SKOLEBIBLIOTEKETS HISTORIE. Av dr.polit. Elisabeth T. Rafste

Transkript

1 SKOLEBIBLIOTEKETS HISTORIE Av dr.polit. Elisabeth T. Rafste [Takk til Ellen Sundt som har lest og kommet med nyttige innspill til artikkelen. Innholdet i teksten står jeg imidlertid selv helt og fullt ansvarlig for. Takk til Tove P. Sætre for inspirasjon til å skrive artikkelen.] INNLEDNING man må vite hva slags skole man vil ha, før man kan si hvilke skolebibliotektjenester man trenger (Bjørshol, P. i Skolebibliotekforeningen i Norge, 1998:18) Skolebiblioteket utgjør en liten del av bibliotek- og skolehistorien, og er ikke mye kjent. Denne framstillingen vil gi et riss av skolebibliotekets om lag 150 års historie. Synsvinkelen jeg har valgt er skolebibliotekets pedagogiske funksjon i denne tiden PIONERTIDEN i Leseselskap, en slags forløper for folkebiblioteket, fantes i Norge fra slutten av 1700-tallet, kanskje før. Almuebibliotek, fra 1889 Folkebibliotek, ble opprettet enkelte steder allerede i 1830-åra. Til å begynne med var de i enkelte byer kombinasjonsbibliotek for den høgre allmennskole og folket. Enkelte håndtverksskoler (søndagsskoler) fikk eget bibliotek på skolen allerede fra 1840-åra (Rafste, 2007). Katedralskoler hadde da i flere hundreår hatt egne bibliotek. Likevel er det rimelig å si at boksamlinger for de fleste elever i almueskolen vokste fram fra1850-åra. På den tiden gjorde opplysningstiden seg sterkt gjeldende i landet, og det å ha kunnskap innen mange fagområder grep om seg. Det selv å kunne lese fra bok, ikke bare gjengi og si etter det som ble lest og sagt, ble viktig. Andreas Feragen var lærer ved Holt faste skole (i dag i Tvedestrand kommune). Samtidig var han praksislærer ved seminaret på Holt (senere Kristiansand lærerskole). Han hevder med tyngde at for å lære å lese, må det mye øving til. Det er ikke nok med leseleksen i lærebøkene. Han fikk laget et lite barnebibliotek ved skolen ved at folk i sognet gav penger til bokkjøp. I 1858 skrev han om erfaringene sine i Den norske folkeskole ; et tidsskrift han var redaktør av. Slik nådde tankene hans om boksamling på skolen mange lærere. Det må leses meget og mangeslags, mente han (Jensen, O. og Feragen, A., 1858, s ). Feragen var pioner ikke bare ved å opprette, ta i bruk og skrive om det vi i dag kaller skolebibliotek, men ved at 1

2 han også påpekte det doble formål skolebiblioteket skulle ha: å lære å lese flytende for å lære mer. Dårlig økonomi var et hinder. Når alt måtte skaffes tilveie gjennom private innsamlinger, ble barns muligheter for boklån avhengig av entusiastiske lærere. En av seminaristene fra Holt lærerskole, N. Lima, lot seg inspirere av Feragen. Da han ble stortingsmann, fikk han gjennomslag for økonomisk bistand til boksamlinger i folkeskolen. I 1891 kom den første bevilgningen. Dette førte til opprettelsen av boksamlinger på mange flere skoler. Rundt århundreskiftet engasjerte den kjente lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen seg i skolebibliotek. Han var fremfor alt opptatt av innholdet i bøkene. Det finnes for få bøker og passende bøker for barn, hevdet han, og fikk opprettet Landsforening for folkeskolens barnelesing i Her ble mange kommuner og byer medlemmer. Foreningen fikk utarbeidet en katalog over de beste barnebøkene, og sørget for billige bøker gjennom avtaler med forlag. Styret arbeidet effektivt. Allerede i 1897 sendte de ut en katalog med 170 bind til alle landets folkeskoler. Inspirert av Rolfsens arbeid, var det i 1907 blitt opprettet hele 2200 skolebibliotek (Kildal, A., 1949). Rolfsen var opptatt av at bøkene skulle ha en oppdragende funksjon, og gi elevene nasjonal identitet. Det var derfor innholdet var så viktig for han. Læreren måtte ta hensyn til barnets nivå når bok skulle velges, og boka måtte være etisk høyverdig. Han mente også at litteraturen kunne være med på å gjøre både den kulturelle- og sosiale forskjellen mellom elevene mindre. I pionertiden ble det arbeidet med å få en lovbestemt forpliktelse til oppretting av skolebibliotek i alle landets folkeskoler. K. Fischer, bibliotekkonsulent i Kirkedepartementet, kom med et slikt forslag på Bibliotekmøtet i Det ble sendt en resolusjon til departementet. Begrunnelsen var at skolebibliotek ville gi barna større leseferdighet og leselyst, utvikle deres sprogsans og vekke dem til selvvirksomhet (Fischer, K., 1918 : 158). Disse pedagogiske argumentene var radikale den gang og gir gjenklang den dag i dag SKOLEBIBLIOTEKET I NY PEDAGOGIKK og BIBLIOTEKLOV I 1920 og -30 åra blåste det en ny pedagogisk vind over landet. Foregangsfolk i skolen begynte å praktisere en pedagogikk der elevaktivitet og selvvirksomhet ble satt i sentrum. Denne reformpedagogikken (arbeidsskolepedagogikken) gjennomsyrer læreplanene for 2

