Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 16/15 Møtedato: 15. juni 2015 Notatdato: 15. juni 2015 Saksbehandler: Ann Hilde Nes Sakstittel: Godkjennelse av regnskap pr Tidligere vedtak i saken: Det er ikke tidligere vedtak i saken. Formål/sammendrag: Formålet med styresaken er å fastsette regnskapet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) pr I første tertial 2015 har inntektene totalt vært 553 millioner kroner, hvorav KD-finansiering og andre offentlige midler utgjør 344 millioner kroner, og ekstern finansiering 209 millioner kroner. Dette er 91 millioner kroner høyere enn fjorårets inntekter for tilsvarende periode, og skyldes økning i KD inntekter på 38 millioner kroner og 33 millioner kroner i innbetalinger fra NFR. Resultatet i første tertial 2015 er et overskudd på 32 millioner kroner, og akkumulert er overskudd på 228 millioner kroner. I bevilgningsøkonomien (basis) har vi et akkumulert overskudd på 65 millioner kroner. Av dette utgjør eksternt bundne (øremerkede) midler 30 millioner kroner, hvorav 9 millioner kroner er midler dedikert til strategiske satsinger på fakultetsnivå. Eksternt finansiert virksomhet har et akkumulert overskudd på 163 millioner kroner, og har bidratt med 38 millioner kroner til bevilgningsøkonomien i løpet av 1. tertial. Resultat for den samlede virksomheten er 31 millioner kroner over budsjett, hvilket i hovedsak skyldes ulik innbetalingsstrøm i forhold til budsjett i eksternt finansiert virksomhet. Figuren viser utviklingen i resultat (akkumulert saldo) pr. 1. tertial for perioden , og deretter årsprognoser for Prognosene for bevilgningsøkonomien er nå relativt godt gjennomarbeidet, mens prosjektøkonomien fortsatt er for forsiktig estimert. Vedtaksforslag: Fakultetsstyret godkjenner regnskapet for MN pr Vedlegg: 1. Resultatregnskap pr , totaløkonomi og fordeling på virksomhetsområder, med sammenligningstall for , årsbudsjett for 2015 og årsprognoser for Grafisk fremstilling av instituttenes økonomi pr for årene

2 2 1. Om regnskapets innretning, anvendte regnskapsprinsipper og begrepsdefinisjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets (MN) regnskap utgjør en andel av UiOs regnskap, og er avlagt etter UiOs interne retningslinjer. Fakultetsnivåets regnskap omfatter kun resultatregnskap med tillegg av balanseelementet overført saldo fra forrige periode. Videre har MN en særskilt post i sitt regnskap som viser utsatt aktivitet (bundne midler), hvilket er en form for periodisering av inntekter. Av UiOs anvendte regnskapsprinsipper har følgende relativt stor betydning for MNs regnskap (Nærmere beskrivelse av prinsippene og konsekvensene av anvendelsen til slutt i dokumentet): a) Eksternt finansierte prosjekter regnskapsføres etter fullkostprinsippet. i b) UiO anvender ulike prinsipper for bokføring av inntekter og kostnader. Man benytter kontantprinsippet for bokføring av de fleste typer inntekter, og transaksjonsprinsippet (periodisering) ved bokføring av kostnader. Sammenstillingsprinsippet som er et grunnleggende regnskapsprinsipp benyttes derved ikke. ii c) Anleggsmidler bokføres etter regnskapsprinsippet i UiOs finansregnskap. På fakultetsnivå viser regnskapet imidlertid løpende kostnadsføring av aktiva. Avskrivninger synliggjøres, men regnskapsføres uten resultateffekt. Dette gjøres ved både inntekts- og kostnadsføring av avskrivningen. d) Utelatelse av balanseoppstilling på fakultetsnivå. iii Den økonomiske rapporteringen ved UiO er inndelt etter finansieringskilde i totaløkonomi, bevilgningsfinansiert økonomi og eksternt finansiert økonomi. Med totaløkonomi menes det økonomiske bildet av hele virksomheten. Bevilgningsfinansiert økonomi omfatter i hovedsak KD-bevilgningen og tilhørende kostnader, og benevnes også ofte som basisøkonomien. Når det gjelder bevilgningsøkonomien fører MN en egen oversikt over midler som er øremerket til bestemte formål, såkalt bundne midler. Resultatet fra bevilgningsøkonomien fratrukket bundne midler viser det man har til fri disponering, såkalt disponible midler eller handlingsrom. Eksternt finansiert økonomi omfatter den virksomheten som finansieres gjennom NFR, EU og andre typer ekstern finansiering utenom midler fra KD. Denne delen av virksomheten betegnes også ofte prosjektøkonomien. 2. Økonomisk status og utvikling for MN totalt Totaløkonomi og bevilgningsfinansiert virksomhet Resultat totaløkonomi 1T T T-2015 Overført saldo Inntekter KD Ekstern finansierte Inntekter totalt Inntekter totalt inkludert saldo Kostnader Personalkostnader Investeringer Andre driftskostnader Kostnader totalt Perioderesultat Akkumulert resultat Figur 2. Resultatregnskap pr 1. tertial for årene Tall i hele tusen og merk at negative tall er underskudd. Inntekter I første tertial 2015 er MNs totale inntekter 553 millioner kroner, hvorav KD-finansiering og andre basisinntekter utgjør 344 millioner kroner, og ekstern finansiering 209 millioner kroner. KD inntektene på 334 millioner kroner, og er tilnærmet på budsjett. På årsbasis forventes KD inntektene å bli i overkant av 1 milliard hvilket er en nominell økning med ca 110 millioner kroner fra fjoråret. Fra KD

