Pedagogisk utviklingsarbeid i frilynt folkehøgskole 2007

Transkript

1 Folkehøgskolerådet Øvre Volls gate 13 Postboks 420 Sentrum Dato: Rapport for: Pedagogisk utviklingsarbeid i frilynt folkehøgskole 2007 Hensikten med PUF PUF`s hensikt er å bidra til å videreutvikle norsk frilynt folkehøgskole som et moderne og relevant skoletilbud for elevene, heve kompetansen hos de som arbeider i folkehøgskolen og styrke fellesskapet innad på skolene og mellom skolene. Om årets rapport: Norsk Folkehøgskolelag søkte i 2006 om ,- til pedagogisk utviklingsarbeid i 2007 og fikk tildelt kr ,-. Søknaden inneholdt pedagogiske utviklingstiltak fra 2006 som var ønsket videreført samt nye tiltak som det var ønskelig å iverksette i Alle tiltakene hadde sitt utgangspunkt i Folkehøgskolerådets prioriterte områder for Tiltakene er blitt iverksatt i tråd med søknadens intensjoner med unntak av samlingen den samfunnsengasjerte folkehøgskole. Denne samlingen fikk ikke nok deltakere. I tillegg til de beskrevne tiltak er det arrangert skoledemokrativerksted på Skogn og 3D dybde og breddedag der alle folkehøgskolene var invitert. Den åpne potten som det ble søkt om i 2006 har dermed bidratt til å gjøre det pedagogiske utviklingsarbeidet mer dynamisk og fleksibelt. PU- leder har hatt et godt samarbeid med NKF og styringsgruppen har fungert bra. Styringsgruppen har nå fått nye medlemmer etter valg både i NF og IF. Pu-leder har hatt fast plass i styret i Norsk Folkehøgskolelag gjennom 2007 og dette har vært fruktbart i utviklingen av PUF. Alle gjennomførte tiltak har nådd sine hensikter og det har vært stor interesse og god deltakelse. I tillegg har det i økende grad vært ønsket å ha besøk av Pu- leder ifbm utviklingstiltak på de enkelte folkehøgskoler. Om dokumentet: Den videre rapporten vil gi en kort redegjørelse for hva som har skjedd innenfor de ulike tiltakene gjennomført av PUF siden styringsgruppa var sammen i forbindelse med rektormøtet i Molde og årets program ble lagt frem for rektorene i frilynt folkehøgskole. Rapporten består av en beskrivelse av hvert tiltak samt noen korte vurderinger av disse. I tillegg har hver skole som er deltaker i 3D prosjektet laget sin egen 3D rapport som integrert i denne hovedrapporten for PUF- 07. Om budsjettet for PUF: Dette vil sendes separat til Folkehøgskolerådet fra Borgny Underdal i Informasjonskontoret for Folkehøgskolen. 1

2 Skjematisk oversikt tiltakene som blir beskrevet i rapporten: Oversikt over PU- leders reisevirksomhet i 2008 side 4 Oversikt over artiklene skrevet til Folkehøgskolen side 5 Tiltak som var ønskelig å følge opp fra 2006: Del 2 av kurs for nye lærere side 6 3D veiledning: side 7 Rapport fra Agder folkehøgskole side 12 Rapport fra Buskerud folkehøgskole side 13 Rapport fra Romerike fokehøgskole side 14 Rapport fra Sund folkehøgskole side 15 Tiltak som ble iverksatt fra 2007: Styrking av samlingen for praktisk personale: side 16 Vurdering av ulike tiltak i forbindelse med ledelsestrening i 2008 side 17 Styrke folkehøgskolenes samfunnsengasjement side 18 Opprettholdelse av styringsgruppa for pedagogisk utvikling side 18 Utveksling av praktisk personale mellom skoler side 19 Åpen pott til pedagogisk utvikling: side 20 Skoledemokrativerksted på Skogn Oppfølging av enkeltskoler Økonomisk støtte til enkeltskoler Annet: Samarbeid med Internasjonalt utvalg i folkehøgskolen side 22 Samtaler med Utdanningsdirektoratet side 22 Statistikk over deltakelse på PUF tiltak 2007 side 23 2

3 Oversikt over Pu leders besøk på folkehøgskoler/ kurs/ samlinger 1. Toten Folkehøgskole, 3 januar, 3D foredrag på Distriktsmøte 2. Romerike Folkehøgskole, 10 januar, Møte med Gry Husum 3. Hallingdal folkehøgskole, 11 januar, 3D samling med hele personalet 4. Rektormøte i Molde, januar, presentasjon av PUF året 5. Skiringssal Folkehøgskole, 29 januar, forbereredelse av filming med filmklassen 6. Pasvik folkehøgskole, 28 febr- mars, kurs for nye lærere 7. Skogn folkehøgskole, 13-15mars, skoledemokratikurs 8. Skiringssal folkehøgskole, 22 mars, filmklipping 9. Sund folkehøgskole, mars, NF landsmøte 10. Jeløya folkehøgskole, april, 3D kurs 11. Utdanningsdirektoratet i Molde, 25 april 12. Skiringssal folkehøgskole, 02 mai, avslutning av filmprosjekt 13. Sunnhordaland, mai, Praktisk samling 14. Agder folkehøgskole, 6 august, samtaler om 3D prosjektet 15. Sund folkehøgskole, august, 3D samling for hele personalet 16. Agder folkehøgskole, 21 august, 3D samling for hele personalet 17. Romerike folkehøgskole, 22 august, 3D samling for hele personalet 18. Buskerud folkehøgskole, 20 september, PUF styringsgruppemøte 19. Vefsn Folkehøgskole, 15 oktober, Distriktsmøte 20. Voss folkehøgskole, oktober, Samling for hele personalet 21. Scandic Edderkoppen Oslo, 30 okt- 02 nov, 3D samlinger 22. Ernst, Kristiansand, Rektorforum, nov. 23. Agder folkehøgskole 16 nov, samtale om arbeidsmiljø og dannelse. 24. Fosen Folkehøgskole, 22 nov, diskusjoner vedrørende ny øko tokt linje. 3

4 Artikler i Folkehøgskolen: 1: 2007 Christer reddet dronningen på Hardanger folkehøgskole Om våren : : 2007 Om det enkle og ikke fullt så enkle- å snakke sant Film ved reisens slutt Har vi tid til deltakelse og demokrati på folkehøgskolene? 4/5: 2007 Folkehøgskolen mener alvor med 3D veiledning 6: 2007 Åpne invitasjoner til NF skolene Om høstens PUF program 7: 2006 Dannelsesreisen!? Søk om PU midler til din skole før 1ste nov. 07 8/9: 2006 Den ensomme rektor?! Vår kjente eller ukjente hverdagspedagogikk Filmen mer enn bare en jobb 4

