En evaluering av PRISME-studiet i studieåret 2012/2013

Transkript

1 En evaluering av PRISME-studiet i studieåret 2012/2013

2 2 En evaluering av PRISME-studiet i studieåret 2012/2013 Pernille Birkeland, Kathrine Lønvik Vox 2013 ISBN Design: Millimeterpress Forsidefoto: Colourbox

3 Innhold Sammendrag 4 1. Innledning Bakgrunn Prosjektets mandat og oppgave Metode og utvalg Om utvalget Oppbygningen av rapporten Om PRISME-studiet Historikk Studiets formål og organisering Gjennomføring Andre studietilbud i norsk som andrespråk Tilfredshet med studiet Motivasjon for å begynne på PRISME-studiet Gjennomføring Overordnede erfaringer: relevans og utbytte Tilfredshet med studiet Emnene Organiseringen av studiet Den tekniske funksjonaliteten Kvalitet og omdømme Studentene Innledning Barneskolelæreren Turbostudenten Naturfaglæreren Datavegreren Studenten med utenlandsk bakgrunn Kollegene Langtidsutbytte av studiet Avsluttende kommentarer 25 Referanser 26

4 4 Sammendrag Denne rapporten er en evaluering av PRISME-studiet, som er et nettbasert videreutdanningstilbud for lærere som underviser i norsk som andrespråk.vox har gjennomført prosjektet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) for tredje år på rad. 1 Årets evaluering er gjennomført ved hjelp av spørreundersøkelser og dybdeintervjuer med studenter i skoleåret 2012/2013. Nytt av året er at også langtidsutbyttet av PRISME er undersøkt. Vi har gjennomført to fokusgrupper med tidligere studenter for å se hva de sitter igjen med flere år etter. Tilbakemeldingene fra studentene vil være nyttige både for PRISMEs videre drift og som inspirasjon til andre læresteder som tilbyr eller planlegger å tilby lignende fag. Ansvarlige for prosjektet har vært Pernille Birkeland og Kathrine Lønvik ved Vox. Dette er noen av funnene i rapporten: Det er fremdeles godt over 70 prosent som gjennomfører og består studiet. Høsten 2012 bestod 90 prosent av dem som møtte opp til eksamen, mens samtlige greide eksamen våren Som tidligere jobber majoriteten av studentene i voksenopplæringen, og mange har praktisk-pedagogisk utdannelse. Sammensetningen av studenter har endret seg noe, både når det gjelder kjønn, utdanningsnivå og motivasjon for å ta studiet. Det er nå flere menn som tar studiet. I 2011/2012 var det henholdsvis fem og fire prosent, mens andelen i 2012/2013 har økt til 27 prosent og 29 prosent. Andelen studenter med mastergrad/hovedfag har gradvis økt fra 19 prosent høsten 2010 til 40 prosent våren Den viktigste motivasjonsfaktoren for å ta studiet er også i år å «bli bedre i jobben», og flere enn tidligere oppgir «fordi arbeidsgiver krever det» som årsak. Andelen som vurderer studiet som relevant og mener det har innfridd forventningene, har gått noe ned. Likevel vil fortsatt 86 prosent og 96 prosent av dem som besvarte undersøkelsen, anbefale studiet til andre. Organiseringen av studiet er noe av det studentene er mest fornøyd med, mens de oppgir omfanget og tidsbruken som de største utfordringene. Flere mener at de nettbaserte ressursene trenger å oppdateres. De ønsker seg nyere videoforelesninger og et bedre brukergrensesnitt på læringsplattformen. Tilbakemeldingene fra tidligere års studenter viser at disse fortsatt sitter igjen med et stort utbytte av studiet. 1 Den første rapporten (2010/2011)var kun til internt bruk, tilgjengelig for medarbeidere i BLD og Vox. Fjorårets evaluering (2011/2012) ligger her: Analyse-og-dokumentasjon/rapporter/Evaluering-av-Prisme-et-nettstudium-i-norsk-som-andresprak/

5 VOX-SPEILET Innledning Prosjektet er gjennomført med utgangspunkt i et oppdrag fra Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet (BLD): Vox skal ha medvirket til å videreføre og videreutvikle videreutdanningen ved UiB for lærere som underviser i norsk for voksne innvandrere. Resultatkravet er at 70 pst. skal ha gjennomført den modulen de har startet på. (Oppdragsbrev til Vox fra BLD: 2013). Dette er tredje gang Vox evaluerer studiet. Mens vi tidligere har foretatt evalueringene umiddelbart etter de to modulene, inneholder årets rapport også informasjon om langtidsutbyttet av PRISME. 1.1 Bakgrunn Formell kompetanse blant andrespråkslærere er ikke blitt lovregulert, men det er bred enighet om at de som underviser voksne innvandrere i norsk, bør være faglig kvalifisert (se blant annet Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. PRISME består av to moduler à 15 studiepoeng, NORAN101-F og NORAN104-F. Det er et godt etablert studium, og det er det mest sentrale tilbudet til dem som ønsker en faglig fordypning i norsk som andrespråk for lærere. Det er derfor viktig at det holder en god faglig standard og kan være til inspirasjon for andre undervisningssteder med tilsvarende fagtilbud. En annen grunn til å se nærmere på PRISME er at det er ett av få utelukkende nettbaserte etterutdanningsstudier og det eneste i faget norsk som andrespråk. Studiet er med andre ord fleksibelt, og kan være attraktivt for studenter som ikke har mulighet til eller ikke prioriterer å reise på obligatoriske samlinger.

