Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt"

Transkript

1 Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt Bakgrunn Det foreligger per i dag begrenset forskningsbasert kunnskap om kunst og makt. Det er blitt gjennomført to store maktutredninger i Norge, én i perioden og én i perioden I begge disse utredningene har kunstfeltet blitt sparsomt belyst. På den andre siden har makt blitt tematisert i flere bidrag til forskningen om norsk kulturliv, særlig innenfor den såkalte kulturpolitikkforskningen. Makt har imidlertid ikke vært et overgripende tema for noe forskningsprosjekt om norsk kunstliv så langt. Makt er snarere et deltema eller et aspekt i flere av de foreliggende studiene. Den generelle maktforskningen har tradisjonelt stått sterkest innen samfunnsfagene. Her er det utviklet et bredt spekter av maktbegreper og -teorier, og makt er tema i svært mange empiriske studier. Kulturpolitikkforskningen springer i overveiende grad ut fra den samfunnsvitenskapelige forskningstradisjonen og har hentet sine analytiske tilnærminger derfra. Dette har resultert i en betydelig kunnskap om de samfunnsmessige sidene ved kunstfeltet og om kunstfeltets sosiale organisering. Forskningen har gitt kunnskap om økonomiske, politiske og sosiale aspekter ved kunstfeltet. Ikke minst foreligger det en rekke interessante bidrag om den symbolske maktens virkemåte i kunstfeltet og hvordan denne bidrar til å anerkjenne og favorisere enkelte typer av aktører framfor andre. Denne forskningen gir imidlertid lite innsikt i hvordan makten virker og kan gjenfinnes i kunsten selv, i kunstverkene. I den senere tida har imidlertid samfunnsfagene, ikke minst i tilknytning til retningen kulturanalyse/kulturstudier, i økende grad interessert seg for analyser av kulturuttrykk som tekst, film, bilder osv. I humaniorafagene har maktforskningen tradisjonelt stått svakere enn i samfunnsfagene. Her finner vi imidlertid en lang tradisjon for å sette kunstverkene i sentrum for forskningen. I løpet av de siste tiårene har en mer åpen tilnærming til spørsmålet om kunstens innleiring i samfunnet, i politiske, sosiale og vitenskapelige sammenhenger, ført til et økt fokus på maktperspektiver. Ikke minst har introduksjonen av et antropologisk kulturbegrep bidratt til å bryte ned skillene mellom kunsten og dens omverden og i stedet satt fokus på de betydningsdannende strukturene som begge har felles. Disse strukturene har også klare maktdimensjoner. I et slikt perspektiv blir kunstens autonomi ikke lenger en absolutt størrelse som er gitt en gang for alle, men noe som må vinnes igjen og igjen gjennom forhandlinger og grensedragninger innenfor spesifikke historiske kontekster. I disse forhandlingene kommer både den politiske maktens innvirkning på kunsten og kunstens innvirkning på den politiske makten klart til syne. Nettopp disse utvekslings- og sirkulasjonsprosessene har i stadig større grad blitt gjort til objekt for humanistisk forskning innenfor litteraturvitenskap, teatervitenskap, kunsthistorie, kulturhistorie, filmvitenskap og estetiske studier. 1

