NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1682), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

Transkript

1 NORGES HØYESTERETT Den 11. mai 2010 avsa Høyesterett dom i HR A, (sak nr. 2009/1682), sivil sak, anke over dom, AS Rygge Tomteselskap (advokat Thorer Ytterbøl) mot A/L Helgedal Borettslag A/L Solliskogen Borettslag A/L Toppen Borettslag Øreåsen Borettslag A/L (advokat Hilde Vale til prøve) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bruzelius: Saken gjelder oppregulering av festeavgifter i fremfesteforhold. Spørsmålet er om frembortfester kan kreve festeavgiftene fastsatt på annet grunnlag enn etter endring i pengeverdien, jf. tomtefesteloven 15 annet ledd nr. 2 jf. første ledd. (2) Øre Sameie bortfestet i 1969 sin eiendom gnr. 79 bnr. 1 i Rygge kommune til AS Rygge Tomteselskap, et selskap som er 100 prosent eiet av Rygge kommune. Festetiden er 99 år. Tomten utgjør totalt ca. 608 mål. Overtakelsen av eiendommen med 150 mål ad gangen skjedde 1. juli i 1969, 1971, 1973 og Den årlige avgiften for den parsellen som ble overtatt 1. juli 1969, er i kontrakten satt til den til enhver tid lovlige rente, p.t. 4 % av kr 7 pr. m² grunn, jf. prisforskrifter for overdragelse og bortfeste av fast eiendom 28. februar Festeavgiften for de øvrige parseller skulle fastsettes ved pristakst på overtakelsestiden, men skulle ikke være lavere enn det beløpet som var avtalt for den første parsellen. Etter punkt 6 i festekontrakten reguleres festeavgiften dels ved endring av rentefoten, og dels hvert tiende år, regnet fra 1. juli 1969, overensstemmende med

2 2 prisnivået for tomter i strøket, dog skal reguleringen minst tilsvare den stigning som har funnet sted i Statistisk Sentralbyrås engros-prisindeks. (3) Deler av eiendommen er ved kontrakter inngått i 1974, 1976, 1977 og 1985 fremfestet til de fire borettslagene som er ankemotparter i saken. Andre deler av eiendommen er også fremfestet, blant annet til andre borettslag. Det er opplyst at oppregulering av festeavgiftene som disse betaler, er stilt i bero i påvente av avgjørelsen av denne saken. (4) Fremfesteavgiften per kvadratmeter er i punkt 4 i kontraktene for Øreåsen og Helgedal borettslag satt til 0,52 kroner, i fremfestekontrakten for Solliskogen borettslag til 0,65 kroner og i festekontrakten for Toppen borettslag til 1,75 kroner. Det fremgår videre at prisene var ment å være foreløpige, og at endelig avgift skulle fastsettes når regnskapene for feltene er avsluttet. Etter det som er opplyst under ankeforhandlingen, har det ikke skjedd noen korrigering av festavgiftene etter avsluttet regnskap. (5) Fremfestekontraktene har alle i punkt 5 bestemmelser om regulering av festeavgift og festerente. For Øreåsen borettslag lyder bestemmelsen slik: Festeavgiften mellom Øre Sameie og AS Rygge Tomteselskap er fastsatt til den til enhver tid lovlige rente. Fremfesteavgiften etter denne kontrakt kan i tillegg til reguleringer som skyldes forandringer i rentefoten i festekontrakten mellom Øre Sameie og AS Rygge Tomteselskap kreves regulert hvert 10. år, regnet fra... overensstemmende med prisnivået for tomter i strøket, dog skal reguleringen minst tilsvare den stigning som har funnet sted i Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks. (6) I fremfestekontraktene til Helgedal og Solliskogen borettslag er punkt 5 likelydende, og første ledd lyder: Festeavgiften reguleres øyeblikkelig så fremt den lovlige rente for beregning av festeavgiften endres. I tillegg kan festeavgiften kreves regulert hvert 10. år regnet fra 1. juli 1969 overensstemmende med endringene i prisnivået for tomter i strøket, dog skal reguleringen minst tilsvare den stigning som har funnet sted i Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks. (7) I kontrakten til Toppen borettslag lyder reguleringsbestemmelsen: Begge parter kan kreve festeavgiften regulert hvert 10. år av festetiden overensstemmende med endringene i prisnivået for tomter i strøket og svarende til tomteselskapets økte forpliktelser ovenfor grunneieren og endringer i rentenivået, dog skal reguleringen