3 folkeskolen (en for by og en for land) av 1939, Normalplanen ii. Boksamlingen i lesestuene som ble opprettet ved flere byskoler, omtales i flere av fagplanene. I norskfaget heter det for eksempel at det er viktig å gi elevene veiledning i å bruke hjelpbøker og boksamlinger. Det skal venne dem til å lese nyttig og god litteratur. Det er ikke nok med leseboka. A. Kildal (1949) skriver at den moderne arbeidsskoleideen har gjort mange lærere mer interessert i skoleboksamlingens virksomhet, og utnytter den dobbelte oppgaven: 1) skaffe elevene fritidslesing etter eget valg, og 2) være direkte støtte til fagene i skolen. Han understreker at begge oppgavene er like viktige, og at lærerne ikke må falle for fristelsen til å gjøre samlingen om til kun et nytt undervisningsmiddel. Denne dobbelte legitimeringen av skolebiblioteket er tydelig vektlagt i dag også. I 1935 kom den første Bibliotekloven. Her var skolebiblioteket hjemlet iii. Det ble sett på som del av det nasjonale biblioteksystemet, og var derfor lagt til Kirkedepartementet. I loven heter det at det er obligatorisk med skolebibliotek i alle folkeskoler på landet med mer enn 12 elever. Dette førte til en veldig økning i antallet skolebibliotek LOVER OG LÆREPLANER Det kom endringer som angikk skolebiblioteket i Bibliotekloven både i 1947 og 1955 iv. Med 1947 loven blir det obligatorisk med skolebibliotek i alle skoler på landet og i alle i byer uten barnebibliotek. Videre skulle skolebibliotekene få offentlig tilskudd v. Bestemmelsen var av prinsipiell betydning. Fra første statstilskudd i 1891 hadde tilskuddet vært ujevnt og usikkert. Med 1947 loven ble kommunene pålagt en rekke bestemmelser om skolebibliotekene vi. Forutsetningen for å få statsstøtte, var at kommunene oppfylte lovens krav. Med 1955 loven ble tilskuddet avhengig av skolens elevtall. Rammevilkårene for å drifte skolebiblioteket ble bedre. I 1947-loven ble skolebibliotekets doble funksjonen presisert: skaffe bøker til fritidslesing og skaffe litteratur til hjelp i undervisningen (Gloppe, E., 1992). Til sammen gav lovene gjennomslag for saker, både økonomiske og pedagogiske, som det var blitt kjempet for helt fra slutten av 1800-tallet. På 1950-tallet begynte en mer iherdig kamp for det pedagogiske skolebibliotekarbeidet. I 1959 kom den første skoleloven som var felles for by og land. Om skolebibliotek nevnes bare 3

4 det Staten ikke har forpliktelse til. B. Lund (1966) mener den må tolkes dit hen at skolebiblioteket ikke ble ansett å ha noe direkte med undervisningen å gjøre. Men læreplanen (Læreplanen for forsøk med 9-årig skole) som fulgte i 1960 derimot, følger opp de pedagogiske tankene fra Normalplanene av 1939 om opplæring til selvstendighet og i å bruke bøker og bibliotek. Den nye planen tar først og fremst for seg ungdomstrinnet. Det er i planen av 1960 vi finner en ofte sitert setning som står i følgende sammenheng: Kvar ungdomsskole vil trenge eit pedagogiske tenestesentrum for lærmiddel og utstyr. Biblioteket, sjølve hjartet i skolen (uthevet av meg), vil her ha krav på størst plass ved sida av eit audiovisuelt sentrum (Læreplan for forsøk med 9-årig skole, 1968 : 29-30). Under arbeidsmåter i planen omtales selvvirksomhet som et bærende prinsipp. Når elevene har større oppgaver hvor flere fag inngår, skal de hente opplysninger fra mange kilder, ikke bare fra læreboka. Men mens skolebibliotek og bruk av flere kilder enn læreboka understrekes i den generelle delen av læreplanen, ser vi at dette ikke følges opp i fagplanene. Dette går igjen i senere læreplaner også. For utvikling og bruk av skolebibliotek kom innstillingen Planlegging og bygging av skolehus (1960) til å få betydning. Her er det satt opp normer for utstyr og rom, også for skolebibliotek. Da byggingen av nye ungdomsskoler skøyt fart på 1960-tallet, ble innstillingen i stort monn fulgt opp. Innstillingen førte også til at en rekke kombinasjonsbibliotek ble opprettet vii LOVER OG LÆREPLANER I og -80-åra kom det en ny giv for skolebiblioteket. For det første kom det ny biblioteklov i Begrepet boksamling ble nå erstattet med skolebibliotek. Dette signaliserer en rolle som går utover utlån av bøker til fritidslesning for elevene. Skolebiblioteket skulle være en aktiv og integrerende del av den pedagogiske virksomheten i skolen, og ha videre innhold viii. Samlingen skulle også inneholde audio-visuelle hjelpemidler (AV-midler). Innhold og funksjon ble fulgt opp i læreplanen for grunnskolen av 1974 (M-74). En milepæl ble nådd da den første (og hittil eneste) offentlige utredningen om skolebibliotektjenesten kom i 1981 (NOU 1981:8 Skolebibliotektjenesten). Her finner vi den tydeligste definisjonen på hva skolebiblioteket skulle være: 4

5 Skolebiblioteket er et samlebegrep for både rom, funksjon og samlinger. Det forutsettes å omfatte skolens totale samling av læremidler boklige og ikke-boklige sentralt og desentralisert i skolebygget, samt det utstyr som er nødvendig for bruk av disse læremidler (NOU 1981:7:7) Definisjonen har fått betegnelsen det utvidede skolebibliotekbegrep. Innholdet i utredningen er grundig og framtidsrettet. Det er utredninger fra både Norsk Lærerlag og fra Lektorlaget ix. Grunntankene i den står seg den dag i dag, bortsett fra at den digitale delen av bibliotekets virksomhet selvsagt ikke er med. Fra bibliotekhold hadde det i mange tiår vært arbeidet for å få skolebiblioteket inn i skoleloven. I etterkant av NOU 1981:7 tok Statens Bibliotektilsyn x denne saken opp igjen. I 1985 fikk vi både ny Biblioteklov og ny Grunnskolelov. Fra nå av var skolebiblioteket hjemlet i Grunnskoleloven. I loven heter det at skolene skal ha et bibliotek og en som er ansvarlig for denne tjenesten. Skolebibliotekene skal ha både en pedagogisk og en allmennkulturell funksjon. Samarbeidet mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket skal fremdeles være nært gjennom en formell nedsatt arbeidsgruppe. Med skolebiblioteket hjemlet i Grunnskoleloven ble det skolestyrene i kommunene som hadde det formelle ansvaret for skolebibliotekene. Dette, sammen med Lov om nytt inntektssystem i 1986, førte til at øremerkede bevilgninger til skolebiblioteket opphørte. Skolebibliotekets tids- og materiellbevilgning ble og er fremdeles avhengig av den enkelte kommunes og skoles prioritering (Gloppe, E., 1995). Konsekvensen ble et tilbakeslag for skolebibliotekutviklingen i mange kommuner. Rolf Romøren skriver at 1981 utredningen ble fulgt opp ved å klargjøre skolebibliotekets pedagogiske og allmennkulturelle funksjon, men [det var] smått stell med å følge opp anbefalinger som gikk på ressursbruk og utdannelse, helt nødvendige rammebetingelser for virksomheten (Romøren, R., 2005:30). Slike anbefalinger har til d.d. ikke kommet fra statlig hold. I den generelle delen av læreplanen av 1987 (M-87) ble skolebibliotekets innhold og funksjon grundig utdypet xi. Skolebiblioteket ble bedre synlig enn i noen annen læreplan hittil. Men som i tidligere læreplaner ble det et misforhold mellom den generelle, overordnede delen og de enkelte fagplanene. Det var kun i norskplanen at skolebiblioteket ble synlig, og da i ganske tradisjonelle funksjoner som lesing i norsktimer og hjemme. 5

