RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

Transkript

1 RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) utskrift: ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE: Etter hver økt av totalt 6 økter skal hver studentgruppe på (2-3) studenter utarbeide et enkelt sammendrag på min.1 og maks. 2 A4-sider av de aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner. Bruk samme besvarelse i alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Den enkelte gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister. Bruk denne mal for alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Endelig rapport blir da på totalt sider (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). Denne rapportmal må benyttes. Fullstendig rapporten leveres senes 27.nov Delrapporter for de enkelte temaene må leveres å bli godkjent etter hver studiebolk. Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer. Dette gjør rapporten mer lesbar. Den enkelte student/gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og tilslutt sette en samlet karakter for hele besvarelsen. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte hver delrapport med ingress (målbeskrivelse) på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) For å stå i delemnet må alle besvarelser være godkjent og innlevert innen fristen. Dersom der er mer enn 80% plagiering blir oppgaven ikke godkjent. Denne mal må benyttes ved skriving av rapport. Se også eksempel på en A/B-besvarelsefra et annet fag med samme opplegg: eksemple1 eksempel2 NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her. Dette kursopplegg startet i Se resultat fra egenvurdering og tidligere eksamener med løsningsforslag. Vi utfordret Statens vegvesen til å være med. NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her

2 utskrift: Orientering Denne delen skal gi en kort innføring i fagområdet Vegteknikk Hver student må bruke minst 37,5 studietimer til denne studiebolken Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) Planlegging av ny veg (film) Planlegging og bygging av høyfjellsveg (film) Kunnskap er dyrt, men uvitenhet er dyrere Skademekanismer på veg Innhold - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner (uke 40 og 42/2015) - Vegunderbygging og vegoverbygging (uke 44 og 45/2015) - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater (uke 46 og 47/2015) Denne gjennomgangen skal gjøre studentene kjent med noen av håndbøkene som benyttes i vegfagene og samtidig gir dem et godt grunnlag for og å starte på fagkursene: ITE1861 Veg- og VA-teknikk ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater Støttelitteratur (noen av håndbøkene kan lånes på biblioteket): - Skademekanismer på veg - V710: Oversiktsplanlegging - N100: Veg og gateutforming - V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri - R700: Tegningsgrunnlag - N200: Vegbygging - VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater - R610: Standard for drift og vedlikehold - V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker Fra emnebeskrivelsen. Kursdelen skal gi en kort innføring fagdelen Vegbygging (1,5 sp): - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner - Vegunderbygging og vegoverbygging - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater

3 Grunnleggende definisjoner (uke 40/2015) utskrift: Start tema: 2.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 16.okt Egenvurdering karakter for dette delemne : A For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer V710: Oversiktsplanlegging Sammenfatning av planprosess (side 10-12) Arbeid i praksis (side 63-70) N100: Veg og gateutforming A: Overordnet del (side 11-19) C.1: Dimensjoneringsklasser (side 33-34) C.2: Utformingskrav (side 35-37) Skademekanismer på veg (PowerPoint) Veger den dag i dag er noe av det viktigste vi har selv om vi kanskje ikke er klar over det. Dagens vegnett brukes til å transportere varer fra aller deler av landet og fra/til utlandet. I tillegg er vegnettet viktig for ulike tjenester og vareleveringer til den enkelte person(er). Det er ikke bare å bygge vei, her må det utredes en plan over gitt område (by, regionsnivå). Deretter en detaljplan (trafikklys, overgangsfelt etc.), slik at ulykker og eventuelle naturpåkjenninger (på vegen) unngås. Videre forklares det litt om hvordan man planlegger en vegkonstruksjon, hvilke faktorer man må ta hensyn til, forskjellige typer slitasje og hvordan de oppstår. Oversiktsplanlegging HBV710 Sammenfatning av planprosess Fase Hva som gjøres 1. Situasjonsvurdering I denne fasen beskrives den nåværende situasjonen og eventuelle kjente problemstillinger. 2. Problemer, visjoner og mål Problemer som måtte oppstå skal forklares til sentrale aktører, man skal i tillegg formulere eventuelle mål/ønsker samt utvikle løsningsprinsipper. 3. Planprogram Her skal planlegging og organisering startes etter den endelige planen samt prosesser er klar. I tillegg skal det utarbeides en plan og ett informasjons program og et eventuelt utredningsprogram. 4. Registrering og analyse Grunnleggende data og informasjon for gitt området skal samles inn (klima, trafikk, landskap og transportundersøkelser / analyser) 5. Idéer og alternativer I denne fasen skal man komme fram til løsninger/ideer hvor man til slutt sitter igjen med en silingsrapport som inneholder de mest aktuelle alternativene. 6. Planutkast Her skal de aktuelle løsningene bearbeides, hvor man så kommer fram til planforslag som inneholder en konsekvens analyse/utredning. 7. Sluttbehandling Planen skal legges fram hvor eventuell KU- resultater skal godkjennes og vedtas. 8. Oppfølging Den endelige planen skal oppfølges hvor det skal gjøres en evaluering. (Bare hvis vedtatt av aktuell plan) Arbeid i praksis I praksis er det mange aktører som jobber samtidig, framlegging av faglig arbeid og beslutninger avklares til forskjellige tider og med ulike aktører. Derfor er det kritisk at det framlegges en oversiktlig og lett forståelig samt god planprosess. Planprosessen forteller de forskjellige aktørene samt alle som er involvert hvor de skal være til enhver tid og hva som skal gjøres. I tillegg kan man unngå at det oppstår momenter, nye hensyn og løsninger som gjør det nødvendig å revurdere, eventuelt supplere det som allerede er gjort. Det er altså svært viktig at informasjonen blir gitt og at hvert enkelt ansvarsområdet er tydeliggjort. Veg og gateutforming HBN100 Overordnet del I denne håndboken skal man komme fram til forskjellige planforutsetninger for områder eller enkelte delstrekninger hvor de viktigste temaene er som følger: Transport funksjon/kapasitet, sideanlegg, kollektivtrafikk, dimensjonerende trafikkmengde, belysning, universell utforming, framkommelighet, gang og sykkeltrafikk, lokalt veg og gatenett, trafikksikkerhet, fartsgrense, klima, miljø, avkjørsler og avkjørselsregulering, dimensjoneringsklasse/gatetverrsnitt, krysstyper og kryssplasseringer og til slutt byggegrense/byggelinje.

