NR. 3/2006. (redaksjonen avsluttet Ø.T.) Innhold:

Transkript

1 B O R T F E S T E N Y T T (redaksjonen avsluttet Ø.T.) Innhold: NR. 3/2006 Forlengelse av festekontrakter, dramatiske konsekvenser... 3 En festekontrakt som går ut skal fortsette på samme vilkår som tidligere... 3 Hva skjer når fester får fornyet, forlenget eller får ny festekontrakt?... 3 Brev om oppsigelse fra bortfester skal ikke sendes?... 5 Brev fra fester til bortfester om forlengelse, fornyelse... 6 Er det nødvendig? NEI... 6 Problemstillinger om forlengelse:... 6 Muntlig festekontrakt... 7 Ikke tinglyst festekontrakt... 7 Rettssak i forhold til grunnloven vedr. forlengelse... 8 Aktivitetskravet vedr. innløsning Hvordan skal inntekt fra skogen beregnes? Tomtefesteforskriften Landbruksunntaket forholdet til spesielle skatteregler for skogbruket Rettssak i forhold til grunnloven vedr. Innløsningskriterier Norges Skogeierforbund etterlyser: Rettssak i Høyesterett om rett til å regulere med tomteverdi når begrepet skjønn benyttes Utvidet mulighet til skattefritak ved innløsning av festet tomt

2 Kjære Abonnent Det har vært stille lenge fra Bortfestenytt, men vi arbeider jevnt og trutt med forskjellige saker og har mange telefoner og møter om ulike problemstillinger. Noen av disse tas opp i Bortfestenytt. Det er endelig på gang rettssaker vedr. visse bestemmelser i Tomtefesteloven i forhold til Grunnloven. Som kjent vedtok Bondevikregjeringen i 2004 noen endringer i Tomtefesteloven som endret forutsetningene drastisk for bortfesterne. Det er veldig positivt at grunneierorganisasjonene deltar med støtte for de sakene. Disse er omtalt i Bortfestenytt. Vi kommer til å følge opp dette. Denne gangen har vi hovedfokus på følgende: Når en festekontrakt går ut er dagens Tomtefestelov klar: Fester har krav på festekontrakt som er en blåkopi av den gamle. Dette føles meget urimelig da mange bortfestere har sett fram til å skrive ny festekontrakt eller få ny festeavgift når festekontrakten opphører. Det er ofte festekontrakter med veldig lav festeavgift. I mange tilfelle under kr.1.000,-. Men urimeligheten stopper ikke med det. En fornyet festekontrakt gir ofte fester et mye rimeligere innløsningsvilkår enn tidligere. Hvorfor? Jo fester kan etter fornyelse gange festeavgift med faktor 30 for å finne innløsningssummen. Bortfester kan altså ikke kreve 40% av tomteverdi når festekontrakten er fornyet. Denne ordningen ble innført av Bondevikregjeringen i Merk! Nå kan du få Bortfestenytt på nettet gjennom et nettsted som vi har kalt Tomtefesteservice. Her vil vi legge ut de siste lover, forskrifter, kontrakter, viktige dommer m.m. Nettstedet ligger under nettsiden vår som er For å få tilgang til nettstedet må du ta kontakt per e.post. Da vil du få tilsendt brukernavn og passord. De som får dette på nett vil ikke få tilsendt papirutgaven. Nettstedet vil imidlertid bli oppdatert kontinuerlig. Det vil også ligge noe mer informasjon på nettstedet enn det som kommer i bortfestenytt. Dersom du ønsker abonnement på denne måten ber jeg deg sende e.post til oystein.toverud@havass.skog.no Øystein Toverud 2

3 Forlengelse av festekontrakter, dramatiske konsekvenser En festekontrakt som går ut skal fortsette på samme vilkår som tidligere. Dagens tomtefestelov gir fester rett til å forlenge gammel festekontrakt på samme vilkår som tidligere. Det samme gjelder fornyelse eller dersom festekontrakten ikke beskriver hva som skjer etter endt festetid. Dette ble bestemt av Bondevikregjeringen i Bortfestenytt sin kommentar: Vi får mange frustrerte henvendelser om dette. En bortfester som tok kontakt som hadde en festekontrakt på 50 år som går ut Festeavgiften var etter regulering med konsumprisindeks ca kr.300,-. Etter at festekontrakten går ut har bortfester ikke krav på å skrive ny festekontrakt og festeavgiften skal fortsatt være kr.300,- Hva skjer når fester får fornyet, forlenget eller får ny festekontrakt? Svar: du som bortfester mister mulighet til å forlange 40% av tomtepris ved innløsning. Når festekontrakten er forlenget eller fornyet, har også fester fått andre rettigheter. En av dem er følgende: Dersom fester har rett til å innløse tomten kan han innløse tomten til 30 ganger festeavgift. Bortfester kan altså ikke forlange 40% av tomteverdi ved slik innløsning. Den nye forlengelsen blir ansett som tidsuavgrenset selv om fester kan si den opp til hvilken tid han vil. Dette får altså dramatiske konsekvenser for bortfester. Dette ble bestemt av Bondevikregjeringen i Bortfestenytt sin kommentar: Det er altså ikke nok med at fester får beholde sin gamle festekontrakt men bortfester mister også mulighet til å forlange 40% av tomteverdi ved innløsning når festekontrakten fortsetter. Det at festekontrakten flyttes fra tidbegrenset til tidsubegrenset, gir fester ekstra rettigheter og i mange tilfelle en svært billig tomt hvis innløsning skulle bli aktuell. Hvis jeg tar for meg eksemplet over og denne festeren i dette tilfellet har innløsningsrett, vil det si at fester skal betale følgende for å kjøpe tomten: Kr.300,- X 30 = kr.9.000,-. Hvis man samtidig tar i betraktning at det er de eldste festekontraktene som er de fineste tomtene og har de laveste festeavgiftene og at det var ofte ressurssterke mennesker som kunne skaffe seg disse tomtene, blir man oppgitt over politikere som fant på slike løsninger. Denne retten til forlengelse har sitt utgangspunkt i tomtefestelovens 33 Lovhjemmel: 33. Lenging i staden for innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus etter 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er omfatta av 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som før. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld 7 fyrste ledd om festetid. Endra med lover 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000, etter res. 28 april 2000 nr. 366), 1 juni 2001 nr. 28 (i kraft 1 juli 2001, etter res. 1 juni 2001 nr. 3

