Økonomiplan (handlingsprogram) Årsbudsjett 2014

Transkript

1 Økonomiplan (handlingsprogram) Årsbudsjett 2014 KOMMUNESTYRETS VEDTAK PS 91/

2 Side 2 av 117 FORORD Rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan for presenteres samlet i dette dokumentet. Forslaget består av en driftsdel og en investeringsdel, og søker å rette fokus mot tiltak og konsekvenser for hele 4-årsperioden. Formannskapet behandler forslaget til budsjett og økonomiplan den 03.desember, og formannskapets innstilling behandles endelig av kommunestyret den 17. desember Rådmannens innstilling til vedtak for økonomiplanperioden ligger først i dokumentet. Vegårshei, 13. november 2013 Ole Petter Skjævestad Rådmann 2

3 Side 3 av 117 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 ÅRSBUDSJETT 2014 / ØKONOMIPLAN Kommunestyrets vedtak PS 91/ INNLEDNING FORSLAG SAMMENDRAG OG HOVEDTREKK ORGANISERING Politisk struktur Administrativ struktur Eierstyring MÅL OG RESULTATSTYRING Styringsmodell Planlegge Utføre Oppfølging Sammenligninger Resultater HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN DIALOGPROSESS OG OVERORDNET STYRINGSKORT FOR Dialogprosess Overordnet styringskort Gjennomføring og prosess med vedtatte tiltak Demografisk utvikling Interkommunale samarbeidsløsninger RAMMEBETINGELSER regjeringens kommuneopplegg for Prognose (forutsetninger) for kommunens generelle inntekter og utgifter Skatt på inntekt og formue (skatteanslaget) + rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Netto finansinntekter/-utgifter: Avsetninger (inkl. overføring fra drift til investering): Netto driftsresultat og saldering: BUDSJETTFORSLAG (-ALTERNATIV) MED EIENDOMSSKATT RAMMEFORUTSETNINGER FOR ENHETENE (rammeområdene) Presentasjon av de ulike rammeområdene / enhetene Fellesutgifter til fordeling Politisk aktivitet Rådmann, stab og tilskuddsordninger IKT Skole, SFO og voksenopplæring Barnehager NAV, barnevern og oppfølging Vegårshei bo og omsorgssenter Kjøkken, vaskeri og renhold Åpen omsorg og helse Teknisk drift INVESTERINGSPROGRAM

4 Side 4 av VEDLEGGSDEL Sammenligninger med andre kommuner KOSTRA tall Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven Overordnet styringskort Rådmannens opprinnelige forslag Rådmannens forslag til innstilling alternativ Rådmannens forslag til innstilling alternativ

5 Side 5 av 117 ÅRSBUDSJETT 2014 / ØKONOMIPLAN Kommunestyrets vedtak PS 91/ Forslag til vedtak/endringer har som utgangspunkt rådmannens innstilling alt Vegårshei kommunestyre vedtar et investeringsprogram (inkl. finansiering) for planperioden lik det som fremgår av oppstillingen på side 91 i budsjettdokumentet fra rådmannen. Kommunestyret fastsetter 25 år som avdragstid for låneopptak på kr mill. som er lagt til grunn i finansieringsplanen for investeringsbudsjett for Rådmannen får fullmakt til å ta opp ett eller flere lån innenfor denne rammen, herunder avgjøre rentevilkårene. Kommunestyret vedtar dessuten å ta opp inntil kr. 9,9 mill. i startlån for Rådmannens forslag alt. 2 opererer med en buffer for 2014 på kr ,-. H, SP og KrF mener dette nivået blir for lavt, slik at en må øke bufferen. Dette kunne gjøres med innføring av eiendomsskatt. Utfra en total vurdering av hva kommunen er best tjent med, samt egne partiprogrammer, velger partiene ikke å benytte denne løsningen. KONKRETE INNSPILL OG FORSLAG 1. Husleieøkning i kommunale utleieboliger - Samtlige husleier reguleres opp med 10 % - Tidspunkt for regulering er fortløpende ved skifte av leietakere 2. Leieinntekter på Mauråsen i leieinntekter er et for lavt ambisjonsnivå` - Begge boligene brukes til ordinær utleie - En av fløyene på hovedbygget brukes som midlertidig bolig til flyktninger i påvente av at kommunen skaffer egnet bolig 3. Gebyrregulativet; byggesak, reguleringsplaner og utslippstillatelser - Gebyrene økes med 10 % i forhold til Gebyrregulativet; forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven - Gebyrene øker med 10 % i forhold til Menighetsrådet, utvidelse av kirkegård utsatt til Det kan tidligst utgiftsføres kostnader til ny gravplass i Kostnader til renter og avdrag reduseres for Tilskudd til politiske partier - Tilskudd til politiske partier tas inn igjen i 2014 og 2016 med Tilskudd til Vegårshei Bygdetun - Tilskudd til Vegårshei Bygdetunet økes med kr i En går i dialog med Bygdetunet vedr. tidligere signaler om at lønnskostnader til registrering var en midlertidig kostnad 5

6 Side 6 av Kommunale avgifter - Kloakkavgiften økes med 5 % i Ekstra inntekter settes på fond med tanke på kommende investeringer - Øvrige avgifter blir i henhold til rådmannens forslag 9. Barnehager - Midler tiltenkt lønn til styrerassistent fjernes midlertidig for En ønsker en videre dialog med barnehagen i forhold til denne prioriteringen. 10. Stab og rådmannsteam - Stab og rådmannsteam gis en uspesifisert reduksjon på Enhetens ramme reguleres ellers iht reduksjon i overføring til private barnehager og øvrige endringer +/- som gjelder enhetens budsjett. 11. Teknisk - Enheten får reduksjon i ramme tilsvarende økte leieinntekter i budsjettet 12. Åpen omsorg og helse - Avtalen med privatpraktiserende lege om tjenester for helsestasjonen sies opp. - Enhetens ramme reduseres tilsvarende. 13. Boligfeltet Mauråsen tomtepriser - Samtlige tomtepriser økes med pr Administrasjonen informerer interessenter. - Tomteprisene justeres årlig pr med KPI opprundet til nærmeste hele prosent, dog minimum 3 %. Rund sum opp til nærmeste hele Kommunale tomter reglement - Dersom det bygges flere boenheter på en ordinær eneboligtomt skal kommunen beregne en tilleggsbetaling pr. bo-enhet - Dersom 2 eller flere tomter selges til samme kjøper, og denne har til hensikt å utnytte arealet til flere tomter enn opprinnelig beregnet, skal kommunen ha sin del av denne verdiøkningen - Endringene ovenfor gjøres gjeldende fra Administrasjonen bes fremme konkrete forslag til kommunestyrets budsjettbehandling. 15. Tomtesalg - Tomtesalg justeres i investeringsbudsjettet i tråd med realistiske forventninger - Det foreslås en sum på 1,5 mill. 16. Salg av boliger / fast eiendom - Kommunestyret ber administrasjonen kontinuerlig vurdere hensiktsmessigheten i salg av eldre utleieboliger i forhold til kjøp eller oppføringa av nye boliger med lån og tilskudd fra Husbanken. - En ber om en vurdering av mulig salg av garasjene i Nedre Djuptjennhaugen i forhold til nåværende og framtidig behov. 17. Kommuneskogene - Rådmannen i samråd med formannskapet vurderer i løpet av 2014 om det skal fremmes sak til politisk behandling om salg av hele eller deler av kommunens skogeiendommer. 6

7 Side 7 av Progressio omsorgsboligene - Rådmannen i samråd med formannskapet vurderer i løpet av 2014 om det skal fremmes sak til politisk behandling om kjøp av omsorgsboligene. 19. Vegårsheihallen - En vil i 2014 følge opp tidligere utspill vedr. muligheter for alternativ drift av Vegårsheihallen i VSA-regi. - VSA bør etter nærmere avtale gis rett til å selge reklameplass i Hallen. 20. VBO Kjøkken/vaskeri/renhold - Rådmannen anmodes om å slå sammen VBO og Kjøkken/vaskeri/renhold. 21. Oppgradering av veier som skal privatiseres i investeringsbudsjettet til formålet strykes. - En ber rådmannen om en vurdering av kommunens forpliktelser ved nedklassifisering av kommunale veier Kommunale tomter reglement (jfr. pkt. 14 over): Kommunen vedtar at det i kommunale boligfelt der det bygges flerboligbygg i stedet for en ordinær enebolig, vil bli beregnet en tilleggsavgift på 20 % av tomtepris per ekstra boenhet. Kommunen vedtar at det for eneboliger med utleiedel i kommunale boligfelt, vil bli beregnet en tilleggsavgift på 20 % av tomtepris per ekstra boenhet, ved en eventuell senere seksjonering. Kommunen vedtar at det i tinglysningen ved kjøp/salg av tomter i kommunale boligfelt, fremkommer at det ved en senere seksjonering av boligen vil bli beregnet en tilleggsavgift på 20 % av tomtepris per ekstra boenhet. 7

8 Side 8 av 117 BUDSJETT ØKONOMIPLAN TILTAK POST BESPARELSER / ØKT INNTEKT Husleieregulering, kommunale utleieboliger Reduksjon teknisk Leieinntekter, Mauråsen Reduksjon teknisk Gebyrregulativet, justering av h/i/j (s. 13) Reduksjon stab Gebyrer for forvaltningsoppgaver, Matr Reduksjon stab Utsatt investering i utvidelse av kirkegård Redusert overføring til private barnehager Reduksjon stab SUM REDUKSJONER PÅ ENHETENE Politisk aktivitet Rådmannens stab Uspesifisert IKT Vegårshei Skule, SFO og PPT Myra og Ubergsmoen Barnehager Utsatt ass. Styrer NAV/sosiale tjenester Bo og omsorgssenter Åpen omsorg og helse Oppsagt avtale Kjøkken, vaskeri og renhold Teknisk drift, økte leieinntekter ØKTE UTGIFTER/REDUSERT INNTEKT Tilskudd til politiske partier Økning stab Tilskudd, Vegårshei Bygdetun Økning stab Reduksjon utbytte Agder Energi Disposisjonsfond/buffer SUM Besparinger, økt inntekt Reduksjoner på enhetene Økte utgifter/reduserte utgifter SUM

9 Side 9 av 117 Kommunestyrets vedtak skjema 1-A-B Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd: 5.1 Kompensasjonstilskudd sykehjem/omsorgsboliger Rentekompensasjon skoleanlegg Rentekompensasjon skole - ny ordning Investeringskompensasjon reform ' Tilskudd ressurskrevende tjenester Integreringstilskudd flyktninger Momskompensasjon fra driftsutgifter Momskompensasjon fra investeringsutgifter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteinnt. fra langsiktige plasseringer (utviklingsfondet) Renteinnt. fra kortsiktig likviditet Renteinnt. fra formidlingslån/startlån Utbytteinntekter fra Agder Energi Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Renteutgifter på eksisterende gjeld (ekskl. formidl.lån) Renteutgifter på ny gjeld (inkl. låneramme for 14) Renteutg. på formidlingslån/startlån Ref.DDØ kommuner andel renter datainv Avdrag på lån Avdrag på eksisterende gjeld Avdrag på ny gjeld (inkl. låneramme for 13) Ref.DDØ kommuner andel avdrag datainv Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger (disp.fond) Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger (disp.fond) Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Finansiering av egenkap.tilskudd i KLP Overføring av momskomp. fra investeringsutgifter Til fordeling drift ("kaka") Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk (+)/mindreforbruk (-), lik 0 i budsjettsaldering Fellesutg. som fordeles i løpet av året Politisk aktivitet Rådmanns stab og tilskuddsordninger Enhet for IKT Vegårshei skule, SFO og PPT Myra og Ubergsmoen barnehager NAV/sosiale tjenester Bo- og omsorgsenter Åpen omsorg Bo- og omsorgsenter; kjøkken, vaskeri, m.m Teknisk drift Stillingsbank Samhandlingsreformen Sum fordelt til drift

10 Side 10 av 117 Endringer i årsbudsjettet, som innebærer andre rammer mellom enhetene (rammeområdene) enn det som følger av kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak, kan bare godkjennes av kommunestyret. Et unntak gjelder for fordeling av midler fra rammeområde 19 Fellesutgifter. Rådmannen har her fullmakt gjennom året til å fordele midler ut på de andre rammeområdene. Kommunestyret vedtar slik skatteutskriving og følgende endringer i avgifts- og egenbetalingssatser som grunnlag for rammene i årsbudsjett 2014: 3. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Avgifts- og egenbetalingssatser blir fastsatt / endret slik: (Kommunestyret presiserer at uendret betyr nominelt uendret, dvs. samme sats som i 2013 uten noen indeksregulering eller generell kompensasjon / økning for pris- og kostnadsvekst. Endringene i satser / priser gjelder med virkning f.o.m. årsskiftet 2013 / 14 hvis ikke annet er spesielt oppgitt) a) Kommunale avgifter: Alle beløp ekskl. mva Økning 2014 Feiing: Feie avgift 500,- 0 % 500,- Ekstra pipe/pipeløp 500,- 0 % 500,- Vann: Abonnementsgebyr vann ,- 0 % husholdning 2 161,- Abonnementsgebyr vann næring 4 323,- 0 % 4 323,- Forbruk vann, pr. m 3 * 6,76,- 0 % 6,76,- Avløp: Abonnementsgebyr avløp ,- 5 % husholdning 4 719,- Abonnementsgebyr avløp næring 6 702,- 5 % 7 037,- Forbruk avløp, pr. m 3 * 14,81,- 5 % 15,55,- Tilkopling vann/avløp: Tilkoplingsavgift vann ,- 0 % ,- Tilkoplingsavgift kloakk ,- 0 % ,- 10

11 Side 11 av 117 Renovasjon: Renovasjon helårs 2 600,- 9,0 % 2 834,- Renovasjon fritid 1 340,- 6,0 % 1 420,- Slamavgift 1 140,- 0 % 1 140,- * Uten installert vannmåler beregnes forbruket for vann og kloakk til 1,2 m 3 pr. m 2 bruksareal. b) Foreldrebetalingssatsene for barnehage økes i tråd med maksimalsatsene gitt av Stortinget i statsbudsjettet Moderasjonssatsene for søsken holdes også uendret. c) Foreldrebetalingssatsene for SFO-opphold holdes uendret. d) Elevkontingentene for undervisning ved den interkommunale kulturskolen økes med 10 % i tråd med det som har blitt behandlet på rådmannsmøtet. e) Satsene for kjøp av måltider har vært uendret en årrekke: Middagsmat økes fra kr. 63,- til kr. 70,- pr. måltid. Frokost og kveldsmat økes fra kr. 29,- til kr. 35,- per måltid. Satsen for matombringing økes fra kr. 69,- per porsjon til kr. 75,-. f) Prisen for leie av trygghetsalarm økes med Kr.10 pr mnd. til Kr.310,- pr. måned. g) Betalingssats for hjemmehjelp under 2G følger statens satser Betalingssats for hjemmehjelp mellom 2 og 3 G økes med kr.5,- pr. time til kr. 155,-. Betalingssats for hjemmehjelp mellom 3 og 4 G økes med kr. 6,- pr. time til kr. 196,-. Betalingssats for hjemmehjelp mellom 4 og 5 G økes med kr. 6,- pr. time til kr 216,- Betalingssats for hjemmehjelp over 5 G økes med kr. 7,- pr. time til kr. 237,-. h) Gebyrene for byggesaksbehandling økes med 10 %. i) Gebyr på reguleringsplaner økes med 10 %. j) Gebyr for utslippstillatelser økes med 10 % k) Gebyr for forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven i Vegårshei kommune vedtas i samsvar med vedlagte Gebyrregulativ etter Matrikkelloven i Vegårshei kommune 2014 (økning med 10 %) og med virkning fra l) Tilskudd til private barnehager: Dyrebo gis et tilskudd på minimum kr for 2014 Ljøstadsaga gis et tilskudd på minimum kr for 2014 (Beløpene er stipulert ut fra minimumsbeløp 2013 og prisjustert med 3, 1 % (deflator). Ny forskrift vedr. likeverdig behandling av private barnehager er under utarbeidelse). m) Utleie i Vegårsheihallen holdes uendret. n) Festeavgiften for graver på kirkegårdene Vegårshei l, ll og lll og Espeland kirkegård, økes til kr.300,- per år fra Graver festes for 10 år av gangen. Avgiften og festetiden for graver, vurderes igjen om et år. (Vedtatt i fellesrådsmøte ) o) Gebyr for søknad om skjenking til enkeltanledninger økes med kr. 100,- til kr. 300,- 5. Dersom det er behov for det vil en åpne ny avdeling Myra barnehage med inntil 5 plasser. Ekstrautgiftene inntil kr for 2014 overføres fra buffer (avsetning disposisjonsfond) til enhet for barnehage. 11

12 Side 12 av Økonomiske konsekvenser av bosetting av flyktninger tas inn i budsjettet i forbindelse med 1. tertialrapportering. 7. Endringer i regjeringens statsbudsjett, som evt. får konsekvenser for budsjettet, behandles i kommunestyret ved første anledning Kommunestyret vedtar ellers samme regelverk og prinsipper for utmåling av priser på bestemte tjenesteområder, som praktisert ved utgangen av

