Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt

Transkript

1 Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt Bakgrunn Det foreligger per i dag begrenset forskningsbasert kunnskap om kunst og makt. Det er blitt gjennomført to store maktutredninger i Norge, én i perioden og én i perioden I begge disse utredningene har kunstfeltet blitt sparsomt belyst. På den andre siden har makt blitt tematisert i flere bidrag til forskningen om norsk kulturliv, særlig innenfor den såkalte kulturpolitikkforskningen. Makt har imidlertid ikke vært et overgripende tema for noe forskningsprosjekt om norsk kunstliv så langt. Makt er snarere et deltema eller et aspekt i flere av de foreliggende studiene. Den generelle maktforskningen har tradisjonelt stått sterkest innen samfunnsfagene. Her er det utviklet et bredt spekter av maktbegreper og -teorier, og makt er tema i svært mange empiriske studier. Kulturpolitikkforskningen springer i overveiende grad ut fra den samfunnsvitenskapelige forskningstradisjonen og har hentet sine analytiske tilnærminger derfra. Dette har resultert i en betydelig kunnskap om de samfunnsmessige sidene ved kunstfeltet og om kunstfeltets sosiale organisering. Forskningen har gitt kunnskap om økonomiske, politiske og sosiale aspekter ved kunstfeltet. Ikke minst foreligger det en rekke interessante bidrag om den symbolske maktens virkemåte i kunstfeltet og hvordan denne bidrar til å anerkjenne og favorisere enkelte typer av aktører framfor andre. Denne forskningen gir imidlertid lite innsikt i hvordan makten virker og kan gjenfinnes i kunsten selv, i kunstverkene. I den senere tida har imidlertid samfunnsfagene, ikke minst i tilknytning til retningen kulturanalyse/kulturstudier, i økende grad interessert seg for analyser av kulturuttrykk som tekst, film, bilder osv. I humaniorafagene har maktforskningen tradisjonelt stått svakere enn i samfunnsfagene. Her finner vi imidlertid en lang tradisjon for å sette kunstverkene i sentrum for forskningen. I løpet av de siste tiårene har en mer åpen tilnærming til spørsmålet om kunstens innleiring i samfunnet, i politiske, sosiale og vitenskapelige sammenhenger, ført til et økt fokus på maktperspektiver. Ikke minst har introduksjonen av et antropologisk kulturbegrep bidratt til å bryte ned skillene mellom kunsten og dens omverden og i stedet satt fokus på de betydningsdannende strukturene som begge har felles. Disse strukturene har også klare maktdimensjoner. I et slikt perspektiv blir kunstens autonomi ikke lenger en absolutt størrelse som er gitt en gang for alle, men noe som må vinnes igjen og igjen gjennom forhandlinger og grensedragninger innenfor spesifikke historiske kontekster. I disse forhandlingene kommer både den politiske maktens innvirkning på kunsten og kunstens innvirkning på den politiske makten klart til syne. Nettopp disse utvekslings- og sirkulasjonsprosessene har i stadig større grad blitt gjort til objekt for humanistisk forskning innenfor litteraturvitenskap, teatervitenskap, kunsthistorie, kulturhistorie, filmvitenskap og estetiske studier. 1