6 I 1989 gav Grunnskolerådet ut et veiledningshefte om skolebiblioteket. Her blir det presisert at det utvidede skolebibliotekbegrepet skal ligge til grunn for virksomheten i skolen. Skolebiblioteket skal være et læremiddel både for lærer og elev; det skal være en arbeidsmåte og ha en sosial funksjon. En ytterligere tyngde til skolebibliotekets plass i undervisningen ble gitt i Forskrifter for grunnskolen (1989) som ble gitt ut i tilknytning til M-87. Det skapte en viss optimisme blant dem som arbeidet for skolebibliotekets plass i skolens læringsarbeid. Men i læreplanen av 1997 (L-97) er ikke skolebiblioteket med som begrep som rom, funksjon og innhold - slik som i M-87. Biblioteket som ressurs for elevene i skolearbeid og lesing må tolkes inn i den generelle delen og i fagplanene. I L-97 står bruk av data og digital kunnskap sentralt, men uten at skolebiblioteket blir integrert som ressurs. I 1997 ble Bruk av skolebiblioteket Veiledning for grunnskolen og videregående opplæring utarbeidet av Nasjonalt læremiddelsenter. KUF (Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet) sendte den til alle skoler. Veiledningen bygger på læreplanene L97 og R94 (Reform94. Videregående opplæring Se nedenfor). Den omhandler og gir eksempler på skolebibliotekets plass i opplæringen både i grunnskolen og videregående opplæring. Her tas samarbeidet mellom skolebibliotekar, lærere, skoleledere og elever opp. Andre temaer er IT i skolebiblioteket, samarbeid med andre bibliotek og skolebibliotekplaner. Tilrettelegging for elever med særskilte behov og elever fra språklige minoriteter blir nevnt. I 1998 kom Opplæringsloven, med forskrift i Dette lovverket er, for første gang, felles for både grunnskole og videregående opplæring, og er først og fremst rettet mot elevenes rettigheter. Om skolebibliotek heter det at alle elever skal ha adgang til et skolebibliotek. Det åpnes for at folkebiblioteket kan fungere som skolebibliotek dersom det ligger nært nok skolen. Men det må tilrettelegges for skolen, og være åpent for elevene i skoletiden (Opplæringsloven, 1998, 9-2, og del 21-1 i Forskriftene til loven, 1999). Dette ble av mange som arbeidet i og med skolebibliotek sett på som et tilbakeslag. De så på løsningen som en noe lettvinn måte for kommunene å løse den funksjonen og de rammevilkårene det hadde vært arbeidet i årtier for at skolebiblioteket skulle få. I dag, 2013, finnes det verken sentrale retningslinjer eller reguleringer for grunnskolen eller videregående opplæring når det gjelder bemanning, budsjett, rom og utstyr. Det er opp til den enkelte skole og kommune å bestemme hvordan de vil implementere loven (jfr. også lov om ny inntektsregulering, 1986). 6

7 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I 1974 kom lov om videregående opplæring. De videregående skoleslagene ble samlet i én lov, og under én betegnelse. Før den tid hadde det vært egne lover for gymnas og for yrkesskoler. Da skolebibliotek i folkeskolen ble hjemlet i Bibliotekloven av 1935, ble det ingen hjemmel for den videregående opplæringen. Dette til tross for at krefter innenfor både bibliotekorganisasjonene og Norsk Lektorlag hadde kjempet for det i lengre tid (Rafste, E. T., 2001). I flere hundreår hadde det vært skolebibliotek i katedralskolene og andre gymnas, ofte i kombinasjon med folkebiblioteket (Rafste, E. T., 2007). I yrkesskolene er det, meg bekjent, ingen kilder som kan si noe om hva som fantes av skolebibliotek; trolig fantes de knapt. Men i og -80-årene kommer skolebibliotekene i videregående skole på dagsordenen på en helt annen måte enn tidligere xii. Det har sammenheng med læreplan for videregående skole av 1974, men også med andre dokumenter som ble utarbeidet i disse tiåra. De viktigste er: Gjelsvik-komiteen. Komiteen la fram Tilråding om reform av gymnaset. Her ble det foreslått gjennomgripende endringer av både innhold og organisering i skolen for åringer. Elevene skulle lære å arbeide selvstendig, kritisk og ansvarlig. For å kunne utvikle kunnskap og ferdigheter i å finne fram til informasjon og vurdere og anvende den, var det nødvendig med leserom, arbeidsrom og boksamling. Biblioteket fikk dermed en uttalt viktig posisjon. Skolebibliotekaren ville få en viktig pedagogisk oppgave i arbeidet, het det. Det måtte derfor være 100% stillinger på skoler fra ca 500 elever og mer (Tilråding om reform av gymnaset) Lov om videregående opplæring. I loven gis fylkeskommunen ansvar å sørge for bibliotektjeneste i skolen: lokale og nødvendig utstyr. Loven stiller ingen krav om faglig kompetanse eller personalmessig ressurs til å utføre tjenesten Læreplan for den videregående skole. Her tydeliggjøres behovet for bibliotek i skolen, basert på reformideene til Gjelsvikkomiteen. Elevene skal fordype seg i temaer over lengre perioder, og arbeide mer selvstendig, og i grupper. Dette forutsetter et godt utbygd elevbibliotek med både støttebøker og aktuelle tidsskrifter, heter det (Læreplan for den videregående skole 1976 :29). Bruk av differensierte kilder og fordyping i fagstoff over en periode på noen uker, er gjennomgående for alle fag Norsk Lektorlags uttalelse om skolebibliotek i videregående skole. 7

