte - Endring i pensjonsutgiftene Som tabellen viser er andelen lønnsutgifter i forhold til driftsutgiftene forholdsvis stabil de siste årene. Prisveksten i kommunal sektor, deflator, er bygget opp med 2/3 lønnsvekst og 1/3 for varer og tjenester. Med det utgangspunktet synes kommunens lønnsandel å være innenfor anslagene for kommune-norge og oppbyggingen av deflator. 3.3 Kommunens økonomiske stilling Netto driftsresultat siste 4 år De fleste som tolker kommunenes økonomiske resultater forholder seg til begrepet netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt drift, vedlegg 1. Begrepet brukes ofte som et mål på om kommunen har økonomisk handlefrihet eller ikke. I forbindelse med fremlegging av forslag til statsbudsjett sender Fylkesmannen hvert år sitt informasjons- og anbefalingsbrev til kommunene. I brevet for 2015 anbefalte fylkesmannen at netto driftsutgifter minimum burde utgjøre 3 % av driftsinntektene. Fra og med 2014 føres ikke lenger inntekter av momskompensasjon for investeringer i driftsregnskapet. I og med at inntektssiden svekkes, har regjeringens Tekniske beregningsutvalg (TBU) beregnet at anbefalingen reduseres til 2 % i 2014 og 2015 og til 1,75 % for Videre skriver fylkesmannen at i vurderingen av økonomisk handlefrihet i relasjon til gjeldsbelastning er det viktig at kommunene har oppsparte reserver for å kunne møte svingninger. Fylkesmannen anbefaler kommunene å bygge opp disposisjonsfond over 5 % av driftsinntektene. Tabellen nedenfor viser hvilket nivå netto driftsresultat Øvre Eiker kommune måtte ha pr. år dersom netto driftsresultat skulle være på nivå med Fylkesmannens anbefaling. Kommunen ligger i alle år dårligere an enn anbefalingen. Netto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat - fylkesmannens anbefaling Regnskapsført netto driftsresultat Inntekter fra mva-kompensasjon investeringer og netto inntekts- eller utgiftsført premieavvik Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat i % -3,0 % -0,6 % 0,3 % 1,0 % 2,1 % Netto driftsresultat er årets resultat før overføring til investeringsregnskapet og før bruk og avsetning til fond er hensyntatt. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 24 av 67

29 I 2012 og 2014 er regnskapsført netto driftsresultat negativt, det betyr at utgiftene er høyere enn inntektene. Når netto driftsresultat korrigeres for (fratrekkes) inntektsført mva-kompensasjon fra investeringer (frem til og med regnskapsåret 2013) og netto premieavvik får vi begrepet korrigert netto driftsresultat. Korrigert netto driftsresultat gir et bedre bilde på det reelle driftsresultatet. Sammenligning med andre kommuner blir også mer reelt når korrigeringen er foretatt. Det er gledelig å se at for 2016 viser både netto driftsresultatet og korrigert netto driftsresultat positive tall. Når en kun ser på disse resultatbegrepene er bildet vesentlig mer positivt enn tidligere år. Utfordringen er at resultatene fremkommer som følge av inntekter langt ut over budsjettert. Uten ekstra-inntekter i 2016, spesielt skatteinntektene ville resultatene sett annerledes ut fordi seksjonene har overskredet sine budsjett-rammer Rente- og avdragsutvikling Renteutgifter Rådmannen har i framskrivningen til 2020 lagt til grunn det vedtatte investeringsbudsjettet for årene (vedtatt desember 2016). Renteutgiftene i økonomiplanen er beregnet ut fra gjennomsnittlig rente på 2,7 % for 2017 og 3 % for årene Om det faktiske rentenivå vil ligge i dette området fremover er avhengig av utviklingen i innenlands og globalt. Diagrammet viser regnskapstall for renteutvikling fra 2012 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Netto rentekostnader (betalte renter med fradrag av mottatte renter Startlån) økte fra 25,7 mill.kr i 2012 til 29,6 mill.kr i For 2017 er det som tidligere omtalt, lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 2,7 %. Diagrammet viser effekten av dette med en beregnet rentekostnad på 30 mill.kr. Renteutviklingen følges gjennom året og behovet for budsjettjustering vurderes ved tertialrapporteringene. For perioden er det lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 3 %, noe som nå kan synes noe høyt. Med de vedtatte investeringene i perioden øker rentekostnadene forholdsvis mye. Investeringsnivået blir vurdert på nytt ved hver budsjettbehandling og det vil påvirke renteutgiftene. En økning på 1 % -poeng i rentenivået vil øke rentekostnadene i 2017 med ca. 12 mill.kr. Avdrag Som den nederste delen av stolpe-diagrammet viser, økte de årlige avdragene fra 2012 til 2016 fra 33,9 til 52,1 mill.kr. Økningen utgjør 18,2 mill.kr. Beregninger viser at avdragene vil øke kraftig og utgjøre ca. 69,9 mill.kr i Når vi legger sammen renter og avdrag vil summen av disse øke nivået på de årlige driftsutgiftene med ca. 27,6 mill.kr fra 2016 til Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 25 av 67

30 Regnskap Økonomiplan vedtatt desember Renter og avdrag i % av frie disponible inntekter 8,5 % 8,4 % 8,9 % 8,9 % 8,9 % 9,4 % 9,9 % 10,1 % 10,0 % Tabellen over viser at renter og avdrag binder opp en forholdsvis større og større andel av de frie disponible inntektene. Det er grunn til å anta at investeringsbehovet i vedtatt økonomi-plan for perioden ikke dekker hele behovet. Videre arbeid og prosjektering av behovene i utarbeidet skolebehovsplan vil kunne avdekke større investeringsbehov enn det som er ivaretatt i økonomiplanen. I tillegg til investeringsbehovet er rentenivået en viktig og usikker faktor. Utviklingen indikerer at låneporteføljen må følges nøye i årene som kommer slik at kapitalkostnadene ikke utfordrer tjenesteproduksjonen mer enn nødvendig Gjeldsutvikling Diagrammet viser regnskapstall for gjeldsutviklingen 2012 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Dette betyr at brutto lånegjeld øker fra 1,2 mrd.kr ved utgangen av 2016 til 1,4 mrd.kr ved utgangen av Økningen utgjør ca. 200 mill.kr og målt i prosent er økningen på ca. 18 % i perioden. Diagrammet viser at det er gjeld knyttet til VA-investeringer og Startlån som øker. Gjeld knyttet til øvrige investeringer reduseres i perioden frem mot Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 78,4 85,1 85,3 82,2 73,1 Netto lånegjeld i kroner per innbygger I begrepet netto lånegjeld er Startlån, andre utlån av egne midler, ubrukte lånemidler og pensjonsforpliktelser fratrukket kommunens totale gjeldsforpliktelse. Begrepet langsiktig gjeld inneholder alle elementene. Netto lånegjeld viser at gjeldsnivået i % av brutto driftsinntekter er omtrent likt i 2015 og Økningen i 2015 skyldtes i hovedsak utbyggingen på Eikertun. Årsaken til at nivået ikke er økt i 2016 er at investeringsprosjektene ikke er gjennomført i henhold til planene. Vedtatt økonomiplan legger opp til en fortsatt økning i gjeldsnivået. Befolkningsveksten vil utfordre dette bildet kraftig, spesielt i forhold til investeringer i skolebygg og påkostninger i andre eksisterende bygg. Store VA investeringer vil også påvirke Netto lånegjeld, men ikke kommunens økonomiske handlingsrom. Stort investeringsbehov vil utfordre aktivitetsnivået Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 26 av 67

31 i driften i årene fremover. Det blir nødvendig å være nøktern i forhold til å definere investeringsbehov og det blir helt nødvendig å finne andre finansieringskilder enn låneopptak. De siste årene viser at det vanskelig kan skapes rom i driften til å finansiere en vesentlig del av investeringene direkte eller til å betjene økt rente- og avdragsbelastning. Dagens rentenivå er lavt og med høy lånegjeld vil det gi vesentlige økte driftskostnader når rentenivået stiger. For å holde investeringene og lånene på et nivå som er håndterbart vedtok kommunestyret en handlingsregel for investeringer i budsjettvedtaket i desember 2013 (verbale justeringer i desember 2014). Handlingsregelen går ut på at låneopptak utenom Startlån, VAinvesteringer og utlån skal holdes på 2013-nivå pr. innbygger. I årene 2014 og 2015 kom låneopptaket på Eikertun i tillegg. Når netto lånegjeld fratrekkes gjeld til VA og Eikertun utgjør det handlingsregelens begrep korrigert netto lånegjeld. Korrigert netto lånegjeld pr er kr pr. innbygger. Ved utgangen av 2015 var det kr pr innbygger. I beregningene som er presentert i forbindelse med budsjett-behandlingene er kr pr forventet innbygger lagt til grunn. Befolkningsveksten i 2016 ble høyere enn forventet og gjeld pr innbygger ble derfor lavere enn handlingsregelen Utvikling fond Som en kan se av diagrammet økte fondsbeholdningen betydelig i årene 2011 til Økningen består i hovedsak av to forhold. En del av mva-kompensasjonen som er tilbakeført til investerings-regnskapet ble tilført ubundet investeringsfond. Store deler av mindreforbruket i 2011 ble avsatt til disposisjonsfond. Totalt utgjør fondsbeholdningen nå 146,4 mill.kr mot 144,6 mill.kr i En spesifisering av enkeltfond er presentert i årsregnskapets note 7. I 2016 har det vært netto avsetning til disposisjonsfond på 6,5 mill.kr og netto bruk av ubundet investeringsfond med 6,9 mill.kr. Reduksjonen av de ubundne fondene i 2014 var på 36 mill.kr og skyldtes i hovedsak følgende disposisjoner: - 17,2 mill.kr Egenkapitaltilskudd i KLP, pensjonsleverandør fra ,0 mill.kr Finansiering av investeringer - 5,1 mill.kr Rentefrie utlån til idrettslag Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 6,1 6,3 6,5 10,3 7,1 Øvre Eikers disposisjonsfond ligger over fylkesmannens anbefaling på 5 % driftsinntektene. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 27 av 67

32 3.4 Investeringsregnskapet 2016 Generelt Investeringsprosjektene er som regel flerårig og evt. ubrukte midler overføres neste år hvis prosjektet ikke avsluttes i regnskapsåret. Det kan oppstå avvik mellom budsjetterte investeringer og det som blir regnskapsført det enkelte år. For prosjekter med manglende finansiering vil rådmann legge frem forslag til finansiering i regnskapssaken. Tabellen i punkt Investeringsprosjektene og Startlån viser resultat pr. prosjekt og kommenteres i det etterfølgende avsnitt. Det redegjøres også for årsaker til eventuelle forsinkelser. Prosjekter som er avsluttet i løpet av 2016 er ikke med i oversikten, men presenteres i egen oversikt Fra regnskapsskjema (2a og 2b) - investering Regnskap Regnskapsskjema 2 A Regnskap eks.justerings- Justert Avvik Tekst (beløp i 1000 kr.) Ansvar i år anlegg budsjett Avvik i % Investeringer i anleggsmidler % Utlån og forskutteringer % Kjøp av aksjer og andeler % Avdrag på lån % Avsetninger % Årets finansieringsbehov % Finansiert slik: 0 Bruk av lånemidler % Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer % Kompensasjon for merverdiavgift % Mottat avdrag på lån og refusjoner % Andre inntekter Sum ekstern finansiering % Overført fra driftsregnskapet % Bruk av tidligere års udisponert % Bruk av avsetninger % Sum finansiering % Udisponert Regnskap Regnskapsskjema 2 B Regnskap eks.justerings- Justert Avvik Fordelt til investering: Ansvar i år anlegg budsjett Avvik i % Rådmann, politisk og felles % Service og fellestjenester % Samfunnsutvikling % Samfunnsutvikling VA % Teknisk - bygning % Oppvekst Kultur % Omsorg % Sum investeringer % Avvik mellom budsjett og regnskap Vesentlige avvik på enkeltposter kommenteres nedenfor. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 28 av 67

33 Justeringsanlegg I 2016 har kommunen overtatt store anlegg både knyttet til vei- og VA-anlegg. I henhold til PS 23/11 Behandling av merverdiavgift i utbyggingsområder prinsippsak (vedtatt ) og PS 116/16 Justeringsregler for VA-anlegg i utbyggingsområder (vedtatt ) overføres infrastrukturanlegg vederlagsfritt til kommunen etter ferdigstillelse av utbyggingsområder. Kommunen benytter seg av justeringsretten og videreformidler mottatt momskompensasjon og merverdiavgift til utbygger. Tidligere har kommunen kun overtatt ett slikt anlegg til en verdi av ca. 6 mill.kr. I 2016 har kommunen overtatt anlegg for 118,7 mill.kr. Det er anleggene i Roaskogen og i Harakollen som er overtatt av kommunen i siste kvartal i Anleggene regnskapsføres med anleggskostnad i henholdsvis Samfunnsutvikling vei og park og Samfunnsutvikling VA med inntektsføring som anleggsbidrag under posten Mottatt avdrag og refusjoner. Tidsaspektet gjør at det ikke er mulig å vedta budsjettendringer for disse anleggene og rådmannen velger derfor å fjerne disse anleggene for å få sammenligningsgrunnlag med vedtatt budsjett. Investeringer i anleggsmidler I henhold til kommuneloven 46 nr. 3 er det krav til at årsbudsjettet skal være realistisk, det gjelder også investeringsbudsjettet. Det har de siste årene blitt stilt spørsmålstegn ved realismen i budsjettet når avviket for investeringer i anleggsmidler mellom budsjett og regnskap har vært stort Avvik budsjetterte og gjennomførte investeringer 46,5 % 18,0 % 30,4 % 26,6 % 19,4 % 24,0 % 47,0 % Det justerte investeringsbudsjettet for anleggsmidler var for 2016 på 283,7 mill.kr, mens det er regnskapsført 143,9 mill.kr. Årsakene til forsinkelser i planlagte investeringsprosjekter kan være mange, blant annet har vurdering av kommunens kapasitet vært for optimistisk. I tillegg til forsinkelser som kommunen ikke rår over har vi i 2016 også eksempler på at samarbeidspartnere avventer fakturering til anleggsavslutning og at enkelte prosjekter faktisk blir rimeligere enn budsjettert. Rådmannen har fokus på å fremme realistiske investeringsbudsjetter, men det viser seg å være vanskelig å være sikker på fremdriften i prosjektene. I opprinnelig budsjett for 2016 var investeringene innenfor VA-sektoren svært høye og budsjettet ble nedjustert med 57 mill.kr ved 1. tertial. Regnskapets avvik på 133,3 mill.kr skyldes i hovedsak: - VA-anlegg som er budsjettert i prosjekt Under prosjektering og egne prosjekter - Bygninger, i hovedsak Eikertun og Vestfossen-skolene. Skolene ble satt litt på vent på grunn av utredningsoppdrag vedtatt i juni Samferdselstiltak, i hovedsak kryss Drammensveien-Støperigata og Vei og gatelys Alle investeringsprosjektene er kommentert under punkt Utlån og forskutteringer Avviket på 9,5 mill.kr skyldes startlån. Hovedårsaken er at det gis tilsagn om startlån og tilsagnet gis til låntaker med en viss varighet. Regnskapet viser kun utbetalte lån. Det vil si at vi får en tidsforskyvning mellom tilgjengelige midler til utlån og regnskapsførte utbetalte Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 29 av 67

34 lånemidler. Det er gitt lånetilsagn som ikke er utbetalt ved utgangen av 2016 som tilsvarer gjenstående midler på 9,5 mill.kr. Avdrag på lån Avviket skyldes manglende budsjettering på avdrag på formidlingslånet til Eiker Omsorgsbygg AS og større avdrag på Startlån enn budsjettert. Bruk og avsetninger til fond Til bundne fond er det foretatt avsetninger på 6,8 mill.kr. Avsetningen er knyttet til ekstraordinære innbetalinger på startlån. Til ubundne fond er det avsatt 8 mill.kr mot budsjettert 8,2 mill.kr. Avviket skyldes utlån til idrettslag ikke er utbetalt i henhold til planen. Dermed er det heller ikke betalt budsjetterte avdrag. Lånene utbetales når idrettslagene har behov for finansieringen. Inntekter fra salg av anleggsmidler Som et forsiktighetsprinsipp budsjetteres det ikke med salg av anleggsmidler fordi både tidspunkt og salgssum er usikkerhetsmomenter. Kommunestyret vedtar anvendelse av salgsinntektene når de er realisert eller ved avslutning av regnskapet. Tilskudd til investeringer Tilskuddet gjelder investeringstilskudd til Eikertun Helsehus. Tilskuddet er utbetalt med 63,47 mill.kr, men 6,3 mill.kr må tilbakeføres i 2017 dersom ikke de 4 siste plassene tas i bruk. 6,3 mill.kr er derfor ført som gjeld til Husbanken. Mer informasjon om dette i beskrivelsen av prosjekt 6205 Framtidens omsorgstjeneste punkt Kommentarer til investeringsprosjekter. Mottatt avdrag på lån og refusjoner Avviket skyldes i hovedsak mottatte ekstraordinære avdrag på Startlån. Bruk av lånemidler og kompensasjon for merverdiavgift Avvikene henger sammen med at investeringene i anleggsmidler er lavere enn budsjettert. Vesentlige avvik i regnskapsskjema 2B forklares gjennom rapporteringen pr. prosjekt. Tabellen som viser de pågående investeringsprosjektene angir også hvilken seksjon som har ansvar for gjennomføring. Tallene i regnskapsskjema 2B vil ikke stemme ved å summere de aktuelle prosjektene i prosjektoversikten fordi: - budsjett pr. prosjekt er netto, dvs. kostnader med fradrag av eventuelle tilskudd og momskompensasjon. Tilskudd og momskompensasjon vil fremkomme i regnskapsskjema 2A og brutto kostnad i regnskapsskjema 2B - investeringsprosjektene som kommenteres er pågående prosjekter. Prosjekter som er avsluttet gjennom året fremkommer i egen tabell. Kostnadene til disse prosjektene vil imidlertid ligge i regnskapsskjema 2B Kommentarene til det enkelte prosjekt vil likevel gi en forklaring på avvik i regnskapsskjema 2B. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 30 av 67

35 3.4.2 Investeringsprosjekter og startlån Budsjett Forbrukt Ubrukt Budsjett Tekst Prosjekt totalt hittil hittil ansvar Kommentar Startlån til videreutlån Helse og omsorg Som planlagt Salg av eiendom Teknisk - bygning Som planlagt Stedsutvikling i kommunen Samfunnsutvikling (SSU) Som planlagt Påkostninger bygg Teknisk - bygning Som planlagt Bygningsmessig oppgradering rådhuset Teknisk - bygning Som planlagt Fremtidens omsorgstjeneste prosjektering Teknisk - bygning Avventes Grunnerverv Teknisk - bygning Som planlagt Investeringer i kirker Rådmann Som planlagt Utstyr Omsorg + hj.middellager Helse og omsorg Som planlagt Under prosjektering Rådmann Forsinket IKT-investeringer i utstyr og programvare Service og fellestj Forsinket Utvikling og reguleringsprosjekter Samfunnsutvikling (SSU) Forsinket SFO-hytte Ormåsen Teknisk - bygning Forsinket Vestfossen barne- og ungdomsskole Teknisk/Oppvekst Forsinket Oppgradering sentrumsområder Vei og park, SSU Som planlagt Oppgradering av bruer og veier Vei og park, SSU Forsinket Vei og gatelys Vei og park, SSU Forsinket Maskiner og utstyr vei og parkanlegg Vei og park, SSU Som planlagt Trafikksikkerhet Vei og park, SSU Som planlagt Semsmoveien g/s-vei Vei og park, SSU Som planlagt Vestfossen park Vei og park, SSU Merforbruk Kryss Drammensveien-Støperigata Vei og park, SSU Forsinket Teknisk sentral ombygging Vei og park, SSU Avventes Pnedlerparkering Langebru Vei og park, SSU Som planlagt G/S-vei Drammensveien Vei og park, SSU Som planlagt Oppgradering større tiltak sykkelveiinspeksjon Vei og park, SSU Som planlagt Endeholdeplass buss Skotselv Vei og park, SSU Som planlagt Strømbo vannverk Vann og avløp, SSU Som planlagt Burud avfallsplass Vann og avløp, SSU Som planlagt Maskiner og utstyr - vann og avløp Vann og avløp, SSU Som planlagt Ledninger og kummer vann og avløp Vann og avløp, SSU Som planlagt Horgen vann- og avløpsnett Vann og avløp, SSU Som planlagt Ringveien/Villavaien Vann og avløp, SSU Som planlagt Semsmoveien vann- og avløpsanlegg Vann og avløp, SSU Som planlagt Fiskumlia/Nyborg vann- og avløpsanlegg Vann og avløp, SSU Som planlagt Rehab vannledning Vendelborg-Gevelt Vann og avløp, SSU Merforbruk Selvbetjent bibliotek Kultur og livskraft Som planlagt SUM Kommentarer til investeringsprosjekter Prosjekt 5101 Startlån til videre utlån Det er utbetalt 6,4 mill.kr i Startlån og bevilget, men ikke utbetalt 9,5 mill.kr pr I 2016 er det bokført tap på 2 lån på til sammen kr. Saldo på tapsfondet pr er kr. Prosjekt 6005 Salg av eiendom Planlagt arbeid pågår og salgsprosesser tar tid, fordi salgene skal behandles iht. ulike lovverk og behandles administrativt ift. oppmåling og byggesak før sluttføring av salgene. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 31 av 67

36 Følgende eiendommer er klargjort salg fra kommunens side og venter kun på formelle sluttprosedyrer før salgene avsluttes og inntekten regnskapsføres: - Klekkeriet, Vestfossen - Landbruksjord på Røren og i Skotselv - Tingstua avventer klargjøring av bankens bruk av eiendommen - Barnehagen i Fabrikkgata, Vestfossen - Tilleggsareal, Kubberud Følgende eiendommer er solgt i løpet av 2016: - Fiskum grendehus - Operaloftet, Vestfossen - Røde Kors-huset, Vestfossen Merforbruket skyldes at første a-konto faktura på riving av den gamle ungdomsskolen er ført på prosjektet som en utgift for tilrettelegging for fremtidig salgsinntekt. Utgiften skal dekkes fra prosjekt Under prosjektering i henhold til PS 132/16 Sanering gamle Hokksund ungdomsskole (vedtatt ). Prosjekt 6011 Stedsutvikling i kommunen Prosjektet ble avsluttet i 2016 og resterende midler ble overført til formålet stedsutvikling i Fiskum, jf. PS 150/16. Hovedprosjektet i 2016 var nærmiljøanlegget med kunstgressbane ved Darbu skole. Prosjekt 6131 Påkostninger bygg. Det er gjennomført oppgraderingsarbeid i barnehagene på Ormåsen og Røren i tillegg til Ormåsen og Darbu barneskoler. Prosjekt 6134 bygningsmessig oppgradering rådhuset. Det er gjennomført diverse tekniske oppgraderinger og ombygginger i rådhuset i løpet av Prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste Helsehuset ble tatt over til prøvedrift , endringer og tilpasninger er tatt fortløpende gjennom året i dialog med entreprenør. I budsjettet ligger det også en post om nødvendig oppgradering på gamle Eikertun. Disse arbeidene pågår. I tillegg gjenstår noen mindre arbeider med gjerder, skilting etc., utbedring av veien og etablering av fortau som er påbegynt i Forhandlinger om kjøp av parkeringsplassen er i sluttfasen. Investeringstilskuddet fra Husbanken er utbetalt med 63,47 mill.kr. Imidlertid skal 6,3 mill.kr tilbakebetales Husbanken dersom ikke alle plassene tas i bruk. Nettotilskuddet er inntektsført på prosjekt Prosjektet vil sannsynligvis avsluttes med et mindreforbruk. Rådmann kommer tilbake til forslag om disponering av eventuell restfinansiering når igangsatte arbeider er ferdigstilt. Det vil være behov for ytterligere endringer i gamle Eikertun for å oppnå ønskede endringer i eldreomsorgen og annen fleksibel bruk av bygningsmassen. Prosjekt 6400 Grunnerverv Grunnerverv i Basarveien er gjennomført. Vegvesenet forhandler på vegne av seg selv og Øvre Eiker kommune i Semsmoveien. Deler av kommunens forpliktelser er innfridd. Grunnerstatning for grunn til gangvei og idrettsformål på Darbu venter på oppmåling, som Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 32 av 67

37 utføres våren Administrasjonen jobber videre med sak vedørende utbedring av Grøslandveien i henhold til de signaler som ble gitt i B-sak PS 75/2016 (Fagkomiteen) og RS 202/2016 ( Kommunestyret). Grunnerverv til areal ved Skotselv skole er kjøpt fra Hassel fengsel (PS 131/16, ). Kjøp av grunnen til parkeringsplass ved Eikertun og fortau fra Sundmo-kiosken til Eikertun er i sluttfasen, finansieringen ligger under prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste. Prosjekt 6912 Investeringer i kirker Investeringstilskuddet er benyttet til ferdigstilling av arbeidene på Haug kirke og restaurering av taket på Bakke kirke. Prosjekt 7000 Utstyr Omsorg + hj.middellager Bevilgningen er benyttet til innkjøp av diverse utstyr som trygghetsalarmer, fornyelse av kasserte hjelpemidler til utlån og nye velferdsteknologiske hjelpemidler (Pilly digital medisindispensere, GPS og robotstøvsugere). Medisintraller, pasientsenger, takheiser og annet utstyr til Eikertun, Grevlingstien og avlastningsbolig. Oppgradering av utstyr til kjøkkenet. Oppgradering møbler gamle Eikertun og dagavdeling, 3 el-sykler til hjemmetjenesten, IKT-utstyr, med mer. Restmidlene er benyttet, men faktura kom først i Prosjekt Under prosjektering - Prosjektering av vann- og avløpsanlegg: o Objekt Loesmoen - vann- og avløpsnett fase 2. Forsinket, forventes gjennomført o Objekt Lerberg vann- og avløpsnett. Det er inngått rammeavtale på no dig /strømperenovering for avløpsledninger. Da avløpsledningene i området ligger dypt i grunnen og har tilfredsstillende dimensjoner er det besluttet å benytte strømpeteknologi for rehabilitering av disse ledningene. Forundersøkelser ble gjennomført i desember Gjennomføring av strømping av 1366 meter avløpsledning er planlagt utført i januar og februar Dokumentasjon og sluttkontroll skal leveres mars Kostnadsrammen for dette er på ca. 2,7 mill. eks. mva. med tillegg av byggherrekostnader. Videre arbeid med detaljprosjektering av vann og overvann er igangsatt, men det er ikke tatt endelig beslutning på om prosjekteringen skal gjennomføres i egenregi eller om det må innhentes bistand fra eksternt konsulentfirma. Det vurderes samtidig om dette er et anlegg som kan utføres av Vei og Park (med bistand fra andre entreprenører via rammeavtale), eller om det må ut på egen konkurranse. Tiltaket legges over i eget prosjekt i forbindelse med rapportering første tertial i o Objekt Semsveien vann og avløpsnett. Prosjektet består i hovedsak av rehabilitering av vannledning fra Langebro til Eiker Næringspark, men det inneholder også noe avløpsledninger og sikringstiltak ved bekkelukking i Fiskebrubekken. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 33 av 67

38 Entreprenør er valgt, kontrakt underskrevet 30/ Fysisk gjennomføring starter i januar 2017 og planlagt ferdigstillelse er juni Tiltaket legges over i eget prosjekt i forbindelse med rapportering første tertial i o Objekt Smellhauggata Vann og avløpsanlegg Prosjektet utsettes til 2017 pga. manglende kapasitet o Objekt Tollamoen vann og avløpsanlegg. Fremføring av nytt VA- anlegg fra Tregata til Tollamoen. For å få fremført VAanlegget er det behov for å krysse Bingselva med en ny bro. Prosjektet står nå litt på vent for å få avklart om SVV / Bfk ønsker å være med på å bygge denne brua (tilpasset fremtidig G/S). Denne avklaringen, samt gjennomgang og kvalitetssikring av konkurransegrunnlaget gjenstår før utlysing på Doffin. Prosjekt IKT-investeringer i utstyr og programvare Følgende er gjennomført: Implementert sikkerhetsløsninger for å stoppe bl.a. Kryptovirus Skiftet diverse nettverkskomponenter på serverrom Påbegynt oppgradering av Blade (hovedmaskin) på serverrom Påbegynt installasjon av Netscalere for å ivareta brannmurfunksjonalitet, Proxy og VPN Oppgradering av Checkpointløsning Innkjøpt Skypetelefoner og headsett for organisasjonen Prosjekt Utvikling og reguleringsprosjekter Midlene skulle disponeres til kommunale utviklings- og reguleringsprosjekter etter vedtak i kommunestyret. Bevilgningen ble ikke videreført i budsjettet for 2017 og videre i langtidsbudsjettet. Forbruket i 2016 ble lavere enn forventet, bl a. fordi enkelte prosjekter i Buskerudbyen ble forskjøvet i tid. Prosjekt SFO-hytte Ormåsen Bygget er ferdigstilt og tatt i bruk. Ekstraarbeid for å redusere romklang er utført. Gjenstår endelig avklaring vedr. brann-vann. Prosjekt Vestfossen barne- og ungdomsskole Prosjektering av Vestfossen barne- og ungdomsskole ble utsatt jfr. utredningsoppdraget gitt i juni 2016, hvor et av elementene var å vurdere konsekvenser av en investerings-frys for skolebygg i seks år. I budsjettbehandlingen for 2017 ble denne bevilgningen justert til å omhandle Vestfossen barneskole, og planlegging av en enklere utbygging vil bli iverksatt tidlig i Prosjekt Oppgraderings sentrumsområder I tillegg til sentrumsområder omfatter prosjektet også Sundhaugen. Sundhaugen var prioritert i 2016 med utskifting av toalett. Toalettet ble delvis finansiert med tilskudd fra friluftsmidlene i fylket. Belysningsanlegg langs hovedturveien på området ble ferdigstilt. Mindre utbedringsarbeider i sentrumsområder og fornyelse av avfallsbeholdere til Skotselv, Vestfossen og Hokksund. Etter pålegg satt opp nytt rekkverk på gangvei langs Vestfossenelva fra fylkesvei 35 mot parken. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 34 av 67

39 Prosjekt Oppgradering bruer/veier. Det er gjennomført grundig oppgradering av Jungerveien. Oppgradering av vanskelig punkt i Fjerdingstadveien med ny overvannskulvert og veioppbygging samt oppdimensjonering av 3 stikkrenner. Forberedende tiltak Kåsaveien for sikring av bratt skråning, overvannshåndtering og oppgradering vegdekke. Gjennomført oppgradering opphøyde gangfelt Rådhusgata. Oppgradering veg Fiskumlia er noe forsinket, oppstart våren 2017 med ferdigstillelse sommer Arbeider Loe bru forsinket oppstart, antas ferdig sen vår Gangveg Drammenselva utført oppgradering dekke. Ny bru og sikringstiltak over til Nedre Sandøra er forsinket. Oppgradering av overvannssystem i Basarveien ble påbegynt sen høst 2016, ferdigstillelse sommer Prosjekt Vei og gatelys Utskifting av belysningsanlegget på Loesmoen ble forsinket av flere grunner: sen leveranse, streik, kommunikasjonssvikt i armaturer med påfølgende tilbakekallelse av leveranse. Leverandører har ryddet opp i forholdene, montasjearbeider er pågående og anlegget fungerer slik det skal. Forventes ferdigstilt i løpet av våren Forsinkelsen har også fått konsekvenser for andre anlegg som fullføring av utskifting i Ringveien og Villaveien. Resterende bevilgning er avsatt til samordning med pågående VA-anlegg ved Nyborg og Fiskumlia, supplering av anlegg i Stasjonsgata/Støperigata. Prosjekt Maskiner og utstyr vei og parkanlegg Gjennomført innkjøp av brukt lastebil med ny tank for vanning av isbaner og spyling/ vask av veger og bruer. Bilen har plan, kran og brøytefeste, den fungerer som lastebil for park og reservebil i brøyting. Prosjekt Trafikksikkerhetstiltak Ny og utvidet parkeringsplass ved skole og barnehage på Ormåsen er tatt i bruk. Det er etablert eget område for levering av skolebarn og barn til barnehage. Bussknutepunkt er under arbeid. Ferdigstillelse av bussknutepunkt, nye gangveger og trafikksikkerhetstiltak forventes våren Det er utført noen småtiltak som ekstra rydding av sideareal i kryss, stengebommer og innkjøp og oppsetting av nye trafikkskilt etter vedtak. Prosjekt Semsmoveien g-/s- vei Beløpet vil inngå i pågående bygging av nytt fortau langs Semsmoveien. Prosjekt Vestfossen park Anlegget er ferdig. Merforbruk dekkes opp av innbetaling av avtalt beløp fra Coop for opparbeidelse av lekeplass ( kr) og resterende beløp på kr foreslås omdisponert fra prosjekt Oppgradering sentrumsområder. Prosjekt Drammensveien-Støperigata Veiarbeidene er utført med unntak av siste lag asfalt, grøntareal, belysning og oppmerking. Prosjektet har en delbevilgning fra belønningsordningen (Buskerudbyen). Gjenstående arbeider vil bli utført våren VA-arbeider i krysset er omtalt i prosjekt Ledninger, kummer vann og avløp. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 35 av 67

40 Prosjekt Teknisk sentral ombygging Bevilgningen var avsatt til grunnarbeider/såle til erstatningsbygg for det gamle lageret som ble revet da Øvre Eiker energis administrasjonsbygg ble oppført. I tillegg til denne bevilgningen foreligger en avtale om erstatning fra Øvre Eiker Energi for bygg som ble revet. Gjenstående midler + erstatning foreslås benyttet til en rimeligere løsning for lagringsproblemene på Teknisk sentral. Det vurderes en løsning med plasthall som lager og en for lager av strømasse slik at gammel silo kan rives. Prosjekt Pendlerparkering Langebru Pendlerparkeringen er utvidet til det dobbelte. Den er etablert med fast dekke, belysning, sykkelparkering og skiltregulering. Tiltaket er finansiert med Buskerudbymidler. Gjenstående midler blir brukt til finpuss til våren. Prosjekt G/S-vei Drammensveien Buskerudbytiltak der gang/sykkelveien i hovedsak er ferdig utført med nytt dekke, belysning, tilrettelagt kryssing av Drammensveien med link ut i blandet trafikk i Loesmoveien. Gjenstående arbeider med rydding av sidevegetasjon utføres vinter Gjenstående midler blir etter avtale med Buskerudbyen overført henholdsvis til planlegging for oppgradering av bru over jernbane Vestfossen og bussendepunkt Skotselv. Prosjekt Oppgradering større tiltak sykkelveiinspeksjoner Beløpet er avsatt til diverse tiltak på eksisterende G/S-veier og utbedring av G/S-vei langs Semsveien i samordning med pågående VA-anlegg. Prosjekt Endeholdeplass buss Skotselv Buskerudbytiltak som ble igangsatt på slutten av Etablering av snuplass for buss, venteareal med leskur og sykkelparkering. Prosjekt Strømbo vannverk Det har blitt utført plastring og utbedring av bekkeleiet gjennom deler av grunnvannsområdet. Tiltaket ble gjennomført samtidig med at Vegvesenet gjennomførte breddeutvidelse av RV 35 i Langerudbakken. Kostnadene på ca kr har blitt forskuttert av Vegvesenets og blir fakturert i 2017 Prosjekt Maskiner og utstyr Vann og Avløp Det er anskaffet nytt GPS måleutstyr. Dette er et viktig verktøy for effektiv planlegging og prosjektering. Samt at det setter oss i stand til raskt å foreta innmålinger i felt, slik at kvaliteten på VA-kartverket kan heves. Vannverkets gamle Nissan pickup er skiftet til en ny Isuzu pickup. Prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp Dette er et prosjekt som i utgangspunktet har midler til mindre investeringsprosjekter der VA må bidra uten å ha avsatt midler i eget prosjekt. I forbindelse med reguleringsplan for Støperigata er det inngått en utbyggingsavtale som innbefatter tiltak på kommunalt ledningsnett. Kostnadene til disse tiltakene finansieres fra dette prosjektet. Vann og overvannsledning er strømperenovert fra handletorget til gangbrua ved Vestfosselva. Det er etablert nye vannkummer på strekningen for å sikre brann-vann. Prosjektet er utvidet med ny vannledning ut av handletorget inn Støagata samt strekningen under Vestfosselva. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 36 av 67

41 Det er også benyttet midler i forbindelse med utbedringer av kommunens VA-anlegg nede ved FV 283 i forbindelse med etablering av pendlerparkering/ gangveistilknytning ved Lerberg/ Harakollen. Prosjekt Horgen vann- og avløpsnett. Statens vegvesen bygger gang- og sykkelvei langs FV 283 ved Horgen med nytt kommunalt VA-anlegg i traseen. Arbeidene er iht. fremdriftsplan og budsjett. Første etappe er ledningsanlegget i den nye gangveien, med ferdigstillelse høsten Videre anlegg i etappe to for tilknytning til eksisterende infrastruktur på Lerberg håndteres av Øvre Eiker kommune. Detaljplanlegging av etappe to gjennomføres parallelt med gjennomføringen av første etappe. Prosjekt Ringveien/Villaveien Prosjektet fremstår nærmest som ferdigstilt. Det gjenstår noen arbeider med gatelys. Årsakene til dette er synliggjort under prosjekt Det er etablert nye vann og avløpsledninger, kabler er lagt i bakken. Veiene har nytt fundament og asfalt, det blir nytt moderne gatelys og alle gamle stikkledninger til husene i område er utbedret. Anleggene ble langt rimeligere enn hva som ble synliggjort i COWI`s kostnadsoverslag (grunnlag for budsjett). Dette gjenspeiler at det er sunn konkurranse i markedet. Rådmann vil foreslå omdisponering av gjenstående midler når prosjektet er helt ferdigstilt. Prosjekt Semsmoveien vann og avløpsanlegg Det etableres fortau langs Semsmoveien. Prosjekt styres av Statens Vegvesen. Det er nødvendig med utbedring av enkelte ledningsstrekk og utskifting av vann og avløpskummer i forbindelse med gangveiprosjektet. Anlegget tilrettelegges for fremtidig rehabilitering med strømpe i ledningene. Store deler av arbeidene med kommunens VA- anlegg er gjennomført. Vegvesenet har valgt å forskuttere alle kostnader i prosjektet, så belastning av avsatte midler skjer først i For øvrig går prosjektet som planlagt. Prosjekt Fiskumlia/Nyborg vann og avløpsanlegg. Prosjektet består i å sanere eksisterende gammelt VA- anlegg og videreføring av ledningsanlegget for å tilrettelegge for tilknytning til offentlig vann og spillvann, for eiendommer langs Grinnaveien. Arbeidene er godt i gang og følger planlagt fremdriftsplan. Prosjekt Rehab vannledning fra Vendelborg - Gevelt Vannledningen ligger til dels under høyspentstrekk og det er et kjent fenomen at dette kan medføre mer tæring/ korrosjon enn hva som er normalt for ledningstypen. Ved arbeider med utbedring av lekkasjer er det avdekket at vannledningen er i svært dårlig forfatning. Det er derfor benyttet en hasteparagraf i forskrift om offentlige anskaffelser og innhentet tilbud om rehabilitering av ca. 650m ledning. Under forberedelsene for montering av strømpen ble det avdekket at ledningens tilstand var langt dårligere enn tidligere antatt. Det ville medført store ekstrakostnader for å tilrettelegge for å benytte valgt metode. Leverandøren kunne tilby en annen type strømpe, med samme kvalitet og som var bedre tilpasset forholdene. Selv om dette medførte noe forsinkelse i prosjektet ble det valgt å følge leverandørens anbefalinger. Vannverket er godt fornøyd med det endelige resultatet. Det gjenstående i prosjektet er å få avregnet noen endringer i prosjektet som er forskuttert fra kommunen, men som skal betales av leverandøren. Det gjenstår også avpassing av erstatning for avlingstap for berørte grunneiere. Prosjektet ender med et beskjedent merforbruk. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 37 av 67

