Fakultetet har et regnskapsført resultat på totalt 212,7 mill kr i overskudd, fordelt på:

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: MN-fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 23/10 Møtedato: 25. oktober 2010 Notatdato: Saksbehandler:Anne Cathrine Modahl REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Vedlagt følger regnskapet for 2. tertial 2010 for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Regnskap og avviksforklaringer er satt opp i henhold til retningslinjer fra universitetsdirektøren. Fakultetet har et regnskapsført resultat på totalt 212,7 mill kr i overskudd, fordelt på: Bevilgningsfinansierte basisvirksomhet på 64 mill kr Bidragsfinansierte virksomheten på 145,7 mill kr Oppdragsfinansierte virksomheten på 3,3 mill kr Innledning: BOA representerer fremdeles det største usikkerhetsmomenten i fakultetets økonomi. Faren for at prosjektene i fremtiden vil gå med underskudd som igjen må dekkes over basis er overhengende. Økonomi og planavdelingen (ØPA) vil i løpet av kort tid lansere en ny rapport som skal redusere usikkerheten for egen økonomi.. Vi fortsetter opplegget med å følge bundne midler. På opplæringssiden krever nye verktøy som HR-portal, Buddy og Kuben en del ressurser. Fokus på forbedret prognoselaging skulle vært prioritert. Ledelseskommentarene holder stort sett god kvalitet. Et forbedringspotensiale er tilstede for noen enheter. Gode ledelseskommentarer er en viktig forutsetning for fakultetets ledelseskommentar og styrepapirer. Arbeidet med en felles økonomimodell for å sikre jevn kvalitet for alle enheter og redusert risiko ved skifte av økonomipersonell er ikke prioritert i 2010 pga lav bemanning og utskifting av nøkkelpersonell. Økonomiforvaltningen ved UiO er i en kartleggingsprosess. Det er hensiktsmessig å se resultatene av denne prosessen før MN går videre med sin felles økonomimodell. Hovedpunkter: Resultatet for den bevilgningsfinansierte virksomheten viser et regnskapsmessig overskudd på 64 mkr pr og skyldes at besparelser av driftskostnader og utsatte ansettelser etter avgang på enhetene. I tillegg har fakultetet mottatt øremerkede midler til bl.a FUNMAT, EMBIO, vitenskapelig utstyr, samt startpakker og småforsk, der alle kostnadene ikke har påløpt enda. Korrigerer man resultatet for hva som er bundet opp i fremtidige forpliktelser så har fakultetet et reelt overskudd på 20 mill pr utgangen av 2. tertial. Prognosen for 2010 viser et regnskapsmessig overskudd på 45,6 mill, mot 22 mill i overskudd korrigert for fremtidige forpliktelser. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner regnskapet for 2. tertial 2010 Vedlegg: Analyser og kommentarer til regnskapet 2. tertial 10

2 Analyser og kommentarer Vedlegg til styresak regnskap 2 tertial Innledning Enhetene informerte i sine ledelsekommentarer om usikkerhet i forbindelse med totalregnskapsføring. Økonomi- og planavdelingen skal i løpet av høsten lansere en ny rapport som skal isolere effekten av BOA. Det antas at denne rapporten vil dempe usikkerheten for egen økonomi i Rapporten kan ikke benyttes for Vi fortsetter opplegget med å følge bundne midler. På opplæringssiden krever nye verktøy som HR-portal, Buddy og Kuben en del ressurser. Fokus på forbedret prognoselaging skulle vært prioritert. Ledelseskommentarene holder stort sett god kvalitet. Et forbedringspotensiale er tilstede for noen enheter. Gode ledelseskommentarer er en viktig forutsetning for fakultetets ledelseskommentar og styrepapirer. Totalt: -212,7 mkr Bevilgning: -64 mkr Bidrag: -145,7 mkr Oppdrag: -3,3 mkr Bundne midler: -44 mkr Reelt resultat: -20 mkr Bidrag NFR: -77,8 mkr Bidrag øvrige: -67,9 mkr Fig 1, resultat fordelt på virksomheter. Negative tall (minus) viser ubrukte midler (overskudd), positive tall viser overforbruk (underskudd) Fakultetet har pr et regnskapsmessig overskudd på 212,7 mkr, hvor av 149 mkr av overskuddet er fordelt på den eksternfinansierte virksomheten (bidrag og oppdrag). Overskuddet skyldes ubrukte midler da det er forsinket aktivitet på flere prosjekter.

