RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
|
|
- Birgit Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) utskrift: Student: Karoline Lindgaard Kompetanseveileder: Erling Reinslett Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE: Etter hver økt av totalt 6 økter skal hver studentgruppe på (2-3) studenter utarbeide et enkelt sammendrag på min.1 og maks. 2 A4-sider av de aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendrag skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner. Bruk samme besvarelse i alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Den enkelte gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister. Bruk denne mal for alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Endelig rapport blir da på totalt sider (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). Denne rapportmal må benyttes. Fullstendig rapporten leveres senes 27.nov Delrapporter for de enkelte temaene må leveres å bli godkjent etter hver studiebolk. Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer. Dette gjør rapporten mer lesbar. Den enkelte student/gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og tilslutt sette en samlet karakter for hele besvarelsen. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte hver delrapport med ingress (målbeskrivelse) på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) For å stå i delemnet må alle besvarelser være godkjent og innlevert innen fristen. Dersom der er mer enn 80% plagiering blir oppgaven ikke godkjent. Denne mal må benyttes ved skriving av rapport. Se også eksempel på en A/B-besvarelsefra et annet fag med samme opplegg: eksemple1 eksempel2 NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her. Dette kursopplegg startet i Se resultat fra egenvurdering og tidligere eksamener med løsningsforslag. Vi utfordret Statens vegvesen til å være med. NB! I denne kursdelen skal studentene være den aktive part og også evaluere eget arbeid, trykk her Side 1 av 16
2 utskrift: Orientering Denne delen skal gi en kort innføring i fagområdet Vegteknikk Hver student må bruke minst 37,5 studietimer til denne studiebolken Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) Planlegging av ny veg (film) Planlegging og bygging av høyfjellsveg (film) Kunnskap er dyrt, men uvitenhet er dyrere Skademekanismer på veg Innhold - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner (uke 40 og 42/2015) - Vegunderbygging og vegoverbygging (uke 44 og 45/2015) - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater (uke 46 og 47/2015) Denne gjennomgangen skal gjøre studentene kjent med noen av håndbøkene som benyttes i vegfagene og samtidig gir dem et godt grunnlag for og å starte på fagkursene: ITE1861 Veg- og VA-teknikk ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater Støttelitteratur (noen av håndbøkene kan lånes på biblioteket): - Skademekanismer på veg - V710: Oversiktsplanlegging - N100: Veg og gateutforming - V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri - R700: Tegningsgrunnlag - N200: Vegbygging - VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater - R610: Standard for drift og vedlikehold - V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker Fra emnebeskrivelsen. Kursdelen skal gi en kort innføring fagdelen Vegbygging (1,5 sp): - Vegplanlegging med grunnleggende definisjoner - Vegunderbygging og vegoverbygging - Forvaltning drift og vedlikehold av veger og gater Side 2 av 16
3 Grunnleggende definisjoner (uke 40/2015) utskrift: Start tema: 2.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 16.okt Egenvurdering karakter for dette delemne : A For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer V710: Oversiktsplanlegging Sammenfatning av planprosess (side 10-12) Arbeid i praksis (side 63-70) N100: Veg og gateutforming A: Overordnet del (side 11-19) C.1: Dimensjoneringsklasser (side 33-34) C.2: Utformingskrav (side 35-37) Veinettet er noe enhver av oss er avhengig av hver eneste dag. Om vi ikke nødvendigvis kjører bil eller tar bussen benytter vi kanskje gang og sykkelsti eller nyter godt av at varer og tjenester kommer frem til oss. For at veiene skal fungere slik vi forventer krever det god planlegging. I første rekke må det overordnet planlegging som by og regionsplanlegging, etter hvert planlegging på detaljnivå om plassering av gatelys og gangfelt. For å skape gode veier trengs også planlegging av kvalitet på veien, prosjektering med hensyn til slitasje og påkjenninger fra trafikk og andre forhold som kulde og frost. Her skal vi kort se på arbeidstrinnene i oversiktsplanlegging, vi skal kort se på veg og gateutforming og til slutt se på hvilke utfordringer vi har med hensyn til skade og slitasje på vei. 1. Oversiktsplanlegging HBV Sammenfatning av planprosess 1. Situasjonsvurdering Kartlegge nåværende situasjon 2. Problemer, visjoner og mål Definere hva so mer målet for planleggingen, er det et utfordringer/problem man ønsker å løse? Lage visjon, avgrensing, tolke instruks/signaler fra oppgradsgiver 3. Planprogram Planlegge nøye hvordan utarbeidelsen av planen skal foregå, utrede, høring 4. Registrering, analyse