6 VOX-SPEILET Prosjektets mandat og oppgave Overordnet vil rapporten belyse: I hvilken grad er PRISMEs studiemodell egnet som videreutdanningstilbud for andrespråkslærere? Selv om ordlyden i oppdraget har endret seg noe siden sist, ønsker vi fortsatt å se på kvalitets- og kapasitetsgraden ved studiet. For å sikre at modellen tilfredsstiller studentenes behov, og for å kunne utvikle den til å dekke fremtidige behov, er det viktig å kjenne til denne. Det gjør det også mulig å sammenligne med tidligere evalueringer. «Kapasitet» er også denne gangen forstått som evnen til å håndtere studentene, med hensyn til både lærerkrefter, administrasjon, læremidler og den tekniske plattformen. Det er altså ikke bare ressursene i seg selv som blir vurdert, men også hvorvidt de er tilstrekkelige i forhold til det antallet studenter som blir tatt opp. «Kvalitet» er definert som studiets omdømme og opplevde verdi. Overordnet vil vi se på i hvilken grad læringsressursene er tilfredsstillende for at studentene skal få et godt faglig utbytte. I tillegg til at studentene evaluerer både studiet som helhet og de ulike delene av det, vil eksamensstatistikk og søkertall kunne gi et inntrykk av studiets omdømme. Evalueringen av de to faktorene kan ikke gjøres hver for seg. De må ses samlet fordi de i stor grad henger sammen. At studiekvaliteten oppleves som god, kan for eksempel begrunnes med at det er god kapasitet til å ivareta studentenes behov, og omvendt. 2.1 Metode og utvalg Siden prosjektet handler om den opplevde «kvaliteten» og «kapasiteten» ved studiet, har vi ikke bare ønsket å vurdere studiet ved hjelp av statistikk, men også å få mer utdypende tilbakemeldinger. I prosjektet har vi derfor brukt både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative delen er utført med en spørreundersøkelse til samtlige studenter i det aktuelle skoleåret (98 totalt) 2, på slutten av hvert semester. Samtidig gikk vi også kvalitativt til verks og gjennomførte dybdeintervjuer med seks studenter som vi fulgte gjennom studieåret. For å få innsikt i langtidsutbyttet hadde vi også en kvalitativ tilnærming, med to fokusgrupper den ene med fire studenter som hadde gjennomført studiet i tidsrommet , den andre med fire kolleger som tok studiet sammen i Siden studentene var spredt geografisk, var det ønskelig med variasjon også når det gjaldt informantenes bosted. Intervjuene ble derfor foretatt flere steder i landet. Vi 2 Det var 43 studenter som fulgte NORAN101-F høsten 2012, og 55 som tok NORAN104-F våren 2013.

7 7 fulgte de samme personene gjennom hele studiet, med intervjuer umiddelbart etter NORAN101-F og NORAN104-F. På den måten fikk vi tilbakemeldinger både om modulen de nylig hadde gjennomført, og om forventningene til og motivasjonen for neste modul. Spørreundersøkelsen hadde en oppslutning på henholdsvis 82 prosent (NORAN101-F) og 81 prosent (NORAN104-F), noe som er tilstrekkelig til å kunne si noe om representativitet og tendenser. Tilbakemeldingene fra undersøkelsene blir presentert og analysert i denne rapporten, og vi sammenligner dem med funnene i tidligere rapporter der det er hensiktsmessig. I spørreundersøkelsen var det, i tillegg til spørsmål med forhåndsdefinerte svaralternativer, fem åpne spørsmål som det var frivillig å svare på. Disse spørsmålene gjaldt hva som var bra med studiet, hva som eventuelt kunne forbedres, hvorfor de ville anbefale / ikke anbefale studiet til andre, og avslutningsvis generelle kommentarer. Selv om de åpne spørsmålene var valgfrie, besvarte de fleste respondentene dem. Det tyder på stort engasjement og bevissthet om studiets organisering og innhold. 2.2 Om utvalget Av dem som besvarte spørreskjemaet, var det for NORAN101-F 73 prosent kvinner og 27 prosent menn. For NORAN104-F var fordelingen 71 prosent og 29 prosent. Andelen menn har økt betraktelig det siste året, og et flertall av respondentene er i alderen år. Figuren nedenfor viser yrkesfordelingen blant studentene: Figur 1: Studentenes yrkesbakgrunn. Prosent Voksenopplæring Annen undervisning (f. eks. grunnskole) Annen pedagogisk virksomhet Rådgivning-/ konsulentvirksomhet Annet 2010/2011 (N = 61) Høst 2011 (N = 55) Vår 2012 (N = 32) Høst 2012 (N = 45) Vår 2013 (N = 35)

8 8 Majoriteten av respondentene jobber i voksenopplæringen (58 prosent på NORAN101-F og 67 prosent på NORAN104-F). Denne yrkesgruppen utgjør en sentral målgruppe for studiet, og vurderingene deres vil derfor være mer nyttige enn om de hadde jobbet innen bransjer som ikke er så relevante for studiet. Flere legger vekt på at det er en stor fordel å ha praktisk tilknytning til faget: Jeg husker jeg tenkte at dette ville være veldig vanskelig hvis jeg ikke hadde jobbet med det. Jeg snakket med en kollega. Hun sa at hun tok norsk som andrespråk før hun begynte å jobbe som lærer. Det var først når hun begynte å undervise, at hun forstod hva det var de hadde snakket om. 2.3 Oppbygningen av rapporten For å få en bedre forståelse av studiet og hva studentene evaluerer, er kapittel 3 viet informasjon om PRISME-studiet. Gjennom en kort innføring i historikk og faglig plattform gir vi et bakteppe som funnene kan ses i lys av. Denne typen opplysninger vil også gi en bedre forståelse av tilbakemeldingene som blir gitt. Vurderingene av studiet blir presentert i kapittel 4, mens det i kapittel 5 handler om seks av studentene og deres PRISME-erfaringer. Kapittel 6 tar for seg langtidsutbyttet av studiet. Rapporten blir avrundet med kapittel 7, som inneholder oppsummerende kommentarer og betraktninger om veien videre.

9 VOX-SPEILET Om PRISME-studiet 3.1 Historikk PRISME-studiet startet opp våren 1999, men forløperen kom noen år tidligere. På begynnelsen av 1990-tallet arrangerte Nordisk institutt (NI) ved Universitetet i Bergen (UiB) sommerkurs for lærere i norsk som andrespråk. Siden interessen for slik kompetanse var stor, så de ansatte i studieadministrasjonen raskt behovet for å øke kapasiteten, slik at flere kunne få tilbud om studieplass. De ønsket også å styrke den faglige bredden på studiet. Det ble derfor besluttet å etablere et ettårig deltidsstudium, som skulle være nettbasert for å sikre tilgjengelighet, blant annet med tanke på geografi og økonomi. PRISME-studiet var det første rent nettbaserte utdanningstilbudet ved UiB, og det ble utviklet med støtte fra Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF, nå Norgesuniversitetet) 3. Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng: Norsk språk som andrespråk (NORAN101-F) og Andrespråkslæring og -undervisning (NORAN104-F), og omfatter norskspråklige, allmennspråklige, læringspsykologiske, kulturelle og pedagogiske tema. Etter ni års drift opphørte studietilbudet midlertidig fra 2009, hovedsakelig på grunn av manglende kapasitet ved universitetet, der det ble stor belastning på et fagmiljø med få ansatte. I 2009 bevilget Vox midler til en nødvendig teknisk og innholdsmessig oppdatering, og høsten 2010 startet studiet opp igjen. Da var studiet blitt så etterspurt at det var ventelister for å komme inn. 4 Fra og med studieåret 2011/2012 ble PRISME et betalingsstudium, tidligere hadde deltakerne bare betalt semesteravgift. Hvert semester koster nå kroner. Til tross for denne endringen er studiet fortsatt populært 3 I søknaden til SOFF (1996) ble studiet beskrevet på følgende måte: «Det planlagte prosjektet har som mål å gjøre studiet Norsk som andrespråk delfag, 10 vekttall, tilgjengelig for deltidsstudenter over hele landet, uavhengig av geografiske og sosiale forhold. Dette vil UiB gjøre gjennom å utvikle, tilrettelegge og gjennomføre studiet som et fjernstudium der en tar i bruk undervisningsmodeller som gjøres mulig av nyere teknologi ( )». 4 Det var 238 søkere til studiet, og 100 av disse ble tatt opp. Noen falt fra, så totalt var det 86 studenter som fulgte undervisningen høsten Våren 2011 var det 78 studenter.

