RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)

Transkript

1 RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Student: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE: Etter hver økt av totalt 6 økter skal hver studentgruppe på (2-3) studenter utarbeide et enkelt sammendrag på min.1 og maks. 2 A4-sider av de aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner. Bruk samme besvarelse i alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Den enkelte gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister. Bruk denne mal for alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Endelig rapport blir da på totalt sider (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). Denne rapportmal må benyttes. Fullstendig rapporten leveres senes 27.nov Delrapporter for de enkelte temaene må leveres å bli godkjent etter hver studiebolk. Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer. Dette gjør rapporten mer lesbar. Den enkelte student/gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og tilslutt sette en samlet karakter for hele besvarelsen. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte hver delrapport med ingress (målbeskrivelse) på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) For å stå i delemnet må alle besvarelser være godkjent og innlevert innen fristen. Dersom der er mer enn 80% plagiering blir oppgaven ikke godkjent. Denne mal må benyttes ved skriving av rapport. Se også eksempel på en A/B-besvarelsefra et annet fag med samme opplegg: eksemple1 eksempel2 NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her. Dette kursopplegg startet i Se resultat fra egenvurdering og tidligere eksamener med løsningsforslag. Vi utfordret Statens vegvesen til å være med. NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her Side 1 av 16

2 Orientering Denne delen skal gi en kort innføring i fagområdet Vegteknikk Hver student må bruke minst 37,5 studietimer til denne studiebolken Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) Planlegging av ny veg (film) Planlegging og bygging av høyfjellsveg (film) Kunnskap er dyrt, men uvitenhet er dyrere Skademekanismer på veg Innhold - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner (uke 40 og 42/2015) - Vegunderbygging og vegoverbygging (uke 44 og 45/2015) - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater (uke 46 og 47/2015) Denne gjennomgangen skal gjøre studentene kjent med noen av håndbøkene som benyttes i vegfagene og samtidig gir dem et godt grunnlag for og å starte på fagkursene: ITE1861 Veg- og VA-teknikk ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater Støttelitteratur (noen av håndbøkene kan lånes på biblioteket): - Skademekanismer på veg - V710: Oversiktsplanlegging - N100: Veg og gateutforming - V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri - R700: Tegningsgrunnlag - N200: Vegbygging - VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater - R610: Standard for drift og vedlikehold - V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker Fra emnebeskrivelsen. Kursdelen skal gi en kort innføring fagdelen Vegbygging (1,5 sp): - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner - Vegunderbygging og vegoverbygging - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater Side 2 av 16

3 Grunnleggende definisjoner (uke 40/2015) Start tema: 2.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 16.okt Egenvurdering karakter for dette delemne : A For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer V710: Oversiktsplanlegging Sammenfatning av planprosess (side 10-12) Arbeid i praksis (side 63-70) N100: Veg og gateutforming A: Overordnet del (side 11-19) C.1: Dimensjoneringsklasser (side 33-34) C.2: Utformingskrav (side 35-37) Veinettet er noe enhver av oss er avhengig av hver eneste dag. Om vi ikke nødvendigvis kjører bil eller tar bussen benytter vi kanskje gang og sykkelsti eller nyter godt av at varer og tjenester kommer frem til oss. For at veiene skal fungere slik vi forventer krever det god planlegging. I første rekke må det overordnet planlegging som by og regionsplanlegging, etter hvert planlegging på detaljnivå om plassering av gatelys og gangfelt. For å skape gode veier trengs også planlegging av kvalitet på veien, prosjektering med hensyn til slitasje og påkjenninger fra trafikk og andre forhold som kulde og frost. Her skal vi kort se på arbeidstrinnene i oversiktsplanlegging, vi skal kort se på veg og gateutforming og til slutt se på hvilke utfordringer vi har med hensyn til skade og slitasje på vei. 1. Oversiktsplanlegging HBV Sammenfatning av planprosess 1. Situasjonsvurdering Kartlegge nåværende situasjon 2. Problemer, visjoner og mål Definere hva so mer målet for planleggingen, er det et utfordringer/problem man ønsker å løse? Lage visjon, avgrensing, tolke instruks/signaler fra oppgradsgiver 3. Planprogram Planlegge nøye hvordan utarbeidelsen av planen skal foregå, utrede, høring 4. Registrering, analyse Innhente grunnlagsdata, opplysinger om naturgitte forhold, kapasitetsbehov, trafikk, klima 5. Ideer og alternativer Finne mange mulige løsninger for så å sile ut de aktuelle 6. Planutkast Utarbeide planforslag Konsekvensutredning 7. Sluttbehandling Legge frem plan og eventuelt resultat av KU --> Vedtatt plan 8. Eventuell oppfølging Hvis dette er tatt aktuelt for den aktuelle planen 1.2 Arbeid i praksis For å få arbeidet med en plan til i praksis er det viktig at man har att høyde for akkurat det. Man må ha en god plan som ivaretar alle aktørene som er involvert. Ved å sørge for at alle som er involvert i prosessen alltid er informert om hvor i prosessen man er, hva som hver enkelt aktør har ansvaret for å hvilke milepæler man har foran seg ivaretar man dette på en god måte. Det er derfor svært viktig at alle parter er informert tilstrekkelig, og at ansvarsområder er tydeliggjort. Det er også slik at allmennheten skal kunne få innsyn i planprosesser. Side 3 av 16

