REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONSRÅD FOR UTDANNING OG FORSKNING INNEN ERGOTERAPI OG ORTOPEDIINGENIØRFAG MARS 2015

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONSRÅD FOR UTDANNING OG FORSKNING INNEN ERGOTERAPI OG ORTOPEDIINGENIØRFAG MARS 2015 Møtet ble avholdt ved Høgskolen i Bergen, Campus Kronstad. Møtet ble delvis samkjørt mellom profesjonsrådet i fysioterapi og profesjonsrådet i ergoterapi og ortopediingeniørfag. Enkelte saker ble behandlet i fellesskap av de to rådene, jf. Sak 1/2015 nedenfor. Til stede: Fra profesjonsrådet EO: Mona Dahl, Rita Jentoft, Sophie Hill (kun tors), Guri Einbu, Susanne Grødem Johnson, Gunn Fornes, Lene Fogtmann Jespersen, Martin Minde, Jakob Eidal, Svein Vidar Ersvær, Nils Erik Ness, Karen Margrethe Alkanger (kun tors), Lars Helliksen (referent). Fra profesjonsrådet FY: Unni Vågstøl, Hege Bentzen, Markus Fosseli, Gard Myhre, Iris Helene Borch, Gyrd Thrane, Kathrine Rømmen, Jan Magnus Bjordel (deler av dag en og to), Hildegunn Lygren, Hilde Lund Kordahl, Trude Kvam Ulleland (referent). Sak 1/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste (felles) Forslag til sakliste: Type sak Saksnummer Sak Felles/separat Vedlegg VS 1/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste Felles OS 2/2015 Orienteringssaker Felles 1 - Felles møtestruktur - Navneendring på profesjonsrådene - Ny felles innholdsdel for helse- og sosialfagene DS 3/2015 Saker til neste møte i NFE-HS Felles 2 mars VS 4/2015 Fastsettelse av dato for neste møte i profesjonsrådene Felles DS/VS 1001/2015 Handlingsplan for profesjonsrådet EO Separat 2 og 3 OS 1002/2015 UHR-prosjektet «Kvalitet i Separat 4 praksisstudier» VS 1003/2015 Fordeling av geografiske Separat 5 praksisområder - ergoterapi DS 1004/2015 Status profesjonsrådet (rekruttering) Separat 6 OS/DS 1005/2015 Studiebarometeret 2014 Separat /2015 Eventuelt Separat 5/2015 Oppsummering/eventuelt Felles 1

2 Justeringer i saklisten: Orienteringssaken «Ny felles innholdsdel» ble flyttet til sak 3/2015 og diskutert i forbindelse med NFE-HS sak 15/004 Samspillsmeldingen NFE-HS sak 15/008 om master/videreutdanninger ble flyttet til sak 5/2015 Oppsummering/ Eventuelt Rekkefølgen på behandling av de separate EO sakene ble justert av praktiske årsaker Vedtak: «Profesjonsrådet i fysioterapi godkjenner innkalling og sakliste for saker som skal behandles i fellesskap med profesjonsrådet i ergoterapi og ortopediingeniørfag og for saker som skal behandles separat i rådet». «Profesjonsrådet i ergoterapi og ortopediingeniørfag godkjenner innkalling og sakliste for saker som skal behandles i fellesskap med profesjonsrådet i fysioterapi og for saker som skal behandles separat i rådet». Sak 2/2015 Orienteringssaker (felles) 1. Felles møtestruktur Lars Helliksen og Trude Kvam Ulleland orienterte. Profesjonsrådene har tidligere besluttet at det skal avholdes 2 årlige møter. Ett årlig møte avholdes i Oslo, møte nr. 2 vil sirkulere mellom de andre utdanningsinstitusjonene. Møtene avholdes rett før møtene i NFE-HS, slik at rådene får anledning til å gi innspill. Leder og nestleder er arbeidsutvalg for rådet og diskuterer saklisten mellom møtene. Arbeidsgrupper kan opprettes ad hoc ved behov, enten en- eller flerfaglig. Saksforberedelse og presentasjon fordeles mellom utdanningsinstitusjonene. Sekretærene for profesjonsrådene EO og FY fordeler saker seg imellom og involverer medlemmene i profesjonsrådene. Det legges opp til at fellessakene behandles først, deretter går rådene hver for seg og behandler de separate sakene. Rådene samles på slutten av dag 2 for felles oppsummering/evaluering. Sekretærene for de to rådene har utarbeidet et felles oppsett for innkalling, sakliste og sakspresentasjoner, jf. utsendte sakspapirer til møtet. Det er lagt opp til at vi bruker egne nummerserier for fellessakene og separatsakene. 2. Navnendring på profesjonsrådet Unni Vågstøl orienterte. Navnet på profesjonsrådene har blitt justert til «Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen..» At ordet «forskning» er tatt inn i tittelen må leses som en presisering av at rådene også skal befatte seg med saker på dette området. Hva betyr dette for profesjonsrådene? Hvordan kan 2