10 Studiets formål og organisering PRISME tar sikte på at studentene skal kunne utvikle kunnskaper som gir dem grunnlag for å gi god norskopplæring til elever som ikke har norsk som sitt førstespråk. I PRISMEhåndboken, som er introduksjonsdokumentet til studiet, blir tanken bak modellen beskrevet slik: Vårt tilbud er derfor et opplegg du kan følge, uten selv å måtte lage det. Det vil naturligvis være avhengig av om vårt forslag til opplegg passer for deg. Fordelen er at du ikke skal måtte bruke din dyrebare tid og dine krefter på å fundere på «hva skal jeg gjøre i dag tro?» Vårt opplegg gjør det mulig å simpelthen slå opp i «Syklusbeskrivelser», som har form av en almanakk som gir deg et program både for hvilke emner du kan konsentrere deg om, og hvilke aktiviteter du kan følge. (III Organisering av studiet 2010, s. 1.) Siden organiseringen er nettbasert, er mange av læremidlene basert på bruk av teknologi. I tillegg til UiBs digitale læringsplattform blir forelesningene lagt opp som audiofiler og videogrammer, dessuten er det interaktive kollokviegrupper. I motsetning til ved mange andre nettstudier er det obligatorisk deltakelse i tildelte, interaktive kollokviegrupper hver onsdag fra klokken 19 til klokken 21. Her diskuterer deltakerne pensum og gir hverandre tilbakemeldinger på oppgavene de skriver. Like mye som studiet er fleksibelt, er det også stramt organisert. Studiet består av sykluser, hver med to ukers varighet. For hver syklus er det et eget pensum, med tilhørende oppgaver. Pensumet blir gjennomgått i en fast rekkefølge, og alle studentene følger det samme opplegget samtidig. 3.3 Gjennomføring I hver syklus skriver ett eller to medlemmer av kollokviegruppen oppgave. Hver student skriver én oppgave per semester, og oppgaven teller 40 prosent av karakteren. Hele kollokviegruppen er imidlertid involvert i hver oppgave, ettersom de som ikke skriver, skal kommentere førsteutkastet og komme med innspill før oppgaven blir levert til faglæreren. Studentene blir vurdert ut fra en mappeoppgave, som teller 40 prosent, og eksamen, som teller 60 prosent av den endelige karakteren. 3.4 Andre studietilbud i norsk som andrespråk En gjennomgang av studiemulighetene innen fagområdet norsk som andrespråk viste at det er to andre undervisningsinstitusjoner som har studietilbud som er sammenlignbare med PRISME: Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen i Volda. Selv om alle tilbudene har samme formål, nemlig kompetanseheving for lærere som underviser voksne som ikke har norsk som sitt førstespråk, er de likevel ikke direkte sammenlignbare. Ingen av de andre tilbudene er 100 prosent nettbaserte, og tilbudene har også noe ulik faglig tilnærming. Mens PRISME har en lingvistisk tilnærming, med norskspråklige, allmennspråklige, andrespråklige og også læringspsykologiske emner, fokuserer de andre studiene mer på kulturelle og pedagogiske tema, med større vekt minoritets-/ innvandringsperspektiv ved siden av språk. De har også mindre tilfang av studenter. 5 5 Informasjon fra inntakskontorene ved disse studiestedene viser at studenttallene i 2012/2013 er som følger: Høgskulen i Volda hadde ikke undervisning dette studieåret, og i Stavanger var det kun undervisning høsten 2012, da med 24 studenter.

11 VOX-SPEILET Tilfredshet med studiet I dette kapittelet blir tilbakemeldingene fra studentene presentert og analysert i dette kapittelet. Vurderingen gjelder både studiet som helhet, og enkeltdeler som, som blant annet pensum, veiledning og administrasjon. 4.1 Motivasjon for å begynne på PRISME-studiet For å få en god forståelse av studentenes vurderinger var det nyttig å spørre om hva som Sett var i prosent utgangspunktet i figurtittelen deres før de startet, og hvorfor de søkte seg til studiet. 6 Figur 2: Motivasjon for å søke på Prisme-studiet. Prosent For å bli bedre i jobben min 11 For å få en grad/samle studiepoeng 10 Fordi arbeidsgiver krever det Av generell interesse for faget Fordi det var anettbasert Fordi studiekostnadene var gunstige Annet 2010/2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår «Fordi studiekostnadene var gunstige» var også et svaralternativ, men er ikke presentert i rapporten. Grunnen er at ingen oppgir dette som faktor, sannsynligvis fordi studiekostnadene har økt betraktelig siden spørsmålet ble stilt første gang, i 2010.

12 12 Som det går frem av figuren, er den viktigste motivasjonsfaktoren også dette studieåret å «bli bedre i jobben» (76 prosent og 83 prosent). Det tyder på at studentene er engasjert i jobben sin og selv ser behovet for å bli bedre faglig kvalifisert. Studentene har også stor egeninteresse av å ta PRISME-studiet. Henholdsvis 33 prosent og 46 prosent oppgir generell interesse for faget som en motivasjonsfaktor. Andelen som tar studiet fordi arbeidsgiveren krever det, har gått opp. Dette kan tyde på at arbeidsgiveren anerkjenner at det er viktig at lærerne har formell kompetanse innen fagområdet. Halvparten av de spurte (53 prosent og 46 prosent) oppgir at de ble motivert fordi studiet var nettbasert, noe som viser behovet for en slik studiemodell. I flere av dybdeintervjuene kom det frem at PRISME ble valgt foran andre studiealternativer nettopp fordi det var nettbasert. 4.2 Gjennomføring Av de 55 som fulgte undervisningen i høstsemesteret i 2012, var det 49 som meldte seg opp til eksamen. I vårsemesteret var det noe færre (43) studenter, og 41 av dem avla eksamen. Antallet studenter har altså sunket noe de siste årene. Sett i prosent i figurtittelen Som det går frem av figuren nedenfor, var det også nå en høy andel som bestod eksamen i begge semestrene: Figur 3: Resultater eksamen: Antall som møtte til eksamen, og hvor stor andel av disse som bestod. Prosent Høst 2010 (N = 73) Vår 2011 (N = 72) Høst 2011 (N = 61) Vår 2012 (N = 41) Høst 2012 (N = 49) Vår 2013 (N = 41) Andel ikke bestått Andel bestått

