STENBRÅTEN SKOLEs. HANDLINGSPLAN ved ulykker, dødsfall og krisesituasjoner

Transkript

1 STENBRÅTEN SKOLEs HANDLINGSPLAN ved ulykker, dødsfall og krisesituasjoner Februar 2009

2 Innledning: Vi vet alle at sorg og kriser er en del av livet. Likevel er det en del av tilværelsen som vi ikke så gjerne snakker om. Av og til rammer det oss midt i skolevirkeligheten. Hva gjør vi da? Denne handlingsplanen er ment som en hjelp til de voksne i skolesamfunnet. Når barn opplever sorg, merker vi det på skolen. Hvis en elev dør, eller noen opplever å miste noen av sine nærmeste, får vi en krevende jobb å gjøre. Lærere som har vært igjennom dette i en klasse, vet at det er lite tilfredsstillende å prøve å gå utenom problematikken. Både barn og voksne reagerer og er fulle av følelser når sorgen rammer. Samtidig blir mange av oss veldig usikre på hva vi skal gjøre. Noen er så usikre at de blir helt passive. Denne handlingsplanen er ikke fullstendig, men den er ment som en førstehjelp hvis eller når sorgen eller krisen skulle ramme. Den dekker ikke alle situasjoner, men den sier noe generelt om vanlige reaksjoner i en krisesituasjon. Den sier noe om en måte å tenke og jobbe på. Vi føler oss alle små og sårbare i møte med sorg og død. Likevel vet vi at det er mye vi kan gjøre. Vi er til daglig en viktig del av elevenes liv, og derfor kan vi også spille en viktig rolle når de har det vanskelig. Hva inneholder handlingsplanen? Del I av planen er mer generell og sier noe om hva vi kan møte av vanlige sorg- og krisereaksjoner, både hos barn og voksne. Hvilke faser er det vanlig å gå igjennom? Den vil også gi noen generelle råd for hvordan man kan møte og samtale med mennesker i sorg. Hvordan skal man informere om det som har skjedd? Hvordan møter vi media? Del II inneholder mer konkret hvordan vi på vår skole skal forholde oss og hva vi skal gjøre hvis eller når en krise rammer oss, som helhet eller som enkeltpersoner. Hvem har ansvar for hva? Hvem sier hva? Hva slags samlinger legger vi ev opp til? Del III inneholder lister eller fortegnelser over ting som kan hjelpe oss hvis sorg eller krise rammer. Blant annet finner dere en litteraturliste. Her finner dere både idèer til bøker og fortellinger man kan bruke i klassene på de forskjellige alderstrinn og til mer veiledningslitteratur for oss voksne. Noe av det som står i oversikten har vi allerede på skolen, og noe kan vi låne. Som dere vil se, finnes det mye hjelp å få i det andre har erfart før oss. Vi vil anbefale at dere finner fram til noe av litteraturen før dere står midt i en presset og vanskelig situasjon. Dere vil også i planen finne forslag til musikk som kan brukes. Vi som skole ser også nødvendigheten av å ha et lager med ting vi trenger å ha raskt tilgjengelig hvis en krise skulle ramme oss. Her ville det være naturlig å ha både litteratur, musikk og noe som kan skape en verdig ramme rundt en minnestund. Fortegnelse over dette står også i denne planen. Til slutt vil dere finne en liste med viktige telefonnummer til naturlige samarbeidspartnere.