4 560). 2 juli 2004 nr. 63 (i kraft 1 nov 2004, etter res. 15 okt 2004 nr Endringane skal gjelde der krav om innløysing eller lenging fremjast på grunnlag av at innløysingstida er inne eller festetida er ute 1 jan 2006 eller seinare. Ved krav om innløysing eller lenging når festetida er ute for ei tomt som er festa bort for festaren si livstid, gjeld likevel endringane der festaren døyr 1 nov 2004 eller seinare). 7. Festetid ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus For nye festeavtaler og avtaler som er lenga etter 33 gjeld feste av tomt til bustadhus og fritidshus til festet vert sagt opp av festaren eller tomta vert innløyst. For festeavtaler inngått etter 1975, men før lova her tek til å gjelde, er festetida 80 år, dersom det ikkje er avtalt lengre tid eller feste utan tidsavgrensing, eller avtalt at festet fell bort ved innløysing eller oppseiing frå festaren. For festeavtaler inngått før 1976 gjeld det som er fastsett i avtala om festetid. Endra med lov 2 juli 2004 nr. 63 (i kraft 1 nov 2004, etter res. 15 okt 2004 nr Endringane skal gjelde der krav om innløysing eller lenging fremjast på grunnlag av at innløysingstida er inne eller festetida er ute 1 jan 2006 eller seinare. Ved krav om innløysing eller lenging når festetida er ute for ei tomt som er festa bort for festaren si livstid, gjeld likevel endringane der festaren døyr 1 nov 2004 eller seinare). 4

5 Brev om oppsigelse fra bortfester skal ikke sendes? Dette brevet er ikke aktuelt lenger fordi det gjaldt overgangen til ny lov. Bortfester skal altså nå ikke skrive brev med tilbud om forlengelse. Det skjer automatisk. Dette brevet som tidligere ble foreslått av Norges Bondelag skal nå ikke sendes av bortfester. Forslag til brev som sendes fester: Foreslått av Norges Bondelag Per Bonde Lillesand gård 1110 Andeby Peder Ås Oslogate Oslo Oppsigelse av festeforhold g.nr.1, b.nr.5, festenr.6 i Andeby kommune Deres festekontrakt for fritidsbolig festenr.6 på g.nr.1, b.nr.5 i Andeby kommune er inngått 15.mai 1957 for 50 år og festetida utløper 15. mai Jeg vil med dette si opp festeforholdet fra festetida utløper 15.mai Oppsigelsen er fremsatt innen fristen på to år som påhviler bortfester etter tomtefesteloven 36, 3. ledd. De orienteres herved om at De har rett til å kreve forlengelse av festeforholdet, og at De kan ha rett til å kreve innløsning. De vil ikke ha rett til innløsning, dersom festetomta faller inn under unntaket fra innløsningsretten for festetomter som ligger til landbrukseiendom. Krav om innløsning eller forlengelse av festeforholdet må De i så fall fremsette skriftlig overfor bortfester senest ett år før innløsningstida er inne, dersom De skal tape retten til å kreve forlengelse eller innløsning. Andeby, 5. april 2005 Med vennlig hilsen Per Bonde Bortfestenytt sin kommentar: Tomtefestelovens 33 er svært urimelig og er vel den paragrafen undertegnede synes er mest urimelig ved den nye Tomtefesteloven. 5

6 Brev fra fester til bortfester om forlengelse, fornyelse Er det nødvendig? NEI Etter 33 i Tomtefesteloven har fester rett til forlengelse. Er det nødvendig med brev? Rett til forlengelse står i loven og det skulle derfor ikke være nødvendig med eget brev om dette. Likevel er det noen advokater som på vegne av fester sender slike brev. Vi vil derfor foreslå følgende ordlyd men vi vil presisere at dette ikke er nødvendig. (se for øvrig kommentar fra advokat Ole J. Helmen) Forslag til brev Bortfester Fester dato Festekontrakt fester KRAV OM FORLENGELSE AV FESTEKONTRAKT Med understående forbehold aksepterer jeg forlengelse av deres festekontrakt på same vilkår som den tidligere festekontrakt av. for år. Dersom lov og forskrift senere skulle gi anledning til det, skal festeavgiften reguleres etter.. % avkastning av tomteverdien i samsvar med prisen på lignende tomter i området. Der kontraktperioden i følge avtalen løper ut, skal det inngås en ny festekontrakt på nye vilkår etter kontraktperiodens utløp. Med hilsen bortfester Kommentar fra advokat Ole J. Helmen i Norges Bondelag. Jeg kan ikke se at det er behov for en slik erklæring i det retten til forlengelse på samme vilkår følger av loven. Dessuten er det reist sak om forholdet er i strid med Grunnloven. Derfor bør en ikke akseptere dette ved en avtale partene imellom. Problemstillinger om forlengelse: Ved forlengelse vil fester automatisk få adgang til å løse inn festetomten til 30 ganger festeavgift hvis det er innløsningsrett (40% av tomteverdi er ikke aktuell). Alle festekontrakter som utgår har automatisk forlengelse uansett hva som står i kontrakten, (eks. festekontrakt med rett for bortfester til å regulere leien til markedspris ved forlengelse /fornyelse). Etter Bortfestenytt sitt syn, føles dette veldig urimelig og dypt urettferdig. 6

7 Muntlig festekontrakt 5 gir fester rett til skriftlig festekontrakt. Noen festere krever da at festekontrakten skal skrives etter dagens lov og med dagens krav til festekontrakt. Dette gir fester med muntlig festeavtale mange fordeler kontra de som har en skriftlig kontrakt på samme eiendom fra tidsrommet den muntlige avtale ble etablert. Kan bortfester kreve at festekontrakten har ordlyd som tilsvarer det som var vanlig på den tid festekontrakten ble etablert muntlig? Ja, det kan han og det er viktig. Vi erfarer at tinglysningen ikke aksepterer andre typer festekontrakter enn de som er innenfor gjeldene lov, selv om tomten ble etablert fra gammelt av. Dette bør en protestere på, og protestene har gitt resultater. Flere bortfestere har fått gjennomslag for tinglysning av gammel kontrakt. Kan bortfester kreve ny festeavgift hvis bortfester krever festekontrakt etter dagens lov? Hvis det blir aktuelt med nye festekontrakt etter dagens lov, må det forhandles. Da kan bortfester diskutere ny festeavgift i slike forhold. Ikke tinglyst festekontrakt En del festekontrakter ble ikke tinglyst når de ble etablert. Det var ofte festerens ansvar å stå for tinglysningen. Årsaken til at kontrakten ikke ble tinglyst kan være mange men noen ganger var det for å spare penger. Nå ønsker den samme fester å tinglyse kontrakten slik den i sin tid ble skrevet, men får ikke anledning til dette. Festekontrakten kreves endret av tinglysningen. Hvis tomten ikke er oppmålt kreves tomten oppmålt før tinglysning skjer. Her er det også to alternativer: 1. Fester må tinglyse den gamle festekontrakten eller 2. Det må forhandles om ny festekontrakt. 7