13 13 Som figuren viser, bestod 86 prosent av studentene som gikk opp til eksamen i høstsemesteret, og 100 prosent av dem som gikk opp i vårsemesteret. 7 Beståttandelen er altså innenfor målsettingen om at «70 pst. skal ha gjennomført den modulen de har startet på» (BLD oppdragsbrev, 2013). Den høye gjennomføringsgraden er noe PRISME-administrasjonen tilskriver selve studiemodellen. Stram organisering, tett oppfølging og systematisk oppbygging av tilbudet, i kombinasjon med sterk vekt på obligatorisk arbeid og aktiv deltakelse fra studentene, er noe de anser for å være viktige suksessfaktorer. Mange av studentene understreker at det ligger hardt arbeid bak studiepoengene de tilegner seg. PRISME blir beskrevet som både omfattende og tidkrevende til å være et deltidsstudium: Jeg bruker å si at selv om jeg synes det var et utrolig tøft studium, tungt, vanskelig, mye å gjøre, men allikevel tror jeg det er det studiet jeg har lært mest av på så kort tid, med så få studiepoeng. De mener likevel ikke at det er noen emner som burde vært utelatt eller mindre vektlagt. Noen foreslår å la studiet gå over ytterligere ett semester. Flere påpeker også at det kan være nyttig å redusere stillingsprosenten sin mens man gjennomfører studiet. Sett i prosent i figurtittelen Figur 4: Andel som vil anbefale studiet til andre, opplever det som relevant og fikk forventningene innfridd. Prosent /2011 (N = 57) Høst 2011 (N = 56) Vår 2012 (N = 33) Høst 2012 (N = 45) Vår 2013 (N = 34) Anbefale til andre Relevans Innfridd forventningene 7 Av de 55 studentene som begynte høsten 2012, bestod 42 eksamen (76 prosent). I vårsemesteret var 43 studenter påmeldt studiet, og 41 av disse møtte til eksamen. Samtlige bestod. Det var seks elever om høsten og to om våren som ikke møtte opp til eksamen av ulike årsaker.

14 Overordnede erfaringer: relevans og utbytte Før vi presenterer vurderingen av enkeltelementene ved PRISME, er det nyttig å gi en presentasjon av studentenes overordnede erfaringer med studiet: opplevd relevans, om forventningene ble innfridd, og i hvilken grad de vil anbefale studiet til andre. Tall fra spørreundersøkelsen viser positiv respons på samtlige av disse spørsmålene. Fortsatt vil nesten alle anbefale studiet videre. Andelen som oppfatter studiet som relevant, er gjennomgående større i vårsemesteret, som mange av studentene omtaler som mer knyttet til praksis og undervisning. Andelen som mener studiet har innfridd forventningene, har gradvis sunket fra 84 prosent i 2010/2011 til 55 prosent i 2012/2013. Hva som er årsaken til dette, er det vanskelig å si noe sikkert om, men tilbakemeldingene tyder på at en større andel av studentene mener studiet hadde hatt godt av en teknisk og faglig oppdatering. Etter at studieavgiften økte høsten 2011, er det også naturlig å tenke seg at studentene blir mer kritiske til hva de får igjen for kroner per semester. Sammensetningen av studentene har også endret seg fra tidligere, blant annet er det flere menn, flere som er under 40 år, og flere som har mastergrad eller hovedfag. Om det er disse faktorene som gir seg utslag på opplevd relevans, er usikkert, men de kan være medvirkende. Sett i prosent i figurtittelen Figur 5: I hvilken grad er du tilfreds med...? Andel som er «fornøyd» eller «svært fornøyd» 8. Prosent. Måten jeg ble ivaretatt på som nettstudent Forhåndsinformasjon Kvalitet på informasjon Mappeoppgave Organisering Administrasjon Prismehåndboken Vår 2013 Høst 2012 Vår 2012 Høst / «Måten jeg ble ivaretatt på som nettstudent» ble første gang vurdert høsten 2011, så 2010/2011 er derfor ikke representert på dette spørsmålet i figuren.

15 Tilfredshet med studiet Som i forrige rapport har vi vurdert modulene hver for seg, noe som gir større innsikt i hvordan disse oppleves, og hvilke eventuelle forskjeller det er mellom dem. I tillegg til de generelle spørsmålene vist i figuren over ble studentene spurt om hvor fornøyd eller misfornøyd de var med de ulike delene ved studiet. Figuren nedenfor viser hvor mange som var fornøyd eller svært fornøyd med de administrative forholdene ved studiet, oppgitt i prosent. Det har skjedd endringer siden forrige evaluering. Det har vært en betydelig nedgang i andelen som er tilfreds med måten de ble ivaretatt på som nettstudent. Det er også færre som er tilfreds med administrasjonen. Det er uklart hva som ligger i dette, særlig når tilfredsheten med organisering holder seg stabilt høy. Det er også verdt å merke seg at tilfredsheten med brukervennlighet har gått gradvis ned. I et studium som er utelukkende nettbasert, er det avgjørende at brukervennligheten og den tekniske funksjonaliteten er god. At under halvparten er fornøyd med brukervennligheten, kan tyde på at PRISME må gjøre endringer. Studentene ble også bedt om å oppgi tilfredshet med ulike deler av det faglige innholdet. Tabellen nedenfor viser resultatene av dette: Figur 6: I hvilken grad er du tilfreds med...? Andel som er «fornøyd» eller «svært fornøyd». Prosent. Læringsmaterialet på nett Gruppearbeid Nettdiskusjon Lærebøker Kvaliteten på eksamensoppgavene Arbeidsform Vurderingsform Brukervennlighet Veiledning Vår 2013 Høst 2012 Vår 2012 Høst /2011 Også her har det skjedd endringer: Færre enn tidligere oppgir å være fornøyd eller svært fornøyd med deler av det faglige opplegget. I de foregående evalueringene har det vært gruppearbeid og nettdiskusjon som har kommet negativt ut. Det er ingen direkte kritikk av PRISME, men belyser