42 Prosjekt Selvbetjent bibliotek Selvbetjent bibliotek er gjennomført som planlagt. Alle bibliotekets medier (bøker, filmer og CD-plater) er brikket med radiobrikker, slik at de kan brukes på utlånsautomatene. Jobben ble gjort uten at vi trengte å redusere åpningstidene. Målet er at det selvbetjente utlånet skal opp i 70%, og vi er på god vei dit. Dette vil frigi ansattes arbeidstid, slik at vi kan bruke mer tid på aktiv formidling, veiledning, utstillinger og arrangement. Oversikt over investeringsprosjekter som er avsluttet i løpet av 2016: Ansvarlig Tekst Prosjekt seksjon Vedtatt avsluttet Utomhusarbeider Lerberg Teknisk PS 131/16 2. tertial 2016 Stedsutvikling 6011 Samfunnsutvikling Foreslås avsluttet pr Medarbeidere 2016 Antall årsverk 2016 fast ansatte antall årsverk 2014 antall årsverk 2015 antall årsverk 2016 antall ansatte 2014 antall ansatte 2015 Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 38 av 67 antall ansatte 2016 Seksjoner Rådmann og politisk 4,0 5,0 4, Service og fellestjenester 43,2 44,6 44, Samfunnsutvikling 67,1 69,8 71, Teknisk 50,2 62,5 57, Oppvekst 407,5 415,2 430, Kultur og livskraft 17,7 14,0 14, Helse og omsorg 305,1 317,9 323, Total 894,8 929,0 946, Alle tabeller er basert på data hentet fra lønnssystemet i medio november aktuelt år. Økning i antall fast ansatte har kommet i oppvekst og helse- og omsorg. Øvrige seksjoner har hatt nedgang eller stått stille. Personalutvikling %-vis fordeling Kvinner 82,9 % 83,4 % 82,8 % Menn 17,1 % 16,6 % 17,2 % Antall faste ansatte År Kvinner Menn Totalt Øver Eiker kommune gjenspeiler en tradisjonelt yrkesmessige kjønnsfordeling. Ledere Ledere defineres i denne oversikten som medarbeidere som har fullt lederansvar innen områdene fag, økonomi og personal. Kvinner og menn skal være representert med minimum

43 40 % for at det kan sies å være en jevn kjønnsbalanse. Tabellen beskriver antall kvinner/ menn pr ledelsesnivå. Som det fremgår av tabellen, er kjønnsbalansen jevn i rådmannens ledergruppe og ujevn på neste ledernivå. Totalt er det flest kvinnelige ledere og det er overvekt av kvinnelige ledere på tjenesteledernivå. Dette må ses i lys av store deler av vår arbeidsintensive tjenesteproduksjon; helse, omsorg, skole og barnehage har en ujevn kjønnsfordeling. Lederne for disse gjenspeiler således kjønnsfordelingen i tjenesten: en kvinneandel på 73 %. Det er kun innen tjenesteområdet skole (rektor) det er en jevn kjønnsfordeling (i h t definisjon ovenfor). Kjønnsfordeling ledere Ledelsesnivå Antall Kvinner Menn Kvinner Menn Rådmann % 57 % Rådmann % 38 % Rådmann % 43 % Tjenesteledere % 33 % Tjenesteledere % 32 % Tjenesteledere % 27 % Sum ledere % 37 % Sum ledere % 33 % Sum ledere % 29 % Likestillingstilstand fordelt på utdanning, kjønn, alder, lønn og stillingsprosent 2016 fast ansatte Kvinner Menn Gj.snt. Total Gj.snt Gj.snt. Gj.snt. Gj.snt Gj.snt. Stillings Antall Andel av Gj.snt. Stillingsgrupper År Antall alder Årslønn Stillings % Antall alder Årslønn % ansatte ansatte Stillings % Ledere ,4 % 97,8 Ledere ,3 % 97,6 Ledere ,1 % 99,8 Ufaglærte ,2 % 62,1 Ufaglærte ,2 % 63,1 Ufaglærte ,4 % 65,8 Faglærte ,6 % 78,3 Faglærte ,3 % 80,4 Faglærte ,9 % 80,4 3-årig høyskole ,5 % 87,9 3-årig høyskole ,5 % 88,2 3-årig høyskole ,7 % 86,5 3-årig høyskole m/spesialisering ,8 % 82,5 3-årig høyskole m/spesialisering ,2 % 84,1 3-årig høyskole m/spesialisering ,4 % 85,8 Arbeidsledere/formenn/fagledere ,3 % 97,9 Arbeidsledere/formenn/fagledere ,8 % 97,8 Arbeidsledere/formenn/fagledere ,1 % 98,1 Undervisningspersonell ,8 % 87,5 Undervisningspersonell ,7 % 89,1 Undervisningspersonell ,1 % 87,9 Fagledere undervisning ,5 % 100,0 Fagledere undervisning ,2 % 100,0 Fagledere undervisning ,3 % 100,0 Lærer uten godkjenning ,6 % 75,9 Lærer uten godkjenning ,4 % 68,5 Lærer uten godkjenning ,4 % 59,8 Medarbeidere lokal lønnsfastsettelse ,2 % 85,9 Medarbeidere lokal lønnsfastsettelse ,0 % 87,6 Medarbeidere lokal lønnsfastsettelse ,4 % 90,8 Mastergrad ,0 % 0,0 Mastergrad ,2 % 100,0 Mastergrad ,1 % 100,0 Totalsum , , ,2 Totalsum , , ,4 Totalsum , , ,3 Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 39 av 67

44 Noen betraktninger knyttet til tabellen: Gjennomsnittsalder på kommunens ansatte er 46 år. Gjennomsnittsalderen har vært stabil over flere år. Endring knyttet til ansattes utdanningsnivå. Utviklingen viser en svak økning av ansatte med 3-årig høyskoleutdanning og andre med høyere utdanning. Dette er en målrettet utvikling i tråd med organisasjonens kompetansebehov. Om lag halvparten av kommunens ansatte har utdanning på videregående skoles nivå eller lavere (49 %). Undervisningspersonell er den største yrkesgruppen med en utdanningslengde på 3 år eller mer. Kommunen har 4 % ledere d v s 48 ansatte av 1136 er ledere (i kap 3; overordnet ansvar for penger, fag og folk). I tillegg er det 62 ledere i operativ drift. Ny lønnspolitikk ble vedtatt og iverksatt. Lønn og kjønn. Mannlige ledere (i rådmannens ledergruppe og tjenesteledergruppa), faglærte menn og menn ansatt med lokal lønnsfastsettelse (kap 5) har en høyere gjennomsnittlig lønn enn kvinner i samme gruppe. I lønnskapitel 5 er lønnsdifferansen noe redusert. Blant ledere har lønnsdifferansen økt. Heltid og deltid deles inn i andel frivillig og ufrivillig deltid. Kommunen har en gjennomsnittlig stillingsprosent på 83,3 %. Gjennomsnittlig stillingsprosent har økt totalt siden Dette kan forklares med større fokus på området fra både ansatte, tillitsvalgte og ledere. Stillingsgruppen ufaglærte har den laveste gjennomsnittlige stillingsprosenten på 65 %. Gj.snt. stillings % År Kvinner Menn Totalt ,1 86,4 81, ,1 89,0 82, ,9 90,1 83,3 Planlagte likestillings- og mangfoldstiltak i 2016 Pågående lederutviklingsprogram t o m I 2016 har ledere fått opplæring i følgende temaer: kommunekompasset, utvikling og endring, coachende lederstil, fra strategi til praktisk lederskap, kommunikasjon, innovasjon, makt og påvirkning. Planlagte fokusområder i 2017 er ny arbeidsgiverpolitikk, lederplakat og aktiv jobbing med KS medarbeidermålingen 10-faktor. Resultatene fra de ulike tjenestestedene vil gi et godt grunnlag for den pågående evalueringen av kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk AGP. Programmet avsluttes og går over i en ny fase fra høsten Etikk I enhver organisasjon møtes etiske utfordringer både i møte med personlige holdninger og ferdigheter, ulike valgsituasjoner, organisasjonskultur og innen ledelse. Etikk er systematisk refleksjon over hvordan ting kan være, hva som er rett og galt, godt og ondt, rettferdig og urettferdig i ulike situasjoner. Etikk handler også om å bli enige om å forstå konsekvenser av handling. Det er de faktiske handlingene hos ansatte og folkevalgte som danner grunnlaget for kommunens omdømme hos innbyggerne. Bevissthet og evne til å håndtere vanskelige etiske problemstillinger bidrar til å styrke den faglige kvaliteten i tjenestene. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 40 av 67

45 Øvre Eiker kommune ønsker å forankre og sikre gode etiske holdninger, verdier og handlinger som er i overensstemmelse med kommunens visjon Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker og kommunens verdier. Kommunens kjerneverdier er tilhørighet, samspill, respekt og mot. Arbeidsgiverpolitikken (AGP en) er bygget på visjonen og verdiene. Visjonen og verdiene skal påvirke arbeidsutførelsen og være en rettesnor for ansattes valg, prege organisasjonskulturen og avgjørelsene. Kommunen har utviklet egne etiske retningslinjer bygd opp for å stimulere til etisk refleksjon. Seksjon Helse og omsorg har hatt spesielt fokus på etisk refleksjon i yrkesutførelsen og har gjennomført egne prosjekter. Etikk har vært ett av mange fokusområder i lederutviklingsprogrammet og vil få en sentral plass i arbeidet med revisjon av kommunens arbeidsgiverpolitikk. 3.7 Diskriminering Både som arbeidsgiver og som offentlig myndighet er det viktig at Øvre Eiker kommune jobber aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Likestillingsloven, Diskrimineringsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven samt Arbeidsmiljøloven legger rammer for arbeidet. Kommunen er en IA- bedrift og har god erfaring og kunnskap med tilrettelegging og øvrige helseutfordringer for ansatte. Kommunen har nært samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten og gode rutiner innen helse-, miljø og sikkerhet. Kommunen har utarbeidet en lønnspolitikk som ikke er diskriminerende (vedtatt og iverksatt i 2017). I 2017 rettes søkelyset mot revisjon av kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk AGP. Hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering vil få en sentral plass. Aktuelle temaer blir blant annet etikk, varsling og mobbing/ trakassering. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 41 av 67

46 4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2016 Generell kommentar. I dette kapittelet gis det en seksjonsvis rapportering. Strukturen i rapporteringen følger strukturen i budsjettdokumentet og alle seksjoner rapporterer avvik på gjennomføring av planlagte tiltak og økonomi. I tillegg rapporteres det på nærvær. 4.1 Rådmann, politisk og fellesområdet Ansvaret omfatter rådmann og deler av rådmannens ledergruppe, politisk ledelse og alle politiske styrer, råd og utvalg, politisk sekretariat, kjøp av tjenester fra og tilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), Vestviken 110 IKS, Buskerud kommunerevisjon IKS, Eiker Vekst AS, Kirkelig Fellesråd og andre trossamfunn. I tillegg omfatter ansvaret fellesområdet som består av pensjon/premieavvik, seniortiltak og inntektsføring av kalkulatoriske renter og avdrag fra VA Tiltak for 2016 Sammen med seksjonene arbeider rådmannen for å nå målene i kapittel Økonomi 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Netto ramme for rådmann og politisk utgjør 33,4 mill.kr, mens fellesområdets ramme er en netto inntekt på 16,8 mill.kr. Fellesområdet består av utgifter til kommunens seniorpolitiske tiltak, håndtering av premieavviket og inntektsføring av kalkulatoriske renter og avskrivninger knyttet til VA-investeringene og er omtalt i kapittel 3. Nedenfor kommenteres bare ansvaret som dekker rådmann og politisk virksomhet. 101 Rådmann og politisk Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Merforbruket for politisk virksomhet utgjør ca kr og skyldes i all hovedsak møtevirksomhet utover oppsatt møteplan. Merforbruket hos rådmann skyldes juridisk bistand til endrede rammebetingelser for energisektoren, kompetanseheving i forhold til eierskap og utredninger knyttet til driftsformer bygg er ekstraoppgaver i 2016, samt utredning i Drammensregionens Brannvesen IKS for fastsettelse av husleier for brannstasjonene fra budsjettåret Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 42 av 67

47 4.1.3 Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året % 100 % 99,1 % 99,7 % ,0 % 89,1 % 98,9 % 91,6 % ,2 % 100 % 98,6 % 99,3 % 4.2 Service og fellestjenester Ansvar 11 kan kategoriseres som støtte i organisasjonen og består av servicesenter, arkiv, personal, IKT, økonomi, innkjøp, informasjon og skatteoppkrever. I tillegg har personalavdelingen ansvar for å koordinere beredskapsarbeidet i kommunen og ansvar for å koordinere arbeidet med våre 20 lærlinger. Systemansvar for økonomistyring, ledelse, digitalisering, beredskap og kommunikasjon Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016 Mål Utvikle digitaliseringsstrategi Effektivisere digital forsendelse (Svar Ut) Koordinere revisjon av overordnet beredskapsplanverk Systemmessig styrke ledernes mulighet for god ledelse og økonomisk styring I regi av skatteoppkrever, styrke samarbeidet mellom interne og eksterne etater i bekjempelsen av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet (skjenkebevilling, innkjøp, NAV, arbeidstilsyn, politi) Videreutvikle bruk av sosiale medier Videreutvikle samarbeidet med Bedriftshelsetjenesten Skatteoppkrever: Under forutsetning av at det gis politisk mandat, gjennomføre en felles utredning om skatteoppkrevertjenesten mellom de 3 kommunene i Midt- Buskerud og Eiker. Dersom statliggjøringen av de kommunale kemnerne blir gjennomført, faller mandatet/tiltaket bort. Mål Videreføre lederutviklings- og lederopplæringsprogram som ble iverksatt Høst 2015 Videreføre arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk integrert i lederutviklingsprogrammet B-sak til politisk i la 2016 Medarbeiderundersøkelse (10 faktor- undersøkelsen fra KS) integrert i lederutviklingsprogrammet. Mål Utarbeide en ny krisekommunikasjonsplan Gjennomføre beredskapsøvelse og tilsyn i regi av Fylkesmannen i Buskerud Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 43 av 67

48 Mål Øke innkjøpskompetansen i organisasjonen Rapportering 2016: Arbeidet med digitaliseringsstrategi har ikke den fremdriften vi ønsket oss. Det skyldes både knapphet på tid og faglig og strategisk kompetanse. Utredningsarbeidet knyttet til mulig konkurranseutsetting av IKT påvirker tilsier at det er fornuftig å stille arbeidet med digitaliseringsstrategi i bero Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Innsparing er først og fremst knyttet til vakanser, permisjoner og sykefravær hvor det ikke er satt inn vikarer Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,6 % 92,8 % 90,0 % 91,6 % ,0 % 94,6 % 93,5 % 93,4 % ,8 % 92,5 % 91,2 % 91,8 % 4.3 Samfunnsutvikling Ansvarsgruppe 12 omfatter: Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid, legetjenesten, legevakt, miljørettet helsevern, fengselshelsetjenesten, fiske- og viltforvaltning, annen forvaltning av natur og miljø, næringsutvikling, landbruksforvaltning, kommuneskogen, stedsutvikling, fysisk planlegging og overordnet planlegging, kommuneadvokatkontor, geodata og byggesak. Forvaltning drift og vedlikehold av kommunens veger og grøntområder (Vei og park) og Vann og avløp ble organisert sammen med Seksjon samfunnsutvikling fra Selvkostområdet Vann og avløp gis egen omtale i årsrapporten, kapittel Tiltak i 2016 Med utgangspunkt i satsingsområder og mål i kapittel 2 har seksjonen prioritert følgende større tiltak i 2016: Tilrettelegge prosess og beslutningsgrunnlag for kommunestyrets sluttbehandling av kommunereformen (2.2.1). Tilrettelegge prosess og beslutningsgrunnlag for ei samla transportpakke og bymiljøavtale for Buskerudbyen (2.2.2). Utarbeide planstrategi for Øvre Eiker (2.3.1). Sikre framdrift og kommunens interesser i planleggingen av riksvei 35 og utbygging av jernbanen mellom Drammen og Kongsberg (2.2.3). Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 44 av 67

49 Stedsutviklingsprosjektet på Fiskum følges opp i nært samarbeid med Grendeutvalget og frivillige krefter (2.3.2). Bidra til oppstramming av kollektivknutepunkt og sikre gangadkomster ved Ormåsen skole. (Mål ) Sluttføre Sentrumsplan for Hokksund. (2.3.4). Planlegge for videre sentrumsutvikling i Kulturhovedstaden Vestfossen (2.3.5). Bidra i regulering av nye boligområder og aktivitetsområdet i Ormåsen (2.3.3). Sørge for god medvirkning fra innbyggerne på Røren og andre interessenter for å ivareta nærområdets interesser ved nedleggelse av Dam Hoen (2.3). Videreutvikle barne- og ungdomsprofil i virksomheten til Aktiv Eiker (2.4.6). Åpne legevakt i nye lokaler, i god samhandling med øvrige tjenester på Eikertun (2.5). Tilrettelegge for god samhandling og Sammen med prosjekter med by- og grendeutvalg og andre frivillige krefter (2.1.1). Handlingsprogram for folkehelse skal innarbeides i alle tjenester (2.5). Følge opp handlingsplanen for belønningsordningen i Buskerudbyen, med vekt på tiltak som bidrar til økt gange og sykkelbruk, tilrettelegging for kollektivtransport og parkering (2.6.3). Rullere klima- og energiplanen (2.6.1) Stimulere aktiviteten med etablering og stell av ungskog for å opprettholde skogens evne til å binde CO2 og for å produsere klimavennlig råstoff. (2.6). Gjennomføre prioriterte tiltak i våre vassdrag i henhold til forvaltningsplan (2.6). Bidra til plan for overvannsbehandling (2.6.2). Forsere arbeidet med kartlegging av grunnforhold under marin grense (2.6.2). Geodata bidrar i beredskapsarbeidet ved å utarbeide aktsomhetskart og simuleringer (2.6.2). Produsere nytt adresse og kommunekart i papirversjon (2.6/2.7). Forberede overføring av arkiv for byggesak, oppmåling og landbruk til søkbar digital lagring på gnr/bnr (2.1.3). Styrke tilsynsvirksomheten i byggesaker (2.7). Utrede og beregne selvkost for tjenester i byggesak og geodata (2.1.3). Opprettholde innsats for å forebygge forsøpling og rydde opp i deponier (2.6). Gjennomføre prioriterte tiltak i næringsplanen (2.7). Støtte næringens arbeid for utvikling i landbruket (2.7.5). Rapportering 2016: Den nye Seksjon samfunnsutvikling ble etablert ved at tjenesteområdene Vei og park, Vann og avløp ble en del av seksjonen. Seksjonen har i hovedsak gjennomført planlagte tiltak i Omorganiseringen og økt saksmengde på flere områder har gjort det nødvendig å prioritere om noe på arbeidsinnsatsen. Det har vært lagt stor vekt på å utnytte mulighetene i den nye seksjonen til økt samarbeid og bedre saksflyt. Det er etablert grunnlag for selvkostområder for tjeneste byggesak og oppmåling. Øvre Eiker kommune hadde en befolkningsvekst på nær 2% i Det er stor aktivitet i bygg og anlegg. Veksten er spredd i de fleste av kommunens tettsteder. Dette gjenspeiles i Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 45 av 67

50 antall saker til behandling både i plan, byggesak, oppmåling og gjennom kommunal overtakelse av veier og tekniske anlegg. Det er gjennomført viktige stedsutviklingsprosjekter i 2016, mange av dem i samarbeid med Buskerudbyen og delfinansiert fra belønningsordningen. I Vestfossen er siste fase i Parken ferdigstilt, og det er satt i gang planlegging av nytt fortau fra Jutebrua mot Storgata. På Sundhaugen er det åpnet nytt sanitæranlegg. I Ormåsen er arbeidet med boligbygging og ny butikk under forberedelse. Det forberedes oppfylling av myra bak skolen. Parkeringsplass til skole og barnehage ble åpnet for bruk i november. Arbeid med kollektivknutepunkt og gangveier vil bli ferdigstilt i løpet av våren. Anleggsarbeidene for nytt fortau langs Semsmoveien på Røren har hatt god framdrift i I Skotselv er bygging av ny bussholdeplass i gang. I Hokksund er gang- og sykkelveien langs Drammensveien fra Nedre Eiker grense til kryss Loesmoveien ferdigstilt, og det er gjennomført utvidelse av pendlerparkeringen i Langebru. I Fiskum er det startet forberedelser til planlegging av etterbruksmidlene for avlastet veinett. Kunstgressbanen og viktige deler av nærmiljøanlegget ved skolen er ferdigstilt. Vei og park har hatt et mindreforbruk i Høy aktivitet på investeringsprosjekter og en gunstig vinter har bidratt til at anleggsprosjekter strakk seg helt fram til jul. Dette medfører høyere inntekter enn forventet, men også en mindre kapasitet til drift og vedlikehold av både veier og grøntareal. Investering i oppgradering av overvannssystemer har en gunstig virkning på driftsregnskapet, og en effektiv utnytting av avdelingens bil- og maskinpark med utstyr. Det er igangsatt arbeid med kommunedelplan for dobbeltspor mellom Gulskogen og Hokksund. Dette arbeidet skal også ivareta reguleringsplan for Hokksund stasjon som Jernbaneverket valgte å avslutte. Arbeidet med Sentrumsplan for Hokksund er formelt igangsatt. Varslet planområde forholder seg til planområdet for dobbeltsporet. Statens vegvesen har startet arbeidet med planprogram for kommunedelplan for ny trase for rv. 35 mellom Hokksund og Åmot. Det er gjort lokalpolitiske vedtak om Buskerudbypakke2, og det er lagt ned et stort arbeid i Buskerudbysamarbeidet og hos partnerne for å forberede gjennomføringen av ei slik pakke. Nødvendige avklaringer i framdriften i godkjenningen av Buskerudbypakke2, vil trolig være avhengig av avklaringer i behandlingen av Buskerudbypakke2. Disse statlige planprosessene har krevd betydelige ressurser. Samtidig er det mange private reguleringsplaner til behandling. Dette har gjort at framdriften i noen av de kommunale planprosessene er blitt forsinka. Strategisk næringsplan er rullert, og oppfølgingen skjer nå ved prioriteringer innenfor ordinært budsjett. Oppfølgingen anses å være i samsvar med kommunestyrets prioriteringer. Det felles kommuneoverlegekontoret for Øvre Eiker og Nedre Eiker kommune er nå bemannet etter planen etter en lengre vakansperiode, og det er god framdrift i arbeidet. Det er gjort avtale med ny fastlege ved Vestfossen, som nå er blitt et to-legekontor. Driften og utredning av framtidig organisering av legevakten har vært krevende i Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 46 av 67

51 Frisklivssentralen Aktiv Eiker har hatt høy aktivitet og fått mye oppmerksomhet om utviklingsrettet arbeid. Det gir utfordringer for driften at Nedre Eiker kommune har gjort vedtak om å trekke ressurser ut av samarbeidet Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettet for seksjonen var stramt. Det ble meldt om et merforbruk gjennom året, og usikkerhet om enkelte inntektsposter. Årsresultatet for seksjonen samlet ble betydelig dårligere enn det som ble varslet i tertialrapporteringen. Dette er svært beklagelig. Seksjonen har mange tjenester, og med få unntak drives disse tjenestene i henhold til budsjettet. Merforbruket er spesielt knyttet til følgende forhold: Drift av legevakta har vært svært utfordrende i Legevakta har vært drevet med en minimumsbemanning. Dette ble svært synlig og utfordrende ved flytting til nye lokaler på våren. Også andre forhold ved flyttingen viste seg å være mer utfordrende enn vi hadde greid å fange opp i planleggingen. Samlet ga dette en stor belasting på de ansatte. Det var nødvendig å sette inn ekstraordinære tiltak for å sikre en forsvarlig drift. Framtidig organisering av legevakten er under arbeid. Dette er også et forhold som har krevd engasjement og medvirkning fra leder og de ansatte. Byggesaksavdelingen hadde en spesielt vanskelig periode gjennom sommeren. Saksmengden har økt gjennom hele året, og det kom et stort antall nye saker gjennom sommeren og tidlig høst. Ferieavvikling og sykdom gjorde at det ble forsinkelser og bortfall og reduksjon av gebyr for et antall saker, tilsvarende ca kr. Uten dette gebyrbortfallet hadde avdelingen gått i balanse. Arbeidspresset bidro til at rammen til plan viste seg å være lagt urealistisk lavt. Det har vært krevende oppgaver med regionale og statlige prosjekter, i tillegg til et stort antall private planer. I tillegg kommer at det ikke ble belastet investeringsbudsjettet for kommunens egne prosjekter for denne tjenesten Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,6 % 93,5 % 93,7 % 93,9 % ,1 % 95,6 % 95,4 % 95,4 % ,7 % 95,6 % 97,4 % 95,6 % Noen langtidssykefravær påvirker nærværet. Kortvarig sykefravær er fortsatt lavt i de fleste tjenestene. Seksjonen arbeider aktivt for å forbygge sykdom, og prioriterer, etter evne, tiltak som skal gi arbeidsglede og motivasjon i en travel arbeidsdag. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 47 av 67

52 4.4 Teknisk Ansvar 20 omfatter drift, renhold og vedlikehold av alle kommunale bygg, svømmehall, forvaltning Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016: Bidra til å tilrettelegge for fleksibel bruk av kommunens bygningsmasse i omsorgstjenesten. (Mål 2.5.3) Rapportering 2016: Ingen avvik Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Vaktmester, bygning og renhold. Største delen av merforbruket er knyttet til forsikringsskader og gjelder egenandeler og arbeid knyttet til skader utover det som dekkes av forsikringen. Forsikringsutbetaling for reparasjoner på svømmehallen i Vestfossen ble ikke bokført før i 2017, og følgelig er resultatet reelt 0,9 mill.kr bedre enn tallene viser i 2016 da kostnadene påløp i Evaluering av omstillings- og utviklingsarbeidet i FDVU-enheten, vedtatt i 2013, ble levert i juni Nytt prosjekt for å se på hele kommunens bygningsmasse (inkl. Eiker Eiendomsutvikling AS) er igangsatt. Det har pågått en ryddejobb i gamle kontrakter og avtaler. Ryddingen fortsetter i Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,3 % 92,2 % 91,2 % 90,8 % ,0 % 94,3 % 91,6 % 93,3 % ,4 % 92,4 % 91,5 % 91,4 % Sykefraværet blant renholderne er under oppsikt Rodelederne får bistand fra personalavdelingen i sykefraværsoppfølging fokus på langtidssykemeldte Det settes ikke inn vikarer når renholdere er syke Vaktmestergruppen har lavt sykefravær Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 48 av 67

53 4.5 Vann og avløp Ansvarsområdet 23 omfatter: Kommunens offentlige vann- og avløpstjenester Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016: Medvirke til utarbeidelse av overvannsplan for kommunen (Mål 2.6.2) Rapportering 2016: Det vises til rapport på kapittel 4.3, Seksjon samfunnsutvikling Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Vann og avløp er et selvkostområde. Det betyr at utgiftene skal dekkes av abonnentene i form av gebyrer. Selvkostområdene balanseres mot bruk av eller avsetning til fond. Resultatet for vann ble som budsjettert, med en avsetning til fond på ca. 2,5 mill.kr. Avløp avsetter ca. 1,3 mill.kr, noe som er 0,5 mill.kr mindre enn budsjettert. Fondsbeholdning er på 6,6 mill.kr for vann og 3,6 mill.kr for avløp. Det er stor byggeaktivitet i kommunen og dette påvirker avdelingenes arbeidsmengde i form av deltagelse i regulerings- og byggeplanarbeider, oppfølging av anlegg, faglig bistand til utbyggere osv. Samtidig har avdelingene vært i stand til å gjennomføre planlagte saneringsprosjekter. Mange av disse prosjektene avsluttes i løpet av Det er i regi av Norsk Vann utarbeidet en anbefaling om fornyelsestakt på nasjonalt nivå frem til Dette nivået er på 1,2 % for vannledninger og 1,0 % for avløpsledninger. I vår kommune ble det i 2016 rehabilitert/skiftet ca. 1900m vannledninger (1,6%) og 1500 m spillvannsledning (1,3%) Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,0 % 98,3 % 94,4 % 96,8 % ,4 % 98,2 % 94,4 % 96,0 % ,7 % 99,3 % 98,1 % 98,4 % Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 49 av 67

54 4.6 Oppvekst Ansvarsområde 30 omfatter: Ordinært grunnskoletilbud, særskilt tilrettelagt skoletilbud for multifunksjonshemmede, skolefritidsordning (SFO), musikk og kulturskolen, voksenopplæringen og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), ordinært barnehagetilbud (både kommunale og private), tilrettelagt barnehagetilbud (tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne) og spesialpedagogisk tilbud (etter enkeltvedtak), familiesenteret og barnevernet Tiltak for 2016 Seksjon Oppvekst er fremdeles i støpeskjea, like fullt er grunnlagsarbeidet med å etablere Ett lag for god oppvekst godt i gang. Det foreligger høye ambisjoner, basert på gode faglige begrunnelser, for den nye seksjonen hvor de fleste av oppveksttjenestene er samlet. Dette vil blant annet synliggjøres i et nyskapende prosjekt som spenner over hele sektoren, og planlegges og introduseres politisk høsten Denne rapporteringen er en samling av ingresser, mål og tiltak fra den tidligere organisasjonslogikken, og tekstene kan framstå noe fragmenterte. Skole (Mål 2.4.1, 2.4.2, og 2.4.4) Skolene i Øvre Eiker er i god utvikling, og retning og overordnede grep, fastslått i strategi for økt læringsutbytte, videreføres. Det betyr at ingen nye enkeltstående tiltak ble foreslått for Grunnskolepoengene (vitnemålet etter fullført grunnskoleløp) viser en positiv utvikling over år, og ligger nå tett på nasjonalt snitt. Rådmannen mener dette gir grunnlag for overordnet å hevde at det pågående arbeidet bør fortsette. Ludvigsen-utvalgets rapport Fremtidens skole vil med stor sannsynlighet på sikt føre til betydelige endringer i innholdet i skolen. Det vil kreve omfattende endringsprosesser i årene som kommer, og rådmannen mener det vil være fornuftig å begynne å forberede endringene allerede nå. Hovedutfordringen innenfor skole er å videreutvikle skolenes kollektive praksis slik at forskjellene mellom klasserom reduseres. Det må være en god balanse mellom lærerens autonomi og rammeverket rundt hva som er god undervisning. Alle elever skal ha et godt skoletilbud basert på en kunnskapsbasert skoleplattform. I praksis krever det sammen med en satsing på kompetanseheving for lærerne, fokus på organisasjonens kvalitet. Lærerprofesjonen må styrkes og utvikles i en sterk faglig og dynamisk skolekultur. Barnehage (Mål og 2.4.5) Strategi før økt kvalitet i barnehagen ble vedtatt i kommunestyret mai Denne strategien blir det viktigste lokale styringsdokumentet for barnehagene også i årene framover. Strategien tydeliggjør forventningene til de ulike nivåene innenfor barnehage, inkludert en mer aktiv barnehageeierrolle. Barnehagene har utarbeidet lokale planer for sitt arbeid med strategien og vil fortsette med dette arbeidet også i Fokus på ledelse både for styrere og pedagogiske ledere vil fortsette i Bevisste og kompetente voksne i barnehagene er den faktoren som gir kvalitet i barnehagene og det aller viktigste; god kvalitet for det enkelte barn. God kvalitet for det enkelte barn oppnås best ved å være bevisst på læring gjennom lek og relasjonsbygging i et tidlig innsatsperspektiv. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 50 av 67

55 Arbeidet med læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) har gitt barnehagene et kompetanseløft for alle ansatte, og vil derfor videreføres som en del av den ordinære driften i Som et ledd i arbeidet med strategi for økt kvalitet har administrasjonen prioritert en tettere oppfølging av barnehagene. Dette oppleves som en styrke i kvalitetsutviklingen, både fra barnehagenes side og fra administrasjonen, og vil bli videreført utover i Kompetansebygging i barnehagesektoren er viktig for å øke kvaliteten. Om lag 2/3 av de ansatte har ingen pedagogisk utdanning. Ved å fortsette et høyt trykk på kompetansebygging, vil alle som jobber i barnehage få økt sin kompetanse og dermed være i stand til å gi det enkelte barn Kompetanse for framtida, som er barnehagenes visjon. Familiesenteret og barnevern (Mål 2.4.4) Et utstrakt samarbeid mellom Barnevernet og Familiesenteret, samt andre tjenester rettet mot barn og unge, har gitt bedre ressursutnyttelse og redusert kjøp av veiledning og rådgivningstjenester i barnevernet Rapportering 2016: Ett lag for god oppvekst er etablert med flere tverrfaglige arenaer, deriblant egne møteplasser for barneverntjenesten og Familiesenteret. De økonomiske effektene for 2016 er et noe redusert eksternkjøp, en utvikling som vil fortsette i Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Regnskapet viser et negativt avvik på 1 %. Tjenesteområdene skole og PPT går i balanse, og mindreforbruket på barnehageområdet og i Familiesenteret kompenserer i stor grad for barneverntjenesten sitt merforbruk. Avsatte midler til kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager ble ikke benyttet fullt ut, og er den enkeltposten som særlig bidrar positivt. Barneverntjenesten endte med et merforbruk på om lag 5,7 mill.kr. Dette skyldes et år med mange omsorgsovertakelser og dyre plasseringer. Det som er positivt er at det siste halvår ikke ble foretatt nye plasseringer. Grunnskole Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. i % av samlede netto driftsutg. 24,6 25,4 24,8 26,3 23,7 Netto driftsutg. til grunnskoler pr. innbygger 6-15 år Andel elever i grunnsk. som får spesialunderv. i % SFO 7,3 7,5 7,8 7,1 7,8 Andel innbyggere i alderen 6-9 år i kommunal SFO i % 62,9 62,3 59,6 59,2 57,8 Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 51 av 67

56 Barnehage Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. i % av samlede netto driftsutg. 15,1 14,9 14,7 16,2 14,6 Korr. brutto driftsutg. i kr. pr. barn i komm.barneh Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,1 90,7 92,5 91,1 91,5 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,8 6,7 6,8 6,2 6,0 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 6,4 6,2 6,1 6,2 6,2 Barnevern Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. per barn i barnevernet Ikke reg Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,7 5,3 5,1 Ikke reg. 4,9 Brutto driftsutg. pr barn som er plassert av barnevernet (252) Ikke reg Rådmannen vil knytte kommentarer til fire av indikatorene fra KOSTRA-tabellene. Andelen elever som får spesialundervisning øker, og det er en utvikling som må snus. Rådmannen vil prioritere dette arbeidet i Korrigerte brutto driftsutgifter i barnehage er nå på nivå med kommunegruppe 7 på tross av betydelig dårligere bemanningstetthet. Dette skyldes at kostnader til drift av Åpen barnehage er inkludert i tallene uten at det er hensyntatt at et visst antall barn benytter tilbudet. I tillegg er kostnadene til tilrettelagt barnehagetilbud høyt i Øvre Eiker. Forskjellen på antallet barn pr årsverk mellom private og kommunale barnehager øker til 0,7 barn færre pr årsverk i private barnehager. Den lave bemanningen i de kommunale barnehagene gjør det krevende å holde en god kvalitet på barnehagetilbudet. Ovennevnte indikatorer viser at Øvre Eiker har et relativt sett dyrt barnevern. Rådmannen er opptatt av å fokusere på utviklingen siste halvår 2016, og vil jobbe hardt for å videreutvikle et mer forebyggende og rimeligere barnevern i 2017 hvor flere barn kan leve i sine kjente omgivelser Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,9 % 94,8 % 92,7 % 92,7 % ,8 % 94,7 % 91,9 % 92,5 % ,7 % 94,6 % 92,6 % 92,6 % Nærvær pr tjeneste 2016: Barnevern og Familiesenter: 94,0 % Barnehage: 89,0 % Skole ekskl. SFO, inkl. PPT: 94,0 % SFO: 90,3 % Av tjenestene i seksjon Oppvekst er det barnehagene og SFO som har et sjukefravær i en størrelsesorden som krever tettere oppfølging. Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 52 av 67

57 4.7 Kultur og livskraft Ansvar 35 omfatter kulturfaglige aktiviteter for barn og unge, idrett, frivillighet, bibliotek, kulturarv, kultur og næring Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2 samt fokusområdene i Kulturstrategien, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016: Utarbeide handlingsplan til vedtatt frivillighetsstrategi (mål og 2.1.2) Utrede mulighet for å opprette utstyrssentral for utlån/leie av utstyr (mål 2.4.4) Gjennomføre musikalen Witch Witch (mål 2.4.4) Legge til rette for etablering av ungdomsklubb i Hokksund (mål 2.4.4) Biblioteket skal videreutvikle tilbudene til kommunens befolkning i alle aldre, gjennom å styrke fokuset på formidling og deltakelse (mål 2.4.4) Igangsette et prosjekt sammen med utøvende kunstnere og frivilligheten med mål å øke kulturaktiviteten i kulturhovedstaden (Mål 2.3.5) I henhold til prosjekt Kunst omkring i ring 2015, legge til rette for sluttføring av vedtatt program (Mål 2.7.6) Ta initiativet til et nettverk blant kunstnere og kulturbedrifter for økt kompetanse og profesjonalisering. (Mål 2.7.5) Sammen med innbyggere og brukere, utarbeide strategi for kommunens innbyggerog brukermedvirkning (Mål 2.1.2) Rapportering 2016: Handlingsplan til vedtatt frivillighetsstrategi ble framlagt som del av handlingsplan kultur og frivillighet i første møterekke i Det ble lagt fram politisk sak om utstyrssentral høsten 2016, og det arbeides nå med iverksetting av vedtaket. Arbeidet med ungdomsklubb i Hokksund sees i sammenheng med gjennomgang av aktivitetstilbud for ungdom i Prosjekt sammen med utøvende kunstnere sees i sammenheng med målsetninger om samarbeidsplattform for Kulturhovedstaden Vestfossen i ny strategisk næringsplan. Sluttføring av Kunst omkring i ring 2015 er forsinket; arbeidet starter opp igjen i Arbeidet med nettverk blant kunstnere og kulturbedrifter har blitt nedprioritert av kapasitetshensyn, men det gjennomføres i 2017 forsøk med å bygge nettverk rundt Kulturhovedstaden Vestfossen nedenfra, samt med å etablere uformelle kulturmøteplasser. Det ble lagt fram en framdriftsplan for utarbeidelse av strategi for kommunens innbygger- og brukermedvirkning til politiske møter i første møterekke Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 53 av 67

