Bidragene i boken. Kjørholt om barnehageforskning og lukking

Transkript

1

2 Problemstillinger Om norsk velferdsforskning (i) sin alminnelighet og Forskningsrådets velferdsprogram i særdeleshet. Den er stor, velfinansiert, rutinisert og institusjonalisert. Men er den god? Er den nyttig, og i så fall for hvem? Er den koblet til politikkens og byråkratiets beslutningssystemer på en intelligent måte? Kritisk og samfunnsreformerende, maktunderstøttende og legitimerende eller ingen av delene? Hvordan måle kvalitet? 2

3 Bidragene i boken Tranøy, Christensen, Nuland og Hernes om staten og velferdsforskningen Tranøy, Christensen og Nuland om departementenes forhold til velferdsprogrammet Hagen om fraværet av motsetning mellom relevans og kvalitet Nuland og Christensen om Universitetene og velferdsprogrammet Rothstein om svensk velferd(stats)forskning Kasa om familie og kjønnsforskningen i et politisk økonomi perspektiv Tøssebro om utviklingen av norsk funksjonshemmede forskning Holst om funksjonshemmedeforskning som opposisjonsvitenskap Vabø om omsorgstjenesteforskning konsulenter og forskere Kjørholt om barnehageforskning og lukking Hatland og Bay om partienes bruk av forskning (og forskere) Fløtten, West Pedersen og Lødemel om forholdet mellom språk, politikk og forskning på fattigdomsfeltet Reegård om kunnskapsgrunnlaget for NAV-reformen 3

4 Historisk bakteppe for diskusjonen i innledningen Sosialdemokratisk styringsoptimisme Forskningsoptimisme => Hybriden: Etterkrigsteknokraten Slagstad: Arbeiderpartistaten var som kunnskapsregime positivistisk, langt mer enn sosialistisk. Regimet bygde på vitenskapens mobilisering, på en positivistisk forstått samfunnsvitenskap, en sosial ingeniørkunst modellert etter naturvitenskapen 4

5 Knipetangsmanøver? Forskningsoptimismen delvis fortrengt av positivismekritikk Styringsoptimismen begynner å bli utbrent på 1970-tallet Men både velferdsstaten OG velferdsforskningen fortsatte å vokse 5

6 Hvorfor biter ikke styringspessimismen? Generelt (inspirert av Pierson): Taken for grantedness Interesseasymmetri: velferdsstatens forsvarere konsentrert, organisert og har intense preferanser Kategorien kan utvides til å gjelde leverandører av kunnskapstjenester Mer kontingente argumenter: Fiskalt press kan motivere til å finne mer treffsikker politikk Et mer komplekst samfunn kan styrke det samme motivet 6

7 Hvorfor biter ikke vitenskapspessimismen? Instituttsektoren mindre utsatt for vitenskapsteoretiske kastevinder enn universitetene Velferdsbyråkratiet lite engasjert i vitenskapsteori 7

8 Tre grunnleggende verdier og spenningen mellom dem 1. Sannhetssøken - selve målet med vitenskaplig aktivitet 2. Uavhengighet - en garanti for kvalitet og ubesudlet sannhetssøken 3. Relevans - kvalitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse 8

9 Sannhetssøken Sannhet et mål vi ikke kan styre direkte mot Istedet: prosedyrer skal sikre rasjonalitet Utvelgelse av forskere Utvelgelse av forskningsprosjekter (NFR som garantist) Vitenskapelige metoder: korrelasjonsavdekkende vs. mekanismeorienterte 9

10 Uavhengighet Hagen: et selvrefererende kvalitetsbegrep som garanti for uavhengighet og troverdighet Er forskningens uavhengighet knyttet til en plikt til relevans? Skjønt en plikt som ikke føles påtrengende Opposisjonsvitenskap og problemorientert empirisme 10

11 Relevans Forskning som en naturlig del av policy-prosessen: Dokumentasjon, forklaring av årsaker, forslag til tiltak, evaluering En vitenskapssosiologisk typologi (forenklet etter Weiss) Instrumentell Strategisk Symbolsk Begge disse tilnærmingene tar klar rolledeling som utgangspunkt 11