3 3 bevilgningens post 50 har MN hittil fått 967 millioner kroner for Dette er en nominell økning på 82 millioner kroner på årsbasis og bidrar til økt inntekt på ca 27 millioner kroner i 1. tertial. I ettertid har vi mottatt 3 millioner kroner i tidligfasestøtte til innovasjonprosjekter og 2 millioner kroner til infrastruktur, og vi venter ytterligere 9 millioner kroner for 2015, samt ca 34 millioner kroner tildelt for 2014 til forskningsinfrastruktur. Andre basisinntekter er på 10 millioner kroner i første tertial og er tilnærmet i samsvar med budsjett. I denne posten ligger bla. kursinntekter og salg av varer og forskningstjenester, hvorav noe er internt. Avsluttede prosjekter i bevilgningsøkonomien inneholder denne gangen netto inntekter på 17 millioner kroner som skyldes at MN har endret regnskapsprinsipp for en del av aktiviteten som tidligere ble vurdert som eksternt finansiert aktivitet men som nå er vurdert som bevilgnings inntekter fra KD/andre dep 1. Denne posten motsvarer avsluttede prosjekter i eksternt finansiert virksomhet, og har ikke resultateffekt totaløkonomisk. Ut over dette er det avsluttet prosjekter i perioden med positiv effekt for basisøkonomien på 2,5 millioner kroner hovedsakelig på bakgrunn av valutagevinster i EU-prosjekter. Alle MNs enheter har fokus på prosjektporteføljens bidrag til basisvirksomheten. De eksternt finansierte prosjektene har bidratt med 38 millioner kroner etter korreksjon for ovennevnte post (på 17 millioner kroner), og ligger 4 millioner kroner over budsjett. Årsprognosen er på 150 millioner kroner mot 118 millioner kroner ved årsslutt Merk at det er endel kostnader i prosjektaktiviteten som dekkes av bevilgningsøkonomien slik at prosjektporteføljens bidrag ikke gir en fullstendig oversikt over økonomien i denne virksomheten. Resultat Totalt: -76 mkr mkr Bevilgning: - 65 mkr Prosjekter: mkr Bidrag NFR: - 64 mkr Utsatt aktivitet: - 30 mkr Disponibelt resultat: - 35 Øvrige prosj. og oppdrag: - 60 Bidrag EU: - 39 mkr Figur 3. Akkumulert resultat pr fordelt etter virksomhetsområde. Negative tall viser overskudd. MN har totaløkonomisk en saldo på 228 millioner kroner pr , hvor 65 millioner kroner kommer fra bevilgningsøkonomien og 163 millioner kroner fra eksternt finansierte prosjekter. Dette er en resultatøkning på 39 millioner kroner i inneværende periode. Hovedårsaken til dette er 38 millioner kroner i økte KD inntekter samt 33 millioner kroner i NFR inntekter som var ventet i 2014 men først ble innbetalt i Flere enheter har evaluert de 5-årige prognosene i løpet av 1. tertial, og har foretatt vesentlige endringer som gir bedre realisme. Vi ser at det fortsatt gjenstår noe mht. eksternt finansiert virksomhet, men dette er relativt 1 Endringen skyldes at enkelte inntektsposter fra departement har endret kategori, slik at de nå rapporteres som bevilgningsinntekter og ikke som eksternt finansierte prosjekter. Regnskapet har derved blitt mer korrekt.