4 utskrift: Dimensjoneringsklasser Tabell C1: Dimensjoneringsklasser forteller hva som kreves hvis man skal konstruere en vei. Her er det viktig å vite hva veien skal brukes til, hvordan årsdøgntrafikken(ådt) er og hva fartsgrensen vil være. Ut fra disse tre punktene vil man kunne lete seg fram til en eventuell dimensjoneringsklasse. ÅDT er den årlige døgntrafikken som er antall biler som passerer i løpet av et døgn. Utformingskrav Etter oppgitt dimensjoneringsklasse skal man ta for seg utformingskrav for den gitte klassen. Her er det fartsgrensen og ÅDT som er hovedparameterne. Det som skal tas hensyn til er trasévalg, høyden på vegbanen (også kalt linjepålegg), utforming av skråninger og skjæringer. Til slutt skal dreneringssystemer vurderes etter hendelser, som følge av klima og vær- forhold. Vegen som skal bygges skal ikke sperre for eksisterende vannveier. Det skal planlegges drenering, terrengrøfter og fordrøyningsbassenger dersom store menger overvann skulle forekomme. I tillegg skal den virke som en barriere for ville dyr hvor såkalte viltgjerder skal lede dyrene til trygge overganger. I områder hvor drivsnø forekommer er det anbefalt at sideterrenget utformes til slake fyllings- og skjæringsskråninger, slik at snøen ikke legger seg på vegen. Til syvende og sist er det disse punktene som skal sørge for at ulykker ikke skjer samt beskytte vegen mot naturpåkjenninger. Skademekanismer på veg I løpet av sin levetid utsettes en veg for mange forskjellige faktorer som bryter ned og sliter den ut. Den aller viktigste faktoren er vann, ovenfra, fra siden og under. Hvis dette vannet ikke dreneres bort vil det føre til at vegens levetid reduseres kraftig. En veg utsettes også for aksellast, ringtrykk, piggdekk, hastighet, dekktemperatur, horisontale krefter, vridninger m.m. Når det gjelder klima er det nedbør, lufttemperatur, temperatur i veg, frostmengde, forløp frysing/tining, endret bæreevne og materialkvalitet som er avgjørende faktorer. De vanligste former for skade en veg kan ha er spordannelse (deformasjon og slitasje), krakelering, forskjellige typer oppsprekking, ujevnheter, slaghull og overflateskader. En veg dimensjoneres vanligvis for 20 år, altså skal den holde i 20 år før man trenger å legge ny. Her er det viktig at man bruker gode materialer, slik at man ikke trenger å legge ny vei etter for eksempel 10 år. Vedlikehold av vegen er også viktig for at man skal slippe å lage ny veg da dens levetid er over. Litteratur 1. V710: Oversiktsplanlegging 2. N100: Veg og gateutforming

5 Vegplanlegging (uke 42/2015) utskrift: Start tema: 16.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.okt Egenvurdering karakter for dette delemne: C For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer V120: Premisser for geometrisk utforming av veggeometri 3.3 Linjeføring, estetikk og optisk føring (side 33-35) Elementer i horisontalkurven (side 23-24) 4.1 Tverrfall (side 37-41) R700: Tegningsgrunnlag Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover (side 6) Vegnormaler og håndbøker (side 6) 1.03 Myndighet til å fravike krav (side 6) Etter planlegging og plassering av en vegkonstruksjon, skal den plasseres inn i omgivelsene på en sikker måte, men også på en estetisk måte. Når man bygger veg, er det ikke bare å plassere vegen hvor som helst. Vegen skal utformes slik at den gir en god optisk føring, god sikkerhet for fotgjengere, i tillegg til at vann skal ledes vekk. Til slutt, hvis mulig, skal vegen utformes på en estetisk god måte. Som oftest er det slake kurver som gir best resultat med hensyn på overnevnte, og er dermed ønskelig dersom vegkonstruksjoner skal bygges. HBV120: Premisser for geometrisk utforming av veggeometri Linjeføring, estetikk og optisk føring Når man skal bygge veg, er det viktig å ta hensyn til vegens dimensjoner. Den skal ha en jevn og rytmisk form i tillegg til at den skal uformes slik at trafikantene får en god optisk informasjon om vegens videre forløp og geometri. Som oftest er det ønskelig å lage slake kurver fordi man oppnår best sikkerhet og framkommelighet mhp sikt. Vegen er en såkalt romkurve som beskrives ved hjelp av projeksjonene i horisontal- og vertikalplanet samt tverrprofilet. Her er det ønskelig å oppnå en horisontalkurvatur (vegen) som speiler vertikalkurvaturen (terrenget) (se bildet). Dersom ideell linjeføring oppnås, oppnår man i tillegg god trafikksikkerhet, optisk føring, vannavrenning og estetikk. Elementer i horisontalkurven Ved bygging/konstruksjon av vegens horisontalkurvatur er det såkalte elementer som brukes i beregningene. Man har rettlinje, sirkel og klotoide. Disse elementene kan settes sammen fritt i forskjellige kombinasjoner, som vist i bildet. Fordelen med rettlinjer er at det gir god sikt, videre kan det også gi gode muligheter for å gjennomføre en forbikjøring. Ulempen med rettlinjer er at det er vanskelig å vurdere farten og avstanden til imøtekommende kjøretøy. I tillegg vil fare for blending øke, noe som gjør at fører må bruke nærlys, som igjen reduserer sikten i mørket. Sirkelkurvens egenskap er at den skal innby til sikker kjøring, i tillegg til å gi en estetisk god veglinje. Når det gjelder klotoider skal de sørge for at man får en jevn overgang fra en krumning til en annen.

