UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN-fakultetsstyret

Transkript

1 Til: MN-fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 10 Møtedato: 14. april 2005 Notatdato: 30. mars 2005 Saksbehandler: Jan E. Aldal og Marianne L. Elshaug REGNSKAP De viktigste problemstillingene: Vedlagt følger regnskap for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Regnskap og avviksforklaringer er satt opp i henhold til retningslinjer fra universitetsdirektøren. For har fakultetet et regnskapsført resultat: For den bevilgningsfinansierte virksomheten 91 mill kr For den ekstern finansierte virksomheten 21mill kr Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner årsregnskapet for. Vedlegg: Notatet Regnskap

2 Årsregnskap for Det Matematisk Naturvitenskapelig Fakultet. Av en samlet omsetning på tusen kroner viser årsregnskapet for Det matematisknaturviteskapelige fakultet et resultat totalt på mill kroner. Overskuddet fordeler seg til 16,1 mill. kroner på BFV-basis, 75 mill. kroner på BVF NFR + øvrige og 21 mill. kroner på EFV. Samlet regnskap for MN fakultet. Beløp i kroner Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV Eksternt fin.virk UFD + Budsjett andre Sum Budsjett Sum BFV Basis NFR dep BFV EFV EFV totalt INNTEKTER Inntekter fra UFD Inntekter fra andre dep Inntekter fra NFR Inntekter eksternt finansiert virksomhet Andre inntekter 3/ Sum inntekter Noter Noter KOSTNADER Investeringer Fastlønn Variabel lønn Ferielønn Sosiale kostnader Off. refusjoner Andre lønnskostnader Sum lønn Internhusleie Andre driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat Finansinntekter/ - kostnader Resultat totalt

3 Noter til det samlede regnskap for MNF. Bevilgningsfinansiert virksomhet. 1. Inntektene er 71,2 mill kroner høyere enn budsjettert for den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV). 2. Inntektene på BFV-Norsk Forskningsråd (BFV-NFR) er 28,7 mill kr høyere enn budsjettert. Dette er prosjekter som er blitt innvilget i løpet av året eller flyttet til UiO. Spesielt nevnes Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV) hvor instituttet ble tilført 2 store prosjekter som ligger betydelig etter i aktivitet. På Ola Myklebost og John M. Koomey sine prosjekter ble det tilført henholdsvis (h.h.v.) 21,5 mill og 8,9 mill kroner. Saldo ved årsslutt for disse prosjektene var på 16,9 mill kroner. 3. Andre inntekter BFV er 40,5 mill kr høyere enn budsjett. Overhead-inntektene (OH) viser en merinntekt på over 10 mill kr. Avviket reflekterer både lav budsjettering og nye prosjekter som er tilkommet i løpet av. Inntekter til BFV fra andre enn UFD, NFR eller andre departement./direktorat viser en merinntekt på vel 16 mill kr. 4. Posten diverse avgiftsfrie inntekter BFV viser et positivet avvik i forhold til budsjett på vel 18 mill kr. Denne posten inneholder også internhandel mellom instituttene, og burde ikke vært regnet med som inntekt. Avviket ligger hovedsakelig på to institutter (Geofag og IMBV) som ikke har budsjettert med inntekter her. 5. Investeringer viser et merforbruk på 30 mill kr (herav basis merforbruk 18,4 mill kr). Fysisk institutt har et merforbruk på 16,4 mill kr (budsjett 0, store utstyrsinnkjøp er budsjettert som driftskostnader). Kjemisk institutt har avvik på 6,8 mill kr som delvis skyldes periodiseringer, det reelle avviket er 3,4 mill kr. Geofag har et avvik på 6,2 mill kr (0 i budsjett pga usikkerhet om leveranse- /leveringstidspunkt). 6. Lønn viser et merforbruk på 35,4 mill kr (7 %). Institutt for geofag har alene et avvik på 27,8 mill kr. Instituttet ikke har lagt inn fastlønnsbudsjett for. Fysisk institutt har et merforbruk på 5,3 mill kr som blant annet skyldes feilføring av lønn. 7. Andre driftskostnader på BFV viser et underforbruk på 21,8 mill kr. Fysisk institutt har et underforbruk på 14 mill kr (jf over utstyr budsjettert som driftskostnader, regnskapsført som investering). Kjemisk institutt har et underforbruk på 13,9 mill kr som blant annet skyldes periodiseringer tilbake til Årsresultat for BVF er 91,2 mill kr. Det er 27,8 mill kr mer enn budsjettert. Eksternt finansiert virksomhet 9. Prosjektinntekter på eksternt finansiert virksomhet er 18,9 mill høyere enn budsjettert. Institutt for geofag har omtrent ikke budsjettert inntekter og står for nesten hele avviket alene. 10. Lønn viser et merforbruk på 7,4 mill kr og henger sammen med økning i prosjektporteføljen. 11. Årsresultat for den eksterntfinansierte virksomheten er 21 mill kr. Det er 10,3 mill kr mer enn budsjettert.