5 Del 2 av kurs for nye lærere: Om tiltaket: Nye lærere i folkehøgskolen har vært på reise, fra København i sør til Pasvikdalen i nord. Dannelsesreisen som har inneholdt refleksjoner over ide`grunnlaget og pedagogikken i norsk folkehøgskole sluttet ikke med dette. Gruppa på 12 lærere har nå sammen skapt en film som forsøker å beskrive den ideelle folkehøgskolelærer, en film som nå er ferdigstilt og delt ut til folkehøgskolene. Første del av kurs for nye lærere ble arrangert over fire dager i oktober De nye i det pedagogiske personalet, som har arbeidet mindre enn en 3 år i skoleslaget fikk på denne samlingen muligheten til å bli mer kjent med grunntankene, pedagogikken, rammene og ideene i folkehøgskolen. Samlingen tok oss fra Oslo til København T/R og vi fikk anledning til å sette folkehøgskolen i dag og de historiske røttene under lupen. Engasjerte folkehøgskolefolk som blant annet Erling O. Tvedten, Gry Husum, Halldis Brubæk og Kristian Kjær Nilsen bidro til at de nye lærerne fikk satt egen arbeidshverdag inn i et større perspektiv. Da de norske innlederne takket for seg og skipet satte av sted mot Grundtvigs hjemland tok vi tak i hva vi synes er bra i folkehøgskolen i dag og hva som muligens kan videreutvikles. De sentrale temaene som ble reist i gruppa var da kjente og utfordrende temaer som linjefag vs fellesfag, folkehøgskolen vs folke gøy skolen, folkehøgskolen og miljø samt folkehøgskolen og pedagogisk utvikling i form av sammenheng mellom teori og praksis på skolene. Gruppa med lærere fra Hallingdal, Jæren, Pasvik, Skjeberg, Sogndal, Soltun, Voss og Vefsn hadde sterke meninger på temaene og blandet med høyt engasjement kom det frem et sterkt ønske om å bidra med sine og gruppas refleksjoner på de respektive folkehøgskoler mellom samling 1 og 2. Samling 1 endte dermed opp med at alle skulle ta med seg noen av refleksjonene tilbake til sine personaler for å fremme noen ideer til konkret videreutvikling av deres skole. Et spørsmål som gikk gjennom disse to samlingene, hvordan fungerer det egentlig på din skole? At folkehøgskolene er forskjellige og lærerne løser sine oppgaver på ulike vis, var en sannhet som ble mer og mer åpenbar gjennom dagene, og med denne erkjennelsen ble viktigheten av det å reflektere sammen tydelig. Noen av deltakerne hadde brukt lang tid på å forstå hva som lå i folkehøgskolelærerrollen og også blitt noe overrasket over ulike elementer i oppgaven. Mot slutten av samlingen kom det et konkret forslag på å lette inngangen i folkehøgskolen for fremtidige nye lærere. Ideen som kom opp var å lage en sjekkliste over viktige oppgaver som kan brukes som refleksjon i intervjusituasjonen med nye lærere. Dermed kan nye lærere i skoleslaget allerede der se at det å være folkehøgskolelærer er så mye mer enn bare det å ha en jobb. På spørsmål om å bidra med å lage en film som skulle beskrive folkehøgskolelæreren var Emil og Jonas, som er elever på Skiringssal folkehøgskole, ikke i tvil på om at det ville de være med på. Ideen med å lage en sjekkliste til nye lærere hadde da utviklet seg og blitt til ideen om en film som kunne beskrive hva som ligger i rollen til folkehøgskolelæreren. Filmen som skulle lages med folkehøgskolens egne ressurser skulle kunne brukes i intervjusituasjonen på skolene samt i personalene som grunnlag for samtale om hvordan en ser på lærerrollen. Filmklassen på Skiringssal arbeidet med konsept, Øyvind Brandt bidro med sin kompetanse og planleggingen av filming på samling 2 for nye lærere på Pasvik folkehøgskole, ble startet. Vurdering av tiltaket: Gruppen av nye lærere syntes entydig at dette var et nyttig tiltak i mangel av å ha et mer helhetlig tilbud i forhold til innføring i folkehøgskolepedagogikken. Det er søkt om midler til kurs for nye lærere i

6 Tredimensjonal veil./rådgivning i folkehøgskolen (Fellesprosjekt NF/NKF) Om tiltaket: Videreføringen av 3D prosjektet i norsk folkehøgskole i 2007 bygger på erfaringer fra FFD, det danske 3D prosjektet samt erfaringene fra første år med prosjektskoler. I samarbeid med NKF og fire prosjektskoler fra frilynt folkehøgskole ble prosjektet utviklet gjennom seks hovedaktiviteter i 2007: 1. Avsluttende og oppsummerende samling for prosjektskolene (2006). 2. Kursing av representanter fra de nye prosjektskolene (2007). 3. Oppfølging av prosjektskolene. 4. Erfaringssamling for prosjektskolene. 5. Breddedag der alle folkehøgskoler ble invitert. 6. Dybdedag der alle folkehøgskoler ble invitert. Hensikt og mål med prosjektet: Målsettingen med 3D prosjektet er å styrke folkehøgskolen som veiledningsarena. Det er flere mål og delmål som skal bidra til at frilynt folkehøgskole oppfyller denne målsettingen. Deltakerskoler: Skolene som har deltatt i prosjektet i er Birkeland, Bjerkely, Folkehøgskolen 69º Nord, Grenland, Hallingdal, Nordhordland, Numedal, Peder Morset, Seljord, Sunnfjord, Sunnhordland, Valdres og Vestoppland. De nye prosjektskolene for ble Agder, Buskerud, Danvik, Høgtun, Rauma, Romerike, Rønningen, Sund og Viken. Samarbeid med NKF Pedagogisk konsulent ved NKF og PU leder ved NF har hatt ca 10 møter om prosjektet og samarbeidet mellom NF og NKF går utmerket. Kommentar: Referat fra møtene finnes hvis dette er interessant.. Kriteriene for å bli med som prosjektskoler var: At det stiller to personer på opplæring fra hver skole. At det er villighet i administrasjonen på skolen til å gjøre endringer i strukturen for å tilrettelegge for forsøksvirksomhet hvis dette er nødvendig. At disse personene er villige til å dokumentere prosessen og gjøre denne tilgjengelige for andre. At skolen er villig til å sende en representant på erfaringsutveksling eller annen samling. Avsluttende samling for prosjektskolene i 3D prosjektet I midten av april møttes de tretten prosjektskolene fra NF og NKF til siste samling i 3D-prosjektet for skoleåret Tiden var inne til å oppsummere. Fokuset begynte med grønt lys, der setningen ja, og hva kan vi så gjøre har dominert sammen med spørsmålet hvordan hvordan veileder vi elevene våre. Etter hvert dreide oppsummeringen også over til et punkt der vi møtte rødt lys. Det gjorde at vi stoppet opp og prøvde å finne svar på flere spørsmål. Hva gjør vi egentlig i folkehøgskolen når vi veileder? Er det noe som er felles for alle skolene? Og hvordan gjenspeiler PUF 6 Øvre Volls gate 13

