REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONSRÅD FOR UTDANNING OG FORSKNING INNEN ERGOTERAPI OG ORTOPEDIINGENIØRFAG april 2017

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONSRÅD FOR UTDANNING OG FORSKNING INNEN ERGOTERAPI OG ORTOPEDIINGENIØRFAG april 2017 Møtet ble avholdt ved NTNU i Trondheim. Møtet ble delvis samkjørt mellom profesjonsrådet i fysioterapi (FYS) og profesjonsrådet i ergoterapi og ortopediingeniørfag (EO). Enkelte saker ble behandlet i fellesskap av de to rådene. Tilstede: Fra profesjonsrådet FYS: Hege Bentzen (Leder, HiOA), Kathrine Rømmen (nestleder, NTNU, tilstede på onsdagen) Marianne Engelstad (sekretær) Morten Nikolaisen (UiT), Unni Vågstøl (HiB), Hildegunn Lygren (HiB), Hilde Lund Kordahl (HiOA), Daniel Solheim (Studentrepresentant - NSO), Jonas Hofmo (Studentrepresentant - NSO), Helle Aasgaard (Observatør AHUS), Gard Myhre (observatør, Trondheim kommune), Marianne Aars (Observatør, fysioterapiforbundet) Fra profesjonsrådet EO: Mona Dahl (leder, HiOA), Susanne Grødem Johnson (nestleder, HiB), Toril Beate Røssvoll (UiT), Sophie Hill (HiOA), Guri Einbu (NTNU Gjøvik), Sissel Horghagen (NTNU Trondheim), Kjersti Lunde Ellingsen (VID vitenskapelige høyskole Sandnes), Lene Fogtmann Jespersen (OUS - Rikshospitalet), Lars Johan Zahl Eriksson (Buskerud tekniske ortopedi AS), Siri Eidnes (studentrepresentant orto), Signe Rottem Dahl (studentrepresentant ergo), Toril Laberg (Observatør Ergoterapeutforbundet), Svein Vidar Ersvær (Observatør OVL), Linn Schwanborg (Observatør NITO ortopedi), Sissel Braut (Observatør ISPO Norge, tilstede torsdag), Lars Helliksen (HiOA sekretær). Sak 1/2017 Godkjenning av innkalling og sakliste Mona Dahl og Hege Bentzen ønsket velkommen til møte i profesjonsrådene for fysioterapi (FYS) og ergoterapi og ortopediingeniørfag (EO). Det ble holdt en kort presentasjonsrunde. Onsdag 26. april Type Saksnummer Sak Kl. Felles/ Vedlegg sak separat VS 1/2017 Velkommen Felles Godkjenning av innkalling og sakliste OS 2/2017 Orienteringssaker Felles 1,2, DS 3/2017 Saker til neste møte i NFE-HS mai Felles DS 4/2017 Ny felles forskrift og styringssystem for Felles 5 helse- og sosialfagutdanningene veien videre Lunch Felles 1

2 DS 5/2017 Nominering av tidsskrifter nivå OS 1001/2017 Orienteringssaker DS 1002/2017 Handlingsplan NPR-EO DS 1003/2017 Studiebarometeret VS 1004/2017 Justering av mandat for praksisutvalgene Felles Separat Separat 1,2,6 Separat 7 Separat 8 Middag Felles Torsdag 27. april Type sak Saksnummer Sak Kl. Felles/ separat DS 6/2017 Kvalitet i utdanning: Felles «Kultur for kvalitet ved Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU» DS 1005/2017 Parallellsesjon Nasjonal oversikt over Separat praksisplasser ergoterapi ERGO DS 1006/2017 Parallellsesjon - Praksisutvalget: Oversikt Separat over praksisperioder og navn på disse ERGO DS 1007/2017 Parallellsesjon Tiltak for en bedre Separat kjønnsbalanse i studentgruppen ved ORTO ortopediingeniørutdanningen DS 1008/2017 Parallellsesjon Hva opplever organisasjonene er viktige saker av betydning for utdanning/ forskning? Lunch VS 1009/2017 Parallellsesjon - Ergoterapeuters kompetanser a) Felles LUB på studieprogramnivå for alle ergoterapeututdanningene i Norge b) Ergoterapeuters kompetanse, Norsk Ergoterapeutforbund DS 1010/2017 Parallellsesjon - Ny programplan: Innhold i praksisemnene Separat -ORTO Felles Separat -ERGO Separat -ORTO Vedlegg , /2017 Eventuelt Separat 7/2017 Oppsummering/eventuelt Felles Det ble kommentert at møtepapirene til NFE-HS kommer sent. 2