16 16 utfordringene med å forplikte seg til, og å bidra i, en kollokviegruppe generelt. Denne tendensen ser vi også for 2012/2013, men nå gjelder det i tillegg lærerens rolle som veileder i kollokviearbeidet. 4.5 Emnene NORAN101-F: Norsk som andrespråk PRISME-administrasjonen anbefaler studentene å starte med denne modulen før de går videre med NORAN104-F. Modulen tilbys i høstsemesteret, og mye av pensum handler om grammatikk. Når studentene omtaler PRISME som krevende og vanskelig, er det først og fremst NORAN101-F de snakker om. Grammatikken i starten holdt på å ta knekken på meg. Da var jeg klar til å si at jeg ikke orket det. Men jeg kom gjennom. Selv om mange synes pensumet er vanskelig og frustrerende, opplever de fleste å ha nytte av det og at det gir dem et godt utgangspunkt for å studere videre på NORAN104-F. De fleste foretrekker vårsemesteret, mens noen av studentene foretrekker grammatikken: Det var jo grammatikk før jul, det er litt mer konkret. Teori rundt andres språklæring er mer flytende, og da får du litt mer flytende svar også. Jeg synes også grammatikk er veldig fint. Hakket finere enn teorier om andres språklæring. Ulik fagbakgrunn, interesser og jobb har innvirkning på hvilket semester som oppleves som mest utfordrende NORAN104-F: Andrespråkslæring og -undervisning NORAN104-F er vårsemesterets modul, og de fleste følger anbefalingen om å ta denne til sist. Flere av studentene peker på at de får en a-ha-opplevelse dette semesteret, siden mye av det de lærer her, bygger på høstens pensum. Selv om arbeidsmengden fortsatt er stor, er det få av studentene som mener det er like faglig tungt som NORAN101-F. Mange har store forventninger til denne modulen, siden den skal være mer praktisk rettet enn høstsemesteret og mer direkte anvendbar i undervisningen: Hvis jeg hadde startet alene i høst (NORAN101-F), hadde jeg mistet motet. Grammatikken var mer vanskelig. Nå har det vært mer matnyttig. Du kan prøve å sette ut ting du leste, i praksis med en gang. 4.6 Organiseringen av studiet Henholdsvis 62 prosent og 71 prosent av studentene er fornøyd med organiseringen av studiet, som blant annet innebærer obligatorisk kollokviedeltakelse. Måten det jobbes på i kollokviene, er det mer varierende tilfredshet med: Mens henholdsvis 47 prosent og 58 prosent er fornøyd med arbeidsformen, sier 24 prosent og 33 prosent det samme om gruppearbeidet. De fleste studentene er altså fornøyd med at det kreves obligatorisk deltakelse, men flere etterspør mer aktivitet og forpliktelse blant gruppemedlemmene. Denne tendensen har også vist seg i de foregående evalueringene. Tanken bak organiseringen er at obligatorisk gruppearbeid og det å skrive en mappeoppgave skal hjelpe studentene gjennom pensum. Skriving av egen oppgave og kommentering av andres oppgaver skjer annenhver uke. Denne delen av studiet forplikter mest og representerer også en betydelig arbeidsmengde. Mange studenter

17 17 mente at dette var en god måte å lære stoffet på, og de vurderer det som positivt å jobbe i grupper nettopp fordi det gjør studiearbeidet mer forpliktende. Det er imidlertid mer delte meninger om læringsutbyttet enn tidligere, da flere synes det har vært for tidkrevende og alle gruppene ikke har fungert like godt. Siden studiet er lagt opp slik at man må jobbe i grupper, er det nyttig å finne ut hvorfor mange ikke var fornøyd med dette. Gjennom dybdeintervjuene ønsket vi å få innsikt i hva de ikke var fornøyd med om det var selve gruppearbeidet og samarbeidet med de andre deltakerne, eller om det var andre forhold, som for eksempel det tekniske. Av de seks vi snakket med, var det noen som gav tilbakemelding om at det var for mange deltakere i gruppen, noe som kunne føre til at ikke alle bidro i like stor grad. Det var også noen som heller ville bruke tiden på å skrive oppgaver selv, fremfor å gi tilbakemeldinger på andres oppgaver: Det er veldig greit å bare ha én oppgave å forholde seg til, men i forhold til andre studier så synes jeg kanskje det er litt lite. Der er jo de kollokvieoppgavene. Men det er ikke bestandig man rekker. Det er jo alltid noen andre der som rekker å komme deg i forkjøpet, og svarer på det. Så ja, kanskje en oppgave til. At inndelingen i grupper ble gjort av PRISME-administrasjonen på forhånd, var det få som kommenterte. Noen kunne imidlertid ønske seg mer informasjon om de andre studentene, for eksempel om det var andre som tok studiet i deres nærområde/fylke. Siden studiet er utelukkende nettbasert, er det ingen kommunikasjon mellom studentene utenom kollokviegruppene. Spesielt før eksamen ønsker flere en mulighet til å møte og diskutere ansikt til ansikt med andre studenter i nærområdet. Noen gir tilbakemelding om at det er en utfordring å være forpliktet til kollokviene hver onsdag. At gruppearbeidet er det færrest er fornøyd med, er ikke nødvendigvis en kritikk av PRISME. Vel så mye kan kritikken handle om generelle erfaringer med å jobbe i grupper. PRISME har valgt å organisere studiet på denne måten, og siden folk er forskjellige, vil også dynamikken i gruppene variere. Dermed vil også arbeidsformen bli vurdert ulikt av gruppens medlemmer. 4.7 Den tekniske funksjonaliteten Som vist tidligere er nettbasert organisering en viktig motivasjonsfaktor for å søke seg til studiet. I tillegg til en interaktiv læringsplattform og kollokviegrupper er en del av læremidlene nedlastbare, enten som audio- eller som videofiler. Med et slikt opplegg er den tekniske kapasiteten avgjørende. Studentene har gradvis blitt mer misfornøyd med brukervennligheten til de nettbaserte læringsressursene. Blant studentene i 2010/2011 var det 70 prosent som var fornøyd med brukervennligheten. Våren 2013 har dette sunket til 46 prosent. Mange understreker at det faglige innholdet er godt, men at måten å presentere det på med hell kan fornyes og oppdateres. Flere gir tilbakemelding om at det tar lang tid å bli kjent med intranettet. Det beskrives som i overkant innholdsrikt og at det er en utfordring å skille det viktige fra det mindre viktige: Jeg ble litt overveldet i august og tenkte at jeg skulle nesten hatt fem studiepoeng bare for å finne ut av det. Jeg husker at jeg tenkte at når jeg blir vant til dette, så må jeg huske at det var vanskelig i begynnelsen. Da føltes det litt som en jungel. Det var mapper på mapper med filer inne i hver mappe, og så er det så mange instrukser. Instrukser for hvordan du skal lese, og hva du skal lese. Men når jeg kom inn i det, så var det veldig fint, for da visste jeg hvordan jeg skulle bevege meg i det.