7 veiledningen verdigrunnlaget i folkehøgskolen? Keiserens nye klær? Underveis i prosjektperioden hadde vi hele tiden livlig diskutert om dette egentlig var noe nytt. Var dette bare keiserens nye klær? Svaret er vel at mange av plaggene lenge har vært i bruk rundt på skolene, men at prosjektet nå setter dem sammen til ett antrekk. Felles forståelse Det var altså enighet om at veiledning er noe vi har drevet med til alle tider i folkehøgskolen. Én ting som har vist seg veldig klart gjennom prosjektet, er at det ikke er en utbredt felles forståelse av hvordan veiledningen foregår, hvilke metoder som brukes, hvilke verdier som ligger under praksisen. Spørsmålet er også hva en vil med denne veiledningen som skole og overfor hver enkelt elev. I løpet av to dager på Jeløya kom vi litt nærmere en slik felles forståelse som det her kommer en smakebit av. Vår rolle som voksenpersoner Vi i prosjektet var også enige om at vi som voksenpersoner i folkehøgskolen må erkjenne vår rolle og betydning ovenfor elevene. Vi må innse at vi både kan påvirke og styre de elevene vi bruker tiden vår sammen med. En viktig grunnleggende verdi for oss er å ville den andre vel. Med 3D-veiledning ønsker vi å: Hjelpe fokuspersonen (den som blir veiledet skal være i fokus) til å gjøre sine beste valg. Starte prosesser som forsterker det positive (her og nå-dimensjonen). Hjelpe fokuspersonen til å konkretisere valgene sine. Hjelpe fokuspersonen til bevisstgjøring, samtidig som vi er ærlig i forhold til egne muligheter og begrensninger Skolens rolle Det er ikke bare de ansatte som spiller en rolle i veiledningen av elevene, skolen har også sine oppgaver. Som skole oppsummerer vi vår rolle i forhold til veiledning med blant annet disse punktene: Folkehøgskolen ønsker å ha/har en veiledende holdning. Den må også benytte seg av veiledende elementer som fins i drift, undervisning, fellesskap og alle aktiviteter. Folkehøgskolen ønsker å se den enkelte og ta utgangspunkt i den enkelte elevs behov og ønsker. Folkehøgskolen har et viktig samfunnsansvar når det gjelder allmenndanning. De tre dimensjonene De tre dimensjonene i 3D-veiledningen synliggjør folkehøgskolens fokus på hele mennesket. Modellen oppleves verdifull av deltakerne fra prosjektskolene i den forstand at den kan strukturere tankene i hverdagen vår. I tillegg har denne en stor betydning i forhold til å forklare personer utenfor skoleslaget hvordan vi i folkehøgskolen utfører veiledning. Lengde: Elevene i folkehøgskolen befinner seg i en situasjon hvor de skal ta valg som har betydning for resten av livet! Vi som voksenpersoner har foretatt valg, vi har tenkt gjennom konsekvensene av våre valg og vi kan legge til rette for gode refleksjoner rundt disse, samtidig som vi kan legge til rette for prøving og feiling i trygge rammer. Bredde: Folkehøgskolen kan legge til rette for at elevene utfolder seg både på skolen og i lokalsamfunnet og bli kjent med sitt engasjement, sine interesser og evner. Med oppfølging og veiledning i utprøvingssituasjoner kan elevene få støtte til å få nye positive og klargjørende erfaringer. Dybde: Alle må kjenne seg selv for å ta gode valg. Som veiledere må vi på skolen være den vi er, være hele mennesker i samspill med andre hele mennesker. Vi kan legge til rette for møter som handler om livet i seg selv, å bli bedre kjent med seg selv. Møter på dette planet i formelle og 7

8 uformelle situasjoner kan bidra til samtaler om de store eksistensielle og religiøse valg i livet. Tilgjengelighet for andre skoler Tretten folkehøgskoler hadde fram til april 2007 en spesiell kompetanse på 3D-veiledning, mens representanter fra ni andre skoler nå var i gang med å planlegge aktiviteter på sine skoler for neste skoleår. NF og NKF arbeider for at flere skoler kan få del i denne kompetansen. Sammen med prosjektskolene håper vi å produsere et hefte i løpet av denne prosjektperioden som synliggjør bredden i dette arbeidet og samtidig gjør det mulig for andre skoler å ta del i dette verdifulle arbeidet, både teoretisk og praktisk Første samling for prosjektskolene i 3D-prosjektet (2007) Den nye forståelsen og kunnskapen ble i midten av april overført fra tidligere prosjektskoler til de nye (2007) skolene. 8 deltakere fra de 4 IF - prosjektskolene møtte til 3D veiledningssamling på Jeløya. Samlingen gikk over tre dager og fokuserte på følgende tema: Gruppeveiledning, konflikthåndtering, coaching, filosofisk veiledning samt praktiske erfaringer fra Numedal folkehøgskole og Bjerkely folkehøgskole. De tre mest sentrale bidragsyterne samlingen var Jon Mostad fra Høgskolen i Hedmark samt Marit Hartviksen og Kjartan Kvernsøy fra Høgskolen i Akershus. Disse tre arbeider til daglig med veiledning, men fra ganske ulike innfallsvinkler. I evalueringen mente deltakerne at de generelt lært mye nytt og at de likte alle tre foredragsholderne med deres varierte tilnærming til veiledningsbegrepet. Deltakerne meldte videre at de mente å ha mye å fortelle når de kommer hjem, alt fra praktiske øvelser til nye tanker. Oppfølging av prosjektskolene: Sund: Sund folkehøgskole hadde satt av hele 2 dager til å få en felles forståelse av veiledningsbegrepet på skolen. Hele personalet var samlet og første dagen ble i hovedsak disponert til Kari Skjaker. Hun gav hele personalet en felles tilnærming med begrepet coaching som utgangspunkt. Dag 2 ble brukt til å relatere 3D veiledning til Sund sitt almenndanningsprogram. Gjennom øvelser og diskusjoner oppnådde hele personalet en forståelse for temaene, og kom også frem til mulige tiltak for prosjektperioden. Agder: Agder folkehøgskole satt av en dag med sine lærere og hensikten var å få en felles forståelse av 3D begrepet. Gjennom øvelser og diskusjoner kom en frem til dette og samtidig ble det avgjort hvilke tiltak skolen skulle satse på i Romerike: Romerike folkehøgskole satt av en halv dag for hele personalet til å bli kjent med 3D begrepet. Romerike har valgt å satse på 3D bredde og det ble avgjort hvordan personalet i fellesskap kan arbeide videre med dette. Buskerud: Buskerud har av ulike grunner ikke kommet så godt i gang men er nå klare til å iverksette etter at de 8