4 2. Veg og gateutforming HBN Overordnet del Tema i overordnet planlegging: Transportfunksjon, transportkapasitet, dimensjonerende trafikkmengde, fremkommelighet, universell utforming, trafikksikkerhet, miljø, klima, fartsgrense, dimensjoneringsklasse/gatetverrsnitt, byggetype/byggelinje, vegkryss avkjørsler, lokalt veg- og gatenett, gang- og sykkeltrafikk, kollektivtrafikk, belysning, sideanlegg 2.2 Dimensjoneringsklasser De forskjellige dimensjoneringsklassene i håndbok N100 viser hva som kreves i dimensjonering av vei avhengig av hva veien skal benyttes til. Dimensjoneringsklassene er gitt ut fra type vei, årsdøgntrafikk og fartsgrense for veien. 2.3 Utformingskrav Håndbok V100 viser på en oversiktlig måte hvilke utformingskrav det er til de forskjellige dimensjoneringsklassene. Dette er for å sikre at kvaliteten blir god for brukerne og at man lager veinett hvor alle forhold er ivaretatt. 3. Skademekanismer på vei Slitasje på vei --> Vei går fra brukbar til mindre brukbar til ikke brukbar Det tar lengre tid før veien brytes ned hvis vi velger gode materialer. 20 år dimensjonering. Vanlige skadetyper: spordannelse, krakeleringer, oppsprekking, ujevnheter, slaghull, overflateskader Side 4 av 16

5 Vegplanlegging (uke 42/2015) Start tema: 16.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.okt Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri 3.3 Linjeføring, estetikk og optisk føring (side 33-35) Elementer i horisontalkurven (side 23-24) 4.1 Tverrfall (side 37-41) R700: Tegningsgrunnlag Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover (side 6) Vegnormaler og håndbøker (side 6) 1.03 Myndighet til å fravike krav (side 6) Gode veier krever god prosjektering. For at veiene våre skal bli utformet noenlunde likt må prosjekteringsgrunnlaget være likt. Lover, forskrifter, håndbøker og vegnormaler danner sammen noe av grunnlaget for veiprosjektering. Planlegging av vei på detaljnivå krever god prosjektering for at veien skal bli hensiktmessig utformet, tilpasset formålet og bygget på en slik måte at den vil vare i hele perioden den er prosjektert for. 1. Premisser for geometrisk utforming av veigeometri For å sikre at trafikkantene får et godt inntrykk av veiens geometri og videre veiforløp er det viktig at veien har en jevn og rytmisk form. Trafikksikkerhet og fremkommelighet skal sikres samtidig som man skal ta estetiske hensyn. Statens vegvesens Håndbok V120 har bestemmelser angående geometrisk utforming av veier. 1.1 Linjeføring, estetikk og optisk føring Romkurvatur Når kurvepunktene i horisontal- og vertikalplanet faller sammen, oppnås en ideell linjeføring både ut fra hensynet til trafikksikkerhet, optisk føring, vannavrenning og estetikk. Overhøyde En riktig utformet veg har en god optisk føring. Minstekravene til horisontal- og vertikalkurvatur er gitt i håndbok N100 Veg- og gateutforming. Optisk føring Vegens geometriske form beskrives først og fremst av vegkantene som er markert med kantlinjer eller rekkverk. Vegkantene er normalt symmetriske om vegens senterlinje, men ved bruk av overhøyde får høyre og venstre vegkant forskjellig vertikalgeometri. Side 5 av 16