3 profesjonsrådene påvirke forskningen, «være på banen»? Bør det få betydning for rekruttering/sammensetningen av rådene? Sak 3/2015 Saker til neste møte i NFE-HS mars (felles) Mona Dahl og Unni Vågstøl orienterte. Det vises til egne sakspapirer til møtet i NFE-HS (vedlegg 2, se sakliste). 15/002: Nasjonal helse- og sykehusplan: konsekvenser for personell- og kompetansebehov. HOD ønsker dialog med utdanningssektoren om hvordan vi kan møte fremtidens kompetansebehov. Profesjonsrådene anmoder: Oppgaveglidning kan være spesielt viktig å diskutere. Viktig at dialogen (metoden/prosessen) blir tydeliggjort. 15/003: HelseOmsorg 21: Utfordringer i samhandling mellom universitet, høgskole og sykehus, og samarbeid med kommunene. Profesjonsrådene har følgende innspill: Kommunalt kompetanseløft er svært viktig. Hvis forskning i kommune blir lovpålagt vil behovet for master bli tydeliggjort. Vanskelig å få til samarbeid om praksis i kommunehelsetjenesten, mange føler ikke at de har kompetansen til å veilede studentene eller hvordan (master)kompetansen kan benyttes. Knapphet på ressurser kan gjøre det vanskelig å få til samarbeidsprosjekt med kommunene. Det er av stor betydning å få mer metodekompetanse ut i kommunene jfr. at det i dag er en hovedvekt av forsking som skjer i spesialisthelsetjenesten Viktig å bruke masterstudenter, stipendiater og bachelorstudentene aktivt på utviklingsområdene. 15/004: Samspillmeldingen: Waschera? Orienteringer ved Mona Dahl, Svein Vidar Ersvær (orto/praksisprosjektet), Lene Fogtmann Jespersen (ergo/praksisprosjektet), Markus Fosseli (fysio/praksisprosjektet) og Hildegunn Lygren (fysio/praksisprosjektet). Arbeidsgruppene i praksisprosjektet har avholdt ett møte så langt. Gruppene har begynt innsamlingsprosessen for å skaffe en oversikt fra alle utdanningene. Profesjonsrådene ønsker å ta en aktiv del i prosessen og bidra med innspill til arbeidsgruppene. Profesjonsrådene hadde følgende innspill til «Ny felles innholdsdel»: Ønske om en begrepsavklaring på «kompetansemål» vs læringsutbytte. Viktig at felles innholdsdel er på «samme faglige nivå». Felles innholdsdel vil trolig påvirke øvrig innhold i utdanningene, noe som taler for å avvente større revisjoner av programmene. 3

4 Gode pasientforløp løftes frem som et viktig fellestema da dette er en tverrfaglig utfordring. Formidling av teori bør være praksisnært, men det bør være mulighet for TPS også på studieplassen og ikke kun i praksis. Bekymring om at felles undervisning kan oppleves som mindre konkret/relevant og kan bidra til en utvanning av bachelorutdanningene. Profesjonsrådene hadde flere spørsmål knyttet til prosessen. Hvordan skal NFE-HS og profesjonsrådene jobbe sammen om denne saken, og hvilken mulighet har rådene og utdanningene til å påvirke? Institusjonene har i varierende grad vært informert om prosessen og etableringen av ekspertutvalg. NPR ergo/orto og fysio ønsker å bli kontaktet når arbeidsgrupper/ekspertutvalg nedsettes for å sikre at viktig kompetanse kommer inn i arbeidet. Profesjonsrådene bør også benyttes som høringsinstanser. 15/005: Forbedret institusjonelt samarbeid innen helseforskning gjennom samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter hva er status i det nasjonale TDI-prosjektet? Orientering ved Mona Dahl og Unni Vågstøl. TDI reell kostnadsføring av forskningsmidler. Indirekte kostnader i prosjekter spesifiseres og kostnadsføres direkte i prosjektet. Gjør det lettere for å søke om midler og dokumentere kostnadene. TDI modellen må påregnes innføres på alle høgskoler og universitet. 