9 to representantene var på erfaringssamling høsten Erfaringssamling i Oslo. I oktober/november var det tid for 3D skolene å dele erfaringer så langt. 7 deltakere fra 4 frilynte skoler stilte opp på samling i Oslo de to dagene. Målene for samlingen var 1. Diskutere erfaringer 2. Få veiledning av andre skoler 3. Lage konkrete handlingsplaner på egen skole 4. Fordypning i nye veiledningsmetoder 5. Gi innspill på prosjektledernes organisering i 2007 Erfaringsutvekslingen på samlingen tok tak i følgende tema: Milepæler ifht innføring av nye tiltak på veiledning Deres læring Organisasjonens læring Utfordringer/konfliktlinje Deltakerne hadde mange erfaringer fra deres implementering av nye veiledningsstrategier som andre skoler kunne nyttiggjøre seg av. Fra presentasjonene ble det tydelig at de aller fleste hadde klart å overføre ny kompetanse til hele personalet på sin skole selv om det også ble tydelig at de ulike skolene ikke har kommet like langt i prosessen. Maren Skjelbreidalen og Sonja Macinnes, fra NAV hadde en interessant og nyttig dag med tema, alternativ yrkesveiledning. 3D- dybde og bredde dag i Oslo. I tillegg til det ordinære tilbudet til prosjektskolene i 3D prosjektet ble det i løpet av høsten arrangert to temadager som var åpne for alle skolene. Disse ble arrangert for å følge opp tidligere 3D skoler (2006 skolene) samt for å spre kunnskapen til skoler som ennå ikke har vært prosjektskoler. Tiltaket var populært og vi måtte sette en grense på maksimum antall deltakere pr dag. Kurset ble dermed fulltegnet og 27 deltakere fra 8 frilynte folkehøgskoler tok turen til Oslo disse dagene. Om breddedagen : Breddeperspektivet fokuserer på hvordan folkehøgskolen kan legge til rette for at elevene kan utfolde seg både på skolen og i lokalsamfunnet og bli kjent med sitt engasjement, sine interesser og evner. Med oppfølging og veiledning i utprøvingssituasjoner kan elevene få støtte til å få nye positive og klargjørende erfaringer. Demokrati, deltakelse og samfunnsengasjement er de sentrale stikkordene. Breddedagen var en praktisk dag der utprøving, samtale og refleksjon sto i fokus. Den sentrale bidragsyteren på denne dagen, Forandringsfabrikken, gjennomfører utviklingsprosjekter og forandringsprosesser for departementer, kommuner, organisasjoner og institusjoner. De utvikler forandringsfilosofi og forandringsverktøy, basert på likeverdig deltakelse og samarbeid med barn, unge og fagfolk. Forandringsfabrikken har lang og bred erfaring i å høre barn og unge i ulike livssituasjoner. Forandringsfabrikken er ledet av Marit Sanner og Eva Dønnestad. Om dybdedagen : I 3D-veiledning beskriver vi dybdedimensjonen (og høydedimensjonen) som elevens møte med egne og andres verdier og livssyn. Her står eksistensielle spørsmål i fokus, oppsummert eksempelvis i Hva skal jeg leve for? I etterkant av det praktiske opplegget samtalte vi om hvordan erfaringene kan utmyntes for elevene og hvordan dybdedimensjon gjenspeiles i skolens opplegg. 9

10 Respekt for og kunnskap om egne og andres verdier og livssyn var sentrale temaer for dagen. Det var to hovedbolker. I den første sto Dialogsenteret Emmaus sentralt, og den kalles for Dialog i praksis. Med dialog forstår Emmaus et møte ansikt til ansikt, hvor tro og livserfaring deles. Deltakerne møtte en konkret dialog mellom en muslim og en kristen, som kastet nytt lys over både kulturforskjeller og likheter. Dialog er en forbilledlig væremåte uten skjulte hensikter. Den forutsetter et ønske om å gå inn i et dynamisk åpent møte med de(n) andre. I en slik dialog kan inspirasjon, selvkritikk og kritikk få komme til uttrykk Den andre bolken ble ledet av Jan Bjarne Sødal, en av grunnleggerne av ADAM, et tilbud til menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Bolken ble et kontekstuelt møte med livssynstekster, en metode som er hentet fra Latin-Amerika og Sør-Afrika der en har tatt utgangspunkt i marginaliserte menneskers egne livserfaringer, og et etableres en dialog mellom Bibelens fortellinger og deres egne fortellinger. På den måten ble det etablert en dialog mellom mennesker som springer ut av felles eller liknende livserfaringer. Videre finansiering Pedagogisk konsulent i NKF og PU leder i NF har dessverre ikke fått arbeidet videre med dette og foreslår å følge dette opp i et felles møte med alle lederne av alle organisasjonene på folkehøgskolekontoret. Vi tror at det kan være nyttig å ha en felles idé myldring på dette i Vurdering av tiltaket i sin helhet: Prosjektet møter et klart behov for pedagogisk utvikling både i samfunnet og i folkehøgskolen, og videreføringen av prosjektet vil fortsette å bygge på skoleslagets styrke i forhold til dens unike arena, menneskesyn, læringssyn og ideologi med tanke på å utvikle hele mennesket. Betegnelsen 3D-veiledning er i ferd med å etablere seg som folkehøgskolens navn på en holistisk veiledning gjennom arbeidet på og med prosjektskolene, artikler i Folkehøgskolen samt presentasjon av prosjektet i relevante fora. Folkehøgskolens arbeid på dette området kan på sikt skape diskusjon og utvikling i de norske veilederfora og med dette prosjektet profilere seg som en seriøs aktør på feltet. 3D veiledning er både et interessant og beskrivende navn på prosjektet, siden folkehøgskolene representerer en arena for selvutvikling og dannelse både på et personlig eksistensielt plan, et politisk demokratisk plan og et faglig karrieremessig plan. Folkehøgskolen kan sies å operere i (livs)bredden i sin tilnærming gjennom fag, emner og opplegg, i (livs)dybden i kraft av den tid og nærhet som preger året på folkehøgskole, samt i (livs)lengde, da perspektivene er danning, opplysning, læring og forberedelse til resten av livet. Denne tilnærmingen kan med andre ord beskrives som en mer helhetlig tilnærming til veiledning enn resten av det utdanningssystemet legger opp til. Folkehøgskolerådet har for 2008 tildelt midler til om en ny runde med prosjektskoler og håpet er at prosjektet vil være selvbærende økonomisk fra Sammendrag av erfaringene fra de ulike deltakerskolene Det generelle inntrykket er at skolene har valgt varierte løsninger og tilpasninger i sitt 3Darbeid. Også omfanget av arbeidet, graden og formen på involveringen, samt mengden ressurser som er satt inn, er avhengig av lokale faktorer ved den enkelte skole. 10

11 Noen hovedskiller går på hvilke grupper som er direkte involvert i opplegget, enten det omfatter hele personale eller har hovedvekten på visse grupper, som for eksempel det pedagogiske personalet. Dette spørsmålet er igjen knyttet til hvilken veiledningsdimensjon som er fokusert, og om det er kolleger eller elever som står i sentrum for den aktuelle veiledningen. Elevsamtalen har vært et hovedtema for flere, og en av skolene har valgt å trekke elevene direkte inn i en del av 3D-prosjekt-arbeidet. Det har vært drevet utviklingsarbeid både i forhold til gruppe- og individuell veiledning, med utstrakt bruk av eksterne veiledere under kursingen. Veiledning har videre blitt trukket inn i forhold til øvrige deler av skolens arbeid, som for eksempel selvevalueringen. I skrivende stund er skolene stadig i gang med sitt 3D-arbeid, men er i ulike faser av avslutning/videreføring. Dette gjør at delrapportene har et noe foreløpig preg. 11