3 2. Kommentarer til avvik 2.1 BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET: Tall i tusen kr Rapport res alle enheter Budsjett 2 tertial 10 Regnskap 2 tertial 10 Budsjettavvik hittil i år Årsbudsjett 10 Inntekt Inntekter Inntekter total Kostnad Andre driftskostnader Avsluttede prosjekter Lønn Finansinntekter/-kostnader Avskrivninger Kostnad Total Resultat Fig 2: intern regnskapsrapport bevilgning (basisvirksomhet). Negative tall (minus) viser ubrukte midler (overskudd), positive tall viser overforbruk (underskudd) Kommentarer til avvik: Inntekter: positivt avvik på 37,5 mkr. Hovedforklaringen er som i 1. tertial at Økonomi og planavdelingen (ØPA) har plassert investeringer anskaffet tidligere enn 2010 på fakultetsnivå og ikke på underliggende enheter. 45,95 mill er ført under Inntektsføring v/avskrivning. Identisk beløp finnes under kostnader (Avskrivinger) og endrer ikke resultatet. Avskrivingene bør overføres til den enhet de tilhører. Andre inntekter er økt med 7,9 mill. Vi kan forklare 2,5 mill ved tilbakeføring av periodiseringer på utstyr. Pga overgang til ny kontoplan føres disse under inntekter og ikke under kostnader. I tillegg er det kommet inn 1,2 mill i leieinntekter som ikke var budsjettert. Bevilgning fra KD ligger 3,5 mill over budsjett pga uforutsette inntekter. Avviket mellom budsjett og regnskap for dekningsbidrag har økt fra 7 mill i 1. tertial til 13,5 mill i 2. tertial. Egenandelene har et avvik i forhold til budsjett på hele 24,5 mill. Ser vi også på den tredje BOA-komponenten Frikjøp, er samlet merkostnad på 5,2 mill i forhold til budsjett. Noe kan forklares ved at en del sentre ikke har budsjettert med BOA. Som så ofte nevnt er BOA et stort usikkerhetsmoment for MN. Rapporter som skal isolere effekten er under uttesting. Flere enheter utsetter analysen av BOA til egnede rapportert er på plass. Investeringer: viser store avvik på flere enheter. Fakultetets enheter brukt 9,6 mill mer på basis enn budsjettert. Overforbruket skyldes innkjøp av utstyr på IFI, IMBV og Biologisk som var budsjettert senere på året. Innkjøp av et et oscilloskop på IFI samt utgifter til kjøleanlegg på Astrofysikk var ikke budsjettert. Totale lønnskostnader: positivt avvik på 5,9 mill. Avviket kan forklares ved at frikjøp Boa er 5,7 mill høyere enn budsjettert. Dette må ses i sammenheng med avvik på egenandel og dekningsbidrag (se kommentar under inntekter). I tillegg er det kommet inn 2,6 mill mer i offentlige refusjoner enn budsjettert. Avviket balanserer av høyere kostnader på løslønn med påfølgende økte sosiale kostnader og feripenger. Avviket på løslønn er imponerende 0%. Andre driftskostnader (herunder indirekte kostnader): positivt avvik på 175 tkr. Største avviket finner vi på Kjemisk hvorav 2 mill er postert på mva-tiltaket. KI vil sørge for at det omposteres til andre stedkoder og prosjekt. I tillegg er det 800 tkr høyere kostnader til sentrallager. De andre instituttene oppgir periodeavvik som begrunnelse. Finansinntekter/-kostnader og Avsluttede prosjekt må ses under ett. Det er avsluttet færre prosjekt i underskudd enn budsjettert. To store prosjekt er avsluttet ved en feil, det ene hadde et overskudd på 1,2 mill og det andre tilsvarende i underskudd, så de utligner hverandre. Begge skal korrigeres i løpet av 3. tertial