Innhente grunnlagsdata, opplysinger om naturgitte forhold, kapasitetsbehov, trafikk, klima 5. Ideer og alternativer Finne mange mulige løsninger for så å sile ut de aktuelle 6. Planutkast Utarbeide planforslag Konsekvensutredning 7. Sluttbehandling Legge frem plan og eventuelt resultat av KU --> Vedtatt plan 8. Eventuell oppfølging Hvis dette er tatt aktuelt for den aktuelle planen 1.2 Arbeid i praksis For å få arbeidet med en plan til i praksis er det viktig at man har att høyde for akkurat det. Man må ha en god plan som ivaretar alle aktørene som er involvert. Ved å sørge for at alle som er involvert i prosessen alltid er informert om hvor i prosessen man er, hva som hver enkelt aktør har ansvaret for å hvilke milepæler man har foran seg ivaretar man dette på en god måte. Det er derfor svært viktig at alle parter er informert tilstrekkelig, og at ansvarsområder er tydeliggjort. Det er også slik at allmennheten skal kunne få innsyn i planprosesser. Side 3 av 16
4 utskrift: Veg og gateutforming HBN Overordnet del Tema i overordnet planlegging: Transportfunksjon, transportkapasitet, dimensjonerende trafikkmengde, fremkommelighet, universell utforming, trafikksikkerhet, miljø, klima, fartsgrense, dimensjoneringsklasse/gatetverrsnitt, byggetype/byggelinje, vegkryss avkjørsler, lokalt veg- og gatenett, gang- og sykkeltrafikk, kollektivtrafikk, belysning, sideanlegg 2.2 Dimensjoneringsklasser De forskjellige dimensjoneringsklassene i håndbok N100 viser hva som kreves i dimensjonering av vei avhengig av hva veien skal benyttes til. Dimensjoneringsklassene er gitt ut fra type vei, årsdøgntrafikk og fartsgrense for veien. 2.3 Utformingskrav Håndbok V100 viser på en oversiktlig måte hvilke utformingskrav det er til de forskjellige dimensjoneringsklassene. Dette er for å sikre at kvaliteten blir god for brukerne og at man lager veinett hvor alle forhold er ivaretatt. 3. Skademekanismer på vei Slitasje på vei --> Vei går fra brukbar til mindre brukbar til ikke brukbar Det tar lengre tid før veien brytes ned hvis vi velger gode materialer. 20 år dimensjonering. Vanlige skadetyper: spordannelse, krakeleringer, oppsprekking, ujevnheter, slaghull, overflateskader Side 4 av 16
5 utskrift: Vegplanlegging (uke 42/2015) Start tema: 16.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.okt Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer V120: Premisser for geometriks utforming av vegeometri 3.3 Linjeføring, estetikk og optisk føring (side 33-35) Elementer i horisontalkurven (side 23-24) 4.1 Tverrfall (side 37-41) R700: Tegningsgrunnlag Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover (side 6) Vegnormaler og håndbøker (side 6) 1.03 Myndighet til å fravike krav (side 6) Gode veier krever god prosjektering. For at veiene våre skal bli utformet noenlunde likt må prosjekteringsgrunnlaget være likt. Lover, forskrifter, håndbøker og vegnormaler danner sammen noe av grunnlaget for veiprosjektering. Planlegging av vei på detaljnivå krever god prosjektering for at veien skal bli hensiktmessig utformet, tilpasset formålet og bygget på en slik måte at den vil vare i hele perioden den er prosjektert for. 1. Premisser for geometrisk utforming av veigeometri For å sikre at trafikkantene får et godt inntrykk av veiens geometri og videre veiforløp er det viktig at veien har en jevn og rytmisk form. Trafikksikkerhet og fremkommelighet skal sikres samtidig som man skal ta estetiske hensyn. Statens vegvesens Håndbok V120 har bestemmelser angående geometrisk utforming av veier. 1.1 Linjeføring, estetikk og optisk føring Romkurvatur Når kurvepunktene i horisontal- og vertikalplanet faller sammen, oppnås en ideell linjeføring både ut fra hensynet til trafikksikkerhet, optisk føring, vannavrenning og estetikk. Overhøyde En riktig utformet veg har en god optisk føring. Minstekravene til horisontal- og vertikalkurvatur er gitt i håndbok N100 Veg- og gateutforming. Optisk føring Vegens geometriske form beskrives først og fremst av vegkantene som er markert med kantlinjer eller rekkverk. Vegkantene er normalt symmetriske om vegens senterlinje, men ved bruk av overhøyde får høyre og venstre vegkant forskjellig vertikalgeometri. Side 5 av 16
6 1.2 Elementer i horisontalkurven utskrift: Illustrasjonen viser eksempel på elementer i horisontalkurven: rettlinje, sirkelkurve og klotoide. 1.3 Tverrfall Kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse (i tverrprofilet). I kurver defineres tverrfallet som overhøyde. Brukes av hensyn til vannavrenning, for å motvirke sidekrefter i kurver og for å oppnå bedre kjørekomfort. 2. Tegningsgrunnlag Statens vegvesens håndbok R700 skal brukes som teknisk grunnlag for utforming av veier og gater. 2.1 Forholdet til plan- og bygningsloven og andre lover Veganlegget behandles ihht til plan- og bygningsloven i reguleringsplanprosessen. Veien skal utføres ihht vedtatt plan, avvik fra reguleringsplanen skal konsulteres med kommunen. I en reguleringsplanprosess kartlegges også erversbehovet. For de delene av veitiltaket som ikke er spesifikt behandlet i reguleringsplanen må det søkes om tillatelse ihht. plan.og bygningsloven etter reguleringsplanen er vedtatt. 