12 Rapport for skolens arbeid med 3D veiledning Sund folkehøgskole Ansvarlige: Anders Stenvig, Gunhild Angen Kort beskrivelse av situasjonen når dere startet i prosjektet: På Sund har vi i 4 år arbeidet med å utvikle vårt eget allmenndanningsprogram = Sund allmenndanningsprogram(sap), med inspirasjon fra Alverno College, Milwaukee, USA ( Dette arbeidet har i rykk og napp brakt oss nærmere en forståelse av hva vi didaktisk ønsker å oppnå som folkehøgskole i relasjon til elevenes utvikling vedr. allmenndanning. Kort beskrivelse av hva dere ønsket å oppnå som følge av å bli prosjektskole: i direkte forlengelse av ovenstående avsnitt: - Imidlertid har vi også opplevd og erkjent at vi mangler og savner metodiske ferdigheter til å omsette didaktikken konkret og relevant overfor elevene og oss selv(personalet). Med programmet 3D-veiledning i folkehøgskolen, så vi en mulighet til å skolere oss metodisk. Likevel har vi i første omgang valgt å fokusere på kun en begrenset del av 3D-veiledningen. Vår målsetting er å få forankret veiledning med fokus på SØT-modellen hos alle ansatte (ped. & ikvpersonale) i løpet av skoleåret Veiledning som metode skal benyttes både overfor/mellom ansatte og overfor elevene. Overfor/mellom ansatte i forbindelse med kollegaveiledning og medarbeidersamtaler. Overfor elevene i forbindelse med evalueringsrunder og elevsamtaler(3) gjennom skoleåret. Kort beskrivelse av tiltak på dere skole Prosjektledere på skolen: husmor(ikv) og rektor(alle) Kursing August: 2-dages personalseminar med eksterne veiledere, introduksjon til veiledning og SØT November: En(1) dag ped.møte (lærere), elevsamtaler og veiledning + 1/2dag alle ansatte, praktisk SØT -trening. Desember: 1/2dag ped.møte + 1/2dag ikv-møte, kollegaveiledning, gruppeveiledning April: En(1) dag veiledningskurs alle ansatte, fokus på egentrening (rollespill) Mai: evaluering Medarbeidersamtaler Mal for med.arbeidersamtaler basert på SØT-modellen. Yrkesveiledning elever I tillegg til Studiestart, analyse av behov/interesser gjennom undersøkelse, som grunnlag for innkalling av eksterne studieveiledere. Selvevalueringsrapport Besluttet at veiledning er tema for skolens selvevalueringsrapport Hensikt med tiltak: Få sammenheng mellom skolens allmenndanningsmål og omsetting til våre elever. Dette innebærer en omskolering av alle ansatte. Tidsressurser brukt: Prosjektledelse inkl. kursdeltakelse (4+2dg): ca. 100 timer / ca. 3 ukesverk Intern kursing: 14 lærere x 5dg = ca. 525timer / 14 ukesverk. 10 IKV-ansatte x 4 dg = ca.300t/ 8 ukesverk I alt ca. 25 ukesverk Antall deltakere (personale og elever): 26 ansatte / 100 elever (helårs- og halvårselever) Beskrivelse av gjennomføring: Er halvveis i prosessen, og derfor for tidlig med oppsummering av gjennomføring, men viser ellers til PUF 12 Øvre Volls gate 13

13 beskrivelse lenger oppe i teksten. Refleksjoner/ hva har vi lært/ erfaringer å dele andre: - Fornuftig med begrenset fokus (opplæring av SØT-modell for veiledning), med tanke på å inkludere alle ansatte. Av tidligere erfaring med opplæring i skolens SAP-program, har vi lært ikke å gape over for mye på engang. - Svært positivt med utviklingsprosesser for hele personalet. IKV-ansatte med størst entusiasme. Rapport for skolens arbeid med 3D veiledning: Agder folkehøgskole Kort beskrivelse av situasjonen når dere startet i prosjeket: Agder folkehøgskole har en brukbar rekruttering, men den kunne vært bedre. En utvikling innen 3Dveiledning kan være et nytt bein å stå på. Videre opplever vi varierende kunnskap innen kommunikasjon. På vår skole har lærere, sannsynligvis som de fleste andre steder, ulike måter å kommunisere med elevene på noen mer i folkehøgskolens ånd enn andre. Kort beskrivelse av hva dere ønsket å oppnå som følge av å bli prosjektskole: De to viktigste motivasjonsfaktorene våre for å delta i prosjektet er: 1. Tilegne oss et bedre redskap for samtaler med elevene. Gjøre skolen bedre 2. Ruste oss for fremtiden flere bein å stå på. Sikre rekruttering og arbeidsplasser. Vi ser for oss en økt satsing på veiledning i fremtiden. Større kunnskap hos oss innen veiledning kommer elevene til gode gjennom bedret kommunikasjon, økt forståelse og bedre veiledning som igjen øker elevenes sjanse for å ta gode valg 3D-veildedning støtter godt opp under dialogen som sentralt begrep i folkehøgskoleundervisningen. Vi håper også at prosjektet skal føre til økt fokus på folkehøgskolens idégrunnlag. Kort beskrivelse av tiltak på deres skole 1. Innføring i 3D-veiledning med Rune Sødal i forarbeidsuka. En dag med gjennomgang av veiledningsteknikk, forståelse av 3D-begrepet og øvelser i ulike typer veiledningssituasjoner. Diskusjoner om rådgiving kontra veiledning. 2. 3D-veiledning blir brukt i elevsamtaler. I første rekke skal 3D-veiledning brukes i oppsatte samtaler, men lærerne oppfordres også til å gjøre erfaringer i elevsamtaler ut over dette. 3. Dele erfaringer, problemer i etterkan av samtalene. Bruke Pedagogisk forum til å sørge for at intensiteten og fokus på 3D-veiledning holdes oppe. Hensikt med tiltak: Samle erfaringer for å legge et videre løp. Tidsressurser brukt: PUF 13 Øvre Volls gate 13

14 Noe tid avsatt for inspektør. En lærer har i tillegg litt tid, men mindre enn forutsatt. Antall deltakere (personale og elever): To personer på kurs. Alle lærerne involvert i veiledningsprosjektet Refleksjoner/ hva har vi lært/ erfaringer å dele andre: På 3D-samligene var inspektør og en lærer. Denne læreren er ny på skolen (vi ønsket å engasjere friskt blod) og skulle starte linje i høst. Dessverre fikk ikke linja nok søkere til å kunne starte opp. Dermed er det i hovedsak kun inspektøren som har hatt ansvar for prosjektet. Som overnevnte viser har vi bestemt oss for å gå med små skritt. Erfaringer på vår skole tilsier at små skritt, men forhåpentligvis stødige, fungerer bedre enn en revolusjon. Målet blir derfor, i første rekke, å øke kunnskap og kompetanse hos lærerne innen veiledning samt forståelse av 3D-tanken. På sikt ønsker vi å bruke den økte kunnskapen og kompetansen til mer yrkesveiledning og livsveiledning Rapport for skolens arbeid med 3D veiledning Buskerud folkehøgskole Ansvarlige: Tormod Solløs og Harriet Østerdal Situasjonen da prosjektet startet: Det startet som et ønske om å forbedre vår kompetanse på veiledning overfor elevene, først og fremst. Vi er jo i veiledningssituasjonen hele tiden, i formelle og uformelle samtaler med elevene, i og utenfor klasseromssituasjonen. Nysgjerrigheten for 3D-veiledningen ble vakt etter den første innledende samlingen på Gardermoen. Som prosjektskole: Vi ønsker å være med på nye prosjekter som skjer i folkehøgskolen. Ettersom dette er et satsingsområde er det viktig for oss å kunne tilby dette til både elever og etter hvert flere ansatte. Tiltak på vår skole. Vi har valgt å begynne med elevene. Dette er nytt for oss som prosjektledere så vi begynner litt forsiktig og vil gjøre oss noen erfaringer før vi satser større. Vi har startet opp med gruppearbeid og delt de inn i grupper etter behov og ønsker. - Vet ikke/tror-gruppe - Vet hva de vil-gruppe - Skole i utlandet-gruppe - Jobb-gruppe - Annet-gruppe Gruppearbeidet har så langt tatt for seg moral og etikk. Neste samling vil dreie seg om Søt-modellen som også er tenkt brukt som et ledd for individuelle samtaler. 14