4 Regnskap for basisvirksomheten Fordelt på enhetene (beløp i kroner) Inntekter Invest Lønnskost Institutt Andre driftskost Sum kostnader Sum resultat Resultat 2003 Endring resultat Endring resultat % Lønnsandel % Husleieandel % Sum lønn og husleie Fastlønnsandel Inst. for teor. astrofysikk (200) (147) (53) 36 % 65 % 16 % 82 % 63 % Fysisk institutt (6 976) -66 % 58 % 19 % 76 % 52 % Institutt for informatikk (2 346) -22 % 66 % 9 % 75 % 54 % Kjemisk institutt (3 776) (6 247) -253 % 54 % 34 % 87 % 52 % Matematisk institutt (599) -21 % 73 % 14 % 87 % 66 % Institutt for molekylærbiov % 23 % 73 % 48 % Biologisk institutt % 26 % 73 % 43 % Institutt for geofag (5 179) (7 804) -297 % 67 % 13 % 80 % 64 % Farmasøytisk institutt % 55 % 18 % 73 % 53 % Gamle Biologisk institutt 110 (102) (7) (7) (7 523) Biokjemisk institutt (36) (5 624) Sum instituttene (28 070) -60 % 58 % 20 % 78 % 55 % Sentre og satsninger SMN SFF PGP SFF CMA (2) SFE (609) Naturfagssenteret Sum sentre og satsninger Sum institutt og sentre (24 036) Fakultetssekretariatet Fakultetsskretariatet (4 091) (53) (4 038) 16 % Fordelingsnivået Korreksjon (19 251) (19 251) (19 251) SUM TOTALT (28 074) - - -

5 Kommentarer til basisregnskapet for fordelt på enhetene. 1. Informatikk har et stort nominelt overskudd. Det skyldes blant annet treghet i ansettelsesprosessen, ubrukte gruppemidler og ubrukte personlige tiltaksmidler. 2. Basisdriften til Kjemisk institutt går med underskudd. Dette skyldes delvis høye kostnader til reparasjoner og vedlikehold av utstyr, samt andre driftskostnader. Instituttet har den klart høyeste andelen husleiekostnader i forhold til inntektene. 3. Matematisk institutt har også et overskudd. Høsten har vært preget av innstramminger som har ført til lavere forbruk og større overskudd. 4. IMBV har et overskudd, men betydelige midler er bundet til fremtidig anvendelse og aktivitet. 5. Institutt for geofag har et stort underskudd på basisdriften. Instituttet har hatt ekstra kostnader til midlertidige tilsettinger og bilagslønn. Spørsmålet er om ikke prosjektansatte lønnes over instituttets basismidler. Lønnsandelen på 67 % av inntektene er høyere enn tilsvarende utstyrstunge institutter. 6. Farmasøytisk institutt har et overskudd som skyldes ubrukte bevilgninger til tungt utstyr, startpakker, ledige stillinger/stillinger under besettelse og generelt lavere forbruk av driftsmidler. 7. SMN - Senter for Materialvitenskap og nanoteknologi har et overskudd som hovedsakelig skyldes ekstratildeling til stipendiater som ikke er besatt og generelt lavere forbruk av driftsmidler. 8. PGP - Physics of geological processes sitt overskudd skriver seg fra ubrukte utstyrsbevilgninger, startpakker, refusjon lønn for to personer samt en tilbakeføring av en tre års bevilgning for stipendiatstilling (1,8 mill kr). 9. CMA- Centre of Mathematics for Applications har et overskudd som skyldes ekstramidler til startpakker, IKT, FORNY-midler og store refusjoner for lønnskostnader. Senteret har tilsynelatende null i lønnskostnader på basisdrift. 10. Fakultetssekretariatet omfatter i tillegg til drift av sekretariatet alle fellestiltak (f eks, eksamen og student-it) samt viderefordelingsposter til enhetene. I har det blitt fordelt ut 5 mill kr for mye til instituttene. Det gjelder startpakker og fordeling av 11 stipendiatstillinger. 11. Sekretariatet drar med seg et tidligere underskudd. Disse kan spesifiseres slik: 2003: I hovedfordelingen for 2003 ble 19,251 mill kroner for mye fordelt til instituttene. Beløpet tilsvarer EMBIO tildelingen på 17,251 mill kroner og tildelingen til CEES - Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis for 2003 på 2,0 mill kroner. Midlene lagt inn i fakultetets ramme i 2003 uten at dette var eksplisitt synliggjort i UiOs årsplan, fordelingstabeller eller disposisjonsskriv. : Totalt ble 4,091 mill kroner gitt uten budsjettmessig dekning. Igjen skyldes dette at midlene lå inne i fakultetets rammer uten å være synliggjort for MNF. Det måtte deles ut 2,893 mill kr til 11 stipendiatstillinger med helårsvirkning og 1,901 mill kr i egenandeler til startpakker. I positiv retning ble det holdt tilbake 880 tusen kroner i midler til kvalitetsreform. De ekstra midlene som er fordelt til instituttene kan betraktes som forskuttering av senere økt bevilgning. En forskuttering kan være gunstig for å få opp aktivitetsnivået, men krever budsjettdisiplin i senere perioder. I forbindelse med planrammen for 2006 bør det legges fram en plan for hvordan underskuddet skal dekkes inn.