8 Samme år som læreplanen kom en uttalelse om bibliotek i den videregående skole fra Norsk Lektorlag. Uttalelsen gav en grundig beskrivelse av nå-situasjonen for skolebibliotek i skoleslaget, og av de behov for bibliotek det ville være ut fra læreplanens målsetting. Det ble vist til retningslinjer for bibliotek i grunnskolen, og bl.a. pekt på at tjenesten skal være en integrert del av skolens virksomhet (1981:7 Skolebibliotektjenesten, vedlegg 4) Rådet for videregående opplæring (RVO) uttalelse om bibliotekvirksomheten i videregående skole. I uttalelsen går det fram at det var blitt utarbeidet forslag til retningslinjer og normer for bibliotekvirksomheten i videregående skole i Disse ble imidlertid ikke tatt til følge av departementet, som ønsket å konsentrere seg om bibliotekvirksomheten i grunnskolen i første omgang (NOU 1981:7 Skolebibliotektjenesten, vedlegg 7) RVO publikasjoner. Veiledende retningslinjer og normer for skolebibliotektjenesten i videregående skole. Publikasjonen gir en ganske detaljert oversikt over veiledende normer for arbeidsbeskrivelse for skolebibliotekar, for bemanning, lokaler og bokbestand i skolebiblioteket. Publikasjonen sier også at skolebiblioteket skal være: en informasjonssentral for lærere og elever et arbeids-, forsknings- og utlånsbibliotek tilgjengelig hele skoledagen et miljøskapende sted for frilesing, men ikke til fortrengsel for bibliotekets hovedfunksjon: studie- og arbeidsplass NOU 1991:14 Bibliotek i Norge. For kunnskap, kultur og informasjon. Utredningen tar opp alle typer bibliotek. Skolebibliotek i videregående opplæring utgjør bare en liten del. Det pekes først og fremst på mangler ved disse bibliotekene: Mange av skolene har ikke bibliotek, og mange av disse igjen holder ikke mål. Kun få har god standard. I utredningen pekes det på behovet for samordningsmodeller med fylkes- og folkebibliotekene for å bedre tjenestetilbudet til skoleverket. Uttalelsene kan tolkes dit hen at det er bibliotekorganisasjonene framfor skoleverket som har et særskilt ansvar for skolebiblioteket Læreplaner/ Måldokumenter for videregående opplæring (R-94). I disse nye læreplanene og veiledningsheftene for fag er fremdeles kunnskap og læring sentrale begrep, og de er knyttet til vitenskaplige- og prosjektorienterte arbeidsmåter. Læringsarbeidet sees som en prosess, ikke bare som et produkt. Læreren skal være 8

9 veileder like mye som formidler i denne prosessen. IKT (informasjon og kommunikasjonsteknologi) er nytt område i læreplanene. Det skal integreres i alle fag som faglig og pedagogisk verktøy. Skolebibliotek er kun nevnt i læreplanen/måldokumentet for norskfaget, og kun med at opplæring i bibliotekbruk er lagt til dette faget. Veiledningsheftet om skolebibliotek fra 1997 (se over) gjaldt imidlertid også dette skoleslaget Opplæringsloven, med forskrift i 1999 (se under grunnskolen over) LÆREPLANER Gjeldende læreplan for grunnskole og videregående opplæring, Kunnskapsløftet, kom i 2006 (LK06) og er den første som er felles for begge skoleslag. Planen er bygd opp med kompetansemål på sentrale trinn. Skolebiblioteket er ikke eksplisitt nevnt i planen, men kan tolkes inn mange steder, for eksempel i de fire grunnleggende ferdighetene som står sentralt i planen og gjelder alle fag: Evne til å uttrykke seg muntlig Evne til å lese Evne til å uttrykke seg skriftlig Evne til å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Med LK06 kom bruk av data inn i skolen for fullt. I dette arbeidet lå skolebiblioteket i forkant. Der det var utdannede skolebibliotekarer kunne de gi opplæring til elever og lærere i søk og bruk av informasjon i undervisningsarbeidet. Informasjonskompetanse er det begrepet som brukes i bibliotek xiii ; digital kompetanse er det begrepet som brukes i LK06. Databruken har åpnet opp både for mange muligheter i bruk av kilder og for en rekke utfordringer i å bruke kilder (Rafste, E. T. og Sætre, T. P., 2008). SKOLEBIBLIOTEKUTVIKLING LÆRERUTDANNING. SKOLEBIBLIOTEKARUTDANNING Hvis man ønsker å påvirke lærernes holdninger til skolebiblioteket, må man rette søkelyset mot den opplæring de blir gitt på lærerskolen (Lund, B., 1966:47). Gjennom pionertiden og videre utover på 1900-tallet var det lærere som lånte ut bøker til barna. Mange av dem hadde en genuin tro på at lesing ville bidra til både danning og utdanning av elevene. De hadde sjelden eller aldri hatt noen opplæring i organisering, 9

10 administrering og bruk av biblioteket. Det første kurset for lærerstudenter vi vet om, var ved lærerskolen i Holmestrand i Kurset var frivillig (Lund, B., 1966). Vi vet lite om hvordan det var på andre lærerskoler. Pådrivere for å få et kurs i bibliotekbruk inn i utdanningen, kom fra bibliotekhold. I lærerskoleloven av 1930 kom bibliotekstell med i undervisningsplanen, men faget ble lagt til ettermiddagen, og kom utenfor den faste timeplanen. Bibliotekfag som obligatorisk del av lærerutdanningen for grunnskolen og/eller for praktisk-pedagogisk utdanning for videregående opplæring, er heller ikke i dag pålagt. Ved en del lærerutdanninger gis imidlertid slike kurs, men det er helt opp til utdanningene selv. Mangel på kunnskap gjør at lærerne er ukjente med skolebiblioteket når de starter å praktisere, og på hvordan de skal bruke skolebiblioteket i tråd med læreplanen. Fra 1970-åra xiv ble det arbeidet målrettet for en egen utdanning av skolebibliotekarer. Spredte kurs ble gitt, men utenfor høgskolers og universitetes utdanninger. En endring kom i Da fikk R. Romøren, Høgskolen i Agder, innlemmet Skolebibliotekkunnskap, 10 vt, i fag høgskolen tilbød. Dette var et gjennombrudd for utdanningen. Fra å være kurs drevet av ildsjeler utenfor høgskolemiljøene, kom det nå inn i regulerte former. Fra 1994 ble Skolebibliotekkunnskap, 10 vekttall (vt), etablert som et fast studietilbud ved Høgskolen i Agder, også det med Romøren som primus motor. I løpet av 1990-tallet og inn i 2000-tallet ble skolebibliotekstudiet utvidet med en fordypningsenhet (10 vt) i barne og ungdomslitteratur. I 1998 og 2002 ble de to studiene tilbudt som fjernundervisningsstudier. Det åpnet for studier uavhengig av bosted. Fra 2011 er studietilbudet utvidet med et fag i informasjonskompetanse og leseutvikling, slik at det nå tilbys et bachelorstudium i Skolebibliotekkkunnskap ved UiA. Utdannede skolebibliotekarer vil være av stor betydning for skolebibliotekutviklingen videre og for deres legitimitetsbase. Høy legitimitet innenfor et fagfelt er nødvendig for å kunne føre den likeverdige dialogen med representantene for lovverket (departement, fylke og kommune; den legale base) som vi i et demokrati etterstreber (Rafste, E.T., Sætre, T. P. og Sundt, E., 2006). SKOLEBIBLIOTEKORGANISASJONER Norsk Bibliotekforening (NBF), avd. skole 10