4 2.2 BIDRAGSFINASIERT VIRKSOMHET: Tall i tusen kr Rapport res alle enheter Budsjett 2 tertial 10 Regnskap 2 tertial 10 Budsjettavvik hittil i år Årsbudsjett 10 Inntekt Inntekter Investeringer Inntekt Total Kostnad Andre driftskostnader Avsluttede prosjekter Lønn Finansinntekter/-kostnader Avskrivninger Kostnad Total Grand Total Fig 3: intern regnskapsrapport bidrag. Negative tall (minus) viser ubrukte midler (overskudd), positive tall viser overforbruk (underskudd) Budsjett -145,5 mkr Regnskap: 145,3 mkr Avvik: 207 tkr Inntekter: Også på våre eksternfinansierte prosjekt finner vi høyere kostnader til investeringer enn budsjettert. Noe kan skyldes at utgiftene er budsjettert under andre driftskostnader, hvor avviket er -5,7 mill. Avviket på egenandel er ikke endret fra 1. tertial og ligger på 8,8 mill. Denne inntekten balanseres av 9 mill kr i lavere inntekter fra NFR enn budsjettert. Avviket skyldes primært Naturfagsenterets avvik på 13 mill. Flere inntekter er budsjettert i sin helhet i 1. tertial men blir betalt pr tertial. Manglende NFR inntekter pga kontraktsendringer og forsinket fakturering er jevt fordelt blant flere partnere. Overføring til samarbeidspartner kan føres som nedskriving av inntekter. På noen institutt er det overført midler til partnere tidligere enn budsjettert. Andre driftskostnader: viser et underforbruk på 5,7 mill ifht budsjett. Dette må ses i sammenheng med overforbruk på investeringer og skyldes ellers periodeavvik jevnt fordelt på enhetene. På lønn er det ikke nevneverdige avvik totalt. 2.3 OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET: Tall i tusen kr Rapport res alle enheter Budsjett 2 tertial 10 Regnskap 2 tertial 10 Budsjettavvik hittil i år Årsbudsjett 10 Inntekt Inntekter Investeringer Inntekt Total Kostnad Andre driftskostnader Avsluttede prosjekter Lønn Avskrivninger Kostnad Total Grand Total Fig 4: intern regnskapsrapport oppdrag. Negative tall (minus) viser ubrukte midler (overskudd), positive tall viser overforbruk (underskudd) Budsjett: - 2,8 mkr Regnskap: -3,3 mkr Avvik: -469 tkr Inntekter: Avviket på 855 tkr i inntekter skyldes primært inntekter som er ført tidligere enn budsjettert samt inntekter som ikke er forventet og derved ikke lagt inn i budsjett. Også på oppdragsprosjektene finner vi høyere aktivitet på investeringer enn budsjettert. Dette balanseres ikke av lavere driftskostnader da disse har

5 tilsvarende overforbruk. Overforbruket er ikke urovekkende, enhetene rapporterer om kontroll på sine oppdragsprosjekt. Lønn: Avvik pga forsinkede ansettelser og personer som har sluttet før forventet. 3. Kommentarer resultat og prognose for bevilgning 3.1 RESULTAT: Regnskapsført resultat for bevilgning viser 64 mill kr i overskudd. Bundne midler er avregnet pr 2. tertial. Fakultetet har en saldo på 44 mill kr i bundne midler som i hovedsak består av ubrukte FUNMAT, EMBIO og startpakkemidler fra tidligere år samt småforskmidler bevilget i Usikkerheten rundt resultatet for Biologisk institutt og CEES er tilstede da Biologisk institutt og CEES fremdeles ikke regnskapsfører og rapporterer hver for seg. Fig 5: oversikt over regnskapsført resultat. Negative tall betyr overforbruk (underskudd), positive tall betyr ubrukte midler (overskudd) Det regnskapsmessige overskuddet fordeler seg på 53,3 mkr i overskudd for instituttene, 20,1 mkr i overskudd for sentrene og 9,3 mkr i underskudd for fakultetsnivået. CMA viser et midlertidig underskudd grunnet periodeavvik på KD-inntekter. Fermios underskudd skyldes primært feilpostering av lønn på basis som blir ompostert til prosjekt i løpet av 3. tertial. Det regnskapsmessige resultatet tar ikke hensyn til fordringer eller øremerkede forpliktelser. Resultatet må derfor korrigeres for bundne midler.