6 1.2 Elementer i horisontalkurven Illustrasjonen viser eksempel på elementer i horisontalkurven: rettlinje, sirkelkurve og klotoide. 1.3 Tverrfall Kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse (i tverrprofilet). I kurver defineres tverrfallet som overhøyde. Brukes av hensyn til vannavrenning, for å motvirke sidekrefter i kurver og for å oppnå bedre kjørekomfort. 2. Tegningsgrunnlag Statens vegvesens håndbok R700 skal brukes som teknisk grunnlag for utforming av veier og gater. 2.1 Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover Veganlegget behandles ihht til plan- og bygningsloven i reguleringsplanprosessen. Veien skal utføres ihht vedtatt plan, avvik fra reguleringsplanen skal konsulteres med kommunen. I en reguleringsplanprosess kartlegges også erversbehovet. For de delene av veitiltaket som ikke er spesifikt behandlet i reguleringsplanen må det søkes om tillatelse ihht. plan.og bygningsloven etter reguleringsplanen er vedtatt. 2.2 Vegnorrnaler og håndbøker --> De viktigste håndbøkene for utforming av vei i tabellen under. 2.3 Myndighet til å fravike krav --> Må begrunnes og godkjennes N100 Veg- og gateutforming N200 Vegbygging N500 Vegtuneller R761 Prosesskode 1 R762 Prosesskode 2 N303 Trafikksignalanlegg N302 Vegoppmerking N300 Trafikkskilt N301 Arbeidsvarsling N310 Trafikksikkerhetsutstyr. Funksjons- og materialkrav. R763 Konkurransegrunnlag R700 Tegningsgrunnlag V322 Trafikksignalanlegg. Planlegging, drift og vedlikehold 145 Brudekker. Fuktisolering og slitelag R760 Styring av investerings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt 184 Lastforskrifter for bruer og fergekaier i offentlige vegnett N400 Prosjekteringsregler for bruer 214 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) N101 Rekkverk V125 Veg- og gatelys V124 Teknisk planlegging av veg- og gatelys Side 6 av 16

7 Vegunderbygging (uke 44/2015) Start tema: 30.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 6.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer N200: Vegbygging 00. Generelt 01. Funsjonsrelaterte krav 02. Helse miljø og sikkerhet (HMS) 22. Skråninger og skjæringer i berg 24. Skråninger og skjæringer i jord Vegbygging i Norge er utfordrende på grunn av en rekke faktorer. Det kalde klimaet er bare en av utfordrinegene i vegplanlegging. Normalene for vegbygging danner grunnlaget for alle som planlegger, dimensjonerer og bygger veger. Normalene sikrer at veiene blir planlagt, dimensjonert og bygd for de forholdene som er på stedene der de legges. Vi skal nå ta for oss noe av innholdet i Statens Vegvesens håndbok N Generelt Vi blir først introdusert for formålet med vegnormalene og bakgrunnen for de. Det redegjøres for forholdet mellom vegnormalene og lover, forskrifter og standarder. Det gjøres også rede for forholdet til andre håndbøker, teknisk myndighet, myndigheten til å fravike krav, generelle funksjonskrav, HMS, miljøhensyn samt krav til styringsverktøy, altså kvalitetssikring og dokumentasjon. Det er grunnleggende at man ved bruk av en håndbok har satt seg inn i hvilke forutsetninger og hensyn som ligger i bunnen for disse. 2. Funksjonsrelaterte krav Kan deles inn i to prinsipp: Tilstandskrav og egenskapskrav Tilstandskrav er krav til vegobjektets tilstand eller tilstandsutvikling basert på de forhold som forventes å påvirke tilstandsutviklingen. Egenskapskrav er krav til vegobjektets egenskaper. Knyttes til vegobjektet som en del av vegen og ikke til vegobjektet alene. Levetidskostnader 3. Helse miljø og sikkerhet (HMS) All virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, miljø og materiell påføres skade. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø: SHA-plan, ansvarsfordelig --> HMS-koordinator Ytre miljø: Å holde miljøpåvirkningen innenfor akseptable rammer ut fra gjeldende lovverk. Avfallshåndtering og gjenbruk. Gjenvinning og gjenbruk skal prioriteres ut fra ressurs- og miljøhensyn. Statens vegvesen skal som byggherre sørge for at retningslinjene for avfallshåndtering og gjenbruk blir fulgt av etaten selv og av entreprenørene. Side 7 av 16