16/006: Handlingsplan for NFE-HS Handlingsplanen for NFE-HS gir grunnlag for profesjonsrådenes handlingsplaner. Utdanningsforskning er trukket frem som et viktig tema å forske på fremover. Profesjonsrådene ser viktigheten av å danne robuste nettverk, særskilt en kopling mot forskningsrådet i enkelte saker. 15/007: Samhandling mellom NFE-HS, de nasjonale profesjonsrådene og samarbeidsorganene: Hva skjer, og hvordan skjer det? Samhandling NFE-HS og profesjonsrådene. UHR har laget oversikt over saker i systemet (ettersendt sakspapir ble delt ut i møtet også vedlagt dette referatet). Ønske om mer, systematisk samarbeid mellom NFE-HS og profesjonsrådene og mellom rådene. Profesjonsrådene ønsker i tillegg å prioritere «egne saker» der rådene ser det som en nødvendighet. Sak 4/2015 Fastsettelse av dato for neste møte i profesjonsrådene (felles) Trude Kvam Ulleland og Lars Helliksen orienterte. Høstens møte i NFE-HS ble av uforutsette grunner flyttet til oktober. Det foreslås derfor at også høstens møte i profesjonsrådene flyttes, i tråd med beslutningen om å avholde møtene i profesjonsrådene rett i forkant av møtene i NFE-HS. 4

5 Vedtak: «Høstens møte i Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi og Nasjonalt profesjonsråd i ergoterapi og ortopediingeniørfag avholdes oktober i Oslo. Møtedatoer for 2016 fastsettes i dette møtet, forutsatt at datoer for møter i NFE-HS foreligger på dette tidspunktet». Sak 1004/2015 Status profesjonsrådet (separat) Lars Helliksen og Mona Dahl orienterte. Rådet har nå fått rekruttert inn representanter for praksis og studentrepresentanter for begge profesjoner. Praksisrepresentanten for orto hadde ikke anledning til å stille på så kort varsel. Så langt har rådet fått med observatører fra OVL, NOIF og Ergoterapeutforbundet. FFO har takket nei, NAV og handikapforbundet har så langt ikke svart på vår henvendelse. Det ble presisert at vi har mulighet til å invitere flere observatører, enten som faste observatører eller til enkeltmøter/saker. Det fremgår ikke klart av mandatet hvor lang fungeringstid som gjelder for praksisrepresentantene. Vi har imidlertid valgt å legge oss på samme fungeringstid som utdanningsrepresentantene (4 år). Når det gjelder finansiering av reise/opphold så er det p.t. bare studentrepresentantene som får dekket dette. Det ble stilt spørsmålstegn ved at små enheter i praksis skal dekke utgiftene «på vegne av» praksisfeltet. Leder tar problemstillingen med seg til møte i NFE-HS. Det ble gitt en kort orientering om den nye UHR-strukturen. Fysio og ergo/orto ble forespurt av UHR om de ville danne ett, felles råd. Det ble imidlertid besluttet å danne separate råd, men med en samkjøring av møtene og i saker som egner seg for felles behandling. Dette sikrer også to representanter inn i NFE-HS. Profesjonsrådet EO har to profesjoner i ett råd. Dette kan gi konsekvenser for agenda og struktur i møtene. Oppdatert oversikt over rådets representanter og observatører er vedlagt referatet. Sak 1001/2015 Handlingsplan for profesjonsrådet EO (separat) Det vises til utkast til handlingsplan for NFE-HS (inngår i vedlegg 2) og utkast til handlingsplan for profesjonsrådet EO (vedlegg 3). Rita Jentoft presenterte saken og gikk gjennom det foreliggende utkastet til handlingsplan. Profesjonsrådet ble deretter delt inn i to grupper, en for hvert fagområde. Gruppene fikk i oppdrag å diskutere det foreliggende utkastet, komme med forslag til prioriteringer, konkretisere hovedpunkter og identifisere eventuelle områder/saker som ikke er dekket i utkastet og som er viktige for profesjonene. Gruppearbeidet ble etterfulgt av en kort plenumssesjon. Arbeidsgruppene presenterte kort fra gruppearbeidet. Innspill og spørsmål i plenumssesjonen: Det internasjonale perspektivet bør synliggjøres i handlingsplanen Riktig dimensjonering av utdanningene, rekruttering og markedsføring er en viktig sak Hvordan skal punktet om «forskningsvirksomhet» konkretiseres? 5