2 Det er et viktig utgangspunkt for forskningssatsingen på kunst og makt at den skal realiseres i et utvekslingsforhold mellom samfunnsfagenes tradisjoner for maktanalyser og humaniorafagenes tradisjoner for estetiske analyser av kunstverk. Mål for forskningssatsingen Forskningssatsningen skal gi ny kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om kunst og makt. Det primære målet med forskningsutlysningen er å framskaffe ny kunnskap om ulike prosesser hvor makt i kunstfeltet oppstår, styrkes og svekkes. Forskningsutlysningen ønsker forskning om hvordan sosiale, politiske, økonomiske og kunstneriske prosesser virker i samspill. Forskningen skal være teoretisk reflektert og metodisk solid den skal gi gode beskrivelser og analyser av utvalgte empiriske fenomener. Det er ønskelig at forskningen bidrar til teoriutvikling, og det er en forutsetning at forskningen er empirisk orientert. Det er også et mål at perspektivene og resultatene fra forskningen blir en del av det offentlige ordskiftet. Forskningsbasert kunnskap om kunst og makt vil være av stor interesse for kunstfeltets aktører, for beslutningstakere innen kunst- og kulturforvaltning og kulturpolitikk samt for en allment interessert offentlighet. Prioritering av forskningsoppgaver Utlysningen etterspør prosjektdesign som er egnet til å frambringe kunnskap om ulike prosesser hvor makt i kunstfeltet oppstår, styrkes og svekkes. Prosjektdesignen må være analytisk innrettet mot maktens prosessuelle karakter. Det står også sentralt i utlysningen at forskningen skal kunne fange ulike prosesser sosiale, politiske, økonomiske og kunstneriske og forholdet mellom dem. Det er således ikke tilstrekkelig å legge opp til delanalyser som belyser ulike prosesser hver for seg. Forskningen skal gi kunnskap om hvordan slike prosesser relaterer seg til hverandre og i samspill skaper makt i kunstfeltet. Dette krever at perspektiver både fra den samfunnsvitenskapelige maktforskningen og humaniorafagenes estetiske analysetradisjoner innlemmes i prosjektdesignen. Avgrensninger Forskningssatsingen skal, som tittelen angir, handle om kunst og makt. Ofte brukes begrepene kunst og kultur om hverandre. Forskningen i denne forskningssatsingen skal gi kunnskap om makt i og omkring spesifikke kunstområder. Nærmere bestemt etterspør utlysningen forskning om og i tilknytning til kunstområdene billedkunst, scenekunst, litteratur og musikk. Det forventes imidlertid ikke at alle de nevnte kunstområdene inngår i prosjektdesignen. Det kan for eksempel være vel så interessant å fordype seg i og sammenligne utvalgte kunstarter. Når utlysningen peker på bestemte kunstområder som det ønskes forskning om, må ikke dette forstås som at utgangspunktet er at kunst er noe som er definert på forhånd eller noe som gir seg selv. Spørsmålet om hvordan kunst defineres og utdefineres, anerkjennes og diskrediteres, representerer en sentral problemstilling for en forskningssatsning på kunst og makt. Dette 2

3 betyr også at grenseoverskridelser og sjangerkrysninger mellom ulike kunstområder kan være av interesse. Forskningen skal frambringe kunnskap om kunst og makt i samtiden. Historiske analyser er altså ikke et mål i seg selv, og rene historiske analyser vil ikke bli prioritert. Her henvises det blant annet til prosjektet Kulturpolitikkens historie under Forskningsrådets program for kulturstudier i årene 2001 til Dette prosjektet resulterte i en rekke publikasjoner med historiske analyser av ulike kunst- og kulturpolitiske emner og områder. Utlysningen oppfordrer likevel til prosjektdesign hvor historiske analyser/komparasjoner innlemmes med tanke på å framskaffe kunnskap om samtidens maktforhold. Empirisk skal forskningen avgrenses til studier av kunst og makt som har relevans for den norske kunstvirkeligheten. Den norske kunstvirkeligheten er imidlertid ikke en størrelse som enkelt lar seg avgrense. Om man velger å plassere forskningen entydig innenfor de norske landegrensene risikerer man å miste viktige prosesser som omhandler i makt i kunstfeltet. Kunsten er i tiltakende grad internasjonal, og norske kunstnere opererer i internasjonale nettverk og på internasjonale arenaer. Utlysningen oppfordrer derfor til prosjektdesign som har relevans for den norske kunstvirkeligheten, men som åpner for at denne virkeligheten også har en internasjonal dimensjon. Tematiske prioriteringer Forskningen skal rette oppmerksomheten mot kjerneprosesser i det som defineres som det profesjonelle kunstlivet og forvaltningen av dette. Forholdet mellom makt, kunst og politikk er ikke historisk gitt, og målet er å undersøke disse relasjonene slik de utspiller seg i samtiden. Målet om å framskaffe ny kunnskap om ulike prosesser hvor makt oppstår, styrkes og svekkes i kunstfeltet, åpner for mange ulike temaer og problemstillinger. I denne satsingen prioriteres imidlertid følgende delvis overlappende områder: Makt og kvalitetsforståelser Hva som defineres som god og dårlig kunst har store konsekvenser på mange nivå. Utmyntingen av den gode kunsten omfatter mange ulike prosesser, både estetiske, sosiale, politiske, byråkratiske og økonomiske. Relasjonen mellom sentrum og periferi er en dimensjon som synes å stå sentralt i prosesser hvor kunst gis verdi. Slike relasjoner kan være relativt stabile over tid, men kan også omskapes og omdefineres. Spørsmålet om hvordan den gode kunsten defineres kan underlegges en rekke ulike undersøkelser. Eksempler kan hvordan politiske og byråkratiske prosesser bidrar til å definere kunst, hvilken rolle markedet spiller for kvalitetsforståelser, og hvordan kunstlivet selv bidrar til å gi kunst verdi og definere estetiske praksiser. 3