8 Rettssak i forhold til grunnloven vedrørende forlengelse Norges Skogeierforbund, Norskog og Norges Bondelag har valgt å støtte en rettssak om dette. I vedtakene har Norges Bondelag vedtatt å støtte saken i tingretten med kr ,-. De vil vurdere de etterfølgende rettsinnstanser når de har sett utfallet i tingretten. Norskog har vedtatt en støtte om kr med den samme begrunnelse som Norges Bondelag. Norges Skogeierforbund har garantert for å støtte hele saken til Høyesterett. En må anta at omkostningene ved behandling i alle tre rettsinstanser vil kunne beløpe seg til ca. kr Vedlagt følger saksframlegg fra advokat Ole. J. Helmen i Norges Bondelag: Søknad om økonomisk støtte grunnlovsspørsmål. Tomtefestelovens 33 - forlengelse på samme vilkår Saksutredning Norges Bondelag har mottatt søknad fra medlem.. v/adv. Sveinung Flaaten om dekning av saksomkostninger i forbindelse med stevning for tingretten om hyttefesters rett til å fortsette kontrakt på samme vilkår etter tomtefestelovens 33, slik bestemmelsen lyder etter lovendring fra , jf. følgende: I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus etter 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er omfatta av 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som før. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld 7 fyrste ledd om festetid. Som kjent er det mange gamle kontrakter på inntil 99 år som har en meget lav festeavgift og som regel uten reguleringsklausul, ev. kun konsumprisregulering, av festeavgiften. Forut for lovendringen i 2004 ga loven adgang til, for eldre kontrakter før 1976, å reforhandle kontraktsvilkårene når kontrakten gikk ut. Dette innebar at det skulle fastsettes ny festeavgift når kontrakten ble fornyet/forlenget, basert på et nytt festeavgiftsnivå, dvs. avkastning av råtomtverdien ved kontraktens utløp, og med mulighet til å kreve regulering på basis av råtomtverdien ved hvert reguleringstidspunkt. Etter lovendringen i 2004 kan imidlertid fester nå forlange at den historisk fastsatte festeavgift fortsetter til evig tid, og da kun konsumprisregulert hvert 10 år. Forholdet er vurdert av departementet i Ot.prp. nr. 41 ( ), jf. følgende under pkt. 7: Departementet peker på at hovedmålsettingen med lovforslaget er å legge til rette for at flere skal ha mulighet til å overta festetomten til eie. I enkelte tilfeller vil imidlertid innløsning være en så tung økonomisk byrde at festeren bør ha andre alternativer enn å avvikle festeforholdet. De festerne som ikke er i stand til å innløse tomten, bør etter departementets vurdering sikres en varig disposisjonsrett over tomten. Spørsmålet har ikke hatt stor aktualitet fram til nå, men dette må antas å endre seg i årene som kommer når flere kontrakter løper ut. Uten ufravikelig lovgivning vil disse festerne stilles overfor valget mellom å innløse, avvikle eller forlenge festekontrakten på de vilkår grunneieren setter dersom grunneieren ikke ønsker å avvikle festeforholdet. Dette er etter departementets oppfatning ikke en holdbar rettstilstand, og det foreslås derfor at festeren skal ha rett til å forlenge festekontrakten når festetiden er ute. Departementet har vurdert om grunneieren bør ha rett til å kreve nye vilkår i festeavtalen, men har kommet til at festeren skal kunne forlenge festeforholdet på samme vilkår. Boligsosiale hensyn på festersiden er det avgjørende for departementet i denne vurderingen. Dersom bortfesteren skal ha adgang til å oppjustere festeavgiften til markedsleie, vil festeren i prinsippet komme i den samme økonomiske klemme som ved en eventuell innløsning der kostnadene ved lånefinansieringen overstiger den årlige 8

9 festeavgiften. Uten forlengelsesrett på gjeldende vilkår vil dermed en rekke festere i tiden som kommer kunne bli møtt med nye festekontrakter med vesentlig endrede vilkår, blant annet med hensyn til festeavgift. Nye festekontrakter er ikke omfattet av begrensningen på 9000 kroner pr. dekar etter tomtefesteloven 15 annet ledd. Departementet ser det som lite tjenlig å opprettholde gjeldende regler om forlengelse så langt de legger opp til at forlengelse må kreves gjentatte ganger, kvar gong for minst 10 år. Forlengede kontrakter bør gis samme varighet som nye kontrakter etter 7 første ledd, altså til festet blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst Dette gir mulighet for fester, etter at forlengelse til evig tid er skjedd, å kreve innløsning hvert 10 år, forutsatt at bortfester da ikke kan påberope seg unntaket fra innløsningsrett; dvs. har festeinntekter tilsvarende 5 % eller mer av netto driftsresultat, samt aktiv drift og minimum (som prisreguleres) i årlige festeinntekter. Når så festekontrakten etter forlengelse er gått over fra å være tidsbegrenset til tidsubegrenset, og fester har rett til å kreve innløsning, skal innløsningssummen kun fastsettes til 30 ganger festeavgiften da 40 %- regelen kun gjelder for tidsbegrensede kontrakter. Med et historisk lavt utgangspunkt for festeavgiften, må dette kunne kalles tidenes ran fra norske bortfestere. Forholdet er av departementet i Ot.prp. nr. 41 ( ) ansett for å ligge innenfor både Grl. 97 og 105, jf. følgende under pkt. 7: Lovforslaget innebærer en viss tilbakevirkning, særlig for grunneiere som har inngått festeavtaler før 1976, da det ikke gjaldt noen slik rett til forlengelse. Departementet har kommet til at de sosiale hensyn på festersiden veier tyngre enn hensynet til grunneiersiden, og legger til grunn at forslaget er forenlig med Grunnloven 97. Forslaget anses ikke mer inngripende enn de foreslåtte reglene om innløsning, og det vises for så vidt til Rt s. 284 og drøftelsen av forholdet til Grunnloven under punkt 6.5. Departementet vektlegger bl.a. de sosiale hensyn som gjør seg gjeldende, og at det er tale om regler relatert til et langvarig kontraktsforhold mellom partene. Det generelle prinsipp i kontraktsretten er at nå en kontrakt går ut, og den ikke har bestemmelser om rett til forlengelse/fornyelse etter kontraktstidens utløp, så må partene forhandle om nye vilkår om de ønsker å fortsette kontraktsforholdet. Dette prinsippet griper lovgiver inn i for tomtefestelovens vedkommende, og vedtar regler som kun er i favør av festerens interesser. Når så bortfester av lovgiver blir tvunget til å fortsette kontrakten på samme historiske vilkår i evig tid, tilsier en vurdering av saksforholdet at dette er like inngripende ifht. grunneierretten som kriteriene for innløsning, om ikke enda verre sett fra grunneiersiden. Ved festers framtidige salg av hytta m/festetomt vil nemlig fester stikke av med all verdistigning på hyttetomta siden festekontrakten ble inngått. Norges Bondelag har i forbindelse med lovendringene arbeidet politisk for at grunneiere som har satset på hyttefeste som del av utmarksnæring, skal få rammevilkår i lovverket som gjør det fortsatt interessesant å benytte tomtefeste som alternativ til salg av hyttetomter, med de negative virkninger et salg vil innebære for framtidige generasjoner på bruket. Når bortfester nå blir tvunget til å fortsette kontrakten på uendrede vilkår, vil dette i realiteten tvinge bortfester til å gå med på salg av hyttetomta, selv om fester ikke har innløsningsrett, da et salg av tomta vil kunne gi bedre avkastning av kapitalen for nåværende bortfester enn en fortsatt historisk lav festeavgift til bruket i all framtid. Det er ikke mulig å få endret regelverket ad politisk vei i favør av grunneierinteressene. 9

