Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid"

Linda Helle
7 år siden
Visninger:

1 Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid Delprosjekt under prosjektet Politics of welfare policy, finansiert av NFRs program for Velferdsforskning Jo Saglie, Ann-Helén Bay, Elin Allern

2 Retrenchment -litteraturen Bringer politikken mer aktivt inn i analyse av velferdspolitikk. Fokuserer på partienes strategiske posisjonering knyttet til ønske om gjenvalg og regjeringsposisjon.

3 Paul Pierson Etablerer et skille mellom credit seeking og blame avoidance

4 Tesen om massepartiet Landsdekkende, velorganiserte medlemspartier. Preget av internt representativt demokrati og langsiktige politiske mål og programmer.

5 Tesen om catch-all partiet Samfunnsutviklingen har svekket tradisjonelle skillelinjer blant velgerne. De politiske partiene må appellere bredt for å opprettholde oppslutning, og blir dermed mer like.

6 Tesen om kartell-partiet Partikonkurransen er blitt grunnleggende svekket. De eldre partiene begrenser konkurransen seg i mellom ved å sette grenser for hvilke typer spørsmål som når opp på agendaen. Partienes politikkutforming skjer primært i parlamentsgruppen og det profesjonelle rådgiverapparatet.

7 To velferdspolitiske tema: Pensjonspolitikk og politikk for bekjempelse av fattigdom Pensjoner: -Universelle - Angår alle - Lovfestede individuelle rettigheter som forutsetter langsiktighet og forutsigbarhet. Fattigdomsbekjempelse: - Selektive ytelser - Angår få - Er i liten grad underlagt krav om langsiktighet og forutsigbarhet.

8 Hovedteser 1) Partiene vil konvergere i pensjonspolitikken: de vil unngå blame for utgiftsdempende reformer. 2) Partiene vil spille ut sine særtrekk innenfor fattigdomspolitikken. Tiltakene koster relativt sett lite og mulighetene for å endre politikk er større.

9 Data Intervjuer med representanter for partiene og representanter for organisasjoner. Deltakelse under partienes landsmøter i 2005; partiprogram og andre dokumenter knyttet til landsmøtene. Andre dokumenter: pensjonskommisjonens innstilling og dokumenter knyttet til stortingets behandling av denne m.m.

10 Dimensjoner i pensjonsdebatten Behov for utgiftsdempende reform. Tildelingsprinsipper og rettferdighetsidealer: grad av omfordeling uttelling for arbeidsinnsats uttelling for ulønnet omsorgsarbeid.

11 Hovedinntrykk av partienes holdninger til pensjonsreform På den ene side: bred partipolitisk, pragmatisk preget konsensus om behovet for å bygge et økonomisk bærekraftig pensjonssystem. På den andre side: uenighet både mellom partier og innenfor partier om den konkrete utformingen av systemet. I denne uenigheten ser vi klare spor av tradisjonelle verdibaserte motsetninger mellom partiene.

12 SV og FRP Finner hverandre i sin avvisning av det økonomiske behovet for en pensjonsreform.

13 Hovedtemaer i debatten om bekjempelse av fattigdom 1) Forholdet mellom arbeid og offentlige overføringer. 2) Avveiningen mellom selektive og universelle ytelser.

14 Hovedinntrykk av partienes holdninger til bekjempelse av fattigdom Bred partipolitisk enighet om at arbeid er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe fattigdom. Skille mellom de forrige regjeringspartiene og den rød-grønne opposisjonen i synet på målretting. Samtidig en viss uro over økt målretting internt i KRF, mens Venstre taler med to tunger. SV og FRP: antagonister.

15 Hvordan skrives et partiprogram? Omfattende prosess Innspill fra partiorganisasjonen Høring blant interesseorganisasjoner Landsmøtebehandling

16 Fattigdom: her trenger vi en politikk! Interne arbeidsgrupper Regjeringsarbeid

17 Pensjoner i skyggen av kommisjonen Pensjonskommisjonen problematisk timing for programarbeidet bordet fanger Sport for viderekomne skolering økende motstand

18 Landsmøtebehandlingen Ingen sandpåstrøing Kampvotering eller kompromiss i redaksjonskomiteen? Men, hvor viktig er programmet?

19 Interesseorganisasjonenes rolle Annen lobbying er viktigere men organisasjoner engasjerer seg også her Fra organisasjonenes side: Hvor nyttig? Fattigdom: ideer og bevisstgjøring Pensjonsreform: LOs rolle

20 Ekspertenes rolle Mye intern kompetanse Forskere med partitilknytning Forskningsbidrag i intern strid Behov for ekstern ekspertise særlig i pensjonssaken

21 Hva slags partimodell? Massepartiet Fortsatt ideologiske fronter Partiorganisasjonen involveres Tradisjonell organisasjonskontakt Catch-all-partiet Ideologisk konvergens? Bred organisasjonskontakt Kartellpartiet Pensjonskartell saken løftes ut av partipolitikken? Ekspertise og regjeringsapparat Men: grenser for kartellisering

Like dokumenter

Velferdspolitisk konsensus og elitesamarbeid?

Elin H. Allern, Ann-Helén Bay og Jo Saglie Velferdspolitisk konsensus og elitesamarbeid? Partiprogrammer og politikkutforming på 2000-tallet Elin H. Allern, Institutt for samfunnsforskning. elin.h.allern@samfunnsforskning.no