8 4. Skråninger og skjæringer i berg Bergskråninger Skråninger og fjellsider dannet ut fra geologiske prosesser. Skråninger skapt ved direkte fysiske inngrep i skråningen for framføring av for eksempel en veg. Skredfaren bør kartlegges og klassifiseres ved forundersøkelsene --> Vurderingsgrunnlag for stabiliet Funksjonskrav for skråninger og skjæringer i berg er vist i figuren Skal utformes med spesiell vekt på geologi, trafikksikkerhet og landskapstilpasning. 5. Skråninger og skjæringer i jord Skjæringsmasser i jord skal kartlegges tidlig i planleggingen, slik at skjæringsprofilenes konsekvenser for grunnerverv og tilstøtende bebyggelse kan vurderes samt at trasé og skjæringsprofil kan utformes med sikte på å utnytte eksisterende masser på beste måte samtidig som en god terrengtilpasning sikres. Skråninger skal planlegges og bygges slik at det ikke forventes at sig og glidninger forekommer i løpet av de første 20 år. Utformingen av skjæringsprofilet vil være avhengig av bredden på kjørefelt, skulderbredder, ev. breddeutvidelse og av grøfteutformingen. Figuren under viser tiltak mot skråningsskader. Side 8 av 16

9 Vegoverbygning (uke 45/2015) Start tema: 6.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 13.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: A For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer N200: Vegbygging 510. Generelt 512. Dimensjonering av veg med bituminøse dekker Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav Dimensjonering av vegoverbygning (NB! Gå gjennom dette før resentasjonen) Dimensjonering av vegoverbygninger 5.10 Dimensjoneringsgrunnlag Hvilke krav er det til overbygningen? Skal kunne fordele lasten fra trafikken til undergrunnen. Det vil si at den påkjenningen som trafikken vil gi overbygningen skal fordeles til bakken under på en slik måte at vegoverbygningen ikke tar skade av det. Skade på grunn av for dårlig lastfordeling vil være at overbygningen sprekker, bøyes eller i verste fall raser sammen. Dette skal fungere hele året, det vil si at overbygningen må frostsikres. Dette for å unngå problemer med ujevne telehiv. Vegoverbygningen består av vegdekke, bærelag og forsterkninglag. I noen tilfeller også isolasjons- og frostsikringslag samt filterlag. Hvordan bestemmer vi hvilken trafikk veien må tåle? For å bestemme hvilken trafikklast veien må dimensjoneres for må vi oppfylle lov og forskrift. For anlegg av hoved- samle- og adkomstveier er det i Forskrift om anlegg av offentlig vei, gitt følgende føringer: Veien skal normalt dimensjoneres for 10 tonns aksellast og 20 års dimensjoneringsperiode. Deretter må vi følge vegnomal N200 som angir vider fremgangsmåte. Valg av konstruksjonstype, materiale i overbygningen og valg av slitelag avgjøres ved å se på trafikkmengden og årsdøgntrafikk. Man tar også høyde for trafikkbelastningen. Trafikkmengde Årsdøgntrafikk Trafikkbelastning Antall tunge kjøretøy og tungtrafikkens sammensetning Summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning i løpet av et år dividert på antall døgn i året Sum ekvivalente 10 tonns aksler per felt i dimensjoneringsperioden Hvordan dimensjonerer med hensyn til undergrunn? Vi må vi vite hvilke materialer som er i området vi skal legge den an på. Ut fra hvilke jordarter som grunnen består av. Når vi vet det kan vi angi bæreevnen til grunnen og om grunnen er telefarlig eller ikke. Disse dataene finner vi ved hjelp av grunnundersøkelser, og dette brukes i prosjekteringen. Hvilke materialer skal man bruke? Materialtyper er angitt i håndboken med hensyn på trafikkgruppe. Det finnes tabeller som angir forskjellige bærelagstyper og bruken av dem, lastfordeling ved ulike vegdekker, bærelag, forsterkningslag, isolasjonslag og frostsikringslag. Her er det viktig å bruke håndboken for å finne frem til egnede materialer. Spiller klimaet noen rolle? Ja, så absolutt. I hvilket klima vegoverbygningen ligger i er viktig for dimensjoneringen av den. Vi må bruke årsmiddeltemperatur og frostmengde for det stedet vegoverbygningen skal oppføres på i prosjekteringen. Side 9 av 16