4 Makt og kunstens autonomi Ofte tematiseres forholdet mellom kunstens egenverdi på den ene siden, og kunsten som instrument for andre formål enn sitt eget på den andre, som en utvikling med én bestemt retning. I et samtidsperspektiv er det kanskje vel så interessant å analysere dette som flertydige prosesser som går i flere retninger og på ulike nivåer samtidig. Bidrar forvaltningspolitiske reformer til å redusere kunstens autonomi, samtidig som kunstneriske praksiser inntar og bemektiger seg nye sosiale felt? Hvilke prosesser styrker og svekker kunstens autonomi? Hva er forholdet mellom ulike prosesser som bidrar til å styrke og svekke kunstens autonomi? Makt og finansiering Kunst- og kulturlivet er en sektor med særegne forutsetninger som gjør at makten her antar spesifikke former. I norsk sammenheng er det en innarbeidet praksis for at offentlige myndigheter spiller en sentral rolle i finansieringen av kunst. I tillegg kommer støtte fra sponsorer og private givere. Den offentlige støtten innebærer at kunstfeltet er innvevd i den offentlige politikken på mange ulike måter. Samtidig synes kunstens samfunnsmessige legitimitet i høy grad å ligge i kunstens evne til å problematisere etablerte virkelighetsforståelser og livsoppfatninger. Hvilket forhold er det mellom de ulike finansieringsformene og kunstlivets praksiser? Hvordan kan forholdet mellom den økonomiske makten og prosesser i kulturlivet best beskrives? Prosjektorganisering Forskningssatsingen skal realiseres i form av ett prosjekt. For å realisere utlysningens mål om å skaffe kunnskap om ulike prosesser hvor makt i kunstfeltet oppstår, styrkes og svekkes skal forskningen ha en tverrfaglig forskningsdesign. Det etterspørres altså prosjektdesign som overskrider tradisjonelle faginterne måter å avgrense studiet av kunst og/eller makt på. Forskerprosjektet må omfatte flere forskere, og tverrinstitusjonelle samarbeid ansees som positivt. Det er viktig at samarbeid er godt faglig begrunnet og at forskningen i prosjektet er godt integrert. Tverrinstitusjonelle samarbeid er altså ikke et mål i seg selv i denne forskningsutlysningen. Det er ikke adgang til å søke om doktorgrads- eller postdoktorstipender. Det kan heller ikke søkes om studentstipender, men det oppfordres til å trekke inn masterstudenter i forskningen. Forskningsarbeidet skal ha oppstart høsten 2011 og skal gjennomføres i en tidsperiode på maksimalt tre år. 4

5 Kommunikasjon og formidling Søknadene skal inneholde en plan for kommunikasjon og formidling. Planen skal spesifisere tiltak med tanke på hvem som kan ha nytte av kunnskapen som frembringes og hvordan ulike grupper skal nås. Det oppfordres til gjennomtenkt bruk av ulike formidlingssjangre. Det er en forutsetning at forskningen skal publiseres i form av en norskspråklig bok. Boka skal holde høy kvalitet og skal kunne leses av et allment interessert publikum. Annen publisering, som for eksempel vitenskapelige tidsskriftartikler, vurderes positivt. Forskerne som mottar midler fra forskningssatsingen må videre forplikte seg til å gi faglige bidrag til et årlig seminar i regi av Kulturrådet. Utgifter til disse årlige seminarene vil finansieres på annen måte og trenger ikke å innlemmes i budsjettet. 5

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets

Detaljer

Kunst, kultur og kvalitet

Kunst, kultur og kvalitet Kunst, kultur og kvalitet et forskningsprogram fra Norsk kulturråd «Kunst, kultur og kvalitet» er et forskningsprogram fra Norsk kulturråd som skal bidra til kunnskapsdannelse og refleksjon over kvalitet,

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Varighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap

Varighet: 2 års fulltidsstudier (120 studiepoeng) Gradstittel: Master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap eller medievitenskap Film- og medievitenskap master 95 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Studieplan for studieåret 2017 2018. Vedtatt av Det humanistiske fakultet april 2017 Institutt for kunst- og medievitenskap Varighet: 2

Detaljer

Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?

Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Aslaug Louise Slette, Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE 6. desember 2016 Oppbygging av søknad noen tips Omfang

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Formidle: Hva skjedde i 1814, egentlig? Hva er de lange linjene gjennom 200 år? Hva er dagens konstitusjonelle dilemmaer eller utfordringer?