58 4.7.2 Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Regnskapet for Seksjon Kultur og livskraft er i balanse. Dette skyldes i hovedsak at merforbruk har blitt oppveid av at stillinger er holdt vakante i korte eller lengre perioder. Merforbruk skyldes blant annet at fordring til Forbilde 2015 måtte avskrives og at det har påløpt reparasjoner på gammel løypemaskin Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,2 % 91,9 % 88,7 % 92,2 % ,0 % 94,0 % 97,8 % 96,3 % ,4 % 92,0 % 99,4 % 94,5 % Arbeidsmiljøet oppleves som godt. Det er igangsatt flere trivselstiltak i seksjonen, og ny seksjonsleder har lagt vekt på inkluderende arbeidsprosesser. Seksjonen er liten, og dermed sårbar for enkeltstående sykefravær og permisjoner. Dette har mot slutten av 2016 og begynnelsen av 2017 medført en mer krevende personalsituasjon. 4.8 Helse og omsorg Ansvar 50. Helse og Omsorg består fra 2016 av følgende tjenesteområder: tjenester til funksjonshemmede, Eikertun Helsehus og Grevlingstien bofellesskap for personer med demens, tjenester til hjemmeboende, tjenestetildeling og samordning, psykisk helse- og rustjenesten og NAV (sosialtjeneste og flyktninger) Tiltak for 2016 Nye og gamle Eikertun er tatt i bruk med god og fleksibel kapasitetsutnyttelse basert på reelle brukerbehov (Mål 2.5.1) Tjenester for funksjonshemmede er grundig gjennomgått, nødvendige omstillingstiltak identifisert og satt i verk (Mål 2.5.1, 2.5.3) Kommunen har overtatt driften av rustjenesten i Haugvegen og iverksatt omstillingstiltak i rus og psykisk helsetjenesten som baserer seg på tverrfaglig samarbeid og kunnskapsbasert metodikk (Mål 2.5.1, 2.5.3, 2.5.5) Vedtaksmyndighet er samlet i Tjenestetildeling og samordning (Mål 2.5.1) Med ny organisering av vikarbruk har utgifter til variabel lønn relativt sett, gått ned Veksten i sosialhjelpsutgifter er redusert, blant annet som effekt av at NAV-kontorets gjeldsrådgivning er styrket (Mål 2.5.4) System som sikrer at tilgang på boliger reflekterer behov for og vedtak om tildeling av kommunal bolig, er etablert (Mål 2.5.5) Styringssystem som tydeliggjør roller, ansvar og ledelse knyttet til økonomi, fag og personell er etablert (Mål 2.1.3) Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 54 av 67

59 Rapportering 2016: Rapporten fortsetter nedenfor Økonomi Regnskap Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Analyseåret 2016 Helse- og omsorgsseksjonens budsjett for 2016 var meget stramt og innebar krav om innsparinger i alle deler av tjenesten. Innsparinger er gjennomført, men målene er ikke nådd. Brukerbehovene i tjenester til funksjonshemmede, hjemmeboende og sosialtjenesten, har over flere år økt uten kompensasjon i budsjett. Kostnadskontrollen er bedret, men behov, kompleksitet og styringsutfordringer er store. Rådmannen mener samtidig at det er mulig å effektivisere og omstille tjenestene i HO ytterligere. Dette er ikke minst viktig fordi brukerbehovene forventes å øke ytterligere i årene fremover. Analyse av merforbruket regnskap anslag Omlegging periode for lønnskjøring - engangskostnad Endret innslagspunkt tilskudd ressurskrevende tj. (statsbudsjettet) Tomgangsleie, investering i Grevlingstien Betaling til sykehus utskrivningsklare pasienter Brukerbehov/- rettigheter Lønnsøkninger som følge av ansiennitetsopprykk (over ordinær lønnsvekst) 400 Teknisk beregningsfeil 800 Sum merforbruk utgjør 3,54 % av justert budsjett Andel variabel lønn av fastlønn økte i Influensa i høst rammet alle personalgrupper, og høsten var også preget av økning i meget syke pasienter skrevet ut fra sykehus med behov for hjemmetjenester eller korttidsopphold (jfr. økning i betaling for utskrivningsklare pasienter). Begge forhold førte til behov for å leie inn vikarer og ekstrahjelp. Endring periode for lønnskjøring fikk konsekvenser med økt utbetaling av variabel lønn, men dette er en engangskostnad. KOSTRA sammenligninger viser at pleie- og omsorgstjenestene i Øvre Eiker har lavere driftsutgifter enn sammenlignbare kommuner. Pleiefaktor på avdelingene ved Eikertun ble redusert i forbindelse med at etablering av nytt helsehus ga mulighet til å sammensette beboergruppene på nytt. Dette gjenspeiles i lavere driftskostnader per institusjonsplass i 2016 sammenlignet med året før. Samtidig har kostnadene per bruker i hjemmetjenesten økt. Dette kommer blant annet av utvikling i brukerbehov, med svært syke hjemmeboende og flere som velger å motta lindrende behandling hjemme. Samtidig er det en pågående opprydding i styringsdata, der vedtak gjennomgås og avsluttede vedtak (brukere) tas ut. Dette forbedrer statistikken, men sammenligning mellom årene blir mer usikker. Det tar lang tid å forbedre styringsdata i en kompleks virksomhet som helse og omsorg. Det har skjedd store forbedringer i Profil (elektronisk pasientjournal) siste halvår Det er Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 55 av 67

60 etablert Profil ansvarsgruppe som leder arbeidet, og superbrukere i hele organisasjonen. Fra oktober 2016 tok hjemmetjenesten i bruk arbeidslister på Ipad og det ble innført normtider for ulike oppgaver. Dette medførte mer realistisk registrering av tid per bruker. Men vi kan ikke legge frem sammenligninger med årene før. I tjenester til funksjonshemmede har det blitt gjennomført en detaljert kartlegging av tjenester til hver bruker. Vi ser at vedtak og reell brukertid heller ikke her henger sammen. I forbindelse med KOSTRA rapportering for 2016 er tall og rapporteringsmetode gjennomgått og kvalitetssikret, men seksjonen er ikke i mål med dette arbeidet. Kommunen har gode styringsdata for de viktigste kommunale oppgavene i NAV; ytelser til livsopphold, introduksjons- og kvalifiseringsprogrammene og råd/veiledning/forebyggende arbeid. I KOSTRA sammenligning ser vi at utgiftsnivået er omtrent på landssnitt, men høyere enn sammenlignbare kommuner. Det er gledelig at antall unge på sosialhjelp viser litt nedgang sammenlignet med I gjennomsnitt fikk 31 unge under 25 år økonomisk sosialhjelp hver måned i 2016 mot 35 i Få unge er langtidsmottakere. Rådmannen mener dette viser resultater av kommunens forebyggende arbeid i teamet og ungdomsteamet i NAV. Det er gledelig at antall flyktninger med sosialhjelp ikke økte i Styringsdata for bemanning er forbedret ved innføring av modulen Visma BI i kommunens økonomissystem, samt styrking av systemansvaret for GAT (bemanning). Alle ledere har tilgang til oversikter som gir innsikt i andel variabel lønn, vaktplan vs arbeidsplan og planlagte timer vs tilgjengelig bemanning i hjemmetjenesten. Omstilling av helse- og omsorgstjenestene krever god ledelse på alle nivå i HO-seksjonen. Seksjonen har blant annet innført intern månedsrapportering på økonomi, bemanning og kvalitet for tjeneste- og avdelings-/ dagligledere. Alle disse lederne gjennomfører en formell lederutdanning ved Høgskolen i Hedmark, utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet. 22,5 studiepoeng er tatt og utdanningen fortsetter i Styringsdata blir ikke bedre enn det som er registrert inn i systemet. Det er som oftest avhengig av mange medarbeideres input. Ved mer aktiv bruk av indikatorer oppdages feil og forståelsen av hvor viktig det er å registrere riktig økes blant ledere og medarbeidere. Rådmannen mener det er behov for fortsatt stor oppmerksomhet på forbedring av styringsdata og større tydelighet i lederrollene i helse- og omsorg. Hva er viktig for deg? Det er et mål å endre helse- og omsorgstjenestenes retning mot mer rehabilitering, hverdagsmestring og mulighet til å klare seg selv. Samtidig skal tjenestene yte lovpålagt helse- og sosialhjelp til mennesker som ofte er i svært vanskelige livssituasjoner. Dette krever arbeid med holdninger og kompetanse hos både ledere og medarbeidere. En rekke tiltak er gjennomført i Samlokalisering av basene i hjemmetjenesten er gjennomført og arbeidet med felles praksis startet. En flunkende ny rehabiliteringsavdeling er åpnet ved Eikertun helsehus. Mestringsteam med fysio-/ergoterapeuter og sykepleier har vært i arbeid hele året med mange fornøyde brukere, og det er etablert prosjekt for velferdsteknologi. Driften ved Haugveien boliger for rusavhengige ble overtatt av kommunen i 2016 med gode resultater. Behov for forbedringer i tjenesten til funksjonshemmede er identifisert innen bemanning, kompetanse, dokumentasjon og ledelse og tiltak i gang. Arbeidet fortsetter i Nytt botilbud for funksjonshemmede i Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 56 av 67

61 Grevlingstien 5 ble vedtatt etablert, prosessene med pårørende og verger har imidlertid tatt lenger tid enn forventet og innflytting er utsatt til Også i 2016 fikk HO-seksjonen midler fra staten til kompetanseheving. Det er lagt vekt på å få flest mulig fast ansatte assistenter til å ta fagbrev. I tillegg har seksjonen mange lærlinger og en rekke ansatte tar ulike videreutdanninger. Gjennom samarbeid i både Drammens- og Kongsbergregionen deltar medarbeidere i Øvre Eiker i faglige nettverk og i ulike kompetansehevende tiltak. Alle tjenestene har fagdager og egne opplæringsplaner. I 2016 ble prinsipper for helse- og omsorgstjenester og veileder for tjenestetildeling vedtatt (Kommunestyre sak PS 113/2016 ( ). Blant prinsippene er BEON (Beste Effektive Omsorgs Nivå), som innebærer at det gis forsvarlig tilbud på riktig nivå i omsorgstrappen, og prinsippet om lengst mulig i eget hjem. Arbeidet som pågår i helse og omsorg med å innrette tjenestene etter disse prinsippene er avgjørende for å begrense kommunens fremtidige kostnader til pleie og omsorg. Pleie og omsorgstjenestene samlet Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. i % av samlede netto driftsutg. 28,0 28,9 29,4 28,8 31,1 Netto driftsutg. pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutg. pr. innbygger 80 år og over Korr. brutto driftsutg. pr. mottaker av omsorgstjenester Ikke reg Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,37 0,46 0,18 0,44 0,40 Institusjon Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Korr. brutto driftsutg. institusjon, pr. kommunal plass Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år over 13,1 13,7 17,6 16,8 18,0 Hjemmetjenester Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Korr. brutto driftsutg. pr. mottaker Andel mottakere med omfattende bistandsbehov, år 21,9 20,2 16,3 15,0 14,6 Andel mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 29,1 22,8 20,6 13,1 13,3 Sosialtjenesten Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Netto driftsutg. til sosialtjenesten pr. innbygger år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,9 3,0 2,9 Ikke reg. 2,6 Brutto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Ikke reg Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,6 % 92,6 % 91,2 % 91,4 % ,0 % 91,7 % 91,2 % 90,0 % ,9 % 90,5 % 88,2 % 89,2 % Nærværet på arbeidsplassene i Helse- og omsorgsseksjonen er stabilt høyt og har steget fra 2015 til Dette er særdeles bra ikke minst sammenlignet med helse- og omsorgstjenester i landet for øvrig. I helse og omsorg i alle kommuner og fylkeskommuner var nærværet i perioden 4. kvartal kvartal 2016 på 88,8 % (kilde: KS/PAI 2017). Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 57 av 67

62 5. FAKTAARK 2016 Vedlagte faktaark er et forsøk på å synliggjøre omfanget av driftsvolumet i Øvre Eiker. Kapittel 4 omtaler den enkelte seksjon, men her er det mest fokus på spesielle prioriteringer og liten omtale av den jevne driften. Faktaarkene må ses på som et levende dokument og rådmann vil fortsette utviklingen av disse arkene. Faktaarkene presenteres på organisasjonsstruktur pr Øvre Eiker kommune Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 58 av 67

63 Funksjonelle aldersgrupper Absolutt endring % andel av 2016 total vekst Framskrevet middels nasjonal vekst. Inkl % endring fra 2016 og andel av befolkningen Befolk. % end andel Befolk. % end andel Befolk. % end andel Befolk. % end andel 0 år ,3 % 208 0,5 % 1,1 % 220 6,3 % 1,1 % 224 8,2 % 1,0 % 226 9,2 % 1,0 % 1-5 år ,2 % ,4 % 5,8 % ,3 % 5,7 % ,2 % 5,6 % ,5 % 5,2 % 6-12 år ,5 % ,1 % 8,5 % ,1 % 8,1 % ,7 % 8,1 % ,1 % 7,8 % år ,6 % 717 8,6 % 3,7 % 715 8,3 % 3,5 % ,7 % 3,5 % ,1 % 3,4 % år ,5 % 918 0,1 % 4,8 % 984 7,3 % 4,8 % 956 4,3 % 4,4 % ,5 % 4,5 % år ,9 % ,5 % 32,3 % ,8 % 32,3 % ,3 % 32,1 % ,5 % 30,3 % år ,6 % ,2 % 28,4 % ,8 % 28,0 % ,9 % 27,5 % ,9 % 27,7 % år ,0 % ,7 % 11,2 % ,8 % 11,9 % ,2 % 11,9 % ,2 % 12,8 % år ,4 % 656 5,5 % 3,4 % ,8 % 3,8 % ,2 % 4,9 % ,9 % 5,8 % 90 år eller eldre ,4 % 169 1,8 % 0,9 % 173 4,2 % 0,8 % ,5 % 0,9 % ,3 % 1,5 % Totalt Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 59 av 67

64 5.2 Service og fellestjenester Tjenesteytelse på utvalgte områder under interne støttefunksjoner: Antall telefonhenvendelser til servicesenteret: Antall registrerte dokumenter i Ephorte: Antall henvendelser på helpdesk IT: Anntall PC'er i administrasjonen Antall PC'er til elever Antall utlyste stillinger: Antall søkere på ledige stillinger: Antall årsverk pr Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 60 av 67

65 5.3 Samfunnsutvikling Byggesaksaktiviteter i Øvre Eiker kommune Antall mottatte søknader Antall mottatte søknader uten ansvarsrett Ferdigattester Midlertidige brukstillatelser Igangsettingstillatelser Utvalgte nøkkeltall Avvirkning i skogen, m Dyrket jord i produksjon Antall aktive grendeutvalg Antall skutte elg Avløp Ant personer tilknyttet kommunalt avløp % tilknyttet av tot innbyggertall ØEK 82,0 82,8 83,4 83,6 82,1 Offentlig ledningsnett, meter Vann Ant personer tilknyttet kommunal vannforsyning % tilknyttet av tot innbyggertall ØEK 87,6 87,8 88,3 88,9 88,8 Offentlig ledningsnett, meter Vei og park Gang- og sykkelvei kommunalt ansvar, antall km 25,8 28, Kommunal vei og gate, antall km 129,5 142,0 130,8 130,8 135,5 P-plasser og torg, m Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 61 av 67

66 5.4 Teknisk seksjon FDV Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr m² Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforv. pr m² Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforv. pr m² Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforv. pr m² Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Oppvekst Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 62 av 67

67 Barnehager i Øvre Eiker Antall kommunale barnehager herav flyktningbarnehage/ Åpen barnehage Antall private barnehager herav familiebarnehager Barn i kommunale barnehager Barn i private barnehager Totalt antall barn i barnehage i Øvre Eiker Antall elever i grunnskolen i Øvre Eiker Skoler Barneskoler Ungdomsskoler Kombinerte skoler Skoler Darbu barneskole Hokksund barneskole Røren barneskole Vestfossen barneskole Ormåsen barneskole Skotselv barne- og ungdomsskole Hokksund ungdomsskole Vestfossen ungdomsskole Sum antall elever Musikk- og kulturskolen Musikk- og kulturskolen venteliste Voksenopplæring (grunnskolens område) Barnevernstjenesten i Øvre Eiker kommune Nye meldinger Nye undersøkte saker Undersøkelser som førte til tiltak Undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder Barn med tiltak per Barn med hjelpetiltak per Barn med omsorgstiltak per Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,8 4,0 4,5 Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 63 av 67

68 5.6 Kultur og livskraft Kultur Tabellen viser antall besøk på diverse kulturaktiviteter, men ikke omfang av selve aktiviteten. Bibliotek, besøkstall: Bibliotek, utlån totalt: Bibliotek, utlån barn/unge: Svømmehaller, besøkstall totalt: Svømmehaller, skolebading: Skiløyper, antall kjørte km.: Frivillige lag og foreninger, antall: Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 64 av 67

69 5.7 Helse og omsorg Fakta om sykehjem og hjemmetjenester i Øvre Eiker Plasser i institusjon lokalisert i kommunen Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Mottakere av trygghetsalarm Mottakere av hjemmetjenester i alt Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 9,7 10,4 11,9 10,9 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass Sosialhjelp i Øvre Eiker kommune Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år Samlet stønadssum (bidrag og lån) Gjennomsnittlig utbetaling pr mottaker pr. måned Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) 3,8 4,0 4,0 4,4 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) mottakere år 3,7 4,4 3,7 3,8 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) mottakere år 3,8 4,0 4,2 4,7 Gj.snitt stønadsl. (måneder) mottaker med sos.hjelp som hovedinntektskilde 4,5 5,0 4,3 4,7 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer (antall) Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer (%) Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 65 av 67

70 Vedlegg 1 Økonomisk oversikt drift Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) i år budsjett budsjett i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Tekst (beløp i 1000 kr.) Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 66 av 67

71 Vedlegg 2 Økonomisk oversikt investering Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) i år budsjett budsjett i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i Kjøp av tjenester som erstatter Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Tekst (beløp i 1000 kr.) Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udisponert Årsrapport 2016 for Øvre Eiker kommune side 67 av 67

72 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: 219 Årsregnskap og årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 29/17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Ved fastsettelse av årsregnskapet er det formannskapet som fremmer innstilling for kommunestyret. Jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal kommunens regnskap forelegges kontrollutvalget til uttalelse, og kontrollutvalgets uttalelse skal følge behandlingen av saken i formannskap og kommunestyret. Kontrollutvalget behandler saken i sitt møte 24. april og utvalgets uttalelse sendes ordfører så snart den foreligger. Kommunens regnskap er overført og avlagt i samsvar med bestemmelser i Kommuneloven og gjeldende forskrifter. Regnskapet er revidert av Buskerud Kommunerevisjon IKS som har lagt frem en revisjonsberetning uten forbehold eller merknader. Årsberetningen følger årsregnskapet og gir utfyllende opplysninger til regnskapstallene, samtidig som årsberetningen også skal se kommunens økonomi i et lengre tidsperspektiv enn det avsluttede regnskapsåret. Driftsregnskapet Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 19,4 mill.kr. Netto driftsresultat er resultatbegrepet før bruk og avsetninger til fond og overføring til investeringsregnskapet er gjennomført. Etter at alle bruk og avsetninger og overføring til investeringsregnskapet er gjennomført fremkommer et mindreforbruk på 0,2 mill.kr. Vesentlig høyere skatteinntekter enn budsjettert og mindre netto finansutgifter ga 18 mill.kr i ekstra inntekter som har finansiert merforbruket i seksjonene. Merforbruket i seksjonene har ulike forklaringer og ikke alle forhold styres av Øvre Eiker kommune. Stortinget endret innslagspunktet (den kommunale egenandelen ) for ressurskrevende tjenester i desember 2016, noe som reduserte inntektene med 1,45 mill.kr. Endrede frister for lønnskjøring har økt utgifter til variabel lønn ca. 2 mill.kr. Dette er en periodiseringseffekt fordi 2016 inneholder variabel lønn for 13 måneder. I tillegg har investeringer i VA langt under budsjett medført lavere kalkulatoriske renter enn budsjettert. Øvre Eiker kommune er også i 2016 en av kommunene i landet med aller lavest inntekt pr innbygger. Det betyr at det er særs krevende å levere tilstrekkelige tjenester til alle innbyggerne. Utfordringene med å redusere driftsnivået til tilgjengelige ressurser pågår i alle seksjoner og nivåer. Rådmann mener at det gjennom omorganiseringer og analysearbeid, i tillegg til tiltak i driftsavdelingene er foretatt endringer som forventes å gi resultater i form av synergieffekter, bedre tilpassede tjenester og tjenestenivå og budsjettbalanse i fremtiden. Arbeidet som er startet opp med å finne alternative finansieringskilder til nødvendige investeringer er et viktig bidrag for at finansutgifter i form av renter og avdrag ikke skal spise en større andel av frie disponible inntekter. 1

73 Frie disponible inntekter utgjør 938 mill.kr og nettorammene til seksjonene utgjør 857 mill.kr. Differansen utgjør netto finanskostnader og fondsføringer. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Prosjektoversikten viser at den økonomiske statusen i investeringsprosjektene ligger langt under budsjettert. Det skyldes generelle forsinkelser, men også at enkelte prosjekter har fått lavere kostnader enn budsjettert. 2/3 av prosjektene går som planlagt, men faktureringen fra samarbeidspartnere eller leverandører kommer senere enn forventet. Selve investeringsregnskapet viser investeringer på nivå med budsjettert. Imidlertid skyldes dette at kommunen har overtatt infrastruktur fra to større utbygginger i desember Regnskapsmessig behandles dette som en investering som finansieres 100 % med tilskudd. Anleggene er ikke budsjettert fordi de overføres etter at siste kommunestyremøte er avholdt og budsjettendring ikke kan vedtas. I årsberetningens vurdering av avvik mellom budsjett og regnskap er justeringsanleggene nevnt ovenfor trukket ut av regnskapet slik at sammenligningene er realistiske. I henhold til Budsjettreglementet vedtatt i PS 153/15 (9.desember 2015) punkt 6.2 gis rådmann fullmakt til å overføre midler til neste regnskapsår inntil prosjektet er gjennomført. Der prosjektene har merforbruk er dette overført til 2017 og merforbruket dekkes av bevilgning gitt i Prosjekter med merforbruk uten bevilgning i 2017: kr Prosjekt Vestfossen Park. Prosjektet har et merforbruk på kr og kr dekkes av et tilskudd i 2017, mens kr foreslås dekket fra prosjekt Oppgradering sentrumsområder kr Prosjekt Rehab vannledning Vendelborg-Gevelt dekkes fra prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp Vedlegg 1 Årsregnskap 2016 Øvre Eiker kommune - revidert 2 Årsberetning 2016 Øvre Eiker kommune 3 Revisjonsberetning, Øvre Eiker kommune 2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling - Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune vedtas - Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune vedtas - Følgende budsjettendringer vedtas i investeringsregskapet: o kr Prosjekt Vestfossen Park. Prosjektet har et merforbruk på kr og kr dekkes av et tilskudd i 2017, mens kr foreslås dekket fra prosjekt Oppgradering sentrumsområder. o kr Prosjekt Rehab vannledning Vendelborg-Gevelt dekkes fra prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp Begrunnelse Regnskapet er ført og avsluttet i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og viser sammen med årsberetningen et samlet bilde av kommunens økonomiske situasjon i

74 ÅRSREGNSKAPET 2016

75 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING TABELLER Regnskapsskjema 1a og 1b - driftsregnskapet Regnskapsskjema 2a og 2b - investeringsregnskapet Balanseregnskapet Økonomisk oversikt drift NOTER... 8 Note 1 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler... 8 Note 2 Organisering av kommunens virksomhet Note 3 Arbeidskapital Note 4 Pensjon Note 5 Kommunale garantier Note 6 Finansielle anleggsmidler Note 7 Avsetninger, bruk av avsetninger og status fond Note 8 Kapitalkonto Note 9 Anleggsmidler Note 10 Investeringsoversikt Note 11 Finansielle omløpsmidler Note 12 Langsiktig gjeld Note 13 Endring regnskapsprinsipp Note 14 Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk Note 15 Selvkosttjenester Note 16 Godtgjørelse til ordfører, rådmann og revisjon Note 17 Øvrige forhold Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 1 av 26

76 1. INNLEDNING Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet en standard for noter og årsberetning. I tillegg til standarden, er det bestemmelser i Kommuneloven og i Regnskapsforskriften som gir regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter til regnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at kravene som ligger i disse skal oppfylles. Det er krav om at årsregnskapet skal legges frem på samme detaljeringsnivå som kommunestyret har vedtatt budsjettet. I tillegg til årsregnskapet skal det også fremlegges en årsberetning. Frist for avleggelse av årsberetning er 31. mars og det skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med behandling av årsregnskapet. Årsregnskapet og årsberetning er separate dokumenter, men årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. I årsberetningen vil det være naturlig å fokusere mer på kommentarer og analyse av avvik mellom budsjett og regnskap, i tillegg til annen utfyllende informasjon. Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 19,4 mill.kr. Etter pliktig og vedtatt bruk av avsetninger fra fond og avsetninger til fond er regnskapet gjort opp med 0,2 mill.kr i mindreforbruk. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Hokksund 15. februar 2017 Trude Andresen Rådmann Toril V. Sakshaug Økonomisjef 2. TABELLER På de neste sidene presenteres de 5 tabellene som er obligatoriske ved regnskapsavleggelse. De to første tabellene Regnskapsskjema 1a og 1b - driftsregnskap og Regnskapsskjema 2a og 2b - investeringsregnskapet viser regnskap og budsjett slik kommunestyret har vedtatt rammene. Her vises hvordan disponible midler er fordelt på seksjonene og til investeringer. Tabell Balanseregnskapet viser status ved utgangen av året og har en rekke notehenvisninger for utfyllende informasjon. Tabellene Økonomisk oversikt drift og Økonomisk oversikt investering er oversikter som viser bruttotall for inntekter/utgifter og netto driftsresultat uten å vise fordeling av midler i seksjonene. Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 2 av 26

77 2.1 Regnskapsskjema 1a og 1b - driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A drift Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (alle beløp i tusen kr.) Noter i år budsjett budsjett i fjor Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på investeringslån Netto finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger 7 Til dekning av tidl års regnsk.messig merf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til finansiering av investeringer Til fordeling drift Fordelt til drift Mindreforbruk Regnskapsskjema 1B drift Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Drift fordelt på ansvar Noter i år budsjett budsjett i år 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling VA Teknisk - bygning Oppvekst Kultur Helse og omsorg Sum drift på ansvar Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 3 av 26

78 2.2 Regnskapsskjema 2a og 2b - investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2 A Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) Ansvar Noter i år budsjett budsjett i fjor Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottat avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udisponert Regnskapsskjema 2 B Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Fordelt til investering: Ansvar Noter i år budsjett budsjett i fjor Rådmann, politisk og felles Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling VA Teknisk - bygning Oppvekst Kultur Omsorg Sum investeringer Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 4 av 26

79 2.3 Balanseregnskapet Eiendeler (1000 kr) Noter Regnskap i år Regnskap i fjor Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer 0 0 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Noter Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK invest 0 0 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Derivater 0 0 Konsernintern kortsiktig gjeld 0 0 Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonto Memoriakonto Herav: 0 0 Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 5 av 26

80 2.4 Økonomisk oversikt drift Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) i år budsjett budsjett i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Tekst (beløp i 1000 kr.) Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 6 av 26

81 2.5 Økonomisk oversikt investering Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) i år budsjett budsjett i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i Kjøp av tjenester som erstatter Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Tekst (beløp i 1000 kr.) Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udisponert Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 7 av 26

82 3. NOTER Note 1 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Generelt Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk (KRS 6 foreløpig standard for Noter og årsberetning). Anordningsprinsippet All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av låneopptaket som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost, ubrukte lånemidler i balansen. Variabel lønn regnskapsføres i år som det er opptjent. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 8 av 26

83 Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert rammetilskudd i inntektssystemet. Pensjonsforpliktelser Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte. Ordningene for tjenestepensjonen gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på ca. 66 % av pensjonsgrunnlaget. Regnskapsføring av pensjon er endret fra 2002, jf forskrift om årsregnskap og årsberetning 13. Kommunale regnskapsregler medfører at differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad, kalt premieavviket resultatføres. Premieavviket tilbakeføres i senere års regnskap. Avdrag i samsvar med avskrivninger Kommunestyret har vedtatt som prinsipp at det skal betales avdrag på investeringslån i samsvar med beregnede avskrivninger. Minste tillatte avdrag for regnskapsåret utgjør etter kommunelovens 50 nr. 7 totalt 42,7 mill.kr. Faktisk utgiftsførte avdrag utgjør 52,1 mill.kr. Kommunen oppfyller derved minstekravet om avdragsbetaling med god margin. Bruk og avsetning ubundne fond Ifølge regnskapsforskriften skal budsjettert bruk og avsetning til ubundne fond gjennomføres i regnskapet. Det vil si at for enkelte prosjekter, både i drift- og investeringsregnskapet, vil ubenyttede fondsmidler bli inntektsført. I budsjettreglementet er dette delegert til rådmann under forutsetning av at formålet for avsetningene opprettholdes. Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 9 av 26

84 Note 2 Organisering av kommunens virksomhet Styringsprinsipper i Øvre Eiker kommune: Følgende stillinger inngår i rådmannens ledergruppe: - Seksjonsledere for samfunnsutvikling, teknisk, kultur og livskraft, oppvekst, helse og omsorg og service og fellestjenester - Økonomisjef Øvrig ledelse er fordelt på ca. 40 tjenester/avdelinger/virksomheter. Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 10 av 26

85 Note 3 Arbeidskapital Endring arbeidskapital drift og investering (beløp i 1000 kr) Forrige Anskaffelse av midler Regnskapsåret Reg. budsjett Oppr.budsjett regnskapsår Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring regnskapsprinsipp som påvirker AK drift Endring regnskapsprinsipp som påvirker AK invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer Endring arbeidskapital balanse Omløpsmidler Endring betalingsmidler Endring ihendhaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler Endring omløpsmidler (A) Kortsiktig gjeld Endring annen kortsiktig gjeld Ending premieavvik Endring kortsiktig gjeld (B) Endring arbeidskapital (A-B) Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 11 av 26

86 Note 4 Pensjon Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntektseller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen over de neste 15 årene for premieavvik oppstått til og med regnskapsåret For premieavvik oppstått i regnskapsårene tilbakeføres premieavviket over de neste 10 årene og premieavvik oppstått fra 2014 tilbakeføres over 7 år. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger ( 13-5): KLP SPK Forventet avkastning pensjonsmidler 4,60 % 4,30 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97 % 2,97 % Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 12 av 26

87 Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik (tall i hele tusen) Pensjonskostnad (F 13-1, C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning å pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (F 13-1, E) Arb. giveravg. Arb. giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Spesifikasjon av estimatavvik Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler forpliktelser midler forpliktelser Faktiske midler/forpliktelser ( forrige år) Estimerte midler/forpliktelser ( dette år) Note 5 Kommunale garantier Garantibeløp Garantibeløp Garanti gitt til (beløp i 1000 kr.) pr pr Garantien utløper Maurtua barnehage Maurtua barnehage Maurtua barnehage Rådhusgata Bosenter AS Eiker Bordtennisklubb Eiker Bordtennisklubb Nøsteelva Borettslag Eiker Kvikk IF - barnehage Eiker Kvikk IF - barnehage Trollstua Barnehage Sum garantier Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 13 av 26

88 Note 6 Finansielle anleggsmidler Balanseført Endring fra Markeds- Selskapets navn - (beløp i 1000 kr.) verdi forrige år verdi Eierandel Norske Skog ASA aksjer Renovasjonsselskapet for Drammenregionen IKS 93 9,3 % Norske Skog ASA (kommuneskogen) aksjer A/L Biblioteksentralen 3 A/L Ferie og Helsesenter 1 Kongsberg Industri 100 Buskerud Vanførelag Industri 15 AS Ify 10 Enter Kompetanse AS (tidl. Drammen Industri AS) 45 Leierettigheter Yrkesskolen 50 Attføringsenteret i Rauland 10 Skotselv næringspark 150 Modum Industri 40 Øvre Eiker Energi AS * % Eiker Eiendomsutvikling AS * % Eiker vekst AS % Buskerud Kommunerevisjon IKS 70 5 % Egenkapitalinnskudd KLP Eikern vannverk IKS 30 Drammensregionens brannvesen IKS ,7 % Vestviken 110 IKS 89 8,2 % Sum * Markedsverdien er satt til sum egenkapital fra det offisielle regnskapet for 2015 Kommunestyret vedtok 14. desember 2005 i sak 184/05 å takke ja til gavebrev fra Buskerud fylkeskommune (BFK). Vardar AS har på avtaletidspunktet aksjer pålydende 5420 kr, hvorav 496 er A-aksjer som eies i sin helhet av BFK. Totalt B-aksjer overdras til kommunene. Øvre Eiker kommune mottar 8,06 % dvs B-aksjer i Vardar AS. B-aksjene har ikke stemmerett og gir heller ikke rett til utbytte. B-aksjene vil først gi fulle eierrettigheter fra det tidspunkt Buskerud fylkeskommune måtte opphøre som selvstendig fylkeskommune og i henhold til avtale da overfører A-aksjene i Vardar AS til selskapet. Aksjene kan på visse betingelser omsettes men det er ved utgangen av året ikke grunnlag for å antyde noen markedsverdi for B-aksjene, og de er derfor balanseført uten verdi. Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 14 av 26

89 Note 7 Avsetninger, bruk av avsetninger og status fond Fond (beløp i 1000 kr.) Regnskapsåret Forrige regnskapsår Alle fond Avsetninger til fond Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger Disposisjonsfond Beholdning Bruk av fond i driftsregnskapet Bruk av fond i investeringsregnskapet Avsetninger til fond driftsregskapet Beholdning Bundne driftsfond Beholdning Bruk av bundne fond Fond studielån avsluttet 0 0 Avsetninger til bundne fond Beholdning Ubundne investeringsfond Beholdning Bruk av ubundet investeringsfond Avsetninger til ubundet investeringsfond Fond studielån avsluttet 0 0 Beholdning Bundne investeringsfond Beholdning Bruk av bundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Beholdning Avvikene mellom regnskap og budsjett på avsetning og bruk av bundne fond, skyldes at midlene er styrt av andre enn Kommunestyret. Kommunen er pliktig til å avsette ubenyttede midler. Eksempler er avsetninger og bruk av selvkostfond, tilhørende renter og øremerkede statstilskudd. Avvik mellom balansen og oppstillingen ovenfor knyttet til beholdning pr på bundne driftsfond og bundne investeringsfond skyldes endret klassifisering av tapsfond for Startlån. Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 15 av 26

90 Bruk og avsetning ubundne fond (disposisjonsfond) fordelt på regnskapsskjema 1A og 1B. Bruk og avsetninger er gjennomført med hjemmel i delegert myndighet i Budsjettreglementet, punkt 6. Justert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskapsskjema 1A Ansvar Regnskap Bruk Avsetning Sum bruk og avsetning regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1 B Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Grunnskole Kultur Sum bruk Sum avsetning Sum bruk og avsetning i regnskapsskjema 1 B Sum bruk Sum avsetning Sum total bruk og avsetning Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet ført i regnskapsskjema 1 B Justert budsjett Opprinnelig budsjett Ansvar Regnskap Oppvekst Sum Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 16 av 26

91 Spesifisering av bundne og frie fond-1 Regnskap Regnskap Status fond (beløp i 1000 kr.) Prosjekt Objekt i år i fjor Disp.fond vedtatt ØEK konto : Flomskade/rassikring Stedsutvikling rådmann Internasjonalt arbeid rådmann Frie midler under AKTIV forvaltning Næring/reiseliv Øvre Eiker-bok Tidlig innsats i skolene PS Sommerskole PS Nærværsprosjekt PS Næringsfond Premieavvik - avsetning PS Landbruksfond Grunerverv Ormåsen (PS69/16) Lederopplæring Tilbakebet tilskudd priv barnehager Hoenskatten Sum disp.fond vedtatt ØEK konto : Disp.fond fritt ØEK konto: Sum disposisjonsfond Regnskap Regnskap Bundne driftsfond: Konto i år i fjor Testam gave Eikertun obj Kompetanseutv assistenter bh obj Ung Aktiv Eiker objekt Gave bolig obj Sømløst samhandlingsteam obj Aktiv Senior Eiker objekt Den naturlige skolesekken obj Svømmeoppl minoritetsspråklige elever obj Den kult. skolesekken prosj Restmidler boligtilskudd Kartverket obj BUNDET DRIFTSFOND VANN BUNDET DRIFTSFOND AVLØP Matpenger SFO-barnehage obj AVSETNING TAP PÅ STARTLÅN TILFLUKTSROM Forebygging SOS obj Ernæringsprosjekt obj Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 17 av 26

92 Spesifisering av bundne og frie fond-2 Regnskap Regnskap Bundne driftsfond: Konto i år i fjor VILTFOND Svømming for barnehager Skadeserstatning Gjensidige obj Styrking helsestasj og skolehelsetj objekt Lekeressurs obj Kronerulling ungdomskontakten obj Pårørende av yngre m demens obj SKJØDSEL FISKUMVANNET NATURRES Kompetansemidler for barnehagesektor MIB-Eiker prosj Motiverende kommunikasjon obj LOS funksjon obj Styrking skolehelsetjeneste obj Elevrådet objekt Øvre Eiker GO objekt Aktiv Ungdom Erasmus objekt Kompetanseheving velferdsteknologi obj Lederutdanning NEK/ØEK obj Boveileder rus obj Kommunereform statmidl obj Barn som pårørende obj Stimuleringsmidler prosj Den kulturelle spasers p Prosj eldre-psyk helse obj Fri rettshjelp obj Pårørendeskolen prosj Psykologrekruttering obj Fritidsaktivitet-Barnefattigdom obj Vurdering for læring Videreutdanning for lærere UNIK Ungdomskontakten Einar Juels legat Ambulerende team prosj Sum bundne driftsfond Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 18 av 26

93 Spesifisering av bundne og frie fond-3 Regnskap Regnskap Status frie fond (beløp i 1000 kr) Prosjekt i år i fjor Investeringsfond vedtatt ØEK konto Under prosjektering Utlån Eiker Omsorgsbygg AS Kryss Drammensveien - Støperigata Burud avfallsplass Salg av eiendom Sum investeringsfond vedtatt ØEK konto Investeringsfond vedtatt VA konto Tregata - Vann- og avløpsnett Strømbo og Eikern vannverk Maskiner og utstyr - Vann og avløp Sum investeringsfond vedtatt VA konto Investeringsfond fritt ØEK konto: Sum frie investeringsfond Bundne investeringsfond Konto Ekstraord avdrag STARTLÅN Utlån startlån prosjekt Avsetning tap startlån Semsmoveien g/s-vei p: Sum bundne investeringfond Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 19 av 26

94 Note 8 Kapitalkonto Tekst (beløp i 1000 kr.) Debet Kredit Inngående balanse Debetposter i året: Kreditposter i året: Aksjer/andeler Aksjer/andeler Salg aksjer/andeler 0 Kjøp aksjer/andeler Nedskrivning aksjer/andeler Oppskrivning aksjer/andeler Utlån Utlån Mottatte avdrag på utlån - sosiale lån 132 Utlån sosiale lån -876 Avskrivning sosiale lån Utlån andre lån Mottatte avdrag på utlån - andre lån Avskrivning andre lån 511 Utstyr, transportmidler og maskiner Utstyr, transportmidler og maskiner Salg av utstyr, transp.m og maskiner 0 Aktivering av utstyr, transp.m og maskiner Avskrivning av utstyr, transp.m og maskiner Oppskrivning av utstyr, transp.m og maskiner Nedskrivning av utstyr, transp.m og maskiner Eiendommer og anlegg Eiendommer og anlegg Salg av eiendommer og anlegg 0 Aktivering av eiendommer og anlegg Avskrivning av eiendommer og anlegg Oppskrivning av eiendommer og anlegg Nedskrivning av eiendommer og anlegg 0 Pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelser Økning pensjonsforpliktelse Økning pensjonsmidler Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Bruk av lånemidler investeringsprosjekter Avdrag eksterne lån Bruk av lånemidler startlån Sum årets endringer Utgående balanse Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 20 av 26