10 Dimensjonering av veg med bituminøse dekker Valg av dekke gjøres ut fra ÅDT, mens bærelag og forsterkningslag velges ut fra trafikkgruppe. Lastfordelingskoeffisienter gir uttrykk for lastfordelende evne, altså hvor godt materialet fordeler påkjenning. Bærelaget prosjekteres med hensyn på lastfordelingskoeffisienter og indekskrav gitt i håndboken. Bærelagsindeks angir tykkelse med hensyn på materialvalg og trafikkgruppe på grunnlagt av ÅDT. Forsterkningslagets tykkelse bestemmes ut fra trafikkgruppe og grunnens bæreevne. Anbefalt lastfordelingskoeffisient for forstrekningslaget = 1,0. Utkilinger skaper myke overganger mellom de delene av vegen som har telehiv og de som ikke har telehiv. Utkilinger kan også brukes ved risiko for skjevsetninger. Tabellen angir maks helning på utkiling med hensyn på skiltet hastighet. Dimensjoneringstabell fra N200. Side 10 av 16

11 Forvaltning DVVG (uke 46/2015) Start tema: 13.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 20.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater 1 Drift og vedlikehold - innledning 10.1 Skader på vegen - som forventet eller mot normalt? 13.1 Overordnet dekkeplanlegging 8.2 Drenering av vegkonstrusjonen 21.1 Innledning Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften 23.1 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder 1. Drift og vedlikehold I denne delen skal vi se på hvilke utfordringer og oppgaver som følger med drift og vedlikehold av vei. Planlegging og bygging er unnagjort, men er det den mest krevende delen som gjenstår, nemlig forvaltningen? Kort om drift og vedlikehold av veier Drift av veg innebærer den innsats som må til for å sørge for at veien fungerer til det den er planlagt for, nemlig å være sikker og forutsigbar for trafikantene. Veiene skal være fri for snø, sikret mot glatt føre, skilt skal være synlige, sikten skal være ryddet for trær og andre forstyrrende elementer. Som trafikanter er vi avhengig av at trafikklys, skilt og vegmerking viser vei for oss. Vi forventer som trafikkanter at veien innfrir visse kvalitetskrav, og stoler på at veien skal være stengt eller utstyrt med skilt for glatt kjørebane eller nedsatt fartsgrense dersom noe uventet har intruffet. Dette er et viktig fagområde som varer og varer så lenge vi har veier i drift. Skader på vegen - som forventet eller mot normalt? Vi skiller mellom to typer skader på vegen: 1. Skader som skyldes normal slitasje for de materialene vi har bygd veien med. Hvilke materialer man planlegger å bruke ved bygging av en vei er ikke planlagt med hensyn på minst mulig vedlikeholdskostnader. Når man prosjekterer en vei har man en kostnadsramme å forholde seg til, og man kan derfor ikke i alle tilfeller velge de materialene som har lengst levetid. Veiene slites av ytre påkjenninger, som trafikk, klima, vinterdrift, piggdekk osv. 2. Skader som skyldes feil og mangler ved byggingen av veien eller avvik i de materialene man har brukt. Feil under bygging av veien kan gi svakheter i veikonstruksjonen som ikke fremkommer før veien har vært i bruk en stund. Hvis materialene man bruker ikke oppfyller de kriteriene man har prosjektert med kan man også få skader som f.eks. telehiv og sprekker. Dekkefornyelse Vei dekket må vedlikeholdes. Figuren viser hvordan man vedlikeholder veidekket, enten med reparasjon, fornying av dekket eller dekket og vegunderbygningen. Side 11 av 16