11 Norsk bibliotekforening ble stiftet allerede i Den har ti spesialgrupper. Avd. skole er en av disse. Denne avdelingen, og foreningen i sin helhet, har arbeidet for utvikling av et framtidsrettet skolebibliotek på alle nivåer ( Spesielt har det skolebibliotekpolitiske arbeidet vært viktig. I spesialgruppen er det medlemmer fra både grunnskole og videregående opplæring, men de fleste er fra videregående opplæring. Skolebibliotekarforeningen i Norge (SiN) Skolebibliotekarforeningen er en interesseforening som ble stiftet i Den har betydd mye for å fremme kunnskap om skolebiblioteket i lover og læreplaner for skolebibliotekarer og lærere, til å følge med i skolebibliotekpolitikk og bidra til skolebibliotekpolitisk arbeid. Videre har den bidratt med å spre didaktiske opplegg for bruk av skolebiblioteket i praksis. Foreningen har vært til inspirasjon for lærere med stor eller liten ressurs i skolebibliotekarbeidet. Flest medlemmer har foreningen blant grunnskoler og lærere og skolebibliotekarer der. Bladet Skolebiblioteket finnes også på nett: Norsk Bibliotekforening, avd. skole og Skolebibliotekarforeningen i Norge samarbeider. PROSJEKTER OG PROGRAMMER I 1990-ÅRENE OG FRAM TIL I DAG Skolebibliotek i skoleutvikling på Agder (SISA-prosjektet), Prosjektet hadde bakgrunn i behovet for gode demonstrasjonsbibliotek i regionen. To skoler på Agder deltok for å realisere noen av M-87s sentrale intensjoner om skolebibliotek og fungere som en integrert del av skolens utviklingsarbeid (R. Romøren, 2005). Prosjektet gikk over tre år. Resultatene ble bl.a. presentert i en egen rapport, Rapport fra SISA-prosjektet Det integrerte bibliotek. Handlingsplan for skolebibliotek, Planarbeidet var initiert av KUF. Den ferdige planen hadde ambisiøse mål på en rekke sentrale områder for skolebibliotekets utvikling. Handlingsplanen ble imidlertid meget raskt trukket tilbake. Trolig fordi KUF ikke så noen muligheter for å følge den opp. Kompetanseutvikling i skolebibliotekfeltet (KIS prosjektet),

12 Prosjektet hadde som mål å skape et faglig miljø for utvikling av skolebibliotekkompetanse i Norge. Det skulle skje gjennom samarbeid mellom høgskoler, bibliotek- og skoleadministrasjoner på ulike nivå (Rafste, E. T., 2005). Følgende tiltak ble utført og arrangert: o Utarbeiding av studiealternativ og kvalifiserte fagplaner for lærerutdanning og universitet. o Kartlegging av veiledningstjenesten for skolebibliotek i skoleverket o Kartlegging av behovet for veiledning og etterutdanning hos skolebibliotekarer o Landskonferanse for å sette skolebiblioteksaken på den politiske dagsordenen. Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet ( ) I denne nasjonale strategiplanen for hele utdanningsløpet, fikk skolebiblioteket en tydelig plass. Skolebiblioteket skal spille en viktig rolle som redskap både for litteraturformidling og økt lesekompetanse, skriver Ellen Sundt, Utdanningsdirektoratet (Sundt, E., 2005:15). Hun var prosjektleder for denne omfattende planen som ble gjennomført i fylker og kommuner over hele landet xv. Et av målene var å styrke lærernes kompetanse i leseopplæring, litteraturformidling og bruk av skolebibliotek. Prosjektet ble fulgt opp av evalueringer underveis og en sluttevaluering. I sluttevalueringen heter det bl.a. at det er nødvendig at skoleeier er aktiv pådriver i videreføringen av det arbeidet som er gjort i fylker og kommuner når det gjelder lesestimulering og leseopplæring. Evalueringen viste at bruk av bibliotek hadde vært en positiv faktor i dette arbeidet. Det heter videre Aller viktigst er det imidlertid at arbeidet forankres hos skolens ledelse. (Gi rom for lesing! Veien videre. 2007:6). Nasjonalt kompetansenettverk for skolebibliotek og læremidler. Nettverket ble opprettet i 2004 som del av Gi rom for lesing! satsingen. Nettverket ble et viktig forum for å heve og spre kompetanse på områdene skolebibliotek og læremidler i lærerutdanningen på høgskoler og universitet. De fleste høgskoler og universitet hadde medlemmer i nettverket, sammen med representanter fra interesseorganisasjonene for skolebibliotek. Nettverket ble lagt ned i Universitetet i Agder (UiA) var koordinator for nettverket de fleste av årene. Program for skolebibliotekutvikling ( ) 12

13 o o o Målet med programmet er å styrke skolebiblioteket som arena for læring og lesing. Flere lærere skal få kunnskap om og erfare hvordan skolebiblioteket kan brukes i undervisningen: som aktiv medspiller i leseopplæring og i utvikling av informasjonskompetanse. Programmet er et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. UiA fikk oppdraget med administrering og gjennomføring ( Ingvaldsen, S., 2012). UiA ble valgt på bakgrunn av fagmiljø og lang, solid erfaring med skolebibliotekutdanning. Progammet: Å øke bibliotekkompetanse hos lærere, skolebibliotekarer og skoleledere. Å utvikle et nettsted. Det finnes på Å lage en digital idébank og å utvikle et ressurssted for opplæring/instruksjon som lærere, skolebibliotekarer og elever/studenter kan bruke for å øke sin informasjonskompetanse. Nettstedet finnes på Med en ramme på til sammen 40 mill. er dette 4-årige programmet den største satsingen som er gjort på skolebibliotek i Norge. Fordi kartleggingen av skolebibliotekene i 2007 (se nedenfor) viste at forholdene var best i videregående opplæring, omfattet programmet kun grunnskolen. Deltakerne skal være skolebibliotekaren og minst to lærere. Rektor må være prosjektleder, og skoleeier har ansvar for gjennomføringen. 173 skoler fra 104 kommuner har deltatt på forpliktende opplæring og veiledning gjennom konferanser og over nett. De fleste skolene har deltatt ett år, 38 skoler har deltatt i to. Disse skolene har - i tillegg til å kunne arbeide videre med sin egen utvikling - blitt brukt som ressursskoler i programmet. Det er holdt tre åpne konferanser og tre hefter om ressursskolenes arbeid er publisert. Programmet evalueres i 2013 og evalueringen vil være ferdig i FORSKNING Skolebibliotek i grunnskolen en kartlegging (1997) Å. Hansen (1997) i Brodd, gjennomførte en landsdekkende kartlegging av skolebibliotek i grunnskolen på oppdrag fra Nasjonalt læremiddelsenter. Den viste at nesten alle skolene hadde skolebibliotek og en som var ansvarlig for det, men at ca halvparten var lærere uten noen form for kurs eller utdanning. Tidsressursen var på 3,5 timer i uka. Under 1/3 av skolene tilbød elevene integrert eller systematisk opplæring i bruk av skolebiblioteket. Av skolene sa 21 % at det var kommunale planer for skolebibliotek. Å stimulere til lesing var den viktigste oppgaven, mente særlig barneskolene. Å videreutvikle skolebiblioteket som informasjonssenter ble sett på som den viktigste oppgaven framover. 13