6 utskrift: Tverrfall Et tverrfall er et begrep som brukes angående kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse (i tverrprofil). Tverrfallets oppgave er å holde vegen fri for vann, i tillegg til å motvirke sidekrefter som oppstår i kurven og for å forbedre kjørekomfort. 2 felts-veger har vanligvis et tak- fall på ~3% helning, mens 1-felts veger har ensidige fall, vanligvis, gjelder også flerfeltsveger. Ved utforming av en sirkelkurve, brukes vanligvis ensidige fall (overhøyder). Disse overhøydenes egenskap er at de motvirker sidekrefter på kjøretøy. Disse kreftene tas delvis opp nettopp fordi at kurven har en helning på tvers av lengderetningen. I tillegg blir vannavrenning ivaretatt. Maksimal tillatt overhøyde kan bestemmes av håndbok N100 Veg- og gateutforming, kap 2.8. Tegningsgrunnlag HBR700 Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover Hvis man skal utforme og sette avgrensinger til et veganlegg, er det en del forhold som skal avklares gjennom reguleringsplaner etter PBL. I tillegg til overnevnte, skal også behovet for erverv av areal og rettigheter, gjennomføring av tiltak mot nærføringsulemper og andre forhold tas hensyn til. Et vegprosjekt blir ofte også vurdert og avklar etter en rekke særlover og bestemmelser. Vegnormaler og håndbøker omhandler statens vegvesens håndbøker og normaler dersom man skal dimensjonere og utforme veger. Myndighet til å fravike krav Her omtales håndbok R700. Denne håndboken blir brukt ved prosjektering og planlegging av stamveger og øvrige riksveger, med mindre annet avklares hos vegdirektoratet. Det er allikevel noen unntak. Når det gjelder fylkesveger, kan regionvegsjefen, eller den personen som har myndighet i regionen, bestemme fravik fra håndboken om nødvendig. For kommunale veger er håndboken rådgivende. Litteratur 1. V120: Premisser for geometrisk utforming av veggeometri 2. R700: Tegningsgrunnlag

7 utskrift: Vegunderbygging (uke 44/2015) Start tema: 30.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 6.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: C For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer N200: Vegbygging 00. Generelt 01. Funksjonsrelaterte krav 02. Helse miljø og sikkerhet (HMS) 22. Skråninger og skjæringer i berg 24. Skråninger og skjæringer i jord Som de fleste vet er Norge et land hvor alle årstider kan oppleves på en og samme tid. Slike forhold gjør det vanskeligere for ikke bare vegbygging, men generelt alt av konstruksjon. Med så mange forskjellige faktorer som må tas hensyn til ved konstruksjon av veg, er det greit å ha noe å forholde seg til. Vegnormalene gir et utmerket grunnlag dersom en skal dimensjonere, konstruere eller planlegge en vegkonstruksjon. I denne korte oppsummeringen skal vi ta for oss noen av disse forholdene som står i HBN200. Vegbygging HBN200 Generelt Denne delen omhandler formålene til vegnormalene og bakgrunnen de har. Vegene kan deles inn i hovedveger (H), Gang og- sykkelveg (GS), adkomstveg (A) og samleveger (S). Dette bestemmes ut fra vegens funksjon og knyttes til HBN200. Videre står det om vegnormalenes formål og bakgrunn, forholdet til standarder og andre håndbøker fra Statens vegvesen, i tillegg til teknisk godkjenning. Styring av vegprosjekter og hvem som har myndighet til å fravike krav/gyldighet blir også tatt opp. Funksjonsrelaterte krav Når man skal beskrive funksjonsrelaterte krav er det i prinsippet en god ide å gjøre det på forskjellige måter. To av disse prinsippene beskrives og heter tilstandskrav og egenskapskrav. - Et tilstandskrav omhandler et vegobjekts tilstand der og da, eller senere. Dette baseres på hvilke forhold objektet er utsatt for/vil utsettes for. - Et egenskapskrav omhandler derimot egenskapene til et vegobjekt. Her er det viktig å påpeke at egenskapskravet skal til objektet, som en del av vegen og ikke objektet alene. Når det gjelder avsnittet for levetidskostnader, eventuelt årskostnader, tar det for seg hvordan man skal håndtere valg av flere mulig tekniske løsninger. I all hovedsak burde man velge den løsningen som gir lavest mulig kostnad med tanke på samfunnet, over en lengre periode. I tillegg til andre viktige krav som for eksempel miljøkonsekvenser. Henvises til 17-3 innenfor forskrift om offentlig anskaffelse, som tar for seg krav til ytelse og bruk av tekniske spesifikasjoner. Helse miljø og sikkerhet (HMS) Her får man en innføring i forskjellige ansvar dersom man er byggherre/arbeidsgiver innenfor HMS. I all hovedsak betyr HMS at man skal gjennomføre et prosjekt utenat skade på menneske, miljø eller materiell påføres. I tillegg skal råstoff og energiressurser utnyttes på en effektiv måte. Gjenvinning av skadelig og generelt avfall skal også gjennomføres på en effektiv måte. Det er byggherren som skal stå for gjennomføring av en systematisk planleggelse av HMS for alle faser i et byggeprosjekt, til og med framtidig vedlikehold. I tillegg skal byggherre også utarbeide en såkalt SHA- plan, som står for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. HMS- koordinator skal utpekes for både bygge og prosjekteringsfasen, og skal være fra Statens vegvesen. Ellers skal det ytre miljø tas hensyn til ved en YM- plan for alle prosjekter/kontrakter. Denne planen er det Statens vegvesen som skal ha, dersom de har sektoransvar for miljø.