12 Fordeling av midler fem observasjoner 1. Oslo er helt dominerende 2. Instituttsektoren mye større enn U & H sektoren til sammen 3. Forskjell på kvantitative og kvalitative forskere (men ikke på Universitetene) 4. Sosiologi er helt dominerende blant disiplinene 5. Barn, Unge og Familie har nesten halvparten av midlene 12

13 Geografisk plassering Trondheim 9 % Andre steder 12 % Bergen 13 % Oslo 66 % 13

14 Faglig fordeling av prosjekter Innvandring, integrasjon 4 % Inntektsfordeling, fattigdom 8 % Generelt velferdsstat 17 % Barn, unge, familie 47 % Funksjonshemming 14 % Aldring, omsorg 10 % 14

15 Fordeling fagdisiplin Pedagogikk 8 % Humanistiske fag 4 % Sosialantropo logi 4 % Andre 8 % Sosiologi 43 % Statsvitenska p 9 % Samfunnsøk onomi 12 % Psykologi 12 % 15

16 Universiteter, høgskoler eller instituttsektor Universiteter 25 % Institutter 60 % Høgskoler 15 % 16

17 Universitetenes prosjekter fordelt på fag Oslo Bergen Trondheim Tromsø 17

18 Hva kan forklare forskjellene? Universitetsforskere er ikke nødt til å skaffe finansiering for å overleve Det som er sentralt for overlevelse på instituttene er marginalt eller et overskuddstiltak på universitetene ikke noe for oss - Velferdsprogrammet har en anvendt forståelse av hva velferdsforskning er for noe Dårlige erfaringer med avslag på tidligere søknader Er det størrelsen det kommer an på? Stivavhengighet, fagtradisjon, arven fra sentrale forskere 18

19 Trender? Økonomene kommer, men blir de sosiologer? Kan atferdsøkonomi skyve dem videre i denne retningen? Tilnærming mellom korrelasjonsorientering og mekanismeorientering via registerdata? Studier av produktivitets- og arbeidskraftsmobliliseringsvidunderets skyggesider? Bruk av eksperimenter i skjæringspunktet politikk/forskning? 19

20 Tapte muligheter Lite internasjonal publisering Er man for redd for å rive studieobjektet ut av kontekst? avveining mellom viljen til abstrakt generalisering og hensynet til det spesifikke ved casene casenes integritet. Bytteforholdet må ikke være lineært. Cluet er treffsikre abstraksjoner med konseptuell kraft maksimere sammenlignbarhet med et minimum av forflating 20

21 En etterlysning: Generell teori og modellorientering Tre tradisjoner utmerker seg internasjonalt: Framvekst og regimevariasjon og etter hvert effekter av regimer (Esping-Andersen) Samspill mellom arbeids- og velferdsinstitusjoner: Flexicurity Motstandsdyktighet (og relativt fravær av) retrenchment: Pierson 21

22 Hovedtesen: løst koblete systemer To tungt institusjonaliserte systemer som holder på med sitt Forskningen lite styrt av prioriteringer i programplanen Forskningsresultater sjelden erkjent og brukt av departementene

23 Forvaltningens strategi Langsiktige satsinger: oppbygging av kompetente forskningsmiljøer Ikke bare gjennom Forskningsrådet, også direkte Men kompetansen som bygges er viktigere enn forskningen som skapes Langsiktighet for å dekke kortsiktige behov: forvaltningen har dyktige folk å ringe til når den trenger kunnskap

24 Forskere viktigere enn forskning Forskningen har innvirkning gjennom enkeltforskere som formidler og gir råd En mer flytende forskerrolle Systemet som nettverk: individer, relasjoner og tillit viktigere enn formelle roller Passer med nettverkslitteraturen

25 Et kompromiss alle kan leve med? Forskerne har stor frihet og rikelig tilgang på midler Forvaltningen har kompetente forskningsmiljøer og forskere som kan framskaffe kunnskap ved behov En hensiktsmessig organisering av et komplekst system! Eller irrelevant forskning og dårlig fundert politikk?