15 Hensikt med tiltaket. Det er ganske mange elever hos oss som ikke vet hva de skal gjøre til høsten. Vi ønsker hjelpe disse videre, få de selv til å reflektere og ta de riktige valgene utfra hvem den enkelte er og hva personen står for. Tidsressurser. Det er satt av 81 klokketimer til hver av prosjektlederne for dette skoleåret. Grunnet uheldige omstendigheter i begges familier ligger vi på etterskudd i 3D-arbeidet. Så langt vi kan bedømme så synes timeantallet å være ok. Prosjektet ved vår skole har sterk støtte fra ledelsen. Antall deltakere Alle elevene har fått tilbud om å være med. Pedagogisk personale har fått en kort orientering. Se punktet ovenfor. Målet er å få med alle på skolen, men det får komme etter hvert. Beskrivelse av gjennomføringen Begynte med å informere om de tre dimensjonene. Beskrev også våre planer om bruk av vår kunstneriske del Egget. * Deretter hadde vi inndeling av grupper som nevnt ovenfor. Vi har begynt å jobbe med den største gruppa Vet ikke/tror. Gruppa ble delt inn i mindre grupper hvor de fikk jobbe med en moral/etikkoppgave. Deretter møtte vi i plenum hvor vi gikk gjennom hva de hadde kommet frem til. Vi avsluttet med en yrkesoppgave hvor ulike egenskaper ble beskrevet på et yrke. Poenget var å vise elevene at egenskaper i et yrke også er relevant for et annet. Vi presenterte bruken av Egget på forrige samling i Oslo. Vi søkte da Folkehøgskolerådet om kr ,- for å lage det. Vi fikk bevilget kr ,- Forarbeidet med Egget går parallelt med veiledningsarbeidet. Refleksjoner.. Ettersom vi nettopp har startet arbeidet er det for tidlig å si noe om dette punktet. 15

16 Rapport for skolens arbeid med 3D veiledning Romerike folkehøgskole Ansvarlige Bjørg Ytterhus og Roy Lie Jonassen Lengde, dybde bredde. Veiledning i 3 dimensjoner slik vi prøver å få det til ved Romerike folkehøgskole. Begynnelsen. Det var vår, skoleåret nærmet seg slutten. Flere teaterproduksjoner var i sluttfasen, og mange lærere var opptatt med dette. Andre var sterk opptatt med sine studieprosjekter. Brått går det opp for Bjørg Ytterhus (kostymelærer) og Roy Lie Jonassen (teaterlærer) at det var nå vi skulle på kurs i 3 D veiledning. Jo da, vi hadde alle vært enige om at dette var et flott prosjekt og at vi gjerne ville være med. Men var det alt nå? Skal si tida flyr. Vel vel, det var bare en ting å gjøre. Elevene fikk en kort og konsis beskrivelse av hva som måtte skje de neste dagene, frister i forhold til produksjon og lignende måtte overholdes, og de hadde bare å overholde dem ellers ville alt kanskje gå rett vest. Våre kollegaer så litt tvilende på oss, ville dette gå bra? Var det ikke litt uansvarlig å reise på kurs nå? Men vi nikket med stort alvor, sa at dette ville gå bra, og så dro vi av sted. Til Jeløya og til innføring i prinsippene rundt 3 D. Målet med kurset var at vi skulle dra tilbake til skolen og sette i gang 3 D prosjekt ved skolen vår. Det ble noen spennende dager på Jeløya. Dager fylt av informasjon, ettertanke og forståelse av begrepene knyttet opp mot 3 D veiledning. (lengde, bredde dybde). De forskjellige foreleserne ga oss både en teoretisk forståelse av tematikken og praktiske erfaringer gjennom å løse diverse oppgaver. Fulle av inspirasjon, innsikt og pågangsmot kom vi tilbake til skolen. Ganske fort skjønte vi at her og nå situasjonen ikke tillot noen nærmere presentasjon av hva vi hadde fått med oss fra kurset. Diverse prosjekter måtte ferdigstilles, det var første prioritering. Ingen hadde overskudd til å gå løs på noe nytt nå. Tross dette, alle hadde jo vært enige om at prosjektet virket spennende da vi meldte oss på, derfor fikk vi etter hvert litt tid til å presentere hva vi hadde vært med på, og samtidig få oppfordre kollegiet til å tenke på forskjellige arenaer ved skolen som det kunne settes i gang 3 D prosjekter fra begynnelsen av neste skoleår. Nytt skoleår. Oppstart av 3 D prosjekter. Valg av dimensjoner. Før skolestart hadde Bjørg og Roy hatt et møte med rektor. Vi var blitt enige om at Rune Sødal burde komme på besøk i planleggingsuka. Da skulle han introdusere 3 D for hele personalet ettersom vi ønsket å sette i gang prosjekter som involverte alle ansatte ved skolen. For å få dette til var det vanskelig å fokusere på alle tre dimensjonene, lengde perspektivet ville være for sterkt bundet opp mot undervisningen, dvs. det pedagogiske personalet. Derfor ble denne dimensjonen liggende foreløpig. Den kan evt. bli introdusert senere. I møtet med rektor kom vi fram til at det var internatlivet og elevenes sosiale samspill som hele personalet bruker ganske mye tid på å få til å fungere konstruktivt. 16

17 Dette er en arena hvor alle kan delta, derfor virker det som et godt satsingfelt både for bredde og dybde dimensjonen. Det ble utarbeidet nye strategier for internatlivet, med mål å ansvarliggjøre elevene på hvert enkelt internat. Det samme gjaldt skolens fellesarealer, klasserom og uteområder: ansvarliggjøre elevene om hvor viktig det er for alles velbefinnende at vi har det noenlunde ordenlig rundt oss. Blant elevene er det ofte svært ulike meninger om hva som er bråk og hva som er rot. Vi vil oppmuntre og veilede elevene i å takle konflikter som kan oppstå dem i mellom. Vi vil gi elevene redskaper til å stole på egne meninger og tørre å stå for dem; flertallet har ikke alltid rett. Skolen synes også det er viktig å lage en plattform for all aktivitet det kommende skoleåret. En plattform hvor alle kan bidra. Vi har valgt å fokusere på fysisk og psykisk helse. Dette kan involvere alle ansatte ved skolen og få oss til å forholde oss aktivt til elevene. Denne plattformen skal også gjenspeile seg i undervisningen gjennom større fokus på fysisk aktivitet og i forskjellige seminarer. Skolen har pedagogisk forum ca. en gang i måneden i stedet for lærerråd. Denne tiden skal vi benytte til å komme med innspill til 3 D prosjektet. Skoleåret har nå vart i 3 uker. Prosjektene er i oppstartingsfasen, men det er stor entusiasme rundt dem og det virker som om vi er i ferd med å legge en slags plattform for skolens liv dette året. Mangt kan ennå skje, det krever kraft og mot å holde prosjektet oppe, men det har det vel aldri skortet på i folkehøgskolen! 17

