Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon

Transkript

1 Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon Hanne Marthe Narud, Universitetet i Oslo Innlegg til Jubileumskonferansen for allmenn stemmerett til kommunestyrene. Skien 31. mai 1. juni, 2010

2 Fire spørsmål 1. Hvilken plass har nominasjonene i den politiske rekrutteringsprosessen? 2. Hvilke faktorer virker inn på kvinners representasjon? 3. Hva mener partiene selv om prioritering (samt kvotering) av kvinner i nominasjonene? 4. Og: Spiller det noen rolle?

3 Hvilken plass har nominasjonene i den politiske rekrutteringsprosessen? Tre steg i rekrutteringsprosessen: Sertifisering Nominering Valg Valgte representanter Potensielle kandidater/ aspiranter

4 Rekrutteringsmodell Makronivå Det legale rammeverk Mikronivå Tilbud Valgsystemet Mesonivå Rekrutteringsprosessen (regler/prosedyrer) Utfall (for eksempel kvinners repesentasjon) Partisystemet Etterspørsel

5 Makronivå: Valgsystemet Flertallsvalg vs. forholdstallsvalg Direkte valgte kandidater vs. listesystemer Enmannskretser vs. flermannskretser Preferansestemmer

6 Andelen kvinner i nasjonale parlamenter i Vest-Europa pr. 31 mai Sverige Island Finland Nederland Danmark Norge Spania Belgia Tyskland Sveits Portugal Østerrike Monaco Liechtenstein Luxemburg Italia Storbritannia Frankrike Hellas Kypros Irland 14,7 14,3 13, ,3 21,3 19,5 18,2 28,5 28,3 27,9 32, ,9 36,3 35,3 41,5 41,3 42,9 47

7 Mesonivå: sentrale dimensjoner i organiseringen av nominasjonene Sentraliserte Inkluderende/ åpne Ekskluderende/ lukkede Desentraliserte

8 Ulike lands plassering på dimensjonene Desentraliserte Island Lokale Norge Sverige Finland USA Danmark Regionale Storbritannia Israel Nasjonale Ekskluderende Inkluderende Sentraliserte Sentral komité Partiledelsen Partidelegater Medlemmene Velgerne

9 Spiller sentralisering og deltakelse noen rolle for kvinnelig representasjon? Flere som deltar negativ effekt på kvinnelig representasjon? Ingen direkte sammenhenger kan påvises Men økt deltakelse kan gjøre det vanskelig å koordinere kravene Det viktigste er partienes egne normer: Etterspørsel (for eksempel gjennom kvotering) Nominasjonskomiteens rolle

10 Andelen kvinner i Stortinget ,9 25,8 37,6 39,4 36,437 37,9 39,6 34, , ,3 4,7 6,7 8,7 8 4,7 9,

11 Andelen kvinnelige representanter i Stortinget fordelt på parti, gjennomsnitt SV Ap V KrF Sp H FrP

12 Kandidatenes holdninger til balansering av partilistene etter ulike kriterier, etter parti. Prosentene viser andelen som synes kriteriet er svært viktig eller nokså viktig. Kandidatundersøkelsen Kjønn 85 Alder 74 Fylkesdel/fogderi 63 Etnisk bakgrunn 54 Yrke 40 Organisasjonsbakgrunn %

13 Kandidatenes syn på betydningen av kjønn som et balansekriterium etter parti. Kandidatundersøkelsen Kjønn svært eller nokå viktig SV Ap Sp KrF V H FrP

14 Holdninger til kjønnskvotering. Landmøtedelegatene, Tilhenger eller motstander av kjønnskvotering til partipolitiske verv % SV Ap Sp KrF V H FrP Tilhenger av kjønnskvotering Imot kjønnskvotering

15 Tilhenger eller motstander av kvotering av etniske minoriteter ved valg til partipolitiske verv. Landsmøtedelegatene, ,3 100, ,2 63,6 72,6 72,9 % ,6 36,0 20,0 16,9 16,9 7,1 2,1,0 SV Ap Sp KrF V H FrP Tilhenger av etnisk kvotering Imot etnisk kvotering

16 Har den økte kvinnerepresentasjonen hatt noen betydning for partiets prioriteringer i bestemte saker? Landsmøtedelegatene, 2009 Prosentfordeling etter parti ,8 85,3 76,4 80, ,1 54,6 % ,9 39,1 31,7 42, ,6 9,8 15,5 15,3 0 SV Ap Sp KrF V H FrP Ja Nei

17 Ett eller flere saksområder der økt kvinneandel har hatt særlig betydning for partiets prioriteringer. Landsmøtedelegatene, Barne- og familiepolitikk 42 Likestilling, kvinnerepresentasjon 35 Sosiale saker, pensjon, lønn for omsorgsarbeid 32 Eldreomsorg, helsepolitikk Skole, forskning og høyere utdanning Pornografi, prostitusjon 20 Abortsaken Freds- og bistandsarbeid, internasjonal fordeling Samferdsel, miljø Kommunal- og boligpolitikk Kirke og kultur 9 Økonomi, handel, næringspolitikk 8 Utenriks, forsvarspolitikk

18 Takk for oppmerksomheten!

19 Noen spørsmål?

20 Viktigste egenskaper for de som er toppkandidater ved stortingsvalg, de tre viktigste Evne til å føre valgkamp 75 Nyter bred tillit i sitt parti 70 Har god kunnskap om saksområder 46 Er aktiv i partiets organisasjoner 28 Tidligere erfaring fra kommunestyre og/eller fylkesting 25 Representerer viktige velgergrupper i fylket 18 Står fritt i forhold til særinteresser 12 Erfaring fra andre offentlige verv i stat, fylke og kommune Yrkesbakgrunn Tidligere stortingserfaring Har støtte i viktige organisasjoner Er kvinne/mann Er talsmann/talskvinne for en bestemt del av fylket %