2.2 Vegnorrnaler og håndbøker --> De viktigste håndbøkene for utforming av vei i tabellen under. 2.3 Myndighet til å fravike krav --> Må begrunnes og godkjennes N100 Veg- og gateutforming N200 Vegbygging N500 Vegtuneller R761 Prosesskode 1 R762 Prosesskode 2 N303 Trafikksignalanlegg N302 Vegoppmerking N300 Trafikkskilt N301 Arbeidsvarsling N310 Trafikksikkerhetsutstyr. Funksjons- og materialkrav. R763 Konkurransegrunnlag R700 Tegningsgrunnlag V322 Trafikksignalanlegg. Planlegging, drift og vedlikehold 145 Brudekker. Fuktisolering og slitelag R760 Styring av investerings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt 184 Lastforskrifter for bruer og fergekaier i offentlige vegnett N400 Prosjekteringsregler for bruer 214 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) N101 Rekkverk V125 Veg- og gatelys V124 Teknisk planlegging av veg- og gatelys Side 6 av 16
7 utskrift: Vegunderbygging (uke 44/2015) Start tema: 30.okt. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 6.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: B For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer N200: Vegbygging 00. Generelt 01. Funsjonsrelaterte krav 02. Helse miljø og sikkerhet (HMS) 22. Skråninger og skjæringer i berg 24. Skråninger og skjæringer i jord Vegbygging i Norge er utfordrende på grunn av en rekke faktorer. Det kalde klimaet er bare en av utfordrinegene i vegplanlegging. Normalene for vegbygging danner grunnlaget for alle som planlegger, dimensjonerer og bygger veger. Normalene sikrer at veiene blir planlagt, dimensjonert og bygd for de forholdene som er på stedene der de legges. Vi skal nå ta for oss noe av innholdet i Statens Vegvesens håndbok N Generelt Vi blir først introdusert for formålet med vegnormalene og bakgrunnen for de. Det redegjøres for forholdet mellom vegnormalene og lover, forskrifter og standarder. Det gjøres også rede for forholdet til andre håndbøker, teknisk myndighet, myndigheten til å fravike krav, generelle funksjonskrav, HMS, miljøhensyn samt krav til styringsverktøy, altså kvalitetssikring og dokumentasjon. Det er grunnleggende at man ved bruk av en håndbok har satt seg inn i hvilke forutsetninger og hensyn som ligger i bunnen for disse. 2. Funksjonsrelaterte krav Kan deles inn i to prinsipp: Tilstandskrav og egenskapskrav Tilstandskrav er krav til vegobjektets tilstand eller tilstandsutvikling basert på de forhold som forventes å påvirke tilstandsutviklingen. Egenskapskrav er krav til vegobjektets egenskaper. Knyttes til vegobjektet som en del av vegen og ikke til vegobjektet alene. Levetidskostnader 3. Helse miljø og sikkerhet (HMS) All virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, miljø og materiell påføres skade. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø: SHA-plan, ansvarsfordelig --> HMS-koordinator Ytre miljø: Å holde miljøpåvirkningen innenfor akseptable rammer ut fra gjeldende lovverk. Avfallshåndtering og gjenbruk. Gjenvinning og gjenbruk skal prioriteres ut fra ressurs- og miljøhensyn. Statens vegvesen skal som byggherre sørge for at retningslinjene for avfallshåndtering og gjenbruk blir fulgt av etaten selv og av entreprenørene. Side 7 av 16
8 utskrift: Skråninger og skjæringer i berg Bergskråninger Skråninger og fjellsider dannet ut fra geologiske prosesser. Skråninger skapt ved direkte fysiske inngrep i skråningen for framføring av for eksempel en veg. Skredfaren bør kartlegges og klassifiseres ved forundersøkelsene --> Vurderingsgrunnlag for stabiliet Funksjonskrav for skråninger og skjæringer i berg er vist i figuren Skal utformes med spesiell vekt på geologi, trafikksikkerhet og landskapstilpasning. 5. Skråninger og skjæringer i jord Skjæringsmasser i jord skal kartlegges tidlig i planleggingen, slik at skjæringsprofilenes konsekvenser for grunnerverv og tilstøtende bebyggelse kan vurderes samt at trasé og skjæringsprofil kan utformes med sikte på å utnytte eksisterende masser på beste måte samtidig som en god terrengtilpasning sikres. Skråninger skal planlegges og bygges slik at det ikke forventes at sig og glidninger forekommer i løpet av de første 20 år. Utformingen av skjæringsprofilet vil være avhengig av bredden på kjørefelt, skulderbredder, ev. breddeutvidelse og av grøfteutformingen. Figuren under viser tiltak mot skråningsskader. Side 8 av 16
9 Vegoverbygning (uke 45/2015) utskrift: Start tema: 6.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 13.