2 Det er et viktig utgangspunkt for forskningssatsingen på kunst og makt at den skal realiseres i et utvekslingsforhold mellom samfunnsfagenes tradisjoner for maktanalyser og humaniorafagenes tradisjoner for estetiske analyser av kunstverk. Mål for forskningssatsingen Forskningssatsningen skal gi ny kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om kunst og makt. Det primære målet med forskningsutlysningen er å framskaffe ny kunnskap om ulike prosesser hvor makt i kunstfeltet oppstår, styrkes og svekkes. Forskningsutlysningen ønsker forskning om hvordan sosiale, politiske, økonomiske og kunstneriske prosesser virker i samspill. Forskningen skal være teoretisk reflektert og metodisk solid den skal gi gode beskrivelser og analyser av utvalgte empiriske fenomener. Det er ønskelig at forskningen bidrar til teoriutvikling, og det er en forutsetning at forskningen er empirisk orientert. Det er også et mål at perspektivene og resultatene fra forskningen blir en del av det offentlige ordskiftet. Forskningsbasert kunnskap om kunst og makt vil være av stor interesse for kunstfeltets aktører, for beslutningstakere innen kunst- og kulturforvaltning og kulturpolitikk samt for en allment interessert offentlighet. Prioritering av forskningsoppgaver Utlysningen etterspør prosjektdesign som er egnet til å frambringe kunnskap om ulike prosesser hvor makt i kunstfeltet oppstår, styrkes og svekkes. Prosjektdesignen må være analytisk innrettet mot maktens prosessuelle karakter. Det står også sentralt i utlysningen at forskningen skal kunne fange ulike prosesser sosiale, politiske, økonomiske og kunstneriske og forholdet mellom dem. Det er således ikke tilstrekkelig å legge opp til delanalyser som belyser ulike prosesser hver for seg. Forskningen skal gi kunnskap om hvordan slike prosesser relaterer seg til hverandre og i samspill skaper makt i kunstfeltet. Dette krever at perspektiver både fra den samfunnsvitenskapelige maktforskningen og humaniorafagenes estetiske analysetradisjoner innlemmes i prosjektdesignen. Avgrensninger Forskningssatsingen skal, som tittelen angir, handle om kunst og makt. Ofte brukes begrepene kunst og kultur om hverandre. Forskningen i denne forskningssatsingen skal gi kunnskap om makt i og omkring spesifikke kunstområder. Nærmere bestemt etterspør utlysningen forskning om og i tilknytning til kunstområdene billedkunst, scenekunst, litteratur og musikk. Det forventes imidlertid ikke at alle de nevnte kunstområdene inngår i prosjektdesignen. Det kan for eksempel være vel så interessant å fordype seg i og sammenligne utvalgte kunstarter. Når utlysningen peker på bestemte kunstområder som det ønskes forskning om, må ikke dette forstås som at utgangspunktet er at kunst er noe som er definert på forhånd eller noe som gir seg selv. Spørsmålet om hvordan kunst defineres og utdefineres, anerkjennes og diskrediteres, representerer en sentral problemstilling for en forskningssatsning på kunst og makt. Dette 2

3 betyr også at grenseoverskridelser og sjangerkrysninger mellom ulike kunstområder kan være av interesse. Forskningen skal frambringe kunnskap om kunst og makt i samtiden. Historiske analyser er altså ikke et mål i seg selv, og rene historiske analyser vil ikke bli prioritert. Her henvises det blant annet til prosjektet Kulturpolitikkens historie under Forskningsrådets program for kulturstudier i årene 2001 til Dette prosjektet resulterte i en rekke publikasjoner med historiske analyser av ulike kunst- og kulturpolitiske emner og områder. Utlysningen oppfordrer likevel til prosjektdesign hvor historiske analyser/komparasjoner innlemmes med tanke på å framskaffe kunnskap om samtidens maktforhold. Empirisk skal forskningen avgrenses til studier av kunst og makt som har relevans for den norske kunstvirkeligheten. Den norske kunstvirkeligheten er imidlertid ikke en størrelse som enkelt lar seg avgrense. Om man velger å plassere forskningen entydig innenfor de norske landegrensene risikerer man å miste viktige prosesser som omhandler i makt i kunstfeltet. Kunsten er i tiltakende grad internasjonal, og norske kunstnere opererer i internasjonale nettverk og på internasjonale arenaer. Utlysningen oppfordrer derfor til prosjektdesign som har relevans for den norske kunstvirkeligheten, men som åpner for at denne virkeligheten også har en internasjonal dimensjon. Tematiske prioriteringer Forskningen skal rette oppmerksomheten mot kjerneprosesser i det som defineres som det profesjonelle kunstlivet og forvaltningen av dette. Forholdet mellom makt, kunst og politikk er ikke historisk gitt, og målet er å undersøke disse relasjonene slik de utspiller seg i samtiden. Målet om å framskaffe ny kunnskap om ulike prosesser hvor makt oppstår, styrkes og svekkes i kunstfeltet, åpner for mange ulike temaer og problemstillinger. I denne satsingen prioriteres imidlertid følgende delvis overlappende områder: Makt og kvalitetsforståelser Hva som defineres som god og dårlig kunst har store konsekvenser på mange nivå. Utmyntingen av den gode kunsten omfatter mange ulike prosesser, både estetiske, sosiale, politiske, byråkratiske og økonomiske. Relasjonen mellom sentrum og periferi er en dimensjon som synes å stå sentralt i prosesser hvor kunst gis verdi. Slike relasjoner kan være relativt stabile over tid, men kan også omskapes og omdefineres. Spørsmålet om hvordan den gode kunsten defineres kan underlegges en rekke ulike undersøkelser. Eksempler kan hvordan politiske og byråkratiske prosesser bidrar til å definere kunst, hvilken rolle markedet spiller for kvalitetsforståelser, og hvordan kunstlivet selv bidrar til å gi kunst verdi og definere estetiske praksiser. 3