6 Fig 6: oversikt over reelt resultat. Negative tall betyr overforbruk (underskudd), positive tall betyr ubrukte midler (overskudd) Det reelle resultatet (regnskapsmessig resultat korrigert for bundne midler) viser overskudd på 15,6 mill for instituttene og 13,8 mill i overskudd for sentrene. Fakultetsnivået har et underskudd på 9,7 mill. At fakultetet har saldert 10 millioner siden forrige tertial skyldes at fakultetet overfører hele Småforskbevilgningen til enhetene i mars, men får etterbetalt pr måned fra sentralt. Underskuddet blir derved redusert i løpet av året. I tillegg er det periodeavvik på støtte til vitenskapelig utstyr og høyere offentlige refusjoner enn forventet. Flere enheter har et godt handlingsrom, for eksempel Kjemisk og Fysisk institutt som ser effektene av besparelser av driftskostnader og utsatte ansettelser etter avgang. En del enheter har underskudd på reelt resultat. Senter for entreprenørskap fortsetter jobben med å stabilisere aktiviteten med hovedfokus på å opprettholde studiepoengproduksjon samt hente inn friske midler fra andre institusjoner enn KD. IMBV har hatt negativt reelt resultat siden instituttet ble opprettet. Det negative resultatet er redusert fra 6,9 mill i 2007 til 2,2 i 2010 så instituttet er på rett vei. Biologisk/CEES har rapportert 8,2 mill i bundne midler. At SMN har et reelt resultat på 12 millioner skyldes at overfører dekningsbidrag til Kjemisk og Fysisk instiuttt i desember. En grundig gjennomgang av senterets økonomi er påkrevd. 3.2 PROGNOSE: Trenden vi så i 1. tertial opprettholdes i 2. tertial for de aller fleste enheter. Årsprognosen på basis er minimalt endret fra 1. tertial og viser 45,6 mill i forventet regnskapsført overskudd. Geofag rapporterer om økte kostnader til ombygging av auditorier og laboratorier, kostnadene balanserer av økte inntekter og forsinkede kostnader og påvirker ikke årsbalansen. Et NFR-prosjekt er avsluttet mot basis med et overskudd på 1,2 millioner. Overskuddet skal tilbakebetales til NFR og påvirker ikke balansen. BOA vurderes som den største risikoen i regnskapet. Matematisk har ingen vesentlige endringer. Økte inntekter utløses kun dersom det knyttes aktiviteter til disse og har derfor ingen effekt på balansen. Det rapporteres om solid økonomi. Pognosen økes med 750 tkr pga høyere inntekter enn forventet. Det ytres bekymring for planperioden pga opptrapping av rekrutteringsstillinger. IMBV har ikke avvik mellom budsjett/regnskap i 2. tertial. Årsprognosen øker med 1,6 million grunnet høyere inntekter enn budsjettert.

7 Informatikk har avvik på 4 mill. Største avviket er på investeringer, en 3d-printer er betalt tidligere enn budsjettert, innkjøp av oscilloskop delfinansiert på basis er ikke budsjettert. I tillegg har den forventede ledigheten i rekrutteringsstillinger ikke funnet sted, noe som påvirker lønnskostnadene. Årsprognosen nedjusteres med 2,1 mill. Biologisk institutt har avvik mellom budsjett og regnskap på 7,6 millioner. Overforbruket skyldes 3,4 mill i investeringer som er feilført på basis. I tillegg er det forsinkelser på inntekter samt høyere driftskostnader enn budsjettert. Prognosen nedjusteres med 1,4 mill. BOA anses som en betydelig risiko. Farmasøytisk institutt rapporterer om stram økonomi med god kostnadskontroll. Instituttet rapporterer om bedre utgående balanse enn budsjettert og regner med å ha et overskudd på 1,4 mill pr utgangen av året grunnet noe lavere kostnader og noe høyere inntekter. Astrofysikk har regnskapstall i henhold til budsjett, men er usikker på BOA-effekten. Investeringskostnader som ikke påløp i fjor medførte en positiv inngående balanse. Investeringsutgiften er nå påløpt og har spist opp fjorårets overskudd. Astrofysikk ser med bekymring på avhengigheten av eksterne prosjekt. Instituttet styret mot et underskudd på 725 tkr i 2010 grunnet lavere dekningsbidragsinntekter og høyere investeringskostander enn budsjettert. Fysisk institutt viser at inntekter og kostnader er i samsvar med budsjett. Et prosjekt som er avsluttet mot basis med underskudd gir en midlertidig effekt, men inntekten kommer fra EU så dette gir ikke effekt på årsbalansen. Kjemisk, uten sentre, oppjusterer prognosen med 2,5 mill og regner med en utgående balanse på 7,6 mill. Overskuddet er pga ubesatte stillinger og høyere KD-inntekter enn budsjettert. Det er også foretatt en analyse av BOA iforhold til sentrene. Instituttet trenger en gjennomgang av økonomien sett i sammenheng med økonomien på sentrene Ingap, Fermio, CTCC og SMN. Det hersker usikkerhet om BOA-regnskapet er korrekt. Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Senteret har ikke budsjettert prosjektene sine med BOA-postene, dermed blir det et stort misforhold mellom budsjett og regnskap. Senteret er usikker på status i mellomregnskapet av BOA-postene mellom senteret og moderinstituttene, Kjemi og Fysikk. Fysikk institutt har økonomiforvaltningen for SMN og har drevet med opprydding i snart ett år etter økonomisk vanstyre i mange år. Senteret er komplekst og med kompleks aktivitet. Sentrene på Kjemisk institutt (Ingap, Fermio og CTCC) skal få gjennomgått sin økonomi i detalj slik at effekten av BOA isoleres. Slik situasjonen er nå, hersker det stor usikkerhet om effekten og hvilke konsekvenser dette har både for sentrene, for Kjemisk institutt og derved for Fakultetet i sin helhet. Naturfagsenteret (ekstern finansiert drift): har redusert underskuddet fra 14,1 til 9 mkr. Forklaringene er forsinket fakturering og innbetaling fra departementer og andre aktører som finansierer driften, altså kun periodisk avvik. Samtidig er utbetalinger fra senteret til andre aktører på 1,3 mkr utsatt. Årsprognosen er derfor ikke justert vesentlig. Senter for entreprenørskap: har fjernet det negative avvik på basis på 5,3 mill ved korrigering av budsjett. Lavere lønnskostnader gir bedre årsprognose. Fakultetsadministrasjonen: et positivt avvik på basis på 3 mkr. Hovedforklaringer er forsinket aktivitet på flere budsjettposter (f. eks egenandel vitenskapelig utstyr) og høyere offentlige refusjoner enn forventet. Årsprognose viser 1,7 i forbedret resultat. Fysikk, Kjemi og Informatikk har tilsatt og skal tilsette 13 vitenskapelig ansatte i løpet av 2010/11.. Ansettelsene medfører en reduksjon av overskuddet. Biologisk, Astrofysikk og Informatikk rapportere om forverret årsprognose.