minst tilsvare den stigning som har funnet sted i Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks. (8) Punkt 5 i samtlige kontrakter inneholder også en spesialbestemmelse for eiendommer belånt i Husbanken. Bestemmelsen er ikke lenger aktuell. (9) Frem til tomtefesteloven trådte i kraft, ble festeavgiftene regulert i henhold til prisforskriftene. Tomteselskapet varslet i september 2005 Øreåsen og Toppen borettslag om forhøyelse av festeavgiften med grunnlag i tomteverdien, og i september 2006 Helgedal og Solliskogen borettslag om tilsvarende forhøyelse. (10) Tomteselskapet begjærte 5. desember 2007 skjønn for fastsettelse av festeavgiftene. Ved Moss tingretts skjønn 3. oktober 2008 ble festeavgiftene for Øreåsen, Helgedal og Solliskogen borettslag regulert etter endringer i tomteverdien. Retten kom for disse

3 3 borettslagenes vedkommende under dissens fra fagdommeren til at det var tvillaust avtalt regulering etter økning i tomteverdien. Retten kom enstemmig til at regulering av festeavgiften for Toppen borettslag måtte skje etter hovedregelen i tomtefesteloven 15 første ledd første punktum, da det ikke tvillaust var avtalt en annen regulering. Fagdommeren mente at et prinsipp i fremfestekontrakten med Toppen borettslag regulering svarende til tomteselskapets økte forpliktelser ovenfor grunneier måtte innfortolkes i kontraktene for Øreåsen, Helgedal og Solliskogen borettslag. (11) Øreåsen, Solliskogen og Helgedal borettslag begjærte overskjønn for Borgarting lagmannsrett, og det samme gjorde tomteselskapet. (12) Lagmannsretten kom i overskjønn 27. august 2009 til at festeavgiftene for alle borettslagene skulle reguleres etter endringer i pengeverdien. Overskjønnet har denne slutning: 1 Festeavgiften for Toppen borettslag fastsettes til attentusenfirehundreogsyttitre kroner pr år med virkning fra 1. januar Festeavgiften for Helgedal borettslag fastsettes til åttisjutusenfemhundreogførtito kroner pr år med virkning fra 1. januar Festeavgiften for Sollliskogen borettslag fastsettes til etthundreognittientusentrehundreogfemtisju kroner pr år fra 1. januar Festeavgiften for Øreåsen borettslag fastsettes til etthundreogtolvtusenetthundreognitti kroner pr år fra 1. januar For meget innbetalt/deponert festavgift avregnes og renteberegnes med 3,5 % p.a. fra de respektive borettslags innbetalingsdatoer og frem til tilbakebetaling skjer. 6 I saksomkostninger for lagmannsrett og tingrett betaler AS Rygge Tomteselskap samlet til Øreåsen borettslag, Helgedal borettslag, Solliskogen borettslag og Toppen borettslag firehundreogentusentohundreogsekstifire kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av overskjønnet. I tillegg betaler AS Rygge Tomteselskap de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder utgiftene til skjønnsmennene. (13) Lagmannsretten kom til at det tvillaust er avtalt en annen regulering for festeavgiften i alle kontraktene, men at det ikke eksplisitt er angitt etter hvilken norm oppreguleringen skal skje. Retten uttalte også at reguleringsbestemmelsene innebærer en sammensatt regulering med prisindeksregulering som sikkerhetsventil. (14) Rygge tomteselskap har anket overskjønnet til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse. Saken står i samme stilling som for de tidligere instanser. (15) Den ankende part, AS Rygge Tomteselskap, har i korte trekk anført:

4 4 (16) Lagmannsretten rettsanvendelse er uriktig. Høyesterett har full kompetanse til å prøve denne. (17) Høyesterett har i flere dommer fastlagt innholdet i kravet tvillaust er avtalt i tomtefesteloven 15 annet ledd nr. 2. Partene er enige om at det tvillaust er avtalt en annen reguleringsmetode enn konsumprisindeks. Det fremgår dessuten tvillaust av alle fire kontrakter hvilken alternativ norm partene har avtalt. Det strenge beviskrav som Høyesterett har oppstilt, er oppfylt for alle de fire fremfestekontraktene. Ulikheter i utformingen av reguleringsklausulene har ikke rettslig betydning, og kan ikke gi forskjeller i løsningen. (18) Rygge kommune, som eneeier av tomteselskapet, ønsket å legge til rette for sosial boligbygging i kommunen, men mente samtidig at tomteselskapets utgifter etter hovedfestekontrakten mm skulle dekkes av fremfesterne. Ankemotpartenes syn fører til en subsidiering av fremfesterne på bekostning av de øvrige innbyggere i kommunen ettersom kommunen har måttet stille garanti for tomteselskapet. (19) AS Rygge Tomteselskap har lagt ned slik påstand: 1. Borgarting lagmannsretts overskjønn oppheves og saken hjemvises til ny behandling. 