18 Kvalitet og omdømme Som vist er studentene noe mer kritiske i vurderingene sine enn tidligere. Bildet som ble tegnet av PRISME i den første evalueringen (2010/2011), var muligens kunstig positivt og preget av at det var stor pågang for å begynne på studiet etter ett års pause. Etter det har tilfredsheten avtatt noe. Siden 2010 har studiet blitt dyrere. Istedenfor kun å betale studieavgift må man nå ut med kroner per semester, pluss bøker. Jo mer studentene investerer i både tid og penger jo mer naturlig er det at forventningene øker, og at de vil ha «valuta for pengene». Med utelukkende nettbasert organisering er PRISME-studiet sårbart, siden teknologien utvikler seg stadig raskere. I tillegg blir nordmenn stadig mer digitalt erfarne, noe som gjør at kravene og forventningene til nettressurser også øker. Følger man ikke utviklingen, blir man raskt vurdert som «utdatert». Tømte og Olsen (2013) gjør lignende funn i sin rapport om hvordan ikt påvirker læring i høyere utdanning. Rapporten hevder at selv om studentene har mye erfaring med Internett, har en stor andel problemer med å manøvrere innenfor læringsplattformene. Mye kan tyde på at de med fordel kan fornyes, både i form og i strukturering av innhold. Dette er altså en generell utfordring med digitale læringsplattformer, ikke noe særskilt for PRISME-studiet. Når det er sagt, er PRISME fortsatt et studium som blir beskrevet som bra, lærerikt og godt faglig forankret. At studiet ser ut til å ha truffet såpass godt, kommer av at mange har fått informasjon om det fra kolleger og arbeidsgiver, altså kilder de har tillit til, og som tilhører fagmiljøet. Informasjonen herfra gjør at mange har gode kunnskaper om studiet, og kanskje mer realistiske forventninger når de søker, enn om informasjonen hadde kommet fra markedsføringsmateriell. Studiet hadde altså et godt omdømme i forkant. Slik informasjon skaper forventninger. Førsteinntrykket av studiet er hos de fleste også svært godt, og i dybdeintervjuene fortalte flere at de oppfattet studiet som godt organisert og tilrettelagt.

19 VOX-SPEILET Studentene 5.1 Innledning I årets rapport er studentene fulgt tettere enn tidligere. Alle har, som tidligere, besvart en spørreundersøkelse, mens den kvalitative oppfølgingen, som tidligere har funnet sted ved slutten av NORAN104-F, nå har blitt foretatt etter hver modul. På den måten får vi bedre innsikt i hver enkelt modul og mer kunnskap om læringsprosessen underveis. Vi har intervjuet seks personer. Hver av dem forteller sin historie om året som PRISME-student. I tillegg til deres refleksjoner om studiet vil vi fokusere på hva utgangspunktet deres har hatt å si for gjennomføringen av studiet. 5.2 Barneskolelæreren «Svein» (56) har jobbet som lærer på barneskolen i over 30 år. Han har vanlig lærerutdannelse og ingen erfaring i å undervise i norsk som andrespråk. I løpet av de siste årene har noen elever med utenlandsk bakgrunn begynt i klassene hans. «Svein» merket raskt at han manglet kompetanse til å undervise disse på en god måte. Hovedmotivasjonen for å ta studiet er å få en bedre forståelse av utfordringene elevene hans strever med: Jeg har jo praktisk erfaring med dem, men det er alt jeg kunne. Så jeg ville ha noe teori bak. Nå vet jeg jo i hvert fall, om jeg ikke har alt fremst i pannelappen, hvor jeg kan gå for å lete etter stoff ( ). Det er greit å vite hva som finnes der ute. Motivasjonen min er å kunne noe om noe jeg ikke kan noe om. Han begynte derfor å søke etter relevante studier på nettet, og valget falt på PRISME, hovedsakelig fordi det var nettbasert. På grunn av familien og forpliktelser på jobb ønsket han ikke å pendle til studiet. «Svein» strøk til eksamen i høstsemesteret. Hovedårsaken til dette var at han undervurderte arbeidsmengden. Han har hatt behov for mer tid til å fordøye stoffet enn det som har vært mulig: Jeg har egentlig ikke noe å klage på. Det eneste er at jeg tror det hadde vært bedre for meg å ha lenger tid. Det er vel det eneste. Men folk er forskjellige. Jeg jobber dårlig under press.

20 20 For «Svein» hadde det vært en fordel om det var mulig å tilpasse studiet til hans bakgrunn og forutsetninger. Han ønsker at det hadde vært mulig å bruke mer tid, for eksempel ta det over to år i stedet for ett. Han ser likevel at det står og faller på ham selv. Slik situasjonen er nå, vil familieliv og jobb bli prioritert først: For jeg kan ikke være dårlig student på jobb, jeg må prioritere arbeidet mitt. Det å gå ned i stilling til fordel for kurset, det vet jeg ikke om jeg har økonomi til. «Svein» forteller at han forventet å få konkrete og praksisnære undervisningstips. Han ble overrasket da han oppdaget at høstsemesteret i stor grad dreide seg om grammatikk. Han syntes semesteret var for teoretisk, mens vårsemesteret i større grad svarte til hans forventninger: Jeg hadde ikke forventet at grammatikken skulle være så detaljert. Og kanskje at det skulle gå litt mer på hvordan man skulle undervise praksis. Det har det vært mer av i år, så på den måten svarer det til forventningene. 5.3 Turbostudenten «Christin» (30) underviser i norsk som andrespråk for voksne innvandrere ved et større opplæringssenter. Hun har nettopp levert masteroppgaven sin, som hun har skrevet ved siden av PRISME-studiet og full jobb. Hun ønsket opprinnelig å vente med å ta videreutdanningen, men utsiktene til fast jobb gjorde at hun valgte å gjennomføre den ved siden av full jobb og masterstudier. «Christin» fikk en liste med relevante studier av arbeidsgiveren sin, og valget falt på PRISME i hovedsak på grunn av det faglige innholdet, men også fordi det var nettbasert og fleksibelt. «Christin» forventet at PRISME ville gi henne en bedre forståelse av utfordringer ulike elevgrupper strever med, slik at hun kunne bli tryggere i klasserommet. Dette mener hun studiet har bidratt til. Hun fremhever at det er viktig å være i relevant arbeid mens man tar studiet. Hun har hatt mulighet til å ta med seg det hun har lært, rett inn i klasserommet, og hun forteller at hun også har hatt stor nytte av å kunne diskutere pensum i en uformell setting med fagkolleger på arbeidsplassen: Fordelen er det at jeg har jobbet med det jeg studerte, og jeg skrev master hvor jeg brukte teorier og motivasjonsmodeller som er fra pensumet til PRISME. Så det er ganske tett sammenknyttet. Når jeg leser, er eksemplene fra pensum direkte relatert til jobben min. Det er en fordel at jeg kan relatere alt. «Christin» er vant til å studere selvstendig og synes ikke noe særlig om at læreprosessen blir styrt. Hun ønsker seg større grad av frihet: Jeg synes syklusinstruksene var altfor omfattende. De føltes litt som en tvangstrøye. Men hvis dette er lagt opp for lærere som kanskje ikke har studert på ti år, så er det kanskje greiere ( ). Mens jeg alltid har studert ved siden av jobben. Det føltes litt som om jeg var tilbake på den videregående skolen. Hun avslutter intervjuet med å si at selv om det er et veldig travelt og krevende studium, og at det med hell kunne vært fordelt over flere studiepoeng, så er hovedinntrykket likevel at dette er det studiet hun har fått mest utbytte av: Jeg ville sagt at det er veldig travelt og krevende, men det er det mest matnyttige jeg har tatt. Da mener jeg det sånn at jeg kan ta det med meg direkte inn i klasserommet og ha nytte av det.