8 utskrift: Skråninger og skjæringer i berg En bergskråning er et resultat av forskjellige geologiske prosesser. Skjæring i berg, såkalte bergskjæringer skapes når direkte inngrep ved legging av for eksempel en veg forekommer. Bergskjæringer og bergskråninger kan plasseres i 3 forskjellige geotekniske kategorier. I tillegg stilles det spesielle krav til undersøkelser for bergskjæringer som er høyere enn 10 meter, grunnet underkutting og rasfare. Grunnen til at man bruker geotekniske kategorier, er slik at man får et vurderingsgrunnlag for stabilitet. Geoteknisk Kategori Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Grunnlag - Dersom en forundersøkelse gir gode resultater, kan skjæringer i foten av høye bergskråninger settes til kategori 1 eller 2. Må dokumenteres. - Dersom forundersøkelse av bergskjæring på tenkt byggeplass viser at det er et godt forutsigbart berg. - Bergskjæringer som viser et lavere tall enn 10 meter, hvis ikke spesielle forhold kompliserer arbeidet. Er dette tilfellet settes kategorien til 3. - Dersom en forundersøkelse gir gode resultater, kan skjæringer i foten av høye bergskråninger settes til kategori 1 eller 2. Må Dokumenteres. - Prosjekter som må ha ekstra kontrolltiltak både for prosjektering og bygging. - Vanlig for konstruksjoner der området er svært utsatt for underkutting og rasfare. - Brukes mest for skjæringshøyder over 10 meter. Skråninger og skjæringer i jord Ved planlegging for skjæringsmasser i jord, skal dette kartlegges tidligst mulig slik at eventuelle konsekvenser for skjæringsprofilene og tilstøtende bebyggelse kan vurderes. I tillegg kan trasé og skjæringsprofil utformes slik at eksisterende jordmasser blir brukt på best mulig måte og en god terrengtilpasning sikres. Ved utforming av skråninger, skal disse planlegges for 20 år, da er det forventet at sig og glidninger ikke skal forekomme. I tillegg skal det ikke være nødvendig med grøfte- rensk, bare hvis dette forårsakes av erosjon o.l. For et skjærprofil skal utforming skje avhengig av hvor bredt et kjørefelt er, i tillegg til skulderbredder og eventuelle utvidelser av bredde og grøfteutforming. Når det gjelder skråningshelninger i jord, skal det gjøres en geoteknisk undersøkelse slik at man har et grunnlag for skråningens helning og stabilitetsforhold. Tabellen viser den bratteste helningen av en skråning, som bestemmes utfra geografi, topografi og jordart. Unntaket er hvis skråningen er lagdelt og/eller vannmettet sil/finsand er til stedet, da skal tiltaket vurderes spesielt hvor sikringstiltak også skal vurderes. Litteratur 1. HBN200: Vegbygging

9 Vegoverbygning (uke 45/2015) utskrift: Start tema: 6.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 13.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer N200: Vegbygging 510. Generelt 512. Dimensjonering av veg med bituminøse dekker Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav Dimensjonering av vegoverbygning (NB! Gå gjennom dette før presentasjonen) Vegbygging HBN200 Dimensjoneringsgrunnlag Generelt Ved dimensjonering av veger er det en rekke forskjellige parametere det skal tas hensyn til. Parameteren, trafikkbelastning(n) skal vanligvis dimensjoneres for 10 tonns aksellast og ha en dimensjoneringsperiode på 20 år. Får å finne denne parameteren må man vite ÅDT (Årsdøgntrafikk) for gitt veg, i åpningsår. Ut fra ÅDT vil man kunne finne ÅDT-T som gjelder for tunge kjøretøy. Denne verdien bruker man for å regne ut (N), i tillegg til dimensjonerings periode (10 eller 20 år), trafikkvekst (0, 2 eller 4%), aksellast (8 eller 10 tonn) og antall kjørefelt (1, 2, 4). Når man har nevnte verdier, kan man bruke «Diagram for beregning av trafikkbelastning, N» for å finne (N) og trafikkgruppe eller bruke formel i vedlegg 4. Før man skal dimensjonere og konstruere veg er det viktig å vite hvordan undergrunn man har å jobbe med. Undergrunnen skal klassifiseres i form av telefarlighet og bæreevnegruppe. I figur finner man disse parameterne utfra andelen materialet i % det er i forhold til andel mindre enn 22.4 mm. Dersom undergrunnen havner i telefarlighetsklasse T3/T4, skal det utføres grunnundersøkelser hvor man tar jordprøver minimum 3 meter under planlagt toppveg. Figur forklarer hvilke parametere som kan være tilstede dersom grunnundersøkelser er relevant. Figur bestemmer antall prøver dersom dette skal utføres. Videre skal man bestemme hvilke materialet vegen skal bygges av. Her er det et øvre og et nedre bærelag det er snakk om. Figur forteller hvilke type materiale de forskjellige lagene skal ha med hensyn på trafikkgruppe, som blir bestemt i første avsnitt. Hvis eventuelle forsterkningslag skal konstrueres skal figur brukes for å bestemme materialtype. Neste steg er å finne lastfordelingskoeffisienter. Dette bestemmes utfra hvilke materialbetegnelser de forskjellige kategoriene har (Vegdekke, bærelag og forsterkningslag) Her er det de verdier med en strek under man kan forholde seg til dersom bindemiddel- type ikke er valgt. For klima, nærmere bestemt frostsikring skal dette tas hensyn til avhengig av hvor vegkonstruksjonen befinner seg, årsmiddeltemperatur, frostmenge og vegens klassifisering. For å finne disse verdier brukes vedlegg 2. Hvis man finner ut at dimensjoneringen av gitt veg befinner seg på svak grunn, forklarer avsnitt «Andre dimensjoneringsmessige vurderinger» hvilke tiltak som skal iverksettes. I tillegg står det beskrevet dersom grunnforsterkninger er nødvendig ved bruk av lokale materialer, brukes figur Her er det kornfordelingstallet Cu, telefarlighetsklasse og type materialet som bestemmer nødvendig tykkelse (cm) av eventuelle grunnforsterkningslag. Kornfordelingstallet Cu er en parameter som definerer forholdet mellom kornstørrelsene ved 60% og 10% gjennomgang i en kornkurve. For å regne seg fram til dette tallet, må det tas jordprøver av gitt området, som deretter siktes. Regler for utførelse står beskrevet i HB014 Laboratorieundersøkelser ( ) Statens Vegvesen.