95 Note 9 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Avskrivningsplan/ -grupper Eiendeler 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. 20 år: Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Tomter Tomter, kunst avskrives ikke Tall i hele 1000 kr Tekst 05 år 10 år 20 år 40 år 50 år Tomter SUM Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte avskrivninger Akkumulerte ordinære avskrivninger pr Bokført verdi Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte avskrivninger Bokført verdi Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 21 av 26

96 Note 10 Investeringsoversikt Budsjett Forbrukt Ubrukt Tekst Prosjekt totalt hittil hittil Startlån til videreutlån Salg av eiendom Stedsutvikling i kommunen Påkostninger bygg Bygningsmessig oppgradering rådhuset Fremtidens omsorgstjeneste prosjektering Grunnerverv Investeringer i kirker Utstyr Omsorg + hj.middellager Under prosjektering IKT-investeringer i utstyr og programvare Utvikling og reguleringsprosjekter SFO-hytte Ormåsen Vestfossen barne- og ungdomsskole Oppgradering sentrumsområder Oppgradering av bruer og veier Vei og gatelys Maskiner og utstyr vei og parkanlegg Trafikksikkerhet Semsmoveien g/s-vei Vestfossen park Kryss Drammensveien-Støperigata Teknisk sentral ombygging Pnedlerparkering Langebru G/S-vei Drammensveien Oppgradering større tiltak sykkelveiinspeksjo Endeholdeplass buss Skotselv Strømbo vannverk Burud avfallsplass Maskiner og utstyr - vann og avløp Ledninger og kummer vann og avløp Horgen vann- og avløpsnett Ringveien/Villavaien Semsmoveien vann- og avløpsanlegg Fiskumlia/Nyborg vann- og avløpsanlegg Rehab vannledning Vendelborg-Gevelt Selvbetjent bibliotek SUM Prosjekter med merforbruk har finansiering i 2017 eller forslag til finansiering fremmes ved regnskapsbehandlingen. Prosjekter som er avsluttet i løpet av året er ikke med i oversikten ovenfor. Følgende prosjekter er avsluttet i løpet av 2016: Ansvarlig Tekst Prosjekt seksjon Vedtatt avsluttet Utomhusarbeider Lerberg Teknisk PS 131/16 2. tertial 2016 Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 22 av 26

97 Note 11 Finansielle omløpsmidler I tabellen nedenfor vises volum og årets avkastning. Markedsverdi Bokført verdi Årets resultatførte Aktivaklasse (beløp i 1000 kr.) verdiendring Portefølje aktiv forvaltning Bank Pengemarked - Norske Obligasjoner - Norske Aksjefond - Internasjonale Sum alle Pengemarkedsfond - driftslikviditet Sum finansielle omløpsmidler Utfyllende informasjon om plasseringene gis i egen rapport, jf. vedtatt reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune Note 12 Langsiktig gjeld UB UB Tekst - (beløp i 1000 kr) Investeringslån - 3 mnd Nibor Investeringslån - 6 mnd Nibor Investeringslån - flytende rente Investeringsfond - fastrente Sum investeringslån Lån til utlån Eiker Omsorgsbygg AS Startlån (Husbanken) Sum langsiktig gjeld Rentebytteavtaler pr mill.kr løper til mill.kr løper til mill.kr løper til mill.kr løper til 2018 Gjeldsforpliktelsen knyttet til selvkostområde vann og avløp (VA) Låneporteføljen er ikke splittet med egne låneopptak til selvkostområdene vann og avløp (VA) og øvrige virksomheter. Låneporteføljen forvaltes samlet og avdrag belastes i samsvar med beregnede avskrivninger. VA s andel av kommunens totale gjeldsbelastning knyttet til investeringer utgjør ca. 172 mill.kr og utgjør ca.16 % av gjeld knyttet til investeringer. Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 23 av 26

98 Note 13 Endring regnskapsprinsipp Som en følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Endringer gjort etter 2007 er ført direkte mot kontoer for endring av regnskapsprinsipp. Det har ikke vært endringer i regnskapsprinsipper i 2016 Endring regnskapsprinsipp År Utgift Inntekt Sum Feriepenger MVA-kompensasjon 1999, utbet / Påløpte renter Ressurskrevende brukere Sum endring regnskapsprinsipp Note 14 Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk Driftsregnskapet Tabellen under viser regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk i driftsregnskapet de siste fem år. Regnskapsår Merforbruk Mindreforbruk Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 24 av 26

99 Note 15 Selvkosttjenester Vann Avløp Renovasjon Tall i 1000 kr RfD A Direkte driftsutgifter B Henførbare indirekte kostnader C Kalkulatoriske rentekostnader D Kalkulatoriske avskrivninger E Andre inntekter F Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) G Gebyrinntekter H Årets finansielle resultat (G-F) I Avsetning til selvkostfond og dekning av fremført underskudd J Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd K Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) L Saldo selvkostfond pr M Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd N Saldo selvkostfond (L+M+I-J) O Årets finansielle deksningsgrad i % (G/F)* ,0 % 106,8 % 95,3 % P Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))* ,0 % 100,0 % 100,0 % Renovasjon er organisert i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS og blir ikke regnskapsført i Øvre Eiker kommunes regnskap. Siden kommunen er ansvarlig for området, presenteres selvkostregnskapet i noten. Andre forhold Når det gjelder områder som byggesak og oppmåling etc. er det ikke vedtatt og lagt opp til selvkostberegning i budsjett og regnskap for Det kreves betydelig forarbeider i forbindelse med definering av kostnadselementer, vekting av disse og gjennomgang av tidligere praksis med hensyn til hvordan utgifter og inntekter føres. Foreløpige beregninger viser at områdene ikke er 100 % gebyrfinansiert. Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 25 av 26

100 Note 16 Godtgjørelse til ordfører, rådmann og revisjon Forrige Tekst (beløp i 1000 kr.) Regnskapsåret regnskapsår Ordfører Ann Sire Fjerdingstad: Annen godtgjørelse for verv i kommunal sammenheng* 0 0 Rådmann Trude Andresen Annen godtgjørelse for verv i kommunal sammenheng 0 0 Kst.rådmann Morten Lauvbu Annen godtgjørelse for verv i kommunal sammenheng 0 0 Buskerud Kommunerevisjon IKS Honorar for regnskapsrevisjon inkl.andre oppgaver Fordelt på: - Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Annen bistand Note 17 Øvrige forhold Følgende rentefrie utlån/forskuttering av spillemidler er vedtatt av kommunestyret, men ikke utbetalt pr Låntaker Vedtatt Beløp (1000 kr) Utbetalt Eiker Ski PS 119/14, Ikke utbetalt Vestfossen IF PS 118/16, Ikke utbetalt Årsregnskapet 2016 for Øvre Eiker kommune side 26 av 26

101 ÅRSBERETNING 2016

102 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. ÅRSBERETNING (KAPITTEL 3 I ÅRSRAPPORTEN) INNLEDNING DRIFTSREGNSKAPET Årsresultat Diverse nøkkeltall fra driftsregnskapet Fra regnskapsskjema (1a og 1b) drift Frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Fordelt til drift KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING Netto driftsresultat siste 4 år Rente- og avdragsutvikling Gjeldsutvikling Utvikling fond INVESTERINGSREGNSKAPET Fra regnskapsskjema (2a og 2b) - investering Investeringsprosjekter og startlån Kommentarer til investeringsprosjekter MEDARBEIDERE ETIKK DISKRIMINERING...30 Vedlegg 1 - Økonomisk oversikt drift...31 Vedlegg 2 - Økonomisk oversikt investering...32 Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 2 av 32

103 1. ÅRSBERETNING (Kapittel 3 i årsrapporten) 1.1 Innledning Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet en standard for noter og årsberetning. I tillegg er det bestemmelser i Kommuneloven og i forskrift om årsregnskap og årsberetning som gir regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter til regnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at kravene som ligger i disse skal oppfylles. I tillegg til årsregnskapet skal det også fremlegges en årsberetning. Frist for avleggelse av årsberetning er 31. mars og den skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med behandling av årsregnskapet. Årsregnskapet og årsberetning er separate dokumenter, men årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. I årsberetningen fokuseres det på kommentarer og analyse av vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap, i tillegg til annen utfyllende informasjon. De økonomiske tabellene som blir presentert her er tilsynelatende lik de som står i årsregnskapet, men kolonnene Opprinnelig budsjett og Regnskap i fjor er byttet ut med avvik i kroner og avvik i prosent. Årsberetningen konsentrerer seg om det samlede økonomiske resultatet i 2016 og økonomien i et lengre perspektiv. Avvikskommentarer på det enkelte ansvarsområde ligger i kapittel 4 i årsrapporten. Det utarbeides også en egen rapport for finansforvaltningen som legges frem til behandling samtidig med årsregnskap, årsberetning og årsrapport. Hokksund, 20. mars 2017 Trude Andresen Rådmann Toril V. Sakshaug Økonomisjef Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 3 av 32

104 1.2 Driftsregnskapet Årsresultat Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 19,4 mill.kr. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt - drift, vedlegg 1. Netto driftsresultat er det mest benyttede resultatbegrepet i kommunal sektor og fremkommer som differansen mellom driftsinntekter, driftsutgifter og netto finansutgifter. Positivt netto driftsresultat er nødvendig for å kunne egenfinansiere investeringer og for å bygge opp disposisjonsfond. Etter pliktige og vedtatte avsetninger viste regnskapet et mindreforbruk på 0,2 mill.kr. Resultatbegrepet mer-/mindreforbruk fremkommer i Regnskapsskjema 1A. I henhold til forskriftene om årsbudsjett er det på Regnskapsskjema-nivå kommunestyret skal fatte vedtak om årsbudsjett. Resultatet er 6,6 mill.kr bedre enn prognosen fra 2. tertial. Det skyldes i hovedsak økte skatteinntekter, men økte inntekter er spist opp av merforbruk i seksjonene. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. De fleste investeringsprosjektene er i rute, men økonomisk ligger investeringene langt etter planlagt tempo i Diverse nøkkeltall fra driftsregnskapet Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 4 av 32

105 Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Beløp i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Netto driftsutgifter til administrasjon og styring Lønnsutgifter til administrasjon og styring Øvre Eiker tilhører kommunegruppe 7 i KOSTRA. Kommunegruppe 7 defineres som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbygger og lave frie disponible inntekter. I rapporter benyttes noen KOSTRAindikatorer for å belyse eller underbygge oppfatninger. Sammenligningskommuner skal være konsistent over tid. Følgende sammenligninger foretas: - Sammenligne Øvre Eiker med seg selv over tid - KOSTRA gruppe 7 - Landet utenom Oslo Kostragruppe Råde 0532 Jevnaker 0136 Rygge 0533 Lunner 0211 Vestby 0624 Øvre Eiker 0214 Ås 0628 Hurum 0216 Nesodden 0702 Holmestrand 0221 Aurskog-Høland 0711 Svelvik 0226 Sørum 0720 Stokke 0227 Fet 1018 Søgne 0228 Rælingen 1119 Hå 0229 Enebakk 1120 Klepp 0234 Gjerdrum 1528 Sykkylven 0236 Nes 1531 Sula 0238 Nannestad 1638 Orkdal 0415 Løten 1653 Melhus 0419 Sør-Odal 1657 Skaun 0529 Vestre Toten Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 5 av 32

106 1.2.3 Fra regnskapsskjema (1a og 1b) drift Regnskapsskjema 1A Regnskap Justert Avvik Tekst (alle beløp i tusen kr.) i år budsjett Avvik i % Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt ,7 % Rammetilskudd fra staten ,1 % Skatt på eiendom ,0 % Andre direkte eller indirekte skatter ,0 % Andre generelle statstilskudd ,2 % Sum frie disponible inntekter ,4 % Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte ,7 % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsm ,9 % Renteutgifter ,9 % Tap finansielle instrumenter ,0 % Avdrag på investeringslån ,3 % Netto finansutgifter ,8 % Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig m ,0 % Til ubundne avsetninger ,0 % Til bundne avsetninger ,0 % Bruk av tidligere års overskudd ,0 % Bruk av ubundne avsetninger ,0 % Bruk av bundne avsetninger ,0 % Netto avsetninger ,3 % Til finansiering av investeringer ,0 % Til fordeling drift ,1 % Fordelt til drift ,1 % Mindreforbruk Regnskapsskjema 1B Regnskap Justert Avvik Drift fordelt på ansvar i år budsjett Avvik i % 10 Rådmann, politisk og fellesområdet ,9 % 11 Service og fellestjenester ,8 % 12 Samfunnsutvikling ,4 % 23 Samfunnsutvikling VA % 20 Teknisk - bygning ,5 % 30 Oppvekst ,4 % 35 Kultur ,0 % 50 Helse og omsorg ,5 % Sum drift på ansvar ,1 % I punktene kommenteres avvik mellom regnskap og justert budsjett. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 6 av 32

107 1.2.4 Frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd utgjør de frie inntektene og viser hvor mye som er til disposisjon når en holder øremerkede tilskudd, inntekter fra egen aktivitet og finansinntekter utenfor. Skatt og rammetilskudd Statsbudsjettet inneholdt en forventning om en økning i skatteinntektene til kommunene for landet samlet på 6 % i forhold til Når Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem er skatteregnskapet for foregående år avsluttet og ofte justeres skatteanslaget da. I mai 2016 ble forventet prosentvis vekst økt til 6,4 % for kommunene. Når skatteregnskapet for 2016 er avsluttet viser det en vekst til kommunene samlet på 9,7 %. Den store veksten skyldes at personlige skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i Utbyttene ble beskattet i Dette er en engangseffekt. Kommunens opprinnelig vedtatte budsjett for skatteinntekter var lagt i samsvar med regjeringens forslag til statsbudsjett høsten Ved behandling av rapporten pr. 2. tertial ble det vedtatt en økning av skatteinntektene med 9,5 mill.kr. Samtidig ble inntektsutjevningen redusert med 5,5 mill.kr. Budsjettjusteringen var grunnlagt på regnskapsført skatteinngang. Årets skatteinntekter ble på 475 mill.kr som er 12,4 mill.kr over justert budsjett. Inntektsutjevningen ble på 21,9 mill.kr som budsjettert. Inntektsutjevningen regnskapsføres sammen rammetilskuddet. I Øvre Eiker viser regnskapet en vekst i direkte skatteinntekter på 9 % fra Pr innbygger er veksten på 8,0 %. Skatteinntekter inkl. inntektsutjevning viser en vekst 8,3 % fra Veksten består i hovedsak av to deler: - økt skattbar inntekt - økning i antall innbyggere/skatteytere Folketallet 1.1. i regnskapsåret legges til grunn for beregning av inntektsutjevningen. Lav vekst i innbyggertall i 2015 (0,7 % / 120 personer) bidrar dermed lite til vekst i de totale skatteinntektene i Diagrammet viser akkumulert % -vis endring i skatteinntektene og inntektsutjevningen i forhold til vedtatt budsjett. Budsjettets fordeling pr. måned er beregnet ut fra regnskapstall de siste 3 år. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 7 av 32

108 I 2016 ligger Øvre Eikers skatteinntekter på 90,9 % av landsgjennomsnittet (90 % i 2013, 89,4 % i 2014 og 91,5 % i 2015). Regner vi med inntektsutjevningen har Øvre Eiker skatteinntekter på 95,1 % av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet skal i utgangspunktet være ganske stabilt. Endringer gjennom året kommer som regel som følge av bruk av oppdaterte befolkningstall og endringer i inntektsutjevning (skatteutjevning). Årets rammetilskudd på 410 mill.kr er 0,5 mill.kr over justert budsjett. Avviket skyldes utbetaling av skjønnsmidler fra fylkesmannen høsten 2016 med 0,5 mill.kr. KOSTRA-tallene nedenfor viser egen utvikling de 3 siste årene, og sammenligning med kommunegruppe 7 og resten av landet utenom Oslo for Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Forskjellen i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) mellom Øvre Eiker og landet for øvrig er: kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i kr mindre pr innbygger i 2016 Målt i forhold til antall innbyggere pr utgjør dette over 60 mill.kr lavere frie inntekter i 2016 i Øvre Eiker enn for landsgjennomsnittet (utenom Oslo). Foruten lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, skyldes forskjellene at mange andre kommuner har eiendomsskatt og inntekter knyttet til kraftproduksjon. Andre generelle statstilskudd Samlet har kommunen mottatt andre generelle statstilskudd på 31,3 mill.kr i år. Statstilskuddene omfatter kompensasjon for Reform-97 på 0,6 mill.kr, kompensasjons-ordninger for skole og omsorg med 4,3 mill.kr og integreringstilskudd på 26,4 mill.kr. Avviket på 0,4 mill.kr er økt integreringstilskudd Finansinntekter og finansutgifter Finansinntekter Finansinntektene består i all hovedsak av fire elementer. Ordinære renteinntekter på bankkonti, renter av utlånte midler til Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU), utbytte og avkastning på disponible midler plassert under Aktiv forvaltning. Renteinntekter og utbytte utgjør 14,6 mill.kr og ligger 1,5 mill.kr over budsjett. Det skyldes noe høyere gjennomsnittlig bankbeholdning. Fastrentelånet til EEU (58,4 mill.kr) ligger inne med 4,6 % rente og har gitt renteinntekter på 2,7 mill.kr. Utbytte fra Øvre Eiker Energi AS er mottatt med 5 mill.kr. Det er utbetalt utbytte fra Eiker Eiendomsutvikling AS for regnskapsåret 2013 med 1 mill.kr. Dette var ikke budsjettert. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 8 av 32

109 Langsiktige plasseringer satt inn i Aktiv forvaltning har gitt en avkastning på 3 mill.kr, 1 mill.kr over budsjett. Diagrammet viser netto akkumulert avkastning mot justert budsjett gjennom året. Avkastningen har variert i løpet av året og endte til slutt med 0,7 mill.kr under budsjett. For ytterligere informasjon om midler under aktiv forvaltning henvises det til egen finansrapport. Renteutgifter Renteutgiftene på 31,7 mill.kr er knyttet opp mot den samlede låneporteføljen kommunen har. Det er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1,6 mill.kr. Avviket skyldes lavere rentenivå enn budsjettert og at låneopptaket ble tatt senere på året enn budsjettert. Av låneporteføljen knyttet til investeringer utenom VA og Startlån er 47 % bundet opp i fastrenteavtaler ved utgangen av året. Det vises til finansrapporteringen for mer detaljer om låneporteføljen. Avdrag For å sikre at kommunens verdier over tid ikke blir forringet, er prinsippet om å utgiftsføre avdrag i henhold til beregnede avskrivninger videreført også i Årets avdrag er utgiftsført med 52,1 mill.kr. Avdragene ligger 0,7 mill.kr under budsjett, men likt med endelig avskrivning. Minste tillatte avdrag utgjør 42,7 mill.kr. I og med at kommunen finansierer mesteparten av sine investeringer med lån og har en høy gjeldsgrad er det viktig at avdragsnivået holdes høyt. Finansieringskilder for investeringer Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet i % av brutto investeringsutgifter Overføring fra driftsregnskapet 0,2 1,2 1,2 2,9 4,7 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v. 25,7 26,9 76,2 30,3 32,6 Diverse intern finansiering 18,3-4,6 6,7 3,2 4,0 Bruk av lån (netto) 55,8 76,5 15,9 63,7 58,8 Diverse intern finansiering er i 2014 høy for Øvre Eiker og det skyldes egenkapitalinnskuddet i KLP som må finansieres av egne midler (fondsmidler) er et atypisk år for Øvre Eiker på grunn av det store investeringstilskuddet fra Husbanken til Eikertun og de to store justeringsanleggene (se omtale under punkt 1.4.1). Til sammen er det for disse anleggene inntektsført tilskudd og anleggsbidrag med ca. 170 mill.kr. Samtidig er tilsvarende beløp utgiftsført som investeringsanlegg og det medfører en lav lånefinansiering i Dette er et eksempel på at riktige Kostratall likevel kan gi et misvisende bilde, fordi lånefinansieringen på kommunens planlagte investeringer er mye høyere enn Kostra-indikatoren viser. Diverse intern finansiering er den indikatoren som kan si noe om kommunens evne og vilje til å finansiere investeringer med enge midler. Overføring fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer er finansiering av egenkapitaltilskudd til KLP i Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 9 av 32

110 Driftslikviditet Beholdning på konsernkontoen var ved inngangen til året 80 mill.kr og ved utgangen 161 mill.kr, men med betydelige svingninger gjennom året. Likviditeten har vært bedre i 2016 enn i Det skyldes i hovedsak mindre utbetalinger til investeringsprosjektene enn planlagt Avsetninger og bruk av avsetninger Totale brutto avsetninger og bruk av avsetninger fremkommer i vedlegg 1 Økonomisk oversikt drift. Dette er summen av avsetninger og bruk av avsetninger regnskapsført både i regnskapsskjema 1A og regnskapsskjema 1B (punkt 1.2.3). I regnskapsskjema 1B føres avsetninger og bruk av avsetninger under det enkelte ansvar. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning er det vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap i regnskapsskjema 1A (kommunestyrets vedtak) som skal kommenteres i årsberetningen Fordelt til drift Det er i regnskapet fordelt 857,4 mill.kr til drift og det justerte budsjettet er på 839,6 mill.kr. Samlet avvik utgjør 2,1 % og 17,8 mill.kr. Det vil si at seksjonene har brukt tilsvarende beløp utover budsjett. Budsjettavvik på den enkelte seksjon/ansvar blir detaljert kommentert i årsrapportens kapittel 4. Fellesområdets andel av området 10 Rådmann, politisk og fellesområdet har imidlertid ikke egen tjenesterapportering og omtales derfor nedenfor. I tillegg presenteres regnskap og budsjett for lønn og lønnsrefusjoner her, da dette har stor betydning samlet sett. Budsjettavvik på 10 Rådmann, politisk og fellesområdet i regnskapsskjema 1b Fellesområdet ble i hovedsak etablert for å ivareta de meget usikre pensjonskostnadene og svingningene knyttet til disse. På den måten skånes seksjonene for denne usikkerheten. I tillegg til uforutsigbare utgifter til pensjoner og føring av premieavvik, inneholder fellesområdet kalkulatoriske renteinntekter og avskrivninger fra selvkostområdet vann og avløp med og noen mindre poster som ikke er naturlig å legge på andre ansvar. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) hittil hittil Rådmann og politisk Fellesområdet Rådmann og politisk omtales generelt under årsberetningens punkt 1.3 og detaljert i årsrapportens kapittel 4. Hovedtrekk vedr. avvik i seksjonene: - Service og fellestjenester - mindreforbruket skyldes vakanser og sykemeldinger - Samfunnsutvikling - merforbruket fremkommer på planarbeid og legevakt Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 10 av 32

111 - Teknisk bygning - merforbruket skyldes forsikringsskader og økte vedlikeholdskostnader - Oppvekst - Merforbruket skyldes barnevern - Helse og omsorg - Merforbruket fremkommer i hovedsak i hjemmetjenesten, tjenester til personer med funksjonshemming og tildeling/samordning (tjenestekontoret) Fellesområdet omtales her: Pensjonskostnader: Premieavviket er forskjellen på det kommunen betaler i pensjonspremie og en beregnet pensjonskostnad. Premien som faktureres fra pensjonskassene er beregnet ut fra Kredittilsynets reguleringer og forutsetninger. Pensjonskostnaden er beregnet ut fra KMD s forutsetninger og de kommunale regnskapsforskriftene. Differansen, premieavviket, skal føres til inntekt eller utgift det året den oppstår og regnskapsføres motsatt vei fordelt på de neste årene. For premieavvik oppstått frem til og med regnskapsåret 2010 er amortiseringstiden 15 år. For premieavvik oppstått i perioden regnskapsår er amortiseringstiden 10 år og for premieavvik oppstått fra og med regnskapsåret 2014 er amortiseringstiden 7 år. Inntektsføring av premieavvik oppstått i 2016 utgjør 3,8 mill.kr (4,3 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift). Når dette premieavviket blir positivt i flere år på rad og utgjør store beløp medfører dette at kommunen skyver foran seg en betydelig kostnad som vil tynge driftsbudsjettene fremover. Amortisering av tidligere års inntektsføringer utgjorde i ,6 mill.kr og i ,4 mill.kr. Pr utgjør akkumulert netto inntektsført premieavvik 79,1 mill.kr inkl. arbeidsgiveravgift. Etter mange år med netto inntektsføring av premieavvik (årets premieavvik med fradrag av amortisering fra tidligere år) viser regnskapene for 2014, 2015 og 2016 netto utgiftsføring av premieavvik med henholdsvis 8,4, 5,3 og 6,2 mill.kr (eks.arbeidsgiveravgift). Utgiften er medregnet i årets resultat og er en regnskapsstørrelse rådmannen ikke kan påvirke kr Netto pensjonskostnad Betalt premie i året Årets premieavvik Akk premieavvik pr Amortisert premieavvik Akk premieavvik pr Arbeidsgiveravgift (aga) Akk premieavvik pr inkl. aga Netto inntekt i fellesområdet knyttet til pensjon var budsjettert med 4,8 mill.kr og resultatet ble 4,6 mill.kr. Øvrige poster i fellesområdet Beregnet kompensasjon til seksjonene på seniorlønn ble kr lavere enn budsjettert. Reduserte inntekter knyttet til kalkulatoriske renter og avskrivninger fra VA-området utgjør 2,3 mill.kr. Inntektene er beregnet ut fra balanseførte anleggsmidler med tillegg av planlagte investeringer 2015 og Når investeringene er forsinket blir kalkulatoriske renter og avskrivninger også redusert. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 11 av 32

112 Avvik budsjett/regnskap lønn for hele kommunen Analysen nedenfor kommenterer avvik mellom regnskap og budsjett for netto lønnskostnader, det vil si lønn inkl. sosiale utgifter med fradrag av lønnsrefusjoner. Tallene nedenfor vil derfor ikke kunne leses direkte ut av regnskapstallene, men gir et bilde på hvordan seksjonene samlet har kommet ut i forhold til budsjett på lønnsområdet. I 2016 ble dato for registrering av variabel lønn flyttet. Tidligere var frist for å få med variabel lønn den 20. i måneden før utlønningsmåneden. Forut for den fristen skulle det også registreres på manuelle timelister eller i elektroniske forsystemer til lønnssystemet. De siste par årene har flere og flere arbeidssteder gått fra manuelle timelister til elektroniske systemer. Derfor ble fristen for å registrere variabel lønn forskjøvet til siste dato i måneden for å bli med på utbetaling måneden etter. Det er en stor fordel for oppfølging av variable lønnsutgifter, spesielt for turnus-tjenestene. For de samme tjenestene resulterte det imidlertid at regnskapet for 2016 inneholder juleturnus i både 2015 og 2016 i tillegg til 2-3 ukers ekstra variabel lønn. For Helse og omsorg utgjør dette ca. 2 mill.kr. Dette er en periodiseringseffekt som oppstår kun det året omleggingen foretas. Årsregnskapet for sum lønn minus refusjoner fra sykelønn og foreldrepenger utgjør 742,6 mill.kr. Det justerte budsjettet er på 739 mill.kr. Avviket på 3,6 mill.kr utgjør 0,5 %. Avviket fremkommer i hovedsak på konti for variabel lønn, som f.eks. vikarer, ekstrahjelp, overtid og annen lønn. Avvik på enkelte lønnsposter medfører også avvik på sosiale kostnader. Det er vann og avløp og tjenester til funksjonshemmede som har de største prosentvise avvikene med henholdsvis 4 og 5 %. Beløpsmessig er det, naturlig nok, Oppvekst og Helse og omsorg som har det største avviket. Nærmere detaljer pr seksjon blir omtalt i årsrapportens kapittel 4. Diagrammet viser at belastningen i regnskapet ikke helt samsvarer med periodiseringen i budsjettet. Det er mange årsaker til det, bl.a. variabel lønn og ikke minst sykelønnsrefusjoner. Utvikling i lønnskostnader inkl. sosiale utgifter Diagrammet viser utviklingen i lønn og sosiale kostnader, eks. lønnsrefusjoner. Tallene finnes igjen i regnskapsskjemaet økonomisk oversikt. I denne fremstillingen er budsjettavviket større enn i tabellen ovenfor. Det skyldes at budsjettet kun inneholder forventet vikarbruk i egenmeldings-perioden. Sykelønnsrefusjon er i budsjett-sammenheng forventet å tilsvare vikarbruken i refusjons-perioden. Verken vikarutgiftene eller sykelønnsrefusjonene budsjetteres. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 12 av 32

113 Lønn og sosiale utgifter %-vis økning fra året før 8,4 % 6,5 % 4,2 % 4,1 % 4,9 % I % av brutto Driftsutgifter 63,9 % 64,4 % 64,7 % 65,6 % 65,9 % Den % -vise økningen kan av flere årsaker ikke uten videre sammenlignes med økning som følge av lønnsoppgjørene. Økningen vil også inneholde endring i lønnskostnader som bl.a.: - Vikarbruk som nevnt ovenfor - Endring i antall ansatte - Endring i pensjonsutgiftene Som tabellen viser er andelen lønnsutgifter i forhold til driftsutgiftene forholdsvis stabil de siste årene. Prisveksten i kommunal sektor, deflator, er bygget opp med 2/3 lønnsvekst og 1/3 for varer og tjenester. Med det utgangspunktet synes kommunens lønnsandel å være innenfor anslagene for kommune-norge og oppbyggingen av deflator. 1.3 Kommunens økonomiske stilling Netto driftsresultat siste 4 år De fleste som tolker kommunenes økonomiske resultater forholder seg til begrepet netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer i Økonomisk oversikt drift, vedlegg 1. Begrepet brukes ofte som et mål på om kommunen har økonomisk handlefrihet eller ikke. I forbindelse med fremlegging av forslag til statsbudsjett sender Fylkesmannen hvert år sitt informasjons- og anbefalingsbrev til kommunene. I brevet for 2015 anbefalte fylkesmannen at netto driftsutgifter minimum burde utgjøre 3 % av driftsinntektene. Fra og med 2014 føres ikke lenger inntekter av momskompensasjon for investeringer i driftsregnskapet. I og med at inntektssiden svekkes, har regjeringens Tekniske beregningsutvalg (TBU) beregnet at anbefalingen reduseres til 2 % i 2014 og 2015 og til 1,75 % for Videre skriver fylkesmannen at i vurderingen av økonomisk handlefrihet i relasjon til gjeldsbelastning er det viktig at kommunene har oppsparte reserver for å kunne møte svingninger. Fylkesmannen anbefaler kommunene å bygge opp disposisjonsfond over 5 % av driftsinntektene. Tabellen nedenfor viser hvilket nivå netto driftsresultat Øvre Eiker kommune måtte ha pr. år dersom netto driftsresultat skulle være på nivå med Fylkesmannens anbefaling. Kommunen ligger i alle år dårligere an enn anbefalingen. Netto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat - fylkesmannens anbefaling Regnskapsført netto driftsresultat Inntekter fra mva-kompensasjon investeringer og netto inntekts- eller utgiftsført premieavvik Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat i % -3,0 % -0,6 % 0,3 % 1,0 % 2,1 % Netto driftsresultat er årets resultat før overføring til investeringsregnskapet og før bruk og avsetning til fond er hensyntatt. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 13 av 32

114 I 2012 og 2014 er regnskapsført netto driftsresultat negativt, det betyr at utgiftene er høyere enn inntektene. Når netto driftsresultat korrigeres for (fratrekkes) inntektsført mva-kompensasjon fra investeringer (frem til og med regnskapsåret 2013) og netto premieavvik får vi begrepet korrigert netto driftsresultat. Korrigert netto driftsresultat gir et bedre bilde på det reelle driftsresultatet. Sammenligning med andre kommuner blir også mer reelt når korrigeringen er foretatt. Det er gledelig å se at for 2016 viser både netto driftsresultatet og korrigert netto driftsresultat positive tall. Når en kun ser på disse resultatbegrepene er bildet vesentlig mer positivt enn tidligere år. Utfordringen er at resultatene fremkommer som følge av inntekter langt ut over budsjettert. Uten ekstra-inntekter i 2016, spesielt skatteinntektene ville resultatene sett annerledes ut fordi seksjonene har overskredet sine budsjett-rammer Rente- og avdragsutvikling Renteutgifter Rådmannen har i framskrivningen til 2020 lagt til grunn det vedtatte investeringsbudsjettet for årene (vedtatt desember 2016). Renteutgiftene i økonomiplanen er beregnet ut fra gjennomsnittlig rente på 2,7 % for 2017 og 3 % for årene Om det faktiske rentenivå vil ligge i dette området fremover er avhengig av utviklingen i innenlands og globalt. Diagrammet viser regnskapstall for renteutvikling fra 2012 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Netto rentekostnader (betalte renter med fradrag av mottatte renter Startlån) økte fra 25,7 mill.kr i 2012 til 29,6 mill.kr i For 2017 er det som tidligere omtalt, lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 2,7 %. Diagrammet viser effekten av dette med en beregnet rentekostnad på 30 mill.kr. Renteutviklingen følges gjennom året og behovet for budsjettjustering vurderes ved tertialrapporteringene. For perioden er det lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 3 %, noe som nå kan synes noe høyt. Med de vedtatte investeringene i perioden øker rentekostnadene forholdsvis mye. Investeringsnivået blir vurdert på nytt ved hver budsjettbehandling og det vil påvirke renteutgiftene. En økning på 1 % -poeng i rentenivået vil øke rentekostnadene i 2017 med ca. 12 mill.kr. Avdrag Som den nederste delen av stolpe-diagrammet viser, økte de årlige avdragene fra 2012 til 2016 fra 33,9 til 52,1 mill.kr. Økningen utgjør 18,2 mill.kr. Beregninger viser at avdragene vil øke kraftig og utgjøre ca. 69,9 mill.kr i Når vi legger sammen renter og avdrag vil summen av disse øke nivået på de årlige driftsutgiftene med ca. 27,6 mill.kr fra 2016 til Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 14 av 32

115 Regnskap Økonomiplan vedtatt desember Renter og avdrag i % av frie disponible inntekter 8,5 % 8,4 % 8,9 % 8,9 % 8,9 % 9,4 % 9,9 % 10,1 % 10,0 % Tabellen over viser at renter og avdrag binder opp en forholdsvis større og større andel av de frie disponible inntektene. Det er grunn til å anta at investeringsbehovet i vedtatt økonomi-plan for perioden ikke dekker hele behovet. Videre arbeid og prosjektering av behovene i utarbeidet skolebehovsplan vil kunne avdekke større investeringsbehov enn det som er ivaretatt i økonomiplanen. I tillegg til investeringsbehovet er rentenivået en viktig og usikker faktor. Utviklingen indikerer at låneporteføljen må følges nøye i årene som kommer slik at kapitalkostnadene ikke utfordrer tjenesteproduksjonen mer enn nødvendig Gjeldsutvikling Diagrammet viser regnskapstall for gjeldsutviklingen 2012 til Det vedtatte langtidsbudsjettet er innarbeidet og viser planlagt utvikling frem til Dette betyr at brutto lånegjeld øker fra 1,2 mrd.kr ved utgangen av 2016 til 1,4 mrd.kr ved utgangen av Økningen utgjør ca. 200 mill.kr og målt i prosent er økningen på ca. 18 % i perioden. Diagrammet viser at det er gjeld knyttet til VA-investeringer og Startlån som øker. Gjeld knyttet til øvrige investeringer reduseres i perioden frem mot Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 78,4 85,1 85,3 82,2 73,1 Netto lånegjeld i kroner per innbygger I begrepet netto lånegjeld er Startlån, andre utlån av egne midler, ubrukte lånemidler og pensjonsforpliktelser fratrukket kommunens totale gjeldsforpliktelse. Begrepet langsiktig gjeld inneholder alle elementene. Netto lånegjeld viser at gjeldsnivået i % av brutto driftsinntekter er omtrent likt i 2015 og Økningen i 2015 skyldtes i hovedsak utbyggingen på Eikertun. Årsaken til at nivået ikke er økt i 2016 er at investeringsprosjektene ikke er gjennomført i henhold til planene. Vedtatt økonomiplan legger opp til en fortsatt økning i gjeldsnivået. Befolkningsveksten vil utfordre dette bildet kraftig, spesielt i forhold til investeringer i skolebygg og påkostninger i andre eksisterende bygg. Store VA investeringer vil også påvirke Netto lånegjeld, men ikke kommunens økonomiske handlingsrom. Stort investeringsbehov vil utfordre aktivitetsnivået Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 15 av 32

116 i driften i årene fremover. Det blir nødvendig å være nøktern i forhold til å definere investeringsbehov og det blir helt nødvendig å finne andre finansieringskilder enn låneopptak. De siste årene viser at det vanskelig kan skapes rom i driften til å finansiere en vesentlig del av investeringene direkte eller til å betjene økt rente- og avdragsbelastning. Dagens rentenivå er lavt og med høy lånegjeld vil det gi vesentlige økte driftskostnader når rentenivået stiger. For å holde investeringene og lånene på et nivå som er håndterbart vedtok kommunestyret en handlingsregel for investeringer i budsjettvedtaket i desember 2013 (verbale justeringer i desember 2014). Handlingsregelen går ut på at låneopptak utenom Startlån, VAinvesteringer og utlån skal holdes på 2013-nivå pr. innbygger. I årene 2014 og 2015 kom låneopptaket på Eikertun i tillegg. Når netto lånegjeld fratrekkes gjeld til VA og Eikertun utgjør det handlingsregelens begrep korrigert netto lånegjeld. Korrigert netto lånegjeld pr er kr pr. innbygger. Ved utgangen av 2015 var det kr pr innbygger. I beregningene som er presentert i forbindelse med budsjett-behandlingene er kr pr forventet innbygger lagt til grunn. Befolkningsveksten i 2016 ble høyere enn forventet og gjeld pr innbygger ble derfor lavere enn handlingsregelen Utvikling fond Som en kan se av diagrammet økte fondsbeholdningen betydelig i årene 2011 til Økningen består i hovedsak av to forhold. En del av mva-kompensasjonen som er tilbakeført til investerings-regnskapet ble tilført ubundet investeringsfond. Store deler av mindreforbruket i 2011 ble avsatt til disposisjonsfond. Totalt utgjør fondsbeholdningen nå 146,4 mill.kr mot 144,6 mill.kr i En spesifisering av enkeltfond er presentert i årsregnskapets note 7. I 2016 har det vært netto avsetning til disposisjonsfond på 6,5 mill.kr og netto bruk av ubundet investeringsfond med 6,9 mill.kr. Reduksjonen av de ubundne fondene i 2014 var på 36 mill.kr og skyldtes i hovedsak følgende disposisjoner: - 17,2 mill.kr Egenkapitaltilskudd i KLP, pensjonsleverandør fra ,0 mill.kr Finansiering av investeringer - 5,1 mill.kr Rentefrie utlån til idrettslag Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 6,1 6,3 6,5 10,3 7,1 Øvre Eikers disposisjonsfond ligger over fylkesmannens anbefaling på 5 % driftsinntektene. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 16 av 32