21 Naturfaglæreren Med utdanning innen realfag, og kun praktisk erfaring med språklæring, hadde ikke «Annika» (34) de anbefalte forkunnskapene da hun startet på PRISME-studiet. Hun valgte likevel å søke seg til studiet, først og fremst fordi det ville øke sjansene hennes for å få fast jobb. At det var nettbasert, var avgjørende for at hun begynte på og gjennomførte studiet. Da hun startet opp høsten 2012, var hun forberedt på at det ville bli utfordrende, siden hun ikke hadde studert språk tidligere. Dette ble imidlertid ikke noe stort problem: I begynnelsen var det veldig mange ord og uttrykk som jeg ikke var vant til å bruke. Veldig mye nytt i det hele tatt. Setningsanalysene, forskjellige skjemaer som var helt nytt, men etterhvert skjønner man at det er et system. Grammatikk og setningsanalyse, det ligner jo litt på matematikk på et vis Hun fikk altså bruk for realfagsutdannelsen i NORAN101-F. Hun opplevde å få stort utbytte av denne modulen, blant annet i kommunikasjonen med elevene: Jeg har blitt litt tryggere på grammatikken. Jeg føler meg litt tryggere på det jeg gjør, for jeg har litt mer å henge det på, litt mer oversikt over hva som finnes. Det er ikke så mye ukjent rundt, som man ikke har oversikt over... Siden hun kun hadde en praktisk forankring i faget fra før, var det også det praktiske og funksjonelle utbyttet hun var opptatt av, ikke språk som fenomen. Dette var noe hun var bevisst på i forventningene til NORAN104-F: Da håper jeg på enda mer bevissthet i hvordan jeg kan bruke det i undervisningen. Jeg merker i hvert fall at når jeg snakker med folk med utenlandsk opprinnelse, at jeg hører litt mer og gjør meg litt mer tanker, og kanskje er litt mer interessert i hvordan man lærer språket, og hva det er som påvirker at det er noen som gjør det bra, og noen som ikke gjør det. Også i vårsemesteret spilte det liten rolle at hun ikke hadde faglig forankring i språk fra før. Da var det i stor grad lærererfaringen som ble viktig for henne. Alt i alt mener hun realfagsutdanningen heller har vært en fordel enn en ulempe. For «Annika» ble tiden den store utfordringen. Planen om å studere åtte timer per uke ble raskt redusert til fem timer. Selv om hun aldri vurderte å trekke seg, opplevde hun flere ganger å stille uforberedt til kollokviemøtene. Tidspresset gjorde at hun prioriterte bort deltakelsen der til fordel for egen lesing. Hun har derfor lite å si om hvordan gruppearbeidet fungerte, men mener hun muligens ville hatt større utbytte av å levere to oppgaver selv enn å gi tilbakemeldinger på det de andre hadde skrevet: Så du fikk litt mer press på deg til å lese, for du skulle skrive oppgave. Det er veldig greit å bare ha én oppgave å forholde seg til, men i forhold til andre studier så synes jeg kanskje det er litt lite. Hun har hatt stort utbytte av å kunne undervise parallelt med studiet, og synes også det er en logisk sammenheng mellom de to modulene. Hun sidestiller dem med tanke på vanskelighetsgrad og omfang, men mener at lærererfaringen har vært vesentlig mer nyttig på NORAN104-F, siden den er mer praktisk orientert. Selv om det ble en travel vår, er hun godt fornøyd med læringsutbyttet: Refleksjonene om hvordan man lærer best, hvordan man kan legge opp det [undervisningen] så de lærer best. Jeg hadde håpet å lære noe sånt, så det er kanskje det jeg føler er det viktigste.