3 Del I Sorgprosessen. Sorg er en naturlig reaksjon på tap, og sorg ved dødsfall er en smertefull prosess. Sørgeprosessen er energikrevende og arter seg som et slags indre arbeid. Sorgen har en viktig funksjon og bør ikke fortrenges. Ufullførte eller unaturlige sorgreaksjoner kan dukke opp som kriser senere i livet. Barn sørger ikke på en bestemt måte. Deres sorgreaksjoner er avhengig av en del ytre faktorer, slik som personlighetstype, alder og modenhetsnivå, eller hva slags støtte de får fra omgivelsene. Vi ser likevel ofte et mønster i måten å møte en livskrise på. Sorg bearbeides over tid. For å få innblikk i hvordan en sorgprosess arter seg, kan det være til hjelp å dele sorgprosessen inn i faser. Kunnskap om fasene vil kunne hjelpe oss til å se hvor i prosessen den sørgende befinner seg og kan gjøre det lettere å hjelpe. Fasene oppleves ikke atskilt, men overlapper hverandre. Jan P. Hagberg opererer med fem hovedfaser: 1. Sjokkfasen. Sjokk er en allmenn reaksjon på et uventet tap. Man prøver å holde seg fast i tilværelsen slik den var før krisen. Noen forsvarer seg ved fluktmekanismer, slik som benekting. Man både tap av indre og ytre kontroll, panikk, apati og andre uforutsigbare reaksjoner. Denne fasen kan normalt vare fra noen timer til en uke. 2. Aggresjonsfasen ( også kalt Reaksjonsfasen). I denne fasen leter en gjerne etter grunnen til det som er skjedd. Aggresjonen kan rette seg mot andre personer, for eksempel mot legen som har hatt ansvaret for den som er død eller mot en som prøver å få en til å akseptere tapet. Noen vil også selv føle skyld for noe de gjorde eller ikke gjorde. 3. Depresjonsfasen. Etter aggresjonen blir barnet gjerne deprimert. Høylydte reaksjoner i forrige fase går over til å bli mer stillferdige. Hele kroppsspråket signaliserer en følelse av smerte. Dette er en overgangsfase mellom perioder med fortvilelse og håp. Et intenst behov for å finne den tapte igjen i en eller annen form, kan melde seg. Dette er en vanskelig fase å komme igjennom. 4. Bearbeidingsfasen. Neste fase er preget av at den sørgende pendler mellom fortvilelse og håp, aggresjon og akseptering. Denne fasen inneholder alle stadiene og er lang og ustabil. Gradvis får krisen sin plass i livet. 5. Aksepteringsfasen. Avslutningen på prosessen er akseptering. Sorgfølelsen vil ikke være like sterk som før, og kontakten med omgivelsene øker. Livet fortsetter og smerten blir mindre eller kontrollert. Det er viktig å være klar over at sorgen kan henge seg opp i en ufullført sorgreaksjon. Dette er avhengig av den sørgendes modenhet og hvilken støtte man får fra omgivelsene. I slike tilfeller vil den sørgende ha behov for mer profesjonell hjelp enn det skolen kan gi.