10 Aktivitetskravet vedr. innløsning Vedr. leie av andre gårdsbruk: Frå våren skal eg drive ein annan gard som syster mi skal overta etter foreldra våre. Eg leverar berre ei næringsoppgåve, og då vil det jo kome inntekt frå landbruket der...? Vil det påverke innløysingsretten? Svar på spørsmål: Vedr. leie av andre gårdsbruk: Du ivaretar ikke aktivitetskravet ved å leie annen jord eller drive andre gårdbruk som du ikke eier. Det er gården du eier og har festetomter på som må drives for å ivareta aktivitetskravet. 5 års forpakning Gjelder regelen om 5 års forpaktning fra ? Får du innløsning i dag og du har forpakta bort eiendommen i mer enn 5 år vil du ikke være beskyttet av landbruksunntaket. Hvis du starter å drive jorda eller skogen i dag er du beskyttet av landbruksunntaket. Torvund (som arbeidet i Jusisdepartementet når dette svar ble gitt) har gitt dette svaret. Jeg vi forsøke å berøre dette tema i neste Bortefestenytt. 10

11 Hvordan skal inntekt fra skogen beregnes? Her er det gitt en uttalelse om hvordan beregningen av inntekt skal skje for skogen (gjelder ikke aktivitetskravet men punkt c, hvordan inntekt fra skogen beregnes vedrørende grense på 5%): Tingsrett Tomtefesteforskriften 4 Saksnummer: Dato: EP ATO Landbruksunntaket forholdet til spesielle skatteregler for skogbruket Vi viser til epost fra Norges Skogeierforbund ved rådgiver Bjørn Lauritzen 10. august I eposten blir det stilt spørsmål som gjelder forståelsen av forskrift 8. juni 2001 nr. 570 om tomtefeste m.m. (som endret 24. juni 2005) 4 første ledd bokstav c. Etter bokstav c må det i hver konkrete sak tas stilling til hva som er "det gjennomsnittlege årlege driftsresultatet ved drift av eigedomen som jord-, skog- eller hagebruk dei tre rekneskapsåra som fell før dagen etter at festaren seinast kan setje fram innløysingskravet". Spørsmålet som Norges Skogeierforbund stiller, knytter seg særskilt til skogbrukseiendommer. Spørsmålet er slik vi forstår det - om det er gjennomsnittsinntekten (for en femårsperiode) som for hvert år er lagt til grunn ved gjennomsnittligningen av skogbruk etter skatteloven 14-81, som skal legges til grunn som det "årlege driftsresultatet" for hvert av de tre regnskapsårene som danner basis for fastsettingen av gjennomsnittlig årlig driftsresultat etter tomtefesteforskriften 4 første ledd bokstav c. Svaret på dette må etter vårt skjønn være nei. Ved vurderingen etter tomtefesteforskriften 4 første ledd bokstav c må det avgjørende være hva som er det reelle driftsresultatet for hvert enkelt av de tre aktuelle regnskapsårene. Innløsningstidspunkt? Innsendt festekontrakt fra bortfester: Slik jeg tolker festekontrakten (bolig) jeg fikk av deg skal den gjelde fra Endringene i tomtefesteloven av 30.juni 2006 nr.52 gjelder for 32 for festekontrakter med innløsning fra 1. september 2007 og seinere. Slik jeg da forstår det er det etter dagens regler innløsning første gang

12 Rettssak i forhold til grunnloven vedr. Innløsningskriterier 37 Norskog og Norges Bondelag har valgt å støtte rettssak om dette. I vedtakene har Norges Bondelag vedtatt å støtte saken i tingretten med kr ,-. De vil vurdere de etterfølgende rettsinnstanser når de har sett utfallet i tingretten. Norskog har vedtatt støtte om kr med den samme begrunnelse. En må anta at omkostningene ved behandling i alle tre rettsinstanser vil kunne beløpe seg til ca. kr Vedlagt følger saksframlegg fra advokat Ole. J. Helmen i Norges Bondelag: Søknad om økonomisk støtte grunnlovsspørsmål. Innløsningskriteriene i tomtefestelovens 37 Norges Bondelag har mottatt søknad fra medlem.. v/adv. Bjørn Stordrange om dekning av saksomkostninger i forbindelse med festers skjønnsbegjæring om innløsning av festetomt til bolighus. gjør gjeldende at innløsningsvilkårene som ble vedtatt av Stortinget i 2004, 30 ganger festeavgift eller alt. 40 % av råtomtverdien, er grunnlovsstridig etter Grl Bestemmelsene i 37 har følgende ordlyd: Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 30 gonger årleg festeavgift etter regulering på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt. Om ikkje anna er avtalt, kan kvar av partane likvel krevje at innløysingssummen for andre tomter enn dei som er festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren, skal vere 40 pst. av tomteverdet på innløysingstida, med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta. Det har vært fremmet diverse forslag til innløsningskriterier både fra stortingsrepresentanter og regjeringer etter at lovvedtaket om ny tomtefestelov skjedde i des Norges Bondelag har i forbindelse med lovendringen om innløsningskriterier i 2004 hevdet følgende i høringsuttalelse av vedrørende Justisdep. forslag av : 2. Innløsningssum Regjeringen Stoltenberg foreslo å innskrenke grunneiers krav på erstatning ved innløsning for kontrakter inngått før 1976 ved å oppheve 36, 3.ledd (som i dag henviser til ekspropriasjonserstatning). I stedet skal erstatningen fastsettes etter 36, 1. ledd (kapitalverdien av festeavgiften etter 5 %) eller etter 36, 2. ledd. (tomteverdiendringa deles likt mellom fester og bortfester). Alternativt foreslås en minstepris på kr ,- som bortfester skal ha for å godta deling av verdiøkningen på tomta. Begrunnelsen for forslaget var at tomteprisene har steget kraftig i pressområder, og at flere vil kunne innløse festetomtene dersom forslaget gjennomføres. Som departementet også selv er inne på i høringsbrevets pkt. 5 vil den foreslåtte endringen etter vår vurdering være i strid med Grl Dette er også lagt til grunn regjeringen Harlem Brundtland III, jf. Ot.prp. nr. 28 ( ) s. 29 hvor det heter følgende: Innløysing i høve til desse eldre festeavtalane (frå før 1976) er i røynda oreigning, og bortfestaren vil på dette grunnlag ha krav på skadebot som ved oreigning. 12

13 Temaet behandles også i samme lovproposisjon s. 39 hvor det heter følgende: Innløysing av festetomter der festeavtala er inngått før 1976 vil i røynda vere ei form for oreigning (med mindre partane har avtalt innløysing). Bortfestaren bør difor i høve til desse avtalane kunne krevje innløysingssummen fastett etter føresegnene om oreigning i staden for etter føresegnene i tomtefestelova, dersom han ynskjer dette. Norges Bondelag er enig i de vurderinger som regjeringen Harlem Brundtland III la til grunn i 1996, og går imot forslaget om å endre innløsningsvilkårene. Dersom lovendring foretas i strid med prinsippene i Grunnloven, kan en forvente at grunneiere vil prøve gyldigheten av lovvedtaket for domstolene. Regjeringen Bondevik II fremmet forslag i Ot. prp. nr 41 ( ) om at innløsningssummen skulle være 30 ganger festeavgift, dog ikke mindre enn kr ,- I forbindelse med lovbehandlingen i Stortinget ba Norges Bondelag brev i til de parlamentariske ledere om at lovprosessen ble utsatt slik at forholdet til Grunnloven og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon kan avklares fra nøytralt hold, og som Stortinget selv innhenter utredninger fra. Under behandling i Stortinget ble det, i stedet for en alternativ minstesum på kr ,-, vedtatt at begge parter alternativt kan kreve 40 % av råtomtverdien. Regjeringspartiene hadde foreslått alternativet 40 % som en rett til å gjelde kun for bortfester, men Ap. forhandlet fram en tilsvarende rett for fester. Etter at lovendringen ble vedtatt, har det vært utredet i Tidsskrift for eiendomsrett 2005 nr. 1 om lovvedtaket er grunnlovsstridig, jf. nærmere detaljert gjennomgang av lovprosessen fra adv Flaaten. Under pkt. 6 Avsluttende bemerkninger heter det bl.a. følgende: Det er så vel i proposisjonen som i innstillingen fra Justiskomiteen, og for øvrig også under debatten i Odelstinget, vist til at lovgiver har atskillig frihet til å regulere erstatningsutmåling så lenge man befinner seg utenfor den harde kjerne i grunnlovens 105, og som lovgiver ikke kan gripe inn i, jf. ot.prp. nr. 41 s. 49 og s. 50 hvor det refereres til Rt s. 1 (Kløftadommen). Det refereres videre til Rt s. 284 som støtte for det syn at partene ikke kan forvente samme grad av forutberegnelighet i langvarige forhold som ellers. Når det gjelder den sjablonmessige 40 % -regelen, samt den sjablonmessige kapitaliseringsregel, sett i forhold til tidsbegrensede kontrakter inngått før 1. jan uten avtalt rett til forlengelse på uendrede vilkår, må Stortinget her uansett anses for å ha grepet inn i den harde kjerne i Grunnlovens 105. Festetomten ligger nærmest i sentrum Volda kommune (tett ved høyskolen), og det er et pressområde med lite tilgang på tomter i området. Som eks. er tomteverdien for forretningstomter i sentrum i rettskraftig overskjønn nå i sommer fastsatt 13

14 til kr 800,- til1 200,- kr. m2, slik at råtomtverdien også for festetomten som bolighus må anses for å være høy. Bortfester anser det mulig å få kr ,- pr. boligtomt. Norges Bondelag har i forbindelse med henvendelser fra bortfestere om prøvelse av grunnlovsvernet, lagt til grunn at følgende kriterier bør være oppfylt i saken: Kontrakt før 1976 Avtalt regulering av festeavgift etter tomteverdi Lav avgift pga. prisregulering Beliggende i pressområde (by eller attraktivt hytteområde) Kort tid til utløp av kontrakt, ingen fornyelsesavtale Stor tomt som er regulert for ytterligere bebyggelse (etter loven skal tomten verdsettes ut fra at den kun kan bebygges med eksisterende bebyggelse) Alle kriteriene, minus det siste, er oppfylt i saken. Saken vil derfor egne seg for en prøvelse av grunnlovsvernet. Det er ikke mulig å få endret regelverket ad politisk vei i favør av grunneierinteressene. Norges Skogeierforbund etterlyser: Vi søker en større bortfestere av festetomter til boligformål, gjerne i sentrale områder, og som har mottatt krav om innløsning til å kontakte Bjørn Lauritzen for en vurdering av festekontraktene mht. om de kan egne seg som prinsippsak. Hensikten er å prøve rettslig de nye reglene om fastsettelse av innløsningssum (40%-reglen). Følgende krav settes til kontrakten: * kontrakten må være tidsavgrenset, for eksempel 50 år. * det må ikke gå frem av kontrakten at fester har en rett til forlengelse ved kontraktperiodens utløp. * festetomta bør ligge i et pressområde som har hatt en høy verdiutvikling på fast eiendom. Mvh. Bjørn Lauritzen - rådgiver NORGES SKOGEIERFORBUND Tlf: / Fax:

15 Rettssak i Høyesterett om rett til å regulere med tomteverdi når begrepet skjønn benyttes Norges Bondelag har valgt å støtte rettssak om dette. I vedtakene har Norges Bondelag vedtatt å støtte saken i tingretten med kr ,-. De vil vurdere de etterfølgende rettsinnstanser når de har sett utfallet i tingretten. Rettssak skal prøve om begrepet skjønn betyr regulering med tomtepris. Vedlagt følger saksframlegg fra saksbehandler Ole Jacob Helmen. Søknad om økonomisk støtt. Tomtefestelovens 15, klarhetskravet for å kunne benytte råtomtverdi som reguleringsgrunnlag Saksutredning Norges Bondelag har mottatt søknad fra medlem, Hvaler, om økonomisk dekning av saksomkostninger i forbindelse med Høyesteretts behandling av tvist om reguleringsadgang etter tomteverdi eller konsumprisindeks etter tomtefestelovens 15. Festekontrakten av 1962 har følgende ordlyd i pkt. 4: Partene har rett til å kreve avgiften regulert hvert 10. år. Kommer enighet ikke i stand fastsettes avgiften ved skjønn. Tomtefestelovens 15, 2. ledd har følgende ordlyd etter endring Er ei avtale om feste av tomt til bustadhus eller fritidshus gjort før 1. januar 2002, gjeld desse reglane for den første reguleringa som skjer frå 1. januar 2002 eller seinare: 1. Når regulering skal skje i samsvar med endringa i pengeverdien, kan bortfestaren krevje regulering i samsvar med endringa sidan festeavtala vart inngått, sjølv om festeavgifta har vore regulert før. 2. Bortfestaren kan krevje avgifta regulert i samsvar med det som tvillaust er avtalt. Men er avtala inngått 26. mai 1983 eller før, kan bortfestaren likevel ikkje krevje avgifta regulert meir enn til eit høgstebeløp om året for kvar dekar tomt eller til det beløpet som regulering i samsvar med pengeverdien ville gje. Høgstebeløpet etter andre punktum er kr justert ved kvart årsskifte etter 1. januar 2002 i samsvar med endringa i pengeverdien. Dette høgstebeløpet gjeld òg der tomta er mindre enn eitt dekar. I henhold til punkt 4 i festekontrakten er festeavgiften gjenstand for regulering hvert 10. år. I henhold hertil har festeavgiften blitt regulert etter tomteverdi både i 1972 og I 1992 ble festeavgiften innkrevd etter prisforskrifter (innført 1983), dvs. konsumprisregulering som satte kontraktsklausuler om tomteverdi til side så lenge prisforskriftene var i funksjon. Prisforskriften ble opphevet ved lovens ikrafttredelse , dvs. at kontrakten trer da i funksjon igjen og må vurdere ifht. 15, 2.ledd pkt.2 om det er tvillaust avtalt tomteverdi som reguleringsgrunnlag. Ved brev av 15. januar 2002 ble festeavgiften regulert til kroner pr år. Ved brev av 31. januar 2002 motsatte fester seg avgiftsøkningen, og fortsatte å betalte tidligere leie kroner. Ved begjæring til Fredrikstad tingrett av krevde bortfester festeavgiften fastsatt ved skjønn. Tingretten ga fester medhold i at festeavgiften kun skulle reguleres etter konsumprisindeks. 15

16 Bortfester anket saken til lagmannsretten. Lagmannsretten har avgjort saken i bortfesters favør ut fra at festeavgiften har vært regulert i 1972 og 1982 etter tomteverdi. Lagmannsretten uttaler følgende: Da festeavgiften ble regulert første gang, henvendte daværende eiere seg til prisnemnda for å få råd om hvilken økning som kunne legges til grunn. Saksøkte har anført at svaret fra prisnemnda om 350 kroner pr da pr år må ha bygget på tanken om indeksregulering. Lagmannsretten er ikke enig i dette. På daværende tidspunkt gjaldt det prisregulering på fast eiendom, unntatt i Hvaler kommune. Etter prisforskriften av 19. desember 1947, som ellers gjaldt både ved kontraktens opprettelse og da festeavgiften første gang ble regulert, var rentenivået og eiendommens verdi, fastsatt ved takst, utgangspunkt både for første gangs leieavgift, og ved senere reguleringer. Etter lagmannsrettens vurdering var det slike vurderinger prisnemnda i Hvaler la til grunn da den besvarte henvendelsen om hvilket nivå festeavgiften kunne reguleres til. Henvisningen til at det var fri prisdannelse indikerer dette, og dette er i overensstemmelse med skjønnspraksis på Hvaler den gang. Reguleringen i 1982 er positivt gjennomført som en funksjon av tomteverdi og rentenivå. Liv Strand har for lagmannsretten forklart at hun ikke var enig i anvendelsen av dette reguleringsprinsipp, men protesterte ikke fordi hun fant den oppregulerte avgift rimelig. Hun kan ikke nå høres med at hun ikke var enig i anvendelsen av dette prinsipp. Fester har for lagmannsretten forklart at da hun og mannen overtok hytten med festerett i 1968 ble Bendik Dahl spurt om hvordan reguleringsbestemmelsen skulle forstås. Han svarte ifølge fester at festeavgiften ville bli justert i forhold til pris- og lønnsveksten. Lagmannsretten finner at dette svaret ikke er uforenlig med den regulering som er foretatt og det reguleringsprinsipp som er anvendt. Etter dette legger lagmannsretten til grunn som tvilløst at partene har praktisert/vært enige om regulering som en funksjon av tomteverdi og rentenivå i 1972 og 1982 Bortfester ble også tilkjent saksomkostninger både for tingrett og lagmannsrett, totalt ca , samt at fester må dekke sin egen advokat. Saken er anket til Høyesterett av fester, da denne mener at 15 er anvendt feil da henvisningen til skjønn i kontrakten kun er av ren prosessuell karakter som ikke sier noe om hvorledes avgiften skal reguleres. Avgiften skal derfor etter festes mening kun konsumprisreguleres. En dom fra Frostating lagmannsrett i 2002 legger dette syn til grunn, da i en sak hvor partene ikke hadde praktisert tomteverdi ved tidligere reguleringer. Anken er av kjæremålsutvalget henvist til behandling i Høyesterett, da tilsvarende problemstilling ikke er behandlet der tidligere. Hvaler Hytteforening har engasjert seg i saken med økonomisk støtte til fester, uvisst hvor mye. Hytteforeningen har også tatt saken opp med Justisministeren i brev av Festers advokat har også tatt saken opp med Justisdepartementet Bortfester har søkt Høyesterett om at saken anses som en prinsippsak, og at omkostningene for HR dekkes etter rettshjelpsloven, jf. tilsvarende som i fritt fiske saken. Noen avgjørelse foreligger ennå ikke på denne henvendelse. Saken må anses å ha betydning ut over den foreliggende sak, da det er mange grunneiere på Hvaler som har tilsvarende klausul. Hvor mange det for øvrig i landet som har tilsvarende klausul er vanskelig å si, men jeg vil anta at det er et betydelig antall. Saken er også bakgrunn for en inngående artikkel av adv. Flaaten i Tidsskrift for eiendomsrett om forståelsen av

17 Utvidet mulighet til skattefritak ved innløsning av festet tomt Øystein Toverud Regjeringen har vedtatt å endre skattefritak ved innløsning av festet tomt fra Dagens rett for skatteåret 2006: Gevinst som skylles salg av bortfestet tomt kan kreves avsatt skattefritt dersom festeren kunne kreve tvungen innløsning etter lov om tomtefeste. Endring fra : Ordningen utvides. Myndighetene innfører nå ordning om skattefritak som skal gjelde innløsning av alle festetomter, også der bortfester og fester inngår frivillig avtale om salg av tomten. Det vil si at det ikke har betydning hvilket tidspunkt innløsning skjer, og man trenger ikke forholde seg til regelen om tidsfrister for innløsning. Hvis festetomten er yngre enn 30 år? Dersom salget skjer før 30-års fristen, har salget samme mulighet for skattefritak. Gjelder denne muligheten hvis du kommer inn under landbruksunntaket? Det kan være aktuelt å selge tomter selv om man har en landbrukseiendom som er skjermet mot innløsning p.g.a. reglene i Tomtefesteloven og forskriften. Gir salg i dette tilfelle skattefritak? Svar: Ja her er det skattefritak. Må jeg forholde med til verdsetting på tomten etter tomtefesteloven 36 for å forlange skattefritak? Hvis fester har innløsningsrett, og dette skjer som tvungen innløsning etter reglene med tidsfrister, må man forholde seg verdsettingsreglene angitt i tomtefesteloven. I andre tilfelle er det frivillig fastsettelse av salgssum etter forutgående forhandlinger. Hva kan det gis skattefritak for? Reinvesteringsbeløpet skal kunne benyttes til både erverv av og påkostning på grunn (areal), bygg eller anlegg som er inntektsgivende for skattyteren, unntatt bolig og fritidseiendom. Årsaken er at det ikke kan investeres i egen bolig eller fritidsbolig som nyttes i privat bruk. Det er ikke krav om å investere i samme næring. Reinvesteringsmuligheten gjelder både nye objekt og påkostninger på tidligere ervervet objekt. Her vil det komme en forskrift som klargjør dette nærmere. 17

18 18

19 Fra Statistisk Sentralbyrå 1 Konsumprisindeksen frå = 100 Jan. Febr. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Gj.- snitt ,6 116,6 116,9 117,9 117,9 117,7 117,4 117,3 119,0 119, ,6 113,7 114,2 114,8 115,2 115,3 114,9 115,1 116,0 116,0 116,0 115,9 115, ,4 112,6 113,1 113,3 113,4 113,4 113,3 113,0 113,7 114,0 114,0 113,8 113, ,5 114,6 113,8 112,9 112,3 112,0 111,6 111,9 112,5 112,4 112,6 112,6 112, ,0 109,3 109,7 109,7 110,0 110,1 109,9 109,6 110,2 110,6 111,0 111,9 110, ,6 108,4 108,6 109,1 109,6 109,7 108,2 108,1 108,7 108,6 108,7 108,9 108, ,1 104,6 104,7 105,1 105,1 105,7 105,4 105,3 106,2 106,3 106,8 106,7 105, ,2 101,4 102,1 102,4 102,2 102,3 102,0 101,7 102,6 103,1 103,5 103,6 102, ,9 99,3 99,8 99,9 99,7 100,0 100,1 99,8 100,5 100,6 100,7 100,8 100, ,0 97,3 97,5 97,4 97,7 97,9 97,7 97,7 98,1 98,3 98,4 98,5 97, ,1 94,2 94,6 95,0 95,1 95,2 95,6 95,5 95,9 96,3 96,3 96,2 95, ,1 93,4 94,0 94,0 94,1 94,4 94,3 94,1 94,7 94,6 94,6 94,6 94, ,7 91,0 91,5 91,6 91,7 91,9 92,1 92,1 92,5 92,6 92,6 92,6 91, ,5 89,8 90,6 90,8 90,8 90,9 90,8 90,6 91,0 91,0 91,0 90,9 90, ,3 87,5 88,3 88,5 88,6 88,8 88,9 88,7 89,1 89,2 89,3 89,2 88,6 19

20 Jan. Febr. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Gj.- snitt ,3 85,5 86,1 86,4 86,6 86,6 86,7 86,6 87,3 87,3 87,3 87,3 86, ,9 82,3 83,2 83,2 83,4 83,7 83,7 83,7 84,4 85,1 85,1 84,9 83, ,6 78,9 79,6 80,0 80,3 80,7 80,8 80,6 81,2 81,4 81,4 81,3 80, ,8 75,2 76,3 76,5 76,7 77,1 77,1 77,0 78,0 78,1 78,1 78,0 76, ,8 70,5 71,2 71,4 71,6 71,9 72,2 72,3 73,3 73,4 73,6 73,9 72, ,8 64,0 64,5 64,9 65,0 66,1 66,8 67,0 68,0 68,3 68,5 68,8 66, ,2 60,4 61,1 61,3 61,5 62,0 62,2 62,0 62,6 62,8 63,0 63,2 61, ,0 57,3 57,9 58,2 58,2 58,5 58,8 58,7 59,2 59,4 59,6 59,8 58, ,5 53,8 54,3 54,5 54,7 55,0 55,4 55,3 55,8 56,0 56,2 56,4 55, ,6 48,9 49,7 50,0 50,0 50,5 51,4 51,4 51,8 52,1 52,5 52,7 50, ,4 43,7 44,6 44,9 45,1 45,6 46,3 46,3 46,7 46,8 47,0 47,2 45, ,7 38,3 38,9 39,2 39,6 40,1 40,5 40,8 41,2 41,6 41,8 42,1 40, ,3 35,5 35,6 35,8 36,0 36,1 36,3 36,4 36,5 36,8 37,0 37,1 36, ,5 33,6 34,0 34,1 34,2 34,4 34,8 34,8 35,3 35,3 35,4 35,4 34, ,6 30,8 31,3 31,5 31,7 32,0 32,4 32,4 32,6 32,7 32,7 32,8 32, ,1 28,3 28,7 28,9 29,1 29,5 29,7 29,7 29,8 29,8 29,9 30,0 29, ,7 25,8 26,1 26,3 26,4 26,7 27,2 27,1 27,5 27,6 27,8 27,8 26, ,1 23,3 23,5 23,7 23,7 23,8 24,1 24,2 24,4 24,7 24,8 25,0 24, ,1 21,3 21,6 21,7 21,8 22,0 22,1 22,0 22,2 22,4 22,6 22,7 22, ,8 19,9 20,0 20,1 20,2 20,4 20,6 20,6 20,8 20,9 21,0 21,0 20, ,7 18,7 18,8 18,8 18,9 19,0 19,1 19,1 19,2 19,4 19,5 19,5 19, ,4 17,5 17,6 17,7 17,7 17,8 18,1 18,0 18,2 18,3 18,4 18,6 17, ,0 16,0 16,0 16,1 16,1 16,2 16,3 16,3 16,3 16,4 16,4 16,5 16, ,6 15,6 15,6 15,7 15,6 15,7 15,8 15,8 15,8 15,9 15,9 16,0 15, ,9 14,9 15,0 15,0 15,1 15,3 15,4 15,4 15,4 15,4 15,4 15,5 15, ,3 14,3 14,4 14,4 14,4 14,4 14,7 14,7 14,7 14,8 14,8 14,8 14, ,9 13,9 14,1 14,1 14,1 14,1 14,2 14,1 14,2 14,1 14,2 14,2 14, ,2 13,3 13,3 13,4 13,4 13,4 13,6 13,7 13,8 13,7 13,8 13,8 13, ,7 12,8 12,9 12,9 12,7 12,7 12,9 12,7 12,7 12,7 12,8 12,9 12, ,2 12,2 12,3 12,4 12,4 12,4 12,6 12,6 12,7 12,6 12,6 12,7 12, ,6 11,6 11,7 11,7 11,8 11,8 11,8 11,9 12,0 12,1 12,1 12,1 11, ,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 20

21 Jan. Febr. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Gj.- snitt ,6 11,6 11,4 11,5 11,5 11,5 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11, ,9 10,9 11,0 11,2 11,3 11,3 11,4 11,5 11,6 11,5 11,5 11,5 11, ,6 10,6 10,7 10,8 10,8 10,8 10,8 10,8 10,8 10,8 10,8 10,8 10, ,1 10,2 10,2 10,4 10,6 10,6 10,7 10,6 10,5 10,5 10,5 10,6 10, ,1 10,0 10,0 10,0 10,1 10,1 10,1 10,1 10,1 10,1 10,1 10,1 10, ,7 9,7 9,8 9,8 9,9 9,9 10,2 10,2 10,2 10,1 10,1 10,1 10, ,5 9,5 9,5 9,5 9,5 9,6 9,6 9,6 9,6 9,7 9,7 9,7 9, ,1 9,2 9,2 9,2 9,2 9,3 9,5 9,5 9,6 9,6 9,6 9,5 9, ,0 8,0 8,1 8,5 8,6 8,8 8,8 8,8 8,9 8,8 8,9 9,0 8, ,1 7,1 7,1 7,3 7,4 7,4 7,4 7,4 7,6 7,7 7,8 7,9 7, ,0 7,0 7,0 7,0 7,1 7,1 7,1 7,2 7,1 7,1 7,1 7,1 7, ,0 7,1 7,1 7,1 7,1 7,1 7,1 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7, ,1 7,1 7,2 7,2 7,2 7,2 7,1 7,1 7,0 7,0 7,0 7,0 7, ,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,1 7,1 7,1 7,1 7,2 7,2 7, ,8 6,8 6,8 6,9 6,9 6,9 6,9 7,0 7,0 6,9 6,9 7,0 6, ,7 6,7 6,7 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6,8 6, ,6 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6, ,4 6,4 6,5 6,5 6,5 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 6, ,9 5,9 6,0 6,0 6,1 6,2 6,2 6,3 6,3 6,3 6,3 6,4 6, ,7 4,8 5,0 5,1 5,1 5,1 5,2 5,2 5,6 5,6 5,6 5,8 5, ,4 4,4 4,4 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,6 4,7 4,7 4, ,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,4 4,4 4,4 4,4 4, ,1 4,1 4,2 4,2 4,2 4,3 4,4 4,4 4,4 4,5 4,5 4,5 4, ,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,1 4, ,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 4,0 4,0 3, ,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3, ,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,9 3,8 3,8 3,8 3,8 3, ,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3, ,1 4,1 4,0 4,0 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 4, ,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,1 4, ,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4, ,6 4,6 4,5 4,5 4,5 4,5 4,6 4,5 4,4 4,4 4,4 4,4 4, ,0 5,0 4,9 4,8 4,8 4,8 4,9 4,8 4,8 4,8 4,7 4,7 4,8 21

22 Jan. Febr. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Gj.- snitt ,6 5,6 5,5 5,4 5,3 5,3 5,3 5,3 5,2 5,2 5,2 5,1 5, ,6 6,7 6,7 6,6 6,5 6,4 6,4 6,3 6,1 5,9 5,8 5,7 6, ,8 5,9 6,0 6,0 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,4 6,5 6,6 6, ,6 5,6 5,6 5,6 5,6 5,6 5,6 5,7 5,6 5,6 5,7 5,8 5, ,5 6,3 6,2 6,1 6,0 5,9 5,9 5,9 5,9 5,8 5,7 5,6 6, ,0 7,6 7,3 7,4 7,2 7,1 7,1 7,2 7,0 7,0 6,9 6,6 7, ,2 7,3 7,4 7,6 7,7 7,9 8,1 8,2 8,3 8,3 7, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,2 22