117 1.4 Investeringsregnskapet 2016 Generelt Investeringsprosjektene er som regel flerårig og evt. ubrukte midler overføres neste år hvis prosjektet ikke avsluttes i regnskapsåret. Det kan oppstå avvik mellom budsjetterte investeringer og det som blir regnskapsført det enkelte år. For prosjekter med manglende finansiering vil rådmann legge frem forslag til finansiering i regnskapssaken. Tabellen i punkt Investeringsprosjektene og Startlån viser resultat pr. prosjekt og kommenteres i det etterfølgende avsnitt. Det redegjøres også for årsaker til eventuelle forsinkelser. Prosjekter som er avsluttet i løpet av 2016 er ikke med i oversikten, men presenteres i egen oversikt Fra regnskapsskjema (2a og 2b) - investering Regnskap Regnskapsskjema 2 A Regnskap eks.justerings- Justert Avvik Tekst (beløp i 1000 kr.) Ansvar i år anlegg budsjett Avvik i % Investeringer i anleggsmidler % Utlån og forskutteringer % Kjøp av aksjer og andeler % Avdrag på lån % Avsetninger % Årets finansieringsbehov % Finansiert slik: 0 Bruk av lånemidler % Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer % Kompensasjon for merverdiavgift % Mottat avdrag på lån og refusjoner % Andre inntekter Sum ekstern finansiering % Overført fra driftsregnskapet % Bruk av tidligere års udisponert % Bruk av avsetninger % Sum finansiering % Udisponert Regnskap Regnskapsskjema 2 B Regnskap eks.justerings- Justert Avvik Fordelt til investering: Ansvar i år anlegg budsjett Avvik i % Rådmann, politisk og felles % Service og fellestjenester % Samfunnsutvikling % Samfunnsutvikling VA % Teknisk - bygning % Oppvekst Kultur % Omsorg % Sum investeringer % Avvik mellom budsjett og regnskap Vesentlige avvik på enkeltposter kommenteres nedenfor. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 17 av 32

118 Justeringsanlegg I 2016 har kommunen overtatt store anlegg både knyttet til vei- og VA-anlegg. I henhold til PS 23/11 Behandling av merverdiavgift i utbyggingsområder prinsippsak (vedtatt ) og PS 116/16 Justeringsregler for VA-anlegg i utbyggingsområder (vedtatt ) overføres infrastrukturanlegg vederlagsfritt til kommunen etter ferdigstillelse av utbyggingsområder. Kommunen benytter seg av justeringsretten og videreformidler mottatt momskompensasjon og merverdiavgift til utbygger. Tidligere har kommunen kun overtatt ett slikt anlegg til en verdi av ca. 6 mill.kr. I 2016 har kommunen overtatt anlegg for 118,7 mill.kr. Det er anleggene i Roaskogen og i Harakollen som er overtatt av kommunen i siste kvartal i Anleggene regnskapsføres med anleggskostnad i henholdsvis Samfunnsutvikling vei og park og Samfunnsutvikling VA med inntektsføring som anleggsbidrag under posten Mottatt avdrag og refusjoner. Tidsaspektet gjør at det ikke er mulig å vedta budsjettendringer for disse anleggene og rådmannen velger derfor å fjerne disse anleggene for å få sammenligningsgrunnlag med vedtatt budsjett. Investeringer i anleggsmidler I henhold til kommuneloven 46 nr. 3 er det krav til at årsbudsjettet skal være realistisk, det gjelder også investeringsbudsjettet. Det har de siste årene blitt stilt spørsmålstegn ved realismen i budsjettet når avviket for investeringer i anleggsmidler mellom budsjett og regnskap har vært stort Avvik budsjetterte og gjennomførte investeringer 46,5 % 18,0 % 30,4 % 26,6 % 19,4 % 24,0 % 47,0 % Det justerte investeringsbudsjettet for anleggsmidler var for 2016 på 283,7 mill.kr, mens det er regnskapsført 143,9 mill.kr. Årsakene til forsinkelser i planlagte investeringsprosjekter kan være mange, blant annet har vurdering av kommunens kapasitet vært for optimistisk. I tillegg til forsinkelser som kommunen ikke rår over har vi i 2016 også eksempler på at samarbeidspartnere avventer fakturering til anleggsavslutning og at enkelte prosjekter faktisk blir rimeligere enn budsjettert. Rådmannen har fokus på å fremme realistiske investeringsbudsjetter, men det viser seg å være vanskelig å være sikker på fremdriften i prosjektene. I opprinnelig budsjett for 2016 var investeringene innenfor VA-sektoren svært høye og budsjettet ble nedjustert med 57 mill.kr ved 1. tertial. Regnskapets avvik på 133,3 mill.kr skyldes i hovedsak: - VA-anlegg som er budsjettert i prosjekt Under prosjektering og egne prosjekter - Bygninger, i hovedsak Eikertun og Vestfossen-skolene. Skolene ble satt litt på vent på grunn av utredningsoppdrag vedtatt i juni Samferdselstiltak, i hovedsak kryss Drammensveien-Støperigata og Vei og gatelys Alle investeringsprosjektene er kommentert under punkt Utlån og forskutteringer Avviket på 9,5 mill.kr skyldes startlån. Hovedårsaken er at det gis tilsagn om startlån og tilsagnet gis til låntaker med en viss varighet. Regnskapet viser kun utbetalte lån. Det vil si at vi får en tidsforskyvning mellom tilgjengelige midler til utlån og regnskapsførte utbetalte Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 18 av 32

119 lånemidler. Det er gitt lånetilsagn som ikke er utbetalt ved utgangen av 2016 som tilsvarer gjenstående midler på 9,5 mill.kr. Avdrag på lån Avviket skyldes manglende budsjettering på avdrag på formidlingslånet til Eiker Omsorgsbygg AS og større avdrag på Startlån enn budsjettert. Bruk og avsetninger til fond Til bundne fond er det foretatt avsetninger på 6,8 mill.kr. Avsetningen er knyttet til ekstraordinære innbetalinger på startlån. Til ubundne fond er det avsatt 8 mill.kr mot budsjettert 8,2 mill.kr. Avviket skyldes utlån til idrettslag ikke er utbetalt i henhold til planen. Dermed er det heller ikke betalt budsjetterte avdrag. Lånene utbetales når idrettslagene har behov for finansieringen. Inntekter fra salg av anleggsmidler Som et forsiktighetsprinsipp budsjetteres det ikke med salg av anleggsmidler fordi både tidspunkt og salgssum er usikkerhetsmomenter. Kommunestyret vedtar anvendelse av salgsinntektene når de er realisert eller ved avslutning av regnskapet. Tilskudd til investeringer Tilskuddet gjelder investeringstilskudd til Eikertun Helsehus. Tilskuddet er utbetalt med 63,47 mill.kr, men 6,3 mill.kr må tilbakeføres i 2017 dersom ikke de 4 siste plassene tas i bruk. 6,3 mill.kr er derfor ført som gjeld til Husbanken. Mer informasjon om dette i beskrivelsen av prosjekt 6205 Framtidens omsorgstjeneste punkt Kommentarer til investeringsprosjekter. Mottatt avdrag på lån og refusjoner Avviket skyldes i hovedsak mottatte ekstraordinære avdrag på Startlån. Bruk av lånemidler og kompensasjon for merverdiavgift Avvikene henger sammen med at investeringene i anleggsmidler er lavere enn budsjettert. Vesentlige avvik i regnskapsskjema 2B forklares gjennom rapporteringen pr. prosjekt. Tabellen som viser de pågående investeringsprosjektene angir også hvilken seksjon som har ansvar for gjennomføring. Tallene i regnskapsskjema 2B vil ikke stemme ved å summere de aktuelle prosjektene i prosjektoversikten fordi: - budsjett pr. prosjekt er netto, dvs. kostnader med fradrag av eventuelle tilskudd og momskompensasjon. Tilskudd og momskompensasjon vil fremkomme i regnskapsskjema 2A og brutto kostnad i regnskapsskjema 2B - investeringsprosjektene som kommenteres er pågående prosjekter. Prosjekter som er avsluttet gjennom året fremkommer i egen tabell. Kostnadene til disse prosjektene vil imidlertid ligge i regnskapsskjema 2B Kommentarene til det enkelte prosjekt vil likevel gi en forklaring på avvik i regnskapsskjema 2B. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 19 av 32

120 1.4.2 Investeringsprosjekter og startlån Budsjett Forbrukt Ubrukt Budsjett Tekst Prosjekt totalt hittil hittil ansvar Kommentar Startlån til videreutlån Helse og omsorg Som planlagt Salg av eiendom Teknisk - bygning Som planlagt Stedsutvikling i kommunen Samfunnsutvikling (SSU) Som planlagt Påkostninger bygg Teknisk - bygning Som planlagt Bygningsmessig oppgradering rådhuset Teknisk - bygning Som planlagt Fremtidens omsorgstjeneste prosjektering Teknisk - bygning Avventes Grunnerverv Teknisk - bygning Som planlagt Investeringer i kirker Rådmann Som planlagt Utstyr Omsorg + hj.middellager Helse og omsorg Som planlagt Under prosjektering Rådmann Forsinket IKT-investeringer i utstyr og programvare Service og fellestj Forsinket Utvikling og reguleringsprosjekter Samfunnsutvikling (SSU) Forsinket SFO-hytte Ormåsen Teknisk - bygning Forsinket Vestfossen barne- og ungdomsskole Teknisk/Oppvekst Forsinket Oppgradering sentrumsområder Vei og park, SSU Som planlagt Oppgradering av bruer og veier Vei og park, SSU Forsinket Vei og gatelys Vei og park, SSU Forsinket Maskiner og utstyr vei og parkanlegg Vei og park, SSU Som planlagt Trafikksikkerhet Vei og park, SSU Som planlagt Semsmoveien g/s-vei Vei og park, SSU Som planlagt Vestfossen park Vei og park, SSU Merforbruk Kryss Drammensveien-Støperigata Vei og park, SSU Forsinket Teknisk sentral ombygging Vei og park, SSU Avventes Pnedlerparkering Langebru Vei og park, SSU Som planlagt G/S-vei Drammensveien Vei og park, SSU Som planlagt Oppgradering større tiltak sykkelveiinspeksjon Vei og park, SSU Som planlagt Endeholdeplass buss Skotselv Vei og park, SSU Som planlagt Strømbo vannverk Vann og avløp, SSU Som planlagt Burud avfallsplass Vann og avløp, SSU Som planlagt Maskiner og utstyr - vann og avløp Vann og avløp, SSU Som planlagt Ledninger og kummer vann og avløp Vann og avløp, SSU Som planlagt Horgen vann- og avløpsnett Vann og avløp, SSU Som planlagt Ringveien/Villavaien Vann og avløp, SSU Som planlagt Semsmoveien vann- og avløpsanlegg Vann og avløp, SSU Som planlagt Fiskumlia/Nyborg vann- og avløpsanlegg Vann og avløp, SSU Som planlagt Rehab vannledning Vendelborg-Gevelt Vann og avløp, SSU Merforbruk Selvbetjent bibliotek Kultur og livskraft Som planlagt SUM Kommentarer til investeringsprosjekter Prosjekt 5101 Startlån til videre utlån Det er utbetalt 6,4 mill.kr i Startlån og bevilget, men ikke utbetalt 9,5 mill.kr pr I 2016 er det bokført tap på 2 lån på til sammen kr. Saldo på tapsfondet pr er kr. Prosjekt 6005 Salg av eiendom Planlagt arbeid pågår og salgsprosesser tar tid, fordi salgene skal behandles iht. ulike lovverk og behandles administrativt ift. oppmåling og byggesak før sluttføring av salgene. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 20 av 32

121 Følgende eiendommer er klargjort salg fra kommunens side og venter kun på formelle sluttprosedyrer før salgene avsluttes og inntekten regnskapsføres: - Klekkeriet, Vestfossen - Landbruksjord på Røren og i Skotselv - Tingstua avventer klargjøring av bankens bruk av eiendommen - Barnehagen i Fabrikkgata, Vestfossen - Tilleggsareal, Kubberud Følgende eiendommer er solgt i løpet av 2016: - Fiskum grendehus - Operaloftet, Vestfossen - Røde Kors-huset, Vestfossen Merforbruket skyldes at første a-konto faktura på riving av den gamle ungdomsskolen er ført på prosjektet som en utgift for tilrettelegging for fremtidig salgsinntekt. Utgiften skal dekkes fra prosjekt Under prosjektering i henhold til PS 132/16 Sanering gamle Hokksund ungdomsskole (vedtatt ). Prosjekt 6011 Stedsutvikling i kommunen Prosjektet ble avsluttet i 2016 og resterende midler ble overført til formålet stedsutvikling i Fiskum, jf. PS 150/16. Hovedprosjektet i 2016 var nærmiljøanlegget med kunstgressbane ved Darbu skole. Prosjekt 6131 Påkostninger bygg. Det er gjennomført oppgraderingsarbeid i barnehagene på Ormåsen og Røren i tillegg til Ormåsen og Darbu barneskoler. Prosjekt 6134 bygningsmessig oppgradering rådhuset. Det er gjennomført diverse tekniske oppgraderinger og ombygginger i rådhuset i løpet av Prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste Helsehuset ble tatt over til prøvedrift , endringer og tilpasninger er tatt fortløpende gjennom året i dialog med entreprenør. I budsjettet ligger det også en post om nødvendig oppgradering på gamle Eikertun. Disse arbeidene pågår. I tillegg gjenstår noen mindre arbeider med gjerder, skilting etc., utbedring av veien og etablering av fortau som er påbegynt i Forhandlinger om kjøp av parkeringsplassen er i sluttfasen. Investeringstilskuddet fra Husbanken er utbetalt med 63,47 mill.kr. Imidlertid skal 6,3 mill.kr tilbakebetales Husbanken dersom ikke alle plassene tas i bruk. Nettotilskuddet er inntektsført på prosjekt Prosjektet vil sannsynligvis avsluttes med et mindreforbruk. Rådmann kommer tilbake til forslag om disponering av eventuell restfinansiering når igangsatte arbeider er ferdigstilt. Det vil være behov for ytterligere endringer i gamle Eikertun for å oppnå ønskede endringer i eldreomsorgen og annen fleksibel bruk av bygningsmassen. Prosjekt 6400 Grunnerverv Grunnerverv i Basarveien er gjennomført. Vegvesenet forhandler på vegne av seg selv og Øvre Eiker kommune i Semsmoveien. Deler av kommunens forpliktelser er innfridd. Grunnerstatning for grunn til gangvei og idrettsformål på Darbu venter på oppmåling, som Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 21 av 32

122 utføres våren Administrasjonen jobber videre med sak vedørende utbedring av Grøslandveien i henhold til de signaler som ble gitt i B-sak PS 75/2016 (Fagkomiteen) og RS 202/2016 ( Kommunestyret). Grunnerverv til areal ved Skotselv skole er kjøpt fra Hassel fengsel (PS 131/16, ). Kjøp av grunnen til parkeringsplass ved Eikertun og fortau fra Sundmo-kiosken til Eikertun er i sluttfasen, finansieringen ligger under prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste. Prosjekt 6912 Investeringer i kirker Investeringstilskuddet er benyttet til ferdigstilling av arbeidene på Haug kirke og restaurering av taket på Bakke kirke. Prosjekt 7000 Utstyr Omsorg + hj.middellager Bevilgningen er benyttet til innkjøp av diverse utstyr som trygghetsalarmer, fornyelse av kasserte hjelpemidler til utlån og nye velferdsteknologiske hjelpemidler (Pilly digital medisindispensere, GPS og robotstøvsugere). Medisintraller, pasientsenger, takheiser og annet utstyr til Eikertun, Grevlingstien og avlastningsbolig. Oppgradering av utstyr til kjøkkenet. Oppgradering møbler gamle Eikertun og dagavdeling, 3 el-sykler til hjemmetjenesten, IKT-utstyr, med mer. Restmidlene er benyttet, men faktura kom først i Prosjekt Under prosjektering - Prosjektering av vann- og avløpsanlegg: o Objekt Loesmoen - vann- og avløpsnett fase 2. Forsinket, forventes gjennomført o Objekt Lerberg vann- og avløpsnett. Det er inngått rammeavtale på no dig /strømperenovering for avløpsledninger. Da avløpsledningene i området ligger dypt i grunnen og har tilfredsstillende dimensjoner er det besluttet å benytte strømpeteknologi for rehabilitering av disse ledningene. Forundersøkelser ble gjennomført i desember Gjennomføring av strømping av 1366 meter avløpsledning er planlagt utført i januar og februar Dokumentasjon og sluttkontroll skal leveres mars Kostnadsrammen for dette er på ca. 2,7 mill. eks. mva. med tillegg av byggherrekostnader. Videre arbeid med detaljprosjektering av vann og overvann er igangsatt, men det er ikke tatt endelig beslutning på om prosjekteringen skal gjennomføres i egenregi eller om det må innhentes bistand fra eksternt konsulentfirma. Det vurderes samtidig om dette er et anlegg som kan utføres av Vei og Park (med bistand fra andre entreprenører via rammeavtale), eller om det må ut på egen konkurranse. Tiltaket legges over i eget prosjekt i forbindelse med rapportering første tertial i o Objekt Semsveien vann og avløpsnett. Prosjektet består i hovedsak av rehabilitering av vannledning fra Langebro til Eiker Næringspark, men det inneholder også noe avløpsledninger og sikringstiltak ved bekkelukking i Fiskebrubekken. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 22 av 32

123 Entreprenør er valgt, kontrakt underskrevet 30/ Fysisk gjennomføring starter i januar 2017 og planlagt ferdigstillelse er juni Tiltaket legges over i eget prosjekt i forbindelse med rapportering første tertial i o Objekt Smellhauggata Vann og avløpsanlegg Prosjektet utsettes til 2017 pga. manglende kapasitet o Objekt Tollamoen vann og avløpsanlegg. Fremføring av nytt VA- anlegg fra Tregata til Tollamoen. For å få fremført VAanlegget er det behov for å krysse Bingselva med en ny bro. Prosjektet står nå litt på vent for å få avklart om SVV / Bfk ønsker å være med på å bygge denne brua (tilpasset fremtidig G/S). Denne avklaringen, samt gjennomgang og kvalitetssikring av konkurransegrunnlaget gjenstår før utlysing på Doffin. Prosjekt IKT-investeringer i utstyr og programvare Følgende er gjennomført: Implementert sikkerhetsløsninger for å stoppe bl.a. Kryptovirus Skiftet diverse nettverkskomponenter på serverrom Påbegynt oppgradering av Blade (hovedmaskin) på serverrom Påbegynt installasjon av Netscalere for å ivareta brannmurfunksjonalitet, Proxy og VPN Oppgradering av Checkpointløsning Innkjøpt Skypetelefoner og headsett for organisasjonen Prosjekt Utvikling og reguleringsprosjekter Midlene skulle disponeres til kommunale utviklings- og reguleringsprosjekter etter vedtak i kommunestyret. Bevilgningen ble ikke videreført i budsjettet for 2017 og videre i langtidsbudsjettet. Forbruket i 2016 ble lavere enn forventet, bl a. fordi enkelte prosjekter i Buskerudbyen ble forskjøvet i tid. Prosjekt SFO-hytte Ormåsen Bygget er ferdigstilt og tatt i bruk. Ekstraarbeid for å redusere romklang er utført. Gjenstår endelig avklaring vedr. brann-vann. Prosjekt Vestfossen barne- og ungdomsskole Prosjektering av Vestfossen barne- og ungdomsskole ble utsatt jfr. utredningsoppdraget gitt i juni 2016, hvor et av elementene var å vurdere konsekvenser av en investerings-frys for skolebygg i seks år. I budsjettbehandlingen for 2017 ble denne bevilgningen justert til å omhandle Vestfossen barneskole, og planlegging av en enklere utbygging vil bli iverksatt tidlig i Prosjekt Oppgraderings sentrumsområder I tillegg til sentrumsområder omfatter prosjektet også Sundhaugen. Sundhaugen var prioritert i 2016 med utskifting av toalett. Toalettet ble delvis finansiert med tilskudd fra friluftsmidlene i fylket. Belysningsanlegg langs hovedturveien på området ble ferdigstilt. Mindre utbedringsarbeider i sentrumsområder og fornyelse av avfallsbeholdere til Skotselv, Vestfossen og Hokksund. Etter pålegg satt opp nytt rekkverk på gangvei langs Vestfossenelva fra fylkesvei 35 mot parken. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 23 av 32

124 Prosjekt Oppgradering bruer/veier. Det er gjennomført grundig oppgradering av Jungerveien. Oppgradering av vanskelig punkt i Fjerdingstadveien med ny overvannskulvert og veioppbygging samt oppdimensjonering av 3 stikkrenner. Forberedende tiltak Kåsaveien for sikring av bratt skråning, overvannshåndtering og oppgradering vegdekke. Gjennomført oppgradering opphøyde gangfelt Rådhusgata. Oppgradering veg Fiskumlia er noe forsinket, oppstart våren 2017 med ferdigstillelse sommer Arbeider Loe bru forsinket oppstart, antas ferdig sen vår Gangveg Drammenselva utført oppgradering dekke. Ny bru og sikringstiltak over til Nedre Sandøra er forsinket. Oppgradering av overvannssystem i Basarveien ble påbegynt sen høst 2016, ferdigstillelse sommer Prosjekt Vei og gatelys Utskifting av belysningsanlegget på Loesmoen ble forsinket av flere grunner: sen leveranse, streik, kommunikasjonssvikt i armaturer med påfølgende tilbakekallelse av leveranse. Leverandører har ryddet opp i forholdene, montasjearbeider er pågående og anlegget fungerer slik det skal. Forventes ferdigstilt i løpet av våren Forsinkelsen har også fått konsekvenser for andre anlegg som fullføring av utskifting i Ringveien og Villaveien. Resterende bevilgning er avsatt til samordning med pågående VA-anlegg ved Nyborg og Fiskumlia, supplering av anlegg i Stasjonsgata/Støperigata. Prosjekt Maskiner og utstyr vei og parkanlegg Gjennomført innkjøp av brukt lastebil med ny tank for vanning av isbaner og spyling/ vask av veger og bruer. Bilen har plan, kran og brøytefeste, den fungerer som lastebil for park og reservebil i brøyting. Prosjekt Trafikksikkerhetstiltak Ny og utvidet parkeringsplass ved skole og barnehage på Ormåsen er tatt i bruk. Det er etablert eget område for levering av skolebarn og barn til barnehage. Bussknutepunkt er under arbeid. Ferdigstillelse av bussknutepunkt, nye gangveger og trafikksikkerhetstiltak forventes våren Det er utført noen småtiltak som ekstra rydding av sideareal i kryss, stengebommer og innkjøp og oppsetting av nye trafikkskilt etter vedtak. Prosjekt Semsmoveien g-/s- vei Beløpet vil inngå i pågående bygging av nytt fortau langs Semsmoveien. Prosjekt Vestfossen park Anlegget er ferdig. Merforbruk dekkes opp av innbetaling av avtalt beløp fra Coop for opparbeidelse av lekeplass ( kr) og resterende beløp på kr foreslås omdisponert fra prosjekt Oppgradering sentrumsområder. Prosjekt Drammensveien-Støperigata Veiarbeidene er utført med unntak av siste lag asfalt, grøntareal, belysning og oppmerking. Prosjektet har en delbevilgning fra belønningsordningen (Buskerudbyen). Gjenstående arbeider vil bli utført våren VA-arbeider i krysset er omtalt i prosjekt Ledninger, kummer vann og avløp. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 24 av 32

125 Prosjekt Teknisk sentral ombygging Bevilgningen var avsatt til grunnarbeider/såle til erstatningsbygg for det gamle lageret som ble revet da Øvre Eiker energis administrasjonsbygg ble oppført. I tillegg til denne bevilgningen foreligger en avtale om erstatning fra Øvre Eiker Energi for bygg som ble revet. Gjenstående midler + erstatning foreslås benyttet til en rimeligere løsning for lagringsproblemene på Teknisk sentral. Det vurderes en løsning med plasthall som lager og en for lager av strømasse slik at gammel silo kan rives. Prosjekt Pendlerparkering Langebru Pendlerparkeringen er utvidet til det dobbelte. Den er etablert med fast dekke, belysning, sykkelparkering og skiltregulering. Tiltaket er finansiert med Buskerudbymidler. Gjenstående midler blir brukt til finpuss til våren. Prosjekt G/S-vei Drammensveien Buskerudbytiltak der gang/sykkelveien i hovedsak er ferdig utført med nytt dekke, belysning, tilrettelagt kryssing av Drammensveien med link ut i blandet trafikk i Loesmoveien. Gjenstående arbeider med rydding av sidevegetasjon utføres vinter Gjenstående midler blir etter avtale med Buskerudbyen overført henholdsvis til planlegging for oppgradering av bru over jernbane Vestfossen og bussendepunkt Skotselv. Prosjekt Oppgradering større tiltak sykkelveiinspeksjoner Beløpet er avsatt til diverse tiltak på eksisterende G/S-veier og utbedring av G/S-vei langs Semsveien i samordning med pågående VA-anlegg. Prosjekt Endeholdeplass buss Skotselv Buskerudbytiltak som ble igangsatt på slutten av Etablering av snuplass for buss, venteareal med leskur og sykkelparkering. Prosjekt Strømbo vannverk Det har blitt utført plastring og utbedring av bekkeleiet gjennom deler av grunnvannsområdet. Tiltaket ble gjennomført samtidig med at Vegvesenet gjennomførte breddeutvidelse av RV 35 i Langerudbakken. Kostnadene på ca kr har blitt forskuttert av Vegvesenets og blir fakturert i 2017 Prosjekt Maskiner og utstyr Vann og Avløp Det er anskaffet nytt GPS måleutstyr. Dette er et viktig verktøy for effektiv planlegging og prosjektering. Samt at det setter oss i stand til raskt å foreta innmålinger i felt, slik at kvaliteten på VA-kartverket kan heves. Vannverkets gamle Nissan pickup er skiftet til en ny Isuzu pickup. Prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp Dette er et prosjekt som i utgangspunktet har midler til mindre investeringsprosjekter der VA må bidra uten å ha avsatt midler i eget prosjekt. I forbindelse med reguleringsplan for Støperigata er det inngått en utbyggingsavtale som innbefatter tiltak på kommunalt ledningsnett. Kostnadene til disse tiltakene finansieres fra dette prosjektet. Vann og overvannsledning er strømperenovert fra handletorget til gangbrua ved Vestfosselva. Det er etablert nye vannkummer på strekningen for å sikre brann-vann. Prosjektet er utvidet med ny vannledning ut av handletorget inn Støagata samt strekningen under Vestfosselva. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 25 av 32

126 Det er også benyttet midler i forbindelse med utbedringer av kommunens VA-anlegg nede ved FV 283 i forbindelse med etablering av pendlerparkering/ gangveistilknytning ved Lerberg/ Harakollen. Prosjekt Horgen vann- og avløpsnett. Statens vegvesen bygger gang- og sykkelvei langs FV 283 ved Horgen med nytt kommunalt VA-anlegg i traseen. Arbeidene er iht. fremdriftsplan og budsjett. Første etappe er ledningsanlegget i den nye gangveien, med ferdigstillelse høsten Videre anlegg i etappe to for tilknytning til eksisterende infrastruktur på Lerberg håndteres av Øvre Eiker kommune. Detaljplanlegging av etappe to gjennomføres parallelt med gjennomføringen av første etappe. Prosjekt Ringveien/Villaveien Prosjektet fremstår nærmest som ferdigstilt. Det gjenstår noen arbeider med gatelys. Årsakene til dette er synliggjort under prosjekt Det er etablert nye vann og avløpsledninger, kabler er lagt i bakken. Veiene har nytt fundament og asfalt, det blir nytt moderne gatelys og alle gamle stikkledninger til husene i område er utbedret. Anleggene ble langt rimeligere enn hva som ble synliggjort i COWI`s kostnadsoverslag (grunnlag for budsjett). Dette gjenspeiler at det er sunn konkurranse i markedet. Rådmann vil foreslå omdisponering av gjenstående midler når prosjektet er helt ferdigstilt. Prosjekt Semsmoveien vann og avløpsanlegg Det etableres fortau langs Semsmoveien. Prosjekt styres av Statens Vegvesen. Det er nødvendig med utbedring av enkelte ledningsstrekk og utskifting av vann og avløpskummer i forbindelse med gangveiprosjektet. Anlegget tilrettelegges for fremtidig rehabilitering med strømpe i ledningene. Store deler av arbeidene med kommunens VA- anlegg er gjennomført. Vegvesenet har valgt å forskuttere alle kostnader i prosjektet, så belastning av avsatte midler skjer først i For øvrig går prosjektet som planlagt. Prosjekt Fiskumlia/Nyborg vann og avløpsanlegg. Prosjektet består i å sanere eksisterende gammelt VA- anlegg og videreføring av ledningsanlegget for å tilrettelegge for tilknytning til offentlig vann og spillvann, for eiendommer langs Grinnaveien. Arbeidene er godt i gang og følger planlagt fremdriftsplan. Prosjekt Rehab vannledning fra Vendelborg - Gevelt Vannledningen ligger til dels under høyspentstrekk og det er et kjent fenomen at dette kan medføre mer tæring/ korrosjon enn hva som er normalt for ledningstypen. Ved arbeider med utbedring av lekkasjer er det avdekket at vannledningen er i svært dårlig forfatning. Det er derfor benyttet en hasteparagraf i forskrift om offentlige anskaffelser og innhentet tilbud om rehabilitering av ca. 650m ledning. Under forberedelsene for montering av strømpen ble det avdekket at ledningens tilstand var langt dårligere enn tidligere antatt. Det ville medført store ekstrakostnader for å tilrettelegge for å benytte valgt metode. Leverandøren kunne tilby en annen type strømpe, med samme kvalitet og som var bedre tilpasset forholdene. Selv om dette medførte noe forsinkelse i prosjektet ble det valgt å følge leverandørens anbefalinger. Vannverket er godt fornøyd med det endelige resultatet. Det gjenstående i prosjektet er å få avregnet noen endringer i prosjektet som er forskuttert fra kommunen, men som skal betales av leverandøren. Det gjenstår også avpassing av erstatning for avlingstap for berørte grunneiere. Prosjektet ender med et beskjedent merforbruk. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 26 av 32

127 Prosjekt Selvbetjent bibliotek Selvbetjent bibliotek er gjennomført som planlagt. Alle bibliotekets medier (bøker, filmer og CD-plater) er brikket med radiobrikker, slik at de kan brukes på utlånsautomatene. Jobben ble gjort uten at vi trengte å redusere åpningstidene. Målet er at det selvbetjente utlånet skal opp i 70%, og vi er på god vei dit. Dette vil frigi ansattes arbeidstid, slik at vi kan bruke mer tid på aktiv formidling, veiledning, utstillinger og arrangement. Oversikt over investeringsprosjekter som er avsluttet i løpet av 2016: Ansvarlig Tekst Prosjekt seksjon Vedtatt avsluttet Utomhusarbeider Lerberg Teknisk PS 131/16 2. tertial 2016 Stedsutvikling 6011 Samfunnsutvikling Foreslås avsluttet pr Medarbeidere 2016 Antall årsverk 2016 fast ansatte antall årsverk 2014 antall årsverk 2015 antall årsverk 2016 antall ansatte 2014 antall ansatte 2015 Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 27 av 32 antall ansatte 2016 Seksjoner Rådmann og politisk 4,0 5,0 4, Service og fellestjenester 43,2 44,6 44, Samfunnsutvikling 67,1 69,8 71, Teknisk 50,2 62,5 57, Oppvekst 407,5 415,2 430, Kultur og livskraft 17,7 14,0 14, Helse og omsorg 305,1 317,9 323, Total 894,8 929,0 946, Alle tabeller er basert på data hentet fra lønnssystemet i medio november aktuelt år. Økning i antall fast ansatte har kommet i oppvekst og helse- og omsorg. Øvrige seksjoner har hatt nedgang eller stått stille. Personalutvikling %-vis fordeling Kvinner 82,9 % 83,4 % 82,8 % Menn 17,1 % 16,6 % 17,2 % Antall faste ansatte År Kvinner Menn Totalt Øver Eiker kommune gjenspeiler en tradisjonelt yrkesmessige kjønnsfordeling. Ledere Ledere defineres i denne oversikten som medarbeidere som har fullt lederansvar innen områdene fag, økonomi og personal. Kvinner og menn skal være representert med minimum

128 40 % for at det kan sies å være en jevn kjønnsbalanse. Tabellen beskriver antall kvinner/ menn pr ledelsesnivå. Som det fremgår av tabellen, er kjønnsbalansen jevn i rådmannens ledergruppe og ujevn på neste ledernivå. Totalt er det flest kvinnelige ledere og det er overvekt av kvinnelige ledere på tjenesteledernivå. Dette må ses i lys av store deler av vår arbeidsintensive tjenesteproduksjon; helse, omsorg, skole og barnehage har en ujevn kjønnsfordeling. Lederne for disse gjenspeiler således kjønnsfordelingen i tjenesten: en kvinneandel på 73 %. Det er kun innen tjenesteområdet skole (rektor) det er en jevn kjønnsfordeling (i h t definisjon ovenfor). Kjønnsfordeling ledere Ledelsesnivå Antall Kvinner Menn Kvinner Menn Rådmann % 57 % Rådmann % 38 % Rådmann % 43 % Tjenesteledere % 33 % Tjenesteledere % 32 % Tjenesteledere % 27 % Sum ledere % 37 % Sum ledere % 33 % Sum ledere % 29 % Likestillingstilstand fordelt på utdanning, kjønn, alder, lønn og stillingsprosent 2016 fast ansatte Kvinner Menn Gj.snt. Total Gj.snt Gj.snt. Gj.snt. Gj.snt Gj.snt. Stillings Antall Andel av Gj.snt. Stillingsgrupper År Antall alder Årslønn Stillings % Antall alder Årslønn % ansatte ansatte Stillings % Ledere ,4 % 97,8 Ledere ,3 % 97,6 Ledere ,1 % 99,8 Ufaglærte ,2 % 62,1 Ufaglærte ,2 % 63,1 Ufaglærte ,4 % 65,8 Faglærte ,6 % 78,3 Faglærte ,3 % 80,4 Faglærte ,9 % 80,4 3-årig høyskole ,5 % 87,9 3-årig høyskole ,5 % 88,2 3-årig høyskole ,7 % 86,5 3-årig høyskole m/spesialisering ,8 % 82,5 3-årig høyskole m/spesialisering ,2 % 84,1 3-årig høyskole m/spesialisering ,4 % 85,8 Arbeidsledere/formenn/fagledere ,3 % 97,9 Arbeidsledere/formenn/fagledere ,8 % 97,8 Arbeidsledere/formenn/fagledere ,1 % 98,1 Undervisningspersonell ,8 % 87,5 Undervisningspersonell ,7 % 89,1 Undervisningspersonell ,1 % 87,9 Fagledere undervisning ,5 % 100,0 Fagledere undervisning ,2 % 100,0 Fagledere undervisning ,3 % 100,0 Lærer uten godkjenning ,6 % 75,9 Lærer uten godkjenning ,4 % 68,5 Lærer uten godkjenning ,4 % 59,8 Medarbeidere lokal lønnsfastsettelse ,2 % 85,9 Medarbeidere lokal lønnsfastsettelse ,0 % 87,6 Medarbeidere lokal lønnsfastsettelse ,4 % 90,8 Mastergrad ,0 % 0,0 Mastergrad ,2 % 100,0 Mastergrad ,1 % 100,0 Totalsum , , ,2 Totalsum , , ,4 Totalsum , , ,3 Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 28 av 32

129 Noen betraktninger knyttet til tabellen: Gjennomsnittsalder på kommunens ansatte er 46 år. Gjennomsnittsalderen har vært stabil over flere år. Endring knyttet til ansattes utdanningsnivå. Utviklingen viser en svak økning av ansatte med 3-årig høyskoleutdanning og andre med høyere utdanning. Dette er en målrettet utvikling i tråd med organisasjonens kompetansebehov. Om lag halvparten av kommunens ansatte har utdanning på videregående skoles nivå eller lavere (49 %). Undervisningspersonell er den største yrkesgruppen med en utdanningslengde på 3 år eller mer. Kommunen har 4 % ledere d v s 48 ansatte av 1136 er ledere (i kap 3; overordnet ansvar for penger, fag og folk). I tillegg er det 62 ledere i operativ drift. Ny lønnspolitikk ble vedtatt og iverksatt. Lønn og kjønn. Mannlige ledere (i rådmannens ledergruppe og tjenesteledergruppa), faglærte menn og menn ansatt med lokal lønnsfastsettelse (kap 5) har en høyere gjennomsnittlig lønn enn kvinner i samme gruppe. I lønnskapitel 5 er lønnsdifferansen noe redusert. Blant ledere har lønnsdifferansen økt. Heltid og deltid deles inn i andel frivillig og ufrivillig deltid. Kommunen har en gjennomsnittlig stillingsprosent på 83,3 %. Gjennomsnittlig stillingsprosent har økt totalt siden Dette kan forklares med større fokus på området fra både ansatte, tillitsvalgte og ledere. Stillingsgruppen ufaglærte har den laveste gjennomsnittlige stillingsprosenten på 65 %. Gj.snt. stillings % År Kvinner Menn Totalt ,1 86,4 81, ,1 89,0 82, ,9 90,1 83,3 Planlagte likestillings- og mangfoldstiltak i 2016 Pågående lederutviklingsprogram t o m I 2016 har ledere fått opplæring i følgende temaer: kommunekompasset, utvikling og endring, coachende lederstil, fra strategi til praktisk lederskap, kommunikasjon, innovasjon, makt og påvirkning. Planlagte fokusområder i 2017 er ny arbeidsgiverpolitikk, lederplakat og aktiv jobbing med KS medarbeidermålingen 10-faktor. Resultatene fra de ulike tjenestestedene vil gi et godt grunnlag for den pågående evalueringen av kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk AGP. Programmet avsluttes og går over i en ny fase fra høsten Etikk I enhver organisasjon møtes etiske utfordringer både i møte med personlige holdninger og ferdigheter, ulike valgsituasjoner, organisasjonskultur og innen ledelse. Etikk er systematisk refleksjon over hvordan ting kan være, hva som er rett og galt, godt og ondt, rettferdig og urettferdig i ulike situasjoner. Etikk handler også om å bli enige om å forstå konsekvenser av handling. Det er de faktiske handlingene hos ansatte og folkevalgte som danner grunnlaget for kommunens omdømme hos innbyggerne. Bevissthet og evne til å håndtere vanskelige etiske problemstillinger bidrar til å styrke den faglige kvaliteten i tjenestene. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 29 av 32

130 Øvre Eiker kommune ønsker å forankre og sikre gode etiske holdninger, verdier og handlinger som er i overensstemmelse med kommunens visjon Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker og kommunens verdier. Kommunens kjerneverdier er tilhørighet, samspill, respekt og mot. Arbeidsgiverpolitikken (AGP en) er bygget på visjonen og verdiene. Visjonen og verdiene skal påvirke arbeidsutførelsen og være en rettesnor for ansattes valg, prege organisasjonskulturen og avgjørelsene. Kommunen har utviklet egne etiske retningslinjer bygd opp for å stimulere til etisk refleksjon. Seksjon Helse og omsorg har hatt spesielt fokus på etisk refleksjon i yrkesutførelsen og har gjennomført egne prosjekter. Etikk har vært ett av mange fokusområder i lederutviklingsprogrammet og vil få en sentral plass i arbeidet med revisjon av kommunens arbeidsgiverpolitikk. 1.7 Diskriminering Både som arbeidsgiver og som offentlig myndighet er det viktig at Øvre Eiker kommune jobber aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Likestillingsloven, Diskrimineringsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven samt Arbeidsmiljøloven legger rammer for arbeidet. Kommunen er en IA- bedrift og har god erfaring og kunnskap med tilrettelegging og øvrige helseutfordringer for ansatte. Kommunen har nært samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten og gode rutiner innen helse-, miljø og sikkerhet. Kommunen har utarbeidet en lønnspolitikk som ikke er diskriminerende (vedtatt og iverksatt i 2017). I 2017 rettes søkelyset mot revisjon av kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk AGP. Hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering vil få en sentral plass. Aktuelle temaer blir blant annet etikk, varsling og mobbing/ trakassering. Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 30 av 32