4 Krisereaksjoner: Gjennom alle sorgfasene ser man hos den sørgende en del uvanlige reaksjoner. Reaksjonene kan komme gjennom hele sorgprosessen og er et uttrykk for alle de vanskelige og vonde følelsene som hoper seg opp inni en. De mest vanlige er: Angst. Dette er kanskje det mest vanlige. Noe av tryggheten i det bestående er borte, og man blir redd for å miste flere nære personer. Den sørgende er på en måte i konstant fareberedskap. Dette kan også føre til hodepine og muskelsmerter. Sterke minner. Sterke minner kan brenne seg fast i et barns hukommelse. Disse blir noen ganger for påtrengende. Det kan dreie seg både om syns-, lukt-, berørings- eller hørselsinntrykk. Søvnforstyrrelser. Barnet kan ha både innsovningsvansker og hyppig oppvåkning. Vonde drømmer kan ofte være årsak til problemene. Tristhet, lengsel og savn. Noen barn virker helt utrøstelige. Dette kan føre til at de isolerer seg. Ofte øker lengselen og savnet i situasjoner der de ser andres glede over ting de selv har mistet. Men barn kan gå inn og ut av sorgen. Det fører til at de i perioder fungerer normalt, mens de i andre perioder er veldig lei seg. Barn har lettere for dette enn voksne. Sinne, irritabilitet, oppmerksomhetskrevende oppførsel. Dette er særlig små barns måte å holde triste tanker borte på. De kan bli aggressive og hisse seg opp over bagateller. Frustrasjonsterskelen er lav. Skyld, selvbebreidelse, skam. Barnet kan føle skyld både for noe de har gjort og noe de ikke har gjort. De føler at de skulle ha gjort opp, ved å si eller gjøre noe. En slik tenkning kan også føre til at de føler de er skyld i det som hendte. Skolevansker. På skolen merker man reaksjonene i form av manglende motivasjon, oppmerksomhetssvikt, konsentrasjonsvansker og generelt liten energi til å gjøre noe. Noen husker og lærer dårligere enn før. Disse problemene kan vare lenge. Kroppslige plager. Ofte konsentrerer vi oss om de psykiske plagene i forbindelse med sorg og kriser. Men disse resulterer ofte i fysiske plager. Dette kan være hodepine, vondt i magen, stive og ømme muskler, sengevæting, trøtthet, liten matlyst og andre fysiologiske reaksjoner. Forskjellige forsvarsmekanismer. Av og til kan vi se at de sørgende tyr til ulike mekanismer for å unngå konfrontasjon med sorgen. For å klare å takle situasjonen, tar de på den måten sorgen innover seg bare i små porsjoner. Eksempel på dette kan være nekting (Man snakker som om ingenting har hendt.), regresjon (Man går tilbake til et tidligere utviklingstrinn, der alt var så mye enklere.), projeksjon (Man plasserer sine egne følelser over på andre personer, dyr eller leker.), rasjonalisering (Man lager seg sine egne forklaringer på det som har skjedd.). Det er viktig å vise at vi aksepterer barns ulike reaksjonsmåter i sorgen. Vi må ikke innta en dømmende holdning overfor reaksjoner som vi synes er unaturlige eller rare.

5 Å gi informasjon ved dødsfall og ulykker. Informasjonen bør gis av en som kjenner eleven/klassen godt. Oftest er det klassestyreren, men det kan være situasjoner der man også kan velge en annen. Det er viktig at skolen får bekreftet de opplysningene man sitter inne med. Unngå spekulasjoner hvis det er noe du ikke vet sikkert. Undersøk heller og kom tilbake til det! Unngå omskrivinger og unnvikende bortforklaringer. Vær klar, tydelig og direkte, men vis varme og varhet, slik som situasjonen krever. Gi nok informasjon. Der informasjonen svikter, overtar fantasien, og den er ofte verre enn virkeligheten. Men vær varsom med å gi videre antagelser som senere viser seg å ikke være riktige. Husk altså: Alt du sier skal være sant, men du skal ikke alltid si alt som er sant! Å avkrefte gale rykter er også viktig informasjon. Vær varsom! Noe informasjon er av så privat karakter at familien bør ha gitt tillatelse til at den blir gitt videre. Politiet setter noen ganger frister for når informasjon kan gis videre. Ikke vent med å gi informasjon! Det kan skape sterke reaksjoner senere hvis det kommer fram at de voksne har visst noe de har ventet med å fortelle. Dette gjelder særlig informasjon om dødsfall. Hvis det gjelder sorgbudskap til enkeltelev: Sørg for at andre voksne kan overta dine oppgaver, slik at du kan være der for eleven. Du trenger god tid. Det er ikke dine forklaringer og fine ord som teller, men at du våger å være nær, ta imot de reaksjonene som kommer og at du er der. La ikke eleven være alene. Følg ham/henne dit hvor resten av familien er. La også resten av klassen få den informasjon som er nødvendig og naturlig. Når eleven kommer tilbake til klassen, er det viktig at det skapes en trygg situasjon. Ingen skal behøve å være redd for hva lærer eller medelever vil si eller gjøre. Avtal gjerne på forhånd hvordan eleven vil ha det.