6 Det bygges forskningsmiljøer på høgskolene og universitetene. Hvordan kan vi som profesjonsråd fasilitere for miljøer som er nasjonale og på tvers for å styrke forskningen og utvikling av faget (også utdanningsforskning). Vi bør ha en ambisjon om å løfte dette frem i løpet av 4-års perioden Viktig å tydeliggjøre at master er nødvendig for spesialistgodkjenning (markedsføring/rekruttering) Arbeidsgruppene fikk i oppdrag å renskrive og strukturere innspillene, og oversende dette til AU innen påske. Vedtak: «Det foreliggende utkastet til handlingsplan, samt innspillene som fremkom i profesjonsrådets møte mars, legges til grunn i det videre arbeidet med en handlingsplan for profesjonsrådet EO. Arbeidsutvalget anmodes om å ferdigstille forslaget til handlingsplan for profesjonsrådet EO innen Forslaget sendes ut til høring blant profesjonsrådets representanter og observatører, og legges frem for endelig godkjenning på neste møte.» Sak 1002/2015 UHR-prosjektet «Kvalitet i praksisstudier» (separat) Det vises til Bakgrunnsdokument inkludert mandat for arbeidsgrupper i Praksisprosjektet (vedlegg 4). I tillegg finnes det flere andre rapporter/dokumenter som danner bakgrunnsmateriale i saken. Se UHRs nettsider: Helle Inger Strømsnes, leder av arbeidsgruppen for ergoterapi i prosjektet, orienterte om saken og om status for arbeidet i arbeidsgruppen. Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i praksisstudiene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Hver enkelt arbeidsgruppe skal svare på mandatets første punkt: Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningen og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. Det ble avhold et oppstartsseminar for arbeidsgruppene den 23. januar. I første omgang var det nedsatt en felles arbeidsgruppe for ergo/orto. Denne ble imidlertid delt som følge av svært forskjellige nedslagsfelt i praksis. Arbeidsgruppene har fått beskjed om at dersom det konkluderes med at praksis beholdes som i dag så må dette begrunnes særskilt. Arbeidsgruppene skal se bort i fra dagens rammeplaner, men må forholde seg til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. For ergoterapi finnes også føringer i form av internasjonale standarder, bl.a. en minimumsstandard på 1000 timer praksis. Første ledd i dette krevende arbeidet er å kartlegge hvordan praksis organiseres og gjennomføres 6

7 ved utdanningene i dag. Det er laget oversikt over praksisopplegg og læringsutbytter for alle ergoterapeututdanningene. Et viktig utgangspunkt for arbeidet er hvilken kjernekompetanse studentene skal tilegne seg. Dette er det stor grad av enighet om, men det er likevel utfordringer knyttet til spørsmål om hvor likt skal ting være mellom utdanningene, nivå på læringsutbyttebeskrivelser etc. Profesjonsrådet diskuterte saken. Aktuelle kommentarer, innspill og spørsmål til arbeidsgruppene: Hvordan kan arbeidsgruppen fange opp perspektiver/innspill fra de utdanningene som ikke er representert direkte i gruppen? Viktig å holde folk orientert «rundt» arbeidsgruppen. Varamedlemmene må få alle dokumenter og inkluderes. Ønsket er at man skal tenke nytt i forhold til praksis og kvalitet i praksis, det er i utgangspunktet ikke et mål å kutte i omfanget av praksis. Viktig å tenke fremover - hva slags praksis trenger våre studenter for å være relevante i fremtiden? Kjernekompetanse må reflekteres i praksis. Mengdetrening er viktig, viktige ting må erfares. Internasjonal minimumsstandard (1000 timer) for praksis i ergoterapi: Dette inkluderer forberedelser, oppgaveskriving, etterarbeid, ferdighetstrening etc. Kan tolkes litt romslig. Ikke ment som 1-til-1 veiledning. Det bør tenkes likt omfang ift antall studiepoeng og uker i praksis. I dagens rammeplan for ergoterapi står det at praksis skal være innen alle hovedområder. Praksis bør være innenfor de arenaene ergoterapeutene faktisk opererer på. Bør være klare føringer f.eks. på at det må være praksis i spesialisthelsetjenesten, NAV, kommunehelsetjenesten etc. Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) står sentralt i prosjektet, hvor skal det inn/ passer det best? Skal TPS være en ny, egen praksis? Skal våre studenter ha ergoterapeuter som veiledere i alle praksisperioder? Vi har gode erfaringer med å åpne for å ha veiledere med annen profesjonsbakgrunn i 3. studieår Kriterier for praksis 1. og 2. år må være av en slik art at man fanger opp stryk/skikkethet tidligere. Viktig at det tenkes på taksonomien i praksisperiodene. Dette er en aktuell problemstilling for både ergo og orto. Jo tydeligere læringsutbyttene er, jo lettere blir det å vurdere studentene. Dette er lettere når praksisarenaene er like/likere. Orto har i dag 2 års turnustjeneste. Problemstillingen turnus/ikke turnus er imidlertid definert ut - arbeidsgruppen har fått beskjed om å forholde seg til dagens ordning. Vi vet at bedriftene/praksisstedene mottar ortostudenter på forskjellig måter. Like retningslinjer er viktig. Ortopediingeniørutdanningen ved HiOA er en nasjonal utdanning. Praksisplasser må brukes over hele landet, så fremt kvaliteten er ivaretatt. Sak 1005/2015 Studiebarometeret 2014 (separat) Det vises til Resultater fra Studiebarometeret 2014 ergoterapi og ortopediingeniørfag (vedlegg 7). Det vises ellers til Studiebarometeret ( for mer informasjon om indikatorenes sammensetning og resultater på enkeltspørsmål. Lars Helliksen presenterte saken. 7

8 Resultatene viser en tendens til at studentene på ergoterapeututdanningene er mer fornøyd i 2014 enn i Denne tendensen går sammen med høyere svarprosent for de fleste utdanningene. Er det slik at ved lav svarprosent så er det de minst tilfredse som svarer mest, slik at vi får en «negativ slagside» ved lav svarprosent? Og at ved høyere svarprosent så er det flere tilfredse som svarer, slik at vi får mer positive resultater? NOKUT har gjennomført en analyse av reliabilitet i undersøkelsen. Her stiller de spørsmål om det finnes grunn til å tro at det finnes slike skjevheter i resultatene. De har f. eks. sett på om svarprosenten gir utslag på studentenes totalvurdering av studieprogrammet. Forskjellen mellom de 50 programmene med høyest og lavest svarandel er imidlertid svært liten og ikke statistisk signifikant. NOKUT finner i sin analyse av reliabilitet generelt få sterke bevis for at det finnes systematiske skjevheter i datagrunnlaget, noe som styrker de funnene som blir presentert i portalen. Resultater på enkeltspørsmål på indekser med dårligst score (ergoterapi): Medvirkning: dårligst score på spørsmålet om mulighet til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet (snitt 3,3) og hvordan kritikk og synspunkter fra studenten blir fulgt opp (snitt 3,2) Undervisning: dårligst score på tilfredshet med individuell oppfølging fra faglærer (snitt 3,1) Læringsmiljø: dårligst score på tilfredshet med lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid (snitt 3,2). Tilfredshet med IKT får snitt på 3,4. Overraskende at ikke det sosiale miljøet blant studentene scorer bedre (snitt 3,9)? Læringsutbytte: Klart dårligst score på spørsmål om tilfredshet med eget læringsutbytte når det gjelder egen erfaring med forskning- og utviklingsarbeid (snitt 2,8). Nest dårligst på spørsmål om tilfredshet med eget læringsutbytte