18 Styrking av samlingen for praktisk personale: Om tiltaket: Sunnhordland folkehøgskole var arrangørskole for praktisk samling i dagene mai Programmet ble planlagt i samarbeid mellom arrangørskole og PU leder. 62 deltakere fra 19 skoler fikk presentert et spennende faglig innhold i vakre vestlandsomgivelser. Tema for samlingen var 1. Praktisk personale og veiledning. Kari Skjaker var hovedbidragsyter. 2. Fagkurs for de ulike yrkesgruppene. 3. Erfaringsutveksling Vurdering av tiltaket: Samlingen og det faglige innholdet fikk meget god evaluering av deltakerne fra det praktiske personalet og det er helt tydelig et ønske om mer faglig relevant innhold i denne gruppen. Det er positivt og spennende at alle yrkesgrupper på flere og flere skoler får mer inngående kjennskap til begrepet 3D veiledning. Det er gitt midler til å fortsette denne ordningen i 2008 og en vil i tillegg i 2008 legge NF sitt junimøte og den praktiske samlingen på samme sted og til samme tid. Dette blir på Fana folkehøgskole. 18

19 Vurdering av ulike tiltak i forbindelse med ledelsestrening i 2008 Om tiltaket: Rektors ensomme jobb!? Med støtte av PU midler frå Folkehøgskolerådet har rektorene på Buskerud, Hallingdal og Danvik hatt 10 veiledningssamlinger med Berger Hareide. Prosjektet er blitt kalt rektorveiledning og har gått over 14 mnd. De positive erfaringene disse tre rektorene har hatt fører nå til at kompetansehevingstiltaket som er planlagt gjennom PUF i lengre tid vil bygge videre på denne modellen. Utvikling av lederkompetanse i form av ferdigheter, kunnskap og holdninger er essensielt i enhver organisasjon og av vesensbetydning for hele virksomheten. Det er ulike modeller for å oppnå en ønsket kompetanseheving. Dette er det bitt satt fokus på gjennom Ulike varianter med ulike tilnærminger, forpliktelser, tidshorisonter har blitt vurdert i tett samarbeid med lederne i frilynt folkehøgskole. På rektorforum i Kristiansand innledet Berger Hareide med et innlegg rundt tenkningen i hans tilnærming til veiledning generelt og rektorveiledning spesielt. Hareide snakket om hva slags behov et slikt tilbud kan dekke relatert til rektors mange ganger ensomme jobb og gevinstene den enkelte kan få ut av å møte andre i samme situasjon. Tiltaket vil organiseres slik at PUF vil støtte gruppedannelser og det å finne en ekstern veileder/coach i distriktet. Dette vil kombineres med en felles samling i en eller annen form. Det åpnes også opp for at en kan invitere rektorer fra de kristne skolene inn i gruppene om dette ønskelig.. Det nyopprettede rektorutvalget i frilynt folkehøgskole vil videre fungere som rådgivere i forhold til utvikling av form og innhold på de sentrale samlingene samt organiseringen av gruppene. Vurdering av tiltaket: Det har vært nyttig å bruke tid på å utforme dette tiltaket i tett samarbeid med rektorene. Det virker som det er stor interesse i rektorkollegiet til å delta på tiltaket i

20 Styrke folkehøgskolenes samfunnsengasjement Om tiltaket: Tiltaket ble avlyst grunnet for liten påmelding og følgende invitasjon ble sendt ut: På denne samlinga spør vi: Hvordan skal den frilynte folkehøgskolen stimulere det samfunnsengasjementet som bor i elevene, og gjøre folkehøgskolen til en mer synlig deltaker i samfunnsutviklinga? Målgruppe: Alt personale i frilynt folkehøgskole. Innhold på samlingen: Doktorgradsstudent i filosofi, Svein Anders Noer Lie fra Universitetet i Tromsø, vil ta oss med på filosofiske betraktninger rundt temaet samfunnsengasjement, ungdom og teknologi. Lofoten Folkehøgskole vil presentere sitt pilotarbeid på området og dele sine erfaringer så langt. Forfatter Lena Hamnes vil presentere tanker rundt sin bok Naken uten fisk og hennes syn på utfordringene i nordområdene. Utfordringer til deg: Hvordan skape endringer på egen skole, diskusjon og idéutveksling Kulturinnslag, utflukter Vurdering av tiltaket: Det var mye positiv respons på tiltaket men tidspunktene vi satset på var for sent på våren for skolene. I en ny totalvurdering i styringsgruppa ble det bestemt å avlyse tiltaket og heller bruke midlene som var øremerket dette tiltaket på 3D bredde og dybde dager. Allikevel ble det bestemt at fokuset på mijø og bærekraft skulle følges opp og dette er planlagt videre i

21 Opprettholdelse av styringsgruppa for pedagogisk utvikling Om tiltaket: Styringsgruppa har gjennom 2007 fortsatt å være en sentral aktør i forbindelse med videreføringen av PUF som en videreutvikling av tidligere Folkehøgskolens Utviklingsstrategi (FUS) i den hensikt å samordne bruken av utviklingsmidler i folkehøgskolen. Styringsgruppa har hatt følgende oppgaver og mål med sin virksomhet: Representere eierne (medlemmene i NF og IF-skolene) for best mulig utnyttelse av felles utviklingsmidler i folkehøgskolen. Tilsette utviklingsleder sammen med NF styret. Årlig vedta felles utviklingsprogram. Være en høringsinstans i forhold til de enkelte frilynte folkehøgskolers PU søknader til Folkehøgskolerådet. Være rådgivere og diskusjonspartnere for pedagogisk utviklingsleder. Vurdering av tiltaket: Styringsgruppa har møtt tre ganger i løpet av 2007 og har vært til god nytte for PU leder og. Det har vært en stor fordel for PU leder å ha leder i styringsgruppa Gry Husum såpass nærme kontoret i Oslo. Gruppen er nå redusert fra fem til fire medlemmer og tre av disse er nå skiftet ut etter å ha sitte i 2 år. 21