13 Side 13 av INNLEDNING Kommunestyrets bestilling / oppdrag til administrasjonen for 2014 er beskrevet i form av mål og tiltak i kommunens overordnede styringskort vedtatt av kommunestyret i PS 60/13, jfr. vedlegg 3. Budsjett og økonomiplandokumentet skal vise rammebetingelser og prioriteringer som ligger til grunn for å nå disse målene, og dermed løse oppdraget. I tillegg bygger rådmannens forslag til økonomiplan (handlingsprogram) og årsbudsjett for 2014 i hovedsak på vedtatt økonomiplan , Kommuneproposisjonen 2014 og Statsbudsjettet for I samsvar med kommunelovens bestemmelser skal kommuner og fylkeskommuner planlegge sin virksomhet på kort (4 år) og mellomlang (12 år) sikt, innenfor de økonomiske rammer som realistisk kan forventes. Kommuner og fylkeskommuner skal med dette sikre at velferdstilbudet på lang sikt ikke blir svekket. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Kommunesektoren står overfor stadig økende utfordringer som begrenser dette handlingsrommet. Detter er særlig merkbart i form av overføring av oppgaver fra stat til kommune gjennom samhandlingsreformen, og endringer av barnevernlovgivingen. I den grad det følger penger med oppgavene oppleves dette ikke tilstrekkelig til å dekke kommunenes utgifter. Vegårshei kommune, sammen med resten av kommunesektoren må ta inn over seg at det vil være naivt å tro at vi skal kunne løse fremtidens oppgaver ved å håndtere dem slik vi har gjort i fortiden. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. En sentral utfordring i tiden fremover blir å effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom kontinuerlige innovasjonsprosesser. Rammene er stramme, og Vegårshei kommune må etablere en økonomisk situasjon som gir tilstrekkelig robusthet til å takle uforutsette hendelser. Rådmannen ønsker å gjøre dette ved gradvis å opparbeide en buffer. Målet er et positivt netto driftsresultat minimum 3 %. Rådmannen erkjenner at utfra de økonomiske realiteter vil dette målet være for høyt i Det eneste vi kan forutse når det gjelder uforutsette hendelser, er at de kommer Erfaringene vi har gjort i 2013 mht. effekten av ressurskrevende brukere i pleie- og omsorgssektoren og økning av behovet for spesialpedagogisk oppfølging i skolen synliggjør at kommunens rammer er for stramme til at vi klare å håndtere selv små endringer i tjenestebehovet. Betydningen av tidlig innsats ovenfor barn og unge gjennom tett og kvalitativ oppfølging i barnehage og tidlig skolealder er veldokumentert som virkemiddel for å øke læringsutbytte og redusere oppfølgingsbehov senere i skoleløpet. Det er grunn til å tro at investering i kvalitet og kompetanse i særlig i barnehagen, men også småskolen vil kunne redusere behov for ekstrainnsats senere, og dermed kunne bidra til reduksjon av spes. ped. innsats, og redusert belastning for barna dette gjelder. Fokus på hverdagsmestring i pleie- og omsorgstjenestene handler også i litt overført betydning om tidlig innsats. Ved å sette inn økte tverrfaglige ressurser på et tidlig stadium når hjelpebehov oppstår, og nytte disse til trening, opplæring og bruk av riktig teknologi og hjelpemidler oppnår vi at den hjelpetrengende kan utnytte sitt potensiale til å klare mest mulig selv. 13

14 Side 14 av 117 En slik omlegging av tjenesteytingen er innovativ, og bidrar at den enkelte kan være herre i eget liv lengre, og til en mer effektiv ressursbruk gjennom at vi forebygger mer, og behandler mindre. Styringskort ble innført som verktøy i kommunen, for bedre å kunne vurdere måloppnåelse. I overordnet styringskort for 2014 er det listet opp flere konkrete mål innenfor de ulike perspektivene. En fellesnevner er som nevnt at det skal arbeides målrettet med å snu ressursinnsatsen til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Det er behov for økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. I tillegg er det lagt opp til svært store investeringer i kommunens infrastruktur i den første delen av fireårsperioden. Gjennom mål- og resultatstyring skal det arbeides systematisk med å sikre effektive tjenester av god kvalitet. Resultatoppnåelse er gjenstand for fortløpende vurderinger i årsberetning og tertialrapporter. Kommunen skal til enhver tid tilstrebe og ha en dynamisk utvikling i tråd med de endringer som skjer i samfunnet for øvrig. Dette fordrer fleksibilitet og endringsvilje i hele organisasjonen. Kommunen er en aktiv samfunnsaktør som legger premisser for den lokale utviklingen. Vegårshei kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen med sine ca. 230 medarbeidere. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetansen for å kunne realisere kommunens mål. Det er viktig å opprettholde fokus på HR og organisasjonsutvikling for å redusere sykefravær og bidra til at kommunen til enhver tid er en fremtidsrettet, dynamisk og lærende organisasjon som er tilpasset effektiv løsning av oppgavene våre. Med bakgrunn i det samlede utfordringsbildet kommunen står ovenfor, mener rådmannen at kommunen må utnytte det inntektspotensialet vi har til rådighet for å etablere en økonomisk situasjon som er tilstrekkelig robust til at vi er i stand til å håndtere uforutsette hendelser, og for å kunne øke ressursene til tidlig innsats i omsorgstjenester, barnehage og skole. Det fremmes derfor forslag om innføring av eiendomsskatt i kommunen fra Til grunn for all aktivitet og planarbeid ligger kommunens visjon og kjerneverdier. Vegårshei kommunes visjon: Et levende og inkluderende lokalsamfunn Vegårshei kommunes kjerneverdier: Gjensidig tillit og respekt er utgangspunkt for all samhandling Ansvar for enkeltmennesket og et inkluderende fellesskap Dialog er grunnlaget for beslutninger Kunnskap er nøkkelen til gode løsninger Trivsel og glede er utgangspunkt for vekst og utvikling. Rådmannen fremmer to alternative forslag til budsjett for 2014 og økonomiplan for i balanse. Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden Ved behandling av rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan 14

15 Side 15 av desember, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunes rammebetingelser for å nå vedtatte mål, og definerer nivå og kvalitet på tjenestene i perioden. I dette budsjettforslaget ber rådmannen kommunestyret vurdere å innføre eiendomsskatt i Vegårshei for å sikre at kommunen skal kunne levere et tilfredsstillende nivå på tjenestene til innbyggerne i årene fremover. Eiendomsskatt blir ofte omtalt som en usosial beskatning som rammer alle som eier eiendom blindt. Alternativet vil imidlertid være kutt i tjenester, noe som rammer målrettet usosialt, da våre tjenester alltid vil være viktigst for de svakeste, og for de yngste og de eldste innbyggerne våre. 15

16 Side 16 av FORSLAG SAMMENDRAG OG HOVEDTREKK Vegårshei kommunes årsbudsjett for 2014 / økonomiplan er fortsatt preget av svært stramme rammer. Kommunen foretok en betydelig reduksjon av driftsnivå i 2011 og 2012, blant annet gjennom styrt nedbemanning av organisasjonen. Reduksjonen har hatt effekt, og vi oppnådde et resultat i balanse i 2011 og For 2013 fremstår prognosene som dårligere, og vi vil i beste fall kunne unngå et underskudd ved å benytte hele eller deler av den avsatte bufferen på ca. 1,9 millioner. Det er gjennom året blitt veldig tydelig at den økonomiske situasjonen er svært sårbar, og at det ikke er rom for uforutsette utgifter. Reduksjon av kvalitet og nivå på tjenester på flere områder har også vært en nødvendig konsekvens av de økonomiske rammevilkårene, noe også kommunens innbyggere har fått merke. Vegårshei kommune er kjent for å ha god kvalitet på tjenestene, og sammenligningstall fra KOSTRA viser at vi gjennomgående har ligget over gjennomsnittet i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Det er et mål å opprettholde god kvalitet på tjenestene, samtidig som det er et mål å være fremtidsrettet. Med begrensede rammer vil dette fortsatt kreve effektiviseringer, og innbyggerne vil kunne oppleve at tjenestene blir annerledes, og i noen tilfeller dårligere. For å motvirke denne utviklingen, og gradvis etablere en mer robust økonomi, samtidig som tjenestenivået må opprettholdes på et ønsket nivå, foreslår rådmannen at det innføres eiendomsskatt i kommunen i Det presenteres, som tidligere signalisert til kommunestyret, to alternative budsjettforslag, som begge er grundig bearbeidet, og innrettet for å løse oppgavene våre på en best mulig måte innenfor de aktuelle rammene. Felles for begge forslagene: (se vedleggsdel pkt. 11.4) Tilskudd til lag, foreninger og private Denne typen utgifter utgjør en del av kommunens kostnader som ikke er enten strengt nødvendige eller lovpålagte, og det ligger dermed innenfor det administrative og politiske handlingsrommet å redusere disse kostnadene. Rådmannen har også for 2014 valgt å ta de politiske signalene fra tidligere budsjettprosesser, hvor disse tilskuddene ble gitt en grundig behandling, til følge, og foreslår ingen endringer i tilskuddsordningene i forhold til de politiske signalene som er gitt tidligere. Den frivillige innsatsen er så stor og verdifull på Vegårshei, og man ser nytten av hver krone kommunen bidrar med til dette arbeidet. Avgifter og brukerbetalinger Budsjettets inntektsside er også nøye gjennomgått, og det er foreslått noen økninger av brukerbetalinger og gebyrer. Rådmannen vil ikke definere disse økningene som dramatiske. Mht. nivå for kommunale avgifter gjelder selvkostprinsippet. Det betyr at avgiftsnivået skal være slik at avgiftene dekker kommunens kostnader knyttet til vann, kloakk, renovasjon og feiing. Vi har i dag en dekningsgrad på vann og kloakk som gjør at avgiftene ikke kan økes i Driftsbudsjett; netto driftsresultat og effektivisering Vegårshei kommune har gjennom flere år supplert driftsinntektene med bruk av fond for å oppnå balanse / ønsket tjenestenivå. Dette er ikke lenger mulig, og driftens utgifter må 16

17 Side 17 av 117 tilpasses de reelle driftsinntektene, noe kommunestyret har forutsatt fra Samtidig forutsettes det at driften skal generere positive netto driftsresultat, fortrinnsvis på 3 % av driftsinntektene. Behov for buffer Fremlagte budsjettforslag forutsetter, som nevnt, videreføring av tidligere gjennomført reduksjon i tjenesteproduksjon, og det skal ikke være avsatt buffere i enhetenes rammer. Dette tydeliggjør behovet for en sentral buffer i form av netto avsetninger til driftsfond (pkt. 17 i skjema 1 A-B). Det ligger som en forutsetning for prinsippet om rammebudsjettering at det bør finnes en slik buffer på minimum 3 %. For Vegårshei kommune betyr det at vi burde hatt en buffer på minimum minst 4,5 mill. for å oppnå den økonomiske robusthet som er ønskelig. Det har i de senere år i realiteten ikke vært rom til avsetning av midler til noen reell buffer som kan ta av for uforutsette utgifter i løpet av året. Det har i arbeidet med budsjettforslagene vært en viktig målsetting for rådmannen å få på plass en reell buffer for I forslaget uten eiendomsskatt har dette ikke lykkes tilfredsstillende. Kommunen som arbeidsgiver Som en god arbeidsgiver ønsker Vegårshei kommune: Utarbeide arbeidsgiverstrategi og fortsette arbeidet med å få på plass kompetanseplaner Videreføre arbeidet med å unngå uønsket deltid Øke fokus på å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft Fokusere på arbeidsmiljøtiltak, trivsel og medarbeiderutvikling Fullføre sykefraværsprosjekt med ambisiøse mål om redusert sykefravær Utbytte fra Agder energi Rådmannen har valgt å budsjettere ut fra et utbytte på 900 mill. i Dette vurderes som forsiktig optimistisk. Selskapets resultat i 1 halvår, som ble presentert for eierne tidligere i høst peker mot et resultat på ca. 915 mill. Enhetenes rammer Driftsnivået fra 2013 videreføres med noe reduksjon på de aller fleste områder. Reduksjon foregår ved at flere av enhetene kutter på definerte områder, og i noen tilfeller har enheter fått uspesifiserte innsparingskrav. Samtidig er det viktig å minne seg på at selv om organisasjonen i stor grad har tilpasset seg det reduserte driftsnivået i løpet av 2012 og 2013, så er dette et resultat av svært tøffe kutt, og det understrekes at rammene må betegnes som svært stramme for alle enheter. Den største reduksjonen kommer i rammen til VBO hvor det forutsettes at betydelig redusert behov for ekstrainnsats knyttet til ressurskrevende pasienter, og at utviklingen med redusert pasienttilgang vi har sett i høst fortsetter. Dvs. at det forutsettes en reduksjon i antall pasienter fra ca. 24 til ca. 22. Det påpekes at disse forutsetningene er svært usikre, noe som innebærer at behovet for en reell buffer er stort. I tillegg til dette er det gjort reduksjoner i tjenestenivå knyttet til rådmannens stab. Dette innebærer blant annet redusert bibliotektilbud til innbyggerne, avvikling av teknisk rådgivingsfunksjon og effektivisering av støttefunksjoner. Det er funnet rom til nødvendig styrking på flere områder: 2 nye årsverk til skolen dekke behov for spes. ped. ressurser (ikke full finansiering) Styrking ledelsesressurs i barnehagen tidlig innsats (ikke full finansiering) 17

18 Side 18 av 117 Videreføre Prosjekt arbeid (ikke økning av ramme, - forutsettes selvfinansiert gjennom innsparing sosialhjelp) Ambulerende vaktmester (20 % vaktmesterressurs overført fra teknisk til åpen omsorg) Økning av AMU- pott til kompetanseheving Videreføring- helårsvirkning HR- og organisasjonsrådgiver (fortsatt delfinansiert av sykefraværsprosjekt) Om forslaget uten eiendomsskatt (se vedleggsdel pkt. 11.4) Forslaget uten eiendomsskatt har rom for avsetning til driftsfond (buffer) med 1.25 mill. kr. Ellers er det funnet rom for videreføring og styrking som nevnt over. Det bemerkes imidlertid at full finansiering av flere av styrkingstiltakene ikke har vært mulig, og at det dermed ligger inne en rekke forutsetninger om uspesifiserte kutt på andre områder i enhetene for at styrkingstiltakene kan gjennomføres. Det har likevel vært mulig å ivareta en viss retning i forslaget i form av satsning på tidlig innsats, og dreining av innsatsen i omsorgssektoren fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg. I forbindelse med slike endringer og omlegginger er behovet for kompetanseheving stort. AMU- pott til kompetanseheving er økt med k ,- Det innmeldte behovet for kompetansmidler fra pleie- og omsorgsenhetene alene var kr ,- for å realisere deres strategiske kompetanseplan. Rådmannen vurderer at vi bør kunne imøtekomme de fleste av målsettingene fra overordnet styringskort 2014 med dette forslaget, men innbyggerne vil merke fortsatt reduksjon av tjenestenivå på en rekke områder, robusthet til å takle uforutsette utgifter mangler, og sårbarheten er svært stor. Det forventes en ytterligere forverring av situasjonen videre i økonomiplanperioden. Om forslaget med eiendomsskatt (se vedleggsdel pkt. 11.4) Det foreslås innført eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer i hele kommunen. Dvs. at næringseiendom og verker og bruk unntas. Dette beregnes å gi en netto merinntekt i 2014 på 2 mill. For 2015 foreslås denne økt til 2,8 mil, mens det beregnes 3,5 mill. pr år i inntekt fra eiendomsskatt i 2016 og Rådmannen foreslår også at det vedtas en kommunal handlingsregel som tilsier at maks. 50 % av inntekten fra eiendomsskatt kan brukes i drift, mens det resterende skal avsettes på disposisjonsfond og dermed bidra til styrking av økonomi og handlefrihet i løpet av økonomiplanperioden. Forslaget med eiendomsskatt har rom for avsetning til driftsfond (buffer) med 2.25 mill. kr, altså 1 mill. mer enn i forslaget uten eiendomsskatt. I tillegg innebærer dette forslaget 1 mill. mer til styrking av tjenestene utover det som er nevnt over. Disse midlene er forslått benyttet til full, eller større finansiering av styrkingene innen skole, barnehage, eldreomsorg og kompetanseheving som er nevnt over. På denne måten ønsker rådmannen å oppnå at vi kan gjennomføre disse styrkingstiltakene og samtidig opprettholde kvalitet og nivå på andre viktige tjenesteområder. Økonomiplanen I rådmannens budsjettforslag alternativ 1 med eiendomsskatt legges til grunn et netto driftsresultat for 2014 på ca mill.kr. For år 2 (2015) i økonomiplanen anslås et netto 18

19 Side 19 av 117 driftsresultat på ca mill.kr. For år 3 (2016) anslås dette til 4.64 mill.kr, mens for år 4 (2017) er netto driftsresultat økt til 6,44 mill.kr. I rådmannens budsjettforslag alternativ 2 uten eiendomsskatt legges til grunn et netto driftsresultat for 2014 på ca mill.kr. For år 2 (2015) i økonomiplanen anslås et netto driftsresultat på ca mill.kr. For år 3 (2016) anslås dette til 2.19 mill.kr, mens for år 4 (2017) er netto driftsresultat økt til 3,99 mill.kr. Et netto driftsresultat på ca. 2,61 mill.kr utgjør ca. 2.0 %. Mens et netto driftsresultat på Kr. 1,61 mill. utgjør ca. 1,26 %. (Effekten av at momskompensasjon på investeringer føres i drift, blåste opp netto driftsresultat i 2013, i og med at denne ordningen som nevnt er endret i 2014, er netto driftsresultat for 2014 og 2015 mer reelt). I alternativet uten eiendomsskatt er det funnet rom for å avsette en buffer på 1,252 mill. dvs. i underkant av 1 %. Dette er en reduksjon i forhold til de foregående år, og langt fra tilfredsstillende. Det må her bemerkes at dersom det blir behov for å ta i bruk nye plasser i Myra barnehage, foreslås dette finansiert gjennom bufferen. For 2014 vil dette kunne utgjøre inntil kr , dersom behovet blir 5 nye plasser. For 2015 og resten av perioden vil det kunne utgjøre inntil kr pr år. I alternativet med eiendomsskatt er bufferen 1 million kroner mer, jfr. forslag om handlingsregel og utgjør kr mill. Også den økonomiske resultatutviklingen (netto driftsresultat) er etter rådmannens vurdering mye svakere enn ønskelig i fireårsperioden i alternativet uten eiendomsskatt, mens den i alternativet med eiendomsskatt, er på et akseptabelt nivå de siste to åra i økonomiplanperioden. Om eiendomsskatt Det vises til kapittel i forslaget 8 for nærmere beskrivelse av eiendomsskatt som virkemiddel. Fremtidsrettede investeringsprosjekter Vegårshei kommune har de siste årene gjennomført store investeringer. Det er ønskelig at kommunen er aktiv og offensiv ved å prioritere fremtidsrettede og nødvendige investeringsoppgaver. På denne måten utvikler kommunen tjenestetilbudet og tilpasser kapasiteten til at kommuneplanens mål om flere innbyggere er innfridd 6 år før tiden gjennom god befolkningsvekst, tilrettelegging for boligbygging, satsing på barn, unge og eldre, samt fremtidig samfunnsutvikling. Dette er videreført av kommunens overordnede styringskort for 2014, vedtatt av kommunestyret, som blant annet inneholder store, nødvendige investeringer i infrastruktur de neste årene for å kunne opprettholde tjenestetilbudet til et økende innbyggertall, og for å legge til rette for fortsatt vekst. Det historisk høye investeringsnivået må anses å være det største grepet i forslaget til budsjett 2014 og økonomiplan Rådmannen legger til grunn en samlet kostnadsramme på 43,66 millioner kr i forslaget til (real-)investeringsprogram for Det er verdt å merke seg at en del investeringer er tatt ut av 2013 budsjettet og lagt inn igjen i 2014 budsjettet. For årene deretter foreslås følgende kostnadsramme på investeringene: 39,65 millioner i 2015, 36,95 millioner i 2016 og 4,1 millioner i