8 Ved utgangen av året regner man med at bundne midler på basis er redusert til 23,5 mill. Forventet regnskapsført resultat på basis er 45,6 i overskudd. Korrigert for bundne midler blir nominelt resultat 22 mill i pluss. Det forespeilede resultat er usikkert pga varierende kvalitet på årsprognosene. Et annet moment er at innføringen av totalregnskapsføring kan gi utslag på enhetenes dekningsbidrag, frikjøp og egenandeler og dermed enhetenes resultat. I henhold til årsprognose er det kun Astrofysikk, Fermio og Senter for entreprenørskap som ligger an til underskudd pr (se kommentarer pr enhet over). Korrigerer vi for fremtidige forpliktelser, viser en del enheter et underskudd. Disse er Senter for entreprenørskap, Institutt for molekylær biovitenskap, Institutt for teoretisk astrofysikk samt Institutt for geofag. Disse er kommentert i avsnittet ovenfor. Fig 7: oversikt over prognose regnskapsmessig årsresultat og prognose reelt årsresultat pr Negative tall betyr overforbruk (underskudd), positive tall betyr ubrukte midler (overskudd) Vi ser differansen mellom nominelt og reelt resultat på enhetene (blå og rød søyle i fig 7). Fysisk, Kjemisk, IMBV, Bio og Senter for entreprenørskap har betydelige øremerkede midler mottatt fra eksterne parter. Institutt for informatikk fjerner ordningen med personlige tiltaksmidler og forventer derfor at oppsparte midler vil bli brukt i løpet av året. På Kjemisk institutt er resultatet tilsynelatende sterkt forbedret. Det skal foretas en analyse for å finne hvordan instituttet klarte å komme i en situasjon med overskudd på så kort tid. Analysen skal ses i sammenheng med sentrene på fakultetet. 4. Usikkerhetsfaktorer Fem risikofaktorer er kommentert, sortert etter viktighet. 1. BOA/Fullkostregnskaper: modellen har gjort det vesentlig vanskeligere for økonomer og ledere å se korrekt regnskapsstatus for prosjekter og basisøkonomien på instituttene. Posteringene som følger av fullkostregnskaper blåser opp regnskapene og innfører nye feilkilder i regnskapene. Problematikk rundt periodiseringseffekter, flere-stedkoder for egenandelsføring og oversikt egenandels tilgodehavende/skyld på kort og lang sikt gjør i verste fall regnskapene uhensiktsmessige for beslutningstaking (både på prosjekt og basisdrift). ØPA utarbeider nye rapporterer som isolerer BOA-effekten i regnskapet. Alle enheter oppgir BOA som en postensiell feilkilde i sine økonomirapporter for 2. tertial.