12 Drenering av vegkonstruksjon God drenering av vegkonstruksjonen er grunnleggende for å unngå bæreevneproblemer og redusert levetid for vegdekket. I Norge som vi har kaldt klima er det også viktig med god drenering for å unngå teledannelse og telehiv i vegkonstruksjonen. Ved bygging av vei må man velge materialer som har god dreneringsevne og liten telefarlighet. Telefarlighet er materialets evne til å suge opp vann og danne is/tele. Vinterdrift av veg Vinterdriften i landet vårt vinterstid skal sikre: Forutsigbar og god framkommelighet med god regularitet og sikker trafikkavvikling under vinterforhold for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn Synlighet, lesbarhet og øvrig funksjon for objekter, spesielt med hensyn til trafikkavvikling og trafikksikkerhet Sikt for alle trafikanter Tilgjengelighet til vegutstyr for de som utfører drift og vedlikehold Drift og vedlikehold av veg i byer og tettsteder Drift og vedlikehold av veg i byer og tettsteder kan være svært utfordrende. Det er mange faktorer som spiller inn. Her er noen eksempler: Mange biler kan gjøre fremkommeligheten vanskelig for brøytebiler Mangel på arealer for snøopplagring Det er mange forskjellige trafikkanter, bilister, syklister forgjengere Skilt og annen vegutrustning er i veien for vedlikehold Side 12 av 16

13 Drift og vedlikehold (uke 47/2015) Start tema: 20.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 27.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: A Egenvurdering karakter for hele rapporten: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer R610: Standard for drift og vedlikehold 1.1 Generelle krav 2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane 5.1 Skilt 9.1 Generelt 9.2 Driftsperioder 9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker 1 Skadekatalogens formål og oppbygging 1 Langsgående sprekker 3 Krakelering R610: Standard for drift og vedlikehold 1.1 Generelle krav Sikre god fremkommelighet, økt trafikksikkerhet, bærekraftig miljø, allsidig tilpasning og god service med en forsvarlig kapital. Dette skal sikres med fatslagt strategi og rutiner for avvikshåndtering. 2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane Fast dekke av betong eller asfalt i alle kjørefelt inkludert skulder, lommer og eventuell kanstein. Fukjsjonen til dekket er å sikre fremkommelighet, redusere nedbryting og slitasje på vegkropp, gode overflateevner samt beskytte mot fukt og mekanisk påkjenning for underliggende deler. Alt dette skal gjøres uten å forringe miljøet på eller ved veien. 5.1 Skilt Skilt skal informere, varsle, lede og styre trafikken. Skilt skal bidra til at traikkavviklingen blir effektiv, forutsigbar/ ensartet, trafikksikker og miljøvennlig. Skilt skal derfor være godt lesbar og tilpasset til vegtypen. 9.1 Generelt I vinterdriftsperioden er det satt krav til driften med tanke på snøryddingog strøing av sand og salt. Dette for å sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet også på vinteren. Side 13 av 16