131 Vedlegg 1 - Økonomisk oversikt drift Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) i år budsjett budsjett i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Tekst (beløp i 1000 kr.) Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 31 av 32

132 Vedlegg 2 - Økonomisk oversikt investering Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tekst (beløp i 1000 kr.) i år budsjett budsjett i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i Kjøp av tjenester som erstatter Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Tekst (beløp i 1000 kr.) Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udisponert Årsberetning 2016 for Øvre Eiker kommune side 32 av 32

133

134

135 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Rapport finansforvaltning 2016 og revidert finans- og gjeldsreglement. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 30/17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Rapportering på finansforvaltningen for 2016 Rapport for finansforvaltningen tar utgangspunkt i kravet til rapportering slik det er beskrevet i Finansreglementet vedtatt 2010 punkt 1.6: Rådmannen skal minst to ganger i året, ved hvert tertial, legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: Sammensetningen av aktiva og passiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva og passiva Løpetid på passiva og plasseringer Vesentlige markedsendringer Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Endringer i risikoeksponering Markedsrenter og egne rentebetingelser Rapporten viser at også i 2016 har kommunens langsiktige finansielle aktiva gitt en meravkastning i forhold til plassering i bank. Driftslikviditeten har vært rimelig god gjennom året og på grunn av forsinkelser i økonomisk belastning på investeringsprosjektene ble låneopptaket forskjøvet til desember Vedlagte rapport gir et utfyllende bilde av kommunens finansplasseringer, låneportefølje og resultater for Rapporten og rutinene for håndtering av finansområdet er gjennomgått av Buskerud Kommunerevisjon IKS og revisors attestasjonsrapport følger vedlagt. Revidert Reglement for finans- og gjeldsforvaltning Endringer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning var på høring høsten Bakgrunn for endringene var angitt slik i høringsnotatet: De siste årene har det vært en sterk vekst i kommunenes og fylkeskommunenes (heretter bare kalt kommunene) gjeld, og veksten har vært særlig sterk i sertifikatlånene, dvs. lån med løpetid under ett år. Ettersom kommunene ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko som de ikke får ved lån med lang løpetid. Denne risikoen knytter seg til 1

136 at kommunen ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering. Kommuner som må refinansiere større beløp og ikke har tilstrekkelig likviditet, vil være mer sårbare dersom refinansieringen må skje i et vanskelig marked. Ny forskrift trådte i kraft og dette er endringene: - Det er spesifisert at reglementet og rutinene skulle omfatte kommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån ( 3 og 8). - I rapporteringen fra administrasjonen til kommunestyret skal det spesifikt opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder ( 7). - I tillegg brukes gjennomgående begrepet finans- og gjeldsforvaltning snarere enn bare finansforvaltning. I vedtatt reglement er sertifikatlån begrenset oppad til maksimum 1/3 av låneporteføljen. Rådmann foreslår å videreføre denne muligheten for sertifikatlån. Delvis på grunn av refinansieringsrisikoen og delvis på grunn av kapasitet har kommunen til nå ikke vært i sertifikatmarkedet. Prinsippet har vært at lange investeringer finansieres med lange lån. Rådmann har ingen planer om å endre praksis, men mener at reglementet bør gi mulighet for å kunne sette sammen låneporteføljen annerledes enn i dag. Refinansieringsrisikoen vil måtte vurderes og dokumenteres før en slik finansieringsform velges. Nytt reglement har ingen endringer i rammer som øker kommunens risikoeksponering. Det er foretatt mindre verbale justeringer, i hovedsak for å tilpasse seg endringene i den nye forskriften. Buskerud Kommunerevisjon IKS har avgitt en attestasjonsuttalelse uten merknader om det nye reglementet. Det kommunale reglementet skal revideres hvert 4. år, neste gang senest i Vedlegg 1 Rapport finansforvaltning Uavhengig attestasjonsrapport finansforvaltning 2016, Buskerud Kommunerevisjon IKS 3 Finansreglement gjeldende fra Finans- og gjeldsforvaltning gjeldende fra Revisors uttalelse til finansreglement - Buskerud Kommunerevisjon IKS 6 Endringer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners fina.docx 7 Finansforskriften - med spor endringer fra gjelden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling - Rapport finansforvaltning 2016 tas til orientering - Nytt reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune vedtas Begrunnelse Finansforvaltningsrapporten gir god innsikt i forvaltningen og at forvaltningen er innenfor de rammer som er satt i finansreglementet. Nytt reglement for finans- og gjeldsforvaltningen er tilpasset endringer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning. 2

137 RAPPORT FINANSFORVALTNING 2016 Rådmannen i Øvre Eiker Kommune 24. mars 2017

138 Rapport finansforvaltningen 2016 Øvre Eiker kommune Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL OG MÅLSETTING KRAV TIL RAPPORTERING SAMMENSETNING AV AKTIVA OG PASSIVA LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER TIL DRIFTSFORMÅL LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA UNNTATT DRIFTSFORMÅL PASSIVA VESENTLIGE MARKEDSENDRINGER AVVIK MELLOM FAKTISK FORVALTNING OG KRAVENE I FINANSREGLEMENTET ENDRINGER I RISIKOEKSPONERING MARKEDSRENTER OG EGNE RENTEBETINGELSER...8 2

139 1. Innledning Rapport finansforvaltningen 2016 Øvre Eiker kommune 1.1 Bakgrunn Med hjemmel i Kommuneloven 52 og Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning av vedtok kommunestyret Finansreglement for Øvre Eiker kommune , sak 250/02. Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning trådte i kraft 1. juli Kommunestyret vedtok i PS 62/10 reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune. Denne rapporteringen bygger på kravene til rapportering i sist vedtatt reglement. 1.2 Formål og målsetting Formål og målsetting med kommunens finansforvaltning angitt i reglementet. Ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål: Formålet med forvaltningen er å sikre en god avkastning med lav risiko og god likviditet Langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål: Midlene skal investeres i verdipapirmarkedet med formål å ivareta realverdien samt å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning over tid. Gjeldporteføljen og øvrige finansieringsavtaler: Formålet med forvaltningen er å sikre lavest mulig finansieringskostnad, stabil finansiering og god likviditet. Forvaltningen skal også ivareta behovet for forutsigbarhet på lånekostnadene. 1.3 Krav til rapportering Rådmannen skal minst to ganger i året, ved hvert tertial, legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: Sammensetningen av aktiva og passiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva og passiva Løpetid på passiva og plasseringer Vesentlige markedsendringer Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Endringer i risikoeksponering Markedsrenter og egne rentebetingelser 2. Sammensetning av aktiva og passiva Under dette punktet rapporteres det på følgende: Sammensetningen av aktiva og passiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva og passiva Løpetid på passiva og plasseringer 3

140 Rapport finansforvaltningen 2016 Øvre Eiker kommune 2.1 Ledig likviditet og andre midler til driftsformål Rammer i finansreglementet Pr Aktivaklasse Max Min Normal Plassering Mill.kr Bankinnskudd 100 % 50 % 60 % 100,00 % 161 Pengemarked 50 % 0 % 40 % Obligasjoner/obligasjonsfond 0 % 0 % 0 % Sum plassering 100,00 % 161 Rentebindingstid pengemarked 0,5 år 0,21 år Tabell 1 Driftslikviditet Likviditet beregnet til driftsformål defineres som behovet for likvide midler i budsjettåret. I finansreglementet er aktuelle plasseringsvalg regulert. Det er kun tillatt å ha driftslikviditeten plassert i bankinnskudd og i pengemarkedsfond. All driftslikviditet kan stå i bankinnskudd, men det er anledning til å ha inntil 50 % plassert i pengemarkedsfond. Alle bankinnskudd står på konsernkontoen hos den banken vi har bankavtale med. Bankavtale med Danske Bank ble inngått på 2012 med varighet på 3 år med opsjon om prolongering i inntil 3 år. Avtalen er prolongert frem til Diagrammet nedenfor viser hvordan saldo på konsernkontoen svinger gjennom 2016 fra min 19 mill.kr til maks 238 mill.kr. Tabell 2 Saldo driftslikviditet 4

141 Rapport finansforvaltningen 2016 Øvre Eiker kommune 2.2 Langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål Rammer i finansreglementet Pr Investeringer Max Normalt Plassering Mill.kr Bank/Pengemarked 80 % 45 % 40,79 % 36,2 Obligasjonsmarked 80 % 45 % 52,34 % 46,4 Aksjemarked 20 % 10 % 6,83 % 6,1 Alternative plasseringer 20 % 0 % 0,04 % 0,0 Sum plassering 100,00 % 88,7 Durasjon (Gjn.snt forfallstid) 4 år 1,5 år 3,28 Tabell 3 Midler under aktiv forvaltning Kommunens plasseringer som forvaltes av DNB Asset Management defineres som langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål. Porteføljen består hovedsakelig av pengemarkeds- og obligasjonsfond. Porteføljen har siden opprettelsen i 2002 hatt en avkastning på ca. 52 mill.kr. Gevinsten er inntektsført i kommuneregnskapet og er tillagt og balanseført på porteføljen. 35 mill.kr ble innløst i 2012 for å bedre likviditeten. Det er senere ikke innløst noe fra fondsbeholdningen. Porteføljen er pr fordelt på følgende fond: Pengemarkedsfond DNB Likviditet (IV) Obligasjonsfond - DNB Obligasjon (III) Aksjefond - DNB Global (III) DNB Nordic Technology 2.3 Passiva Lånetype Rentebinding Lånebeløp mill.kr Startlån PT 99,5 Lån til investeringsformål PT 254,7 Lån til investeringsformål 3 mnd NIBOR 281,6 Lån til investeringsformål 6 mnd NIBOR 445,4 Lån til investeringsformål Fastrente 89,4 Lån til Eiker Omsorgsbygg AS Fastrente 37,2 Sum låneportefølje 1207,8 Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Tabell 4 Oversikt låneporteføljen Gjennomsnittlig rente på fasterenteavtalene er 3,82 %. Maks enkelt lån av samlet portefølje Min flytende rente Min fast rente Rammer i finansreglementet 40 % 1/3 1/3 Beregning pr ,5 % 53 % 47 % Tabell 5 Sammenligning mot finansreglementets rammer 5

142 Rapport finansforvaltningen 2016 Øvre Eiker kommune Lån til investeringer 2016 ble tatt opp i henhold til vedtatt budsjett i desember 2015, PS 153/15 med reduksjon i lånerammen vedtatt i PS 78/16 i juni Låneopptaket på 115,3 mill.kr ble gjennomført i november. Prosedyrer i forhold til lov om offentlige anskaffelser ble fulgt og tilbud med beste rentebetingelser ble valgt. Det er ikke inngått nye eller foretatt endringer i rentebytteavtaler i løpet av Detaljoversikt låneporteføljen UB UB Gjenværende Tekst - (beløp i 1000 kr.) løpetid Husbanken - PT Kommunalbanken - 6 mnd.nibor Kommunalbanken - 6 mnd.nibor Kommunalbanken - 6 mnd.nibor Kommunalbanken - grønn PT Kommunalbanken - 3 mnd Nibor Kommunalbanken - 6 mnd.nibor Kommunalbanken - 6 mnd Nibor Kommunalbanken - 3 mnd Nibor Kommunalbanken 2016 Eikertun mellom PT 0 0 Husbanken - PT Husbanken PT Husbanken PT Husbanken PT Husbanken PT Husbanken PT Husbanken PT Husbanken PT Husbanken PT Husbanken fastrente 20 år Husbanken Husbanken Husbanken Husbanken Kommunekreditt - PT rente Kommunekreditt - 6 mnd. Nibor Kommunekreditt - 6 mnd. Nibor KLP Kommunekreditt - fast rente 10 år KLP Kommunekreditt - 3 mnd Nibor KLP Kommunekreditt - PT rente Tilpasset regnskapsført avskrivning Sum KLP-Kommunekreditt Eiker Omsorgsbygg Sum inkl. Eiker Omsorgsbygg Tabell 6 Detaljert oversikt låneporteføljen 6

143 Rapport finansforvaltningen 2016 Øvre Eiker kommune Som tabell 6 viser er en stor del av lånene til investeringsformål bundet mot 6 måneders NIBOR og en margin. Långiver har ifølge avtalene anledning til å justere rentene og marginene hvert halvår. En 6 måneders rentebinding anses ikke å ivareta finansreglementets krav til fastrente. I følge reglementet skal 1/3 av porteføljen ha fast rente. 1/3 av total låneporteføljen utgjør 403 mill.kr. Imidlertid utgjør deler av porteføljen lån på VA-anlegg, lån i Husbanken til videre utlån (Startlån) og lån til Eiker Omsorgsbygg AS. Disse lånene er automatisk sikret via selvkostberegningen og utlånsavtalene. Når porteføljen justeres for disse lånene er det 329 mill.kr som minimum skal sikres med fast rente. De siste årene har renten sunket jevnt og trutt og rådmann har vurdert at hensynet til forutsigbarhet i kostnadsbildet best ivaretas med en rentebinding utover finansreglementets minimumskrav. Derfor er det pr årsskiftet foretatt rentebinding for 419 mill.kr som gjør at 46,69 % av korrigert portefølje er bundet. I 2016 er det ikke inngått nye fastrenteavtaler. Slik rådmann ser det nå, vil det heller ikke bli gjennomført før eksisterende renteavtaler utløper. 3. Vesentlige markedsendringer En kort oppsummering av året fra vår forvalter DNB: Politiske overraskelser, volatil oljepris og usikkerhet rundt gjeldsveksten i Kina har i stor grad preget markedet i Året endte på den positive siden for både norske og globale aksjer, selv med en kraftig børsnedgang i starten på året. Lave råvarepriser og frykt for svakere økonomisk vekst og inntjening i selskapene, bidro vesentlig til børsfallet i januar. Gjennom året har oljeprisen steget, og i fjerde kvartal ble oljekartellet OPEC enige om kutt i oljeproduksjonen som kan medføre en mer stabil oljepris fremover. Overraskende politiske utfall av Brexit og USA s presidentvalg medførte store, men kortsikte kurssvingninger. I tråd med oljeprisens oppgang har også Oslo Børs utviklet seg relativt bra, og nådde i høst sitt høyeste nivå noensinne, med sjømat, olje og finans som største bidragsytere. Dette skjer samtidig som en sterkere krone mot dollar har hatt negativ effekt på konkurransekraften til norsk eksportvirksomhet, og illustrerer hvor stor betydning oljeprisen har i det norske markedet. Som forventet økte den amerikanske sentralbanken renten i desember for andre gang siden nullrentepolitikken ble innført etter finanskrisen i Økning av renten sender et positivt signal rundt de økonomiske utsiktene fremover, og markedet forventer flere renteøkninger i løpet av neste år. God avkastning i første halvår veide opp for renteøkningen ved årets slutt, og både norske og internasjonale statsobligasjoner ga positiv avkastning for året. Samtidig ga fallende kredittmargin ytterlige bidrag til avkastning for kredittobligasjoner. Våre forventninger om bedre økonomisk aktivitet globalt trekker i retning av fortsatt gode aksjemarkeder, og at renter kan stige videre. Likevel tror vi at den kraftige oppgangen vi har hatt i aksjemarkedet i det siste kan være litt for mye basert på positive forventninger. Det betyr at markedene på kort sikt kan være mer utsatt for skuffelser og kortvarige fall, noe som kan føre til urolige markeder. 7

144 Rapport finansforvaltningen 2016 Øvre Eiker kommune 4. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Som tabell 3 i pkt 2.2 viser ligger plassering i aksjer noe under reglementets intervall. Aksjeandelen ble tatt ned høsten 2008 i forbindelse med finanskrisen. Siden da har det vært mye uro i markedet og i perioder har vurderingene vært at sjansene for ny nedgang i aksjemarkedet har vært store. Eksponeringen i aksjer er lav og rådmann har valgt å la aksjeeksponeringen ligge i ro også i Tabell 5 pkt 2.3 viser at andel av låneporteføljen som har fastrente ligger over kravet i reglementet. Se pkt. 6 for nærmere redegjørelse. 5. Endringer i risikoeksponering Finansreglementet legger opp til lav risiko i alle plasseringer og med en forventning om at plasseringene likevel skal gi en god avkastning over tid. DNB Asset Management forvalter porteføljen definert som langsiktig finansielle aktiva. All forvaltning av langsiktig finansielle aktiva skjer i samråd med vår profesjonelle forvalter og i henhold til vedtatt finansreglement. Det er forvalter som foretar alle endringer i plasseringsporteføljen. Endringer skjer med bakgrunn i markedsutsikter og dialog mellom forvalter og kommunens administrasjon. Hver måned rapporterer forvalteren de oppnådde resultatene på porteføljen i samsvar med kravene i finansreglementet. Det er i løpet av 2016 kun foretatt små justeringer i fordelingen av aktivaklassene i porteføljen og disse har hele tiden til hensikt å holde kommunens risikoeksponering på finansreglementets nivå. 6. Markedsrenter og egne rentebetingelser Avkastningen på porteføljen i 2016 ble på 3 mill.kr. Budsjettert avkastning var på 2 mill.kr. Tabell 7 Akkumulert avkastning Tabellen nedenfor viser merverdien av forvaltningen knyttet til langsiktige finansielle aktiva. Meravkastningen fremkommer ved en sammenligning av 1 mnd. NIBOR rente og virkelig avkastning. 1 mnd. NIBOR er ca. gjennomsnittlig rente på bankinnskudd. 8

145 Rapport finansforvaltningen 2016 Øvre Eiker kommune Etter ny bankavtale er rentetilknytningen på konsernkonto 3 mnd. NIBOR + en margin. 3 mnd. NIBOR ligger normalt over 1 mnd. Sammenligningen fra og med 2013 er derfor knyttet opp mot 3 mndr. NIBOR. Som det fremgår av tabellen nedenfor har plasseringene gitt en god meravkastning i forhold til bankinnskudd Avkastning Nibor- Differanse År i % rente Volum Differanse avkastning ,21 % 6,91 % ,30 % ,25 % 4,28 % ,97 % ,51 % 2,03 % ,48 % ,16 % 2,15 % ,01 % ,87 % 3,03 % ,84 % ,96 % 4,77 % ,19 % ,56 % 5,99 % ,43 % ,55 % 2,25 % ,30 % ,90 % 2,31 % ,59 % ,50 % 2,57 % ,93 % ,48 % 1,96 % ,52 % ,41 % 1,75 % ,66 % ,11 % 1,70 % ,41 % ,73 % 1,29 % ,44 % ,45 % 1,07 % ,38 % Sum meravkastning Ad. (1): Rapportert avk for perioden Ad.(2): Gj.sn. 1 mnd/3 mnd NIBOR for perioden Ad.(3): (IB+UB)/2 i perioden Ad.(4): (1) - (2) Ad.(5): Meravkastning ved å ha midlene plassert til aktiv forvaltning fremfor til NIBOR 1 mnd-/3 mnd- vilkår. Tabell 8 Merverdi avkastning langsiktige plasseringer 9

146

147

148 Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune Vedtatt av kommunestyret 12. mai 2010 PS 62/10, gjeldende fra 1. juli 2010

149 Innholdsfortegnelse 1. GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANSFORVALTNINGEN HJEMMEL FULLMAKTER RAMMER FOR REGLEMENTET INNHOLDET I REGLEMENTET KVALITETSSIKRING AV REGLEMENTET OG ADMINISTRATIVE RUTINER RAPPORTERING TIL KOMMUNESTYRET SPESIFIKKE REGULERINGER FINANSIELL RISIKO BELÅNING AV INVESTERINGENE RISIKOSPREDNING ETISKE RETNINGSLINJER RENTEINVESTERINGER KREDITTRISIKO PÅ RENTEPLASSERINGER LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL FORMÅLET RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN RENTEBINDING / RENTERISIKO KREDITTRISIKO LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA UNNTATT DRIFTSFORMÅL FORMÅL RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN FINANSIELL RISIKO GJELDSPORTEFØLJEN OG ØVRIGE FINANSIERINGSAVTALER FORMÅL RUTINER FOR OPPTAK AV LÅNEGJELD VALG AV LÅNEINSTRUMENTER RENTEBINDING LIKVIDITETSRISIKO / REFINANSIERINGSRISIKO...11 Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 2 av 11

150 1. Generelle rammer og begrensninger for Finansforvaltningen 1.1 Hjemmel Dette reglement er utarbeidet i medhold av Kommunelovens 52 og ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 med ikrafttredelse 1. juli Forvaltningen skal være i henhold til dette reglement, gjeldende lover og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Reglementet er vedtatt av kommunestyret den 12. mai 2010, PS 62/10 og gjelder fra 1. juli 2010 og erstatter tidligere vedtatte reglement. Reglementet skal vedtas minst en gang i hver valgperiode. 1.2 Fullmakter Administrasjonen v/rådmann og de rådmannen utpeker forestår den løpende finansforvaltningen på vegne av kommunestyret. 1.3 Rammer for reglementet Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning som: Balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Samsvar mellom kompleksiteten i investeringsproduktene og kommunens egen kunnskap om finansforvaltning. 1.4 Innholdet i reglementet Reglementet omfatter forvaltningen av: Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Langsiktige finansielle aktiva som er untatt driftsformål Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler 1.5 Kvalitetssikring av reglementet og administrative rutiner Finansreglementet og de administrative rutinene er vurdert av Buskerud Kommunerevisjon IKS som er uavhengig instans for å sikre at det er forsvarlig og i overenstemmelse med gjeldende regelverk. 1.6 Rapportering til kommunestyret Rådmannen skal minst to ganger i året, ved hvert tertial, legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 3 av 11

151 Rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: Sammensetningen av aktiva og passiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva og passiva Løpetid på passiva og plasseringer Vesentlige markedsendringer Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Endringer i risikoeksponering Markedsrenter og egne rentebetingelser Avkastningsreferanser Avkastningsreferanser Pengemarked Obligasjonsmarked Aksjer norske Aksjer internasjonale Indeks ST1X (statssertifikatindeks med rentebinding lik 0,25 år) ST4X (statsobligasjonsindeks med rentebinding lik 3 år) OSEBX (aksjeindeks for Oslo Børs) FTWI (aksjeindeks for verden) Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 4 av 11

152 2 Spesifikke reguleringer 2.1 Finansiell risiko Kommunen påtar seg finansiell risiko ved disposisjoner i finansmarkedet. Finansforvaltningen skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Ulike typer finansiell risiko er definert nedenfor 1: 1 Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at låntaker, eller motparten i en derivatkontrakt, ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). 2 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan omgjøres til kontanter (uten verditap) i løpet av en rimelig tidsperiode. 3 Markedsrisiko Risikoen for verdisvingninger (i markedsverdier) som følge av endringer i renter og kurser i de markedene kommunen er eksponert, herunder renterisiko, valutarisiko og aksjekursrisiko. 3.1 Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned og motsatt Refinansieringsrisiko Risikoen forbundet med at man ikke får refinansiert et lån som har forfalt. 3.2 Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingninger i valutamarkedet. 3.3 Aksjekursrisiko Risikoen forbundet med at aksjekurser/aksjeverdier svinger Generell markedsrisiko i aksjemarkedet (systematisk risiko) Selskapsrisiko i aksjemarkedet (usystematisk risiko) Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at aksjemarkedet generelt vil stige eller falle både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet både på kort og lang sikt. Denne risikoen reduseres med risikospredning. 1 Jfr. forskriftens merknader til 3. Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 5 av 11

153 2.2 Belåning av investeringene Investeringene kan ikke belånes. 2.3 Risikospredning For å redusere den finansielle risikoen, skal det være en høy grad av risikospredning ved fordeling på flere aktivaklasser, selskaper og utstedere. 2.4 Etiske retningslinjer Ved vurdering av selskap som det investeres i, legges selskapets hovedaktiviteter til grunn. Det skal ikke investeres i selskaper som har en vesentlig andel av virksomheten innen produksjon av våpen, alkohol, tobakk og pornografi eller som strider mot generelle oppfatninger av menneskerettigheter. 3 Renteinvesteringer Renteinvesteringene bør gjøres i verdipapirfond og bankinnskudd. 3.1 Kredittrisiko på renteplasseringer Rentebærende investeringer kan plasseres i verdipapirfond med bedre eller lik gjennomsnitt kredittrisiko som beskrevet i matrisen under (prosent av total porteføljen). Kredittrisiko FOND kan makismaltimalt investere 1. Beste kredittrisiko - rating AAA til A- 100% 2. Moderat kredittrisiko rating BBB+ til BBB- 80% 3. Høyere kredittrisiko - rating BB+ til CCC 15% 1. Beste kredittrisiko. Senior lån med kredittrating lik eller bedre enn A- som i hovedsak omfatter stats- og statsgaranterte lån utstedt av EØS-stater, norske statsforetak, norske fylkeskommuner/kommuner og større banker/kredittforetak. 2. Moderat kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn BBB- som i hovedsak omfatter banker og kredittforetak (finansinstitusjoner) med forvaltningskapital større enn NOK 3 milliarder og minimum egenkapital NOK 250 millioner. Begrensningene beskrevet gjelder ikke for hovedbankforbindelse. 3. Høyere kredittrisko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn CCC som i hovedsak omfatter industriselskaper og ansvarlige lån utstedt av finansinstitusjoner. Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 6 av 11

154 4 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 4.1 Formålet Formålet med forvaltningen er å sikre en god avkastning med lav risiko og god likviditet. 4.2 Rammer og begrensninger for forvaltningen Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i: - bankinnskudd o det kan avtales tidsbinding for en periode inntil 6 måneder og inntil 40 mill.kr for et enkelt innskudd - pengemarkedsfond o utelukkende i det norske markedet o i banker og pengemarkedsfond som forvaltes av et velrennomert forvaltningsselskap som tilfredsstiller Kredittilsynets regelverk o kan ikke plasseres i ansvarlige lån eller industripapirer o ingen begrensninger for uttak i fondet o midlene skal kunne gjøres tilgjengelig på konsernkonto innen 3 virkedager Midlertidig plassering av lånemidler forvaltes under samme vilkår. Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kreditvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- og forretningsbanker med forvaltningskapital som overstiger NOK 2 mrd.kr. Aktivaklasse Max Min Normal Pengemarked 50 % 0 40 % Obligasjoner/obligasjonsfond 0 % 0 % 0 % Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 7 av 11

155 For investeringer i pengemarkedsfond fastsettes følgende maksimums- og minimumsrammer innenfor de forskjellige utstedersektorer: Sektorer Rammer Max Min Stat/kommune 100 % 0 % Finans 80 % 0 % 4.3 Rentebinding / renterisiko Rentebinding makismalt normalt Rentebindingstid 0,50 år 0.25 år Rentebindingstiden for den samlede portefølje av rentepapirer skal være kortere enn makismalt og med et referansemål på normalt som i tabellen. 4.4 Kredittrisiko Det kan kun investeres i 1. Beste kredittrisiko og 2. Moderat kredittrisiko som beskrevet i 3 i reglementet. 5 Langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål. 5.1 Formål Midlene skal investeres i verdipapirmarkedet med formål å ivareta realverdien samt å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning over tid. 5.2 Rammer og begrensninger for forvaltningen Midlene skal plasseres med hovedvekt i det norske verdipapirmarkedet. Innenfor rammene nedenfor, kan følgende finansielle instrumenter benyttes: - bankinnskudd og termininnskudd - norske sertifikater og obligasjoner - verdipapirfond: o norske pengemarkedsfond (Notert i NOK) o norske obligasjonsfond (Notert i NOK) o norske aksjefond o internasjonale aksjefond - alternative investeringer Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 8 av 11

156 Fordeling mellom aktivaklasser: Investeringer makismalt normalt Obligasjonsmarked 80 % 45 % Aksjemarked 20 % 10 % Alternative plasseringer 20 % Alternative investeringer Eiendom Hedgefond Andre alternative investeringer Sum alternative investeringer Inntil 10 % av total langsiktig portefølje Inntil 10 % av total langsiktig portefølje Inntil 10 % av total langsiktig portefølje Inntil 20 % av total langsiktig portefølje Spesielt om alternative plasseringer Skal inngå som adskilte investeringer i etablert avtale om aktiv forvaltning. Hensikten er å kunne spille på flere aktivaklasser og finansielle instrumenter for å diversifisere risiko, og derigjennom gjøre porteføljen totalt sett mindre følsom for finansiell risiko tilknyttet en enkelt aktivaklasse, eksempelvis aksjer og obligasjoner. Investeringer som gjøres skal være gjenstand for grundig vurdering både fra forvalter og kommunen, som omfatter alle produktets risikofaktorer, likviditet og kostnadsstruktur. Investeringer som gjøres skal kjennetegnes av gode diversifiseringsegenskaper, og kunne bidra med et moderat meravkastningspotensiale. 5.3 Finansiell risiko Rentebinding makismalt Normalt Rentebindingstid (durasjon) 4 år 1,5 år Rentebindingen for den samlede portefølje av renteinvesteringer skal være kortere enn makismalt. Enkeltplasseringer kan ha mer enn 4 år til rentejustering. Verdipapirer utstedt av en enkelt utsteder skal maksimalt utgjøre 5 % av kommunens totale langsiktige portefølje. Begrensningen gjelder også to eller flere utstedere med felles og/eller gjensidig innflytelse. Begrensninger gjelder ikke for plasseringer i stats- og kommunegaranterte produkter og bankinnskudd. Kommunens andeler i ett og samme fond skal ikke utgjøre mer enn 10 % av verdien av fondet. Begrensningene gjelder ikke for fond som kun investerer i bank og finans-, smat stats- og kommunegaranterte papirer. Når det gjelder kredittrisiko og spredning av verdipapirer på stat, kommune, finans og industri skal dette reguleres gjennom forvaltningsinstruks/-mandat i avtale om aktiv forvaltning og sees i sammenheng med formålet om valg av lav risiko fremfor høy forventet avkastning. Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 9 av 11

157 6 Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler 6.1 Formål Formålet med forvaltningen er å sikre en lavest mulig finansieringskostnad, stabil finansiering og god likviditet. Forvaltningen skal også ivareta behovet for forutsigbarhet på lånekostnadene. 6.2 Rutiner for opptak av lånegjeld Lov om offentlige anskaffelser legges til grunn ved låneopptak. Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettvedtaket. Vedtaket skal minimum angi lånebeløpet. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Tidspunkt for gjennomføring av låneopptak vurderes med hensyn til forventet likviditetsutvikling og forventninger om renteutvikling. Råd innhentes fra hovedbankforbindelse og evt. andre aktører i finansmarkedet. 6.3 Valg av låneinstrumenter Ved opptak av lån kan kommunen ta i bruk følgende instrumenter: - Det kan kun tas opp lån i norske kroner - Lån i bank/finansinstitusjon - Sertifikat-/obligasjonslån utstedt av kommunen - Konkurrerende tilbud 6.4 Rentebinding Rentebinding Rentebindingstid makismalt 5.0 år Samlet rentebindingstid til gjeldsporteføljen skal være kortere enn makismalt. Enkelt-rentebindinger kan være over makismalt. For bruk av ikke-rentebærende finansinstrumenter (renteavtaler, rentebytteavtaler) vil følgende gjelde: 1. Porteføljen kan ta i bruk rentebytteavtaler (renteswaps) og fremtidige renteavtaler (FRA). Bruk av andre ikke-rentebærende finansielle instrumenter tillates ikke. 2. Instrumenter som nevnt i pkt. 1 kan benyttes på samlet gjeldsportefølje. Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 10 av 11

158 6.5 Likviditetsrisiko / Refinansieringsrisiko Gjeldsporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, men dog slik at likviditet / refinansieringsrisikoen begrenses. Følgende gjelder: 1. Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 40% av den samlede gjeldsportefølje. Dette er ikke til hinder for at mer enn 40 % av lånene kan tas opp gjennom samme lånegiver. 2. Som hovedregel bør minimum 1/3 av gjeldsporteføljen ha flytende rente, minimum 1/3 fast rente, mens 1/3 vurderes ut i fra markedssituasjonen. 3. Lån kan tas opp som avdragsfrie fastrentelån og avdragsfrie flyterentelån. I slike tilfeller skal det hvert år avsettes et stipulert avdrag (lånebeløp/nedbetalingstid) til gjeldsavdragsfond i regnskapet, eller nedbetales tilsvarende på andre lån med fri avdragsstruktur. Disse midlene kan forvaltes som langsiktige fondsmidler, men ikke plasseres med høyere varighet enn det lånet midlene er knyttet til. 4. Det er ikke tillatt å ta opp lån i utenlandsk valuta. Reglement for finansforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 11 av 11

159 Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune

160 Innholdsfortegnelse 1. GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANS- OG GJELDSFORVALTNINGEN HJEMMEL FULLMAKTER RAMMER FOR REGLEMENTET INNHOLDET I REGLEMENTET KVALITETSSIKRING AV REGLEMENTET OG ADMINISTRATIVE RUTINER RAPPORTERING TIL KOMMUNESTYRET SPESIFIKKE REGULERINGER VALUTARISIKO BELÅNING AV INVESTERINGENE RISIKOSPREDNING ETISKE RETNINGSLINJER RENTEINVESTERINGER KREDITTRISIKO PÅ RENTEPLASSERINGER LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL FORMÅLET RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN RENTEBINDING / RENTERISIKO KREDITTRISIKO LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA UNNTATT DRIFTSFORMÅL FORMÅL RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FORVALTNINGEN FINANSIELL RISIKO KOMPETANSE GJELDSPORTEFØLJEN OG ØVRIGE FINANSIERINGSAVTALER FORMÅL RUTINER FOR OPPTAK AV LÅNEGJELD VALG AV LÅNEINSTRUMENTER FOR LÅN TIL INVESTERINGER RENTEBINDING LIKVIDITETSRISIKO / REFINANSIERINGSRISIKO LÅN TIL VIDEREUTLÅN (STARTLÅN)... 9 Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 2 av 10

161 1. Generelle rammer og begrensninger for Finans- og gjeldsforvaltningen 1.1 Hjemmel Dette reglement er utarbeidet i medhold av Kommunelovens 52 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning fastsatt av KRD 2. november 2016 med ikrafttredelse 1. januar Forvaltningen skal være i henhold til dette reglement, gjeldende lover og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Reglementet er vedtatt av kommunestyret den xx. mai 2017, PS xx/xx og gjelder fra regnskapsåret 2017 og erstatter tidligere vedtatte reglement. Reglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode. 1.2 Fullmakter Administrasjonen v/rådmann og de rådmannen utpeker forestår den løpende finans- og gjeldsforvaltningen på vegne av kommunestyret. 1.3 Rammer for reglementet Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finans- og gjeldsforvaltning som: Balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Samsvar mellom kompleksiteten i investeringsproduktene og kommunens egen kunnskap om finansforvaltning. Balanse mellom forutsigbarhet og risiko i rentebelastning Hensynet til refinansieringsrisiko 1.4 Innholdet i reglementet Reglementet omfatter forvaltningen av: Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Langsiktige finansielle aktiva som er untatt driftsformål Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler 1.5 Kvalitetssikring av reglementet og administrative rutiner Finansreglementet og de administrative rutinene er vurdert av Buskerud Kommunerevisjon IKS som er uavhengig instans for å sikre at det er forsvarlig og i overenstemmelse med gjeldende regelverk. 1.6 Rapportering til kommunestyret Rådmannen skal minst to ganger i året, ved hvert tertial, legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finans- og gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 3 av 10

162 Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: Kommunenes finansielle risiko Sammensetningen av aktiva og passiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva. Løpetid for passiva og verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder Vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens finansielle risiko Markedsrenter og egne rentebetingelser Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Avkastningsreferanser Avkastningsreferanser Pengemarked Obligasjonsmarked Aksjer norske Aksjer internasjonale Indeks ST1X (statssertifikatindeks med rentebinding lik 0,25 år) ST4X (statsobligasjonsindeks med rentebinding lik 3 år) OSEBX (aksjeindeks for Oslo Børs) MSNRWOU (MSCI World) (aksjeindeks for verden) 2 Spesifikke reguleringer Kommunen påtar seg finansiell risiko ved disposisjoner i finansmarkedet. Finansforvaltningen skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. 2.1 Valutarisiko Øvre Eiker kommune skal ikke ha vesentlig valutarisiko. - Det kan være valutarisiko i internasjonale verdipapirfond i langsiktige finansielle aktiva - Det skal ikke tas opp gjeld i annen valuta enn NOK - Innkjøp over NOK 5 mill. i fremmed valuta bør valutasikres 2.2 Belåning av investeringene Langsiktig finansielle investeringer kan ikke belånes. Ubenyttede lånemidler behandles som driftslikviditet. 2.3 Risikospredning For å redusere den finansielle risikoen, skal det være en høy grad av risikospredning ved fordeling på flere aktivaklasser, selskaper og utstedere. 2.4 Etiske retningslinjer Ved vurdering av selskap som det investeres i, legges selskapets hovedaktiviteter til grunn. Det skal ikke investeres i selskaper som har en vesentlig andel av virksomheten Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 4 av 10

163 innen produksjon av våpen, tobakk og pornografi eller som strider mot generelle oppfatninger av menneskerettigheter. 3 Renteinvesteringer Renteinvesteringene bør gjøres i verdipapirfond og bankinnskudd. 3.1 Kredittrisiko på renteplasseringer Rentebærende investeringer kan plasseres i verdipapirfond med bedre eller lik gjennomsnitt kredittrisiko som beskrevet i matrisen under (prosent av total porteføljen). Rentefond er et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere midler i andre verdipapirer enn egenkapitalinstrumenter, og som i henhold til Verdipapirfondenes forenings (VFF) bransjestandard klassifiseres enten som pengemarkedsfond, obligasjonsfond eller andre rentefond. Finansreglementet er basert på VFF s til enhver gjeldende bransjestandard for rentefond. Kredittrisiko FOND kan makismalt investere 1. Investment Grade obligasjoner 100% 2. High yield obligasjoner 15% 1. Investment Grade obligasjoner. Papirer med offisiell rating med en kvalitet som tilsvarer minst BBB-. I de tilfeller der det ikke foreligger offisiell rating er kravet at forvaltningsselskapet selv vurderer kredittkvaliteten til rentepapiret eller utsteder til å være tilsvarende minimum BBB- (Investment Grade). Ved investeringer i ansvarlige lån er kravet at forvaltningsselskapet vurderer kredittkvaliteten til utsteder til å være tilsvarende minimum BBB+. 2. High yield obligasjoner. Dette er obligasjoner som i hovedsak ikke er ratet eller har en svakere kredittrating enn BBB-. 4 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 4.1 Formålet Formålet med forvaltningen er å sikre en god avkastning med lav risiko og god likviditet. 4.2 Rammer og begrensninger for forvaltningen Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i: - bankinnskudd Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 5 av 10