når det gjelder kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning. Ellers variasjon på spørsmålene som hører inn under denne indeksen. Resultatene for ergoterapi er ikke overraskende sett i lys av resultatene nasjonalt for alle studieprogram: studentene på landets høgskoler og universiteter er minst fornøyd med den individuelle oppfølgingen fra faglærer og mulighetene for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet. Resultater på enkeltspørsmål på indekser med dårligst score (orto): Undervisning: Dårligst score på spørsmål om faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende (3,5) og til å gjøre vanskelig stoff forståelig (3,5). Individuell oppfølging får score på 4,1, som er langt over gjennomsnittet for helse- og sosialfag. Læringsutbytte: Klart dårligst score på spørsmål om tilfredshet med eget læringsutbytte når det gjelder egen erfaring med forskning- og utviklingsarbeid (snitt 2,6). Nest dårligst på spørsmål om tilfredshet med eget læringsutbytte når det gjelder kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning (3,1). Medvirkning: Relativt gode scorer på spørsmål om mulighet for å påvirke innhold og opplegg i undervisningen (3,9) og hvordan synspunktene til studentene blir fulgt opp (4,0) 8

9 Kommentarer og innspill: I tillegg til indeksene inneholder undersøkelsen en rekke viktige enkeltspørsmål. Kan f.eks. motivasjon for å søke studiet og oppgitt tidsbruk på studiene bidra til å forklare ulik vurdering av eget læringsutbytte? Det er en klar kjønnsmessig skjevhet på studiene. Hva gjør vi med det? Bør dette reflekteres i handlingsplanen? Medvirkning: Vi evaluerer hele tiden. Studentene medvirker i realiteten mer enn de opplever at de gjør. Ved Institutt for ergo og orto på HiOA har man begynt å informere studentene ved oppstart av hvert emne og studieår om hva som er endret etter siste gjennomføring og emneevaluering. Det er viktig å kommunisere at de har reell påvirkning gjennom evaluering, selv om det først og fremst er kullet som kommer etter som nyter godt av endringene. Utdanningene bør dele sine erfaringer og lære av hverandre «best practice». Det ble stilt spørsmål om masterstudentene får ulike eller samme spørsmål som bachelorstudentene Resultatene for orto er svært gode. Er det generelt slik at «smått er godt»? Hvem bør orto sammenlikne seg med? Resultatene gir en god indikator på at det gjøres mye riktig i dag. Det er viktig at man bevarer det som er bra. Det brukes mye ressurser på denne nasjonale undersøkelsen. Det er derfor viktig at NOKUT får tilbakemeldinger på indekser/sammensetning og spørsmålsformuleringer. Det er også viktig med «timingen». Her ble spørsmålene om tilfredshet med egen erfaring med forskning- og utviklingsarbeid og kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning spesielt trukket frem. Det stilles spørsmålene ved om dette er egnede spørsmål å stille for 2. års studenter som på tidspunktet for undersøkelsen ikke engang er halvveis i studiet. De skal kjenne til vitenskapsteori og forskningsmetode, men hvor mye egen erfaring kan man forvente? Konklusjon: Vi bør gi tilbakemeldinger til NOKUT på indekser, spørsmålsformulering, «timing» m.v. slik at undersøkelsen blir et best mulig verktøy for utdanningene. En slik tilbakemelding bør samordnes med profesjonsrådet for fysioterapi. Rådets medlemmer fikk i hjemmelekse å se på spørsmålsformuleringer mv. som brukes i undersøkelsen og sende innspill til Lars Helliksen. Sak 1003/Fordeling av geografiske praksisområder (separat) Susanne Grødem Johnson presenterte saken. Det ble i møtet utdelt et forslag til geografisk fordeling av praksisområder (også vedlagt referatet). Utgangspunktet for saken er at det oppleves som noe uklart hvilke områder som «tilhører» hvilken utdanning/skole. Videre bør det være et mål at vi har et effektivt system for informasjonsutveksling knyttet til praksisplasser, slik at utdanningene kan bistå hverandre ved behov. Johnson presiserte at forslaget er ment som et utgangspunkt for diskusjon og ikke et endelig forslag. Profesjonsrådet diskuterte saken. Momenter i diskusjonen: 9