20 Side 20 av 117 Hovedprioriteringer / større prosjekter som ligger inne i rådmannens forslag: Ny Ungdomsskole ( ) Utvidelse/Utbygging for demente samt felles legekontor ( ) Utvidelse/nytt renseanlegg ( ) Investering i boligfelt Djuptjennhaugen 4 (2014) Datainvesteringer ( ) Rehabilitering vann-avløpsnett og ny adkomstvei Djuptjennhaugen (2014) Ubergsmoen Vannverk høydebasseng ( ) Veginvestering/rehabilitering ( ) Investering i Vegårshei Menighetsråd hovedsakelig utvidelse gravplass (2014) I tillegg er det lagt inn diverse mindre investeringsposter: Løpende rehabilitering bygg: VBO, skole og utleieboliger m.m. ( ) Utstyr sykehjem ( ), utstyr kjøkken (2015) Inventar-utstyr skole og barnehage ( ) Diverse utstyr/maskiner teknisk (2015) Tiltak for å lukke avvik etter vernerunder og tilsyn ( ) Tilrettelegging for næringsvirksomhet ( ) Rehabilitering av vann/avløpsnett ( ) Diverse brannsikring ( ) Ny veg ved Monter (ekskl. parkeringsplass) (2014) Kart og oppmåling (2014 og 2016) Kommunebil NAV (2014) Det vises til investeringsprogrammet i forslagets pkt. 9. Finansieringsplanen for investeringsprogrammet legger til grunn høy andel lånefinansiering. Lånebehov i 2014 er kr , for 2015 kr , for 2016 kr , mens det for 2017 er kr Utviklingsfond Det har vært vurdert å bruke deler av investeringsfondet i stedet for, eller i kombinasjon med opptak av lån. Kommunen har et stort utviklingsfond pålydende kr. 34,4 millioner stående på bok, og det er stilt spørsmål om deler av fondet burde vært brukt til å finansiere fremtidsrettede investeringer, slik at størrelsen på låneopptaket ble redusert, med påfølgende reduksjon i rente- og avdragsutgifter. Ulike beregninger er blitt utarbeidet, og det viser seg at når avkastningen på innskuddet er så vidt god (i forhold til utlånsrenten), er det p.t. lite lønnsomt å bruke av fondene til investeringer, men heller la renteinntektene komme driften til gode, som nå. Etter rådmannens syn er det likevel viktig at kommunestyret til enhver tid er kjent med disse valgene og vurderingene, og at Vegårshei kommune tross alt har en solid og stor reserve i bakhånd. 20

21 Side 21 av ORGANISERING 3.1. Politisk struktur Kommunestyret (21 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Kommunestyret har følgende politiske fordeling: KRF: ordfører + 4 Høyre: varaordfører + 4 SP: 4 AP: 6 FRP: 1 Vegårsheikommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholds vise representasjon i kommunestyret. Formannskapet (7 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og investeringssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til reglementet. Vegårshei kommune har følgende råd og utvalg: Formannskap Planutvalg Administrasjonsutvalg Valgstyret Vilt nemnd Klageutvalg Ungdomsråd Rådgivende utvalg: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldreråd Beredskapsråd I tillegg er det valgt representanter til klageutvalg, kontrollutvalg, foretak og selskaper. Myndighet og ansvar fremgår av vedtak, retningslinjer og reglementer. 3.2 Administrativ struktur Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Rådmannen er bindeleddet mellom kommunens politiske ledelse og kommunens ansatte. Rådmann og kommunalsjef utgjør rådmannsteamet. Teamet har et felles ansvar for helheten i kommunen (administrative drifts- og utviklingsoppgaver), og fordeler oppgavene seg imellom. Rådmannens ledergruppe består i tillegg til rådmann og kommunalsjef, av kommunens enhetsledere, for å understreke viktigheten og nødvendigheten av helhetlig tenkning. Rådmannsteamet bidrar forøvrig med lederstøtte til enhetslederne. 21

22 Side 22 av 117 Enhetslederne er delegert totalansvar for sine respektive enheter. Dette innebærer at enhetslederne har nødvendig myndighet for å sikre enhetenes drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. ORGANISASJONSKART FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE Rådmannen Kommunalsjef Rådmannens stab: Økonomi Politisk sekretariat Arkiv HR/organisasjons utvikling Kart / oppmåling Byggesak Skogbruk / landbruk Miljø og næring Plan - og rådgivning Kommunale avgifter Beredskap / HMS Bevillinger Ekspedisjon / service Bibliotek Skole PPT SFO Barnehager Teknisk drift IKT (DDØ) Vegårshei er vertskom. Nav Barnevern Oppfølg. Åpen omsorg Helse VBO Inst Kjøkken Vask renhold 22

23 Side 23 av Eierstyring Kommunen forvalter store verdier på vegne av felleskapet. Kommunen har bl.a. aksjer i ulike selskaper, innskutt kapital i stiftelser, eiendommer, bygg og veier. Våren 2008 behandlet kommunestyret på Vegårshei den første eierskapsmeldingen for Vegårshei kommune. Dokumentet er et førende dokument som skal legges til grunn ved utøvelse av kommunens eierskap. Hensikten med meldingen er bl.a. å øke kommunestyrets bevissthet ved å sette fokus på: hva kommunen eier hvorfor kommunen eier hvordan kommunen eier virksomhetenes formål I mars 2010 ble eierskapsmeldingen rullert, og det ble foretatt mindre endringer. Vegårshei kommune er medeier i følgende selskaper: 1. Durapart AS 2. Aust-Agder Næringsselskap 3. Lisand Industrier AS 4. Vegårshei ski- og aktivitetssenter AS 5. Risør- og Tvedestrandsregionens avfallsselskap - RTA AS 6. Agder Energi AS 7. Arendal Revisjonsdistrikt IKS 8. Aust-Agder Kulturhistoriske senter IKS 9. Visit Sørlandet AS 10. KLP 11. AT-Skog og Vegårshei skogeierlag 12. A/L Biblioteksentralen 13. Sørlandets Europakontor i Brussel (gjennom Agderrådet) Sammenslutninger og stiftelser: 1. Kommunenes Sentralforbund (KS) 2. Østre Agder samarbeidet (kommunesammenslutning) 3. Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond 4. Vegårshei Bygdetun 23

24 Side 24 av MÅL OG RESULTATSTYRING 4.1. Styringsmodell Vegårshei kommune har mål- og resultatstyring som styringsmodell. Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Balansert målstyring (BMS) inngår som et sentralt element i mål- og resultatstyringen. Mål- og resultatstyring kan illustreres på denne måten: Årsplanhjulet Økonomiplan (handlingsprogram) for 4 år, samt 1års budsjett (høst) Enhetenes styringskort for ett år (vinter) Overordnet styringskort (ettersommer) Dialogprosessen (vår) 1-årshjulet i sammenheng med 4-årshjulet 24

25 Side 25 av Planlegge Figuren under viser Vegårshei kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. Kommunal planstrategi Utviklingstrekk utfordringer Behov for planer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Reguleringsplaner og kommunedelplaner Fag- og temaplaner Iverksetting (gjennom årsbudsjettet) Planstrategien Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Vegårshei kommune vedtok ny planstrategi for desember Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. Kommuneplanen skal revideres i gjeldende kommunestyreperiode. 25

26 Side 26 av 117 Rullering av kommuneplanen for Vegårshei kommune ble påbegynt i Kommuneplanen blir lagt ut på høring i slutten av november 2013 og skal endelig vedtas i kommunestyret i februar Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanen. Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i kommuneplanen, utredningsbehov og medvirkningsprosesser. Arbeidet med planprogrammet ble påbegynt vinteren Vegårshei kommune vedtok nytt planprogram 11. desember Utføre Vegårshei kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Tjenestene og forvaltningsoppgavene skal gjennomføres i henhold til de krav og føringer som er forutsatt i styringsdokumentene. Lederavtalene og styringskort (virksomhetsplanene) utgjør et viktig grunnlag for tjenesteutførelsen. Det vises til kapitlene for tjenesteområdene for nærmere beskrivelse av kommunens tjenester Oppfølging Internkontroll og kvalitetssikring Internkontroll inngår som en sentral del av mål- og resultatstyring. Internkontroll og virksomhetsstyring er to sider av samme sak, men internkontroll vektlegger kontrollelementet i styringen. KS har definert "Rådmannens interkontroll orden i eget hus" med følgende hensikt og formål for internkontroll: Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen Helhetlig styring og riktig utvikling Godt omdømme og legitimitet Etterlevelse av lover og regler Arbeidet med virksomhetsstyring og internkontroll i Vegårshei kommune tar utgangspunkt i sentrale prinsipper: Fokus på kontinuerlig forbedring Fokus på risikostyring Fokus på måloppnåelse BMS (Balansert målstyring) Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kommuneloven 23 skal rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets tilsyn (kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. I tillegg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder av kommunens virksomhet. 26

27 Side 27 av 117 Internkontrollarbeidet i kommunen skal videreutvikles i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen har det overordnede ansvaret. Ledere på alle nivåer har ansvar for å etablere og følge opp den interne kontrollen i samsvar med delegerte fullmakter og styringsdialogen forøvrig. Kommunens system for kvalitetsledelse er innrettet slik at det sikrer de generelle kravene til internkontroll, og at internkontroll er integrert i mål- og resultatstyringen. I tillegg er særskilte internkontrollkrav knyttet til enkelte tjenester eller fagområder innarbeidet i systemet. Vurderingen av hvilke områder og arbeidsprosesser som skal være gjenstand for internkontroll skjer ut fra vurdering av vesentlig risiko for fremtidige hendelser. Det er naturlig å ha hovedfokus på hendelser som kan ha negative konsekvenser. Det gjennomføres ROSanalyser for virksomhetene og for tjenesteovergripende områder. Arbeidet med risikostyring og internkontrollsystemer i kommunen skal videreutvikles og forbedres. Balansert målstyring Balansert målstyring (BMS) er et planleggings-, styrings- og rapporteringsverktøy som skal sikre politisk styring og kontroll, samt god oppfølging av kommunens virksomheter. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematisk måling av resultatene, bidrar BMS til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. BMS bidrar til økt fokus på måloppnåelse, læring og fornyelse i organisasjonen. Det er utarbeidet felles gjennomgående mål for alle kommunens virksomheter. I tillegg utarbeidet unike mål for de ulike tjenesteområdene. De gjennomgående målene er inndelt i følgende fokusområder: 1. Samfunn (og infrastruktur) 2. Bruker og tjenester 3. Organisasjon og medarbeidere 4. Økonomi Målene er presentert i overordnet styringskort og enhetsvise styringskort Sammenligninger Kostra Kostra-tallene gir kommunen mulighet for å sammenligne hvordan tjenestenivået ligger i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Dersom tallene brukes korrekt, kan de være et nyttig verktøy for korrigeringer og endringer. Det henvises til vedlegg 11.1 og til kapitlene for tjenesteområdene. Fylkesmannens kommunebilde Fylkesmannens kommunebilde er et annet viktig sammenligningsgrunnlag for kommunen. Denne viser hvordan Vegårshei ligger i forhold til øvrige kommuner i Aust-Agder og landet for øvrig uten Oslo. Under nevnes noen utvalgte tjenesteområder, som synliggjør kommunens utfordringer fremover: Økonomi og økonomistyring: Små endringer i rammetilskuddet kan gjøre store utslag i kommunens inntektsgrunnlag Hvordan klare 3 % i netto driftsresultat? Hvordan klare å opparbeide en buffer? 27

28 Side 28 av 117 Likestilling: Svært høy andel sysselsatte kvinner i deltidsarbeid (både ønsket og uønsket) Viktig å se kjønnslikestilling i sammenheng med levekår Hvordan få til likere fordeling i deltidsarbeid? Få ansatte menn i barnehagene Utdanning: Gode grunnskolepoeng, men dårlig på nasjonale prøver særlig i 5. trinn Høyt økende antall barn/elever som får spesialundervisning (tiltak) Helse: Andel personer som er i kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av psykiske lidelser er høyere i Vegårshei enn landet for øvrig (beskyttelsesfaktorer er bl.a. utdanning og god mestringsevne) Betydelig høyere andel røyker i gruppen med kortere utdanning. I Vegårshei går røyking opp målt etter antall fødende Barnevern: Vegårshei ligger høyt både på antall undersøkelser og barn med tiltak, men likevel lavt på kostnader Bare 56 % av barn i tiltak har tiltaksplan. Lovkravet er 100 % Sosialhjelp: Her er det lavt tallmateriale, men likevel relativt mange som mottar sosialhjelp over lengre tid KS Agendas rapport: Sammenligning av kommunenes administrative stillinger Vegårshei kommune har deltatt i en undersøkelse foretatt av KS Agenda, for få en beskrivelse og sammenligning av kommunens administrative stillinger. I følge undersøkelsen ligger Vegårshei kommune svært lavt i benyttede årsverk til administrative stillinger både i forhold til antall innbyggere og antall ansatte. Det er først sammenlignet med kommuner med over 4000 innbyggere at stordriftsfordeler hadde slått inn med Vegårshei sine tall. Det henvises til egen rapport, som tidligere er sendt til kommunestyrerepresentantene Resultater I overordnet styringskort for 2013 hadde kommunen totalt 14 hovedmål fordelt på de fire perspektivene. Detaljert oversikt over måloppnåelse vil komme i årsmeldingen for Pr. november 2013 er kvantitativ status som følger: Perspektiv Antall mål Måloppnåelse Påbegynt Ikke måloppnåelse Samfunn Bruker / tjeneste Org. / medarb. 2 2 Økonomi 1 1 SUM

29 Side 29 av HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN Kommuneplanen er under rullering. Første utkast behandles av kommunestyret 19. november 2013 og legges deretter ut på høring. Endelig kommuneplan antas vedtatt i februar I utkastet fremkommer følgende hovedmål for Vegårshei kommune i den kommende 12 års perioden: Perspektiv Hovedmål Samfunn Legge til rette for trivsel og god folkehelse i befolkningen Legge til rette for flere arbeidsplasser, og bidra til å videreutvikle næringslivet Rask og sikker fysisk og digital kommunikasjon i kommunen og med regionen Bruker /Tjeneste Levere gode og fremtidsrettede tjenester til innbyggerne Gjøre tjenestene mer tilgjengelige Organisasjon og medarbeider Være en effektiv organisasjon tilpasset oppgaver og samfunnsutvikling Kompetansen til medarbeiderne i Vegårshei kommune skal være oppdatert og fremtidsrettet. Legge til rette for trivsel og lavt sykefravær Økonomi Ha en økonomisk situasjon som er tilstrekkelig robust til å takle uforutsette hendelser. Forvalte kommunal eiendom og eiendeler i et langsiktig perspektiv 29

30 Side 30 av DIALOGPROSESS OG OVERORDNET STYRINGSKORT FOR Dialogprosess Vedtatt årshjul modell ligger til grunn for utarbeidelse av forslag til årsbudsjett og fire års økonomiplan (handlingsprogram). Det vil si dialog og informasjonsmøter mellom administrasjon og politikere, utarbeidelse av overordnet styringskort og strategivedtak i kommunestyret. Kommunestyret vedtok våren 2011 nye retningslinjer for oppnevning av utvalg til komiteer og ad hoc arbeid, samt nye retningslinjer for gjennomføring av dialogprosessen i Vegårshei kommune. I forbindelse med rullering av kommuneplanen , ble det avholdt 6 folkemøter om 6 forskjellige tema. Folkemøtene ble gjennomført i perioden januar til og med april Innspill og synspunkter fra disse ble også et nyttig bakteppe i den kommende dialog og økonomiprosessen. Under dialog- og økonomiprosessen i 2013, har det fra både administrativt og politisk hold blitt utvist stor vilje til åpenhet og samarbeid, noe som har bidratt til en god og konstruktiv prosess. Prosessen oppsummeres slik: Januar april Resultatdata evaluering Årsmeldinger Årsregnskap Medarbeiderundersøkelser Kostra-data Folkemøter i forbindelse med rullering av kommuneplanen April mai Dialog med kommunestyret Kommuneplanens visjon, mål og prioriteringer ligger til grunn Samling med kommunestyret, administrasjon (inkl. enhetsledere) og tillitsvalgte Informasjon, spørsmål, innspill og dialog Hovedutfordringer for kommunen Juni august Forslag til overordnet styringskort Overordnet styringskort utarbeides av administrasjonen på bakgrunn av dialogprosessen August september Kommunestyret vedtar overordnet styringskort - planlegger Innstilling fra formannskapet på forhånd Kommuneplanens mål og prioriteringer ligger til grunn Overordnede prioriteringer for kommende år Vurdere behov for eventuelle endringer i kommuneplanen (plan og bygn.l. 20-1). 30