14 Skolebiblioteket i Program for Bibliotekforskning ( ). Det foreligger lite forskning på skolebibliotek, ikke bare i Norge, men også internasjonalt (Limberg 1998). I 1996 opprettet Forskningsrådet et eget Program for Bibliotekforskning. Et av stipendiene gikk til forskning på skolebibliotek. I 2001 forelå dr.avhandlingen Et sted å lære eller et sted å være?en case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. av Elisabeth T. Rafste. Forskningen ble gjort i videregående skoler hvor skolebibliotekarene hadde full stilling. Metoden var etnografisk relatert, og det teoretiske perspektivet var pedagogisk-sosiologisk. I undersøkelsen var det elevenes bruk, opplevelse og syn på skolebiblioteket som var hovedsaken. Hovedfunn var at kun få elever brukte skolebiblioteket for å finne informasjon til faglige oppgaver. En del brukte rommet til å gjøre lekser læreboka. En del brukte rommet til å oppholde seg i, lese aviser, prate med venner eller bare være i under friminuttet. Lærerne hadde liten eller ingen kontakt med skolebibliotekar når det gjaldt undervisningsrelaterte temaer. De oppfordret også sjelden eller aldri elevene til å bruke det i skolearbeidet. Rektor hadde liten kontakt med skolebibliotekar og visste lite om hvordan hun/han organiserte biblioteket og hvilket innhold det hadde. Det var lite utlån av skjønnlitterære bøker eller andre bøker. De få elevene som brukte skolebiblioteket var meget begeistret for det. Det var et godt sted å være. Alt var der, som noen sa. Men for de fleste var det et ikke-sted. Fra denne forskningen kan man ikke trekke noen generelle konklusjoner i og med at det er et case-studium av to skoler. Men resultatene tyder på at det ikke er tilstrekkelig med skolebibliotekar i full stilling for at skolebiblioteket skal integreres i undervisningen. Rektor og hele det pedagogiske personalet, inkludert skolebibliotekar, må drøfte og planlegge hvordan biblioteket kan bety en merverdi for elevene og for lærerne. man må vite hva slags skole man vil ha, før man kan si hvilke skolebibliotektjenester man trenger som Bjørshol har sagt det (Bjørshol, P. i Skolebibliotekforeningen i Norge, 1998:18). Skulebibliotek i Norge. Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring (2007) I 2007 leverte Møreforsking i Volda en evaluering av skolebibliotek i grunnskole og videregående opplæring (Barstad, J. et al. 2007). Det var en landsdekkende undersøkelse. Den omfattet både en stor spørreundersøkelse til alle grunnskoler og videregående skoler, og en 14

15 del intervjuer. Oppdraget ble gitt av Utdanningsdirektoratet, og lå som et tiltak i den reviderte planen for den nasjonale strategiplanen, Gi rom for lesing! i Evalueringen gikk over ett år ( ). Undersøkelsen hadde som målsetting å gi oppdatert kunnskap om hvordan skolebiblioteket ble brukt og hvilken kompetanse skolebibliotekar hadde. Videre var det et mål å få fram behov for kompetanseøking og utfordringer i feltet. Et av funnene var at skoleledere, lærere og skolebibliotekarer hadde ulik oppfatning av i hvilken grad skolebiblioteket var integrert i skolens planarbeid. Lærerne var dem som i minst grad så at biblioteket var trukket inn. Skolebibliotekarene mente at de i noen grad var trukket inn i planarbeidet, men det var ikke gjennomgående at de var det. Lærerne brukte skolebiblioteket av og til i undervisningen i begge skoleslagene (grunnskole og videregående opplæring). Til tross for den mye større ressurstilgangen i videregående, er det lærerne her som mest sjelden bruker biblioteket (jf. funn i Rafstes forskning). De oppgir mangel på tid som grunnen til lite bruk. Det kom fram stor forskjell på skolebibliotekarkompetanse og arbeidsområde i undersøkelsen xvi. Timeressursen er også stor mellom de to skoleslaga: 5.4 t i snitt i grunnskolen, 29 t i videregående. En av hovedutfordringene er hvordan grunnskolen kan komme opp på nivå med videregående når det gjelder timeressurs og kompetanse xvii. OPPSUMMERING og KONKLUSJON Denne framstillingen har i hovedsak valgt å ha en pedagogisk synsvinkel på skolebibliotekets historie. Det er en historie på mer enn 150 år i grunnskolen, og på om lag 50 år i videregående opplæring. Mange er de idealistene og entusiastene som utrettelig har arbeidet med å ta det i bruk i undervisningen og med å få elever interessert i lesing for faglig utvikling og lesing for ren fornøyelse. Mange er de læreplaner, lover og forskrifter som har skrevet inn betydningen av det for elevenes danning og utdanning. Flerfoldige er de prosjekter som er gjennomført for å løfte betydningen av det for lærernes tilrettelegging i elevenes læringsarbeid. Men det kan se ut som det har vært og er - tre hinder som gjør implementering av skolebiblioteket som pedagogisk ressurs og en selvfølgelig del av skolesamfunnet vanskelig: 1. økonomi 2. timeressurs 3. utdanning 15