2. AS Rygge Tomteselskap tilkjennes saksomkostninger for Moss tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. (20) Ankemotpartene, A/L Helgedal Borettslag, A/L Solliskogen Borettslag, A/L Toppen Borettslag og Øreåsen Borettslag A/L, har i korte trekk anført: (21) Overskjønnets rettsanvendelse er riktig. Fremfestekontraktene må ses sammen med hovedfestekontrakten, selv om det er benyttet andre formuleringer i reguleringsklausulene i fremfestekontraktene. Kontraktene er skåret over samme lest. Selv om det tvillaust er søkt avtalt en annen norm enn lovens hovedregel, er det ikke tvillaust hvilken norm som er avtalt. Etter Høyesteretts praksis er det da lovens hovedregel som gjelder. Tomteselskapet ønsket samme utforming av reguleringsklausulen i fremfestekontraktene som i hovedfestekontrakten, men det ble likevel benyttet andre formuleringer. Det har betydning for om det tvillaust er avtalt en norm for oppreguleringen. (22) Lagmannsretten har lagt til grunn at ankemotpartene har oppfattet det slik at oppreguleringen av festeavgiftene skulle skje etter pengeverdien. Dette er Høyesterett bundet av. (23) Lagmannsretten har riktig lagt til grunn at reguleringsklausulene inneholder sammensatte vurderingskriterier. Dette gjelder særlig klausulen for Toppen borettslag, men de øvrige klausulene må tolkes i lys av fremfestekontrakten vedrørende Toppen. (24) I tre av reguleringsklausulene benyttes uttrykket endringene i prisnivået for tomter i strøket. Dette må forstås som en henvisning til endringer av en opprinnelig prisregulert festeavgift. Dette forutsetter et utgangspunkt som ikke kan være markedsverdien av eiendommen, men en offentlig fastsatt takstverdi. Det fremgår imidlertid ikke hva som skal skje dersom ordningen med prisregulering oppheves. Den subsidiering som lå i den

5 5 opprinelige festeavgiften på grunn av prisreguleringen, må opprettholdes ved oppreguleringen. (25) A/L Helgedal Borettslag mfl. har lagt ned slik påstand: (26) Mitt syn på saken: 1. Borgarting lagmannsretts overskjønn stadfestes. 2. A/L Helgedal Borettslag, A/L Solliskogen Borettslag, A/L Toppen Borettslag og Øreåsen Borettslag A/L tilkjennes saksomkostninger hos AS Rygge Tomteselskap v/rygge kommune for Høyesterett. (27) Saken gjelder en anke over et overskjønn. Etter skjønnsloven 38 kan overskjønn ankes til Høyesterett på grunn av feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller rettsanvendelse. Den problemstilling saken reiser, knytter seg til spørsmålet om hvilken norm som skal benyttes ved verdsettelsen, herunder spørsmålet om tolkingen av fremfesteavtalene. Disse spørsmålene er i rettspraksis blitt ansett som en del av rettsanvendelsen, og Høyesterett har da full kompetanse, jf. Rt side 1547 avsnitt 47 og Rt side 1697 avsnitt 29. (28) Saken reiser spørsmål om tomteselskapet ved første regulering etter 1. januar 2002 har rett til å oppregulere festeavgiftene etter endringer i tomteverdien, jf. tomtefesteloven 15 annet ledd nr. 2, eller om reguleringen skal skje i samsvar med hovedreglene i første ledd. Det er bare adgang til å regulere etter unntaksbestemmelsen i annet ledd nr. 2 når det tvillaust er avtalt annen regulering. Annet og tredje punktum i nr. 2 begrenser samtidig størrelsen av oppregulering etter første punktum for avtaler inngått 26. mai 1983 eller tidligere. (29) Høyesterett har i flere avgjørelser uttalt seg om hva som ligger i tvillaust avtalt, og om de beviskrav som gjelder. I kravet om tvillaust ligger både at det må være avtalt noe annet enn regulering i samsvar med endring i pengeverdien, og hvilken norm som skal benyttes. Dette betyr imidlertid