31 Side 31 av 117 September desember Planlegger og beslutter Budsjett og økonomiprosess administrativt og politisk verksted Rådmannens forslags til budsjett og økonomiplan Kommunestyrets vedtak Desember januar Enhetsvise styringskort utarbeides på bakgrunn av overordnet styringskort og budsjettvedtak 6.2. Overordnet styringskort 2014 Kommunestyret har vedtatt følgende 13 prioriterte mål i overordnet styringskort for 2014, se fullstendig overordnet styringskort i kapittel 11 vedlegg 3. Samfunn 1. Fortsatt befolkningsvekst (2014 innbyggere i 2014) 2. Opprettholde tjenestetilbud og kvalitet i takt med befolkningsvekst 3. Bedre IKT infrastruktur 4. Redusere sosiale utfordringer knyttet til rus, psykiatri, kriminalitet - og barnevernsproblematikk 5. Økt næringsutvikling Bruker / tjeneste 1. Fortsatt levere gode tjenester til innbyggerne 2. Gjøre tjenestene mer tilgjengelige for innbyggerne 3. Sikre elever god kvalitet i opplæringen 4. Sikre fremtidsrettede helse og omsorgstjenester til innbyggerne 5. Færre innbyggere skal være avhengige av økonomisk sosialhjelp Organisasjon og medarbeider 1. Vegårshei kommunes organisering er fremtidsrettet, effektiv og tilpasset oppgavene 2. Bedre informasjon og kommunikasjonsmuligheten for alle ansatte Økonomi 1. Vegårshei kommune må etablere en økonomisk situasjon, som er tilstrekkelig robust, til å takle uforutsette hendelser Gjennomføring og prosess med vedtatte tiltak I tråd med de prioriterte målene i overordnet styringskort for 2014, har kommunen allerede igangsatt flere tiltak, som bidrar til å nå målsettingene. Samfunnsperspektivet 1. Folketallet i kommunen har økt raskere enn forventet. Folketallet var 1990 pr Det kan være flere årsaker til dette, men både tilflytting, samt at det har blitt født flere barn er viktig bidrag. Kommunen har også gjennom flere år opparbeidet seg et godt omdømme, og har hatt flere positive medieomtaler. I tillegg er det tilgjengelige boligtomter i hele kommunen. Arbeidet med rullering av kommuneplanen er tilnærmet ferdig, og innbyggerne har aktivt deltatt gjennom folkemøter og innspill. 31

32 Side 32 av Det er ansatt prosjektleder for de planlagte investeringsprosjektene, og prosjektplan for utbygging og rehabilitering av VBO (institusjonen) er utarbeidet. Investeringer knyttet til barn og oppvekst er lagt inn i forslag til økonomiplan. Utbygging og forbedring av kommunens VA-anlegg er et prioritert område, men prosjektering som planlagt i 2013, blir noe forskjøvet, fordi VBO prioriteres først. 3. Arbeidet med å forbedre mobil og nett dekning i kommunen er under arbeid. 4. Arbeid med å etablere interkommunalt barnevern pågår. Det jobbes kontinuerlig for å opprettholde og utvikle tverrfaglig samarbeid og kompetanse. 5. Kommunen har de seneste år hatt stort fokus på næringsutvikling, og har et nært samarbeid med det lokale næringslivet og knyttet gode relasjoner til fylket og næringsinteresser utenfor kommunen. Kommunen har sekretærfunksjonen i lokal næringsforening. Arbeidet med reguleringsplan for Fidalen starter umiddelbart når kommuneplanen er ferdig. Bruker og tjenesteperspektivet 1. Kommunen har stort fokus på knytte til seg, og beholde kvalifisert kompetanse. Det legges stor vekt på å levere gode tjenester til våre innbyggere, samtidig med at kravet til effektivisering opprettholdes. 2. Ny og bedre internettportal ble lansert i september Arbeidet med kommunens hjemmeside er en kontinuerlig prosess, og det jobbes for best mulig informasjon både overfor innbyggerne og egne ansatte. Flere tilgjengelige elektroniske tjenester for innbyggerne ble etablert i 2013 og er fortsatt tiltak for Kommunen følger nøye med på utviklingen i skolen. På grunn av økt behov for spes. ped. kompetanse, foreslås det å styrke skolen med to årsverk fra nyttår Det budsjetteres med, og arbeides aktivt for, å tilrettelegge for at flere kan bo hjemme lengst mulig. Planlegging med utbygging og rehabilitering av VBO, spesielt med tanke på demens og felles legetjenester, er igangsatt. 5. Det budsjetteres for videreføring av prosjekt arbeid (arbeidstrening og tiltak), som til nå har vært en suksess. Medarbeiderperspektivet 1. Kommunens har over tid hatt høyt sykefravær i pleie- og omsorgsavdelingene. Det jobbes nå målrettet med funn og tiltak fra kartleggingen, spesielt rettet mot organisering, styring, bedre systemer samt å øke stillingsstørrelser. Sykefraværet er på vei ned. 2. Det jobbes med å få etablert en ansattportal (intranett), bedre HMS systemer og implementere bruk av avvikssystemet QM+. Økonomiperspektivet. 1. Økonomi er tema på hvert ledermøte. Det er fortsatt stort fokus på økonomistyring og rapportering. Fra ledergruppa utvises det sterk lojalitet til å holde seg innenfor gitte rammer og tilpasse tjenestenivå og oppgaver i forhold til den økonomiske realitet med det formål å kunne opparbeide en buffer. Kontinuerlig vurderes hvordan kommunen kan utnytte nye evt. andre inntektsmuligheter. Herunder økt interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig. 32

33 Side 33 av Demografisk utvikling BEFOLKNINGSVEKST VEGÅRSHEI (juli 2013) År Folkemengde Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Juli

34 Side 34 av 117 Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 0912 Vegårshei Menn 0 år år år år år år år år år eller eldre Kvinner 0 år år år år år år år år år eller eldre Statistikken over er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og er en fremskrivning og en oversikt over forventet utvikling i de ulike befolkningsgruppene. Basert på disse tallene blir ikke økningen i antall eldre over 80 år i Vegårshei av særlig betydning før ca Som tallene ellers viser kan det tvert imot bli en viss nedgang i denne aldersgruppen i de nærmeste årene. Eldre over 90 og barn i barnehage- og skolealder har stor betydning for inntektsutmålingen til kommunene. Som nevnt vil vi i Vegårshei også få en reduksjon av de eldste eldre (over 90 år) i årene frem mot 2025, samtidig vil veksten i antall barn være moderat. Dette vil bety at vegårshei kommune må forvente en reduksjon av inntektene gjennom rammetilskuddet den neste 10- årsperioden. Det må likevel presiseres at SSB statistikken bygger på et sett av forutsetninger, som i realiteten vil kunne endre seg fortløpende i ulike retninger. Det er videre også et faktum at det i den senere tid har vært stor økt innflytting til Vegårshei, og at det er flere eldre som flytter til kommunen. Dette kan bl.a. ha sammenheng med et godt lokalt boligmarked. 34

35 Side 35 av Interkommunale samarbeidsløsninger Østregionen: IKT Vegårshei kommune har siden 2009 vært vertskommune for DDØ (Den Digitale Østregionen). Dette samarbeidet omfatter alt av IKT-tjenester for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. IKT har vært, og er et område i kontinuerlig vekst og utvikling, med stor strategisk betydning for kommunene. For Vegårshei er det både utfordrende og utviklende å ha ansvar for et så dynamisk og komplekst område. Det er tydelige positive erfaringer av samarbeidet: 1. Kommunenes sårbarhet er redusert 2. Drift og utvikling er effektivisert og profesjonalisert 3. Det er god søkning til ledige stillinger 4. Avtalte økonomiske rammer har vært overholdt Utfordringene framover er særlig knyttet kommunenes kapasitet og kompetanse ved gjennomføring og iverksetting av omfattende og komplekse prosjekter, endring av arbeidsprosesser og gevinstrealisering ved innføring av nye tekniske løsninger. Felles skatteoppkrever Fra ble Vegårshei innlemmet i interkommunale samarbeidet om felles skatteoppkrever, Kemneren i Øst-regionen, Aust-Agder. Åmli, Gjerstad, Tvedestrand og Risør var fra før tilsluttet denne ordningen. Noen av målsettingene er blant annet å skape et større fagmiljø og redusere sårbarhet. PPT Vegårshei har felles PPT tjeneste med Risør og Tvedestrand. Kulturskolen øst i Agder Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei deltar i ulike aktiviteter i regi av Kulturskolen øst i Agder. Østre Agder samarbeidet: Foruten samarbeidet med kommunene i østregionen, deltar Vegårshei i Østre Agder samarbeidet. Østre Agder er et samarbeidsforum for kommunene Arendal, Froland, Åmli, Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei. Grimstad tiltrådte samarbeidet i Dette fellesskapet skal bidra til å samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Samarbeidet skal jobbe for å styrke regionens infrastruktur og systematisk arbeide for at regionen velges som lokaliseringssted for offentlige og private virksomheter. Østre Agder kan også bidra til etablering av samarbeidsløsninger for to eller flere kommuner knyttet til områder av kommunenes virksomhet og tjenesteproduksjon der kommunene finner det formålstjenlig. I tillegg skal samarbeidet stimulere til at regionen gjennomfører prosjekter for å øke kompetansen i regionens kommuner og utvikle løsninger knyttet til levering av kommunale tjenester. Under følger noen samarbeidsordninger koordineres gjennom Østre Agder samarbeidet: 35

36 Side 36 av 117 Østre Agder brannvesen Vegårshei kommune har siden 2007 inngått i Øste Agder brannvesen. Erfaringer så langt har vist at dette utelukkende har vært et positivt tiltak. Momenter som blir trukket frem er følgende: Mer stabil og profesjonell ledelse (heltid) Større fagmiljø og kompetanse (fagfolk på heltid) Bedre kompetanse på instruktørene (faste instruktører instruktørving ) Enklere og side-forskyve ressurser (behøver ikke å tenke økonomi i enkelt tilfeller) Vergemål (tidligere overformynderiet) Vegårshei kommune har deltatt i felles overformynderi med Arendal, Åmli og Tvedestrand de siste årene, hvor Arendal var vertskommune. Disse oppgavene har stadig blitt mer komplekse og kompliserte og kravene til juridisk kompetanse har endret seg. Vegårshei måtte uansett på et aller annet tidspunkt foretatt endringer i forhold til håndteringen av disse oppgavene. Vegårshei har i forhold til andre kommuner relativt få saker innen dette feltet, og det ville mest sannsynlig på sikt bli vanskelig å få kvalifisert personell til å ivareta oppgavene bare for Vegårshei. Fra ble overformynderiet overført til Fylkesmannen, som nå ivaretar oppgaver innen vergemål. Det vil si at vertskommunemodellen opphørte fra samme tidspunkt. Krisesenter for kvinner, barn og menn Krisesenter for kvinner og barn i Arendal ble i 2011 endret fra stiftelse til å bli et vertskommunesamarbeid. Krisesenteret ble i tillegg utvidet til også å gjelde for menn. Vegårshei har ikke ressurser til å ivareta oppgavene med å ha et eget krisesenter med de krav som stilles, og har derfor gått inn i samarbeid med flere andre kommuner, hvor Arendal er vertskommune. Veilys Det er etablert samarbeid om ansvar og oppgaver på veilys. Samhandlingsreformen St.meld. 47 (08 09) Reformen trådte i kraft fra og innebærer at kommunen har fått utvidet ansvar for innbyggernes helse. Interkommunalt samarbeid med Østre Agder kommunene er etablert, og er svært viktig, for å kunne imøtekomme flere av de krav som stilles i forbindelse med reformen. Kommunen har de to årene reformen har eksistert gjort flere erfaringer. Ettersom ordningen har satt seg, har også utgiftene økt. Sykehuset har innarbeidet rutiner for behandling og raskere utskriving av pasienter. Kommunene har fått tilført noen nye penger, men medfinansiering og ekstrautgifter / betaling for utskrivningsklare pasienter merkes. Det er derfor utfordringer både til balansen i samhandlingsregnskapet og det at kommunene nå mottar brukere med et stadig større tjenestebehov. Aktuelle nye interkommunale samarbeidsområder: Barnevern Vegårshei barnevernstjeneste samarbeider i dag med andre barnevernskontor i østregionen. Det er fra barnevernshold ønskelig med et utvidet interkommunalt samarbeid. Fylkesmannen har bevilget skjønnsmidler til en utredning om felles barnevern etter søknad fra kommunene Risør, Gjerstad, Åmli og Vegårshei. Vegårshei fikk oppdraget med å følge opp dette, og arbeidet med dette er nå i avslutningsfasen. 36

37 Side 37 av RAMMEBETINGELSER 7.1. regjeringens kommuneopplegg for 2014 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 14. oktober. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 mrd. kroner (eller 2,0 %) 1, mens det i kommuneproposisjonen ble signalisert en realvekst i intervallet 6 og 6,5 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 5,2 mrd. kroner, mens det i kommuneproposisjonen i mai ble signalisert en vekst på mellom 5 og 5,5 mrd. kroner. Realveksten, dvs. vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, fordeles med 4,3 mrd. kroner på kommunene og 0,9 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten, tilsvarende 4,7 % nominelt, er her sammenlignet med RNB-nivået for i år. 2 Sammenlignet med det forventede, oppdaterte nivåanslaget for kommunenes frie inntekter i år, legger kommuneopplegget for 2014 opp til en nominell vekst på 4,1 %, dvs. realvekst på rundt 1,1 % siden kostnadsveksten (deflatoren) anslås til 3,0 %. 3 I opplegget økes skatteinntektene med 3,3 %, mens rammetilskuddet økes med 5,2 %. Regjeringen foreslår at den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere justeres ned fra 11,60 % -poeng til 11,40 % -poeng. Ordinær skatt på inntekt og formue for (primærkommunene) samlet anslås å øke med 3,3 % nominelt, sammenlignet med det oppdaterte skatteanslaget for I rådmannens budsjettframlegg for 2014 er frie inntekter (skatt og rammetilskudd) satt til 121,369 mill. kroner, som er identisk med det Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) opererer med. Rådmannen legger nå til grunn 117,876 mill. kr som frie inntekter i Korrigerer vi dette nivået med det som ligger inne av såkalte oppgaveendringer i kommuneopplegget i statsbudsjettet, får vi 118,269 mill. kr i det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter I dette budsjettforslaget legges derfor til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 3,100 mill. kr eller 2,6 %. Dette er en del mindre enn den varslede veksten for kommunene samlet (4,1 %). Dette skyldes først og fremst reduksjon antall barn i aldersgruppen 0-5 år, 6-15 år og over 90 år. Innlemminger av øremerkede tilskudd og generelt alle andre oppgaveendringer som det kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2013 har i seg noen slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje med hva som har vært vanlig de senere år. I rammetilskuddet for 2014 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2014kr). 4 (Vegårsheis del vises i kolonnen lengst til høyre. Alle tallene er oppgitt i kr) 1 I forhold til det såkalte RNB-nivået for inneværende år. 2 Sammenlignes veksten for (primær-)kommunene med det som kalles for anslag på regnskap 2013, blir realveksten 1,1 %. Det har sammenheng med at anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2013 er oppjustert, sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett for Kostnadsveksten (deflatoren) er sammensatt av en anslått årslønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på vareog tjenestekjøp (medregnet investeringskjøp ) anslått til 2 %. (Lønn mer vektet enn pris.) 4 Disse midlene inngår ikke i beregningen av realvekst frie inntekter. 37

38 Side 38 av 117 Midler inn (kompensasjon) Landet Vegårshei Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusj Statlig tilsyn med barn i fosterhjem Nominell videreføring av makspris for foreldrebetaling i barnehager, helårsvirkning av endring i 2013 Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager i Samvær under tilsyn Opptrapping med to barnehageopptak, virkning Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager, 92-96% helårsvirkning 2014 Innføring av valgfag på 10.trinn endring i Innføring av valgfag på 9.trinn helårsvirkning i Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo helårsvirkning Overtaking av ansvar Hunstad skole Midler ut (uttrekk) Vergemålsreformen Uttrekk av frigjorte midler ved tilbud om øyeblikkelig hjelp Skjønnsmidler til psykososial oppfølging Nye plasser i statlige og private skoler Sum innlemminger og korreksjoner Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden ( ) budsjettert med en årlig økning i skatt på henholdsvis 0,04 % fra , 1,01 % fra og 1,01 % fra Rammetilskuddet budsjetteres med realvekst på 1,01 % fra , 1,01 % fra og 1,01 % fra Rådmannen har for øvrig merket seg Regjeringens forslag om å øke innslagspunktet for tilskudd ressurskrevende tjenester med 3,50 % fra kr til Den statlige kompensasjonen for utgifter utover innslagspunktet foreslås redusert fra 80 % til 77,5% Prognose (forutsetninger) for kommunens generelle inntekter og utgifter Det som kan kalles for kommunens generelle inntekter og utgifter framgår av det såkalte budsjettskjema 1A. Budsjettskjema 1A synliggjør på en god måte den samlede driftskaka som kommunen kan bruke på tjenester og aktiviteter innenfor de ulike rammeområdene eller enhetene. Avsatte midler til å møte kommende lønnsoppgjør, samt andre fellesutgifter til fordeling gjennom året, må også finansieres av denne kaka. Budsjettet vil være i balanse det enkelte år når kaka er lik summen av enhetenes (rammeområdenes) rammer. I alternativ med eiendomsskatt ser vi at kaka i 2014 økes med ca. 3,914 mill. kr sammenlignet med hva som ble lagt til grunn i opprinnelig budsjett for