3 Vedtak: «Profesjonsrådet i ergoterapi og ortopediingeniørfag godkjenner innkalling og sakliste for saker som skal behandles i fellesskap med profesjonsrådet i fysioterapi og for saker som skal behandles separat i rådet». Sak 2/2017 Orienteringssaker Lederne av profesjonsrådene orienterte kort om følgende saker: Innspill til handlingsplan NFE-HS : Begge rådene sendte sine innspill til handlingsplanen til HFE-HS. Hege Bentzen orienterte kort om disse. Tilbakemeldingene fra rådene var i all hovedsak samstemt. Sak 3/2017 Saker til neste møte i NFE-HS mai Hensikten med saken er å hente inn innspill fra profesjonsrådene på aktuelle saker som skal behandles i det kommende møtet i NFE-HS. Det vises til sakspapirene til møtet i NFE-HS, sendt ut sammen med innkallingen til NPR-møtet. Følgende saker ble prioritert i møtet: Sak 17/002 NFE-HS rolle og mulighetsrom i lys av Kunnskapsdepartementets forslag til nytt styringssystem og felles rammeplan for helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger Sak 17/003 Utdanningsforskning og innovasjon i undervisning: fra de gode eksemplene fra helse- og sosialfaglige læringsmiljøer til strategisk arbeid Sak 17/005 Omstilling og videreutvikling av UHR som organisasjon Sak 17/007 Første presentasjon av aktuelle forslag til nasjonale krav til generisk praksisveilederkompetanse Sak 17/008 Brukermedvirkning: Vurdering av behov for utvikling av nasjonale retningslinjer for brukermedvirkning i UH-sektoren Sak 17/002 NFE-HS rolle og mulighetsrom i lys av Kunnskapsdepartementets forslag til nytt styringssystem og felles rammeplan for helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger Rådene sendte en felles høringsuttalelse til NFE-HS. I tillegg har utdanningsinstitusjonene og organisasjonene laget egne uttalelser. Vi føler våre synspunkter ble ivaretatt av UHRs høringsuttalelse. Høringsfristen var 21. april. Høringsuttalelsen som UHRs styre har gitt sin tilslutning, er i utgangspunktet positiv til intensjonene i de forslagene som KD har sendt på høring, men stiller også viktige og til dels kritiske spørsmål knyttet til både innretting og framdrift. KD har skissert en framdriftsplan i høringsdokumentet, basert på rask etablering av et prosjektsekretariat og oppnevning til (åtte) nasjonale programgrupper. Det er fortsatt ikke avklart når prosjektorganisasjonen vil være på plass, eller når, og på hvilken måte, oppnevninger til programgrupper og ledelse av programgruppene skal skje. Men KD vil bidra med oppdatert 3

4 informasjon om innretting av og framdrift i arbeidet fra departementets side i møtet i NFE-HS 3.-4 mai. Rådene diskuterte noen av hovedutfordringene i tiden framover og noe av det som fortsatt oppleves som uklart. Et viktig punkt er om de nasjonale retningslinjene skal forskriftsfestes eller ikke. Rådene ønsker at de ikke skal forskriftsfestes. Sammensetning av programgruppene og hvilken rolle de nasjonale profesjonsrådene NPR skal ha i dette arbeidet er også svært sentralt. Det er bred enighet om at rådene bør få en sentral rolle. Tidsplanen er svært ambisiøs og fremstår som lite realistisk. Det er viktig at dette understrekes i møte i NFE-HS. Forbundene og rådene er samstemte i denne saken og vi må samarbeide om dette framover. Sak 17/003 Utdanningsforskning og innovasjon i undervisning: fra de gode eksemplene fra helse- og sosialfaglige læringsmiljøer til strategisk arbeid Saken er en oppfølging av tema utdanningsforskning som ble behandlet i NFE-HS-møtet i november Eksemplene og diskusjonene både fra forrige møte og dette møtet gir NFE-HS et grunnlag for å utforme en plan for videre strategisk arbeid slik at utdanningsforskning innen helse- og sosialfag kan gis et løft. Profesjonsrådene har tidligere sendt inn gode eksempler til UHR. I møtet neste uke bes medlemmene i NFE-HS å ta stilling til hvordan temaet utdanningsforskning skal tas videre strategisk. Hva er målene og hvordan nå dem? Rådene diskuterte hva som legges i utdanningsforsking og mener dette må avklares. Spørsmålet «hva er utdanningsforskning» bør settes på agendaen. Det er viktig med mer forskning på ulike undervisningsmetoder. Vi må vite at nye metoder som tas i bruk faktisk fungerer bedre enn det vi erstatter det med. Vi må se på hvordan man lærer best. Metodene for hvordan man lærer er viktig, ikke bare kunnskap. Dette trenger studentene i sitt videre yrkesliv. Vi må se på sammenhengen mellom mål og innhold. Hvordan skape muligheter for læring? Det er læring, ikke undervisning, som må stå i fokus. Utdanningsforskning er mye bredere enn læringsmetoder, dette er en viktig del, men bare en del av det. Vi mister mye dersom vi har et for stort fokus på læringsmetoder. Det må også forskes på implementeringen. Hvordan ta i bruk den nye forskingen? Vurdering er også viktig å forske på klarer vi å vurdere studentene på det som er viktig? Vi må se på forskning på veiledningsmodeller i forhold til praksisveiledning, praksisforberedende aktiviteter på campus, simulering i utdanning og hva simulering kan være for våre utdanninger. Kan vi låne hverandres verktøy og modeller? Vi mangler et nasjonalt grunnlag for dette innen helsefagene. Det er viktig at utdanningsforskningen involverer praksisfeltet og ikke avgrenses til utdanningsinstitusjonene. Det som skiller oss fra de teoretiske fagene er nettopp koblingen mellom praksis og teori. De læringsformene vi presenterer for studenten må ha fellestrekk med den måten de lærer på ute i arbeidslivet og praksisfeltet. Et eksempel på dette er kollegabasert veiledning. Det settes i gang mange ting, men mangler følgeforskning og evaluering. Dette gjelder kanskje spesielt innen digitalisering. Det brukes mye tid og energi på dette, men vi vet lite om hva det fører til. Valgene blir jo også styrt av økonomi. Dette bør også inn i forskningen - hva har vi råd til? 4