6 Samtaler med mennesker i sorg. Vi er ofte usikre og redde når vi skal snakke med mennesker som er i sorg. Dette gjelder i møte både med voksne og barn. Vi er redde for å rippe opp i sår og si noe som er galt. Derfor er det viktig å vite at de fleste barn reagerer positivt på åpenhet og kontakt rundt det som er skjedd. Her er noen holdepunkter for samtale med elever i en sorgsituasjon: Fokuser på hva som har hendt. - Hvor var du da du fikk vite det som hendte? - Hvordan fikk du vite det? - Hva vet du? - Hva tenker du om det som hendte? Få fram at det er lov å reagere forskjellig. Ingen reaksjoner er bedre eller mer riktig enn andre. Bearbeid skyldfølelser. Dette kan ta lang tid. Ofte må man komme tilbake til det igjen og igjen. Bortforklar ikke. Lytt og hold deg til fakta. Unngå glorifisering av den som er død. Bidra til å få fram et balansert bilde av hvordan vi skal minnes han eller henne. Snakk om opplevelser dere har hatt sammen med den som er død. Underkjenn ikke tapet. Målet er ikke å glemme, men å stå sammen i det som er vondt og vanskelig. Vær sann både mot gleden og sorgen. Det er lov å glede seg over noe, også i en sorgperiode. Hvis det gjelder dødsfall i en klasse: La elevene være med på å planlegge minnestund og andre tiltak etter dødsfallet. La elevene komme med forslag til hva klassen kan gjøre sammen, både på skolen og i fritiden. Vær oppmerksom på at uvanlig sterke reaksjoner fra enkelte kan skyldes at tidligere tap aktiveres. Her trenger man av og til hjelp utenfra. Be om hjelp hvis du trenger det. Du kan komme til å trenge generelle råd i klassesituasjonen, enten det oppstår spesielle forhold eller ikke. Hvis du som lærer opplever at en elev dør, er du dessuten selv i en sorgsituasjon. Du vil også selv kunne oppleve at tidligere sorgopplevelser dukker opp igjen sterkere enn du trodde. Skolens ledelse har et spesielt ansvar for å ivareta deg i en slik situasjon. Bruk også kollegaene dine!

7 Bearbeiding. Barn trenger hjelp til å bearbeide sin sorg. Her har skolen og læreren en viktig rolle. Barn har en sterk fantasi. Hvis det er rom for å spørre og prate om det som opptar dem, vil de forholde seg til den informasjonen det får, istedenfor fri fantasi. Forsøk på å skåne barn mot sorg og vonde opplevelser, ved å holde dem borte, er misforstått omsorg. Noen barn får hjelp av å tegne. Vanskelige og dramatiske hendelser og vonde følelser kan være lettere å leve med, hvis de får tegnet dem ned. Vi ser også ofte at barn kan leke ut sorgen. De leker begravelse og situasjoner fra sykehuset. Formidling av holdninger. Det sorgarbeidet som utføres på skolen, formidler holdninger. Det danner et mønster for hvordan de senere i livet vil forholde seg til og opptre i forbindelse med sorg. Vi må ikke være med på å bygge opp om den fortrenging og mangel på evne til åpenhet rundt smerte, som mange mennesker sliter med. Holdninger formidles ved å snakke om sorg, vise respekt og medfølelse, stanse opp for å markere og delta, vise at vi har tid til å dele smerte, vise åpenhet om vår egen sorg, vise respekt for følelser, la egne handlinger og prioriteringer være preget av andres behov og livssituasjon, ikke bare egne behov, ta vare på minnet om den avdøde, ved å komme tilbake til hendelsen ved senere anledninger, der det er naturlig.