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: A-F For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer N200: Vegbygging 510. Generelt 512. Dimensjonering av veg med bituminøse dekker Figur V3.1 Forenklet oversikt over krav Dimensjonering av vegoverbygning (NB! Gå gjennom dette før resentasjonen) Dimensjonering av vegoverbygninger 5.10 Dimensjoneringsgrunnlag Hvilke krav er det til overbygningen? Skal kunne fordele lasten fra trafikken til undergrunnen. Det vil si at den påkjenningen som trafikken vil gi overbygningen skal fordeles til bakken under på en slik måte at vegoverbygningen ikke tar skade av det. Skade på grunn av for dårlig lastfordeling vil være at overbygningen sprekker, bøyes eller i verste fall raser sammen. Dette skal fungere hele året, det vil si at overbygningen må frostsikres. Dette for å unngå problemer med ujevne telehiv. Vegoverbygningen består av vegdekke, bærelag og forsterkninglag. I noen tilfeller også isolasjons- og frostsikringslag samt filterlag. Hvordan bestemmer vi hvilken trafikk veien må tåle? For å bestemme hvilken trafikklast veien må dimensjoneres for må vi oppfylle lov og forskrift. For anlegg av hoved- samle- og adkomstveier er det i Forskrift om anlegg av offentlig vei, gitt følgende føringer: Veien skal normalt dimensjoneres for 10 tonns aksellast og 20 års dimensjoneringsperiode. Deretter må vi følge vegnomal N200 som angir vider fremgangsmåte. Valg av konstruksjonstype, materiale i overbygningen og valg av slitelag avgjøres ved å se på trafikkmengden og årsdøgntrafikk. Man tar også høyde for trafikkbelastningen. Trafikkmengde Årsdøgntrafikk Trafikkbelastning Antall tunge kjøretøy og tungtrafikkens sammensetning Summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning i løpet av et år dividert på antall døgn i året Sum ekvivalente 10 tonns aksler per felt i dimensjoneringsperioden Hvordan dimensjonerer med hensyn til undergrunn? Vi må vi vite hvilke materialer som er i området vi skal legge den an på. Ut fra hvilke jordarter som grunnen består av. Når vi vet det kan vi angi bæreevnen til grunnen og om grunnen er telefarlig eller ikke. Disse dataene finner vi ved hjelp av grunnundersøkelser, og dette brukes i prosjekteringen. Hvilke materialer skal man bruke? Materialtyper er angitt i håndboken med hensyn på trafikkgruppe. Det finnes tabeller som angir forskjellige bærelagstyper og bruken av dem, lastfordeling ved ulike vegdekker, bærelag, forsterkningslag, isolasjonslag og frostsikringslag. Her er det viktig å bruke håndboken for å finne frem til egnede materialer. Spiller klimaet noen rolle? Ja, så absolutt. I hvilket klima vegoverbygningen ligger i er viktig for dimensjoneringen av den. Vi må bruke årsmiddeltemperatur og frostmengde for det stedet vegoverbygningen skal oppføres på i prosjekteringen. Side 9 av 16
10 utskrift: Dimensjonering av veg med bituminøse dekker Valg av dekke gjøres ut fra ÅDT, mens bærelag og forsterkningslag velges ut fra trafikkgruppe. Lastfordelingskoeffisienter gir uttrykk for lastfordelende evne, altså hvor godt materialet fordeler påkjenning. Bærelaget prosjekteres med hensyn på lastfordelingskoeffisienter og indekskrav gitt i håndboken. Bærelagsindeks angir tykkelse med hensyn på materialvalg og trafikkgruppe på grunnlagt av ÅDT. Forsterkningslagets tykkelse bestemmes ut fra trafikkgruppe og grunnens bæreevne. Anbefalt lastfordelingskoeffisient for forstrekningslaget = 1,0. Utkilinger skaper myke overganger mellom de delene av vegen som har telehiv og de som ikke har telehiv. Utkilinger kan også brukes ved risiko for skjevsetninger. Tabellen angir maks helning på utkiling med hensyn på skiltet hastighet. Dimensjoneringstabell fra N200. Side 10 av 16
11 Forvaltning DVVG (uke 46/2015) utskrift: Start tema: 13.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 20.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: A-F For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer VD rapport nr. 265: Lærebok i Drift og vedlikehold av veger og gater 1 Drift og vedlikehold - innledning 10.1 Skader på vegen - som forventet eller mot normalt? 13.1 Overordnet dekkeplanlegging 8.2 Drenering av vegkonstrusjonen 21.1 Innledning Vær og andre forhold som har betydning for vinterdriften 23.1 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder Side 11 av 16
12 utskrift: Side 12 av 16
13 Drift og vedlikehold (uke 47/2015) utskrift: Start tema: 20.nov. kl1000 Gruppearbeid: innleveringsfrist 27.nov Egenvurdering karakter for dette delemne: A-F Egenvurdering karakter for hele rapporten: A-F For denne fagbolken må hver student bruke > 6,5 timer R610: Standard for drift og vedlikehold 1.1 Generelle krav 2.1 Vegdekke/fast dekke på vegbane 5.1 Skilt 9.1 Generelt 9.2 Driftsperioder 9.4 Vinterdrift - ferdselsareal for gående og syklende V261: Skadekatalog for bituminøse vegdekker 1 Skadekatalogens formål og oppbygging 1 Langsgående sprekker 3 Krakelering Side 13 av 16
14 utskrift: Side 14 av 16
15 Evaluering: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) utskrift: Endelig rapport på totalt (10-16) sider (forside + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg) leveres senest 27.nov Kandidaten (gruppa) foretar en egenvurdering og forslår en samlet karakter for hele besvarelsen. En gruppe med 3 studenter blir strengere vurdert enn en gruppe med 2 studenter. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Brukt mal og pensum- og støttelitteratur samt annen relevant litteratur (prosjekt). Meget god egenvurdering av temaene. Gode skisser. God og oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Brukt mal og pensum og støttelitteratur. Egen beskrivelse av temaene. Gode skisser. Oversiktlig rapport. Litteraturhenvisning for hver bolk. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. Brukt mal og pensumlitteratur. Oversiktlig rapport. Kopi av lærebok (ikke plagiering). Litteraturhenvisning for hver bolk. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Dårlig oversikt over temaet. Lite oversiktlig rapport. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Svært dårlig oversikt over temaene. Svært dårlig rapport. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Ikke brukt mal. Ikke levert noe. Nesten bare tull. Husk de formelle krav til rapporten For hver studiebolk av totalt 6 bolker skal hver studentgruppe (3-2) studenter) utarbeide et enkelt sammendrag på (1-2) A4-side av det aktuelle fagemner og foreta egenvurdering. Sammendraget skal gi en klar beskrivelse av innholdet i fagemnet og hva gruppen mener som er viktig. Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte fagemner (bolker). Bruk samme rapport til alle studiebolkene og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner (forside + orientering + (1-2)*6 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). NB! Bruk mal. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + orientering + (6-12) fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte sammendraget med ingress på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) - benytte linjeskift mellom hovedtemaene i sammendraget Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer/bilder. Dette gjør rapporten mer lesbar. Side 15 av 16
16 Læringsmodell: ITE1153 Innføring i byggfag (vegbygging) (H2015) utskrift: Figuren under viser to læringsmodeller. Modellen Høgskole og Universitet er benyttet i dette kurset. 1) God gammeldags skole hvor kunnskapsformidling til eleven går gjennom kunnskapsformidler/lærer som også har ansvar for elevens læring. Eleven kan være en passiv mottaker av kunnskap. 2) I et moderne studium er studenten selv ansvarlig for egen læring og må være aktivt på kompetansesøk slik at beskrevne læringsmål kan nås. Læringsprosessen bør flyttes fra passiv mottak av kunnskap til aktiv deltakelse med utforming av problemstillinger, presentasjon og kvalitetssikring av eget arbeid. Dette består blant annet i at studenten ( - karaktersetter eget arbeid - selv lager forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag - får utplukk av disse oppgavene til eksamen - selv retter og karaktersetter egen eksamensbesvarelse karaktersetter eget arbeid Viktige suksessfaktor: kunnskapsformidler/lærer og kompetanseveileder. Spesielt kompetanseveilederne må ha høy kompetanse som består av fagkunnskap, erfaring, forståelse og kommunikasjonsferdighet, se formelen under. Dersom forståelsen og/eller kommunikasjonsferdigheten er null blir det bare tull om de så har x antall dr.grader. Kompetanse: K = (Fk + E) x Fo x Kf Fk: Fagkunnskap (utdanning/bok/skolekunnskap/publikasjoner osv innenfor fagområdet) E: Erfaring (praktisk erfaring innenfor fagområdet) Fo: Forståelse (oversikt tilstøtende fagområder) Kf: Kommunikasjonsferdighet (kunnskapsformidling og nettverk innenfor fagområdet) Side 16 av 16
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) utskrift: 26.09.2015 Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold
DetaljerRAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Student: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE: Etter
DetaljerRAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE:
DetaljerRAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE:
DetaljerRAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE:
DetaljerVegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
DetaljerVegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
DetaljerIntensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger
Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200 Vegbygging Dimensjonering for ulik trafikk, klima og undergrunn
DetaljerRAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) utskrift: 26.09.2015 ITE1153 Innføring i byggfag (vegteknikk) (H2015) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med
DetaljerRAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE:
DetaljerArctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging
Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging Håndbøker fra Statens vegvesen Nytt nummersystem Fra 1. juni 2014 fikk alle håndbøker fra Statens vegvesen nytt nummer. For de fleste
DetaljerIntensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger
Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger 04.11.2016 Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200
DetaljerRAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE:
DetaljerRAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp)
RAPPORT: oppgaveløsning (1,5stp) utskrift: 26.09.2015 Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold
DetaljerVi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:
Tverrsnitt Rv 834 med g/s-veg file://n:\teknisk\komtek\prosjekt\09-9608_hovedvannverk Nordsida\Planleggin... Page 1 of 1 08.07.2010 Hei - viser til møter! Husker ikke hva vi avtalte angående tilbakemelding
DetaljerResultat fra Studentenes egenvurdering av eksamen i DVVG2010 (nettkurs) med en gruppe på HiOF og en gruppe på HiN.