4 Makt og kunstens autonomi Ofte tematiseres forholdet mellom kunstens egenverdi på den ene siden, og kunsten som instrument for andre formål enn sitt eget på den andre, som en utvikling med én bestemt retning. I et samtidsperspektiv er det kanskje vel så interessant å analysere dette som flertydige prosesser som går i flere retninger og på ulike nivåer samtidig. Bidrar forvaltningspolitiske reformer til å redusere kunstens autonomi, samtidig som kunstneriske praksiser inntar og bemektiger seg nye sosiale felt? Hvilke prosesser styrker og svekker kunstens autonomi? Hva er forholdet mellom ulike prosesser som bidrar til å styrke og svekke kunstens autonomi? Makt og finansiering Kunst- og kulturlivet er en sektor med særegne forutsetninger som gjør at makten her antar spesifikke former. I norsk sammenheng er det en innarbeidet praksis for at offentlige myndigheter spiller en sentral rolle i finansieringen av kunst. I tillegg kommer støtte fra sponsorer og private givere. Den offentlige støtten innebærer at kunstfeltet er innvevd i den offentlige politikken på mange ulike måter. Samtidig synes kunstens samfunnsmessige legitimitet i høy grad å ligge i kunstens evne til å problematisere etablerte virkelighetsforståelser og livsoppfatninger. Hvilket forhold er det mellom de ulike finansieringsformene og kunstlivets praksiser? Hvordan kan forholdet mellom den økonomiske makten og prosesser i kulturlivet best beskrives? Prosjektorganisering Forskningssatsingen skal realiseres i form av ett prosjekt. For å realisere utlysningens mål om å skaffe kunnskap om ulike prosesser hvor makt i kunstfeltet oppstår, styrkes og svekkes skal forskningen ha en tverrfaglig forskningsdesign. Det etterspørres altså prosjektdesign som overskrider tradisjonelle faginterne måter å avgrense studiet av kunst og/eller makt på. Forskerprosjektet må omfatte flere forskere, og tverrinstitusjonelle samarbeid ansees som positivt. Det er viktig at samarbeid er godt faglig begrunnet og at forskningen i prosjektet er godt integrert. Tverrinstitusjonelle samarbeid er altså ikke et mål i seg selv i denne forskningsutlysningen. Det er ikke adgang til å søke om doktorgrads- eller postdoktorstipender. Det kan heller ikke søkes om studentstipender, men det oppfordres til å trekke inn masterstudenter i forskningen. Forskningsarbeidet skal ha oppstart høsten 2011 og skal gjennomføres i en tidsperiode på maksimalt tre år. 4

5 Kommunikasjon og formidling Søknadene skal inneholde en plan for kommunikasjon og formidling. Planen skal spesifisere tiltak med tanke på hvem som kan ha nytte av kunnskapen som frembringes og hvordan ulike grupper skal nås. Det oppfordres til gjennomtenkt bruk av ulike formidlingssjangre. Det er en forutsetning at forskningen skal publiseres i form av en norskspråklig bok. Boka skal holde høy kvalitet og skal kunne leses av et allment interessert publikum. Annen publisering, som for eksempel vitenskapelige tidsskriftartikler, vurderes positivt. Forskerne som mottar midler fra forskningssatsingen må videre forplikte seg til å gi faglige bidrag til et årlig seminar i regi av Kulturrådet. Utgifter til disse årlige seminarene vil finansieres på annen måte og trenger ikke å innlemmes i budsjettet. 5