ikke at resultatet av den angitte normen skal kunne leses direkte ut av avtalen. Det er tilstrekkelig at avtalen angir de momenter reguleringen skal skje på grunnlag av, slik at resultatet fremkommer etter en vurdering på basis av disse momentene, jf. senest Rt side 306 avsnitt 26. (30) Høyesterett har lagt til grunn et strengt beviskrav for å konstatere at det er inngått en avvikende avtale. Det må ikke være rimelig tvil om at partene har valgt en annen løsning, eller hva denne går ut på, jf. Rt side 1697 avsnitt 44. (31) Ankemotpartene har ikke bestridt at det i fremfestekontraktene er avtalt en annen regulering enn regulering i samsvar med endringer i pengeverdien, men har gjort gjeldende at det ikke tvillaust fremgår av kontraktene etter hvilken norm reguleringen skal skje. (32) Jeg nevner først enkelte formuleringer som er benyttet i avgjørelser hvor Høyesterett har kommet til at det tvillaust er avtalt annen regulering av en festeavgift enn etter pengeverdien. I Rt side 1202 fastsatte klausulen at oppregulering skulle skje under hensyn til endringer i eiendommens verdi som ikke skyldes festeren, se avsnitt 2 og 29. Rt side 1697 gjaldt regulering etter prisnivået i distriktet. Høyesterett fant det ikke tvilsomt at det med prisnivået var ment prisnivået på tomter i distriktet, og at

6 6 denne forståelsen hadde tilstrekkelig forankring i de avtalerettslige disposisjoner, se avsnitt 4, 51 og 52. I Rt side 1706 var det ved forlengelse av festetiden adgang til å kreve full revisjon av festeavgiften opp til prisnivået. Høyesterett kom, under dissens, til at klausulen ga grunnlag for oppregulering på grunnlag av tomteverdien, jf. avsnitt 3 og 56. (33) Jeg går så over til reguleringsklausulene i de fire fremfestekontraktene. Spørsmålet er om det tvillaust er avtalt etter hvilken norm reguleringen skal skje. (34) Da hovedfestekontrakten og tre av fremfestekontraktene ble inngått, gjaldt det prisforskrifter for overdragelse og bortfeste av fast eiendom. Ankemotpartene har anført at dette har betydning for tolkingen av reguleringsklausulene. Jeg er ikke enig i det og viser til at lovgiver har hensyntatt dette ved dels å begrense adgangen til oppregulering etter 15 annet ledd til å gjelde første regulering etter 1. januar 2002 og dels for så vidt gjelder regulering i medhold av annet ledd nr. 2 ved å kreve at annen regulering skal være tvillaust avtalt. I tillegg inneholder nr. 2 et høgstebeløp per dekar for festeavtaler inngått 26. mai 1983 eller tidligere. Lovgiver har således ved utformingen av bestemmelsen foretatt en avveiing av hensynene til fester og bortfester hensett til at festeavgifter hadde vært prisregulert i mange år. Den omstendighet at fremfestekontraktene ble inngått på et tidspunkt da det gjaldt prisregulering, kan da ikke tillegges betydning ved tolkingen av endringsklausulene. Noe annet er at det ved tolkingen av reguleringsklausuler avtalt mens prisreguleringen gjaldt, kan være nødvendig å se hen til dette som bakgrunnsrett. (35) Reguleringsklausulene i fremfestekontraktene må tolkes hver for seg. Da det dreier seg om fremfestkontrakter, er det hensiktsmessig innledningsvis kort å se på revisjonsklausulen i hovedfestekontrakten. Denne åpner som nevnt for revisjon hvert tiende år på grunnlag av prisnivået for tomter i strøket. Jeg kan ikke se det annerledes enn at det her tvillaust er avtalt en regulering som avviker fra hovedregelen om regulering i samsvar med endring i pengeverdien, og at normen som skal legges til grunn, er tomteverdien, jf. Rt side 1706 og Rt side Tilføyelsen om at oppreguleringen minst skal tilsvare økningen i Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks, endrer etter mitt syn ikke denne konklusjon. Jeg minner om at kontrakten ble inngått på et tidspunkt da omsetning av fast eiendom og festeavgifter var undergitt prisregulering. Det rådet usikkerhet om når dette ville opphøre. Henvisningen til engrosprisindeksen er et korrektiv til resultatet av den avtalte reguleringsnormen, som er ment å sikre bortfester en minsteøkning tilsvarende endringen i indeksen. (36) Festeavgiftene