10 Det er usikkert om kartet/fordelingen er riktig. Det bør det være før vi starter en «ny fordeling» Problemstillingen kan ikke sees uavhengig av fastavtalene med helseforetakene. Disse avtalene kan sperre for at andre utdanninger kan benytte ledige praksisplasser. Det er svært kompliserte linjer, informasjon stopper i systemet. Avgjørelsesmyndighet om å frigi ledige plasser ligger i mange tilfeller ikke hos utdanningsinstitusjonene. Problemstillingen kan heller ikke sees uavhengig av praksisprosjektet. Dersom det blir endringer i omfang og type praksis kan dette få konsekvenser for behovene Geografi er ikke det eneste kriteriet, vi må også se på hvem som er naturlige samarbeidspartnere Beslutningsgrunnlaget/ data må styrkes. Vi trenger tall på antall ergoterapeuter i hvert fylke m.v. Det ble konkludert med at det ikke kunne fattes noe vedtak i saken på nåværende tidspunkt. Det var likevel enighet om at det må jobbes videre med saken. I første omgang må beslutningsgrunnlaget styrkes: Ergoterapeutforbundet bistår med tall på antall ergoterapeuter, som gir en indikator på antall praksisplasser. Forbundet skaffer også informasjon om hvor ergoterapeutene er organisert, som sier noe om hvor de jobber. Utdanningene må se på fordelingen i dag og kontrollere at kartet er riktig. Susanne Grødem Johnson tar ansvar for å samle inn og sammenstille informasjon. I neste omgang bør det vurderes å nedsette en arbeidsgruppe som kan arbeide videre med saken og anbefale løsninger. Profesjonsrådet må da utarbeide et klart mandat og vurdere sammensetning av arbeidsgruppen. Sak 5/2015 Oppsummering/eventuelt (felles) 1) Innpassing av videreutdanning i mastergrad (NFE-HS sak 15/008 - flyttet fra sak 3/2015) Gyrd Thrane, medlem av profesjonsrådet FY og leder av arbeidsgruppen som har utredet saken på oppdrag fra UHR, presenterte arbeidsgruppens rapport. Presentasjonen er lagt ved referatet. 2) Oppsummering/evaluering ved Unni Vågstøl og Mona Dahl Lederne av profesjonsrådene ba om tilbakemeldinger på opplegg/oppbygging og innholdet i de to dagene. Innspill: Møtet har vært godt organisert, spesielt med tanke på det store saksomfanget Vi har «tenkt godt sammen». Det er imidlertid viktig at saker spisses så godt det lar seg gjøre, og at vi tar beslutninger/fatter vedtak når det er mulig Diskusjoner i rådene gjør det lettere for lederne å målbære meninger inn i NFE-HS 10

11 Det er utfordrende å fordele tid mellom sakene. Noen saker er store og krever tid. Vi må unngå at det blir for mange saker til hvert møte Observatørene ønsker å bidra, men hva ønsker profesjonsrådene fra observatørene? Observatørene vil gjerne ha konkrete «bestillinger» der dette er aktuelt. Tid til det uformelle er også viktig, det er et behov for å snakke sammen om status på utdanningene m.v. Studiebarometeret: Rådene bør snakke sammen og samordne tilbakemeldinger vedrørende indikatorer/spørsmål m.v. til NOKUT/NFE-HS, slik at dette kan bli et enda bedre verktøy. Kan vi henvende oss direkte til NOKUT eller må vi gå via NFE-HS/UHR? Felles innholdsdel og praksisprosjektet er veldig viktige saker for utdanningene. Når det gjelder praksisprosjektet er det viktig at profesjonsrådene gir sine innspill og synspunkter til arbeidsgruppene. Muligheten for påvirkning er størst i den nærmeste tiden, det er «nå det skjer». Det er viktig å få klarhet i hvordan NFE tenker å involvere profesjonsrådene i de store, viktige sakene, slik at rådene kan få jobbet konkret og godt med disse sakene 11