4 4 ubetydelig sett i forhold til de forbedringer som er gjort. Pr er utgående saldo i 2019 estimert til 114 millioner kroner totalt og 49 millioner kroner for bevilgnings-økonomien. Perioderesultatet for bevilgningsøkonomien i 1. tertial 2015 er et overskudd på 8 millioner kroner og akkumulert saldo er positiv med 65 millioner kroner. Korrigert for 17 millioner kroner jf note 1, er imidlertid perioderesultatet 8 millioner kroner i underskudd og akkumulert saldo positiv med 48 millioner kroner. Etter fradrag for eksternt bundne midler på 30 millioner kroner, er fritt disponible midler 18 millioner kroner og uendret fra årsslutt I de bundne midlene inngår 9 millioner kroner til strategiske satsinger som ligger på fakultetsnivå. Videre har MN pr ytterligere midler dedikert til strategiske satsinger innen toppforskning, studiekvalitet mv. på til sammen 16 millioner kroner. Dette gir fakultetet gode muligheter til å gjennomføre sin strategi og en tilstrekkelig buffer i forhold til svingninger i aktivitetsnivå og uforutsette endringer i finansieringen. Av negativ utvikling venter UiO et rammekutt på ca 50 millioner kroner for 2016, og dette er forutsatt videreført til fakultetene/andre enheter og vil redusere tildelingen til MN med ca 11 millioner kroner. Det er videre kjent at de 7 stipendiatene MN fikk ifbm. FRIPRO I vil bli trukket inn i Det er sannsynlig at disse vil bli refordelt så nettoeffekten for MN kan bli mindre enn 7 stillinger. Prognosene for perioden har nå bedre kvalitet, og ligger i underkant av 50 millioner kroner i saldo ved utgangen av Dette innebærer at enhetene i større grad planlegger økning i aktiviteten i takt med økte inntekter. Til tross for større oppmerksomhet rundt igangsetting av aktivitet, antas det likevel at vi vil få et økende etterslep av midler Bundne midler i bevilgningsøkonomien utvikling og sammensetning Bundne midler inngår i saldo i bevilgningsøkonomien (basis) og er øremerket til særskilte formål innen drift og satsinger. I løpet av 1. tertial 2015 er bundne midler redusert fra 38 til 30 millioner kroner, og den viktigste årsaken er investeringer i forskningsinfrastruktur. Nivået pr 1. tertial har vært relativt stabilt i perioden , med et snitt på ca. 33 millioner kroner. Figur 4. viser aldersfordelingen av bundne midler pr 1. tertial for perioden Det har skjedd en forskyvning av aldersfordelingen av midlene fra 0-2 år til 3-4 år, mens nivået på de eldste midlene er mer stabilt. Figur 4: Aldersfordeling bundne midler per 1T- 2013, 1T-2014 og 1T Tall i millioner kroner. Midlene ligger både på fakultetsnivå og på institutt/andre enheter, og er hovedsakelig allokert til undervisning og studiekvalitet med til sammen 6 millioner kroner, tildelte midler til forskningsinfrastruktur fra 2013 hvor 5 millioner kroner fortsatt ikke er benyttet, samt ulike forskningsmidler på til sammen 9 millioner kroner (dette består av rekrutteringsstillinger 3 millioner kroner, tidligfasestøtte til innovasjonsprosjekter 3 millioner kroner og Elixir, nasjonal infrastruktur for bioinformatikk, på 2 millioner kroner.) I 2014 tildeles midler til forskningsinfrastruktur først når investeringen er betalt, noe som har bidratt til at enhetene har forskuttert investeringer på 9 millioner kroner. Dette har gått til fradrag i bundne midler. Vi fortsetter fokus særskilt på