6 Generelle kommentarer til kvaliteten på regnskapet for. Det ble innført ny kontoplan for hele UiO 1. juli. Nødvendige rutiner rundt denne ble dårlig kommunisert fra den sentrale regnskapsseksjonen på forhånd, dermed er det vanskelig å finne direkte sammenlignbare tall opp mot 2003 regnskapet og mellom budsjetter og regnskap i. Instituttene budsjetterer generelt for lavt på inntektssiden. Spesielt på prosjektsiden og for dekningsbidrag er det store positive avvik i regnskapet i forhold til budsjettene. Flere institutter har dårlige regnskaper i, med enten graverende feil i budsjetter eller sviktende rutiner i regnskapsførsel. Det er et mål for økonomiseksjonen ved MNF å få disse institutter opp på et minimumsnivå i løpet av regnskapsåret En rekke tiltak er og vil bli satt i gang i løpet av Regnskapene på noen av sentrene er også av variabel kvalitet. Flere av sentrene har tilsynelatende store overskudd på driften i. Forklaringene ved årsavslutning er mangelfulle. Økonomigruppen ved MNF jobber med å få bedre kvaliteten på rapporteringen. Både for institutter og sentre er det et stort problem at en innen UiO s regnskapssystem ikke får periodisere inntekter som ikke er opptjent i regnskapsåret eller som er en del av ikke-avsluttede regnskapstransaksjoner. For å øke regnskapets informasjonsverdi vil MNF selv lage rutiner for enhetene der de avsetter for slike poster i regnskapet. Analyse av noen nøkkeltall på instituttene. Dekningsbidrag utvikler seg positivt. Vi har følgende tall i kroner: (alle tall i tusen) Budsjett 2005 Endring Biologisk institutt Farmasøytisk institutt Int. for teor. Astrofys Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Biokjemisk institutt/imbv Kjemisk institutt Matematisk institutt SMV/SMN Sum instituttene Selv om noen institutter budsjetterer med nedgang er det totalt sett en økning i dekningsbidraget. Og hvis tidligere trend med underbudsjettering av dekningsbidrag fortsetter i 2005 vil vi komme godt over fjorårets tall.

7 UiO uttaler sentralt at dekningsbidraget for prosjektene bør ligge på 40 % av fastlønn. Der hvor dette måltallet ennå ikke er nådd ønsker UiO at det skal økes med 10 % av dagens nivå årlig til 40 % nivået er nådd. MNF har følgende utvikling i dette måltallet de senere år: Budsjett Biologisk institutt 16 % 20 % 23 % 14 % Farmasøytisk institutt 19 % 29 % 16 % 17 % Int. for teor. Astrofys 15 % 21 % 27 % 23 % Fysisk institutt 18 % 22 % 32 % 26 % Institutt for informatikk 18 % 22 % 25 % 26 % Institutt for geofysikk 20 % 34 % 29 % 28 % Biokjemisk institutt/imbv 17 % 11 % 19 % 16 % Kjemisk institutt 18 % 24 % 31 % 34 % Matematisk institutt 17 % 23 % 22 % 34 % SMV/SMN 22 % 26 % 28 % 38 % Sum instituttene 18 % 23 % 26 % 25 % Det er et godt stykke igjen til å oppfylle UiO s måltall på 40 % dekningsbidrag. Når det gjelder andel eksterne inntekter i forhold til totale inntekter i har vi følgende tall: Eksterne innt. Alle inntekter %-andel Budsjett 2005 eksterne innt. %-andel 2005 (alle tall i tusen) Biologisk institutt % % Farmasøytisk institutt % % Int. for teoretisk Astrofys % % Fysisk institutt % % Institutt for informatikk % % Institutt for geofag % % Institutt for mol. biovitenskap/biokj % % Kjemisk institutt % % Matematisk institutt % % SMN % % Sum instituttene % % Tabellen viser også at trenden i disse inntektene for budsjettåret 2005 er positiv for de fleste enhetene ved MNF, både i antall kroner og i relativ andel av totale inntekter. Sen avklaring fra NFR på 2005-tildeling av prosjektmidler kan ha bidratt til at enkelte institutter har budsjetterte lavere eksterne inntekter for 2005 enn i.