5 I Bergen har man opprettet en tverrfaglig forskningsgruppe på utdanningsforsking innen helse og sosialfagene. Også på NTNU gjøres dette mye på tvers av fakultetene og fag. På Gjøvik har man «Senter for simulering og pasientsikkerhet» som brukes i økende grad innenfor fysioterapi og ergoterapi. Bruk av simulering gir studentaktive læringsformer. Her skjer det også mye interessant forsknings- og utviklingsarbeid, både på simulering som pedagogisk metode og innen simulering med fokus på klinisk kompetanse. Følgeforskningen har så langt ikke omfattet ergoterapi på Gjøvik Studentrepresentantene presiserte at det er for lite aktivisering av studentene i undervisningen i dag. Innimellom kan arbeidskravene føre til at fagdiskusjonen innsnevres. Man mister mange av de gode diskusjonene. Studentene ønsker mer rollespill og ferdighetstrening. Mer fokus på praktiske ting og tid til å diskutere. Studentene etterlyser praksis tidligere i studiet. Teorien må kobles bedre opp til praksis før man skal ut. Det hjelper ikke å lage et opplegg som først faller på plass etter at studentene har vært i praksis. Videre er det viktig å involvere studentene i forskningen som pågår på institusjonene. Dette kommer også frem i studiebarometeret. Det var stort engasjement i denne saken, som kan være aktuell for oppfølging i høstens møte i NPR. Sak 17/005 Omstilling og videreutvikling av UHR som organisasjon Profesjonsrådene er foreslått omgjort til «nasjonale fagorganer». Slik sekretariatet for NFE-HS forstår forslaget, vil den største endringen ligge i at profesjonsrådene ikke lenger har status som fagstrategiske organer og dermed ikke lenger sorterer direkte under UHRs styre. Det presiseres fra AU i NFE-HS at det forutsettes at de «nasjonale fagorganene» vil beholde den muligheten de har i dag til å uttale seg på selvstendig grunnlag i saker innenfor sitt kompetanseområde, og at NFE-HS ikke blir gitt instruksjonsmyndighet overfor fagorganene på deres områder. Videre skrives det at det er ønskelig å beholde en faglig inndeling tilsvarende dagens profesjonsrådsinndeling fram til første runde av arbeidet med nasjonale faglige retningslinjer per profesjonsutdanning er sluttført. Profesjonsrådene opplever det som uklart hva som skal forandres, og hvorfor. Spesielt stilles det spørsmål ved hvorfor vi skal bytte navn. Dette spørsmålet bringes inn til møte i NFH-HS av lederne i profesjonsrådene. Men vi tolker det dit hen at dette forslaget ikke kommer til å medføre store endringer for oss. Rådene opplever det som uklart hva som menes med at «det er ønskelig å beholde en faglig inndeling tilsvarende dagens profesjonsrådsinndeling fram til første runde av arbeidet med nasjonale faglige retningslinjer per profesjons-utdanning er sluttført» og ønsker å presisere at vi fortsatt vil være to råd, slik som i dag. Sak 17/007 Første presentasjon av aktuelle forslag til nasjonale krav til generisk praksisveilederkompetanse Det er nedsatt en arbeidsgruppe nasjonalt som ledes av dekan på HF, HiOA, Gro Jamtvedt. I tråd med mandatet, skal arbeidsgruppen presentere sine foreløpige forslag til nasjonale, generiske læringsutbyttebeskrivelser for en praksisveilederutdanning. Hensikten er å få en første runde på hva NFE-HS-medlemmene ser som muligheter og utfordringer med det framlagte forslaget, og evt hva som savnes. Dette skal munne ut i noe felles for alle helse- og sosialfagutdanningen, som i stor grad skal baseres på e-læring. Forslaget fra arbeidsgruppen vil bli sendt til profesjonsrådene når det foreligger noe konkret. Arbeidet skal være ferdigstilt i juni. 5

6 Innledningsvis ble det stilt noen spørsmål som må tas med inn i det videre arbeidet: Hva slags veilederkompetanse ønsker vi at våre veiledere skal ha? Hva legger man i rollen? Hva skal rollen være? Det er også viktig at det gode arbeidet som allerede finnes blir ivaretatt inn i prosessen. Dette må også sees i sammenheng med det videre arbeidet med styringssystem, samt arbeidet med kunnskapsbasert praksis. Finansiering av dette er et viktig moment. Det må være sammenheng mellom krav som stilles om utdanning/veilederkompetanse og finansiering. Dette må bringes inn i møte i NFE-HS. Sak 17/008 Brukermedvirkning: Vurdering av behov for utvikling av nasjonale retningslinjer for brukermedvirkning i UH-sektoren Saken har vært til vurdering i profesjonsrådene tidligere, og vi har gitt vår tilslutning til å det bør utvikles nasjonale retningslinjer for UH-sektoren. Sak 4/2017 Ny felles forskrift og styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene veien videre Kristin Nordseth, fakultetsdirektør ved Fakultet for helsefag HiOA, redegjorde for bakgrunnen for forslaget om forskrift om felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanninger. Høringsfristen var 21. april. Rådene diskuterte saken. Et av signalene fra arbeidslivet har vært at man ønsker at man vet hva man får med en nyutdannet sykepleier, uansett hvor i landet de er utdannet. Diskusjon om utdanningene og tjenestene - ansvar og myndighet er dette riktig fordelt i forslaget? Tjenestenes rolle blir mye større, er de klare for det? Og hvem er tjenestene? Påvirkningen kan ikke bare gå fra tjenestene til utdanningene - utdanningene må også kunne påvirke tjenestene. Tjenestene har et todelt ansvar som praksissted og som fremtidig arbeidsgiver. Det er ikke sikkert disse alltid har sammenfallende interesser. Rammeplanene har vært et holdepunkt for utdanningene - et slags anker. Kan vi ende opp med å sprike enda mer med det nye systemet? Dette kommer veldig an på hvordan de nye retningslinjene blir seende ut. Utdanningene har i det store ikke erfart at rammeplanene har hemmet utviklingen. Det ble poengtert at arbeidstakerorganisasjonene ikke er tenkt inn i programgruppene, men de organiserer jo alle som jobber i tjenestene. Brukerperspektivet ble også nevnt og det ble uttrykt bekymring for om deres interesser vil bli hørt inn i dette arbeidet. På spørsmål fra salen svarte Nordseth at hun ikke oppfatter at det er tenkt å studiepoengfeste de felles læringsutbyttene og presiserte også at det ikke heter felles innhold, men felles læringsutbytter, av en grunn. Det nye systemet skal gjelde mange utdanninger som er svært forskjellige. Ulike i lengde, nivå, og hvordan de tidligere har blitt styrt. Hva med samhandling/samspill mellom programgruppene, hvordan skal dette sikres? Det er en fare for siloforsterkning. Rådene presiserer igjen at det er uhensiktsmessig å ikke bruke den strukturen som allerede eksisterer med NPR. Det vil ikke være hensiktsmessig med et apparat på siden, som vil kunne være 6