etter hovedfestekontrakten kan således utvilsomt oppreguleres etter tomtefesteloven 15 annet ledd nr. 2. Det er ikke fastsatt noe i fremfestekontraktene om at fremfesterne skulle ha vært forelagt slike reguleringer. (37) Jeg går så over til reguleringsklausulen i fremfestekontrakten vedrørende Øreåsen borettslag. Denne knytter opp til regulering av festeavgiften i hovedfestekontrakten på grunn av endring i den lovlige rente og viser således at reguleringer av festeavgiften etter hovedavtalen, skal reflekteres i fremfesteavgiften. Dessuten åpnes for regulering hvert tiende år overensstemmende med prisnivået for tomter i strøket. I tillegg inneholder bestemmelsen som hovedfestekontrakten korrektivbestemmelsen som viser til engrosprisindeksen.

7 7 (38) Denne reguleringsklausulen er utformet på samme måte som klausulen i hovedfestekontrakten, og jeg finner det ikke tvilsomt at partene tvillaust har avtalt en annen regulering enn etter endring i pengeverdien, og hva denne går ut på. Jeg kan heller ikke se at henvisningen til en nedre grense for økningen skaper problemer med hensyn til hva avtalen går ut på. (39) Jeg er således ikke enig med lagmannsretten i at klausulen ikke tilstrekkelig klart angir hva den avvikende ordningen skal gå ut på. Klausulen viser til en vanlig fremgangsmåte ved fastsetting og regulering av festeavgifter, prisnivået for tomter i distriktet. Renteavkastning av eiendommens tomteverdi er som kjent en vanlig fremgangsmåte for fastsetting av festeavgift, jf. Rt side 1697 avsnitt 48. (40) Jeg går så over til klausulen i fremfestekontraktene for Helgedal og Solliskogen. Denne er utformet noe annerledes, dels reguleres fremfesteavgiftene fortløpende så fremt den lovlige rente for beregning av festeavgiften endres, og dels kan avgiften oppreguleres hvert tiende år overensstemmende med endringene i prisnivået for tomter i strøket. Også her finnes henvisningen til engrosprisindeksen som gulv. (41) Ankemotpartene har særlig fremhevet at bruken av endringene i klausulen medfører at det ikke tvillaust fremgår etter hvilken norm en oppregulering skal skje. Det er dels vist til at de opprinnelige fremfesteavgifter ble fastsatt på et tidspunkt da det gjaldt prisregulering. Jeg viser her til det jeg tidligere har sagt om dette. Dels er det gjort gjeldende at de opprinnelige fremfesteavgiftene inneholdt en subsidiering av borettslagene, og at det ikke er tvillaust avtalt hvorledes denne skal opprettholdes ved en oppregulering. (42) Språklig sett kan jeg vanskelig se at endringene i prisnivået for tomter i strøket betyr noe annet enn den reguleringsnormen som er tatt inn i kontrakten for Øreåsen og i hovedfestekontrakten nemlig at man skal legge markedsverdiene av tomter i strøket på reguleringstidspunktet til grunn. Lagmannsretten har vist til at tomter i strøket er regulert til ulike formål. Jeg kan ikke se at dette volder problemer, da det er noe som vanligvis må tas i betraktning ved skjønnsforretninger. Bruken av uttrykket endringene understreker at normen får anvendelse såfremt markedsverdiene er endret. Er det ikke tilfelle, kan engrosprisindeksen komme til anvendelse subsidiært. (43) Til anførselen om at fremfesteavgiftene inneholder en subsidiering av borettslagene, bemerker jeg at det ikke er noe i fremfestekontraktene som viser at det er tilfelle. En sammenligning av festeavgiftene etter fremfestekontraktene med avgiftene etter hovedfestekontrakten tilsier heller ikke dette. (44) Min konklusjon er således at det også for Helgedal og Solliskogen borettslag tvillaust er avtalt noe annet enn lovens normalordning, og etter hvilken norm oppregulering skal skje. (45) Jeg går så til fremfestekontrakten for Toppen borettslag. På samme måte som kontraktene for Helgedal og Solliskogen viser endringsklausulen til endringene i prisnivået for tomter i strøket, og jeg viser til det jeg har uttalt foran om dette. Men her er tilføyd og svarende til tomteselskapets økte forpliktelser ovenfor grunneieren og endringer i rentenivået. I tillegg finnes også her en henvisning til engrosprisindeksen.