16 1. De første åra måtte de fleste skolebibliotek i stor grad basere innkjøp av bøker og drift på gaver fra foreldre og andre i skolekretsen, og på basarer. Fra 1950-åra kom statlige tilskudd i økende grad inn, og sammen med kommunale tilskudd gjorde det den fysiske situasjonen for mange skolebibliotek bedre, særlig på tallet. Men hele veien har økonomien for skolebiblioteket vært uforutsigbar. Derfor har det vært vanskelig å legge planer for skolebibliotekets plass i undervisningen. Slik er situasjonen de fleste steder, i alle fall i grunnskolen, fremdeles. 2. Økonomi til innkjøp og timeressurs til skolebibliotekar henger selvsagt sammen. I de fleste videregående skoler er det opprettet faste funksjonsstillinger. Det er faste stillinger som gir forutsigbarhet for planlegging og involvering i skolesamfunnet. Slik er det ikke i grunnskolen, der stillingen lett blir en salderingspost. Langsiktig planlegging blir derfor vanskelig. 3. Utdanning av skolebibliotekarer er godt etablert og i framgang. Både i videregående skole og i grunnskolen er tallet på kvalifiserte skolebibliotekarer økende. Det er trolig mer enn frustrerende å være kvalifisert til en jobb som nesten ikke har timer, og varierende timetall fra år til år. Men utdanningen gir en legitimitet som i stor grad øker diskusjons- og forhandlingsnivået om skolebibliotekets plass i skolen - for økt pedagogisk betydning. Det som nå gjenstår er å få bruk av skolebiblioteket inn i lærerutdanningen Det skrives ny historie om skolebiblioteket for hver dag. Med nye medier og nye format for pliktløp og lystseilas vil kan hende denne historien bli mer spennende enn noen gang tidligere. 16

17 KILDER Artikkelen bygger for en stor del på hovedoppgaven til E. Gloppe (nå E. T. Rafste), 1992: Skolebiblioteket et pedagogisk stebarn og dr.grads oppgaven til E.T. Rafste, 2001, Et sted å lære eller et sted å være? Barstad, J. et al. (2007): Skulebibliotek i Norge. Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring. Møreforskning Volda. Arbeidsrapport nr Bjørshol, P. (1998): Skolebiblioteket. 1998:18. Bruk av skolebiblioteket Veiledning for grunnskolen og videregående opplæring. (1997): Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. Fischer, K. (1918): Tvungne skoleboksamlinger. For folkeopplysning. 1918, 3,: 158. Forskrift til opplæringslova (1999): Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Forskrift for grunnskolen, 1989: Oslo: Det kongelege kyrkje- og undervisningsdepartement. Gi rom for lesing! Veien videre (2007): Oslo, Utdanningsdirektoratet Gloppe, E. (1995): Skolebiblioteket i grunnskolen i Norge i et historisk perspektiv. Norsk Tidsskrift for Bibliotekforskning, 1995, no 1, 2. årg : Gloppe, E. (1992): Skolebiblioteket et pedagogisk stebarn? Oslo: Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt. Hovedoppgave. Det integrerte bibliotek. Handlingsplan for skolebibliotek.(1992): Oslo: Kyrkje-, utdanningsog forskningsdepartementet. Hansen, Åse M. (1997), Skolebibliotek i grunnskolen en kartlegging:: Oslo:Nasjonalt læremiddelsenter. Helgesen, S. (1978): Skolebibliotek-tanken i norsk grunnskole: Ei historisk frmastilling med hovudvekt på drøfting av sentrale pedagogiske funksjonar. Universitetet i Oslo. Pedagogisk forskningsinstitutt. Hovedoppgave. Informasjonskompetanse. [lest ] Ingvaldsen, S. (2012): Joint efforts to improve reading education: cooperative projects between public libraries and schools in the Norwegian School Library Program Konferanseinnlegg på IFLA, Helsinki, Jensen, O. og Feragen, A. (1858): Om Nytten af et Børnebibliotek i Forbindelse med Almueskolen. Den norske folkeskole, 1858 : Kildal, A. (1949): Norske folkeboksamlinger. Fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av Oslo: s.n. 17

18 Informasjonssamfunnet og skolebibliotekets plass i 90-årenes reformerte skole.(1995): Konferanserapport. Statens utdanningskontor i Vest-Agder, Kristiansand. Limberg, L. (1998): Att söka information för att lära. Borås: Valfrid. Dr. avhandling. Lov om videregående opplæring. Lov av 21.juni 1974 (1975):Oslo: Grøndahl: Lovdata. Lund, B. (1966): Skolebibliotek i Norge. Lovgiving, organisasjon og fremtidsperspektiv. Den nordiske fortsættelsesskole for bibliotekarer. L97. Reform 97. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. LK06 Kunnskapsløftet (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Læreplan for den videregående skole. Del 3a. Studieretning for allmenne fag.( 1976): Oslo: Gyldendal. Læreplan for forsøk med 9-årig skole (1968): Oslo: Forsøksrådet for skoleverket. I kommisjon hos Aschehoug. Forsøk og reform i skolen, nr. 7. M-87. Mønsterplan for grunnskolen. (1987). Oslo: Aschehoug. M-74. Mønsterplan for grunnskolen. (1974). Oslo: Aschehoug. Normalplanen (mønsterplanen) for landsfolkeskulen (1947). Utarbeidd ved normalplannemda oppnemnd av Kyrkje- og undervisningsdepartementet. Oslo: Aschehoug. 3. opplag. Norsk Bibliotekforening. [lest ] NOU 1991:14 Bibliotek i Norge. For kunnskap, kultur og informasjon. Oslo: Universitetsforlaget. NOU 1981:7 Skolebibliotektjenesten. Oslo: Universitetsforlaget. Opplæringslova. Ny lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæring (opplæringslova) (1998). Oslo: Kyrkje-, utdannings- og undervisningsdepartementet. Planlegging og bygging av skolehus (1960). Innstilling ra Komiteen for undervisningsbygg. Oslo. Rafste, E. T. og Sætre, T. P., (2008): Informasjonskompetanse som danning. Fag og danning. Red. P. Arneberg og L.G. Briseid. Bergen: Fagbokforlaget, 2008 : Rafste, E. T. (2007): De verdslige søndagsskolene i Agder Et lite kjent kapittel i norsk skolehistorie. I: Årbok for norsk utdanningshistorie, Tema: Sørlandet. Rafste, E. T. og Sætre, T. P., Sundt, E. (2006): Norwegian Policy for Empowering School Libraries. IFLA Journal. Sage Publication. Vol 32, No 1:

19 Rafste, E. T.(2005): Kompetanseutvikling på skolebibliotekeltet fra KIS til Nasjonalt kompetansenettverk for skolebibliotek. Kilde til lyst og læring. Jubileumsskrift for skolebibliotekutdanningen ved Høgskolen i Agder. (red. E.T.Rafste, R. Romøren, S. Slettan). Kristiansand: Høgskolen i Agder, Skriftserien nr Rafste, E. T. (2001): Et sted å lære eller et sted å være? Reform 94. Videregående opplæring. Nye læreplaner (1993): Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. F Romøren, R. (2005): Det er håpløst og vi gir oss ikke. Om skolebibliotekutvikling og skoelbiblitoekkunnskap i Agderfylene, ). Kilde til lyst og læring. Jubileumsskrift for skolebibliotekutdanningen ved Høgskolen i Agder. (red. E.T.Rafste, R. Romøren, S. Slettan). Kristiansand: Høgskolen i Agder, Skriftserien nr RVO publikasjoner. Veiledende retningslinjer og normer for skolebibliotektjenesten i videregående skole (1988): Oslo: Rådet for videregående opplæring/statens bibliotektilsyn. Skolebibliotek. [lest ] Skolebiblioteket. Veiledning til Mønsterplan for grunnskolen Grunnskolerådet. Oslo: Universitetsforlaget. Skolebibliotek i skoleutvikling på Agder: Rapport fra SISA-prosjektet Kristiansand lærerhøgskole/statens bibliotektilsyn, Skolebiblioteket. [lest ]. Skolebiblioteket. Veiledning til mønsterplan for grunnskolen 1987 (1989). Grunnskolerådet. Oslo:Universitetsforlaget. Statens bibliotektilsyn. [lest ]. Sundt, E. (2005): Øke kompetansen i bruk av skolebibliotek Kilde til lyst og læring. Jubileumsskrift for skolebibliotekutdanningen ved Høgskolen i Agder. (red. E.T.Rafste, R. Romøren, S. Slettan). Kristiansand: Høgskolen i Agder, Skriftserien nr Tilråding om reform av gymnaset (1967): ved Utvalet til å vurdere reform av faglig innhald og indre oppbygging i gymnaset. Oslo: Grøndahl & Søn, [Gjeldsvik-komiteens innstilling]. 19

20 ifotnoter ii Benevnelsen er hentet fra Helgesen, S. (1979) I Oslo var lærer ved Sagene skole, A. Sethne, opptatt av å praktisere reformpedagogikken. Hun var dermed også oppatt av å lage gode skolebibliotek, som hun kalte lesestuer. Det var i norskfaget hun var mest opptatt av at bøkene ble tatt i bruk. På lesestuene kunne elevene få sitte etter skoletid å arbeide med lekser i fred og ro, og de kunne fritidslese også. Andre ildsjeler for skolebiblioteket i denne tiden var skoleinspektør E. Sigmund, og R. Bjølgerud (siden Deinboll) ved Deichmanske bibliotek (Gloppe, E., 1995). iii Skolebiblioteket var hjemlet i Biblioteklovene helt fram til Da kom det inn under lovverket til grunnskolen. iv Det kom enda nye tilskuddsregler med Bibliotekloven av Dette førte til en ytterligere sterk økning i antall skolebibliotek som søkte statsstøtte. I var tallet 5095 (B. Lund,1966). v Det skulle gis statstilskudd til skolebibliotek i landsskolene og i skolene i byer under 4000 innbyggere. Det betydde selvsagt ikke at de større byene manglet bibliotek. Pengene til disse bibliotekene kom fra kommunen eller som pengegaver fra enkeltpersoner. Det ble tidlig innledet samarbeid mellom folkebiblioteket og skolen. Praktisk dreide det seg ofte om at skolene fikk bokkasser til disposisjon for en tid. Titlene i disse kassene kunne være lærernes ønsker eller titler folkebibliotekaren hadde valgt ut. vi Kommunen var eier av skolebibliotekene. Alle elever skulle kunne låne bøker fritt. Kommunen skulle holde alt nødvendig utstyr, og kommunen hadde ansvar for at det ble opprettet et Samstyre for alle skolebibliotekene i kommunen. vii B. Lund (1966) mener kommunene så det praktiske i en slik ordning, uten helt å forstå at de to bibliotektypene representerte ulike målsetninger. I 2013 er mange av kombinasjonsbibliotekene avviklet. Det var delte erfaringer med dem. viii En slik integrerende funksjon om enn i andre ordlag var tidligere poengtert av både Feragen på 1800-tallet, og i Normalplanen av ix Lektorlaget organiserte de fleste som jobbet i gymnasiet. Det vil si færre enn dem som i dag jobber i videregående opplæring (fra 1974). x Øverste tilsyns- og fagorgan for folke-, fylkes- og skolebibliotek (Statens bibliotektilsyn, xi Den tydeliggjøring av skolebibliotekets plass i skole og undervisning som ble nedfelt i planer og lovverk på 1980-tallet, er det mange som kan takkes for. Både Norsk Bibliotekforening og Skolebibliotekforeningen i Norge må nevnes. Jeg vil ellers trekke fram miljøet i Tønsbergdistriktet, v/ Per Bjørshol og Una Svinndal, og i Sandnesdistriktet, v/ Aase Hvidsten Einarsen. xii Framstillingen om skolebiblioteket i videregående skole bygger på kap 2 i min dr.avh. (Rafste, 2001). xiii Kompetansen omfatter det å kunne søke informasjon i alle format av tekster, og bruke den i læringsarbeidet; å kunne vurdere kildenes relevans og etterrettelighet blir viktigere nå enn før informasjon på internett ble tilgjengelig. Digital kompetanse omfatter kun de elektroniske tekstene. xiv Statens lærerkurs og Folkeuniversitetet arrangerte kurs i Skolebibliotekkunnskap flere ganger, den første gangen i Asker i 1970-årene. Studiet ble også gjennomført i Bergen og i Tønsberg- og Sandnes området. xv Ellen Sundt ble først ansatt i Nasjonalt læremiddelsenter, et organ under KUF, da det ble opprettet i Hennes ansvarsområdet var bl.a. skolebiblioteket. Stillingen hennes ble i 2004, da læremiddelsenteret ble nedlagt, overført til Utdanningsdirektoratet. Med henne fikk skolebiblioteket en tydelig og sterk stemme i Departementet. Direktoratet har fremdeles en stilling som ivaretar skolebibliotekets interesser og utvikling. xvi I videregående skole hadde ca 60% bibliotekfaglig utdanning på B.A. nivå; 11% i grunnskolen var på dette nivået. Hver 4. bibliotekansvarlig i grunnskolen hadde bibliotekfaglig tilleggsutdanning av minst et halvt års lengde. I videregående skole har 80% av skolebibliotekarene som sin eneste oppgave å lede og drive biblioteket. I grunnskolen var tallet 18%. xvii Program for skolebibliotekutvikling må sees som et svar på denne utfordringen.