14 9.2 Driftsperioder Driftsperioder er delt opp i tre: før værhendelse, under værhendelse og etter værhendelse. Det er knyttet forskjellige krav til føreforholdene under de forskjellige driftsperiodene og de forksjellige driftsklassene. Krav til godkjent føreforhold under stabile forhold Krav til innsats ved vær som kan føre til fare for glatt vei og ved snøvær Tidsfrist for å oppnå godkjent føreforhold etter værhendelse 9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende Vinterdrift på gang og sykkelsti skal også ivaretaes og gjennomføres etter valgt driftsklasse. Det er knyttet forsjellige krav til de forskjellige driftsklassene. Man velger vinterdriftsklasse ur t fra gang- og sykkelveiens funksjon. V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker 1 Skadekatalogens formål og oppbygging Ved å registerere og vurdere skader på vei kan man kartlegge behov for rehablitering og gjøre vurderinger av årsaker til skader, Ved å finne årsaken til skadene kan man finne utberdingastiltak som sørger for at man ikke begår samme feil igjen. Erfaringsbasert kunnskap kan gi et godt prosjekteringsgrunnlag ikke bare for rehablitering men også nybygging av vei. 1 Langsgående sprekker Årsaken til langsgående sprekker er ofte telehiv. Ved telehiv er det ikke gjort god nok frotsikring/ godt valøg av masser og dårlig drenering. Det kan også være kantene som er for svake eller veiskulderen som er for smal for å avlaste kraftene som dekket belastes med. Dårige dekkeskjøter og dårlig gjennomført breddeutvidelse er også en årsak til langsgående sprekker. 3 Krakelering Kraklering skyldes dårlig bærelag og i noen tilfeller for tynt dekke. Dårlig materialkvalitet, for små lagtykelser eller mangelfull drenering kan skape bæreevnesvikt som igjen fører til kraklering av dekket. Side 14 av 16

15 Evaluering: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) Endelig rapport på totalt (10-16) sider (forside + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg) leveres senest 27.nov Kandidaten (gruppa) foretar en egenvurdering og forslår en samlet karakter for hele besvarelsen. En gruppe med 3 studenter blir strengere vurdert enn en gruppe med 2 studenter. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Brukt mal og pensum- og støttelitteratur samt annen relevant litteratur (prosjekt). Meget god egenvurdering av temaene. Gode skisser. God og oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Brukt mal og pensum og støttelitteratur. Egen beskrivelse av temaene. Gode skisser. Oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. Brukt mal og pensumlitteratur. Oversiktlig rapport. Kopi av lærebok (ikke plagiering). Litteraturhenvisning for hver bolk. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Dårlig oversikt over temaet. Lite oversiktlig rapport. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Svært dårlig oversikt over temaene. Svært dårlig rapport. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Ikke levert noe. Nesten bare tull. Husk de formelle krav til rapporten For hver studiebolk av totalt 6 bolker skal hver studentgruppe (3-2) studenter) utarbeide et enkelt sammendrag på (1-2) A4-side av det aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendraget skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner (bolker). Bruk samme rapport til alle studiebolkene og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). NB! Bruk mal. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte sammendraget med ingress på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer/bilder. Dette gjør rapporten mer lesbar. Side 15 av 16

16 Læringsmodell: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) Figuren under viser to læringsmodeller. Modellen Høgskole og Universitet er benyttet i dette kurset. 1) God gammeldags skole hvor kunnskapsformidling til eleven går gjennom kunnskapsformidler/lærer som også har ansvar for elevens læring. Eleven kan være en passiv mottaker av kunnskap. 2) I et moderne studium er studenten selv ansvarlig for egen læring og må være aktivt på kompetansesøk slik at beskrevne læringsmål kan nås. Læringsprosessen bør flyttes fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid. Dette består blant annet i at studenten ( - karaktersetter eget arbeid - selv lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag - får utplukk av disse oppgavene til eksamen - selv retter og karaktersetter egen eksamensbesvarelse karaktersetter eget arbeid Viktige suksessfaktor: kunnskapsformidler/lærer og kompetanseveileder. Spesielt kompetanseveilederne må ha høy kompetanse som består av fagkunnskap, erfaring, forståelse og kommunikasjonsferdighet, se formelen under. Dersom forståelsen og/eller kommunikasjonsferdigheten er null blir det bare tull om de så har x antall dr.grader. Kompetanse: K = (Fk + E) x Fo x Kf Fk: Fagkunnskap (utdanning/bok/skolekunnskap/publikasjoner osv innenfor fagområdet) E: Erfaring (praktisk erfaring innenfor fagområdet) Fo: Forståelse (oversikt tilstøtende fagområder) Kf: Kommunikasjonsferdighet (kunnskapsformidling og nettverk innenfor fagområdet) Side 16 av 16