10 utskrift: Dimensjonering av veg med bituminøse dekker Her er det valg av dekke som står i fokus, dette bestemmes utfra ÅDT i åpningsår. Ved bruk av figur kan man finne hvilke tykkelse dekke, som består av et slitelag og et bindelag, skal ha. For bærelag kan man benytte seg av figur 512.2, som viser anbefalte verdier for materiale og lagtykkelse. Dersom annet material enn sand og grus benyttes, må man regne seg fram til alternative lagtykkelser på grunnlag av indekskrav og lastfordelingskoeffisienten for materialet. Videre er det forsterkningslag som skal tas hensyn til. Her skal man bestemme tykkelse utfra trafikkgruppe og grunnens bæreevne uttrykt ved bæreevnegrupper, se tidligere avsnitt. Hvis man derimot benytter seg av figur 512.2, er det som sagt brukt en lastfordelingskoeffisient a=1. Altså i likhet med bærelag, skal man benytte seg av annet materialet enn grus/sand, skal tykkelsen av forsterkningslaget endres tilsvarende (tykkelse = tabellverdi dividert med lasfordelingskoeffisient). Dersom vegen som er frostsikret skal det tas hensyn til utkilinger. Grunnen til dette er for å unngå ujevnt telehiv ved overgang fra fjell til telefarlig jord. Man kan benytte seg av isolasjonsmaterialer eller ikke telefarlige materialer. Hvis dette er nødvendig står det beskrevet utførelse i avsnitt Etter alle parametere er funnet, kan man regne seg fram til et sluttprodukt og finne ut om de til sammen tilfredsstiller «bærelagsindeksen». Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav Som man kanskje har fått med seg, er ikke veger den enkleste konstruksjonen å forstå seg på. Det er en rekke parametere og krav som skal tilfredsstilles slik at man oppnår en optimal og brukbar veg, men som også skal leve gjennom den tiden den er dimensjonert for. En veg utsettes for en rekke belastninger og naturpåkjenninger, derfor er det viktig og ikke bare forstå men også vite dens mekaniske egenskaper på forhånd. Figur V3.1 gir en enkel oversikt over krav til noen av de parameterne som brukes i dagens vegbygning i forbindelse med de forskjellige lagene som skal tas hensyn til. Litteratur 1. HBN200: Vegbygging

11 utskrift: Forvaltning DVVG (uke 46/2015) Start tema: 13.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 20.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: A For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater 1 Drift og vedlikehold - innledning 10.1 Skader på vegen - som forventet eller mot normalt? 13.1 Overordnet dekkeplanlegging 8.2 Drenering av vegkonstrusjonen 21.1 Innledning Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften 23.1 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder Drift og vedlikehold innledning Drift og vedlikehold er et tema som inneholder såpass mange forskjellige oppgaver at hvis man skulle skrive en lærebok ville den vært svært omfattende. Man har i stedet de mange forskjellige håndbøkene som omtaler begrensede tema, avhengig av hva man holder på med. Drift, i veg- sammenheng betyr hvilke aktiviteter og innsats som kreves ute på vegene, slik at man sikrer en god framkommelighet, men også på en sikker og effektiv måte året rundt. Drift kan foregå i form av vask og rengjøring, forskjellige typer vinterarbeider, sanding/salting, brøyting og skiltoppsetting. Vedlikehold handler derimot om de forskjellige aktivitetene og innsats som kreves for å ivareta infrastrukturen til vegene. Vedlikehold skal i all hovedsak muliggjøre en effektiv, men også trygg transport over en lengre periode. Eksempler på vedlikeholdsarbeider kan være opprettholdelse av forskjellige standarder til vegdekke, men også tunneler, grøfter, bruer og forskjellig utstyr samt tekniske installasjoner. Skader på vegen som forventet eller mot normalt? Veger dimensjoneres for et bevist tidsløp, det er allikevel forskjellige faktorer som avgjør om levetiden reduseres, eventuelt forlenges. I all hovedsak er det forverring i form av slitasje og forskjellige skader som trenger vedlikehold og rehabilitering. Det har seg slik at veger kan dimensjoneres slik at de krever svært lite vedlikehold, men disse metodene er svært kostbare og benyttes bare for veger hvor trafikkmengden er, mildt sagt enorm. Her i landet har man en tabell som viser hvor lenge det forventes før en veg skal nå en viss skadeutvikling. Det er allikevel ikke bare naturlige årsaker som forårsaker skader på vegen, de kan også skyldes feil da vegen ble dimensjonert, i tillegg til materialvalg og utførelse. Det er altså mange forskjellige måter en veg kan ta skade av, i tillegg er det flere typer forhold som skaper akkurat den samme skaden, det er derfor ikke alltid like lett å gjøre en vurdering dersom en skade oppstår. Det er viktig å utføre vedlikeholdsarbeider fortest mulig, slik at man unngår videreutvikling av nåværende skade i form av redusert bæreevne som forårsakes av vanngjennomtrening i sprekker. Overordnet dekkeplanlegging 13.1 Dersom utførelse av en dekkefornyelse skal iverksettes, skal nåværende vegstrekning nådd en tilstand som beskrives i HBR610, som en er standard for drift og vedlikehold av riksveger. Andre grunner kan være generelle skader på vegen i form av hull, sprekker o.l. Dersom dekket går i oppløsning fortere enn antatt, vil det være gunstig å gjøre en vurdering om det er økonomisk forsvarlig å fornye eller forsterke overbygningen, slik at den oppnår forventet levetid Begrepet dekkelevetid kan man definere «som det antall år fra man legger et dekke til man har behov for å legge nytt ihht Vedlikeholdsstandarden (HBR610)». Dersom nytt dekke skal legges, er det årskostnadene som skal være i fokus. For å finne denne kostnaden er det 2 parametere som må tas hensyn til, kostnader for nytt dekke og levetiden vedlikehold av vegkonstruksjoner foregår i all hovedsak på sommeren og tidlig vår her i Norge. På vinterstid er det nesten umulig å utføre et godt vedlikeholdsarbeid grunnet mye is og vann på overflaten, i tillegg oppstår telehiv noe som mest sannsynlig vil forårsake ujevnheter som senere må rettes opp i. Ulempen med dette er at forskjellige maskiner og ressurser bare utnyttes over en kort periode, noe som fører til store kostnader.