9 2. Avhengighet av eksternt finansierte prosjekter: UiOs finansieringsmodell belønner blant annet for NFR- og EU-inntekter. Sistnevnte er spesielt volatil og utgjør betydelige midler for enhetene som mottar midlene. Selv med midling over 3 år i UiOs finansieringsmodell svinger tildelingen relativt mye. Dette skaper en utfordring med å styre over- eller underskudd over en lengre tidshorisont. MNFs enheter må søke å holde mer fokus på de 5 årige langtidsbudsjettene for å møte denne risikoen. 3. SFI InGap. Meget høy risiko rundt regnskapene for senteret. Styret til InGap underkjente årsregnskapet for senteret for Uavhengig av dette ser Fakultetet at det må gjøres en felles innsats for å få oversikt over uavklarte punkter i regnskap, budsjett og rapporter. Innføring av BOA har ytterligere bidratt med kompleksitet og vanskelig innsikt i den økonomiske situasjon for senteret. Situasjonen for flere av fakultetets sentre skal gjennomgås. 4. Kontroll: Det brukes for mye tid til kontroll. Kontroll er viktig og har en disiplinerende effekt, men detaljerte kontroller må ikke gå på bekostning av annet viktig arbeid innen økonomiforvaltningen. Flere enheter er av den klare oppfatning at det brukes for mye tid på kontroll, tid som ellers kunne vært brukt på økonomistyring/analyse. Det er også uklart hvilken effekten kontrollene har og om det som kontrolleres er det som egentlige burde vært kontrollert. 5. Sårbarhet: Et par av våre enheter har opplevt at nøkkelpersoner innenfor økonomi har sluttet. Det ansettes godt skolerte personer, men selv disse bruker lang tid på å nå et nivå hvor de føler de har innsikt og kontroll. Det finnes ingen systematisk opplæring av nye økonomer på UiO. MNF har arbeidet med å redusere denne sårbarheten ved å legge til rette for nettverksjobbing og ved å koordinere tiltakskodeverket. Økonomifunksjonen ved UiO blir i disse dager kartlagt. MN avventer arbeid med felles økonomifunksjon til resultatet av UiOs kartlegging foreligger. Vedlegg: Resultat pr enhet for bevilgning

10 Enhet Inntekter/ invest. Lønn Andre driftskost Avskrivinger Prosjekt avsl. Finans innt/kostn Regnskap 2t 10 Budsjett avvik Budsjett 2. t. 10 Reelt resultat 2t 10 Bundne midler Astro Fysisk Informatikk Kjemisk Matematisk IMBV Biologisk/CEES Geofag Farmasøytisk Sum instituttene INGAP FERMIO CTCC SMN Entreprenørskap PGP CMA Naturfagsenteret SAFE Sum sentre Mat.-nat. adm Total

11 Regnskapsrapport for bevilgning detaljert. BEVILGNING (BASIS) HITTIL I ÅR - 2. TERTIAL 2010 HELÅR Budsjett Regnskap Avvik Avvik i % Årsbudsjett Årsprognose Avvik Avvik i % INNTEKTER Overført saldo fra i fjor % % Bevilgning / bidrag fra KD % % Investeringer % % Inntektsføring ved avskrivinger ikke budsjettert ikke budsjett Bevilgning / bidrag fra andre dept % ikke budsjett Bidragsinntekter fra NFR ikke budsjettert ikke budsjett Andre bidragsinntekter ikke budsjettert ikke budsjett Oppdragsinntekter ikke budsjettert ikke budsjett Egenandel % % Andre inntekter % % Dekningsbidrag % % Sum inntekter % % KOSTNADER Varekost varer for ekst. videresalg ikke budsjettert ikke budsjett Fastlønn % % Variabel lønn % % Feriepenger % % Sosiale kostnader % % Offentlige refusjoner % % Frikjøp BOA % % Andre frikjøp % % Andre lønnskostnader % % Sum lønn % % Intern husleie % % Indirekte kostnader % % Andre driftskostnader % % Avskrivinger ikke budsjett ikke budsjett Sum kostnader (inkl invest.) % % Finansinntekter/kostnader ikke budsjett % Avsluttede prosjekter ikke budsjett ikke budsjett Resultat % % Utsatt aktivitet ikke budsjett ikke budsjett Reelt resultat % %