39 Side 39 av 117 I alternativet uten eiendomsskatt er kaka økt med Kr mill.kr sammenlignet med I alternativet med eiendomsskatt er det lagt inn 2 mill. netto inntekt fra eiendomsskatt og bufferen/avsetning til disposisjonsfond er økt med 1 mill.kr. Rådmannen vil presisere at dette er en nominell og ikke reell økning, dvs. at den mer voluminøse kaka først må anvendes til å finansiere lønns- og kostnadsvekst fra før eventuelt nye tiltak får tilført midler. Alternativ med eiendomsskatt: Det er grunn til å merke seg at kaka reduseres fra 2014 til 2015 med rundt 0,007 mill. kr. Mens 2015 har en økning på 0,973 mill.kr. i forhold til 2014, først og fremst pga. budsjettert merinntekt utbytte Agder Energi. I 2016 reduseres derimot kaka igjen med Kr i forhold til I dette alternativet er bufferen (avsetning til disposisjonsfond) større i 2014 og 2015, enn den var i 2013, men først i 2016 og 2017 er bufferen på et tilfredsstillende nivå. Alternativ uten eiendomsskatt: I dette alternativet blir kaka redusert fra 2014 til 2015 med rundt 0,407 mill.kr. Mens 2015 har en økning på 0,623 mill.kr. i forhold til Det fører også til at bufferen (avsetning til disposisjonsfond) er mindre i 2014 og 2015 enn det som er avsatt i Først i 2017 er bufferen på et noenlunde tilfredsstillende nivå. Rådmannen vil først kort kommentere og begrunne hva som ligger til grunn for budsjetteringen av de enkelte postene som bestemmer størrelsen på driftskaka i Skatt på inntekt og formue (skatteanslaget) + rammetilskudd For skatt og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i KRDs beregningstekniske dokumentasjon til inntektssystemet. Det framgår et anslag på frie inntekter i 2014 på kr ,-. Dette baserer seg på innbyggertall fra ,(både for kommunen og landet). Netto inntektsutjevning for 2014 er først klart når innbyggertalla er klare. Dersom vår vekst er større enn landsveksten vil vi få en økning i inntekten her. Ligger vi under veksten blir det en tilsvarende reduksjon i inntekten. Det knytter seg også en usikkerhet i årets anslag, siden vi ikke har fått korrigert for eventuelle endringer i statsbudsjettet til ny regjering Andre generelle statstilskudd 1. Kompensasjonstilskudd sykehjem/omsorgsboliger: Kommunen får utløst slik renteog avdragsrefusjon for 16 omsorgsboliger og 6 sykehjemsplasser. Rentedelen av kompensasjonen er beregnet med 2,5 % som rentesats. 2. Rentekompensasjon skoleanlegg: Kommunen får innenfor gjeldende ordning utbetalt rentekompensasjon fra Husbanken av en ramme på ca. 6,5 mill. kr. Også her er det Husbankens flytende rente gjennom året som er referanserente. Kompensasjonen løper over 20 år. Investering som ble gjennomført i på skolen kommer innenfor ordning som er betegnet som ny ordning. Vi fikk ikke kompensasjon i 2012 og 2013 på grunn av det ikke var avsatt nok midler. Vi står i kø og har fått bekreftet at vi får tildelt midler i

40 Side 40 av Investeringskompensasjon reform 97: Beløpet som her er oppført for 2014, er å oppfatte som 100 % treffsikkert. Det har sammenheng med at rentedelen av denne kompensasjonen beregnes på grunnlag av rentenivået 1. juli året før budsjettåret. 4. Tilskudd ressurskrevende tjenester: I budsjetteringen av dette anslaget er det tatt utgangspunkt i gjeldende regelverk som sier at staten refunderer 77,5 % av netto lønnsutgifter utover et innslagspunkt på kr Integreringstilskudd: I budsjetteringen av dette anslaget har vi tatt utgangspunkt i de foreslåtte tilskuddssatsene i statsbudsjettet og oppdatert anslag over personer som vi påregner å få utløst tilskudd for i planperioden. Det er ikke hensyntatt vedtak om nye flyktninger. (Blir egen budsjettsak i forbindelse med 1.tertialrapport 2014.) 6. Momskompensasjon fra driftsutgifter: Inntektene har vært stabile på rundt 2,4 mill. kr i de siste åra. Nytt fra 2013 var endring i momsreglene for veg. Dette betyr at vi får ca. Kr mer i inntekter på momskompensasjon, mens teknisk drift får en ekstra utgift tilsvarende. Dette er det korrigert for i ramma (For 2013 ble det vedtatt i 1.tertialrapport at en skulle kompensere dette ved årets slutt.) Rådmannen har valgt å budsjettere med lik kompensasjon framover. 7. Momskompensasjon fra investeringsutgifter: Fra 2014 skal ikke lenger momskompensasjon føres i driften, men direkte i investeringsregnskapet Netto finansinntekter/-utgifter: Renteinntekter og utbytte Rådmannen har lagt til grunn 3,75 % som innskuddsrente på midlene i utviklingsfondet (34,4 mill. kr) i hele planperioden. Det er også forutsatt at ca. 4.mill. av kortsiktig likviditet har samme betingelser. Mens plasseringer ellers er lagt til grunn 2,50 % rente alle årene. Renteinntektene på formidingslån (nå kalt startlån) er kr mindre enn renteutgiftene på disse lånene (se linje 7.3 og 8.3 opp mot hverandre). Dette skyldes at vi ikke får videre utlånt låna med en gang, i tillegg tar banken en administrasjonsutgift for disse låna. Utbytteinntektene fra Agder Energi er budsjettert med følgende forutsetninger: : Resultat Agder Energi 900 millioner, 60 % av over 500 millioner : Resultat 1200 millioner, 60 % av over 500 millioner. Vår andel 0,807 %. Renteutgifter og avdrag Rådmannen har lagt til grunn 3,0 % som p.t-rente på kommunens innlån. For kommunens fastrente-lån er renteutgiftene naturligvis budsjettert med grunnlag i de gitte betingelsene. Avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i nedbetalingsplaner for eksisterende gjeld og forventet nedbetalingstid på de nye investeringslåna Avsetninger (inkl. overføring fra drift til investering): 4-årsperspektivet Vegårshei kommune ønsker å legge netto driftsresultat som styringsmål for bærekraftig kommuneøkonomi. Måltallet er et positivt netto driftsresultat på minst 3 %. Dette målet klarer vi ikke å oppnå i denne perioden i forslaget uten eiendomsskatt før i I forslaget med eiendomsskatt når vi målet også målet først i

41 Side 41 av 117 Summert over fire års perioden brukes det Kr.0 av disposisjonsfond (linje 15) og det avsettes kr (linje 12) i forslaget med eiendomsskatt. I forslaget uten eiendomsskatt avsettes kr ,-. I budsjettforslaget for øvrig ligger til grunn at det antatte, årlige egenkapitalinnskuddet i KLP finansieres av midler fra drift (uansett kan dette ikke lånefinansieres). Linje 18.2 får fram at kommunen må tilbakeføre til investeringsbudsjettet minimum 80 % av momskompensasjonen i Fra og med 2014 er kravet 100 %. Ordningen endres slik at momskompensasjonen føres direkte i investeringsregnskapet Netto driftsresultat og saldering: Rådmannen viser her til følgende oppstilling (hvor regnskapstall for 2011 og 2012 samt budsjettall for også framgår): R.2011 R.2012 B.2013 B2014 B2015 B.2016 B.2017 Brutto driftsresultat, ekskl. avskrivninger uten eiend.s Brutto driftsresultat, ekskl. Avskrivninger med eiend.s Finansinntekter Finansutgifter Netto driftsresultat uten eiend.skatt Netto driftsresultat med eiend.skatt Bruk av avsetninger (driftsfond) Avsetninger til driftsfond uten eiend.skatt Avsetninger til driftsfond med eiend.skatt Overført fra drift til investering Bunnlinjen/regnskapsmes sig resultat uten eiend.sk. Bunnlinjen/regnskapsmes sig resultat med eiend.sk I rådmannens budsjettforslag uten eiendomsskatt for 2014 legges til grunn et netto driftsresultat på ca mill.kr. For år 2 (2015) i økonomiplanen anslås et netto driftsresultat på ca mill.kr. For år 3 (2016) anslås dette til 2.1 mill.kr, mens for år 4 (2017) er netto driftsresultat økt til snaue 4 mill.kr. I rådmannens budsjettforslag med eiendomsskatt er nettodriftsresultat for 2014 på ca. 2,61 mill.kr. For år 2 (2015) er netto driftsresultat økt til ca. 3,37 mill.kr. For år 3 (2016) er netto driftsresultat ca. 4,64 mill.kr og for år 4 (2017) ca. kr.6,45 mill.kr. 41

42 Side 42 av 117 Et netto driftsresultat på ca. 1,61 mill.kr utgjør ca %. Mens et netto driftsresultat på Kr. 2,61 mill. utgjør ca. 2,0 %. Effekten av at momskompensasjon på investeringer ble ført i drift blåste opp netto driftsresultat i 2013, i og med at denne ordningen som nevnt er endra i 2014 er netto driftsresultat for mer reelt. 42

43 Side 43 av BUDSJETTFORSLAG (-ALTERNATIV) MED EIENDOMSSKATT Rådmannen har flere ganger gjort kjent gjennom året at forslaget til økonomiplan og årsbudsjett 2014 også vil synliggjøre et alternativ hvor inntekter fra eiendomsskatt er budsjettert inn. Det sentralt fastsatte regelverket om eiendomsskatt er utformet slik at kommunen har svært gode muligheter (mange «frihetsgrader») til å skrive ut eiendomsskatt på en sånn måte at en kan «treffe» veldig godt et gitt, målformulert, inntektsnivå. Rådmannen har i den forbindelse lagt til grunn et inntektsnivå på 2,5 mill. kr i 2014, 2,8 mill. kr i 2015 og 3,5 mill. kr reelt (dvs. i 2014-kroner) for de øvrige årene i perioden. 5 Rådmannen har ellers i dette budsjettalternativet lagt til grunn en gitt, økonomisk handlingsregel for disponeringen av inntekter fra eiendomsskatt; nemlig at inntil 50 % skal kunne anvendes til generell driftsfinansiering, mens minimum 50 % skal avsettes til et disposisjonsfond. Dette disposisjonsfondet er ment å være en generell buffer for større «forstyrrelser» i driftsforutsetningene framover, dvs. i situasjoner hvor kommunen kan erfare utgiftsøkninger og/eller inntektsreduksjoner som ikke er tatt høyde for fullt ut i fastsettingen av de opprinnelige budsjettramme-forutsetningene. Fondet er for øvrig ment å bygges opp til en (minimums-)kapital på 4 mill. kr innen utgangen av den kommende planperioden (dvs. per ). Nedenfor gis en relativ sammenfattet omtale av en ordning med utskriving av eiendomsskatt. Det er dessuten tatt inn noen beregninger fra høsten 2010, som illustrerer hvilket skattegrunnlag aktuelle eiendomsskatteobjekter vil måtte ha i gjennomsnitt for å generere et gitt nivå på eiendomsskatteinntekter for kommunen. Først gis en oversikt over de ulike utskrivningsalternativene som sentralt regelverk har gitt anledning for: 1) Eiendomsskatt * i hele kommunen 2) Eiendomsskatt i klart avgrensede områder helt eller delvis utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang 3) Eiendomsskatt bare på verker og bruk 4) Alternativ ) Eiendomsskatt på næringseiendom i hele kommunen. I tillegg til verker og bruk, omfatter dette kontorlokaler, forretninger og annen tjenesteproduserende virksomhet. Driftsdelen av jord- og skogbrukseiendommer samt boligdelen av utleiebygg ble ikke berørt av endringen 6) Alternativ 4+5 7) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom *): Fom. 14 vil det være anledning til å benytte formuesgrunnlag ved eiendomsskattetaksering av bolig. Finansdepartementet begrunner denne alternative takseringsmetoden ved at den innebærer en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon, og bidrar til å redusere kostnadene for taksering av bolig. Alternativ 7 er det alternativet som det sist er gitt hjemmel for. Adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen er også relativt nylig regulert. Denne muligheten har gjort det enklere for kommunene å innføre eiendomsskatt, da det ikke lengre er nødvendig å avgrense grunnlaget for eiendomsskatt. Tidligere hadde kommunene bare muligheter til å 5 Inntektsnivået på 2,5 mill. kr i 2014 er å oppfatte som en bruttostørrelse, dvs. før utgifter til taksering, m.m. ved selve innføringen av eiendomsskatt som er beregnet til kr Økningen til 2,8 mill. kr for år 2 (2015) forutsettes å ha sammenheng med sentralt fastsatt reduksjonsfaktor på 0,8 i 2015, mens den vil være på 0,67 for 2014 (jfr nærmere omtale senere i budsjettdokumentet). 43

44 Side 44 av 117 skattlegge i område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang og/eller på verk og bruk. Kommunestyret avgjør suverent om kommunen skal ha eiendomsskatt. Skatten må vedtas for hvert enkelt skatteår i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Kommunen har i utgangspunktet ansvaret for å taksere eiendommene, men for taksering av boligeiendommer er det fom gitt adgang til kommunene om å basere seg på formuesverdier (dvs. de verdigrunnlagene for fast eigedom som også brukes til skatteligningsformål). Eiendomsskatten er eksklusiv kommunal. Den avregnes ikke mot inntektsutjevningen i inntektssystemet etter gjeldende regler. Ei eiendomsskattekrone kan derfor sies også å være ei ekstra krone netto. Ved budsjettbehandlingen fastsetter kommunestyret hvilke skattesatser som skal brukes i utskrivingen av eiendomsskatt det kommende budsjettåret. Skattesatsen skal etter 11 i eiendomsskatteloven være minst 2 promille og maksimum 7 promille av takstgrunnlaget for eiendommen. Skattesatsen kan ikke være høyere enn 2 promille det første året det blir skrevet ut eiendomsskatt i en kommune. Satsen kan som hovedregel bli økt med maksimalt to promille i året inntil maksimumssatsen nås. Den kan settes ned til minstegrensen fra et år til et annet uavhengig av hvor høy skattesatsen er fra før. Etter 12 i eiendomsskatteloven kan kommunestyret også velge å operere med differensierte satser for eiendomsskatten. Kommunen kan fastsette høyere eller lavere satser for bolig- og fritidseiendommer enn andre eiendommer. Næringseiendommer og verker og bruk må ha samme sats, men denne kan altså avvike fra den som skrives ut på bolig- og fritidseiendommer. For landbrukseiendommer vil bare våningshuset være eiendomsskatteobjekt. Kommunen har som nevnt gode muligheter til å anvende visse «tilpasningsverktøy» ved fastsetting av et utskrivingsgrunnlag. Blant annet kan kommunen fastsette en særskilt reduksjonsfaktor ved utmåling av skattegrunnlag. 6 Denne lokalt, fastsatte reduksjonsfaktoren vil i så fall ligge fast og gjelde for en periode på 10 år, og dessuten være lik for alle eiendommer (utskrivingsobjekter). Kommunen har så muligheter for også å fastsette et bunnfradrag (lik et gitt absolutt beløp per utskrivingsobjekt) ved beregningen av det endelige skattegrunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bunnfradraget gjelder ikke for verker og bruk samt næringseiendommer; bare for hytter og alminnelige boligeiendommer. Et bunnfradrag skal fastsettes (og eventuelt reguleres) i budsjettvedtaket for hvert år. Kommunestyret kan derfor suverent innføres, og endres eller fjernes fra et år til et annet. Det nye regimet for utskriving av eiendomsskatt på boligeiendommer baserer seg på gitte prinsipper og regler for fastsetting av et skattegrunnlag. Rådmannen vil først presisere at det som kalles for ligningsverdi eller formuesverdi ikke skal være det samme som eiendomsskattegrunnlaget. 7 Eiendomsskattegrunnlaget for bolig skal også ta utgangspunkt i formuesgrunnlaget som brukes til ligningsformål. Men istedenfor å multiplisere dette grunnlaget med 25 % (alternativt 50 % hvis det er sekundærbolig), skal eiendomsskattegrunnlaget utmåles ved at det skal trekkes fra en sentralt, fastsatt reduksjonsfaktor. Den obligatoriske reduksjonsfaktoren for skatteåret 2014 skal være 0,67 (som må leses som 33 % reduksjon av formuesgrunnlaget), mens den for skatteåret 2015 er 6 Effekten av reduksjonsfaktoren trekkes fra et grunnlag som i utgangspunktet skal være et uttrykk for markedsverdi, når selve takstgrunnlaget fastsettes. 7 Ligningsverdien/formuesverdien beregnes som en gitt prosent av et formuesgrunnlag (som skal være et uttrykk for markedsverdien); nemlig ved at ligningsverdien for primærbolig (bolig man eier og bor i selv) fastsettes som 25 % av formuesgrunnlaget, mens ligningsverdien for sekundærbolig (bolig, ikke fritidsbolig man eier, men ikke bor i selv) er 50 % av formuesgrunnlaget. 44

45 Side 45 av 117 satt til 0,8 (dvs. 20 % reduksjon). Kommunestyret har så muligheter til å foreta ytterligere to nedjusteringer fra dette grunnlaget; i form av en egen, fastsatt reduksjonsfaktor og et bunnfradrag (etter de samme reglene som nevnt tidligere). Det er rådmannens klare oppfatning at disse prinsippene og verktøyene til sammen gir kommunestyret et fleksibelt verktøy til å bestemme hvor mye eiendommene i kommunen skal bli skattlagt for å treffe godt med det politisk, fastsatte inntektsnivået for eiendomsskatt som i så fall ligger til grunn i budsjettpremissene. Det må sies å være bedre og mer fleksibelt å anvende disse verktøyene til å justere skattetrykket enn at kommunen f.eks. ved en takseringsrunde finner omsetningsverdien av eiendommene, og så f.eks. sier at halvparten av denne verdien skal være grunnlaget for skatten. Da vil en i så fall ikke ha anledning til å justere dette grunnlaget før eiendommene skal takseres på nytt om 10 år. Beregning av inntekter fra eiendomsskatt i Vegårshei kommune (gjennomført høsten 2010) Opplysningene om antall enheter ble hentet fra matrikkelen til kommunen. Beregningsteknisk ble det lagt til grunn at den enkelte boligeiendom hadde en markedsverdi på 1 mill. kr (som et veid gjennomsnitt), mens gjennomsnittlig markedsverdi for hytter og fritidseiendommer ble anslått til kr. Bunnfradraget for boligeiendommer og hytter-/fritidseiendommer ble satt til kr i beregningene. For verker og bruk/næringseiendommer ble på et grovt grunnlag lagt til grunn 1,6 mill. kr som markedsverdi og takstgrunnlag per enhet. Samlede eiendomsskatteinntekter for kommunen i det potensielle innføringsåret 2011 (og følgelig med 2 o/oo som skattesats) ble anslått til rundt 2,2 mill. kr (= ) i 2011-kroner. Ifølge disse beregningene ville en hjemmelshaver til en boligeiendom i gjennomsnitt betale ca kr i eiendomsskatt det første året. En hjemmelshaver til en fritidseiendom/hytte ville i gjennomsnitt betale ca. 800 kr ifølge beregningene fra Rådmannen viser for øvrig til beregningene sammenfattet på neste side. 45