12 Drenering av vegkonstruksjonen utskrift: Når man skal dimensjonere og bygge veg, er det meget viktig å sørge for at det er god drenering tilstede. Dersom dette ikke er tilfellet, vil man etter kort tid kunne se deformasjoner i vegen, dette fører også til strukturelle problemer som svikt i bæreevnen og dekkelevetid. I tillegg vil telehiv kunne oppstå. En veg består hovedsakelig av 3 enkle, men viktige råstoffer, pukk, grus og sand. Disse materialene kan inneholde finstoff, noe som er et vannfølsomt materialet, skulle vanninnholdet øke, vil det skape problemer, dersom andelen finstoff er stor. HBN200 omtaler maksimale menger finstoff, slik at man til syvende og sist unngår telehiv og redusert bæreevne i vegen. Der hvor grunnvannet ligger høyt opp i terrenget, er det en billig men svært effektiv måte å gjennomføre tiltak som reduserer dette nivået, nemlig grøfter. Ved å øke dybden til grøften vil man drenene bort eventuelt grunnvann, samt overflatevann for å sikre vegens bæreevne og levetid. Innledning vinterdrift Vinterdrift består av forskjellige aktiviteter og formål som iverksettes på vinterstid, dette i form av snøbrøyting, salting/sanding og snø/isrydding. Grunnen til at man har slike oppgaver er for å sikre god sikt/synlighet av skilt og veg, framkommelighet samt sikker trafikkavvikling og trafikksikkerhet generelt. Vinterdriften er en av de mest kostbare utgiftspostene i driftsbudsjettet, men kan variere stort avhengig av voldsomheten til vinteren. I all hovedsak er det ønskelig med en veg som er tørr og bar, dersom risikoen for ulykker er på sitt laveste. Det brukes meget store mengder salt for å oppnå denne typen veg og ettersom kravet til bar veg og friksjon har økt, har også salt forbruket økt kraftig de siste årene. Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften Hvilke vinterdriftsarbeider som skal iverksettes og når, bestemmes ut fra endringer i været, hva som har skjedd og nåsituasjonen i tillegg til vær prognosen for den nærmeste framtid. Videre bestemmes tiltak og valg av tidspunkt utfra hvordan trafikkforholdene er. I tabell 21.3 kan man se hvilke tiltak som kan/skal iverksettes dersom tilsvarende værsituasjon oppstår, tabellen viser de viktigste situasjonene som skaper de verste kjøreforholdene. Frysing og tining oppstår dersom langvarige temperaturforandringer oppstår noe som skaper farlige kjøreforhold. Spesielt utsatte plasser som bruer og isolerte vegstrekninger er det derfor viktig å iverksette tiltak i form av for eksempel salting. I tillegg til temperaturforandringer har man også omgivelsene å ta hensyn til. Hvis det for eksempel er et vann/elv ved siden av vegen, vil luften være fuktigere, noe som øker faren for dugg og rimfrost. Andre tilfeller kan være skjæringer og vegetasjon som forårsaker skygge, som igjen blokkerer solen, noe som reduserer oppvarming/fordamping. Generelt om utfordringer i byer og tettsteder Dersom man skal utføre drift og vedlikehold av veger på tettsteder og byer er det som oftest vanskeligere enn «på landet». Vegene på tettsteder skiller seg blant annet ved at de har en mye større trafikk i form av biler og personer. I tillegg er framkommeligheten for vedlikeholds- maskiner som oftest et problem, fordi mangel på parkeringsplasser ofte gjør det slik at biler er parkert ved vegkanten. Veg og gateareal er som oftest utnyttet maksimalt til fortau og kjørebane, så har man i tillegg forskjellige type gjerder/skilt og vegetasjon å ta hensyn til. Dersom trafikken på vegen er veldig stor, må vedlikeholdsarbeid utføres på natten noe som igjen øker totale kostnader. I byer og tettsteder stilles det i tillegg store krav til samordning med tiltak om planlegges på annen infrastruktur i veggrunnen og utbygginger som gjøres langs veg og gatenett. Litteratur 1. VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og Vedlikehold av veger og gater

13 utskrift: Drift og vedlikehold (uke 47/2015) Start tema: 20.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 27.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: A Egenvurdering karakter for hele rapporten: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer R610: Standard for drift og vedlikehold 1.1 Generelle krav 2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane 5.1 Skilt 9.1 Generelt 9.2 Driftsperioder 9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker 1 Skadekatalogens formål og oppbygging 1 Langsgående sprekker 3 Krakelering HBR610: Standard for drift og vedlikehold Generelle krav I denne delen får man vite hvordan drift og vedlikehold sikrer vegnettets bruksformål, i tillegg til at dets funksjon opprettholdes samt at den fysiske infrastrukturen tas vare på ihht langsiktige mål for bruken av den. For funksjonens del, skal vegnettets levetid/funksjon ikke påvirkes av vær og vind, dette gjelder også for synlighet av vegen samt sikt og lesbarhet. Hvis avvik skulle oppstå/utvikle seg, skal dette utbedres før kravet i standarden overskrides, hvis det derimot er avvik ved drift og vedlikehold samt inspeksjon, skal dette utbedres der og da. Drift og vedlikehold går i all hovedsak ut på at objekter og vegnettet skal beholde den tenkte funksjonen gjennom hele sin levetid. Dersom deler eller hele vegen er utsatt og må fornyes, skal samme type materialet brukes, både når det gjelder kvalitet og type. Unntak er det selvfølgelig. Når det gjelder vegetasjon, skal det fjernes der det ihht plan ikke skal forekomme. Videre kan man vurdere grøftene dersom uønsket vegetasjon oppstår, i likhet med materialet, er det unntak for vegetasjon også. Videre skal måleregler utføres ihht gjeldene eller godkjent praksis og til slutt skal det utføres en grundig dokumentasjon ved drift og vedlikeholds arbeider. Vegdekke/fast dekke på vegbane I dette avsnittet blir man kjent med hvordan vegdekke/fast dekke skal ta hensyn til en rekke faktorer, som bl.a. sikkerhet, komfort, hindre nedbryting, sikre jevn overflate samt gi god friksjon og slitasjemotstand. Standarden setter visse krav til forskjellige parametere som tilstandsregistreres. Den første parameteren en friksjon, kravene for friksjon angis etter km/t, hvor 80 km/t skal ha en større friksjon en 0,4 og 90 km/t skal være større enn 0,5. Videre er det sprekker, hvor sprekker som er 20 mm skal repareres i løpet av en uke og 10 mm, 4 uker eller mer. Krakelering har et krav på hvor en vilkårlig 100m strekning ikke skal ha krakelering større enn 30% av totalt areal. Når det gjelder tverrfall skal det verken være for bratt eller slakt. Videre har man hull, dersom hull har en diameter 10 cm eller en dybde 3 cm, skal dette fikses innen en uke. Skulle det oppstå høydeforskjeller større enn 10mm i form av tvers og langsgående kanter på vegdekket, skal det gjøres en vurdering, avhengig av hvor det er bru/fylling/overgang o.l, før det utbedres. I tillegg til disse parameterne er den en rekke andre som også skal tas hensyn til, som for eksempel asfalttykkelse, vegetasjon og slitelag. Skilt Skilt i trafikken skal sørge for at fører eller fotgjenger o.l. skal gi en forutsigbar og effektiv trafikksikkerhet, i tillegg til en miljøvennlig avvikling av trafikk i form av informasjon, eventuelt varsle/styre/lede vedrørende i trafikken. Videre skal skilt være lesbare, noe som bestemmes utfra fartssone og avstand. Dersom skilt har et folie lag, skal dette byttes hvis krav til lesbarhet ikke tilfredsstilles, dette gjelder «utvasking» av farge også. Skjevhet er også en parameter det skal tas hensyn til, i tillegg til variable og belyste skilt. Skilt som benyttes i en gitt periode skal enten dekkes til eller fjernes når perioden ikke gjelder.

14 Generelt utskrift: På vinterstid er den en rekke drift og vedlikeholdsarbeider som skal utføres i form av brøyting, strøing og forskjellig rydding. Det er mange forskjellige ferdselsarealer som skal tas hensyn til, kjørefelt, gang og sykkelveg samt fortau o.l. I by eller tettbygde strøk, skal trapper og eventuelle venteareal for leskur (f.eks. busstopp) også ryddes. Arbeid om vinteren skal sikre god sikt og framkommelighet, i tillegg til å ha en god regularitet og trafikkavvikling for ikke bare bilister, men også gående/syklende. Driftsperioder Driftsperioder er definert i standarden som tiden før under, og etter en værhendelse. Dette vil si måten forskjellig type vær endrer eller påvirker føreforhold i forhold til hva som er godkjent. En værhendelse defineres ofte som nedbør i form av regn/snø, fuktighetsreguleringer i luften, vind og temperaturforandringer. Dersom en værhendelse skulle inntreffe, skal det gjøres en totalvurdering som bestemmes ut fra hvor voldsom værendringene er, og hvilke påvirkninger de har på føreforhold i forhold til godkjente forhold. Ved godkjente forhold menes det føreforhold som skal oppnås og opprettholdes i de periodene hvor værhendelsene er stabile. Skulle det være slik at godkjente føreforhold ikke kan eller er oppfylt, skal de iverksettes aktuelle vinterdriftsarbeider, slik at kravet opprettholdes. Vinterdrift ferdselsareal for gående og syklende Dette avsnittet forklarer hvordan forskjellige typer vinterdriftsklasser bestemmer hvilke vinterdriftstiltak som skal iverksettes. Det er to forskjellige klasser, hvor den første er GsA, denne klassen omhandler by og tett bebygd areal, hvor det er høy sykkel og gange trafikk. Den andre klassen GsB omhandler rett og slett det GsA ikke tar for seg, her er det snakk om bygd, og mindre områder generelt. Det er altså gang/sykkelrutens funksjon som bestemmer vinterdriftsklassen. Hvilke krav de forskjellige klassene setter for godkjent føreforhold beskrives i to tabeller, hvor GsA tabellen har strengere krav. Det er allikevel noen krav som er like. Her er det snakk om brøyting og rydding av områder som avgrenser strø/brøyteareal, for eksempel rekkverk eller kantstein. I tillegg skal snøhauger ikke hindre sikt for biltrafikk, høvling av vegdekke, trapper og ramper skal ryddes og sandes/saltes, salting/sanding skal også foregå på fortau. HBV261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker Skadekatalogens formål og oppbygging Når man skal registrere skadeomfanget for et vegdekket, skal det utføres en visuell vurdering. Formålet med denne vurderinger er å avgjøre om det skal iverksettes noe form for vedlikeholdsarbeider og eventuelle forsterkningstiltak. Videre er det to forskjellige grupper man kan plassere de forskjellige skadetypene i, hovedgrupper og undergrupper. Begge gruppene omtaler som sagt skader, forskjellen er at hovedgrupper baserer seg på skader som opptrer på dekkeoverflaten. Undergrupper tar for seg skader som har en mer detaljert beskrivelse. Ettersom skadegruppe er oppklart, skal også skadens utbredelse i vegbanen i tillegg til alvorlighetsgrad oppgis. Alvorlighetsgraden for skadeomfanget er delt inn i tre forskjellige nivåer og har betegnelsene L (lav), M (middels), og H (høy). Disse parameterne baseres utfra en vurdering av konsekvensene på vegens videre nedbrytning i tillegg til trafikksikkerhet og framkommelighet. Langsgående sprekker Langsgående sprekker kan man definere når sprekkens hovedretning danner en vinkel 45 med vegens lengderetning. Disse sprekkene deles inn i tre forskjellige alvorlighetsgrader L, M og H, hvor det er sprekkens bredden i mm som er bestemmende. De vanligste skadeårsakene til langsgående sprekker er trafikkbelastninger, ofte nær kanten av vegen, såkalte kantsprekker. I tillegg kan de dannes av telehiv, utvidelse av bredde, skjærdeformasjoner m.m. For langsgående telesprekker, er det ganske så åpenbart at disse dannes av ujevnt telehiv. Disse oppstår vanligvis langs midten av vegen, grunnet liten vegbredde, eventuelt ensartede forhold i vegens fundament og underbygning. Vanlige utbedringstiltak er at årsaken til ujevnhetene fjernes, dersom dette ikke er mulig kan man armere asfaltdekket. Krakelering Krakelering er sprekker som oppstår på vegene i form av mønster, ofte karakteriseres disse som «krokodillehud» eller rutenettsmønstre. Dannelse av krakelering begynner ofte med en dannelse av langsgående parallelle sprekker med noen finere sprekker på tvers. Den såkalte «krokodillehuden» oppstår dersom ytterligere belastning forekommer, da vil de tversgående sprekkene defineres grundigere, og de karakteristiske rutene oppstår. Denne form for skade vil ofte forekomme i hjulsporene fordi dannelse er mest vanlig hvor det er mye tungtrafikk. Det er allikevel ikke uvanlig å se former for krakelering rundt kumlokk/sluk o.l. I likhet med overnevnte avsnitt, har også krakelering tre forskjellige alvorlighetsgrader, L, M og H. Her er det også bredde i mm som er avgjørende for bestemmelse av alvorlighetsgrad. Dersom utbredelse er nødvendig bestemmes dette etter hvor stor andel av vegen som har krakelert. De vanligste skadeårsakene for dannelse er dårlige dreneringtiltak, spesielt hvis vegen består av en del vannømfintlige materialer. Tykkelse på dekket og utilstrekkelig bæreevne i forhold til de belastningene vegen utsettes for. Litteratur 1. HBR610: Standard for drift og vedlikehold 2. HBV261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker

15 Evaluering: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) utskrift: Endelig rapport på totalt (10-16) sider (forside + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg) leveres senest 27.nov Kandidaten (gruppa) foretar en egenvurdering og forslår en samlet karakter for hele besvarelsen. En gruppe med 3 studenter blir strengere vurdert enn en gruppe med 2 studenter. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Brukt mal og pensum- og støttelitteratur samt annen relevant litteratur (prosjekt). Meget god egenvurdering av temaene. Gode skisser. God og oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Brukt mal og pensum og støttelitteratur. Egen beskrivelse av temaene. Gode skisser. Oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. Brukt mal og pensumlitteratur. Oversiktlig rapport. Kopi av lærebok (ikke plagiering). Litteraturhenvisning for hver bolk. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Dårlig oversikt over temaet. Lite oversiktlig rapport. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Svært dårlig oversikt over temaene. Svært dårlig rapport. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Ikke levert noe. Nesten bare tull. Husk de formelle krav til rapporten For hver studiebolk av totalt 6 bolker skal hver studentgruppe (3-2) studenter) utarbeide et enkelt sammendrag på (1-2) A4-side av det aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendraget skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner (bolker). Bruk samme rapport til alle studiebolkene og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). NB! Bruk mal. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte sammendraget med ingress på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer/bilder. Dette gjør rapporten mer lesbar.

16 Læringsmodell: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) utskrift: Figuren under viser to læringsmodeller. Modellen Høgskole og Universitet er benyttet i dette kurset. 1) God gammeldags skole hvor kunnskapsformidling til eleven går gjennom kunnskapsformidler/lærer som også har ansvar for elevens læring. Eleven kan være en passiv mottaker av kunnskap. 2) I et moderne studium er studenten selv ansvarlig for egen læring og må være aktivt på kompetansesøk slik at beskrevne læringsmål kan nås. Læringsprosessen bør flyttes fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid. Dette består blant annet i at studenten ( - karaktersetter eget arbeid - selv lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag - får utplukk av disse oppgavene til eksamen - selv retter og karaktersetter egen eksamensbesvarelse karaktersetter eget arbeid Viktige suksessfaktor: kunnskapsformidler/lærer og kompetanseveileder. Spesielt kompetanseveilederne må ha høy kompetanse som består av fagkunnskap, erfaring, forståelse og kommunikasjonsferdighet, se formelen under. Dersom forståelsen og/eller kommunikasjonsferdigheten er null blir det bare tull om de så har x antall dr.grader. Kompetanse: K = (Fk + E) x Fo x Kf Fk: Fagkunnskap (utdanning/bok/skolekunnskap/publikasjoner osv innenfor fagområdet) E: Erfaring (praktisk erfaring innenfor fagområdet) Fo: Forståelse (oversikt tilstøtende fagområder) Kf: Kommunikasjonsferdighet (kunnskapsformidling og nettverk innenfor fagområdet)