8 20 bud for riktig omsorg. Den internasjonale krybbedødforeningen har utarbeidet 20 bud for riktig omsorg i en sorgsituasjon. Det trengs ikke overmennesker for å følge dem, bare medmennesker! Du skal vite at sorgarbeid er en normal og nødvendig prosess. Du skal være sammen med de sørgende ikke løseproblemene deres. Du skal anerkjenne andres smerte, lære deg å gå inn i den og ikke forsøke å fjerne den. Du skal høre og fremfor alt lytte til hva de sørgende forteller deg. Du skal la dem få lov til å gjenta seg selv igjen og igjen. Du skal snakke minst mulig og unngå ethvert forsøk på trøst som innebærer en underkjennelse av tapet. Du skal akseptere at alle sørger på forskjellig måte og at ingen sorg er riktig eller gal. Du skal vite at ingen er nødt til å rettferdiggjøre sine følelser. Du skal oppmuntre de som er sammen om sorgen, til å dele den med hverandre hvis de klarer det. Du skal erkjenne at de sørgende har lidt et tap. Du skal ikke hindre noen i å uttrykke skyldfølelse eller sinne, hvis de har behov for det. Du skal hjelpe de sørgende til å innse at den døde aldri kommer tilbake. Du skal gi de etterlatte tid til å sørge. Du skal tillate de sørgende å ha virkelige minner fra et virkelig forhold til den avdøde. Du skal anerkjenne den sørgendes behov for å snakke om den de har mistet. Du skal oppmuntre de sørgende til å bearbeide smerten og vise alle sine følelser uten å dømme. Du skal gi barn anledning til å delta i sorgprosessen sammen med de voksne. Du skal huske at mange som ofte yter umiddelbar støtte, ofte blir borte etter en stund. Du skal ikke la avvisning hindre deg i å komme tilbake med nye tilbud om hjelp. Du skal oppmuntre de sørgende til å leve og elske igjen men først når de føler seg rede.

9 Mediehåndtering i beredskapssituasjoner Ved en beredskapssituasjon på en skole vil det være stor etterspørsel etter informasjon om situasjonen fra media, pårørende, elever, naboer og allmenheten generelt. Hvem uttaler seg om hva? Hvis mennesker er forulykket på skolen (eller det er fare for det), eier Politiet situasjonen og det er kun Politiet som uttaler seg. Ved beredskapssituasjoner koordinerer Politet mediekontakten med leder av overordnet beredskapsgruppe i UDE og rektor/assisterende rektor. Rektor/assisterende rektor kan bekrefte at det har eks. vært en ulykke på skolen, men vil utover det henvise til Politiet på åstedet, til pårørendetelefon eller informasjonssjefen i Politiet. Rektor/assisterende rektor søker råd og koordinerer uttalelser med leder av overordnet beredskapsgruppe, kommunikasjonssjef i UDE eller områdedirektør. Som ansvarlig på skolen er det rektor, assisterende rektor eller en annen i ledelsen som uttaler seg til media i en beredskapssituasjon. Det kan være lærere som uttaler seg på vegne av andre som eks. verneombud, tillitsvalgt osv. Opplysninger som gis media skal være kvalitetssikret med hensyn til fakta. Møte med media - Skolen er en offentlig arena, der foto/filming kan gjennomføres uten samtykke fra skolen, men rektor eller en annen i ledelsen er tilgjengelig og gjør avtaler med media, samt sørger for at elevene beskyttes ihht personvern for mindreårige og ifht de elever som har reservert seg for filming/foto. - Det viktigste i beredskapssituasjoner er å tenke på de som er rammet og deres pårørende. Vi spekulerer ikke i årsaker eller trekker konklusjoner. Vi viser til fakta og/eller Politiet. - Vi svarer ikke på noe Politiet skal håndtere, men fokuserer på de tiltakene skolen nå gjør i krisesituasjonen overfor elever, pårørende eller ansatte. - Pårørende skal få informasjon fra Politi/skolen og ikke via media, i den grad det er mulig, og hensynet til de som er involvert skal ivaretas. - Ledelsen er tilgjengelig for media innenfor de områder skolen kan uttale seg om. - Skolens nettside kan brukes som informasjonskanal. - Alle ansatte skal være godt kjent med Oslo kommunes etiske retningslinjer og ansattes ytringsfrihet.