164 o det kan avtales tidsbinding for en periode inntil 6 måneder og inntil 40 mill.kr for et enkelt innskudd o bankinnskudd skal utgjøre minimum 50% av midlene, ingen øvre grense - pengemarkedsfond o papirer som hovedsakelig investerer i papirer utstedt av norske utstedere o i banker og pengemarkedsfond som forvaltes av et velrennomert forvaltningsselskap som tilfredsstiller Kredittilsynets regelverk o ingen begrensninger for uttak i fondet o midlene skal kunne gjøres tilgjengelig på konsernkonto innen 3 virkedager o skal maksimalt utgjøre 50% av midlene Midlertidig plassering av lånemidler skal kun plasseres i fond med investment grade obligasjoner. 4.3 Rentebinding / renterisiko Rentebinding Makismalt Normalt Rentebindingstid 0,50 år 0,25 år Rentebindingstiden for den samlede portefølje av rentepapirer skal være kortere enn makismalt og med et referansemål på normalt som i tabellen. 4.4 Kredittrisiko Ledig likviditet kan kun investeres i investment grade obligasjoner som beskrevet i punkt 3 i reglementet. 5 Langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål. 5.1 Formål Midlene skal investeres i verdipapirmarkedet med formål å ivareta realverdien samt å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning over tid. 5.2 Rammer og begrensninger for forvaltningen Innenfor rammene nedenfor, kan følgende finansielle instrumenter benyttes: - bankinnskudd - verdipapirfond: o norske pengemarkedsfond (Notert i NOK) o norske obligasjonsfond o norske aksjefond o internasjonale aksjefond Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 6 av 10

165 Fordeling mellom aktivaklasser Maksimalt Normalt Minst Pengemarked / Bank 100 % 40 % 20 % Norske obligasjonsfond Investment grade 100 % 40 % 20 % Obligasjonsfond High yield 15 % 10 % 0 % Aksjemarked 20 % 10 % 0 % 5.3 Finansiell risiko Rentebinding Makismalt Normalt Rentebindingstid (durasjon) 4 år 2,5 år Rentebindingen for den samlede portefølje av renteinvesteringer skal være kortere enn makismalt 4 år. I pengemarkedsporteføljen vil durasjonen være inntil 12 måneder og obligasjonsfond normalt 2-4 år. Kommunens andeler i ett og samme fond skal ikke utgjøre mer enn 10 % av verdien av fondet. 5.4 Kompetanse Kommunens langsiktige finansielle aktiva forvaltes av ekstern forvalter. Rådmann / administrasjonen må selv besitte tilstrekkelig kompetanse til å kontrollere at forvaltningen utøves i tråd med reglementet. 6 Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler 6.1 Formål Formålet med forvaltningen er å sikre en lavest mulig finansieringskostnad, stabil finansiering og god likviditet. Forvaltningen skal også ivareta behovet for forutsigbarhet på lånekostnadene. 6.2 Rutiner for opptak av lånegjeld Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettvedtaket eventuelt også i løpet av regnskapsåret. Vedtaket skal minimum angi lånebeløpet. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. Delegert til rådmann jf. Budsjettreglementet for 2017 punkt 4.3. Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Tidspunkt for gjennomføring av låneopptak vurderes med hensyn til forventet likviditetsutvikling og Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 7 av 10

166 forventninger om renteutvikling. Råd innhentes fra hovedbankforbindelse og evt. andre aktører i finansmarkedet. 6.3 Valg av låneinstrumenter for lån til investeringer Ved opptak av lån kan kommunen ta i bruk følgende instrumenter: - Lån i bank/finansinstitusjon - Sertifikat-/obligasjonslån utstedt av kommunen, begrenset oppad til maksimalt 1/3 av låneporteføljen. Sertifikatlån har kort varighet og det medfølger en viss refinansieringsrisiko - Konkurrerende tilbud 6.4 Rentebinding Rentebinding Rentebindingstid Makismalt 5 år Samlet rentebindingstid til gjeldsporteføljen skal være kortere enn makismalt. Enkelt-rentebindinger kan være over makismalt. For bruk av ikke-rentebærende finansinstrumenter (renteavtaler, rentebytteavtaler) vil følgende gjelde: 1. Porteføljen kan ta i bruk rentebytteavtaler (renteswaps) og fremtidige renteavtaler (FRA). Bruk av andre ikke-rentebærende finansielle instrumenter tillates ikke. 2. Instrumenter som nevnt i punktet ovenfor kan benyttes på samlet gjeldsportefølje. 6.5 Likviditetsrisiko / Refinansieringsrisiko Gjeldsporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, men dog slik at likviditet / refinansieringsrisikoen begrenses. Følgende gjelder: 1. Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 40% av den samlede gjeldsportefølje. Dette er ikke til hinder for at mer enn 40% av lånene kan tas opp gjennom samme lånegiver. 2. Som hovedregel bør minimum 1/3 av gjeldsporteføljen ha flytende rente, minimum 1/3 fast rente, mens 1/3 vurderes ut i fra markedssituasjonen. 3. Lån kan tas opp som avdragsfrie fastrentelån og avdragsfrie flytrentelån. I slike tilfeller skal det hvert år avsettes et stipulert avdrag (lånebeløp/nedbetalingstid) til gjeldsavdragsfond i regnskapet, eller nedbetales tilsvarende på andre lån med fri avdragsstruktur. Disse midlene kan forvaltes som langsiktige fondsmidler, men ikke plasseres med høyere varighet enn det lånet midlene er knyttet til. Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 8 av 10

167 4. Det er ikke tillatt å ta opp lån i utenlandsk valuta. 5. I utgangspunktet skal langsiktige låneopptak benyttes til langsiktige investeringer. Unntaksvis kan sertifikat-/obligasjonslån utstedt av kommunen benyttes (maksimalt 1/3 av låneporteføljen). Denne typen kortsiktige lån medfører økt refinansieringsrisiko. 6.6 Lån til videreutlån (Startlån) Lån til videreutlån tas opp i Husbanken. Rammen for låneopptaket vedtas av kommunestyret. Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 9 av 10

168 Vedlegg 1 Ulike typer finansiell risiko er definert nedenfor 1 : Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at låntaker, eller motparten i en derivatkontrakt, ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Refinansieringsrisiko Valutarisiko Systematisk risiko i aksjemarkedet Usystematisk risiko i aksjemarkedet Risikoen for verdisvingninger (i markedsverdier) som følge av endringer i renter og kurser i de markedene kommunen er eksponert, herunder renterisiko, valutarisiko, aksjekursrisiko og refinansieringsrisiko. Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned og motsatt. Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan gjøres disponible (uten verditap) i løpet av en rimelig tidsperiode. Risikoen forbundet med at man kommune ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyre refinansieringer. Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet - både på kort og lang sikt. 1 Jfr. forskriftens merknader til 4. Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Øvre Eiker kommune - side 10 av 10

169

170

171 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Endringer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - kortsiktige lån Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte 2. november 2016 en endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften regulerer plassering av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen i kommuner og fylkeskommuner, kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunale samarbeid etter kommuneloven 27. Et utkast til endringer ble sendt på høring med høringsfrist 1. september I samsvar med høringsforslaget er det fastsatt tre endringer: - Det er spesifisert at reglementet og rutinene skulle omfatte kommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån ( 3 og 8). - I rapporteringen fra administrasjonen til kommunestyret skal det spesifikt opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder ( 7). - I tillegg brukes gjennomgående begrepet finans- og gjeldsforvaltning snarere enn bare finansforvaltning. Endringene trer i kraft 1. januar 2017, som varslet i høringsrunden. I alt 35 uttalelser kom inn i høringsrunden, hvorav 17 ikke hadde merknader til forslaget. Av instansene som kommenterte forslaget, var det i all hovedsak støtte til de foreslåtte forskriftsendringene i høringsutkastet. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Even Vaboen NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

172 Alle instansene som uttalte seg, støttet presiseringen om at finansreglementet skal omfatte refinansieringsrisiko ved opptak av lån. Enkelte, bl.a. KS, mente at rapportene ikke bare burde opplyse om refinansieringsbehovet de neste tolv månedene, slik høringsutkastet la opp til, men t.o.m. utløpet av neste budsjettår. Departementet har ikke gjort endringer fra det som ble sendt på høring, men regelverket er heller ikke i veien for KS' ønske. Dette har også blitt presisert i merknadene til forskriften. Noen instanser foreslo endringer på andre punkter enn det som departementet ba høringsinstansene om synspunkter på. Disse innspillene har ikke blitt fulgt ytterligere opp i denne runden. Kommunelovutvalgets forslag til ny kommunelov har nå vært på høring. Ved en eventuell ny lov vil også tilhørende forskrifter måtte revideres, og da vil en i så fall komme tilbake med en helhetlig gjennomgang av finansforskriften. Departementet har i tillegg gjort noen justeringer i merknadene til forskriften. Vedlagt er forslag til ny forskrift med utfyllende merknader, der alle endringer fra gjeldende forskrift (med unntak av noen mindre, rent språklige justeringer) er merket med spor endringer. Med hilsen Thor Bernstrøm (e.f.) avdelingsdirektør Even Vaboen seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Vedlegg: Forskrift om finansforvaltning med utfyllende merknader Adresseliste: Kommunene Fylkeskommunene Kopi: Fylkesmannsembetene KS Norges kommunerevisorforbund Revisorforeningen NKK Finans Norge Kommunalbanken Side 2

173 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning Dato FOR Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet Publisert I 2009 hefte 6 (Merknader) Ikrafttredelse Sist endret Endrer FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort kl Rettet Korttittel Forskrift om kommuners finansforvaltning Kapitteloversikt: Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 9. juni 2009 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 52 nr Virkeområde Forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. 2. Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. 3. Rammer for reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finans- og gjeldsforvaltning, herunder bestemmelser for å begrense kommunens eller fylkeskommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån.

174 Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning som til enhver tid er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt reglement. Dette gjelder også når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finans- og gjeldsforvaltningstjenester fra andre. 4. Innholdet i reglementet Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld, herunder: a) Lledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. b) Llangsiktige finansielle aktiva. c) Ggjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Reglementet skal minimum angi: a) Fformålet med forvaltningen. b) Hhva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. c) Rrammer og begrensninger for forvaltningen av de ulike forvaltningstyper som angitt i første ledd, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. d) Ttidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finans- og gjeldsforvaltningen i tråd med 6 og 7. e) Hhåndtering av avvik fra finansreglementet. 5. Kvalitetssikring av reglementet Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansog gjeldsforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. 6. Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller fylkeskommunens finans- og gjeldsforvaltning. I tillegg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme. 7. Innholdet i rapportene

175 Rapportene skal inneholde en beskrivelse og vurdering av kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko. Rapportene skal inneholde en nærmere beskrivelse av hvordan aktiva og passiva er sammensatt. Rapportene skal vise markedsverdien for aktiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer aktiva. Rapportene skal vise verdien for passiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer passiva. I tillegg skal rapportene opplyse om løpetiden for passiva, og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. Rapportene skal inneholde en beskrivelse av vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, og det skal gis en vurdering av dette. I tillegg skal rapportene inneholde en beskrivelse av aktuelle markedsrenter og kommunens eller fylkeskommunens egne rentebetingelser. Hvis det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltningen, skal dette angis i rapportene. 8. Rutiner for finans- og gjeldsforvaltningen Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finans- og gjeldsforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finans- og gjeldsforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal etableres rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, herunder refinansieringsrisiko ved opptak av lån, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene. Kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning.

176 Merknader Til 1: Bestemmelsen angir at forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet. Dette omfatter også virksomhet i kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Også disse virksomhetene skal utøve forvaltningen i tråd med finansreglementet. Forskriften angir ikke krav om at det skal fastsettes egne finansreglement for finansforvaltningen i slike virksomheter. Kommunen eller fylkeskommunen kan imidlertid dersom en anser det hensiktsmessig, innenfor rammene og begrensningene som er gitt i kommunens eller fylkeskommunens finansreglement, utarbeide nærmere regler for slike virksomheters forvaltning av midler og gjeld. Forskriften regulerer forvaltningen av kommunenes og fylkeskommunenes gjeld og ledige likviditet. Aksjer eller andeler i selskaper der kommunens eierskap ikke er en del av hvordan den ledige likviditeten er plassert, men som er av mer strategisk karakter og motivert ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn (f.eks. der deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet er skilt ut i egne selskaper) omfattes ikke av denne forskriften. Forvaltningen av kommunenes og fylkeskommunenes pensjonsmidler omfattes heller ikke av forskriften. Dette er regulert i eget regelverk, og det er også et lovmessig skille mellom kommunenes og fylkeskommunenes midler på den ene siden og midlene i en pensjonsordning på den andre, slik at pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra forsikringstakerens midler. Til 2: Første ledd gjentar kravet i kommuneloven 52 nr. 1 om at kommunestyret og fylkestinget selv skal gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning (finansreglement). Med regler for finansforvaltning siktes det til målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle aktiva (plassering av kommunens eller fylkeskommunens midler), samt rapporteringsrutiner. Videre siktes det til målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for forvaltning av finansielle passiva (gjeldsporteføljen), herunder opptak av lån, inngåelse av leasingavtaler mv., samt rapporteringsrutiner. Det følger av kommuneloven 52 nr. 1 at det enkelte kommunestyre og fylkesting selv skal gi regler for finansforvaltningen. Kommunestyret og fylkestinget kan således ikke delegere ansvaret for å fastsette regler for finansforvaltningen (finansreglementet) til underordnet organ. Kommunestyret og fylkestinget må selv (som et minimum) ta stilling til hvordan finansreglementet skal utformes i tråd med reglene i kommuneloven og

177 denne forskrift. Herunder følger det at kommunestyret og fylkestinget selv tar stilling til krav til avkastning og hvor stor risiko kommunen og fylkeskommunen påtar seg (innenfor lovens rammer), jf. kommuneloven 52 nr. 3 (se også Ot.prp.nr.43 ( ) s. 104 og 136). Kommunestyret og fylkestinget har etter kommunelovens alminnelige regler adgang til å delegere myndighet til annet folkevalgt organ. Slik delegeringsadgang vil også foreligge når det gjelder spørsmål om kommunens og fylkeskommunens finansforvaltning. Delegeringsadgangen vil imidlertid være avgrenset til saker hvor ikke kommunestyret og fylkestinget selv er pålagt å fatte vedtak. Det ligger til grunn at delegert myndighet i spørsmål om finansforvaltningen må utøves innenfor det fastsatte finansreglementet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette at avgjørelser av visse spørsmål knyttet til finansforvaltningen ikke skal delegeres, men avgjøres av kommunestyret eller fylkestinget selv. Dette kan eksempelvis være avgjørelser knyttet til inngåelse av finansielle avtaler av en viss størrelsesorden. Adgangen til å delegere myndighet til administrasjonssjefen er avgrenset til å gjelde saker som ikke er av prinsipiell betydning, jf. kommuneloven 23 nr. 4, hvor det heter at «Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet». Hva som regnes som saker av prinsipiell betydning vil på generelt grunnlag måtte vurderes ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen og fylkeskommunen, og ut fra i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av saken kan anses klargjort gjennom kommunestyrets eller fylkestingets vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Administrasjonssjefen forestår (etter vedtak om delegering) den løpende finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, innenfor det finansreglementet kommunestyret eller fylkestinget vedtar. Administrasjonssjefen har en selvstendig plikt til å vurdere hvorvidt saker er å anse som prinsipielle, og eventuelt å legge fram saker av prinsipiell betydning. Hva som regnes som saker av prinsipiell betydning vil på generelt grunnlag måtte vurderes ut fra avgjørelsens karakter og konsekvenser for kommunen og fylkeskommunen, og ut fra i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av saken kan anses klargjort gjennom kommunestyrets eller fylkestingets vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Det ligger til grunn at kommunestyret og fylkestinget fastsetter et finansreglement med klare fullmakter fra kommunestyret og fylkestinget til administrasjonssjefen til å forestå finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. Klare fullmakter vil bidra til en klar ansvarsdeling mellom kommunestyret/fylkestinget og

178 administrasjonen, samt bidra til at administrasjonssjefen kan forestå den løpende finansforvaltningen på en effektiv måte på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. For kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme (kommuneråd eller fylkesråd) vises det til kommuneloven 20. Departementet viser til kommuneloven 76, som angir at kommunestyret og fylkestinget har det øverste tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. Dette innebærer at kommunestyret og fylkestinget har det øverste ansvaret for å føre tilsyn med at finansreglementet etterleves. Andre ledd angir at finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og fylkestingsperiode. Utformingen av finansreglementet skal være gjenstand for drøftinger og behandling i kommunestyret eller fylkestinget, jf. første ledd. Finansreglementet bør dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i gode og dårlige tider. Finansreglementet bør ha en langsiktig tidshorisont, og være robust mot svingninger i finansmarkedet. Det anses likevel naturlig at kommuner og fylkeskommuner gjennomgår egen finansforvaltning og oppdaterer finansreglementet med jevne mellomrom. Det kan være hensiktsmessig at finansreglementet vurderes årlig av kommunestyret eller fylkestinget med tanke på om det er behov for endringer, eksempelvis i forbindelse med rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget, jf. forskriften 6. Det kan videre være hensiktsmessig å vurdere finansreglementet ved vesentlige markedssvingninger. Hvor ofte finansreglementet bør vurderes, utover reglementets minimumskrav, vil også kunne bero på kompleksiteten i finansforvaltningen, og andre forhold av betydning for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Til 3: Første ledd angir at kommunestyret og fylkestinget ved fastsettelsen av finansreglementet skal vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine løpende betalingsforpliktelser. Første ledd angir videre at reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Bestemmelsen har som formål å ivareta at kommuner og fylkeskommuner skal være i stand til å yte et godt og stabilt tjenestetilbud. En finans- og økonomiforvaltning som er forsvarlig både i mål, utforming og i praksis er grunnlaget for å oppnå dette. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommuneloven 52 nr. 3, som angir at «Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall».

179 Bestemmelsen i kommuneloven slår fast som et grunnleggende prinsipp at finansforvaltningen skal skje slik at den ivaretar hensynet til balanse mellom avkastning, risiko og likviditet. Det følger av bestemmelsen at kommunestyret og fylkestinget ved fastsettelsen av reglementet skal ta stilling til forholdet mellom avkastning, risiko og likviditet. Det enkelte kommunestyre og fylkesting må selv gjennom fastsettelsen av finansreglementet ta nærmere stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jf. Ot.prp.nr.43 ( ) s I vurderingen av vesentlig finansiell risiko er det naturlig å vurdere både risikoen i kommunens eller fylkeskommunens totale forvaltningsportefølje (finansielle aktiva og finansielle passiva) og risikoen i de enkelte finansielle instrumenter og finansieringsavtaler på gjeldssiden. Hvorvidt den finansielle risiko en kommune eller fylkeskommune tar på seg i sin finansforvaltning er forsvarlig, må ses i sammenheng med kommunens eller fylkeskommunens økonomiske evne til å bære risiko. Det understrekes at det vil være kommunestyret og fylkestinget selv som må fastsette hva som vil være tilfredsstillende avkastning for den enkelte kommune og fylkeskommune (uten at det tas vesentlig finansiell risiko). Dette innebærer at kommuner og fylkeskommuner kan (og i mange tilfeller bør) legge til grunn lav finansiell risiko og mer stabil avkastning for hele forvaltningsporteføljen, og at kommuner og fylkeskommuner ikke vil være pålagt å forvalte langsiktige finansielle aktiva med en noe høyere finansiell risiko, jf. merknadene til 4. Tilsvarende må kommunestyret og fylkestinget også fastsette hva som vil være akseptabel risiko for gjeldsporteføljen, herunder risikoen ved kortsiktig finansiering for at kommunen eller fylkeskommunen kan komme i en situasjon der de ikke kan dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering (refinansieringsrisiko). Se også merknadene til 4 for ytterligere omtale av refinansieringsrisiko. Andre ledd angir at ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Likviditet som kommunen eller fylkeskommunen trenger til å betale sine forpliktelser på kort sikt, skal altså forvaltes med stor grad av forutsigbarhet, slik at verdiene ikke risikerer å endre seg i vesentlig grad fram til midlene skal disponeres. Samtidig innebærer bestemmelsen at det settes krav til at eventuelle plasseringer utover bankinnskudd må gjøres i likvide verdipapirer, slik at midlene raskt og enkelt gjøres tilgjengelig for kommunen og fylkeskommunen om nødvendig. Se også merknadene til 4 for nærmere omtale. Tredje ledd fastslår at det i kommunen eller fylkeskommunen til enhver tid skal være kunnskap om finansforvaltning som er tilstrekkelig for at kommunen eller fylkeskommunen kan utøve sin finansforvaltning i tråd med sitt finansreglement. Dette innebærer at det skal være samsvar mellom finansreglementet og kommunens eller fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning, slik at forvaltningen innrettes på en betryggende måte. Reglementet skal utformes i lys av kommunens eller fylkeskommunens evne til å vurdere og håndtere finansiell risiko. Bestemmelsen fastslår

180 at dette også gjelder når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre. Bestemmelsen har som formål å presisere kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for at finansforvaltningen utformes og organiseres på en måte som er økonomisk og operasjonelt forsvarlig gitt kompetansen i den enkelte kommune og fylkeskommune. Med kunnskap om finansforvaltning forstås kompetanse til å kunne foreta faglig kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og kompetanse til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Finansforvaltningen kan innrettes mer eller mindre kompleks. Det følger av bestemmelsen at kravet til kommunens og fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning øker med kompleksiteten i finansforvaltningen. Videre følger det av bestemmelsen at jo mer kompleks finansforvaltningen er, desto større krav vil det måtte stilles til kommunens og fylkeskommunens utforming og organisering av finansforvaltningen for at denne skal kunne anses økonomisk og administrativt/operasjonelt forsvarlig. Bestemmelsen er ikke til hinder for at kommuner og fylkeskommuner kan kjøpe forvaltningstjenester fra andre. Kommuner og fylkeskommuner står fritt til å velge om de ønsker dette. Dersom det kjøpes forvaltningstjenester fra andre, ligger det til grunn at forvaltningen skal utøves i tråd med kommunens og fylkeskommunens finansreglement. Det følger videre av bestemmelsen at når kommunen eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre, skal finansreglementet fortsatt baseres på kommunens og fylkeskommunens egen kunnskap om finansforvaltning. Dersom kommunen eller fylkeskommunen kjøper forvaltningstjenester fra andre, må kommunen og fylkeskommunen likevel selv kunne være i stand til å foreta faglig kvalifiserte vurderinger av finansiell risiko og den løpende finansforvaltningen, og være i stand til å kontrollere om forvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Bestemmelsen anses som en utdyping av kommuneloven 23 nr. 2, som pålegger administrasjonssjefen å påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Til 4: Bestemmelsen angir hva reglementet minst skal inneholde. Kravene i bestemmelsen, og beskrivelsen i denne merknaden av hva finansreglementet skal omfatte, er ikke uttømmende. Den enkelte kommune og fylkeskommune må vurdere om det kan være hensiktsmessig eller nødvendig å supplere finansreglementet ytterligere.

181 Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens midler og gjeld. Reglementet skal sette rammer for alle relevante former for finansiell risiko som kommunen eller fylkeskommunen er eller kan bli eksponert for. Kommunen eller fylkeskommunen skal gjennom finansreglementet ha en helhetlig tilnærming til risikoen. Selv om forskriften angir tre undergrupper (langsiktige finansielle aktiva, kortsiktig likviditet og gjeld), der kommunestyret eller fylkestinget for hver gruppe skal trekke opp nærmere rammer i finansreglementet, må de tre hovedgruppene også ses i sammenheng og støtte opp under den overordnede tilnærmingen til risikoen. Tidshorisonten for når midler (finansielle aktiva) skal anvendes er avgjørende for forvaltningen av midlene, herunder hvilken risiko/avkastning en bør legge til grunn for forvaltningen. Jo lengre tidshorisont, jo mer forsvarlig kan det være å ta noe høyere risiko for å kunne oppnå en noe høyere forventet avkastning på midlene. Bestemmelsen skiller derfor mellom forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens og fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål. Det vises til 3 andre ledd, som angir at ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet. Tilsvarende krav er ikke fastsatt for forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva. Dette innebærer at reglene i kommuneloven og forskriften åpner for at langsiktige finansielle aktiva kan forvaltes slik at man godtar noe høyere finansiell risiko, og eventuelt lavere likviditet, i bytte mot muligheten for en noe høyere avkasting på lang sikt. En forutsetning vil være at det anses forsvarlig å fokusere mindre på kortsiktige svingninger i markedet (som følge av større risiko). Langsiktige finansielle aktiva kan likevel ikke forvaltes slik at det tas vesentlig finansiell risiko, jf. kommuneloven 52 nr. 3 og forskriften 3 første ledd. Det understrekes at dette ikke må forstås slik at kommuner og fylkeskommuner er pålagt å forvalte langsiktige finansielle aktiva med en høyere finansiell risiko. Det presiseres at skillet mellom ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og langsiktige finansielle aktiva ikke entydig tilsvarer skillet mellom omløpsmidler og anleggsmidler i årsregnskapet. Eksempelvis vil langsiktige finansielle aktiva etter regnskapsreglene kunne måtte regnes som finansielle omløpsmidler. Det vises til forskrift 15. desember 2000 nr om årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner 8 samt KRS 1 og KRS 11 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Forvaltningen av langsiktige midler vil dermed kunne ha budsjettmessige effekter, og være utslagsgivende for kommunens eller fylkeskommunens velferdstjenester på kort sikt. For eksempel dersom tap på finansplasseringer innebærer regnskapsmessig merforbruk og krav til inndekning i påfølgende år, eller dersom tap på finansplasseringer ikke er innarbeidet i kommunens eller fylkeskommunens årsbudsjett. Dette innebærer at det vil kunne være nødvendig at kommuner og fylkeskommuner, i den grad kommunen eller fylkeskommunen har midler som forvaltes langsiktig og som er utsatt for markedssvingninger, innretter sin

182 økonomiforvaltning slik at det finnes buffere (fondsmidler) som kan benyttes til å skjerme tjenesteproduksjonen for negative verdiendringer på plasseringene. Det vises her til kommuneloven 46 nr. 6 som angir krav om at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Nødvendige avsetninger omfatter avsetninger som anses nødvendige av hensyn til god kommunal økonomiforvaltning, jf. Ot.prp.nr.43 ( ) s Første ledd innebærer at reglementet skal omfatte forvaltningen av alle finansielle aktiva (plasseringer) og all passiva (gjeld). Det følger av første ledd bokstav a at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og fylkeskommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Med «ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål» menes midler som skal kunne være tilgjengelige for å dekke kommunens og fylkeskommunens betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller innenfor en kort og mellomlang tidshorisont. Kommunen og fylkeskommunen må selv, ut fra egen økonomisk situasjon, forestående forpliktelser og forfallstidspunktet for disse, vurdere nærmere hva som må regnes som ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Som et utgangspunkt legger departementet til grunn at dette typisk er: - løpende inntekter som skal dekke løpende utgifter, - en andel av midler på disposisjonsfond eller ubundet investeringsfond, - ubrukte øremerkete drifts- og investeringstilskudd, - midler på selvkostfond, - midler på bundne fond, hvor det eventuelt er fastsatt krav om at midler skal være disponible til enhver tid, - ubrukte lånemidler, herunder ubrukte lånemidler tatt opp til eget lånefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav finansiell risiko og høy likviditet, jf. 3 andre ledd. Finansiell risiko er nærmere omtalt under merknadene til andre ledd. Bestemmelsen utdyper kravet i kommuneloven 52 nr. 3, som angir at forvaltningen skal skje «... under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall». Dette innebærer at det til enhver tid skal være ledige likvider til å dekke utbetalinger. Kommunens og fylkeskommunens midler må følgelig i tilstrekkelig grad plasseres i verdipapirer med tilstrekkelig likviditet. En kommune eller fylkeskommune er likvid dersom den kan innfri betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring er avgjørende for at kommunens eller fylkeskommunens daglige drift og investeringer kan utføres «uten forstyrrelser» på grunn av mangel på likviditet. Likviditetsstyringen må sikre at kommunens og fylkeskommunens midler plasseres slik at det til enhver tid vil kunne være ledige likvider til å dekke løpende utbetalinger i tråd med lovens krav. Likvider vil

183 typisk være kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid på tre måneder eller kortere. Kommunal finanshåndbok (red. Jørgensen, 2008) definerer likviditet (som egenskap ved et verdipapir) slik: «Et verdipapir er likvid når forskjellen mellom de kjøpsog salgskurser som stilles er liten, og det kan omsettes store volum av verdipapiret med begrenset virkning på kursen på verdipapiret.» Likviditetsrisiko er en av flere former for finansiell risiko som kommunen eller fylkeskommunen må ta hensyn til. Det følger av første ledd bokstav b at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og fylkeskommunens langsiktige finansielle aktiva. Med «langsiktige finansielle aktiva» menes midler som ikke må regnes som ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål, og som ut fra kommunens og fylkeskommunens økonomiske situasjon kan anses forsvarlig å forvalte med en lang tidshorisont med noe mindre fokus på kortsiktige markedssvingninger. Langsiktige finansielle aktiva skiller seg fra ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål ved at forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva ikke skal være utslagsgivende for kommunens eller fylkeskommunens betalingsevne på kort sikt. Langsiktige finansielle aktiva vil være ledig likviditet som forvaltes over en lengre tidshorisont. Det følger av første ledd bokstav c at reglementet skal inneholde regler for forvaltning av kommunens og fylkeskommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler. Innlånskostnadene har vesentlig betydning for kommuners og fylkeskommuners økonomi. Forvaltning av finansielle passiva (gjeldsporteføljen) er således en viktig del av kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning med tanke på å oppnå lave lånekostnader og håndtering av risiko for renteendringer og en eventuell refinansieringsrisiko. I likhet med de øvrige forvaltningstyper, er det kommunestyrets eller fylkestingets ansvar å angi hvordan denne forvaltningen skal håndteres. Andre ledd angir hva reglementet minimum skal angi. Andre ledd bokstav a innebærer at kommunestyret og fylkestinget skal gi en framstilling av formålet med forvaltningen i finansreglementet. En formålsbeskrivelse vil omfatte overordnede rettesnorer for forvaltningen av ulike finansielle aktiva og finansielle passiva. Formålsbeskrivelsen skal i tråd med forskriften 3 første ledd vektlegge hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke løpende betalingsforpliktelser. Formålsbeskrivelsen kan for eksempel omfatte preferanser/holdninger til bruken av finansielle instrumenter som bidrar til å øke forvaltningens kompleksitet, preferanser for valget mellom lavere eller høyere risiko og avkastning i forvaltningen (innenfor lovens rammer om at en ikke kan ta på seg vesentlig finansiell risiko), eller preferanser for valget mellom faste og flytende renter på innlån eller mellom ulike lånekilder med ulik løpetid (sertifikatlån, obligasjonslån, banklån osv.).

184 Andre ledd bokstav b innebærer at kommunestyret og fylkestinget i finansreglementet skal foreta en avgrensning av hvilke av kommunens og fylkeskommunens midler som regnes for å være langsiktige finansielle aktiva, og som kan forvaltes innenfor en lang tidshorisont, jf. merknadene til første ledd. Andre ledd bokstav c innebærer at kommunestyret og fylkestinget i finansreglementet skal fastsette de rammer og begrensninger for forvaltningen som skal gjelde for de ulike forvaltningstypene som er angitt i første ledd. Bokstav c innebærer videre at kommunestyret og fylkestinget herunder skal definere tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter, og på den måten angi hvordan den finansielle risiko som kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for skal håndteres på et overordnet nivå. Dette gjelder både for forvaltningen av kortsiktig likviditet og langsiktig finansielle aktiva og for forvaltningen av gjeldsporteføljen. Bestemmelsen må forstås slik at finansreglementet må angi hvordan finansiell risiko på aktivasiden skal håndteres ved å fastsette hvordan plasseringene skal fordeles på ulike aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere, herunder hvilke finansielle instrumenter som skal være tillatt, og begrensninger for hvor stor del av midlene som kan plasseres i ett enkelt verdipapir (eksempelvis en enkelt aksje eller en enkelt obligasjon). Plassering i eksempelvis aksjemarkedet bør begrenses til en angitt prosentdel (normalt et intervall) av kommunens samlede finansielle midler. Tilsvarende skal finansreglementet angi hvordan finansiell risiko på gjeldssiden skal håndteres, hvilke instrumenter kommunen kan benytte seg av i sin gjeldsforvaltning og nærmere rammer for disse. Dette kan typisk innebære å fastsette forholdet mellom lån med ulike løpetider og hvor stor andel de kan utgjøre av den samlede låneporteføljen, avdragsprofil, ulik grad av rentebinding, rammer for refinansieringsbehov e.l. Det følger videre av dette at kommunen eller fylkeskommunen ikke kan benytte finansielle instrumenter som ikke er angitt i finansreglementet. I den grad kommunen skal ha anledning til f.eks. å benytte ulike typer derivater i sin finansforvaltning, ta opp lån i sertifikat- eller obligasjonsmarkedet osv., skal det framgå av kommunens finansreglement hvilke typer finansielle instrumenter kommunen kan ta i bruk. Nærmere om kravet til å definere tillatt risikonivå Kommuner og fylkeskommuner er utsatt for finansiell risiko knyttet til plasseringer av midler og lån av midler. Finansiell risiko er usikkerhet om den framtidige verdien av plasseringen eller forpliktelsen i forhold til verdien på plasseringstidspunktet eller tidspunktet for avtaleinngåelse. Alle kommuner og fylkeskommuner er i større eller mindre grad utsatt for finansiell risiko. Det er samvariasjon mellom grad av risiko og avkastningspotensialet på plasseringen. Jo høyere forventet avkastning er, desto høyere må en legge til grunn at den finansielle risiko er. Jo lavere finansiell risiko, desto mer stabil og forutsigbar

185 avkastning kan en forvente over tid. Dersom det legges til grunn at en kan forvente å øke avkastningen, må en fra et investeringsperspektiv samtidig legge til grunn at man påtar seg økt risiko. Det eksisterer ulike typer av finansiell risiko. Den finansielle risiko som ligger i et verdipapir, vil som regel bestå av flere typer risiko samtidig. Definisjoner av ulike typer av finansiell risiko: Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en kontrakt, for eksempel en låntaker eller motparten i en derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. Eksempelvis at motpart i en låneavtale eller en selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader som følge av endringer i markedspriser (kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen eller fylkeskommunen er eksponert, herunder: Renterisiko representerer risikoen for at verdien på plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Det er også renterisiko knyttet til kommunens eller fylkeskommunens innlån. Endringer i markedsrenten påvirker rentekostnader, og for eksempel også innløsningsverdi på opptatte fastrentelån. Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan gjøres disponible for kommunen eller fylkeskommunen på kort tid, uten at det oppstår vesentlige prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon. Refinansieringsrisiko Risikoen for at kommunen ikke klarer å refinansiere lån som forfaller. Dersom kommunen ikke har likviditet eller tilstrekkelige trekkrettigheter tilgjengelig, vil det påløpe et betalingsmislighold. På kort sikt vil det medføre økte utgifter i form av morarenter. Dersom likviditeten ikke skaffes til veie, vil en konsekvens kunne være førtidig realisering av eiendeler for å dekke hovedstol. Valutarisiko Systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Valutarisiko representerer risikoen for tap på plasseringer og lån pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet - både på kort og lang sikt. Nærmere om kravet til risikospredning Krav til risikospredning vil ha sammenheng med definert tillatt risikonivå. Ved å plassere en stor andel av midler i få enkelte aktiva utsetter kommunen eller

186 fylkeskommunen seg gjerne for større finansiell risiko enn om plasseringene spres. Å konsentrere midler i enkeltaktiva vil kunne medføre vesentlig finansiell risiko. Risikospredning reduserer den finansielle risiko. Plasseringer må spres i tilstrekkelig grad for å begrense den finansielle risiko en påtar seg. Risikospredning oppnås ved fordeling av midlene på ulike verdipapirer innenfor flere aktivaklasser (eksempelvis aksjer, obligasjoner, sertifikater, bankinnskudd), debitorgrupper (eksempelvis ulike typer/bransjer av aksjeutstedere eller obligasjonsutstedere) og utstedere (ulike selskaper/avtalemotparter). Det må ligge til grunn at verdipapirer som er satt sammen av ulike finansielle instrumenter klassifiseres ut fra det elementet som er drivende for risikoen knyttet til verdipapirer. Eksempelvis at en aksjeindeksert obligasjon klassifiseres i forvaltningsporteføljen som en aksje. Bokstav c innebærer også at reglementet skal angi rammer og begrensninger for forvaltningen av passiva (gjeldsporteføljen). Dette vil kunne være hvordan en skal forholde seg til markedets forventninger om framtidig rentenivå, hvordan en skal tilpasse seg endringer i rentemarkedet, preferanser for valg mellom fast og flytende rente og mellom lån med ulik løpetid, valg av tidshorisont for eventuelle rentebindinger mv. Også på gjeldssiden vil manglende risikospredning kunne medføre vesentlig finansiell risiko. Rammene for gjeldssiden vil i første rekke henspille på kommunens og fylkeskommunens evne til å håndtere rentesvingninger (renterisiko) og til å kunne dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall (refinansieringsrisiko). Kravet til ikke å ta vesentlig finansiell risiko må ikke forstås som at kommunen eller fylkeskommunen ikke skal kunne være eksponert for endringer i rentenivået, men kommunen og fylkeskommunen skal kunne ta høyde for og håndtere de budsjettmessige virkningene en eventuell renteendring medfører. Med tanke på refinansieringsrisiko innebærer bestemmelsen at kommuner og fylkeskommuner som har liten likviditet (og/eller rammer for likviditetslån) å trekke på, i mindre grad vil ha anledning til å benytte seg av kortsiktig lånefinansiering enn kommuner og fylkeskommuner med god likviditet. For kommuner og fylkeskommuner som ikke har tilstrekkelig likviditet eller trekkrettigheter og likviditetslånsrammer å trekke på ved forfall, kan en betydelig eksponering mot markedet for kortsiktige lån kunne innebære betydelig grad av risiko. Andre ledd bokstav d angir at finansreglementet skal fastsette tidspunkt for og innhold i rapporteringen av status for finansforvaltningen. Nærmere krav til rapportering er gitt i forskriften 6 og 7. Andre ledd bokstav e innebærer at kommunestyret og fylkestinget i finansreglementet skal fastsette hvordan avvik fra finansreglementet i finansforvaltningen skal håndteres. Det følger av bestemmelsen at når avvik fra finansreglementet konstateres, skal avvik følges opp i tråd med det som er angitt i reglementet.