46 Side 46 av 117 BOLIGEIENDOMMER Anslått markeds- Bunn- Takstgrunnlag Enheter verdi i snitt fradrag per enhet (kr) samlet (1.000 kr) 111 Enebolig Enebolig m/ hybel/sokkelleil Våningshus Tomannsbolig, vertikaldelt Tomannsbolig, horisontaldelt Våningshus, tomannsbolig/vertikaldelt Rekkehus Kjede/atriumhus Andre småhus m/ 3 boliger eller flere Totalt Kommunal skatteinntekt 1. året (2 o/oo), i kr 1282 Eiendomsskatt å betale per boenhet, i kroner 1600 HYTTE- OG FRITIDSEIENDOMMER Anslått markeds- Bunn- Takstgrunnlag Enheter verdi i snitt fradrag per enhet (kr) samlet (1.000 kr) 161 Fritidsbygg (hytter sommerhalvåret, o.l) Helårsbygg benyttes som fritidsbolig Våningshus benyttes som fritidsbolig Totalt Kommunal skatteinntekt 1. året (2 o/oo), i kr 802 Eiendomsskatt å betale per boenhet, i kroner 1100 VERKER OG BRUK/NÆRINGSEIENDOMMER Anslått markeds- Bunn- Takstgrunnlag Enheter verdi i snitt fradrag per enhet (kr) samlet (1.000 kr) 211 Fabrikkbygning Verkstedbygning Annen industribygning Bankbygning Butikk/forretningsbygg Bensinstasjon Annen forretningsbygning Totalt Kommunal skatteinntekt 1. året (2 o/oo), i kr 118 Eiendomsskatt å betale per boenhet, i kroner 3200 Rådmannen har i sitt budsjettalternativ med eiendomsskatt som nevnt lagt til grunn kr 2,5 mill. (brutto) i inntekter fra eiendomsskatt i 2014, 2,8 mill. kr for 2015 og 3,5 mill. kr (i kroner) for de to siste årene i planperioden. 46

47 Side 47 av RAMMEFORUTSETNINGER FOR ENHETENE (rammeområdene) 9.2. Presentasjon av de ulike rammeområdene / enhetene Under følger en presentasjon av de ulike ansvarsområdene, med kommentarer basert på foreslåtte rammer Fellesutgifter til fordeling Gjennom året skal avsatte lønnsmidler og lignende fordeles ut på enhetene. Kaka (som er omtalt flere steder) minus det som er fellesutgifter til fordeling, er lik det som i budsjettframlegget er til disposisjon som rammer for enhetene. Tabelloppstillingen nedenfor viser hvordan rammen for fellesutgifter til fordeling er blitt beregnet. Kommunestyrets vedtak. Ansvar 19 Fellesutgifter A "Basisramme" 2014 iflg. opprinnelig budsjett B Endring iflg. vedtatt økonomiplan C=A+B = Ramme iflg. vedtatt økonomiplan D E F G Tiltak/endringer relatert til B: 1. Lønnsoppgjør hovedoppgjør Sum (B) Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : 1. Økning AMU kurspott Sum (D) Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, heriblant lønns- og priskompensasjon 1. Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Lønnsoppgjør lite overheng fra Reduksjon i fribeløp arbeidsgiveravgift Reduksjon yrkesskadeforsikringer Sum (E) Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) Sum (F) Innsparingstiltak for å tilpasse seg salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for Sum (G) H = C+D Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per E+F+G (i 2014-kroner) 47

48 Side 48 av Politisk aktivitet 1. Kort om rammeområdets aktivitet og tjenester Rammeområdet omfatter hovedsakelig politisk aktivitet; godtgjørelser til politikerne, tapt arbeidsfortjeneste, kurs, osv. 2. Kommunestyrets vedtak for rammeområdet i tabellarisk sammendrag Ansvar 10 Politisk aktivitet A "Basisramme" 2014 iflg. opprinnelig budsjett B Endring iflg. vedtatt økonomiplan C=A+B D E F G Tiltak/endringer relatert til B: 1. Ikke valg Sum (B) Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : 1. TV aksjonen økning fra til Sum (D) Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, heriblant lønns- og priskompensasjon 1. Lønnskomp. som følge av lokale forhandl. i 12 og endringer i Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Endring av pensjonsregler for ordfører Sum (E) Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) Sum (F) Innsparingstiltak for å tilpasse seg salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for Sum (G) H = C+D Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per E+F+G (i 2014-kroner) 48

49 Side 49 av Rådmann, stab og tilskuddsordninger Investeringsdelen Det er ikke satt opp spesifikke investeringer for rådmannens stab. Det henvises til investeringer for organisasjonen som helhet, hvor arbeidet (planarbeid, prosjektering, anbud, oppfølging mm) knyttet til de ulike investeringsprosjekter i stor grad blir utført av staben. Investeringer for rådmannens stab holdes på et minimum, og foretas kun etter kommunestyrets vedtak, lovpålagte krav og ellers etter streng behovsvurdering. 1. Kort om rammeområdets aktivitet og tjenester Stabens prioriterte oppgaver er innenfor plan, samfunnsutvikling, økonomi og lønn, politisk sekretariat, post og arkiv, byggesaker, oppmåling, skogbruk, informasjon og web, miljø og næring, bibliotek (og kultur), skole- og barnehagefaglig rådgivning over enhetsnivå, spesialpedagog tjenester, kriseberedskap, intern kontroll, HR- og organisasjonsrådgivning samt være kommunens servicetorg. Rådmannsteamet består av rådmann og kommunalsjef. Kommunalsjefen er nærmeste leder for staben. Rådmannsteamets oppgaver består i hovedsak av både ledelse, administrasjon og representasjon, men også stor grad av saksbehandling, prosjektarbeid og oppfølging av enhetene. Rammeområdet omfatter foruten lønn til rådmannsteam og stab blant annet følgende tilskuddsordninger: Overføring til private barnehager Spesiell hjelp i barnehagene Kulturskolen Kjøp av IKS, KS og andre kontingenter Overføring til kirkelig fellesråd Overføring til andre trossamfunn Tilskudd til lag og foreninger Private veier Spredt boligbygging Kretslokaler Vanndirektiv og lignende Kulturvern Næringsfond Revisjon og kontrollutvalg Felles skatteoppkrever Fellesutgifter Med mer 49

50 Side 50 av Kommunestyrets vedtak for rammeområdet i tabellarisk sammendrag Ansvar 11 Rådmanns stab og tilskuddsordninger A "Basisramme" 2014 iflg. opprinnelig budsjett B Endring iflg. vedtatt økonomiplan C=A+B = Ramme iflg. vedtatt økonomiplan Tiltak/endringer relatert til B: 1.Veg.Bygdethun reduksj.tilskudd Veg.dagene (Vågmidler ) HR rådgiver vedtak i komm.styret Sum (B) D Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : 1.Tilskudd politiske partier Veg.dagene Vågmidler også i 2014 og Uspesifisert kutt vedtatt av kommunestyret Reduksjon overføring private barnehager Økning gebyrregulativet Økning tilskudd Vegårshei bygdethun Sum (D) E Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, heriblant lønns- og priskompensasjon 1. Lønnskomp. som følge av lokale forhandl. i 12 og endringer i Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Reduksjon spesiell hjelp HR rådgiver Overført fra enhet 36 20%legest Stilling ikke videreført Reduksjon bibliotek-kulturstilling Frikjøp HR rådgiver sykefraværsprosjekt Reduksjon i permisjon 10% Frikjøp småkommunetilskudd 15% Sum (E) F Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) 1. Sum (F) G Innsparingstiltak for å tilpasse seg salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for Sum (G) H = C+D Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per E+F+G (i 2014-kroner) 50

51 Side 51 av 117 Tilskudd til lag og foreninger Rådmannen foreslår fortsatt å legge inn støtte til lag og foreninger og private aktiviteter, men sett ut fra kommunens totale økonomiske situasjon, ser ikke rådmannen rom for å øke tilskuddene fra Tilskuddet til Vegårshei Bygdetun har blitt redusert som følge av slutt på treårig prosjekt. Rådmannen forslag i parentes. Kommunestyrets vedtak: Tilskudd til: Budsjettforslag 2014 Budsjett 2013 Ungdomsklubben Villheia Ungdomsklubben NITO Lag og foreninger Vegårshei Bygdetun (80 000) Vegårshei Frivillighetssentral Vegårshei Ski og Aktivitetssenter Private veier Spredt boligbygging Søknad om tilskudd fra veldedige organisasjoner, selskaper o.l. Hvert år mottar kommunen flere søknader fra veldedige organisasjoner og selskaper. Med kommunes stramme økonomi, har ikke rådmannen funnet å kunne imøtekomme noen av disse. Følgende har søkt: Kirkens SOS Stiftelsen AMATHEA (veiledningstjeneste for gravide) Norsk Landbruksrådgivning Skogselskapet i Agder Norges Blindeforbund LEVE (etterlatte etter selvmord) 3. Spesielle utfordringer ved budsjettframlegget i 2014 og planperioden ellers Tildelt ramme for 2014 er i hovedsak videreføring av nivået fra Det vil si stramt. Stillinger Rådmannen har valgt å ta ned nivået innen noen områder og tilsvarende styrket andre, altså tydelige prioriteringer. Rådmannens stab har fortsatt å holde stillinger vakante og har unnlatt å erstatte enkelte stillinger når ansatte har sluttet. Bibliotek og kultur blir svekket. Det samme innenfor teknisk rådgivning. Enkelte enheter har over tid hatt høyt sykefravær og interne utfordringer. Dette gjelder både på personal og systemområdet. Rådmannen har derfor valgt å ansette en HR og organisasjonsrådgiver i 100 %. Stillingen erstatter således deler av andre stillinger og lønnes også delvis av prosjektmidler, jfr. E 4 over. 20 % legestilling er overført fra Åpen omsorg til Rådmannens stab. I følge undersøkelse foretatt av Agenda Kaupang, er stillinger som er definert som administrative stillinger, på et lavere nivå når det gjelder kapasitet rettet til både innbyggere og ansatte enn sammenlignbare kommuner. Dette gjelder også etter at 100 % stilling som HR og organisasjonsrådgiver ble ansatt. Administrative stillinger i denne undersøkelsen er blant annet: merkantilstøtte til rådmannsteam sekretariat for politisk ledelse økonomi og regnskap 51

52 Side 52 av 117 lønn skatteoppkrever og kommunale avgifter personalfunksjon og organisasjonsutvikling IKT drift og utvikling post og arkiv innkjøp servicetorg juridisk støtte administrasjon av kommunal bestillerenhet Spesiell hjelp Behovet for spesiell hjelp til barn, både i barnehagene og skolene, har økt betydelig i løpet av relativt kort tid. Årsakene til dette kan være flere, men rådmannen har et spesielt fokus på tjenesten. Utfra den kunnskap rådmannen besitter, skal neste års behov være dekket innenfor ramma, men det er ikke tatt høyde for endrede forutsetninger. Rådmannen må her forholde seg til anbefalinger som gis av PPT og andre, og således bevilge nødvendige ressurser. Dette er utgifter som det er vanskelig å forutsi og å ha fullstendig oversikt over. I tillegg kommer økt overføring til private barnehager i forbindelse med flere barn. Selv om denne utgiften har vært økende de senere år, er det særdeles viktig å ha et overordnet fokus på tidlig innsats, og langsiktige virkninger av dette. Kontingenter / kjøp av tjenester Kjøp av interkommunale tjenester, som bl.a. IKS og KS mm, omfattes også i rammen, og prisøkning på denne type tjenester, har kommunen liten påvirkning på. Det er budsjettert med prisøkning på 2,5 %, jfr. E 2. Trossamfunn Økning i tilskudd til Felles Kirkelig råd er på 3 %, som tilsvarer generell lønnsøkning. Overføring til andre trossamfunn, utgjør betydelige summer hvert år. For 2014 er det budsjettert med kr For 2013 var beløpet kr ,-. 4. Målsettinger og signaler fra overordnet styringskort som skal kunne realiseres med de rammeforutsetningene som ligger i budsjettframlegget Målet er å være en dynamisk stab som kan opptre fleksibelt i forhold til stadig endrede forutsetninger og å yte kvalitetsmessig og effektiv bistand både internt i organisasjonen, til politisk ledelse og ikke minst til våre innbyggere. Hovedaktiviteten er nettopp tjenesteproduksjon direkte rettet mot våre innbyggere. Aktiviteten og forventningene må likevel tilpasses tildelte ramme. Det forutsettes at hovedmålsettingene i overordnet styringskort skal kunne gjennomføres innenfor foreslått ramme. For rådmannens stab gjelder dette blant annet: Ferdigstille rullering av kommuneplanen o Herunder oppfølging av delplaner og ROS analyse og implementere i drift Pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling Oppstart reguleringsplan for Fidalen Fortsette å drifte ny internettportal med god informasjon og service Ivareta godt omdømme og være gode ambassadører o Aktiv bruk av kommunens kjerneverdier o Involvering av tillitsvalgte 52

53 Side 53 av 117 o Fokus på kommunikasjon Bidra til en organisasjon som er fremtidsrettet, effektiv og tilpasset oppgavene o Ved bruk av egne ressurser o Samarbeid og samhandling på tvers i organisasjonen o Være pådriver for interkommunale samarbeidsløsninger o Nye og bedre systemer og rutiner for internkontroll og HMS o Ferdigstille arbeid og implementere ansattportal o Bidra til å redusere det totale sykefraværet o Bidra til å implementere tiltak og resultater fra sykefraværsprosjekt i daglig drift Tilpasse tjenestenivå og oppgaver i forhold til den økonomiske realitet 5. Avsluttende kommentar til budsjettfremlegget for rammeområdet Med foreslått ramme skal rådmannen stab utføre pålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte. Det er imidlertid ikke rom for uforutsette utgifter, og ramma fordrer stor kreativitet og fleksibilitet for rådmannsteam og rådmannsstabens medarbeidere. Staben må fortsette å overlappe og side forskyve innen de ulike arbeidsfelt, og helst bli enda bedre til dette. Dette for å imøtekomme krav fra både brukere og arbeidsgivere om å opprettholde et godt servicenivå på tjenestene, samtidig som det forventes økt kompetanse, utvikling og effektivitet. Medarbeidere i rådmannens stab har vært involverte i budsjettprosessen. Rådmannen v/ kommunalsjef Anne-Grete Glemming 53

54 Side 54 av 117 Under følger Power Point fra dialog med formannskapet

55 Side 55 av

56 Side 56 av

57 Side 57 av IKT 1. Kort om rammeområdets aktivitet og tjenester DDØ - Den Digitale Østregionen er et interkommunalt samarbeid mellom Gjerstad, Vegårshei, Risør, Tvedestrand og Åmli med Vegårshei som vertskommune. IKT-enheten i Vegårshei kommune er totalleverandør av IKT-tjenester til DDØkommunene, herunder Vegårshei. Alle IKT-ansatte er ansatt i Vegårshei kommune, men utfører arbeid for alle kommunene på like fot. Vertskommunens ansvar og tjenester er basert på skriftlige avtaler mellom kommunene. Kostnadene fordeles mellom kommunene, Vegårsheis andel er 14,2 %. Totalbudsjettet for DDØ i 2014 er ca. 17,3 millioner, fordelt på IKT-drift (personell), felles programvare og lokale kostnader. Driftsbudsjettet for Vegårshei kommune omfatter dels Vegårsheis andel av felles utgifter, dels lokale kostander. Fellesutgifter er for eksempel Vegårsheis kommunes andel av de årlige kostnadene ved kommunens elektronisk sak/arkiv-system og økonomisystem. Lokale kostnader omfatter løpende vedlikehold av infrastruktur og datamaskiner, leie av datalinjer internt i Vegårshei kommune mm. En viktig lokal oppgave framover vil også være å delta i og gi innspill på IKT-området ifm de omfattende investeringene som Vegårshei kommune skal gjennomføre. Tjenesten omfatter også ansvaret for drifts- og brukerstøtte i Vegårshei. 2. Kommunestyrets vedtak for rammeområdet i tabellarisk sammendrag Ansvar 13 IKT enhet "Basisramme" 2014 iflg. opprinnelig budsjett Endring iflg. vedtatt økonomiplan = Ramme iflg. vedtatt økonomiplan Tiltak/endringer relatert til B: 1.Nye programvarer Sum (B) Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : Sum (D) Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, heriblant lønns- og priskompensasjon 1. Lønnskomp. som følge av lokale forhandl. i 12 og endringer i Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Økning pensjonsutgift Sum (E)

58 Side 58 av 117 Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) 1.Nye programvarer korrigert for anslag i B Sum (F) Innsparingstiltak for å tilpasse seg salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for Sum (G) Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per (i 2014-kroner) 3. Spesielle utfordringer ved budsjettframlegget i 2014 og planperioden ellers Antall PCer i Vegårshei kommune har stabilisert seg de siste årene, men er fortsatt på et ganske høyt nivå i forhold til nødvendig bemanning for å vedlikeholde og fornye maskiner, nettverk og programvare. Dette bildet er det samme i Vegårshei og de fire øvrige kommunene vi har ansvaret for. Den tydeligste økonomiske utfordringen, er de årlige kostnadene knyttet til ulike fagsystemer som kommunene benytter. Bakgrunnen for anskaffelsen av fagsystemene varierer, fra statlig regelverk og pålegg, via et ønske om tilgang til digitale tjenester, kvalitetssikring og dokumentasjon, til effektivisering av kommunale oppgaver. Den største utfordringen for IKT-enheten er å ha tilstrekkelig og kompetent bemanning for å ivareta daglig drift og nødvendig videreutvikling. For 2014 er det ikke planlagt noen bemanningsøkning. Det er ikke vakt eller beredskap ut over normal arbeidstid på IKT-området. 4. Målsettinger og (eventuelle) signaler fra overordnet styringskort som skal kunne realiseres med de rammeforutsetningene som ligger i budsjettframlegget IKT-enheten vil fortsatt være en aktiv deltaker i det regionale prosjektet (30 kommuner og 2 fylkeskommuner), for å bedre mobildekningen på Agder generelt og i Vegårshei spesielt. En stor oppgave i alle kommunene i 2014 er etablering av et nytt, felles elevnettverk, samtidig med en oppgradering fra Windows XP til Windows 7 for elevmaskinene. Med den nye portalløsningen kommunene nå har tatt i bruk, ligger det til rette for å ta i bruk flere elektroniske skjema. I 2014 vil det også være en viktig oppgave å videreutvikle kommunens ansattportal (intranett) som skal lanseres før årsskiftet 2013/2014. Initiativet og arbeidet med disse oppgavene må komme fra fagmiljøene, men IKT vil bistå med vår kompetanse på dette området. 58