10 Del II STRAKSTILTAK: Ansvar: Ledelsen Skaffe oversikt / informasjon om hva som har skjedd. Ringe aktuelle instanser: prest, politi, helsesøster / lege, sykehus, skoleadministrasjonen. ( se telefonliste) Varsle enkeltpersoner ( elev / lærer) der dette er relevant. Varsle personalet og senere samle alle til orientering. Avklare hvem som gjør hva. Vurdere behovet for å få krisehjelp utenfra. Møte pressen. Ansvar for at flagget heises ved dødsfall.

11 1. DØDSFALL BLANT SKOLENS ELEVER. Kontakt med hjemmet: En fra skolens ledelse kontakter hjemmet sammen med klassestyrer. Hør gjerne med presten, evt. andre tros- og livssynssamfunn, om hvordan kontakten skal tas i hvert enkelt tilfelle. Gi foresatte beskjed om hva som skjer på skolen, la dem få anledning til å si noe om skolens og elevenes rolle, bla. ved begravelsen. Sorgarbeid i elevens klasse: Varsle elevene og samtal med dem. Klassestyrer gjør dette i fellesskap med sosiallærer og ledelsen. Gi rom for at andre elever som kjente avdøde godt, kan få delta i sorgarbeidet. Ivareta søsken til den som er død. ( se forslag til gjennomføring av sorgarbeid i del 1) Elevene skal ikke sendes hjem. Barn trenger å være sammen og bearbeide sorgen i fellesskap. Klassens foreldre innkalles til foreldremøte for felles informasjon og takling av situasjonen. La klassen ganske raskt komme i vanlige rutiner med skolearbeidet. En veksling mellom vanlig undervisning og sorgarbeid kan være heldig den første tiden. Senere kan avdøde minnes ved besøk på kirkegården, på fødselsdagen, skoleavslutninger m.m. Minnestund: Skolens ledelse i samarbeid med klassestyrer / elever arrangerer minnestund på skolen for alle elever og ansatte. ( se forslag del III ) Begravelsen: Sosiallærer inviterer presten til klassen for å fortelle om den forstående begravelsen. Vis hensyn til ulike kulturers ritualer ved dødsfall. Ta eventuell kontakt med alternative tros- og livssynssamfunn. Ledelsen sender krans til begravelsen. Avtal med prest / foresatte dersom det er aktuelt å si noe ved kransepåleggelse. Klassen, andre nære venner, klassestyrer og en fra ledelsen deltar i begravelsen. Unntak dersom foresatte ikke ønsker dette. Samarbeidspartnere: Noen elever kan komme til å trenge hjelp ut over det skolen kan gi. Sosialærer kontakter de fagpersoner som er aktuelle. (PPT, prest, helsetjenesten, PPTkriseteam)

12 2. DØDSFALL I EN ELEVS NÆRMESTE FAMILIE: I denne sammenheng avgrenses nærmeste familie til å gjelde mor, far og søsken eller personer som har innehatt disse funksjonene i praksis. *Kontakt med hjemmet: Klassestyrer tar kontakt med hjemmet og tar evt. med hilsener fra klassen. Gi foresatte beskjed om hva som skjer på skolen og la dem få anledning til uttale seg om det. Om nødvendig oppfordre skånsomt til at eleven bør komme raskt tilbake til skolen. Klassestyrer og skolens ledelse samarbeider om hvorvidt det skal sendes blomster til hjemmet, og hvem som eventuelt skal gå i begravelsen. * Sorgarbeid i klassen: Klassestyrer informerer klassen om det som har hendt. Dette kan evt. skje i samarbeid med ledelsen / sosiallærer eller andre samarbeidspartnere. Hvis det er flere søsken, bør klassestyrerne samarbeide om å gjøre opplegget så likt som mulig i de aktuelle klassene. ( Se forslag til opplegg i del 1) Klassens øvrige foreldre informeres om skolens sorgarbeid. Behov for foreldremøte vurderes. * Sorgarbeidet med eleven. Klassestyrer (eventuelt sosiallærer / en annen som kjenner eleven / PPT ) kan følge opp eleven med samtaler en tid framover. Elevens nærmeste kamerater kan fungere som støttegruppe, både på skolen og i fritiden. Støttegruppe bør få veiledning av klassestyrer eller en annen som kjenner elevene. Vær oppmerksom på ulike krisereaksjoner i ettertid. Det er viktig å snakke om hvordan det går, også etter lang tid.( Se del 1 ) * Ledelsen: Ledelsen ved skolen må holdes orientert om hva som skal skje i klassen og overfor foresatte, og eventuelt komme med råd. Ledelsens direkte deltakelse vurderes i hvert enkelt tilfelle.