Side 1 av 10 Resultat fra Studentenes egenvurdering av eksamen i DVVG2010 (nettkurs) med en gruppe på HiOF og en gruppe på HiN. Karakterfordeling eksamen i DVVG2010 10 9 8 Antall kandidater 7 6 5 4 3 2
DetaljerAksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk
Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk Høgskolen i Ålesund 5. September 2011 Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst 1 Aksellast Størrelse angitt i lover og regler Mengde varierer ut fra sted, tid,
DetaljerEKSAMEN m/løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589
HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN m/løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere
DetaljerHøring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming
Saknr. 16/20991-3 Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune gir følgende høringsuttalelse på håndbok N100
DetaljerBetydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet
Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Erfaring viser at veger som bygges iht vegnormalstandard under god kontroll oppnår
DetaljerFrostsikring - Dimensjonering
Frostsikring - Dimensjonering Vegfaglig dag, NKF Quality hotel, Rosten 4/12-2013 v/ Ivar Horvli og Jan Erik Dahlhaug Teleproblemet Teleproblemet i samband med vegkonstruksjonar Ujamt telehiv Svekka bereevne
DetaljerForsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode Forsterkningsveiledning
DetaljerHvilke verktøy har vi når vi planlegger?
Hvilke verktøy har vi når vi planlegger? Lovverk og håndbøker Sykkelkurs, 6. og 7. juni 2016 Bjarte Skogheim Seksjon for planlegging og grunnerverv Vegdirektoratet Forskrift om krav til sykkel: «Sykkel:
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09
DetaljerHåndbok 018 Vegbygging
Håndbok 018 Vegbygging Endringer på gang Framtidig struktur Terje Lindland, Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold Generelt om vegnormaler Generelt om håndbok 018 Framtidig struktur Oppdatering
DetaljerSkademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø
Skademekanismer Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø 13.11.2018 Kurs i Vegteknologi Spormålinger Levetid
DetaljerMaterialer i vegbygging
Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 09.11.2017 Nils Uthus Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor
DetaljerRundskriv XX/ Krav til utforming av grøfteprofil
dd.mm.20åå Rundskriv XX/2017 - Krav til utforming av grøfteprofil Dette rundskrivet erstatter følgende normalkrav om grøfteutforming i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideterreng og håndbok N200 Vegbygging:
DetaljerStatens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: John Njarga, Anne Knutssøn, Einar Breines Gunnar Aamodt Andersen Per Otto Aursand, Greger Lyngedal Wian, Ida Bohlin, Finn Sverre Karlsen, Trond Dreiem, Ulf-Håkon
DetaljerMaterialer i vegbygging
Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 14.11.2018 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold
DetaljerBetydningen av god vegteknologi og god byggeskikk
VEGTEKNOLOGIKURS Trondheim, 3. 4. oktober 2016 Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Varige veger Nytteberegning Første
DetaljerMaterialer i vegbygging
Granulære (ubundne) materialer; bruksområder, materialkrav, kvalitetskontroll Materialer i vegbygging 04.11.2016 Statens vegvesen Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2015 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten
DetaljerVegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant
Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant Magnus Weydahl Teknologidagene Trondheim, 12.10.2011 Teknisk ukeblad, 09.07.2009: Aftenposten, 19.05.2011: Aftenposten, 14.07.2007:
DetaljerStatus for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus
Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010
DetaljerStudentevaluering av ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater 2015H 23 av 47 studenter har evaluert kurset
Utskrift: 2016.01.19 Studentevaluering av ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater 2015H 23 av 47 studenter har evaluert kurset Kurset er gjennomført etter modell: livslang læring. Modellen blir
DetaljerKvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Kvalitet og vegbygging Telehiv Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet Aftenposten 26. mars 2011 Den nye parsellen av E18 i Østfold er splitter ny, men bare fire måneder etter
DetaljerStudentevaluering av ITE1853 Innføring Byggfag 2015H VEGTEKNIKK 47 av 113 studenter har evaluert kurset
Studentevaluering av ITE1853 Innføring Byggfag 2015H VEGTEKNIKK 47 av 113 studenter har evaluert kurset Kurset er gjennomført etter modell: livslang læring. Modellen blir dere å benytte når dere kommer
DetaljerTilstandsregistrering
Tilstandsregistrering Bruk av skadekatalogen Tilstand og nedbrytning Alle veger brytes ned av trafikkbelastning og klimatiske påkjenninger Nedbrytningen redusert tilstand på vegnettet Registrering av tilstanden
DetaljerHÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO
HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO PHILIP HON STEINAR G. RASMUSSEN 1 Samarbeidet mellom Håndbøkene 2 Samarbeidet mellom Håndbøkene Ønske vårt. Mest mulig likt Felles grunnlags krav (Bør
Detaljer7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER
7.1 Forelesning i Vegbygging Ta fram håndbok-n200(gamle-018) Vegbygging. MERK at i gamle oppgaver og håndbøker omtales vegstandardklassene Stamveg (S1-S9), som i dag tilsvarer nasjonale Hovedveger(H1-H9).
DetaljerKrav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Overordnet krav til vegoverbygningen Overbygningen skal: Fordele laster fra trafikken til
DetaljerImplementering i N200 og veiledninger
Implementering i N200 og veiledninger Varige veger Sluttseminar 22. september 2015 Teknologidagene Terje Lindland Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet
DetaljerBrukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren
Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff Statens vegvesen en pukkforbruker Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar
DetaljerHåndbok N200 Vegbygging
Håndbok N200 Vegbygging Bruk av gjenbruksmaterialer nye krav? Dagskonferanse Byggeråstoffer på Østlandet, 31. januar 2018 Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 01.02.2018 Bruk av gjenbruksmaterialer
DetaljerMaster i idrettsvitenskap
Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...
DetaljerGrunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden
NaDim 4. des. 2014 04.12.2014 Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden og konsekvensen av nylig innførte endringer NaDim-seminar Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet
DetaljerEKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589
HØGSKOLEN I NARVIK Programområde: bygg og energi EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen
DetaljerHva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?
Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging? Entreprenøren har yrkesstolthet Vil derfor levere fra seg et kvalitetsprodukt Å levere et kvalitetsprodukt i vegbygging er avhengig av mange faktorer
DetaljerITS og vegutforming. Sjefingeniør Randi Eggen. Statens vegvesen
ITS og vegutforming Sjefingeniør Randi Eggen Statens vegvesen ITS handlingsplan Det bør arbeides med realistiske scenarier for ITS-utrustning for det overordnede vegnettet, som kan være premiss for arbeidet
DetaljerStatens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: John Alvin Mardal, Roar Andersen, Katrine Selnes Haugarne Per Otto Aursand Saksbehandler/telefon: Per Otto Aursand / 99251307 Vår dato: 11.09.2018 Vår referanse:
DetaljerImplementering i N200
Implementering i N200 Resultater fra Varige veger Teknologidagene 2014 Terje Lindland Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Seminar Varige veger Disposisjon Nytt nummersystem for håndbøkene Implementering
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,
DetaljerStatens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Eirik Åsbakk, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 17.06.2016 Vår referanse: 15/201073-115
DetaljerGrunnforhold og teleproblematikk
Grunnforhold og teleproblematikk Undergrunnsmaterialer, grunnundersøkelser, telemekanismen, frostsikring Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjon, SVV Rø 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Norsk
DetaljerTrafikkanalyse Landåstorget Nord
Trafikkanalyse Landåstorget Nord Juni 2009 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Landåstorget er det laget en trafikkanalyse med tanke på: 1: Kartlegge dagens
DetaljerTelehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen
Telehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn og nedsetting av ekspertgruppe I løpet av de to siste vintrene er det registrert frostskader
DetaljerTS revisjon av forprosjekt/reguleringsplan for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Februar 2014
TS revisjon av forprosjekt/reguleringsplan for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Februar 2014 TS-revisjon for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens
Detaljer1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3
Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet
DetaljerVarige veger Teknologidagene
Varige veger Teknologidagene 7.10.2014 Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr 7.10.2014 Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media...
DetaljerForsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:
Forsterkning Geir Berntsen, HiN/Statens vegvesen Vi ønsker å forsterke når det er åpenbar økonomi i det - dekket holder i for kort tid! vi vil øke tillatt aksellast en grusveg skal dekke- legges (da er
DetaljerForsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor
Forsterkningsmetoder Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Lav levetidsfaktor Levetidsfaktor < 0,7 Levetidsfaktor > 0,7 Levetidsfaktor > 1 Forsterkningsbehov
DetaljerNye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Telemekanismen Telehivsaken Nye krav til vegoverbygningen Materialer i forsterkningslag
DetaljerStatens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy
DetaljerKommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole
Kommunedelplan med Konsekvensutredning Fv. 319 Svelvikveien Åpent møte Åskollen skole Åpent møte: Åskollen skole Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram
DetaljerTelehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen
Telehiv på norske veger -hvorfor og hva kan gjøres for å unngå dette? Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn og nedsetting av ekspertgruppe I løpet av de to siste vintrene er det registrert frostskader
DetaljerStatens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Marta Stalsberg Kårevik Per Otto Aursand Katrine Johannesen, Andrews Omari Saksbehandler/innvalgsnr: Per Otto Aursand +47 75552842 Vår dato: 24.06.2016 Vår referanse:
DetaljerSikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Sikring mot frost og tele Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Litt om bakgrunn Ekspertgruppe Vintrene 2009/10 og 2010/11 ble det registrert frostskader og telehiv på flere nye vegstrekninger.
DetaljerFROST Tekna-kurs Vegteknologi
FROST Tekna-kurs Vegteknologi Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt FROST Teleproblemet Grunnleggende problemstillinger og dimensjoneringsprinsipper Når er frostsikring aktuelt? Grunnleggende dimensjoneringsprinsipper
DetaljerFAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R02 GEOMETRISK VEGSTANDARD BERGMOEN AS 2013-11-11
FAGRAPPORT BERGMOEN AS E6 GARDERMOEN R02 GEOMETRISK STANDARD 2013-11-11 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R02 256161 Kunde: Bergmoen AS Geometrisk vegstandard for: - E6 - E16 - Nye kryss langs E6
DetaljerFaktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003
Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Nils Uthus Statens Vegvesen Vegdirektoratet TMT Vegteknologiseksjonen Faktorer som har betydning for bæreevnen Denne
DetaljerBESVARELSE AV GRUPPEOPPGAVE
BESVARELSE AV GRUPPEOPPGAVE ITE1579 Vegteknikk og arealplanlegging Tema: Arbeidsvarsling Forelest: 12. og 14.september 2006 Innleveringsfrist: fredag 22.09.2006 Foreleser: Erling Reinslett Egenvurdering
DetaljerITS og vegutforming. Jan Erik Engstrøm
ITS og vegutforming Jan Erik Engstrøm ITS handlingsplan Det bør arbeides med realistiske scenarier for ITS-utrustning for det overordnede vegnettet, som kan være premiss for arbeidet med framtidige vegnormaler.