59 Side 59 av 117 Det er utfordrende å få til en samhandling i de ulike fagmiljøene i DDØ for å få en god utnyttelse av felles fagsystemer og løsninger. Som vertskommune for IKT, hadde det vært ønskelig at Vegårshei tok en mer aktiv rolle på dette området. 5. Avsluttende kommentar til budsjettframlegget for rammeområdet/enheten Utviklingen innenfor IKT er en stor utfordring for kommune-norge. Selv om Vegårshei får kostnadsbesparelser og betydelig bedre utviklingsmuligheter gjennom IKT-samarbeidet med Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli, er satsingen mer på et nødvendig minimum enn på en aktiv satsing. På grunn av at IKT-enheten er en interkommunal tjeneste, er pensjonskostnader og estimert lønnsstigning for 2014 tatt inn i budsjettet. Per Erik Bjerke, enhetsleder Under følger Power Point presentasjon fra dialog med formannskapet

60 Side 60 av

61 Side 61 av

62 Side 62 av

63 Side 63 av Skole, SFO og voksenopplæring 1. Kort om rammeområdets aktivitet og tjenester Enheten driver en kunnskapsbedrift, med 37 kompetente ansatte fordelt på i underkant av 30 årsverk. Kommunen har prioritert en 40 % sosionomstilling knyttet til skolen. Dette er svært nyttig og forebyggende for skolen. Skolen har 11 klasser fordelt på 281 elever, og et velfungerende sfo tilbud. Skolen tilbyr leksehjelp for klasse, samt at vi har tilbud til alle 3. klassinger om en times kulturskole i uken med vekt på musikk. Skolen har elevkantine for mellom og u-trinnet. Skolen samarbeider med både Bygdekvinnelaget og Frivillighetssentralen på flere områder. Leksehjelp, kantine og sunn lunsj for 10. klasse prosjektet, som vi har gående gjennom hele skoleåret. Skolen er med i prosjektet økt læringsutbytte som alle kommuner i Aust- Agder er en del av. Skolen satser også mye på Vurdering For Læring og har skolerte ansatte på dette feltet. Ungdomsskoleløftet (Gnist) vil vi starte opp med høsten Vi vil starte opp med en skolering i Regning som grunnleggende ferdighet. Dernest vil Klasseledelse bli prioritert for Vegårshei skule. Skolen har også et bra samarbeid med det lokale næringslivet i forbindelse med utplasseringer av elever i arbeidslivsfaget. 2. Kommunestyrets vedtak for rammeområdet i tabellarisk sammendrag Viser til egen oversikt for enheten i exel, inkl. konsekvenser ved en reduksjon på kr ,-. Ansvar 21 Vegårshei skule, SFO og PPT A "Basisramme" 2014 iflg. opprinnelig budsjett B Endring iflg. vedtatt økonomiplan C=A+B = Ramme iflg. vedtatt økonomiplan D E F Tiltak/endringer relatert til B: 1.Besparelse strøm Sum (B) Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : Sum (D) Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, heriblant lønns- og priskompensasjon 1.Lønnskomp. som følge av lokale forhandl. i 12 og endringer i Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Utgifter til svømmeopplæring (ny plan etter tilsyn) To nye lærerstillinger hovedsakelig pga økt spesialundervisningsbehov Sum (E) Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) 1. Sum (F)

64 Side 64 av 117 G Innsparingstiltak for å tilpasse seg salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for Blir ikke ansatt fagarbeiderstilling 50% Påtenkt Ny Giv satsing settes ikke i gang Sum (G) H = C+D Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per E+F+G (i 2014-kroner) 3. Spesielle utfordringer ved budsjettframlegget i 2014 og planperioden ellers En av enhetens utfordringer er plassmangelen i skolen. Vi har også mange elever med spesielle behov på Vegårshei skule. Dette er svært ressurskrevende og gir skolen utfordringer. Lærertettheten ved enheten har vært under ønskelig nivå de siste to årene. Noe som ikke har gitt den tilpassede oppfølgingen av hver elev som vi ønsker. Siden skolestart høsten 2013 har spesialundervisningsbehovet økt ytterligere jfr. sakkyndige anbefalinger fra PPT. Rammen som skolen er tildelt har gitt enheten muligheten til å ansette flere lærere allerede fra Vi vil være på kontinuerlig jakt etter bedre måter å organisere oss på, særlig spesialundervisningen vil vi jobbe med å finne bedre og mer effektive måter å jobbe på, alt til det beste for elevene våre. Innbyggertallet på Vegårshei øker jevnt og trutt, det er sunt og bra, men det byr også på utfordringer ifht. til bl.a. økt minoritetsopplæring i skolen. En annen utfordring er at guttene i skolen har langt dårligere resultat enn jentene stort sett i alle fag på alle trinn. Hvorfor er det slik? Dette er en utfordring vi må jobbe med å ta tak i fremover. 4. Målsettinger og signaler fra overordnet styringskort som skal kunne realiseres med de rammeforutsetningene som ligger i budsjettframlegget Skolen har vært god til å synliggjøre sin virksomhet i media og i andre sammenhenger dette er vil også realiseres i Skolen har også svært godt og kompetent personale. Utfra våre behov og erfaringer er det spesialundervisning, norsk, engelsk og kunst og håndverk som er viktige kompetansefelt som bør styrkes i tiden fremover har vært et krevende og utfordrende år, der enheten har hatt til denne enheten å være, et høyt sykefravær av langtidssykemeldte. Medarbeiderundersøkelsen viser på tross av forholdsvis høyt sykefravær og trange rammer, at mye går veldig bra på Vegårshei skule. Vegårshei skule jobber hele tiden mot å være effektive og tilpasse seg stadig endrede forutsetninger. Endringer er stort sett konstante, derfor er nytenkning og endring en kontinuerlig prosess. Samtidig som det må jobbes mot stabilitet og forutsigbarhet for våre kunder, som er elever og foresatte. 5. Avsluttende kommentar til budsjettfremlegget for rammeområdet Både fagarbeider og lærerressursøkning vil være en nødvendighet i skolen ifht. til elevmassen. Det kan bli en utfordring å finne rom for både lærerressurs og fagarbeiderressurs med budsjettforslaget som foreligger, men samtidig ser jeg at på bakgrunn av kommunens totaløkonomi har rådmannen signalisert med dette budsjettet at skolen er prioritert Odd Arne Eliassen Rektor/enhetsleder, Vegårshei skule, sfo, ppt og voksenopplæringen 64

65 Side 65 av 117 Under følger Power Point presentasjon fra dialog med formannskapet

66 Side 66 av Barnehager Investering Innmeldte investeringsbehov er på grunnlag av utførte vernerunder og saker tatt opp i dialogmøte samt i møte med samarbeidsutvalget. År Tiltak Kostnad 2014 Videreføring av oppjustering av inventar og utstyr til barnehagen på Ubergsmoen ,- Lekeapparater på uteområdet tilpasset 0-3 år og oppgradering av utstyr innendørs Bålplass 1. Kort om rammeområdets aktivitet og tjenester Vegårshei barnehage avd. Myra og Ubergsmoen har pr totalt 54 barn fordelt på to hus. Barnehagen har 6 minoritetsspråklige barn fra fem ulike nasjoner. Mange barn har deltidsplasser og behovet for bruk av dager varierer. Onsdager er det et mindre barnehagebehov en de andre dagene i uka Barnehagen på Ubergsmoen har pr ,8 plasser ledig. Barnehagen i Myra har pr ,2 plasser ledig. Det er i budsjettet ikke er tatt høyde for utvidelse av plasser på noen av avdelingene. Pr er det 7 barn på venteliste til barnehageplasser i Vegårshei kommune. Disse utgjør 10 plasser. 66

67 Side 67 av Kommunestyrets vedtak for rammeområdet i tabellarisk sammendrag Ansvar 27 Enhet barnehager A "Basisramme" 2014 iflg. opprinnelig budsjett B Endring iflg. vedtatt økonomiplan C=A+B = Ramme iflg. vedtatt økonomiplan Tiltak/endringer relatert til B: 1.Besparelse strøm Sum (B) D Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : Sum (D) E Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, heriblant lønns- og priskompensasjon 1. Lønnskomp. som følge av lokale forhandl. i 12 og endringer i Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Ny styrerassistent, mer tid til ledelse Sum (E) F Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) Sum (F) G Innsparingstiltak for å tilpasse seg salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for Reduksjon Sum (G) H = C+D Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per E+F+G (i 2014-kroner) Forslag til innsparing for å tilpasse seg balanse kravet i rådmannens forslag til økonomiplan: 2014: Besparelse i lønnsutgifter til styrerassistent i 4 mnd i påvente av utlysning og ansettelsesprosess De kommende år tom 2017: Jobbe smartere Omorganisering av stillinger Mulig vakanse i 20 % pedagogisklederstilling Dette er det ikke funnet plass til innenfor dagens rammer: 1. Øke kapasiteten i barnehagene ved å gi plass til alle som står på venteliste 2. Øke voksentettheten i barnehagene 67

68 Side 68 av Spesielle utfordringer ved budsjettframlegget i 2014 og planperioden ellers I budsjettet er det ikke tatt høyde for en utvidelse av barnehagetilbudet til de som står på venteliste pr Pr er det 7 barn på venteliste som utgjør 10 plasser. Skal barnehagene utvide med disse plassene er det behov for å utvide med 1,7 årsverk. Enhetens ramme gir ikke rom for nye stillinger. Det er vanskelig å si noe om behovet for nye plasser fra høsten Kommunen må være forberedt på at det kan bli behov for flere plasser i løpet av perioden , og at dette da vil kreve ekstra ressurser. Budsjettåret er annerledes en barnehageåret, det er derfor noe usikre tall og variabler som ligger til grunn for det kommende budsjettet. Jeg har tatt utgangspunkt i dagens barnetall og sammensetning, men dette kan endre seg høsten 2014 når det er nytt opptak. Det kan igjen gi seg utslag i reduksjon eller økning av oppholdsbetaling. Rammen i dag legger opp til en minimal bemanning. Hadde rammen vært større kunne vi tatt høyde for å øke voksentettheten i barnehagene. Med større tilstedeværelse og mer voksentetthet har barnehagen en langt bedre mulighet til å jobbe forebyggende. Mye forskning viser at å jobbe med tidlig intervensjon i barnehagene har positiv innvirkning senere i livet og bruken av spesialundervisning kan reduseres. Noe som igjen kan skape en økonomisk gevinst på sikt. 4. Målsettinger og signaler fra overordnet styringskort som skal kunne realiseres med de rammeforutsetningene som ligger i budsjettframlegget Minimalisere vikarbruk, redusere sykefravær o Mål for gjennomsnittlig sykefravær 2014; 6,5 % Redusere sårbarhet, økt fleksibilitet og god kompetanse. o Levere kvalitet på tjenestene o KS brukerundersøkelse o Sist brukerundersøkelse ble utført i 2008, med resultat snitt brukertilfredshet 4,8 o Mål totalt snitt brukertilfredshet 2014; 4,8 Øke ressurs til faglig ledelse i begge barnehagene. o Med de rammeforutsetningene som ligger i budsjett 2014 har vi mulighet til å utvide den faglige ledelsen i barnehagen med 60 %. Dette vi komme de ansatte og brukerne til gode. Vi vil nærme oss lovens krav i forhold til krav om styrerressurs. Barnehagens komplekse oppgaver i forhold til ledelse vil kunne bli ivaretatt på en bedre og en mer tilfredsstillende måte. Vi kan være en barnehage i utvikling med fokus på kvalitet o Mål totalt snitt på medarbeiderundersøkelsen 2014 på 4,6 5. Avsluttende kommentar til budsjettfremlegget for rammeområdet Tildelt ramme for 2014 er som forventet, en stram ramme som ikke gir rom for større kapasitet en det som er i dag. Men med fokus på mer faglig ledelse klarer barnehagen å ivareta de kravene som stilles til dagens barnehageledere. Dette er en nødvendighet for å drive en forsvarlig, utviklende og nytenkende barnehagedrift. Endringer underveis i budsjett prosessen er blitt drøftet med plasstillitsvalgte. Resten av personalet og SU vil bli orientert om budsjettet i løpet av november. Vegårshei Linda Sletten Heistad, styrer / enhetsleder. 68

69 Side 69 av 117 Under følger Power Point presentasjon fra dialog med formannskapet

70 Side 70 av NAV, barnevern og oppfølging Kort om investeringsbudsjettet Det er lagt inn i budsjettet at «prosjekt arbeid» skal inn i ordinær drift fra mars Vi vil da være avhengig av å kjøpe en ny bil, da den vi har pr d.d. er i relativt dårlig stand. 1. Kort om rammeområdets aktivitet og tjenester a. Enheten har i hovedsak tre forskjellige arbeidsområder: Kommunen og staten samarbeider om NAV Vegårshei. Kommunens portefølje i NAV kontoret er økonomisk sosialhjelp, husbanken, støttekontakt, avlastning, ansvaret for skjenke-, serverings- og salgsløyver, flyktninger. b. Barnevernstjenesten har ulike tiltak til beste for barnet. Dette kan være frivillige tiltak som leksehjelp, støtte til SFO/barnehage, hjemmekonsulent, m.m., eller tvangsvedtak som oftest til knyttet til plassering på institusjon eller fosterhjem. Barnevernstjenesten har også en 40 % stilling på skolen. c. Oppfølging tilbyr individuelle samtaler, aktivitetstilbud og boveiledning for mennesker med utfordringer knyttet til rus- og psykiske lidelser. Tilbudet inneholder også ergoterapi. I løpet av 2013 har også prosjektet «prosjekt arbeid» startet opp. 2. Kommunestyrets vedtak for rammeområdet i tabellarisk sammendrag Ansvar 34 Nav-barnevern A "Basisramme" 2014 iflg. opprinnelig budsjett B Endring iflg. vedtatt økonomiplan C=A+B = Ramme iflg. vedtatt økonomiplan Tiltak/endringer relatert til B: 1.Red.i ytelser flyktninger pga stopp i bosetting Diverse reduksjoner flyktningetjenesten Sum (B) Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative D signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : Sum (D) Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, E heriblant lønns- og priskompensasjon 1. Lønnskomp. som følge av lokale forhandl. i 12 og endringer i Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Tilbakeføring av C1 og C Prosjektstilling arbeid NAV Reduksjon sosialhjelp (tilsv.pkt.4) Refusjon Østre Agder Krisesenter økn.ved nytt bygg

71 Side 71 av Sum (E) Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte F investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) Sum (F) Innsparingstiltak for å tilpasse seg G salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for Forventet ytterligere besparelse Sum (G) H = C+D Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per E+F+G (i 2014-kroner) 3. Spesielle utfordringer ved budsjettframlegget i 2014 og planperioden ellers Det er vanskelig å budsjettere barnevern, da vi i liten grad kan forutsi kostnadene. I budsjettet for 2014 er det tatt hensyn til kostnader man vet kommer, samt et gjennomsnitt av det vi har brukt i Vi foreslår å videreføre «prosjekt arbeid». Det betyr at kommunen fra midten av mars 2014 må dekke lønn tilsvarende en 70 % stilling. Vi vil få noe tilskudd fra NAV knyttet til hver enkelte bruker. Sammen med reduksjon av økonomisk sosialhjelp, regner vi derfor med at vi kan dekke utgifter til stillingen innenfor rammen vi har til rådighet. Vi har relativt lave normer knyttet til økonomisk sosialhjelp. Vi ser oss ikke i stand til å øke satsene med de rammene vi har fått. Statistikk fra SSB viser at vi innvilger en del støtte ut over norm. Enheten har ansvaret for oppfølging av rusmisbrukere. Enheten har ikke hatt penger til dette formålet de siste årene, og har heller ikke mulighet for dette i år. Dersom «prosjekt arbeid» blir videreført, vil dette være et stort supplement til de tiltakene vi har for denne gruppen. Det er ikke tatt hensyn utgifter knyttet til bosetting av flyktninger. Rådmannen vil senere komme tilbake til hvordan man tenker seg å budsjettere dette. I løpet av 2014 ønsker vi oppstart av interkommunalt barnevern. Dette er ikke vedtatt av de ulike kommunestyrene. Vi vet derfor heller ikke hvordan dette vil slå ut i forhold til det budsjettet som nå er lagt til grunn. 4. Målsettinger og signaler fra overordnet styringskort som skal kunne realiseres med de rammeforutsetningene som ligger i budsjettframlegget a. Gå i budsjettbalanse ved årets slutt. b. Enheten skal bidra til at kommunens omdømme opprettholdes og styrkes. c. Enheten skal bidra til økonomisk og sosial trygghet for innbyggerne. 71

72 Side 72 av 117 d. Oppfylle de lover og regler som enheten er satt til å forvalte. 5. Avsluttende kommentar til budsjettfremlegget for rammeområdet Å budsjettere innenfor enhet NAV/barnevern/oppfølging innebærer en del utfordringer. En kan i liten grad styre utgiftene til barnevern og økonomisk sosialhjelp. Når vi nå ønsker å få «prosjekt arbeid» i ordinær drift, vil vi i større grad en tidligere kunne styre mot balanse i regnskapet når det gjelder økonomisk sosialhjelp. Trond Fjell Enhetsleder NAV/barnevern/oppfølging 72