8 8 (46) Jeg er ikke enig med lagmannsretten i at henvisningen til tomteselskapets økte forpliktelser overfor grunneieren skaper problemer med hensyn til hvilken norm som tvillaust er avtalt. Denne fremfestekontrakten ble inngått på et tidspunkt da det ikke gjaldt prisregulering, og det var derfor hensiktsmessig å ta inn i reguleringsklausulen en kobling til reguleringer av festeavgiften etter hovedfestekontrakten, slik at økninger i denne kunne videreføres til fremfesteren. Den omstendighet at resultatet av bruken av den angitte normen skal sammenholdes med andre indikatorer, fratar ikke avtalen dens karakter av å være tvillaus med hensyn til hva den går ut på. (47) Ankemotpartene har vist til at lagmannsretten har funnet bevist at de har forstått det slik at reguleringer skulle skje etter pengeverdien. Ved vurderingen av om det tvillaust er avtalt annen regulering, er det i første rekke reguleringsklausulens ordlyd som må legges til grunn, og som det vil ha fremgått, mener jeg at det her utvilsomt er avtalt oppregulering etter tomteverdi. Jeg tilføyer at det ikke er noe i ordlyden som støtter oppfatningen om regulering etter endringer i pengeverdien, og viser til at alle fire kontraktene viser til Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks utelukkende som en korreksjonsregel. (48) Jeg kan heller ikke se at den omstendighet at tomteselskapet i 1995, etter det som er opplyst, regulerte fremfesteavgiften for Toppen borettslag etter endringer i pengeverdien og ikke etter markedsverdien, gir borettslagene en rettsbeskyttet forventning om at det samme skulle skje ved de første reguleringene av fremfesteavgiftene etter at tomtefesteloven var satt i kraft. (49) Jeg er etter dette kommet til at lagmannsrettens overskjønn bygger på uriktig rettsanvendelse, og må oppheves, jf. tvisteloven jf (50) Anken har ført frem. Den ankende part har krevd sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Omkostningene for tingretten og lagmannsretten er kroner, og for Høyesterett kroner, hvorav kroner utgjør salær. Det er beregnet merverdiavgift av salærkravene. Kravet tas til følge. Omkostningsansvaret bør ilegges ankemotpartene in solidum, jf. tvisteloven 20-6 annet ledd. (51) Jeg stemmer for denne 1. Overskjønnet oppheves. D O M : 2. I sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler A/L Helgedal Borettslag, A/L Solliskogen Borettslag, A/L Toppen Borettslag og Øreåsen Borettslag A/L én for alle og alle for én til AS Rygge Tomteselskap firehundreogtrettientusentrehundreogtrettito kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom.

9 9 (52) Dommer Tønder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (53) Dommer Matheson: Likeså. (54) Dommer Indreberg: Likeså. (55) Dommer Coward: Likeså. (56) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne D O M : 1. Overskjønnet oppheves. 2. I sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler A/L Helgedal Borettslag, A/L Solliskogen Borettslag, A/L Toppen Borettslag og Øreåsen Borettslag A/L én for alle og alle for én til AS Rygge Tomteselskap firehundreogtrettientusentrehundreogtrettito kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom. Riktig utskrift bekreftes: