Hvilke verktøy har vi når vi planlegger?

Transkript

1 Hvilke verktøy har vi når vi planlegger? Lovverk og håndbøker Sykkelkurs, 6. og 7. juni 2016 Bjarte Skogheim Seksjon for planlegging og grunnerverv Vegdirektoratet

2 Forskrift om krav til sykkel: «Sykkel: Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek. Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kw hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t.» Hva er en sykkel?

3 Hva er en sykkel?

4 Lovverk/Forskrift Forskrift til veglovens 13: «Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal det fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles»

5 Andre føringer (1) Stortingsmeldinger (NTP ) «I de største byområdene må kollektivtransporten styrkes i det omfanget som er nødvendig for at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange.» «Regjeringen har som mål å øke sykkelandelen fra dagens 4 pst. til 8 pst. Innen utgangen av planperioden ved å: Sette av 8,2 mrd. kr inkl. kompensasjon for mva. (7 mrd. kr ekskl. kompensasjon for mva.) til tiltak for syklister og fotgjengere. Etablere sammenhengende sykkelvegnett i byområdene med statlige bidrag gjennom helhetlige bymiljøavtaler, bypakker og Belønningsordningen. Etablere sykkel- og ganganlegg i tilknytning til større veganlegg. Bedre drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger, herunder vinterdrift. Bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for syklister, inkludert tilrettelegging for sykling på eksisterende trafikkareal. Vektlegge at det ved inngåelse av helhetlige bymiljøavtaler med byene legges opp til et godt tilbud for syklister. Styrke arbeidet med sykkeltellinger og kunnskapsformidling.»

6 Andre føringer (2) Statlige planretningslinjer (Rikspolitiske retningslinjer) Samordnet areal- og transportplanlegging Klima- og energiplanlegging Barn og unges interesser «I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange» «Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet» «Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange utredes.»

7 Nasjonal sykkelstrategi Sykkeltrafikken i Norge utgjør 8 prosent av alle reiser innen 2023 Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 prosent av barn og unge går eller sykler til skolen

8 125 9 stk 9 91 stk 25 stk Normaler Retningslinjer Veiledninger

9 Håndbok-kategoriene Normaler: Eksterne krav (offentlig veg) Retningslinjer: Interne krav (Statens vegvesen/riksveg) Veiledning: Veiledning. Ikke krav. Skal utdype normaler/retningslinjer og ikke vise motstridenende løsninger. Kilde: Retningslinjer for Statens vegvesens håndbokserie

10 Håndbøker som sier noe om sykkel Geometrisk og fysisk utforming: Håndbok N100 Veg- og gateutforming V122 Sykkelhåndboka V128 Fartsdempende tiltak V129 Universell utforming Dimensjonering av over- og underbygning: Håndbok N200 Vegbygging Skilt, oppmerking og signalanlegg: N300 Trafikkskilt N301 Arbeidsvarsling på og ved veg N302 Vegoppmerking N303 Trafikksignalanlegg Sykkel og tunnel: Håndbok N500 Vegtunneler Drift og vedlikehold av sykkelanlegg: N600 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Finnes også håndbøker som gir generell hjelp til prosjektstyring og krav til planene. Ikke tatt med her.

11 Lovhjemmel Veglovens 13: Departementet gir føresegner om anlegg av offentlig veg (vegnormalar) Forskrift om anlegg av offentlig veg: Statens vegvesen ved Vegdirektoratet kan innenfor rammen av forskriftene fastsette utfyllende bestemmelser vegnormaler Ny tunnelsikkerhetsforskrift og bruforskrift Vegtrafikklovens 5: Departementet gir regler om offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerkinger, herunder om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking Forskrift om offentlig trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften): Nærmere tekniske bestemmelser og retningslinjer (normaler) for anvendelse, utforming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking, gis av Vegdirektoratet. Slike bestemmelser anses ikke som forskrift etter forvaltningsloven. Bestemmelsene er bindende for vedtaksmyndighetene

12 Forskrift og normaler Kravdokumenter for utforming, bygging og skilt/oppmerking av all offentlig veg/gate Utarbeidelse i Vegdirektoratet «Målet med normalene er effektiv og trafikksikker transport av mennesker og gods, og best mulig tilpasning til bebyggelse, bomiljø, bymiljø, landskap, naturmangfold, kulturmiljø, vegetasjon og landbruksarealer.» «Det skal redegjøres for miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av vegnormalene før de vedtas.» Trafikkmessig dimensjonering - 20 år etter vegåpning Spesielt krav om at hensynet til gående og syklende skal ivaretas Fraviksmyndighet hos vegeier (med unntak av 300-serien og N400). Riksvegnettet: Eget fravikssystem Skal, bør og kan

13 Gjeldende normaler Hjemlet i forskrift til veglovens 13: Håndbok N100 Veg- og gateutforming Håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder Håndbok N200 Vegbygging Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N500 Vegtunneler Hjemlet i forskrift til vegtrafikklovens 5: Håndbok N300 Trafikkskilt [Del 1-5] Håndbok N301 Arbeid på og ved veg Håndbok N302 Vegoppmerking Håndbok N303 Trafikksignalanlegg

14 Revidering av vegnormalene Ulike seksjoner i Vegdirektoratet har ansvar Faglig utvikling skjer primært på TMT i Vd Noe bruk av konsulenter Full revidering hvert 4-7 år Bred faglig involvering Høringer internt og eksternt Vedtak hos Vegdirektør og evt SD Egen prosess i kvalitetssystemet for revidering

15 Rådgivende vegnormalutvalg Brukerforum Intern referansegruppe i Vd Vegnormalsekretariatet

16 Når/hvordan skal vegnormalene brukes? Alle plan- og byggenivå Noe på utbedring Teknisk verktøy og oppslagsverk

17 Teknisk fagkompetanse

18 Tenke selv

19 Forutsetning før bruk Overordnede faglige og strategiske vurderinger og avklaringer må gjøres før man prosjekterer etter vegnormalene

20 Overordnet del i håndbok N100 (Del A) Overordnede planforutsetninger Transportfunksjon Transportkapasitet Dimensjonerende trafikkmengde Framkommelighet Universell utforming Trafikksikkerhet Miljø Klimatiske forhold Fartsgrense Gatetverrsnitt Byggegrense/byggelinje Krysstyper og kryssplassering Avkjørsler og avkjørselsregulering Lokalt veg- og gatenett Gang- og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Belysning Sideanlegg

21 Normaler i håndbokserien Fraviksmyndighet Kommunale gater Fylkesveger Riksveger Kommune Fylkeskommune Vegdirektoratet Unntak: Normalene N hjemlet i hvor Vegdirektoratet er fraviksmyndighet for alle offentlige gater/veger Virkeområdet bru som er hjemlet i bruforskriften (I prinsippet N400, men noe i N100 og N101)

22 Fraviksbehandling på riksveg SKAL, BØR og KAN styrer fraviksbehandlingen for riksveg Samme system brukes for behandling av N300-N303 på all offentlig veg og virkeområdet bru på fylkesveg Verb Betydning Fravik SKAL Krav Vegdirektoratet BØR Krav Regionvegkontoret Melding til Vegdir. KAN Anbefaling Ikke søknadsplikt

23 Prosess for fraviksbehandling i KS

24 Frister Så tidlig som mulig, men ferdigbehandles før forslag til reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn Dersom det er ønske om fravik fra kravene i vegnormalene på et seinere tidspunkt i plan- og byggeprosessen, skal fraviket være ferdigbehandlet senest før utsending av konkurransegrunnlag. I tillegg skal fraviket ikke ha vesentlig betydning for én eller flere av punktene nedenfor: Kravet om at reguleringsplanen skal inneholde et kostnadsoverslag med nøyaktighet +/- 10 %. Kravet om at reguleringsplanen skal gi nødvendig rettsgrunnlag for å gjennomføre planen og må derfor omfatte alle arealer som skal erverves eller klausuleres ifm gjennomføringen av veganlegget. Forutsetningen om at reguleringsplanen skal gjøre det mulig for publikum, berørte og offentlige instanser å forstå hvordan forholdene vil bli ved planens gjennomføring og senere i trafikksituasjonen. Forutsetningen om at reguleringsplanen skal være i tråd med de fire vegpolitiske mål som er framkommelighet for alle trafikantgrupper, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming.

25 Antall fravikssaker Totalt 2014: 313 stk. Totalt 2015: 387 stk. R E G I O N Ø S T R E G I O N S Ø R R E G I O N V E S T R E G I O N M I D T R E G I O N N O R D

26 Takk for meg!