73 Side 73 av 117 Under følger Power Point presentasjon med formannskapet

74 Side 74 av

75 Side 75 av Vegårshei bo og omsorgssenter Investering FORSLAG MERKNADER 1. Utskiftning av sykehussenger, tekniske hjelpemidler og utstyr kr. 100,000 kr Utskiftning av møbler Kr , Kr , kr Kr , kr Kr Forebyggende mot belastningslidelser hos ansatte -Mange rom mangler hvile/- lenestol. -Spisestolene på 2 avdelinger burde ha vært skiftet ut for flere år siden - Mangler møbler til stue på 1 avd. 3. Nytt varslingsanlegg x x Sees i sammenheng med ombygning/ utbygning av ny demens avd. 4. Viser til rapporten fra vernerunden på VBO for Den viser bl.a. a. For trange bad og toaletter på avd. 3 og sykeavdelingen. b. Tung heisdør, c. Trekkfulle vinduer, d. Utilfredstillende rutiner ved håndtering av søppel og e. Nedslitt kjøkken på avd Viser til brannsynrapport 2013, med bl.a. følgende avvik a. Manglende godkjente rømningsveier b. Manglende sikring mot røykspredning x x x x x x x x 1. Kort om rammeområdets aktivitet og tjenester Vegårshei bo- og omsorgssenter har 24 sengeplasser fordelt på 3 avdelinger: 8 enerom til pasienter med diagnosen demens 6 enerom til langtidsopphold 10 enerom, som består av og 6 plasser til langtidsopphold, og 4 plasser til korttid/ rehabilitering/ avlastning Vegårshei Bo- og Omsorgssenter har ansatte på vakt hele døgnet, og har også ansvar for nattbasen i hele kommunen, med unntak av Klokkartunet. Enheten betjener kun lovpålagte tjenester. Vegårshei Bo- og Omsorgssenter styres bl.a. etter bestemmelsene i følgende lover og forskrifter: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Lov om pasient- og brukerrettigheter, Lov om helsepersonell og Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren. 75

76 Side 76 av Kommunestyrets vedtak for rammeområdet i tabellarisk sammendrag Ansvar 35 Bo og omsorgsenter A "Basisramme" 2013 iflg. opprinnelig budsjett B Endring iflg. vedtatt økonomiplan C=A+B = Ramme iflg. vedtatt økonomiplan D E F G Tiltak/endringer relatert til B: 1.Driftskonsekvenser av ny demensavdeling Besparelse strøm Sum (B) Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : Sum (D) Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, heriblant lønns- og priskompensasjon 1. Lønnskomp. som følge av lokale forhandl. i 12 og endringer i Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Nedbemanning ressurser Våken nattevakt Sum (E) Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) 1.Kompetanseheving. strategisk komp.delplan PLO Kompetanseutvikling, Østre agder Samhandlingsreform Udekkede lønnsmidler til våken nattevakt ( 60% stilling) Sum (F) Innsparingstiltak for å tilpasse seg salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for Henviser til AMU midler mht kompetanseplan Forventet redusert pasienttilgang Udekkede lønnsmidler til våken nattevakt Sum (G) H = C+D Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per E+F+G (i 2014 kroner) 76

77 Side 77 av Spesielle utfordringer ved budsjettframlegget i 2014 og planperioden ellers Bemanningsressurser: Enheten har fått tildelt et forslag til budsjettramme for 2014 som medfører at nattbasen kan ha bemanning på natt. Dette tilfredsstiller Branntilsynets krav om minimums bemanning. Budsjettrammen tilsvarer også en reduksjon av tjenesten på dag / kveld med 2,5 årsverk i forhold til I enheten er de fleste av utgiftene tilknyttet lønn. Konsekvensene er derfor at 4 rom holdes fortsatt stengt også i I tillegg forventes det ytterligere redusert pasienttilgang utover dette. (i følge vedlagte tabell) Kompetanse: Kartlegging viser at pasienter skrives ut tidligere fra sykehus, med økende krav til kompetanse hos de ansatte, og med økende ressursbehov til hver enkelt pasient. Sørlandets Helseforetaks Strategiplan 2030: Flere oppgaver overføres fra sykehus til kommunene Rekruttering: Kartlegging (Strategisk kompetansedelplan) viser rekrutteringsutfordringer av både sykepleiere og fagarbeidere. Prosjekter/Utviklingsarbeid: 2 store prosjekter (i tillegg til flere små) vil fortsette i Ombygning skal planlegges og prosjekt sykefravær vil fortsette. Flere ansatte vil i den sammenheng bruke tid på ikke - pasientrettet arbeid. I tillegg brukes betydelige ressurser på IKT/ systemkompetanse. 4. Målsettinger og signaler fra overordnet styringskort som skal kunne realiseres med de rammeforutsetningene som ligger i budsjettframlegget Fra overordnet styringskort: Målsetning: Suksesskriterier: Målsetning: Suksesskriterier: Målsetning: - Sikre fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester til innbyggerne - Tilpassede lokaliteter for mennesker med demens - Være god på opplæring i hverdagsmestring - Fortsatt levere gode tjenester til innbyggerne - Evne og vilje til nytekning - Vegårshei kommunes organisering er fremtidsrettet, effektiv og tilpasset oppgavene - Redusere antall deltidsstillinger - Redusere sykefravær - Evne og vilje til nytekning og omstilling - God oppslutning og oppfølgning av medarbeiderundersøkelsen - Robust økonomi - Opparbeide buffer - Fortsatt fokus på økonomistyring og rapportering 5. Avsluttende kommentar til budsjettfremlegget for rammeområdet Enheten har fått tildelt budsjettramme som gjør det realistisk å nå målsetningene. Men det er store usikkerhetsfaktorer som er vanskelige å forutse (pasienttilstrømning, sykefravær, rekruttering mv). Det knyttes stor spenning til pågående prosjekter (ombygning, sykefravær, velferdsteknologi). Disse arbeidene er spennende og krevende, - både i tid og ressursbruk av personale. Vegårshei, Unni M. Johansen, Enhetsleder 77

78 Side 78 av 117 Under følger Power Point presentasjon fra dialog med formannskapet

79 Side 79 av Kjøkken, vaskeri og renhold Investering FORSLAG MERKNADER 1. Utskiftning av utstyr på kjøkkenet/ vaskeri Kr Kr Kr Kr Viser til rapporten fra vernerunden for 2013, og rapport fra mattilsynet 2012 De beskriver avvik på bl.a. a. Manglende renog uren sone på kjøkkenet. b. Utilfredsstillende rutiner ved håndtering av søppel og utslitt gulvbelegg på kjøkkenet. x x. 1. Kort om rammeområdets aktivitet og tjenester Enheten betjener fast: 24 pasienter på sykehjemmet, 16 beboere i omsorgsboligene, ca hjemmeboende som kjøper varm mat. I tillegg tilbys catering og vaskeri- tjenester ut fra etterspørsel og kapasitet. 2. Kommunestyrets vedtak for rammeområdet i tabellarisk sammendrag Ansvar 37 Kjøkken, vaskeri og renhold A "Basisramme" 2013 iflg. opprinnelig budsjett B Endring iflg. vedtatt økonomiplan C=A+B = Ramme iflg. vedtatt økonomiplan D E Tiltak/endringer relatert til B: Sum (B) Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : Sum (D) Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, heriblant lønns- og 79

80 Side 80 av 117 F G priskompensasjon 1. Lønnskomp. som følge av lokale forhandl. i 11 og endringer i Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Sum (E) Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) Sum (F) Innsparingstiltak for å tilpasse seg salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for Redusert tjenstenivå pga færre beboere Sum (G) H = C+D Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per E+F+G (i 2013-kroner) 3. Spesielle utfordringer ved budsjettframlegget i 2014 og planperioden ellers Enheten har fått tildelt et forslag til budsjettramme som innebærer et forventet redusert tjenestenivå pga færre beboere. Enheten reduserer derfor bemanningen med 0,5 årsverk i 2014, for å nå målsetningen om et regnskap i balanse ved årets slutt. Konsekvenser: - Kvaliteten på renhold på samme nivå som Fortsatt store krav til effektivitet og fleksibilitet hos ansatte 4. Målsettinger og signaler fra overordnet styringskort som skal kunne realiseres med de rammeforutsetningene som ligger i budsjettframlegget Følgende målsetninger skal kunne realiseres med den foreslåtte rammen: - Fortsatt levere gode tjenester til innbyggerne - Vegårshei kommunes organisering er fremtidsrettet, effektiv og tilpasset oppgavene - Robust økonomi som takler uforutsette hendelser 5. Avsluttende kommentar til budsjettfremlegget for rammeområdet Budsjettrammen for enhet kjøkken/ vaskeri/ renhold er realistisk til å nå målsetningene, med den foreslåtte bemanningsreduksjonen som et tiltak i dette arbeidet. Vegårshei, Unni M. Johansen, Enhetsleder 80

81 Side 81 av 117 Under følger Power Point presentasjon fra dialog med formannskapet

82 Side 82 av Åpen omsorg og helse Investering Rådmannen har ikke funnet rom for investeringer i åpen omsorg/helse. Meldte behov lft avvik vernerunder ble henvist til AMU, og kjøp av trygghetsalarmer ikke funnet rom for. 1. Kort om rammeområdets aktivitet og tjenester Enhet åpen omsorg/helse har til sammen ansvar for elleve deltjenester, bl.a. lege, fysioterapi, helsesøster, miljøretta helsevern, jordmor, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og tjenester til brukere med store og sammensatte behov. Øvrige deltjenester er: brukerstyrt personlig assistanse, dag/aktivitetstilbud, omsorgslønn, ambulerende vaktmester, samt tildeling av trygde-/omsorgsboliger og transporttjenestebilletter. Aktiviteten er generell høy i tjenesten. Mange ansatte, TV og leder jobber med flere ulike og krevende prosjekter. Tjenesten skal, og må videreutvikles, rigge seg for nye oppgaver og samtidig drifte eksisterende enhet. Dette gir både energi påfyll, men kan også være tappende da det ikke er rom for pukkelressurser til utviklings- og endringsarbeid. Samtidig tappes enkelte tjenester for dyktige ansatte som i stedet for pasientretta arbeid, bidrar inn i prosjekt- og utviklingsarbeidet. 82

83 Side 83 av Kommunestyrets vedtak for rammeområdet i tabellarisk sammendrag Ansvar 36 Enhet for åpen omsorg A "Basisramme" 2014 iflg. opprinnelig budsjett B Endring iflg. vedtatt økonomiplan C=A+B = Ramme iflg. vedtatt økonomiplan Tiltak/endringer relatert til B: 1.Besparelse strøm Sum (B) D Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : 1.Ambulerende vaktmester 25% st.,overordna styringskort Kjøp av I-phoner vakttelefon hjemmesykepleien. Overdna styringskort Innlemming av hverdagsrehabilitering, til sammen 30% st Oppsagt avtale lege - helsestasjon Sum (D) E Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, heriblant lønns- og priskompensasjon 1. Lønnskomp. som følge av lokale forhandl. i 12 og endringer i Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Overført 20% legest Kompensasjon smittevernlege Sum (E) F Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) 1.Innføring av multidose Økning av fagsykepleier 25% st Ny leasingbil Kompetansehevende tiltak, jfr.prosjekt kommune/ssh,jfr delavtale 6 og Kompetansehevende tiltak SKP , delplan PLO Økning av avlastning Klokkartun Oppstart av dagtilbud 40% (demens) lønn, drift og utstyr fra Tilbakeføring/økning av helsesøsterst. Fra hjemmetjenesten Økning omsorgslønn ca 10 fra Sum (F) G Innsparingstiltak for å tilpasse seg salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for Henviser til Amu midler mht.kompetanseplan Forventet ytterligere besparelse Sum (G) H = C+D Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per E+F+G (i 2014-kroner) 3. Spesielle utfordringer ved budsjettframlegget i 2014 og planperioden ellers Kompetanse. Samhandlingsreformen setter krav til kompetanse. Pasienter har kortere liggetid i spesialt helsetjenesten, og har ofte med mer kompliserte behandlingsutfordringer. 83

84 Side 84 av 117 Mange gjestepasienter. Ca. halvparten av bygdas innbyggere har sin fastlege utenfor kommunen. Rekruttering av nye helsearbeidere. Legge til rette for innovative løsninger, velferdsteknologi og annet utviklingsarbeid med de administrative resursene enheten har. Ivareta systemkompetanse/ressurs til økende bruk av IKT/velferdsteknologi. Legge til rette for behandlingsplaner/tiltak ved forverring av helsesituasjoner for pasienter med kjente diagnoser. Kartlegge, planlegge og gjennomføre forebyggende tiltak for å redusere innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Sørlandet Sykehus Helseforetaks strategiplan Flere oppgaver overføres fra sykehus til kommunene. Nye rammer for enheten i 2014, videreføres fra 2013 budsjettet. Jfr regnskapstall pr d.d. kan det synes som enheten vil få et merforbruk for 2013 tilsvarende ca ,- kr. (Tiltak er vurdert og igangsatt.) Denne merutgiften kan bli en utfordring også inn i 2014, på grunn av enhetens usikkerhet til: sykefravær, bruk av overtid, kostnader til gjestepasienter, legevakt, forebygging av sykehusinnleggelser og rammeoverføring i forhold til kommunal medfinansiering. 4. Målsettinger og signaler fra overordnet styringskort som skal kunne realiseres med de rammeforutsetningene som ligger i budsjettframlegget Fra overordnet styringskort: Målsetting: Sikre fremtidsrettede helse og omsorgstjenester til innbyggerne Suksesskriterier: o Utvikling og samordning av kommunens legetjeneste o Tilpassede lokaliteter for mennesker med demens o Legge til rette for at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig o Være gode på opplæring i hverdagsmestring o Evne og vilje til nytenkning o Fortsatt levere gode tjenester til innbyggerne Målsetting: Fortsatt levere gode tjenester til innbyggerne Suksesskriterier: o Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i organisasjonen o Effektiv saksbehandling o Overholde alle frister 5. Avsluttende kommentar til budsjettfremlegget for rammeområdet Hvordan vil enheten nå målsettingen med de tildelte rammene? Enheten har fått tildelt rammer som legger til rette for måloppnåelse jfr overordna styringskortet. Enkelte av de planlagte tiltakene kan ikke imøtekomme målsettingene fullt ut, og heller ikke kunne gjennomføres med helårsvirkning. Men samlet sett er enhetsleder og tillitsvalgte godt fornøyd med rammene, og vil kunne bidra til høy måloppnåelse. Tiltak for måloppnåelse: - Dagsenter for hjemmeboende med demens kunne startes opp i løpet av året. - Hverdagsrehabiliteringen videreføres fra prosjekt og inn i drift og suppleres med ambulerende vaktmester. - Helsesøster tilbake fra hjemmesykepleien til helsestasjon i løpet av året - Økning av teamsykepleier 84

85 Side 85 av Føringer fra Rådmann om foreslåtte kompetanse midler avsatt i enheten (kr ,- kr) tilbakeføres AMU, vurderes til å være hensiktsmessig og praktisk. Enhetsleder har oppfattet at de avsatte midlene i AMU er mindre enn meldt behov fra enheten, og vil med det ikke være tilstrekkelig for å kunne imøtekomme de foreslåtte tiltak i enhetens strategiske kompetanseplan Anne Marie Isaksen Enhetsleder åpen omsorg/helse 85

86 Side 86 av 117 Under følger Power Point presentasjon fra dialog med formannskapet

87 Side 87 av Teknisk drift 1. Kort om rammeområdets aktivitet og tjenester Oppgaver som ivaretas i enhetene er: Vedlikeholdsoppgaver relatert til kommunens bygningsmasse og veier, renhold, vann og avløp, vaktmester tjenester m.v. Noen investeringsprosjekter ender også opp på Teknisk sin timeplan. 2. Kommunestyrets vedtak for rammeområdet i tabellarisk sammendrag Ansvar 62 Teknisk drift A "Basisramme" 2014 iflg. opprinnelig budsjett B Endring iflg. vedtatt økonomiplan C=A+B = Ramme iflg. vedtatt økonomiplan Tiltak/endringer relatert til B: 1.Økte leieinntekter Mauråsen Årsavgift vann-kloakk økning 10% Strøm-komm.avg. Mauråsen Red.ref.krav felleskomm.brannv i 2013 ramma Reduksjon strøm Nytt renseanlegg økning kloakkavgift 10% hele perioden Kunstgressbane økte driftsutgifter Sum (B) D Effekt (+/-) av vedtak og politiske og administrative signaler/ønsker som ikke ligger inne i rammeforutsetningene i vedtatt øko.plan : 1.Nye regler moms på veg (jfr økning momskompensasjon drift) Husleieregulering kommunale boliger Leieinntekter Mauråsen Sum (D) E Effekt (+/-) av nye forutsetninger og forhold ellers, heriblant lønns- og priskompensasjon 1. Lønnskomp. som følge av lokale forhandl. i 12 og endringer i Kompensasjon for prisøkning utgiftsposter (2,5 %) Økte leieinntekter Mauråsen tbf pkt.b Strøm-komm.avg. Mauråsen tbf.pkt.b Årsavgift vann-kloakk økning 10% utsatt 1 år Økte leieinntekter Stilling ikke videreført Sum (E) F Driftskonsekvenser (+/-) av nylig gjennomførte investeringer og planlagte investeringstiltak (iflg. forslag til investeringsprogram) 1.Økning husleie utvida areal DDØ Sum (F) G Innsparingstiltak for å tilpasse seg salderingsbehovet/balansekravet i rådmannens forslag til økonomiplan for % vaktmester of til amb.vaktmester ansvar Sum (G) H = C+D Netto driftsramme for enheten/rammeområdet i per E+F+G (i 2014-kroner) 87

88 Side 88 av Spesielle utfordringer ved budsjettframlegget i 2014 og planperioden ellers Budsjettet er stramt men vi setter alt inn på å klare det. Nye investeringsprosjekter kan bli en utfordring. 20 % årsverk til ambulerende vaktmester. 4. Målsettinger og signaler fra overordnet styringskort som skal kunne realiseres med de rammeforutsetningene som ligger i budsjettframlegget Enheten følger opp vedtatte investeringsprosjekter innenfor gitte rammeforutsetninger. Fortsatt fokus på energiøkonomisering og brannforebyggende arbeid. 5. Avsluttende kommentar til budsjettfremlegget for rammeområdet Teknisk drift sin målsetning er å gjøre en god jobb innenfor gitte rammer. Knut Nærdal, enhetsleder 88

89 Side 89 av 117 Under følger Power Point presentasjon fra dialog med formannskapet