22 Utveksling av praktisk personale mellom skoler Om tiltaket: I forbindelse med IKV-samlingen på Revyskolen Solbakken Folkehøgskole i juni 2006, kom det frem et unisont ønske fra det praktiske personalet om utveksling mellom folkehøgskolene. Slagordet var at vi vokser sammen og med dette mente en at arbeidsutveksling i en begrenset periode ville kunne føre til pedagogisk utvikling innenfor de ulike praktiske felt. Utvekslingene kunne skje gjennom gjensidige partnerskap mellom ulike skoler. Målgruppe: Den opprinnelige målgruppen var alle i det praktiske personalet ved de frilynte folkehøgskolene som ønsker å oppleve hverdagen på en annen folkehøgskole. På grunn av ingen søkte på tiltaket våren 2007 ble målgruppen utvidet til samtlige ansatte ved alle frilynte folkehøgskoler. Vurdering av tiltaket: Etter høy interesse for tiltaket på distriktsmøter etc. ble det til slutt fire skoler som benyttet seg av muligheten, to og to. Det foreligger en skriftlig og en muntlig rapport om erfaringene med dette tilbudet. Muntlige tilbakemeldinger forsterker inntrykket av at tiltaket opplevdes som vellykket. Andre skoler har blitt anbefalt å sette i gang med tilsvarende utveksling, og ønsker å søke midler til dette innenfor åpen pott i Vedlagte rapporter viser at det her er muligheter for mye og god læring ved bruk av lite ressurser. Utveksling av praktisk personale - rapporter Kort referat fra utvekslingsdag(er) pedagogisk personal. Romerike folkehøgskole 3./ Haldis Brubæk, assisterende rektor Romerike FHS Bodil Nystad, undervisningsleder Vefsn FHS Gry Husum, rektor Romerike Møtet blei avtalt i oktober etter uttallige utlysninger av PU-midler gjennom PUF. I utgangspunktet skulle teaterlærer Nina Stimo og Bodil Nystad reise sammen, men på grunn av sykdom ble dette endret søndag kveld. Tidspunktet for utvekslingen ble valgt på grunn av at elevene på Romerike hadde mange forestillinger som ble vist i disse dagene. Interessant å kjenne denne stemninga på pulsen på et annet sted enn på egen skole. Haldis og Bodil hadde hatt kontakt på mail og telefon på forhånd, og hadde satt opp noen stikkord som utgangspunkt. Vi var minst innom alle disse temaene: - Gjennomgang av egne arbeidsoppgaver/ %- størrelse på inspektørbiten av jobben - Arbeidsavtaler - Ressursfordeling undervisning, øvrige oppgaver - Ressursfordeling - Rutiner: tilsyn, kjøkkentjeneste, opplæring internatoppgaver, morgensamling - HMS-arbeid (fylkesskole/ eid av ideell organisasjon ) krav/ avvik/ pålegg/ oppfølging - Økonomi ressurser til rådighet - Fraværsføring NAVI hvem gjør hva; inspektør, lærer. 22

23 - Overgang til å bruke NAVI til vitnemålsskriving - Forebyggende arbeid i forhold til rusproblematikk/ elever med psykiske problem; aktiviteter, valgfag, arrangement, involvering - Skolerute/ Periodeplan/ ukeplan - Ukeinfo - Fellesfag - Valgfag, organisering, lærerressurser - Lønn - Fysiske forhold på skolene - Møter - Pedagogisk utviklingsarbeid - Medarbeidersamtaler - Inspektørrollen - Viktigheten av nettverk - Omvisning på skolen (Superfint nybygg som skal åpnes etter jul!!) - Deltakelse på undervisning; teaterforestillinger, morgensamling - Deltakelse på måltider - Deltakelse på lunsjmøte - Tilsynslærers funksjon - 3D-veiledning Utvekslingen var veldig nyttig for oss begge, og det satte i gang en del tankevirksomhet. Vi fikk gode ideer og innspill som lett kan overføres til egen skole. Oppholdet var svært positivt sett i relasjon til hensikten med pedagogisk utvikling på skolene; refleksjon over egen praksis/ fremme gjensidig læring og inspirasjon/ bidra til tilbakeføring av ny kunnskap til egen skole/ erfaringsutveksling/ nettverksbygging. For meg opplevdes det trygt å komme til Romerike ettersom de fleste kodene er kjent fra før. Jeg ble godt mottatt av både personal og elever. - Hyggelig! Oppholdet syntes nyttig, men kunne nok med fordel hatt litt bedre tid. Tidsramma ble noe redusert på grunn av møte i Oslo som kom i ettertid av fastsatt tidspunkt for utveksling. Og: Det ser ut som om det er gode muligheter for gjenbesøk til Vefsn folkehøgskole TOPPEN Bodil Nystad Utveksling av praktisk personale, erfaringer Nord-Møre/Møre Kjøkkenleder Britt Marie Vegø fra Nord-Møre folkehøyskole deltok på tre dagers utveksling med Møre. Hun melder at utbyttet var svært bra, og høstet en rekke nyttige erfaringer om kjøkkendrift, rutiner og lignende. Særlig i forhold til å trekke inn elevene i større grad, var det mye å hente. Besøket ga også bekreftelser på at mye av det en har funnet fram til innenfor kjøkkendriften på Nord-Møre er både godt og riktig. Telefonsamtale med Sigurd Ohrem 23

24 Bruk av åpen pott til pedagogisk utvikling: Om tiltakene: 1. Skoledemokrativerksted på Skogn: Har vi tid til deltakelse og demokrati på folkehøgskolene? Var spørsmålet elevrådet spurte de 32 representantene fra 12 folkehøgskoler. Disse fikk oppleve skoledemokratiet både ved å se og høre elevrådet en hel dag. Dette var flott, sa flere, men det går nok ikke på min skole. Deltakelsens natur Deltakelse og demokrati kan defineres og virkeliggjøres på ulike måter. Den valgte defineringen av deltakelse og demokrati vil ha konsekvenser for hvordan man tenker dette inn i folkehøgskolen. Her vil jeg definere begrepene som reel innflytelse over egen hverdag og læring, samt medbestemmelse og involvering i alle saker som elevene er involvert i. Denne definisjonen sier noe om syn på barn og unge, som handlende subjekter, syn på læring og syn på læreren som aktiv tilrettelegger. Videre vil deltakelse og demokrati da ikke dreie seg om å nå på forhånd fastsatte mål, men at deltakelsen og demokratiet vil være et mål i seg selv. Dette viktige skillet som Hans Skjervheim grundig har redegjort for. Eleven skal være målet og ikke middel til å nå noe annet mål. Utfordringer på rekke og rad Utfordringene ved å operasjonalisere begrepene på denne måten vil da komme på rekke og rad, noe kursdeltakerne på Skogn var svært bevisste på. Hvordan få med seg hele personalet på dette? Hva er grensene for det elevene kan være med på å bestemme? Det er ikke lett å gi fra seg autoritet, makt og bestemmelsesrett. På Skogn har de gjort det. Elevene har flertall i skolerådet som ligger over personalrådet. I tillegg sier ledelsen at forslagene som kommer til utvikling av skolen er bedre enn noen gang. Problemet er bare at det øvrige personalet gradvis har blitt mer passive. En virkelighetsopplevelse de langt ifra er alene om. Utprøvingen av deltakende og demokratiske innfallsvinkler og metoder fører ofte til dette, lærerne blir passive, man tenker at elevene kan gjøre det de vil i elevstyrt tid. I verste fall hører vi der ser du, jeg sa de kunne gjøre hva de ville og de gjør ingenting. 2. Pu leders oppfølging av enkeltskoler: Voss folkehøgskole. Rektor på Voss Helge Stavenes ønsket å samle hele personalet over to dager for å styrke arbeidsmiljøet/ diskutere strukturene på skolen. PU leder ledet prosessen sammen med daglig leder i NF, Knut Simble. Fosen folkehøgskole Fosen folkehøgskole har nå lansert en ny miljølinje med navn Økotokt. Pu leder brukte en dag sammen med personalet for utarbeide innhold og form. 3. Støtte til enkeltskoler Soltun folkehøgskole fikk støtte til å gjennomføre et kurs i alternativ hestedisiplinering. PUF støttet tiltaket med kr. 5000,- og kurset ble da åpnet for alle folkehøgskoler med hestelinje. Vurdering av tiltakene: Åpen pott har fungert godt og etter intensjonene. Skoledemokrativerkstedet på Skogn samlet mange interesserte på kort varsel og deltakerne var imponert over elevens innsats. Tiltaket kunne iverksettes på PUF 24 Øvre Volls gate 13