Formidle: Hva skjedde i 1814, egentlig? Hva er de lange linjene gjennom 200 år? Hva er dagens konstitusjonelle dilemmaer eller utfordringer? Forskningskomiteen for Grunnlovsjubileet 2014 Kommunikasjonsplan- Hovedmålsetting Bringe forskningsbasert kunnskap og innsikt i dilemmaer inn i den offentlige samtalen fram mot grunnlovsjubileet: Synliggjøre

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning Pedagogisk Forskning i Sverige 2006 årg 11 nr 1 s 59 63 issn 1401-6788 Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning PETTER AASEN Norsk institutt for studier

Detaljer

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde

Detaljer

Vurderingskriterier i FRIPRO

Vurderingskriterier i FRIPRO Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,

Detaljer

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak

Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: Cj Sak nr.: 20V2. Møte: 29.11.12 Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Det vises til sak 17/12, der det ble lagt

Detaljer

Områdeplan for scenekunst 2017

Områdeplan for scenekunst 2017 Områdeplan for scenekunst 2017 Beskrivelse av feltet Dagens mangfold av tilnærminger til scenekunstproduksjon har skapt et uensartet og fasetert kunstnerisk landskap. Form, innhold og strategier speiler

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

Tilskuddsordninger musikk

Tilskuddsordninger musikk Tilskuddsordninger musikk Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke, seksjon for kunst og kultur Tine Rude, rådgiver tine.rude@bergen.kommune.no 22. januar 2013 Støtteordninger profesjonell virksomhet

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016

Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016 Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016 OFFENTLEGLOVA I henhold til Offentleglova 3, er søknader om tilskudd, inkludert eventuelle vedlegg, offentlig tilgjengelige dokumenter.

Detaljer

VURDERING AV KUNST- OG KULTURHISTORISKE SAMLINGER. -et mulig verktøy i arbeid med sikringsplaner

VURDERING AV KUNST- OG KULTURHISTORISKE SAMLINGER. -et mulig verktøy i arbeid med sikringsplaner VURDERING AV KUNST- OG KULTURHISTORISKE SAMLINGER -et mulig verktøy i arbeid med sikringsplaner Prosjekt i Haugalandmuseene 2013-2015 Metoden kan bidra til å ta gode og dokumenterte avgjørelser, og løfte

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering

Detaljer

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne PhD-kandidatundersøkelse ved UiB - 2012 På bakgrunn av

Detaljer

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1 Forskningen i VRI Buskerud Etty Nilsen 1 Oppdrag fra forskningsrådet: Vi tenker oss at du innen en ramme av 15 minutter presenterer noen funn fra Buskerud VRI-forskningsprosjekt, og så si noe om den regionale

Detaljer

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Eksempel, Norsk Teknisk Museum

Eksempel, Norsk Teknisk Museum Organisering, innretning og mål for forskningen Eksempel, Norsk Teknisk Museum Forskning + museer = sant? Kulturrådets fagdag, Perspektivet museum, Tromsø, 29.8.17 Henrik Treimo Organisering av forskning

Detaljer

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Hvem styrer museene? Innlegg 11.10.2013 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon hvem styrer museene?... styret armlengde Museet, strategi og 4 f er forventinger demos;

Detaljer

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015 PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015 Læringsmål for ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning Ph.d.-utdanningen i tverrfaglig barneforskning har som formål å videreutvikle

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer

Detaljer

FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER

FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER 104 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 FILM- OG MEDIEVITENSKAP MASTER Masterprogrammet har som mål å utdype studentens kunnskap om faget gjennom tiltagende spesialisering, med vekt på selvstendig

Detaljer

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes

Detaljer

FAGLIG STYRKING - LANGSIKTIGE SAMARBEID

FAGLIG STYRKING - LANGSIKTIGE SAMARBEID Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 52/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 10.12.2013 Sakstype: Vedtakssak Notat: Maren Kristine

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE. STUDIEPLAN Administrasjon og ledelse (30 studiepoeng)

NORGES MUSIKKHØGSKOLE. STUDIEPLAN Administrasjon og ledelse (30 studiepoeng) NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Administrasjon og ledelse (30 studiepoeng) 12. februar 2004 Administrasjon og ledelse Emnekode: ADMLED20 Emnet utgjør 30 studiepoeng fordelt på to semestre. Forkunnskapskrav:

Detaljer

Forskningsprosjekter og internasjonalisering

Forskningsprosjekter og internasjonalisering Forskningsprosjekter og internasjonalisering Innledning på prosjektledersamling PraksisFoU 20. mars 2009 v/geir Skeie Innhold og sammenheng Generelle erfaringer Problemer og muligheter Hva er internasjonalisering?