5 5 gjennomføring av investeringer hvor midlene er tildelt i 2013 og 2014, men også mer generelt på anvendelse av eldre poster der dette er mulig. Fakultetet forvalter også andre midler som har en viss binding til aktivitetsområder, men som ikke inngår i bundne midler. Dette gjelder toppforskningsmidler som ble etablert som eget kriterium i finansieringsmodellen ved UiO fra 2011, og omfatter uttelling vedr. Senter for fremragende forskning (SFF), senter for fremragende innovasjon (SFI), nordiske toppforskningssenter (NCoE), forskningsstipend fra European Research Council (ERC grants) og såkalte SFF finalister. Dette er i hovedsak varige tildelinger i totalrammen til fakultetet og midlene gir et betydelig strategisk handlingsrom. Tildelingen for 2015 var totalt på 22 millioner kroner, og 15 millioner kroner av disse midlene er fordelt direkte ut til enhetene som satsninger (SFF/SFI), mens 7 millioner kroner er tildelt enhetene gjennom forskjellige strategiske satsinger. Både fakultets- og instituttnivået har behov for vurdering av gamle poster slik at midlene settes i aktivitet i rimelig tidsmessig nærhet til tildelingen Eksternt finansiert virksomhet Inntekter I 1. tertial 2015 utgjør inntekter fra eksternt finansierte prosjekter 209 millioner kroner hvilket utgjør 38 % av fakultetets totale inntekter. Inntektene fra eksterne vil imidlertid som kjent variere med innbetalingstidspunkt, og vil derved ikke kunne måles ut i tilstrekkelig grad fra resultatregnskapet. MN har hatt en netto økning på 20 eksternt finansierte prosjekter, fra 624 til 644, i løpet av 1. tertial Av totalt 70 nye prosjekter i perioden har økningen vært størst i kategoriene NFR og andre med hhv. 37 og 23 nye prosjekter. Vi har fått 10 nye EU prosjekt, mens vi i 2013 og 2014 årlig fikk 17 EU-prosjekt. NFR-inntektene er 144 millioner kroner for 1. tertial 2015 og ligger 34 millioner kroner over budsjett. Dette skyldes hovedsakelig at 33 millioner kroner som skulle vært innbetalt fra NFR i 2014 først kom i 2015, og vi ligger derved på budsjett. Bla. grunnet en periode med lav satsing på IKT i NFRs finansiering, har MN en relativt svak utvikling i disse inntektene. EU-inntekter er 32 millioner kroner og 11 millioner kroner over budsjett, men dette skyldes at kontantstrømmen ikke samsvarer med budsjettet og representerer ikke reelle inntekter over budsjett. Tilskudd fra andre er 13 millioner kroner i 1. tertial, og 30 millioner kroner under budsjett. Av dette skyldes 5 millioner kroner utbetaling til 3. part som ikke lå i budsjettet, mens øvrige inntekter vil komme i løpet av I denne posten ligger inntekter fra bla. Nordforsk, Norsk Romsenter, Norad og privat næringsliv og organisasjoner. Resultat Eksternt finansiert virksomhet (prosjekt) en akkumulert positiv saldo på 163 millioner kroner pr , og et overskudd i perioden på 24 millioner kroner. Dette er tilnærmet på linje med saldo pr 1. tertial tidligere år. Overskuddet gjelder hovedsakelig de store innbetalingene fra NFR på til sammen 33 millioner kroner vedr. 2014, samt reduksjon av saldo med 17 millioner kroner jf note 1 side 3. Saldoen i eksternt finansiert virksomhet vurderes som utsatt aktivitet i sin helhet Andre vesentlige regnskapsposter Investeringer ligger 7 millioner under budsjett, hvilket i hovedsak skyldes utsettelse av en investering på 9 millioner kroner som vil komme i 2. tertial, samt en mindre nettoeffekt av ulik periodisering i budsjett og regnskap med. Årsprognosen er høy pga. at det gjenstår kostnader av investeringer på til sammen 41 millioner kroner vedr. tildelinger i perioden Av den store tildelingen i 2014 gjenstår kun en av anskaffelsessakene, og en venter leveranser på de øvrige i Enhetene har generelt god oversikt og høy kvalitet på budsjett for lønns- og personalkostnadene. Kostnadene er på 380 millioner kroner i 1. tertial og ligger totalt 8 millioner kroner, eller 2 %, over budsjett. Dette er noe