187 Bestemmelsen henspiller på en situasjon der finansforvaltningen av ulike grunner skulle bryte med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i finansreglementet. Bestemmelsen er rettet mot en situasjon hvor det er konstatert avvik fra finansreglementet, og hvordan avviket skal følges opp og «lukkes». Det er krav om at kommuner og fylkeskommuner etablerer systemer og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet, jf. kravene til rapportering av avvik i 6 og 7, og kravet til interne rutiner i 8. Finansreglementet bør dekke hvordan finansforvaltningen skal utøves både i gode og dårlige tider. Det understrekes at finansreglementet angir reglene for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Finansreglementet er å anse som fullmakter fra kommunestyret eller fylkestinget til administrasjonssjefen (eller den som har fått delegert myndighet) til å forestå finansforvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget. Det klare utgangspunktet er at det ikke skal forekomme avvik fra reglene i finansreglementet. Bestemmelsen i bokstav e må ikke forstås som en hjemmel for tillatelse til avvik fra reglene som følger av finansreglementet. Kravet i bokstav e er imidlertid basert på at det ikke kan ses bort fra at det unntaksvis (av ulike grunner) vil kunne oppstå situasjoner hvor finansforvaltningen likevel bryter med de rammer og begrensninger for forvaltningen som er fastsatt i finansreglementet. Planlagt fravikelse av finansreglementet vil kreve at finansreglementet endres før finansforvaltningen kan innrettes på nytt. Til 5: Bestemmelsen angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Bestemmelsen angir videre at vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget. Bestemmelsen innebærer at kommunestyret eller fylkestinget har ansvaret for å påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning har vurdert finansreglementet (før vedtak om finansreglement fattes). Med uavhengig instans siktes det til et miljø, et selskap eller en person som står fritt fra: - den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen - de/den som skal forvalte porteføljene, dersom kommunen eller fylkeskommunen kjøper forvaltningstjenester fra andre. I bestemmelsen ligger det at uavhengig instans som har kvalitetssikret reglementet ikke kan benyttes som ekstern forvalter så lenge reglementet er gjeldende. Med kunnskap om finansforvaltning siktes det til faglig kompetanse på finansiell risiko og finansforvaltning. Uavhengig instans kan være revisjonen, forutsatt at revisjonen har den nødvendige kunnskap om finansforvaltning.

188 Bestemmelsen innebærer at uavhengig instans skal vurdere om finansreglementet som legges fram for kommunestyret eller fylkestinget til behandling er i tråd med reglene i kommuneloven og denne forskriften. Det siktes her spesielt til kommuneloven 52 nr. 3. Det vil også kunne være naturlig at uavhengig instans foretar en vurdering av om finansreglementet bidrar til å oppfylle kommunestyrets eller fylkestingets målsettinger for finansforvaltningen. Bestemmelsen innebærer at kvalitetssikringen skal skje i forkant av kommunestyrets og fylkestingets vedtak om finansreglement. Det følger av bestemmelsen at tilsvarende kvalitetssikring i forkant skal foretas dersom reglementet endres. Det vises til kommuneloven 23 nr. 2, som pålegger administrasjonssjefen å påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Kravet om at uavhengig instans skal vurdere finansreglementet kan anses som et tilleggskrav om særskilt kvalitetssikring av finansreglementet (saksutredningen) før dette legges fram for kommunestyret eller fylkestinget. Når kommunestyret eller fylkestinget har ansvaret for å påse kvalitetssikring fra uavhengig instans, anses det naturlig at uttalelsen fra uavhengig instans også legges fram for kommunestyret eller fylkestinget. Før finansreglementet legges fram for kommunestyret og fylkestinget til behandling følger det av kravet om forsvarlig saksutredning at det vil måtte vurderes om uttalelsen fra uavhengig instans innebærer at det er nødvendig å justere finansreglementet i tråd med eventuelle merknader i uttalelsen. Dersom vesentlige merknader i uttalelsen ikke tas til følge, bør dette begrunnes i saksframstillingen. Til 6: Første ledd angir at rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget om status for finansforvaltningen skal skje minst to ganger i året. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre rapporteringen om finansforvaltningen sammen med rapporteringen som skal skje på bakgrunn av forskrift 15. desember 2000 nr om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 10 (om budsjettstyring), hvor det skal rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget om utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Den praktiske tilrettelegging vil være opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune ut fra hva en finner hensiktsmessig. Dersom det skjer vesentlige endringer i porteføljen på grunn av utviklingen i markedet, enten med hensyn på risiko eller avkastning, bør administrasjonssjefen rapportere til kommunestyret eller fylkestinget uten ugrunnet opphold. Dersom avkastningen avviker fra det budsjetterte og en forventer at dette ikke rettes opp i løpet av budsjettåret, skal dette meldes kommunestyret eller fylkestinget, og kommunestyret eller fylkestinget må foreta endringer av budsjettet, jf. kommuneloven 47 nr. 2.

189 Andre ledd angir at det i tillegg skal rapporteres en gang etter årets slutt. På grunn av at årsberetningen i kommuner og fylkeskommuner blir lagt fram for kommunestyret eller fylkestinget et stykke ut i det nye året, vil det være mest naturlig for administrasjonssjefen å legge fram en egen rapport om status for finansforvaltningen til kommunestyret eller fylkestinget nærmere budsjettårets slutt. Årsberetningen bør i tillegg inneholde et sammendrag av utviklingen gjennom året og status ved årets slutt, jf. krav til årsberetningens innhold i henhold til KRS 6 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Tredje ledd angir at bestemmelsene gjelder tilsvarende for kommuneråd eller fylkesråd i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisme. Til 7: Bestemmelsen angir krav til hva rapporteringen til kommunestyret og fylkestinget skal inneholde. Forskriften setter krav til at kommunen eller fylkeskommunen gjennom finansreglementet skal ha en helhetlig tilnærming til risikoen, men samtidig også sette rammene for de tre undergruppene; langsiktige finansielle aktiva, kortsiktig likviditet og gjeld. På samme vis innebærer denne bestemmelsen at det skal i rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget gis en overordnet beskrivelse og gjøres en overordnet vurdering av kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, før det rapporteres mer detaljert om status og utvikling for kommunens eller fylkeskommunens aktiva og passiva. Kravene er de samme uavhengig av hvordan kommunen eller fylkeskommunen har innrettet sin finansforvaltning. For kommuner og fylkeskommuner med en lite kompleks finansforvaltning er det lagt til grunn at rapporteringen til kommunestyret og fylkestinget under ett eller flere av underpunktene vil kunne gjøres meget enkel innenfor rammene av forskriftens krav. En mer kompleks finansforvaltning vil sette krav til mer utførlig rapportering på de enkelte underpunktene. Når det gjelder rapportering av forvaltningen av aktiva og passiva, følger det av bestemmelsen at rapporten viser hvordan plasseringene er satt sammen på ulike aktiva, og hvordan gjelden er satt sammen. Det skal også rapporteres verdi på aktiva og passiva. For aktiva skal markedsverdi legges til grunn. For gjelden regulerer ikke forskriften om verdivurderingen skal være kostnadsbasert (pålydende verdi) eller markedsverdibasert (hvilken innløsningsverdi gjelden har på det aktuelle tidspunkt), eller om den ene tilnærmingen skal supplere den andre. Rapportene skal beskrive løpetiden for gjelden. I tillegg er det spesifisert at det skal opplyses om lån som forfaller og som må refinansieres i løpet av de neste tolv månedene (målt fra utgangen av perioden det rapporteres på). Sistnevnte må ses sammen med kravene til å rapportere på sammensetningen av gjeldsporteføljen og løpetiden på denne. Bestemmelsen setter krav til at en eventuell refinansieringsrisiko eksplisitt skal synliggjøres i rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget. I noen

190 låneavtaler vil långiver kunne ha en rett (opsjon) til å kreve førtidig innfrielse av lånet. Dersom långiver har varslet at lånet skal betales tilbake i løpet av de neste 12 månedene, vil dette inngå i det som skal rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget. Kravet til at det skal opplyses om refinansieringsbehovet de neste tolv månedene er et minimumskrav. Dersom kommuner og fylkeskommuner av hensyn til egen styring ønsker å rapportere for en lengre periode, f.eks. t.o.m. utløpet av det påfølgende budsjettår, er det ikke noe i veien for det. Den enkelte kommune og fylkeskommune må ut fra egne behov og ut fra betydningen for kommunens og fylkeskommunens beslutninger selv avgjøre hva som er mest hensiktsmessig for rapporteringen. Det kan være formålstjenlig å foreta rapporteringen på et detaljeringsnivå som tilsvarer detaljeringsnivået i finansreglementets krav til fordeling av aktiva og passiva, jf. 4. Videre skal det rapporteres om vesentlige endringer i markedet, herunder gis en vurdering av hvilken betydning dette har for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også rapporteres om endringer i den finansielle risiko som kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for, og det skal gis en vurdering av dette. Dersom det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltning, skal dette angis i rapporten. Det vil kunne være hensiktsmessig å angi hvordan avviket håndteres, jf. forskriften 4 bokstav e. I tillegg skal det både for egne aktiva og egen gjeld rapporteres aktuelle markedsrenter og hvilke rentebetingelser kommunen eller fylkeskommunen har avtalt. Til 8: Første ledd angir at det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Bestemmelsen angir videre at det herunder skal utarbeides rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Det vises til kommuneloven 23 nr. 2 om administrasjonssjefens ansvar for å etablere et betryggende system for internkontroll. Bestemmelsen presiserer et krav om administrativ internkontroll for finansforvaltningen. Det vil være naturlig at rutinene som utarbeides er tilpasset forvaltningens kompleksitet. Rutiner for vurdering av finansiell risiko vil inneholde prosedyrer og retningslinjer for vurdering av alle typer av finansiell risiko i finansielle avtaler før avtaleinngåelse. En forsvarlig finansforvaltning må bygge på at finansielle avtaler knyttet til plasseringer og låneopptak er gjenstand for en forsvarlig og betryggende saksutredning før avtaler inngås. En forsvarlig saksutredning er av betydning både for å kontrollere om en følger eget fastsatt finansreglement, og for å avklare om den finansielle risiko er vesentlig. Kommunen eller fylkeskommunen må selv kunne foreta nødvendige faglige vurderinger

191 forut for inngåelse av finansielle avtaler, jf. kravet i forskriften 3 om at finansreglementet skal baseres på egen kunnskap. Rutiner for vurdering av finansiell risiko vil videre inneholde prosedyrer og retningslinjer for overvåkning og vurderinger av utviklingen i den finansielle risiko som kommunen eller fylkeskommunen er utsatt for, og forholdet til tillatt risikonivå og krav til risikospredning fastsatt i finansreglementet. Rutiner for håndtering av finansiell risiko vil inneholde prosedyrer og retningslinjer for hvordan finansiell risiko skal håndteres i tråd med finansreglementet. Bestemmelsen presiserer at dette også omfatter refinansieringsrisiko ved opptak av lån, jf. også 3 og 4 med tilhørende merknader for ytterligere omtale av refinansieringsrisiko. Andre ledd angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene. Det vises til merknadene til 5. Tredje ledd angir at kommunestyret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves. Det vises til kommuneloven 76 om kommunestyrets og fylkestingets tilsynsansvar. Til 9: Forskriften trådte i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt ble forskrift 5. mars 2001 nr. 299 om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning opphevet.

192 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: G21 Framtidig legevaktsordning i Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 10/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det vises til tidligere saker i kommunestyret om utredning av framtidig legevaktsordning i Øvre Eiker kommune: A-sak: 61/15 og 5/16 samt B-sakene 106/15, 48/16 og 22/17. Rådmannen har forhandlet med de to nabolegevaktene om de alternativene som kommunestyret har vedtatt. Drift av egen legevakt og egen drift kombinert med kjøp av tjenester på natt er kostnadsberegnet. I disse beregningene er driften av lokalene ved Eikertun Helsehus ikke tatt med. Resultatet av forhandlingene og beregningene av kostnadene ved egen drift er sammenfattet i tabellen under. Alt. Beskrivelse Pris Kommentar A B C D E F G Egenordning som dagens ordning Egen legevakt samt i helger Kjøp av nattlegevakt fra Drammen Satellittløsning med Legevakta i Drammensregionen IKS Full virksomhets-overdragelse til Drammen Satellittløsning med Kongsberg interkommunale legevakt Egen legevakt samt i helger Kjøp av nattlegevakt fra Kongsberg Full virksomhets-overdragelse til Kongsberg Totalt A: 13,48 mill Egen drift: 7,33 mill Kjøp nattlv: 1,89 mill Totalt A: 9,22 mill Medlemspris: 3,80 mill Innskudd: 0,06 mill Totalt: 3,86 mill Egen drift: 7,33 mill Kjøp nattlv:1.59 mill Totalt: 8,92 mill Totalt: 7,22 mill 2 sykepleiere på vakt En vaktlege og en bakvaktlege. Fastleger dekker daglegevakt. Bygger på små sykepleiervakter som kan være vanskelig å besette. Kostnaden må regnes som usikker. Som alternativ A, men stengt på natt. Drammen legevakt har avslått en slik løsning Legevakta på Eikertun helsehus legges ned. Kongsberg interkommunale legevakt har avslått slik løsning Som alternativ B, men med Kongsberg Legevakta på Eikertun helsehus legges ned. 1

193 Ved siden av den økonomiske siden må det også vurderes helsefaglige argumenter, logistikkutfordringer og innvirkning på tjenester fra helseforetaket og om løsningen er mulig å gjennomføre personellmessig. Medisinskfaglige vurderinger: Kommuneoverlegens medisinskfaglige vurdering er at det ikke vil ha innvirkning på helsa til innbyggerne i Øvre Eiker at legevakta flyttes til Drammen eller Kongsberg. I Akuttmedisinforskriften, og fra sentrale helseforvaltning, legges det mest vekt på at legevaktene skal blir mer robuste, med høyere faglig kompetanse, bedre bemanning og bedre utstyr. Både legevakta på Kongsberg og i Drammen fyller disse kravene. Legevakt skal ikke være et døgnåpent legekontor men kun ta seg av innbyggernes sykdommer som ikke kan vente til første virkedag for pasientens fastlege. Det er i dag for lav terskel for å oppsøke legevakt. Avstand til legevakt fører ofte til at legebesøket for ikke alvorlige situasjoner utsettes til fastlegens kontor åpner. Logistikkvurdering: Ved flytting til Drammen vil noen pasienter som skal legges inn på sykehus måtte sendes til Kongsberg. Dette avgjøres av spesialisthelsetjenesten ved henvisning fra legevakta. Pr i dag styrer Vestre Viken HF pasienter til både Kongsberg og Ringerike pga dårlig kapasitet i Drammen i perioder. Det må påregnes flere ambulanseoppdrag med lengre kjørevei enn tidligere. Samtidig legges som regel pasientene inn på det nærmeste sykehuset når pasient transporteres til legevakta og må videre til sykehus. Der hvor pasienten må transporteres fra hjem til legevakt blir det lengre turer for sykebilene. Innvirkning på helseforetaket: Kongsberg sykehus er lokalsykehus for Øvre Eiker. Legges legevakta til Drammen er det sannsynlig at innleggelser av pasienter der går til Drammen sykehus. Dermed vil lokalsykehusfunksjonen på Kongsberg få mindre pasienttilfang. På direkte henvendelse om konsekvenser for Kongsberg sykehus svarer direktør Stein-Are Agledal følgende: Kongsberg sykehus skal ikke mene noe om hvor en kommune velger å lokalisere og organisere sin legevakt, men vi mener det er riktig å opplyse om de konsekvenser vi ser fra spesialisthelsetjenesten knyttet til en avgjørelse vedrørende dette siden Øvre Eiker tilhører Kongsberg sykehus sitt opptaksområde. Årlig er det drøyt pasienter fra Øvre Eiker som innlegges som øyeblikkelig hjelp bare på medisinsk avdeling ved Kongsberg sykehus. En stor del av disse innlegges via legevakt. Dersom disse først skal oppsøke legevakt i Drammen og deretter dra tilbake til Kongsberg, kan dette medføre en stor belastning for pasientene. En slik endring i pasientstrømmen vil også gi en ekstra belastning på ambulansetjenesten i området. Dersom det blir et økt behov for transport til og fra legevakt kan dette gå utover beredskapen. Dersom Øvre Eiker skal flytte sin legevakt er det vårt ønske og faglige anbefaling at denne lokaliseres til Kongsberg interkommunale legevakt. Personell Legebemanningen av egen legevaktsordning videre må grunnlegges på fastleger med vaktplikt i kombinasjon med vikarleger. Dette vil medføre at man må ha bakvakt på mange vakter som dekkes av vikarer. Dette blir en ekstra belastning på fastlegene med vaktplikt. Legeforeningen mener man vil få ulovlig vaktturnus og er i mot Alternativ A. Legevaktene vil også bli en belastning på fastlegekontorene fordi det blir hyppige vakter på toppen av krevende kontordager. Rett til fravær dagen etter vakt vil også øke presset på i gjenværende leger på kontoret. Sykepleierturnus vil måtte deles opp i flere småstillinger som det vil være vanskelig å få søkere til. Alternativet er at det blir mange vakante vakter i turnus som må dekkes av ansatte, evt innleie av vikarer. Det er tidligere forsøkt å få til et samarbeid med sykepleiere i helse- og omsorg. Pga bemanningssituasjonen der har det ikke vært mulig å rekruttere vikarer eller ansatte til legevaktarbeid. 2

194 Hovedårsaken er at de må ha en tilleggskompetanse, at det vil bli en ekstrabelastning med så annerledes sykepleieroppgaver enn inne på institusjonen og at Eikertun helsehus ikke er bygget for samarbeid mellom avdelingene. Til alternativ A + B er budsjettet regnet ut fra dagens ordning med 50% daglig leder og at det medisinskfaglige ansvaret er lagt til kommuneoverlegen sammen med merkantil støtte. De nye kravene til legevakt og erfaringene med drifta fram til i dag tilsier at en egen legevaktsentral har behov for en fulltids daglig leder sammen med en egen medisinsk faglig ansvarlig. Dette er ikke regnet inn i alternativene. Kostnadene med en slik løsning vil øke utgiftene med opp mot en 1 million kroner Kommuneoverlegens faglige vurdering er at utfordringene rundt tilstrekkelig personelldekning av vakter samt et lite fagmiljø vil opprettholde en lite robust legevakt med lite fagmiljø. Erfaringene fra dagens legevakt er at man konstant må kjempe for å rekruttere leger som kan ta vakter for å kunne gi innbyggerne et forsvarlig legevakttilbud. Rådmannens vurdering De samlede konsekvensene av de statlige kravene til legevaktsentralene, gjør det svært krevende og kostbart å drive en legevaktsentral for en kommune på Øvre Eikers størrelse. Øvre Eiker kommune har fått tilbud om å gå inn som deltaker i legevaktsentralene i både Drammen og Kongsberg. Dette er begge legevaktsentraler med et solid befolkningsgrunnlag og en sterk faglig basis. Innbyggerne i Øvre Eiker vil med et valg av en av disse sentralene, få et legevakttilbud med akseptabel reiseavstand. En samlet vurdering av økonomi, kvalitet og behovet for leger og sykepleiere til å dekke opp en egen legevakt, tilsier at det ikke er en bærekraftig løsning å videreføre drift av en egen legevaktsentral. Legevaktsentralene i Drammen og Kongsberg har noe ulike kvaliteter og styrker. Drammen er en stor legevakt med mye faglige ressurser, stabil legedekning, egen legebemannet utrykningsbil og den ligger lett tilgjengelig nær Drammen sykehus. Kongsbergs fremste styrke ligger i samlokaliseringen med vårt lokalsykehus på Kongsberg. For de fleste av pasientene som skal videre fra legevakt til sykehus, vil overgangen være enklere dersom det blir valgt å gå inn i Legevaktsentralen i Kongsberg. Det er et stort skille mellom tilbudene hva gjelder økonomien. Tilbudet fra Legevaktsentralen i Drammen er over 3 millioner kr. lavere enn tilbudet fra Kongsberg. Med kommunens økonomiske situasjon er dette et stort beløp, som vil kunne nyttes til prioriterte formål i andre av kommunens tjenester. Rådmannen kan ikke se avgjørende kvalitetsforskjeller mellom de to legevaktsentralene, og velger derfor å anbefale at kommunestyret vedtar å søke tilknytning til Legevaktsentralen i Drammensregionen IKS. Vedlegg 1 Detaljbudsjett for legevakt egenordning og kjøp av natt 2 Tilbud på legevaktordning - Legevakta i Drammensregionen IKS 3 Underskrevet tilbud fra Kongsberg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen 3

195 Rådmannens anbefaling Utredningen av forskjellige legevakttilbud til innbyggerne i Øvre Eiker kommune tas til etterretning. Rådmannen gis mandat til å inngå avtale med Legevakta i Drammensregionens IKS for en fullverdig virksomhetsoverdragelse. Begrunnelse Det er viktig for innbyggerne i Øvre Eiker kommune å ha et legevakttilbud med høy kompetanse, nok kapasitet både for konsultasjoner, sykebesøk og telefontilgjengelighet. Legevakta må være robust i forhold til bemanning slik at det sikres tilgang til lege på vakt alltid i åpningstiden. Tilbudet fra legevakta på Kongsberg er dyrere enn i Drammen. En flytting av legevakta vil kunne føre til økt belastning på ambulansetjenesten uansett alternativ, men både statlige utredninger av legevakt samt forskriftsmessige krav til legevaktene tilsier en sentralisering. Kravene vanskeligjør drift av mindre legevakter, som dagens legevakt ved Eikertun helseshus og gjør dem uforholdsmessig dyre. Det er behov for flere fastleger i Øvre Eiker kommune. Legevaktlokalene er bygget for legetjeneste. Videre utnyttelse til dette formålet er derfor et av de aktuelle temaene som vil bli utredet vedrørende framtidig bruk av lokalene, dersom det blir vedtatt at lokalene ikke lenger skal benyttes til legevakt. 4

196 Totalutgift for legevaktsdrift Alt A: full egendrift Alt B: egendrift og kjøp av natt

197 2413 Alt A Egenordning som dagens ordning TOTALT UTGIFTER INNTEKTER Fast lønn Kommentar Legevaktsleder 50% Fastlønn spl Kommentar 2 spl på vakthele døgnet untatt hverdager Årsverk: 9, Annen Lønn Kommentarer Vaktberedskap leger Egenordning SFS 2305 vaktklasse Bakvaktordning SFS 2305 halvpart? Rett til fri etter vakt: hverdager. Halvpart? Daglegevakt Variabel lønn, vikarer SUM LØNN FØR SOSIALE UTGIFTER Pensjonspremie Avsetning feriepenger Arbeidsgiveravgift SUM GRUPPE SUM GRUPPE Kommentar: Hentet fra regnskap 2016 Legevaktsbil SUM GRUPPE Kommetar: Hentet fra regnskap 2016 SUM GRUPPE Kommentar

198 Kjøp av daglegevakt telefon SUM GRUPPE Kommentar Hentet fra regnskap 2016 SUM GRUPPE Kommentar Hentet fra regnskap 2016

199 2413 Alt B Egen legevakt samt i helger Kjøp av nattlegevakt fra Drammen TOTALT UTGIFTER INNTEKTER Fast lønn Kommentar Legevaktsleder 50% Fastlønn spl Kommentar 2 sykepleiere på vakt alle dager Årsverk: 4, Annen Lønn Kommentarer Vaktberedskap leger Egenordning SFS 2305 vaktklasse Bakvaktordning SFS 2305 fjerdedel? Daglegevakt Variabel lønn, vikarer SUM LØNN FØR SOSIALE UTGIFTER Pensjonspremie Avsetning feriepenger Arbeidsgiveravgift SUM GRUPPE Kommentar: SUM GRUPPE Kommentar: Hentet fra regnskap 2016, skalert litt ned Legevaktsbil SUM GRUPPE

200 Kommetar: Hentet fra regnskap 2016 SUM GRUPPE Kommentar kjøp av natttjeneste-drammen Kjøp av daglegevakt telefonvakt SUM GRUPPE Kommentar Hentet fra regnskap 2016 SUM GRUPPE Kommentar Hentet fra regnskap 2016

201 Fra: Liv Heidi Brattås Sendt: :13:35 Til: Braaten, Einar Kopi: Torunn Lauritzen Tittel: SV: Kostnadsoverslag? Hei Einar Da har vi gjort en ny utregning på hva det vil koste Øvre Eiker å komme inn på eiersiden på legevakta. Vi har tatt utgangspunkt i at Øvre Eiker sin eierandel vil bli på 11%. Eierbidraget for 2017 er på 208 kr per innbygger. Så vidt vi klarer å finne ut så er det innbyggere i Øvre Eiker. Summen blir da på ,. I tillegg kommer innskuddet (engangsbeløp) som er 11% av ,, noe som blir ,. Totalbeløpet skulle da bli ,, eller for enkelthets skyld 4 millioner. Vennlig hilsen, Liv Heidi Brattås Remo Daglig leder Tlf: Mob.: E post: librat@lvdr.no Fra: Braaten, Einar [mailto:einar.braaten@ovre eiker.kommune.no] Sendt: fredag 20. januar Til: Torunn Lauritzen <TorLau@lvdr.no>; Liv Heidi Brattås Remo <librat@lvdr.no> Emne: Kostnadsoverslag? Hei! Rådmannen ønsker at jeg legger fram en ny diskusjonssak til politisk hvor hun vil at de skal vurdere å blir eiere hos dere istedenfor å kjøpe tjenester til en satellitt. Hun mener det blir for dyrt. Jeg har bare kostnadsoverslaget fra Torunn som vi ble enige om var for lavt. Har dere mulighet til å gi meg et nytt overslag så jeg får det med i saken som har skrivefrist til torsdag? Vennlig hilsen Einar

202

203

204

205 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Bjørn Steinar Andersen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Salg av del av gbnr. 39/6, Markedskontoret, Vestfossen. Saksordfører: Brit-Tove Krekling. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 32/17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret har gitt i oppdrag til rådmannen å vurdere salg av alle kommunale bygg som ikke lenger inngår direkte i kommunal tjenesteproduksjon. Øvre Eiker kommune har mottatt henvendelse fra Sjokoladesalongen a/s ved Trond Holtungen om å få kjøpe Markedskontoret i Vestfossen. Bygningen er eid av Øvre Eiker kommune og blir brukt av Markedskomiteen i Vestfossen noen få dager i året. Markedskomiteen er blitt sikret andre møtelokaler. Bygningen er registrert som høyt verneverdig kulturminne for miljøet i Vestfossen. Takstmann uttaler at teknisk sett er bygningen kondemnabel, og representerer ingen tekniske verdier, men det forutsetter at den har historisk verdi og at ny eier plikter å holde bygget tilfredsstillende vedlikeholdt både på kort og lengere sikt. Forpliktende vedlikehold vil medføre betydelige vedlikehold- og påkostningskostnader for evt. ny eier. Tomteverdien settes til kr ,- pr m2. Markedsverdien settes til kr ,-. Grendeutvalget har uttalt at de anbefaler salg. Rådmannen vurderer det slik at bygningen ikke kan utnyttes som en selvstendig enhet, men blir et fint supplement i Sjokoladesalongen som får en del som er universelt utformet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Rådmannen gis i oppdrag å fullføre forhandlingene med Sjokoladesalongen a/s om salg av Markedskontoret. Begrunnelse Bygget er en del av bygningsporteføljen som vurderes solgt. Markedskontoret er en viktig historisk bygning og har en stor verdi for bygningsmiljøet i Vestfossen. Et slikt engasjement fra Sjokoladesalongen vil være et bidrag for å ivareta dette og vil gagne befolkningen i Vestfossen. 1

206 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Liva Aronsen Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: F31 Mottak av flyktninger - rapportering 1. kvartal Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 33/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret i Øvre Eiker fattet følgende vedtak i møte : «1. Øvre Eiker kommune bosetter 25 flyktninger i Ved ledighet i bofellesskapet på Darbu, vil Øvre Eiker kommune ta i mot enslige mindreårige flyktninger som en del av dette antallet. 2. Rapport for 3. kvartal 2016 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering.» I kommunestyret ble det fattet følgende vedtak: «Rapport 4. kvartal 2016 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering. Begrunnelse: Det er viktig med god og individuell tilrettelegging for flyktningene som kommer til Øvre Eiker.» Kommunen har mottatt brev fra IMDI datert om endret behov for bosetting i Brevet følger vedlagt. I brevet står blant annet følgende: «På bakgrunn av det nedjusterte bosettingsbehovet, ber IMDi Øvre Eiker kommune om å justere det totale antallet flyktninger kommunen vil bosette i IMDi ber samtidig om at kommunen annullerer vedtak om å bosette 2 enslige mindreårige flyktninger for Det totale antall flyktninger som Øvre Eiker kommune skal bosette i 2017 er dermed 23. Ingen av disse er enslige mindreårige flyktninger.» Rådmannen anbefaler at kommunen justerer pkt. 1 i vedtaket som ble fattet i møte i tråd med innholdet i brevet fra IMDi, til 23 flyktninger og at kommentar om enslige mindreårige utgår. Familiegjenforening: Øvre Eiker kommune bosatte 50 flyktninger i Det kom 37 enslige menn og 3 enslige kvinner. Flere av disse ønsker å bli gjenforent med sin familie. Allerede i januar ble 4 flyktninger gjenforent med sine familier. Det kom til sammen 21 personer til kommunen. Det er UDI som behandler søknader om familiegjenforening. Det er den enkelte flyktning som selv er part i saken og kommunen får ingen underretning fra UDI om vedtaket. Kommunen får beskjed om vedtaket fra den enkelte flyktning. Flyktningene har selv ansvaret for å betale reise, skaffe bolig, og dekke andre behov som oppstår. Flyktningetjenesten kan gi veiledning om hvordan de kan gå fram og håndtere ulike situasjoner som kan oppstå. Det er utarbeidet informasjonsmateriell som er oversatt til ulike språk, og vi har hatt møter med de aktuelle med tolk for å sikre at flyktningene er klar over det ansvaret de har for seg selv og sin familie. 1

207 Referansepersonen (den flyktningen som kom først) bor som regel i kommunal bolig. Når familiene har kommet, har de fortsatt å bo der, selv om boligen over tid er lite hensiktsmessig for en familie. Etter hvert har noen familier skaffet bolig på det åpne markedet. Det har vært nødvendig å bistå de øvrige familiene med bolig. De som blir familiegjenforente kommer direkte fra hjemlandet. De har ikke kjennskap til norsk språk i motsetning til de som kommer via mottak. Vi erfarer også at flere av dem trenger veiledning for å kunne håndtere et boforhold med en ulik standard enn de er vant til. Det er en ganske ny erfaring for oss at familier blir gjenforente såpass raskt etter at referansepersonen har kommet til kommunen. Referansepersonene har ikke rukket å bli så godt integrerte selv, fordi de ganske nylig har kommet, og de trenger en god del støtte og veiledning. Det er også en uvant situasjon at det kommer såpass mange over et kort tidsintervall. Dette har ført til et betydelig press på flere av tjenestene som er involvert i integreringsarbeidet. Flyktningeavdelingen kjenner til at 7 flyktninger, i tillegg til de som er nevnt over, har søkt om familiegjenforening med til sammen 29 personer. 12 av disse hjemmehørende i Eritrea. For tiden er det vanskelig å komme ut av dette landet, slik at antallet kan bli noe lavere. Med bakgrunn i de erfaringene vi har tilegnet oss, planlegger vi nå et informasjonsmøte med flyktninger som vi vet søker om familiegjenforening. Vi orienterer om rettigheter og plikter, slik at de er godt forberedt til å ta imot familien sin. Kommunen har rett til et integreringstilskudd fra staten som skal dekke kostnader i forbindelse med mottak av familiegjenforente som ikke inngår i det ordinære innbyggertilskuddet. Det sendes krav så snart vi har informasjon om at de familiegjenforente har kommet. Integreringstilskuddet utgjør: 1. år kr pr. voksen person kr (enslige voksne) 2. år kr pr. person 3. år kr ««4. år - kr ««5. år - kr ««Rapportering: Av de 25 personene som opprinnelig skulle bosettes, kommer 19 personer i 1. halvår. Alle har fått underretning om at de vil bli bosatt i Øvre Eiker kommune i løpet av 1. halvår. Den høye bosettingstakten i begynnelsen av året skyldes at flere asylmottak legges ned. Det er ønskelig fra IMDis side at flyktningene ikke må bytte mottak før de kommer til sin kommune. I 1. kvartal ble det bosatt 10 personer. Disse kommer fra Irak og Syria. Det har kommet 2 små familier og 3 enslige voksne. Til sammen har Øvre Eiker kommune bosatt 175 flyktninger inkl. 4 enslige mindreårige flyktninger i løpet av de siste 5 år. Status pr. aktivitet de siste 5 år: Aktivitet kvartal kvartal 2017 Ordinært arbeid 3 3 Utdanning 5 5 Deltar på introprogram Venter på Intro 7 Foreldrepermisjon 4 4 Arbeidspraksis 3 3 Mottar statlige ytelser fra NAV 2 2 Mottar økonomisk sosialhjelp som 3 3 hovedinntekskilde Økonomisk selvstendige (utenfor NAV) 2 2 Annen status (flyttet, død o.l.) Pr. 1. kvartal 2017 er flyktningene bosatt i følgende. tettsteder: Sted kvartal 2017 Hokksund 27 2 Darbu 8 Vestfossen 11 8 Skotselv 4 2

208 Sum Prosjekt språk- og arbeidspraksis: Prosjektet ble igangsatt 6. februar. 8 deltagere er i gang på 4 ulike avdelinger på Eikertun helsehus. Utvelgelsen av deltagerne bygger på interesse for helsefaget og behovet for en annen arena for å lære språk. De deltar i språkpraksis 3 dager pr. uke og 2 dager pr. uke er de på skolen. En time pr. dag har de undervisning i forhold til ord og uttrykk de benytter i praksisen. Før oppstart gjennomgikk deltagerne en språktest. Tilsvarende test skal også gjennomføres i etterkant av praksisperioden (juni 2017). Dette for å se utviklingen av språk-kunnskapen. Samarbeidsarenaer: Familiesenteret: Flyktningehelsetjenesten har i løpet av 1. kvartal 2017 fått etablert et tverrfaglig helsetilbud på Familiesenteret. Ca 2.mandager i måneden møter flykningene etter avtale lege, helsesøster og labratorietjenesten fra Eikertun med tilgjengelig tolk. De møter et tverrfaglig helseteam som samarbeider tett, og er samlet på et sted til beste for flyktningene. Flyktningehelsesøster organiserer helsetilbudet i familiesenteret. Det er utarbeidet egen rutine for helsesøsters og legens oppgaver innen migrasjonshelse. Tilbudet er etablert i samarbeid med kommunelegen og i tråd med anbefalinger i veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger, og familiegjenforente fra Helsedirektoratet (IS-1022, Helsedirektoratet). Aktivitets og samtaletilbudet til flyktningene organisert av psykisk helsetjeneste for voksne er kommet godt i gang. Det meldes om at 20 flyktninger deltar på aktivitetstilbudet hver mandag ettermiddag. Flere benytter også tilbudet om samtale etter treningene. Det har vært en undervisningsdag på Voksenopplæringa, og planlagt en pr måned fremover Smittevern: alle flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere tas inn til tuberkulosekontroll. Flyktningehelsesøster har faste møter med kommunelegen og flyktningehelsesøster i N. Eiker Voksenopplæringen: Voksenopplæringen er i en fase med stor vekst i deltakerantallet. Hovedsakelig skyldes veksten økning i antallet flykninger og familiegjenforente. 87 deltakere får opplæring i norsk og samfunnskunnskap på dagtid. I tillegg har vi 27 deltakere på kveldskurs fordelt på to grupper. 21 deltakere fordelt på to grupper går på grunnskole. 13 av disse skal opp til eksamen i mai. 60 av disse har opplæringen som en del av introduksjonsprogrammet. 13 voksne får spesialundervisning på grunnskolens område. I uke 17 får Voksenopplæringen 16 nye deltakere som danner en ny A1 gruppe (begynner-nivå). Det vil da være til sammen 164 voksne som får opplæring på voksenopplæringen. Antallet på dagtid har aldri vært høyere. Veksten gir naturlig nok meget store utfordringer både med hensyn til tilstrekkelig bemanning og plass nok til personalet. Øvre Eiker scorer på landsgjennomsnitt i Norskprøvene 3

209 Skjemaet over viser at deltakerne i vår kommune ligger rundt landsgjennomsnittet på norskprøvene. På nivå B1, behersker deltakerne norsk godt både muntlig og skriftlig. I Øvre Eiker ligger prosentandelen litt under landsgjennomsnitt muntlig, men over på det skriftlige. En litt høyere andel av våre deltakere ligger på begynnernivå A1 enn landsgjennomsnittet. Dette henger sammen med en økt andel av spor 1 deltakere, det vil si elever med svært begrenset eller ingen skolegang. Nytt av året er at vi har startet en gruppe for analfabeter. Nye regler for å søke om permanent oppholdstillatelse krever at søkeren har et muntlig norsk- nivå tilsvarende A1 og bestått test i samfunnskunnskap på morsmål. For å søke om statsborgerskap kreves muntlig norsk- nivå A2 og bestått statsborgerskapsprøve(norsk) eller bestått test i samfunnskunnskap på norsk. 29. mars gjennomførte vi prøve i samfunnskunnskap. Av 20 påmeldte bestod 18, noe som er et godt resultat. Hverdagen på Voksenopplæringen preges av mange fornøyde, blide mennesker og god stemning i undervisningstimene. Systematikk i metodikken rundt å lytte, lese og forstå, kombineres med muntlig øvelse og godt samarbeid med lokalt næringsliv hvor våre deltakere er i språkpraksis to dager i uka. Rådmannens vurdering Reglene om familiegjenforening gir uforutsigbarhet i kommunens planlegging, samtidig er det selvsagt svært viktig for de som har kommet enslige til landet. Første halvår av 2017 har Imdi gjort avtale med kommunen om at 19 personer ankommer. 10 personer har kommet, hvorav kun 3 er enslige. Av de resterende 9 har vi fått opplyst at det er en familie med 3 barn i barnehagealder, samt 4 enslige. I andre halvår forventer Imdi at kommunen mottar 4 personer til, da har vi samlet bosatt 23 personer. Familiegjenforeningen forventes derfor ikke å bli like omfattende i det videre som vi har opplevd siste halvår. Vedlegg 1 Bosetting av flyktninger annulering av vedtak Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Kommunestyrets vedtak, pkt. 1, i sak 164/2016, behandlet av kommunestyret utgår og erstattes med følgende: Etter anmodning fra IMDi datert , bosetter Øvre Eiker kommune 23 personer i Rapport for 1. kvartal 2017 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering. Begrunnelse Norge har forpliktelser til å bosette de som har lovlig opphold og venter i mottak. Øvre Eiker har mulighet til å bosette og integrere flyktningene på en god måte og må ta sin del av ansvaret for flyktningekrisen. 4

210 Øvre Eiker kommune Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann Deres ref: Vår ref: Dato: Bosetting av flyktninger 2017 annullering av vedtak om bosetting av enslige mindreårige Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger, og oppgavene er store også i Imidlertid er det færre enslige mindreårige asylsøkere som ankommer landet, og færre av de som er kommet innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetting. Dette er hovedårsaken til at behovet for bosetting av enslige mindreårige i kommunene nå er redusert. Basert på oppdaterte prognoser for bosettingsbehov fra UDI, er måltallet for bosetting av flyktninger i 2017 justert til Kun 700 av disse er enslige mindreårige flyktninger under 18 år. Om lag 40% av de enslige mindreårige er under 15 år. På bakgrunn av det nedjusterte bosettingsbehovet ber IMDi Øvre Eiker kommune om å justere det totalet antallet flyktninger kommunen vil bosette i IMDi ber samtidig om at kommunen annullerer vedtaket om å bosette 2 enslige mindreårige flyktninger i Det totale antallet flyktninger som Øvre Eiker kommune skal bosette i 2017 er dermed 23. Ingen av disse er enslige mindreårige flyktninger. Denne henvendelsen er utarbeidet i samråd med KS. Vi takker for at Øvre Eiker kommunen har vist velvilje til å bosette enslige mindreårige flyktninger, og ønsker kommunen lykke til videre med det øvrige bosettings- og integreringsarbeidet i kommunen. Med hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Eva Khan Regiondirektør Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Kopi: Fylkesmannen og KS IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I