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Studieåret 2016/2017

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 1 (8.-13. trinn) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn Studieåret 2016/2017 Faglig innhold Norsk 1 Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn gir kunnskap

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

MEVIT2800. Forelesning, 07/09/07 Audun Beyer

MEVIT2800. Forelesning, 07/09/07 Audun Beyer MEVIT2800 Forelesning, 07/09/07 Audun Beyer Plan for dagen Presentasjon av emnet Gangen i emnet Praktisk info om eksamen og forelesninger Om mappearbeidet Introduksjon til sentrale problemstillinger Om

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet - Nasjonalt råds rolle Seniorrådgiver Karianne Solaas, Avdeling for helse 11. april 2011 Kort om programmet 2008: Nasjonalt råd foreslo

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

PROGRAMNOTAT

PROGRAMNOTAT PROGRAMNOTAT 2012-2015 PROGRAM FOR STORBYRETTET FORSKNING Storbyene har spesielle utfordringer som det er viktig å belyse gjennom forskning. De fem storbyene (Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim)

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan

Detaljer

ddd KULTURKONTAKT NORD

ddd KULTURKONTAKT NORD ddd KULTURKONTAKT NORD Prosjektstøtte OPSTART Tematiske prosjekt puls Generelle vurderingskriterier og vilkår. OPSTARTS-kriterier. Kvalitetsløftende formål. Spesifikke kriterier og søknadsfrister. Støtte

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU

Detaljer

Kulturpolitikk/forskning

Kulturpolitikk/forskning Kulturpolitikk/forskning tilstandsbeskrivelse/symptomer/diagnose/resept Ole Marius Hylland Telemarksforsking Telemarksforsking Temaer Litt om hvordan landskapet ser ut Litt om symptomer/diagnose/resept

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Samarbeidsprosjekt mellom Gamlebyen skole, Oslo/Norge Yüce school, Ankara/Tyrkia Al Hanane school, Agadir/Marokko Juelsminde

Detaljer

Master i musikkvitenskap

Master i musikkvitenskap NO EN Master i musikkvitenskap Musikk ytrer seg gjennom et mangfold av klingende uttrykk, menneskelig atferd, ideer og verdier. Musikkvitenskapen har sin naturlige plass blant kunst- og kulturfagene, som

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL

Detaljer

Utøve og oppleve musikk Bjarne Dæhli på Ledermøtet i Hedmark og Oppland musikkråd

Utøve og oppleve musikk Bjarne Dæhli på Ledermøtet i Hedmark og Oppland musikkråd Utøve og oppleve musikk 1 Fremtiden? Musikkrådet og de frivillige musikkorganisasjonene er rådspurt og lyttet til i alle kulturpolitiske spørsmål Frivillig sektors musikk- og kulturtilbud er like høyt

Detaljer

Jorid Vaagland, Halvor Fauske, Hilde Lidén, Roel Puijk og Hanne Riese KULTURPOLITIKKEN OG DE UNGE

Jorid Vaagland, Halvor Fauske, Hilde Lidén, Roel Puijk og Hanne Riese KULTURPOLITIKKEN OG DE UNGE Jorid Vaagland, Halvor Fauske, Hilde Lidén, Roel Puijk og Hanne Riese KULTURPOLITIKKEN OG DE UNGE NORSK KULTURRÅD 2000 INNHOLD DEL I INNLEDNING 13 1. Oppdraget for Norsk kulturråd 14 Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

Forskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø

Forskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø Forskning i høyskolene UHR 21.06.07 Steinar Stjernø 1 Tre sentrale aspekter ved forskninga Volum Kvalitet Relevans Utvalget for høyere utdanning 2 Paradokset: Kvalitetsreformen påla høyskolene å drive

Detaljer

STILLINGSPLAN FOR IMK

STILLINGSPLAN FOR IMK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet STILLINGSPLAN FOR IMK 2014-2018 I. INNLEDNING IMKs stillingsplan er vedtatt av IMKs styre 11.2.2014. Planen har vært behandlet i flere runder

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Musikkfeltet som arena for makt og herredømme MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Disposisjon: Teorier om kunst og makt Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Symbolsk makt og ordensproblemet

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av

Detaljer