7 sovende i mange år og som så må re-aktiviseres. Dette bør ivaretas av rådene som er i kontinuerlig drift. Samtidig er det viktig at vi viser oss tilliten verdig - også i forhold til de andre departementene hvis vi ønsker å styre dette selv i fremtiden. Presentasjonen fra Nordseth ligger vedlagt referatet (VEDLEGG 1). Sak 5/2017 Nominering av tidsskrifter nivå 2 Etter ny organisering av UHR i 2015 har en av oppgavene til de nasjonale profesjonsrådene vært å komme med forslag til nominering til Nivå 2. Arbeidet som har blitt gjennomført har bidratt til å identifisere tidsskrifter som representerer fagene best. Fram til i dag har vi vært i en svak posisjon til å kunne bidra til nominering da publiseringssystemet er en måte å organisere forskningen på som ikke er entydig med profesjonene. Det åpner seg en større mulighet nå for å utøve innflytelse på nominering. Spørsmål som er aktuelle: Støtter vi forslaget om å opprette et eget fagutvalg for rehabilitering? Vil det dekke vårt behov? Hvor er helseteknologi, velferdsteknologi, medisinsk teknologi? De ligger under teknologi per i dag, men kanskje bør dette bli et eget utvalg? Vi kommer også til å undersøke om vi kan foreslå representanter inn i andre utvalg, som samfunnsmedisin. Rådene konkluderte med at vi ønsker å få inn en representant i et nytt fagutvalg for rehabilitering. Rehabilitering er sentralt for våre fag, selv om noe av det vi forsker på faller utenfor dette feltet. Videre etterlyser ortopediingeniørfaget ortopedi som eget fagfelt. Dette er ikke oppført som en sak i NFE-HS på neste møte, så vi må følge med på hvor og hvordan denne saken utvikler seg. Det må avklares hvordan dette blir tatt videre med sekretariatet i UHR. Presentasjonen om publiseringssystemet og forslag til ny organisering ligger vedlagt referatet (VEDLEGG 2) Sak 6/2017 Kvalitet i utdanning: «Kultur for kvalitet ved Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU» Toril Forbord, prodekan for bachelorutdanningene ved Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU, presenterte viktige punkter i Stortingsmeldingen 'Kultur for kvalitet i høyere utdanning' som ble lagt fram 27.januar i år. Videre presenterte hun hva som gjøres på NTNU vedrørende merittering av undervisere. Hensikten er å styrke den enkeltes undervisningskompetanse og gjøre den til en integrert del av karriereforløpet. Forbords presentasjon ligger vedlagt referatet (VEDLEGG 3) 7

8 Sak 1001/2017 Orienteringssaker (separat) 1. Rekruttering av studentrepresentanter for ny periode: Sekretær minnet om at det skal rekrutteres inn nye studentrepresentanter for studieåret Rådet ønsker 1 studentrepresentant fra ergo og 1 fra orto. Student- og utdanningsrepresentantene ble bedt om å informere i sine kanaler. Interesserte kan registrere seg på NSOs nettsider: 2. Brukerrepresentasjon i NPR-EO: Det har vært utfordrende å få rekruttert inn brukerrepresentanter i profesjonsrådet. Trolig handler dette både om ressursbruk og opplevd relevans for brukerorganisasjonene. En alternativ tilnærming til å rekruttere inn brukerorganisasjoner som faste observatører er å invitere dem til saker med spesiell relevans for brukerne. Det kan også være aktuelt å lage et brukerseminar som del av et ordinært NPR-møte der vi inviterer organisasjoner til å orientere om sitt arbeid og da særlig om saker de er opptatte av knyttet til utdanning og forskning. Dette kan også være aktuelt å gjøre sammen med fysiorådet. AU tar innspill med seg i videre planlegging. 3. Kort runde rundt bordet: Utdanningslederne orienterte muntlig om aktuelle saker ved egen institusjon. Sak 1002/2017 Handlingsplan NPR-EO (separat) Det skal utarbeides ny/revidert handlingsplan for NPR-EO for perioden Rådet ble delt inn i tre grupper, to for ergo og én for orto, som fikk i oppdrag å diskutere hvilke saker som bør prioriteres inn i ny handlingsplan for NPR-EO i perioden Bakgrunnsdokumenter for gruppenes arbeid var utkast til handlingsplan for NFE-HS samt gjeldende handlingsplan for NPR-EO Hver av gruppene valgte en referent som fikk i oppdrag å oppsummere innspillene i etterkant av møtet. Referentene bes oversende gruppenes endelige innspill til AU innen fredag 19. mai. Innspill fra gruppearbeidene tas med i det videre arbeidet med handlingsplanen. AU tar sikte på å legge frem et forslag til ny handlingsplan i rådets høstmøte. Sak 1003/2017 Studiebarometeret 2016 (separat) Lars Helliksen presenterte resultater fra Studiebarometeret Presentasjonen er vedlagt referatet (VEDLEGG 4). Hovedtemaene i presentasjonen var utdanningenes resultater på indikatorene og studentenes helhetsvurdering, samt særskilte resultater for digitalisering, internasjonalisering og tidsbruk. Rådet drøftet resultatene. Det ble bemerket at ikke alle spørsmålsformuleringene, særlig til temaet internasjonalisering, var like heldige. Det er også viktig å være oppmerksom på tidspunktet undersøkelsen gjennomføres (midt i 3. semester). Mange aktiviteter knyttet til internasjonalisering 8

9 kan være lagt til et senere tidspunkt i studiene. Likevel gir resultatene et bilde av at vi har en del å gå på når det gjelder internasjonalisering, og da særlig ifht «internasjonalisering hjemme». Studentrepresentanten for ergo kommenterte særlig på temaet «medvirkning». Erfaringen er at studentene kommer med få forslag til hvordan medvirkning kan styrkes. Rådet til utdanningene er her at de i enda større grad bør spille inn mot studentorganisasjonene. Det ble kommentert at rådet kanskje bør se nærmere på indikatorene for «medvirkning» og «undervisning», der vi scorer lavest. Her kan trolig utdanningene ha nytte av mer erfaringsdeling. Det ble også stilt spørsmål ved om utdanningene i stor nok grad utnytter mulighetene i oppstart av emnene og i midtveisevaluering. Dette kan gi større grad av opplevelse av medvirkning. Utdanningsleder for VID kommenterte på tallene for oppgitt tidsbruk for studentene på ergo VID. Her må det være en feil i datagrunnlaget, og det ble bl.a. vist til at antallet timer organisert undervisning de facto ligger høyere enn det tallene viser. Sak 1004/2017 Justering av mandat for praksisutvalgene (separat) AU foreslår at det gjøres noen justeringer i mandatene til praksisutvalgene for ergo og orto, i tråd med innspill som har kommet inn fra de nylig oppstartede utvalgene. Det vises til sakspresentasjonen og forslag til justerte mandat som ble sendt ut sammen med møteinnkallingen. I tillegg til de foreslåtte endringene ser praksisutvalget behov for å ta inn en setning i mandatet for ergo som presiserer «kontaktpersonens» ansvar. Utvalget ble bedt om å sende forslag til ønsket formulering til AU. Det ble også kommentert at arbeidet i praksisutvalget er tidkrevende, særlig for leder og sekretær. Utdanningslederne oppfordres til å se nærmere på dette i forbindelse med avsetting av ressurser på arbeidsplanene. Vedtak: 1. Profesjonsrådet godkjenner justeringer i mandatene for praksisutvalgene for hhv. ergoterapi og ortopediingeniørfag, med de merknader som fremkom i møtet. 2. Profesjonsrådet gir arbeidsutvalget (AU) myndighet til å foreta fremtidige, mindre justeringer i mandatene for FoU- og praksisutvalgene, i samråd med utvalgene. 9

10 Sak 1005/2017 Parallellsesjon - Nasjonal oversikt over praksisplasser ergoterapi (separat - ergo) 1) Oversikt over praksisplasser per fylke 2017 Kvalitet i utdanning må ligge til grunn Skole Fordeling Kandidat måltall * Høgskolen i Oslo og Akershus Akershus (Nedre Romerrike), Oslo, Østfold (deling med Rogaland), Vestfold (deler, det har vært en uklar fordeling her) og Buskerud (Vestre Viken, helseforetak + Drammen kommune) 51 NTNU, Trondheim Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag + til tider benyttet øvre deler av Hedmark 57** NTNU, Gjøvik Hedmark og Oppland + Øvre Romerrike i Akershus (etter avtale med Oslo) 57** Høgskulen på Vestlandet Hordaland, Sogn- og Fjordane og Vest-Agder (Kristiansand, Søgne, Vennesla, Songdalen, Marnardal, Audnedal, Åseral, Kvinesdal og Hægebostad) + Haraldsplass diakonale sykehus og Betaninen 30 Universitetet i Tromsø Nordland, Troms og Finnmark 20 VID Vitenskapelige Høgskole Rogaland, Vest-Agder (Flekkefjord, Sirdal, Lindesnes, Farsund, Mandal og Lyngdal), Øst-Agder og Telemark + Haraldsplass diakonale sykehus og Diakonhjemmet sykehus 30 *Kandidatmåltall for 2017, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Kandidatmåltall er et minstekrav til tallet på uteksaminerte kandidatar fra den enkelte institusjonen. Kilde: Orientering om statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskoler: **Samlet kandidatmåltall for ergoterapeututdanningene i Trondheim og på Gjøvik 10

11 Oversikten er slik praksisplassfordelingen mellom skolene er per 27.april Følgende endringer ble i tilført: Østfold fordeles med en dialog mellom Oslo, Stavanger, Trondheim og Gjøvik Buskerud (ikke Vestre Viken og Drammen kommune) går til NTNU (Gjøvik og Trondheim) (i dialog med Oslo) Akershus Øvre Romerrike går til Gjøvik (i dialog med Oslo) Søndre Helgeland, sør i Nordland. Tromsø har dialog med NTNU Trondheim for dette området. Det er viktig å gi beskjed til aktuelle praksisplasser, om endring i denne oversikten. Slik at praksisplassene blir informert tydelig over hvilken utdanning som har hovedansvaret for å spørre etter studentplasser. Åpenhet og dialog mellom utdanningene er viktig ta kontakt med hverandre hvis det oppstår behov og ønsker ved å benytte andre praksisplasser enn de en selv har på oversikten. En oversikt over kontaktpersoner på den enkelte utdanning bør opprettes. 2) Kortere praksisperioder Vi bruker de områdene vi allerede har i alle praksisperioder. Hvis praksisplasser får henvendelser fra andre utdanninger, oppfordrer vi dem til å sende henvendelsen til sin tilhørende utdanning. Igjen, kommunikasjon og åpenhet er viktig. Er det særlig grunner til å benytte andre praksisplasser enn de en selv har, tar en kontakt med aktuell utdanning. 3) Årlig praksiskonferanse mellom skolene og praksis Det var enighet i møtet å innføre en årlig praksiskonferanse. Bergen inviterer til den første konferansen vår Den vil gå over to dager, hvor en begynner litt senere første dag og avslutter tidligere andre dag. Forbundet inviteres også. Datoer settes så snart som mulig. Forslag til tema: - Kan noen si noe om overordnede avtaler hvordan endre og forholde seg til disse? - Informerende artikkel i ergoterapeuten skal dette utvikles i løpet av disse dagene? - Hva skal til for å være veileder? - Kan noen som er veileder/ergoterapeut i ikke-klassiske ergoterapeutstillinger fortelle om sine erfaringer, og hva som er viktig for å fremme eget fag i disse stillingene? - Seminar for praksisveiledere må være utenom dette kurset. Overordnet ser vi et behov for å løfte og fremsnakke studentoppfølging i klinisk praksis. Ulike forslag på tiltak ble trukket frem. - Notis i ergoterapeuten hvordan fordelingen er oppstått og hvordan ergoterapeuter kan ta kontakt for å bli veileder. Hva vil det si å være veileder og hvordan gjøre dette? - Det må mer til, hvilke gevinster har ergoterapeuter av å være veileder? 11

12 - Kampanje: #studentveileder på fagkongressen? Dette tas videre med praksisutvalget, kanskje de kan følge dette opp? - Opplæring av tillitsvalgte arbeidsavtale om at de skal veilede studenter. - Lage klisterlapp/buttons: «jeg er en veileder er du?» Dette tar Toril L. videre til forbundskontoret, for å vurdere om dette kan gjøres via forbundet. - Spesialistgodkjenning her er et krav om å være veileder for å bli godkjent. - Arbeide med styringssystemene ergoterapeuter som ikke får lov til å være veileder dette må løftes opp i avtaler og opp mot de enkeltes arbeidsavtaler. - Seminar for praksis i samarbeid mellom skolene og forbundet o Tr.heim veilederkurs à en dag, en gang i året, som blir godkjent som kurs via forbundet. Sak 1006/2017 Parallellsesjon - Praksisutvalget: Oversikt over praksisperioder og navn på disse (separat - ergo) Praksisutvalget arbeider ut i fra praksisrapporten, med å konkretisere og bearbeide forslagene som kom frem der. a) Harmonisering av praksisperioder mellom utdanningene. Hva kalles de ulike praksisperiodene? Forslag fra praksisutvalget på benevning av praksisperiodene: 1) Introduksjonspraksis (observasjonspraksis) Når: Gjennomføres i løpet av første semester. Formål: Møte yrkesutøvende ergoterapeut(er) og få innblikk i yrkesrollen. Omfang: 3-10 dager med tilsvarende 1,5 3 stp. Veiledes av ergoterapeut. 2) Punktpraksis Når som helst i studiet. Praksis som går parallelt med undervisningen på utdanningen. For eksempel en dag i uken. a. Formål: Ulikt fokus som skal beskrives tydelig i hvert enkelt tilfelle. For eksempel aktivitet, kommunikasjon, analyse. Fokus på aktivitet, aktivitetsanalyse og kommunikasjon. Veiledes fortrinnsvis av en ergoterapeut. Omfang: Med utgangspunkt i at en uke gir 1,5 stp., vil varigheten og omfanget avgjøre studiepoengene. Kan være sammenhengende eller som punktpraksis. 3) Eksternt veiledet praksisperiode: Når: Når som helst i studiet, men minst 2 lengre perioder (minimum 10 uker) i løpet av utdanningen som gjennomføres i løpet av 2. og 3. studieår. Hva: Sammenhengende og fordypende praksis av en viss varighet minimum 6-7 uker. Praktisk øvelse i faget over tid. Disse praksisstudiene skal utstyres med navn som speiler fokuset og innholdet i perioden. Fortrinnsvis veiledes av ergoterapeut med veilederkompetanse. Hvert fall på sikt! 12

13 Omfang: Varierende lengde, 1,5 stp pr uke og samlet stp. utfra varighet. Minimum to lengre praksisstudier, inkludert for- og etterarbeid. Hver periode skal tilsvare minimum 15 stp (tilsvarende ca 10 uker) og minst 8 uker skal være sammenhengende på praksisplassen. 4) Fordypningspraksis og prosjektpraksis/innovasjonspraksis Når som helst i studiet, men kanskje fortrinnsvis i 3. studieår. Formål: Fordypning innen et fagområde. Veiledes fortrinnsvis av ergoterapeut med veilederkompetanse, alternativt av en veileder fra annen profesjon med støtte fra utdanningsstedet. Omfang: opptil 18,5 stp. b) Rolleavklaringer, hva kalles aktørene i forbindelse med praksisstudier? Begrepene kan variere noe på de større kommunene/arbeidsplassene og på utdanningene Student Kontaktlærer (fra utdanningen) Praksisveileder (fra praksisstedet) Koordinator (på utdanningen) (på praksisplassen) Praksiskontor (på utdanningen) c) Arbeidet i praksisutvalget er tidsmessig krevende og det er et ønske fra praksisutvalget at profesjonsrådet legitimerer praksisutvalgets arbeid ved at det henstilles til utdanningene å sette av timer på den enkeltes arbeidsplan for dette arbeidet. Utdanningslederne tar med innspillene under punkt a), b) og c) fra praksisutvalget og vurderer hvordan dette kan innføres på de enkelte utdanningene. Sak 1007/2017 Parallellsesjon - Tiltak for en bedre kjønnsbalanse i studentgruppen ved ortopediingeniørutdanningen (separat - orto) Ved opptaket til ortopediingeniørutdanningen 2015 var kun 21 % av førsteprioritetssøkerne menn. Søkertallene viser at antallet mannlige førsteprioritetssøkere er noenlunde konstant ved de siste opptakene. I 2015 økte imidlertid antallet kvinnelige søkere betydelig, og det var kun 1 mannlig søker som nådde opp i konkurransen og fikk tilbud om studieplass. Tallene for opptaket 2017 ser ut til å 13

14 bekrefte denne tendensen, med en andel mannlige førsteprioritetssøkere på ca. 23 %. Opptaket er ikke ferdigstilt, men det er nærliggende å forvente at mange menn også denne gangen ikke vil nå opp i konkurransen om studieplass. Forskning og erfaring tilsier at fagene tjener på å ha en jevnere fordeling mellom menn og kvinner. Profesjonsrådet drøftet derfor hvilke tiltak som bør settes inn for å sikre en jevnere kjønnsbalanse i studentgruppen. Aktuelle tiltak kan være å benytte kjønnspoeng eller kvotering. En majoritet i rådet støttet dette virkemiddelet, samtidig som det ble presisert at dette kan være et midlertidig tiltak som settes i gang for en periode på f.eks. 5 år, og som så evalueres. Det ble imidlertid i møtet informert om at tildeling av kjønnspoeng eller bruk av kvotering for menn nylig er vurdert å være i strid med likestillingsloven. Loven er under revisjon, og det er forventet en justering som vil åpne for bruk av slike virkemidler også for menn. Dette kan derfor være et aktuelt virkemiddel i nær fremtid. Rådet hadde en klar preferanse for bruk av kjønnspoeng fremfor kvotering. Rådet mente imidlertid at virkemiddelet med kjønnspoeng må suppleres med ulike tiltak for å løfte markedsføringen av studiet, og da særlig markedsføring rettet mot yngre menn. Samtidig ble det påpekt at ortopedifaget generelt er lite kjent i befolkningen og blant ungdom. Det ble også trukket frem at studentgruppen på orto er svært homogen kulturelt, og at det derfor også bør jobbes for å få flere søkere til studiet med flerkulturell bakgrunn. Rådet foreslo at det legges inn i handlingsplanen til NPR-EO at det skal jobbes med å bedre kjønnsbalansen på utdanningen i den kommende perioden, samt å styrke markedsføringen av studiet generelt og mot yngre menn og mennesker med flerkulturell bakgrunn spesielt. Det kom opp en rekke forslag til konkrete tiltak som kan inngå i en markedsføringsstrategi: Styrke informasjon på nettsider. På HiOAs nettsider synes det å være for lite informasjon om hva en ortopediingeniør er og hva de jobber med. Nettsidene til OVL og NITO ortopedi bør også gjennomgås Bevissthet rundt bruk av bilder. På HiOAs nettsider ser det ut til å være mest bilder av kvinner som studenter/yrkesutøvere i helsefag. Googlesøk sikre at også tekniske utdanninger kommer høyt opp når man søker på helsefag Delta mer på utdanningsmesser. HiOA deltar p.t. bare på messer i osloregionen, dette holder ikke for et nasjonalt fag Delta aktivt på sosiale medier, som instagram, snapchat og facebook og lage skreddersydde kampanjer mot grupper i ungdomsskole og på videregående. Støtet må settes inn tidlig. En kampanje kan f.eks. fokusere på jobbsikkerhet Kartlegge videregående skoler med spesielle profiler, opprette kontakt og styrke informasjon inn mot karriereveiledere som jobber der Vurdere regional innretning på kampanjer Oppfordre bedriftene/verkstedene til aktivt å oppsøke skoler og tilby muligheter for at elevene kan komme på bedriftsbesøk, «arbeidsuke», operasjon dagsverk mv. Se på mulighetene for erfaringsdeling og samarbeid med andre små fag/profesjonsråd, f.eks. tannteknikk og optikk I tillegg ble det foreslått å invitere bioingeniørene i NITO til høstene møte i profesjonsrådet. Bioingeniørene har en sterk organisasjon og god kompetanse på markedsføring. NITO ortopedi undersøker mulighetene. 14

15 Sak 1008/2017 Parallellsesjon Hva opplever organisasjonene er viktige saker av betydning for utdanning/forskning? (separat - orto) AU hadde invitert ISPO, NITO ortopedi og OVL til å orientere rådet om aktuelle saker de er opptatt av med relevans for utdanning og forskning. Presentasjonene/innleggene er vedlagt referatet (VEDLEGG 5, 6 og 7). Sak 1009/2017 Parallellsesjon Ergoterapeuters kompetanse (separat - ergo) A) Felles LUB på programnivå for alle ergoterapeututdanningene i Norge Vedtak Profesjonsrådet gir sin tilslutning til forslaget til læringsutbyttebeskrivelser på programnivå, med de merknader som fremkom i møtet. Revidert oversikt over nye læringsutbyttebeskrivelser er vedlagt. (VEDLEGG 8) B) Ergoterapeuters kompetanse, Norsk Ergoterapeutforbund Vedtak Profesjonsrådet ønsket en ny gjennomgang av kompetansebeskrivelsene på de enkelte utdanninger. Frist for tilbakemelding til Toril Laberg er 15.juni. Sak 1010/2017 Parallellsesjon Ny programplan: Innhold i praksisemnene (separat - orto) Den nye programplanen for ortopediingeniørutdanningen implementeres f.o.m. høsten Læringsutbyttene for praksisemnene i de tre årene er nå justert i ny programplan og utdanningen skal i gang med å konkretisere mer av innholdet i praksisperiodene. Det skal heretter tas opp nye kull hvert år på utdanningen. Dette gir et økt press på bedriftene som skal ta imot studentene i praksis. Det er derfor enighet om at det må legges til rette for større grad av fleksibilitet for bedriftene og mindre skreddersøm ved gjennomføring av praksis. I dag lages det gjerne detaljerte planer for praksis og det kalles inn pasienter særlig for å få til gjennomføringen. I «ny praksis» skal studentene i større grad delta og bidra i bedriftens regulære drift og følge praksisveileder i de daglige gjøremål. Rådet hadde følgende innspill til hvordan praksisutvalget og utdanningen skal jobbe videre med å konkretisere innholdet i praksis med utgangspunkt i de nye emneplanene: Det bør vurderes å fase ut obligatoriske oppgaver som gis i praksis for ytterligere å frigjøre ressurser Det bør lages en «veileder for praksis» til bruk for både utdanning, praksisveileder og student. Veiledningen bør ha en generell del som beskriver de overordnede prinsippene for organisering og gjennomføring av «den nye praksis». Veiledningen lages i samme format for alle praksisemnene Det bør jobbes frem et nytt evalueringsskjema med utgangspunkt i nye emneplaner og læringsutbyttebeskrivelser. Et konkret innspill til skjemaet var at en bør vurdere å ta ut 15

16 gradering ( ) i skjemaet og bare ha bestått/ikke bestått. Graderingen kan erstattes av et kommentarfelt. Det bør lages en mal for en «learning agreement» mellom praksisveileder og student Det foreslås at studentene gjør en SWOT-analyse av seg selv i forkant av praksisperiodene, for å bevisstgjøre seg selv på hva de bør jobbe særlig med. Denne kan så danne utgangspunkt for en «learning agreement», og som eventuelt kan sendes til praksisveileder på forhånd Det bør arrangeres et eget praksisveilederseminar i forkant av den første praksisperioden som skal gjennomføres etter ny plan der det fokuseres på den nye organiseringen og gjennomføringen av praksis Det foreslås at utdanningen informerer om ny programplan og da særlig «ny praksis» under NITOS høstseminar 2017, der det også informeres om praksisveilederseminaret Sak 7/2017 Oppsummering/eventuelt Mona Dahl og Hege Bentzen takket møtedeltakerne for gode innspill og diskusjoner. Det ble åpnet for kommentarer til gjennomføringen og forslag til mulige fellestema for høstens møte. Flere eksterne inviteres nå enn før til å holde presentasjoner ifht aktuelle saker, dette vil vi fortsette med. Utdanningsforskning kan være en aktuell fellessak for høstens møte. Saksrekkefølge og saksomfang ble diskutert, men også mulighetene for å ha flere fellessaker. Det ble stilt spørsmål om vi bør vurdere å ha ett møte til i året pga saksomfanget. Profesjonsrådene våre kan også ha utbytte av samhandling med andre råd. Dette gjelder orto især, som kan ha sammenfallende interesser og utfordringer med råd som omfatter andre små, nasjonale utdanninger. Et spørsmål er om master og forskning får for lite fokus. Dette gjelder også i NFE-HS. Bør man vurdere å få inn studentrepresentanter fra master? Deltakerne ga uttrykk for at det hadde vært et engasjerende og godt møte, og takket både arbeidsutvalgene og vertskapet for et godt og variert program og god tilrettelegging for både faglige og sosiale aktiviteter. En særlig takk ble rettet til de avtroppende studentrepresentantene for gode innspill og bidrag i diskusjonene. 16