13 3. DØDSULYKKER OG ANDRE ALVORLIGE ULYKKER PÅ SKOLEN. * Den forulykkede. Den voksne som kommer først til stedet, sørger for at: - det evt. blir gitt førstehjelp. - det ved behov tilkalles hjelp. ( flere voksne / ambulanse ) - skolens ledelse blir varslet. - andre elever ledes bort, mens en lærer blir hos den forulykkede. Rektor fungerer som koordinator for det som skal gjøres og tar ansvar for videre fremdrift. ( se strakstiltak! ) * De øvrig elevene. Følgende strakstiltak gjennomføres så langt som mulig: - Elevene samles i klasserommene. Klassestyrer tar sin klasse. Samtale / informasjon så langt som mulig. - Elever som har vært vitne til ulykken samles for seg av en fra ledelsen. - Søsken til den forulykkede tas spesielt hånd om av sosiallærer. - Elever i sjokktilstand må få særbehandling helsetjenesten / PPT kriseteam tilkalles. - Alle elever samles i samlingsalen. Rektor informerer om hva som har skjedd. Det er viktig at alle elevene deltar for å unngå rykter, antakelser og fantasier. Deretter går elevene tilbake til klassene og fortsetter samtalen der. - Elevene sendes ikke hjem før skoledagen er over. Det kan være behov for at elever får anledning til å bli igjen på skolen til foresatte er kommet hjem. * Oppfølging: - Skolens ledelse innkaller til et møte med lærerne, PPT og helsetjenesten for å tilrettelegge oppfølgingstiltak i samsvar med ulykkens omfang og karakter. - Skolens foreldre informeres og trekkes inn etter behov. - Ved dødsulykker følges opplegget for dødsfall blant skolens elever. 4. DØDSFALL BLANT SKOLENS ANSATTE: Deler av det ovenstående opplegget brukes etter skjønn. Skolens ledelse vil ha hovedansvar i samarbeid med de som sto vedkommende nærmest. 5. NATURKATASTROFER, TERROR-AKSJONER OG LIGNENDE. Deler av det ovenstående opplegget passer også i disse tilfellene. Skolens ledelse vil innhente nødvendig informasjon og være ansvarlig for hvordan skolen takler den konkrete situasjonen.

14 TELEFONLISTE: Brannvesen 110 Medisinsk nødtelefon 113 Politi 112 (Manglerud ) Klemetsrud legesenter Helsesøster PPT PPT kriseteam Mortensrud kirke, prestekontoret Utdanningsetaten

15 DEL III FORSLAG TIL RAMMER RUNDT MINNESTUND PÅ SKOLEN. Minnestunden bør komme så raskt som mulig. - Rolig musikk spilles når elevene kommer inn. - Rektor ( hvis hele skolen er samlet eller klassestyrer hvis minnestunden bare er for klassen) åpner minnestunden, dikt og fellessang. - Musikk fra kassett eller fra egne musikkrefter på skolen. - Rektor informerer og sier minneord fra skolen. - Kort musikkstykke. - Minneord fra lærer som kjente eleven godt. - Minneord dikt opplesning fra medelever. - Fellessang. - Musikk. - Klassene går hvert til sitt og fortsetter minnestund / samtaler i klasserommet. - Pårørende bør inviteres til minnestunden. Dersom pårørende vil si noe i minnestunden bør de slippe til etter rektor.