DetaljerInfrastruktur veg Bæreevne Slitasje - Bruksklasser
Strategisk plan for skogbruket i Oslo og Akershus 2015 18 Infrastruktur veg Bæreevne Slitasje - Bruksklasser Dialogsamling Kringler gård 15. mai 2012 Ola Molstad Statens vegvesen Region øst www.vegvesen.no
DetaljerNye Veier AS. Sikring av veikvaliteten Lars Aamodt, Leder teknologi. Stein i vei Trondheim,
Nye Veier AS Sikring av veikvaliteten Lars Aamodt, Leder teknologi Stein i vei Trondheim, 02.03.2017 Agenda 1. Generelt om Nye Veier 2. Innovasjon 3. Samarbeid med Akademia og bransjen 4. Digitalisering
DetaljerFAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: BYG219 Vegbygging Dato: 12. Des 2016 Varighet: 09:00-13:00 Antall sider inkl. forside Antall vedlegg Tillatte hjelpemidler: 4 1 KALKULATOR,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,
DetaljerBESVARELSE AV GRUPPEOPPGAVE
utskrift: 05.09.2006 BESVARELSE AV GRUPPEOPPGAVE Tema: Dimensjoneringsgrunnlag Vegsystem og vegstandard Forelest: 22. og 24.08.2006 Innleveringsfrist: fredag 1.09.2006 kl1000 Foreleser: Erling Reinslett
DetaljerJADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017
JADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Røsslyngvegen Trafikkvurdering Oppdragsnummer: Oppdragsgiver: Versjon: Dato: søndag 16.
DetaljerRegion nord, avdeling Finnmark
Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet
DetaljerPraktisk tilnærming Trafikkvurderinger, enkle analyser
Praktisk tilnærming Trafikkvurderinger, enkle analyser Wenche Klungland Vegavdeling Aust-Agder PBL - Lovgrunnlag Hvorfor trafikkanalyse? 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer
DetaljerGrunnforhold og teleproblematikk
Grunnforhold og teleproblematikk Undergrunnsmaterialer, grunnundersøkelser, telemekanismen, frostsikring Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Region øst 13. 11.2018 Kurs i Vegteknologi
DetaljerUtbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming
Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende
DetaljerE18 Retvet-Vinterbro
Region øst E18 Ørje-Vinterbro Januar 2014 E18 Retvet-Vinterbro Forprosjekt - E18 Nygård-Vinterbro Statens vegvesen NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region øst Oppdrag: 532554 E18 Retvet - Vinterbro
DetaljerKlimatilpasning i kommunene
Klimatilpasning i kommunene virkninger av klimaendringer på veg 23. november 2011 Per Magnar Klomstad Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Og så kom flommene. 10. juni 5. september 15. august 8. juni
DetaljerDet norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015
Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder
DetaljerFormingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund
Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2019 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten
DetaljerForsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger
Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger NADim 2017-11-30 Ivar Faksdal Safe Control Road Kv 43 Stettevika, Skodje Lengde: 1301 m Bredde: 4,1 m Trafikkmengde: 100 kjt/d Krakelering, hull, spor
DetaljerVegsikkerhetsforskriften. Arild Engebretsen Statens vegvesen
Vegsikkerhetsforskriften Arild Engebretsen Statens vegvesen FOR 2011-10-28 nr 1053: Forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen 1. Formål og virkeområde 2. Definisjoner 3. Trafikksikkerhetsmessig
DetaljerVegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast
ITE1579 Drift og vedlikehold av veger og gater Dimensjonering av vegoverbygning HB-018 Vegbygging kapittel 5 NB! Dere må ha HB-08 Vegbygging og bla i den ved gjennomgang av denne presentasjon 1 Vertikalt
DetaljerFuruhaugen. Trafikksikkerhetsvurdering. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikksikkerhetsvurdering. Dato Fra Til
Furuhaugen Trafikksikkerhetsvurdering Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikksikkerhetsvurdering Dok.nr Tittel 02.09.2015 Lisa Haugen Berge Selberg Arkitekter AS Dato Fra Til
DetaljerITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2017) Institutt for bygg, energi og materialteknologi
ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2017) Institutt for bygg, energi og materialteknologi Studieopplegg «mentormodell» og Studentrapport studentnavn: studentnavn: studentnavn: kompetanseveilerer:
DetaljerFYLKESVEG GOSSEN - OTRØYA
Beregnet til Kjerringsundet AS Dokument type Rapport trafikksikkerhetsrevisjon med underskrevet avslutningsmelding Dato 14. februar 2018 TRAFIKKSIKKERHETSREVISJON FYLKESVEG GOSSEN - OTRØYA TRAFIKKSIKKERHETSREVISJON
DetaljerKarakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008
Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget
DetaljerKommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole
Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3 B.2.1
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
Detaljer