6 6 høyt, og har sammenheng med økt aktivitet. Det har skjedd overføringer av ansatte mellom prosjekt- og basisvirksomheten som medfører at man i 2015 må se disse virksomhetsområdene under ett mht personalkostnader. Utviklingen i personalkostnadene vil bli fulgt opp tertialvis. 3. Økonomisk status og utvikling på instituttnivå. I vedlegg 2 til styresaken gis det en grafisk oversikt over instituttenes akkumulert totalresultat pr for årene , samt tilsvarende oversikt over bevilgningsøkonomien og disponible midler (akkumulert resultat bevilgning fratrukket eksternt bundne midler). Totaløkonomisk er det kun to enheter som har negativ saldo pr Dersom man ser på akkumulert resultat for bevilgningsøkonomien, har tre institutt underskudd. Mye av midlene er bundet til investeringer, satsninger og ulike forpliktelser, slik at halvparten av instituttene har større forpliktelser enn disponible midler i sin basisøkonomi. Institutt for informatikk (IFI) og institutt for Geofag (Geofag) har betydelig underdekning på hhv. 17 og 16 millioner kroner. Dette var også situasjonen pr IFI har redusert sin underdekning i løpet av det siste året med 7 millioner kroner og Geofag har redusert underdekningen i samme periode med 5 millioner kroner. På bakgrunn av den økonomiske situasjonen er det redegjort nærmere for økonomien hos IFI, Geofag og IBV. Institutt for informatikk (IFI) Instituttet har et akkumulert underskudd på 13 millioner kroner i bevilgningsøkonomien (basis) og et akkumulert overskudd på 4 millioner kroner fra eksternt finansiert virksomhet (prosjekt). Underskuddet i bevilgningsøkonomien skyldes blant annet en periode med høyt stipendiatantall og lave studenttall. Mangel på IKT-program hos NFR og svært lave EU inntekter i 2011 og 2012 har også svekket økonomien. Disse faktorene har innvirkning på løpende inntekter og på incentiver gjennom KD tildeling. IFI har både i 2013 og 2014 betydelig høyere aktivitet gjennom økt tilstrømming av studenter og økning i eksterne inntekter, spesielt fra NFR og EU. Det er iverksatt tiltak for å styrke basisøkonomien i form av kostnadskontroll, fokus på økt bidrag til basis fra prosjektaktiviteten, samt midler fra fakultetet som tilsammen har bidratt til bedret økonomi. Årsresultatet for basisøkonomien for 2014 er et overskudd på 7 millioner kroner og det er forventninger om årlige overskudd i årene fremover som vil bidra til et akkumulert overskudd for basisøkonomien i Det ligger en oppside i at SFI SIRIUS ikke er lagt inn i prognosene pt. Ledelsen og økonomifunksjonen har god økonomisk oversikt og styring, og sammenhengen mellom økonomi og drift er gjennomarbeidet. Institutt for geofag (Geofag) Instituttet har et akkumulert underskudd på 15 millioner kroner i basisøkonomien og et akkumulert overskudd fra prosjektøkonomien på 13 millioner kroner. Instituttledelsen har utført en omfattende gjennomgang av økonomien og basisøkonomien skal nå være stabil. Det er flere faktorer som har ført til denne situasjonen, blant annet uavklarte økonomiske mellomværende til SFF CEED, uforutsette areal- og utstyrskostnader og lavt bidrag til basis fra prosjekter. Instituttet har store utfordringer vedrørende behov for utskiftning av forskningsinfrastruktur, vedlikehold av lokaler, og har hatt relativt høyt sykefravær en tid. Prognosene for basisøkonomien utover i perioden viser fortsatt en anstrengt økonomisk situasjon. Instituttet har sterk fokus på kostnadskontroll og økt bidrag fra prosjektvirksomheten til basis. Økte incentivmidler gjennom tildeling av ERC grant vil også bidra positivt utover i prognoseperioden. Institutt for biovitenskap (IBV) Instituttet har et akkumulert overskudd på 4 millioner kroner i basisøkonomien og 65 millioner kroner i positiv saldo i prosjektøkonomien. Det store overskuddet i prosjektøkonomien skyldes i hovedsak etterskuddsbetaling av NFR midler, forskuttering av EU midler samt forsinket aktivitet. Det akkumulerte overskuddet forventes vesentlig redusert i årene fremover i tråd med igangsettelse av prosjektaktivitet. Dette er MNs største enhet med over 300 millioner kroner i inntekter og over 160 eksternfinansierte prosjekter. Instituttet har et negativt handlingsrom på 4 millioner kroner i basisøkonomien som følge av eksternt bundne midler. Prognosene fremover viser årsresultat i balanse og dermed ingen endring i handlingsrommet. Det arbeides aktivt for å øke prosjektaktiviteten særskilt innen EU-finansiering. Dette vil kunne gi økte bidrag til basis og økte KD-midler gjennom incentivordningen. Gaveforsterkningsordningen og prosjekt som gir leiestedsinntekter vil også bidra i

7 7 positiv retning. Instituttet har som flere andre institutt fortsatt store utfordringer vedrørende vedlikeholdsbehov av lokaler, infrastruktur og laboratorier. 4. Utfordringer og usikkerhet knyttet til fakultetets økonomiske utvikling. Siden fakultetets viktigste utfordringer og usikkerhetsfaktorer henger sammen med strategiske mål om økt ekstern finansiering, endring i finansiering av forskningsinfrastruktur, samt lav finansiering av vedlikehold og oppgradering av UiOs eiendomsmasse, innebærer dette vedvarende usikkerhet mht. økonomisk utvikling. Dette er beskrevet i tidligere styresaker. Videre venter UiO et rammekutt på ca 50 millioner kroner for 2016 grunnet regjeringens effektiviseringskutt på 1 %, og dette er forutsatt videreført til fakulteter og andre enheter og antas å redusere tildelingen til MN med ca 11 millioner kroner. MN vil også kunne få en reduksjon i antall stipendiater i 2016 når UiO inndrar 7 stillinger vedrørende FRIPRO I. Det er imidlertid sannsynlig at disse vil bli refordelt så nettoeffekten for MN kan bli mindre. i Fullkostprinsippet betyr at prosjekter skal regnskapsføres med alle relevante inntekter og kostnader. Kravet medfører at direkte og indirekte kostnader samt UiOs egenandel skal synliggjøres, uavhengig av finansieringskilde. Å benytte et fullkostprinsipp ved regnskapsføring av prosjekter med ekstern finansiering gir i utgangspunktet en god synliggjøring av kostnader og inntekter i et prosjekt. Man har imidlertid ved UiO blandet inn flere elementer i retningslinjer for regnskapsføringen som medfører at nytten blir begrenset. Blant annet viser regnskapene for prosjekter og basisvirksomhet ikke alltid reelt resultat ved regnskapsavslutning. Dette skjer i de tilfeller der det er avvik mellom budsjettet og regnskap. Et institutt kan oppleve at det har flere millioner kroner i fordringer eller gjeld til sine prosjekter uten at dette fremkommer av regnskapet. De vesentligste konsekvensene av dette er mangelfull oversikt over forholdet mellom bevilgningsfinansiert virksomhet (basis) og prosjektøkonomien både på fakultets- institutt og prosjektnivå. Videre vil regnskapene ikke ha sammenheng med ferdigstillelsesgraden i prosjektene. Dette gir risiko for feilaktige beslutninger fra prosjekt- og instituttledelse. ii Ulike prinsipper for bokføring av inntekter og kostnader medfører at man ikke sammenstiller inntekter og kostnader for samme periode, og den økonomiske målingen av utvikling og resultat blir ikke mulig ut fra regnskapet. Dette får konsekvenser for alle organisasjonsnivå. iii MNs virksomhet har et betydelig omfang med årlige inntekter på ca. 1,4 mrd kroner, og komplekse økonomiske strukturer med bl.a. forskningssentre delt mellom flere institutt. Utelatelse av balansedelen av regnskapet medfører at man mangler en sentral del av regnskapet ift. vurdering og styring av økonomien, og det medfører store problemer med oppfølging av bla mellomværende mellom enheter og periodiseringer og sammenstilling av kostnader og inntekter. Etter eget initiativ fører MN oversikt over utsatt aktivitet (bundne midler) som er en tilnærmet periodisering av inntekter.

8 Vedlegg 1 Forutsetning: Ingen MN 1T T-2014 Totalt Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Årsprogn. Avvik Overført saldo fra i fjor INNTEKTER Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter KOSTNADER Fastlønn Feriepenger, AGA og pensjon Variabel lønn Offentlige refusjoner Frikjøp Andre lønnskostnader Sum personalkostnader Investeringer Internhusleie Andre driftskostnader Sum driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Egenandel Internt finansiert frikjøp (BOA) Eksternt finansiert frikjøp Overhead (int. finansiert) Overhead (ekst. finansiert) Leiested Avsluttede prosjekter Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat Bevilgning akkumulert resultat Prosjekt akkumulert resultat Bevilgning - eksternt bundne midler TERTIAL 2015 HELÅR 2015 PROGNOSE

9 Vedlegg 1 Forutsetning: Inntektskategori er bevilging. MN 1T T TERTIAL 2015 HELÅR 2015 PROGNOSE Bevilgning Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Årsprogn. Avvik Overført saldo fra i fjor INNTEKTER Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter KOSTNADER Fastlønn Feriepenger, AGA og pensjon Variabel lønn Offentlige refusjoner Frikjøp Andre lønnskostnader Sum personalkostnader Investeringer Internhusleie Andre driftskostnader Sum driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Egenandel Internt finansiert frikjøp (BOA) Eksternt finansiert frikjøp Overhead (int. finansiert) Overhead (ekst. finansiert) Leiested Avsluttede prosjekter Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat Eksternt bundne midler Disponibelt resultat

10 Vedlegg 1 Forutsetning: Inntektskategori er bidrags- og oppdragsprosjekt. MN 1T T TERTIAL 2015 HELÅR 2015 PROGNOSE Prosjekter Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Årsprogn. Avvik Overført saldo fra i fjor INNTEKTER Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter KOSTNADER Fastlønn Feriepenger, AGA og pensjon Variabel lønn Offentlige refusjoner Frikjøp Andre lønnskostnader Sum personalkostnader Investeringer Internhusleie Andre driftskostnader Sum driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Egenandel Internt finansiert frikjøp (BOA) Eksternt finansiert frikjøp Overhead (int. finansiert) Overhead (ekst. finansiert) Leiested Avsluttede prosjekter Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat

11 Vedlegg 1 Forutsetning: Som for totalt prosjekt samt at bidragsyter er NFR - individuelle stipendiat, program, via statlig enhet, forny og stimuleringsmidler. MN 1T T TERTIAL 2015 HELÅR 2015 PROGNOSE NFR prosjekter Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Årsprogn. Avvik Overført saldo fra i fjor INNTEKTER Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter KOSTNADER Fastlønn Feriepenger, AGA og pensjon Variabel lønn Offentlige refusjoner Frikjøp Andre lønnskostnader Sum personalkostnader Investeringer Internhusleie Andre driftskostnader Sum driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Egenandel Internt finansiert frikjøp (BOA) Eksternt finansiert frikjøp Overhead (int. finansiert) Overhead (ekst. finansiert) Leiested Avsluttede prosjekter Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat

12 Vedlegg 1 Forutsetning: Som for totalt prosjekt samt at bidragsyter er EU - 6. og 7. rammeprogram, Horizon 2020, samt andre tilskudd. MN 1T T TERTIAL 2015 HELÅR 2015 PROGNOSE EU prosjekter Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Årsprogn. Avvik Overført saldo fra i fjor INNTEKTER Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter 8 Sum inntekter KOSTNADER Fastlønn Feriepenger, AGA og pensjon Variabel lønn Offentlige refusjoner Frikjøp Andre lønnskostnader Sum personalkostnader Investeringer Internhusleie Andre driftskostnader Sum driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Egenandel Internt finansiert frikjøp (BOA) Eksternt finansiert frikjøp Overhead (int. finansiert) Overhead (ekst. finansiert) Leiested Avsluttede prosjekter Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat

13 Vedlegg 1 Forutsetning: Som for totalt prosjekt samt at bidragsyter er øvrige bidragsytere MN 1T T TERTIAL 2015 HELÅR 2015 PROGNOSE Øvrige prosjekter Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Årsbudsj. Årsprogn. Avvik Overført saldo fra i fjor INNTEKTER Bevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Tilskudd fra andre Andre inntekter Sum inntekter KOSTNADER Fastlønn Feriepenger, AGA og pensjon Variabel lønn Offentlige refusjoner Frikjøp Andre lønnskostnader Sum personalkostnader Investeringer Internhusleie Andre driftskostnader Sum driftskostnader Sum kostnader Årets resultat før prosjektbidrag Egenandel Internt finansiert frikjøp (BOA) Eksternt finansiert frikjøp Overhead (int. finansiert) Overhead (ekst. finansiert) Leiested Avsluttede prosjekter Sum nettobidrag prosjekter Årets resultat Akkumulert resultat

14 Vedlegg 2

15 Vedlegg 2

16 Vedlegg 2