16 FORSLAG TIL KONDOLANSEBREV FRA SKOLEN TIL HJEMMET. Kjære Det gjorde meg vondt å få vite at er død. Tapet av et barn er uendelig tungt å bære. Jeg føler med dere i sorgen og savnet. Jeg husker mange gode stunder sammmen med Disse gode minnene vil jeg ta vare på. På skolen har vi - hatt minnestund - hatt samtaler i klassen for å minnes Vi ønsker å inkalle til foreldremøte. I den forbindelse vil jeg ta opp kontakt pr. telefon og snakke om hva vi har planer om å ta opp på møtet og høre hvilke ønsker dere har for en slik samling. Dersom dere vil være til stede, er dere hjertelig velkommen. Vennlig hilsen

17 FORSLAG TIL INNKALLING TIL FORELDREMØTE VED ELEV DØDSFALL Kjære foreldre. Det er med sorg jeg innkaller til foreldremøte. i klassen vår er død. Dødsfallet har gjort et dypt inntrykk på oss alle, og det vil prege både klassen og lærerne i lang tid framover. På møtet vil det bli gitt orientering om hva som har vært gjort på skolen i forbindelse med dødsfallet. I tillegg gis det informasjon om vanlige sorgreaksjoner blant barn. Jeg vil også gjerne diskutere med dere hvordan vi kan støtte opp om det hjemmet som på en slik måte er rammet av sorg, i de nærmeste dagene og videre framover, og hvordan de andre elevenes hjem kan delta i sorgarbeidet. Møtet vil bli holdt kl. på Jeg ønsker dere alle velkommen til dette viktige møtet og håper at alle elevene blir representert. Vennlig hilsen

18 Dette er tilgjengelig for GJENNOMFØRING AV MINNESTUND: (Finnes i plastkasse på kontoret!) 2 hvite duker 2 lysestaker + 6 telysholdere Hvite lys + telys Fyrstikker Blomstervase Egnet musikk på 3 kassetter Liste over sanger og musikk som finnes på kassettene Tekstark til de fleste sangene 1 CD (m/3 hefter m/ kopi av sangtekstene) Liste over egnet litteratur til høytlesning Liste over dikt som egner seg til opplesning I tillegg til dette finnes det egnet litteratur: A. Faglitteratur B. Litteratur for barn, til høytlesning C. Forslag til dikt, til opplesning Se egne lister.

19 LITTERATUR tilgjengelig på skolen: (Finnes i kasse på kontoret) A. Faglitteratur: - Steinar Ekvik: Skolen i møte med barn som sørger (2eks) - Steinar Ekvik: Tårer uten stemme - Steinar Ekvik: Se meg! - Magnhild Samdal: Sorgarbeid i skolen - Simon Flem Devold: Morten 11 år - Ottesen, Doris: Barn og sorg om foreldretap i barndommen - Johansson, Birgitta/Larsson, Gun-Britt: Barns tanker om døden - Magne Raundalen: Sorg og omsorg i skolen (Artikkelsamling) - Artikkel fra Magasinet (Dagbladets helgemagasin) 13.jan.2001: Når mor eller far dør - Div. handlingsplaner og prosjektoppgaver om sorg og krise B. Bøker til høytlesning: - Eyvind Skeie: Sommerlandet - Egger/Jucker: Marianne tenker på bestemor - Marit Kaldhol/Wenche Øyen: Farvel, Rune - Alex, Marlee & Benny: Bestefar og Maria På biblioteket: - Lindgren, Astrid: Brødrene Løvehjerte - Lindgren, Astrid: Mio, min Mio C. Dikt til opplesning - Engelsk dikt av ukjent forfatter, gjendiktet av Eilif Straume for Nitimen - Munksbøl, Jeanette: De efterladte / Vinduerne - Wildenvey, Herman: Eventyr til Ellen - Eyvind Skeie: Kappen / Reise - Tande Lid, Dagny: Jeg står og ser - Skjæraasen, Einar: Du ska itte trø i graset