22 Datavegreren «Ingrid» (45) startet på PRISME-studiet fordi hun etter 11 år som andrespråkslærer ønsket seg mer fagkompetanse. Det passet bra at det var nettbasert, siden hun da slapp å reise på samlinger. Men mens flere nevner tiden, omfanget eller vanskelighetsgraden som de største utfordringene underveis, ble Ingrid konfrontert med datavegringen sin. Hadde hun ikke fått hjelp av datteren sin, hadde hun sannsynligvis sluttet: Jeg er ikke vant til å være på nett, så jeg fikk jo litt hjelp til det tekniske. Det å komme inn på forskjellige sider, alle sånne ting For en som er analfabet på nett, så er det litt vanskelig, men nå skjønner jeg jo hvordan jeg skal komme inn på «Min side» og få lagt inn her og der. Det var ikke så veldig enkelt for meg, så hadde jeg ikke fått hjelp til det, så kanskje jeg bare hadde kuttet det ut I etterkant omtaler hun det som startvansker, og sier at det nå er enkelt å forholde seg til nettressursene: Ja, nå synes jeg det, for nå har jeg kommet innpå Men jeg tror det har med hvor erfaren man er med å være innpå og vite kodene for alt mulig. Det er helt greit nå, det er veldig lett å finne fram. Bortsett fra datautfordringene har det stort sett gått bra å gjennomføre studiet. Med tanke på organisering er hun jevnt over fornøyd. Hun følte hun fikk mest ut av høstsemesteret, fordi hun opplevde det som mer matnyttig enn NORAN104-F. Det har ikke vært noe savn å ta studiet uten kolleger eller andre kjente. Hun mener studiet er godt egnet til å ta alene, noe hun i stor grad gjorde i vårsemesteret, da kollokviegruppen hennes ikke fungerte. 5.6 Studenten med utenlandsk bakgrunn Blant PRISME-studentene er det flere som ikke er norske. En av dem er «Marta» (32), som kommer fra et land i Europa og har bodd i Norge i seks år. Hun jobber deltid som vikar i norsk som andrespråk ved et voksenopplæringssenter og har studert blant annet norsk og pedagogikk tidligere. Hun hadde allerede gode norskkunnskaper samt lærererfaring fra før. Språkbakgrunnen hennes var imidlertid en utfordring og en viktig motivasjon for å ta PRISME-studiet: Siden jeg ikke er norsk, hadde jeg lyst til å lære mer om faget Mer om grammatikken, fonologien, ordlæringen For jeg føler på jobben min når jeg underviser, at jeg noen ganger vil si noe, men jeg mangler kunnskapen Etter å ha tatt NORAN101-F er hun entusiastisk. Hun skryter av gode lærere og hjelpsomme kollokviedeltakere, men strever med stort pensum. Hun blir derfor lettet når læreren forteller at vårsemesteret blir enklere, men selv opplever hun det motsatt: Det var vanskeligere enn høstsemesteret. Vanskeligere enn jeg hadde trodd Jeg trodde ikke det skulle være så mye informasjon, så mye pensum NORAN101-F var mye teori, mens nå var det fokus på teori og forskning. Kognitivisme, sosiokognitivisme Pensum var vanskelig. Jeg leste en, to, tre, fire ganger for å forstå. Det er ikke begreper man bruker hver dag En annen ting hun syntes var vanskeligere, var at hun opplevde læreren som mindre detaljert i tilbakemeldingene på oppgaven enn tidligere. Likevel fikk hun stort utbytte av studiene, noe hun i stor grad takker hjelpsomme og støttende deltakere i kollokviegruppen for. De oppmuntret og støttet henne gjennom begge semestrene.

23 23 Jeg sliter med forståelse av forskjellige begreper. Det er tre fire ganger så vanskelig for meg som for de norske. Jeg beklaget til kollokviegruppa, men de trøstet meg. De var så imponert, og sa: Du skriver så bra! Hun beskriver en bratt læringskurve, som har krevd stor innsats og mye tid, og som har gitt henne stort utbytte: 90 prosent av kunnskapen var ny for meg. Jeg hadde bare lært didaktikk da jeg studerte pedagogikk i hjemlandet mitt, ikke de viktige begrepene Før tenkte jeg at jeg kan norsk. Nå tenker jeg at jeg kan mer enn jeg trodde. Jeg har vokst opp litt Til høsten skal hun lese noen av bøkene om igjen, fordi hun ønsker større innsikt og å kunne fordøye stoffet ytterligere. 5.7 Kollegene Da «Berit» (35) søkte seg til PRISME-studiet, slengte kollegaen «Anne» (41) seg med. Fellesskapet de opplevde ved å jobbe sammen om pensumet, har vært viktig for fullføring og motivasjon. I tillegg til de obligatoriske kollokviegruppene hadde de egne samarbeidsmøter hver onsdag, der de diskuterte fagstoffet og gjennomgikk hverandres oppgaver. Da er det veldig greit å være to også. For da får vi brukt hverandre litt, i stedet for bare å sitte der alene med frustrasjonen. Ja, men uansett, når du får sitte og prate fag med en person og det ikke bare er den begrensede tiden på onsdagskvelden. Vi snakket jo litt hele tiden. Det har jo hatt mye å si at vi er forholdsvis like. Vi har god kjemi. Begge opplever en klar forskjell på NORAN101-F og NORAN104-F, både i vanskelighetsgrad og relevans. Mens høstsemesteret oppleves som vanskeligst og frustrerende, er det også det som har gitt dem størst utbytte. De oppsummerer studieåret som lærerikt og omfattende og forteller at samarbeidet dem imellom har vært viktig for fullføringen av studiet, særlig NORAN101-F. De anbefaler gjerne studiet til andre, men under én forutsetning: Det bør være minimum to på samme arbeidsplass [som tar det], eller noen i nærheten, så man kan jobbe litt sammen Hun som tipset meg om studiet, hun tok det alene, og syntes det var tøft.

24 VOX-SPEILET Langtidsutbytte av studiet For å få innsikt i langtidsutbyttet av PRISME gjennomførte Vox to fokusgrupper: den ene bestod av tre stykker som gjennomførte studiet i 2002, mens den andre gruppen bestod av fire stykker som studerte i henholdsvis 2005, 2010, 2011 og Gruppe 1 består av kolleger ved et voksenopplæringssenter som gjennomførte studiet samtidig i 2002/2003. Til sammen var de seks som studerte sammen, og tre av dem er fortsatt kolleger. De samarbeidet tett i tillegg til å være med på de kollokviegruppene PRISME-administrasjonen setter sammen. Samholdet og samarbeidet dem imellom ble trukket frem som noe av det viktigste for at de gjennomførte studiet. Den andre gruppa er mer sammensatt, med deltakere fra forskjellige voksenopplæringssentre og forskjellige studieår. Det varierte også hvorvidt de hadde gjennomført studiet alene eller sammen med kolleger. Hva man husker ett år etter et studium, og hva som sitter igjen etter elleve år, kan være ganske forskjellig. Det var, ikke overraskende, mindre detaljeringsgrad på det 2002-gruppen gav tilbakemeldinger om. PRISME-håndboken og syklusinstruksene hadde de lite å si om. Derimot kunne de si mye om hva de hadde lært, hvordan de opplevde pensum, og ikke minst hvorfor de fortsatt opplevde å ha utbytte av studiet elleve år etter. Gruppe 2 hadde større nærhet til studiet, og jo kortere tid som hadde gått siden de tok det, jo mer detaljerte var tilbakemeldingene. Felles for alle er at de opplevde stort læringsutbytte, og utsagn som «Jeg husker masse» ble begrunnet med eksempler som tydelig bekreftet dette. Men det har ikke kommet gratis. Samtlige understreker på spørsmål om hvorfor de fortsatt har stor nytte av studiet, at de jobbet hardt for det: Jeg synes det var et utrolig tøft studium. Tungt, vanskelig, mye å gjøre, men allikevel tror jeg det er det studiet jeg har lært mest av på så kort tid, så få studiepoeng. Det er det jeg sitter mest igjen med, helt klart En av dem som gjennomførte studiet i 2002, er rektor ved det aktuelle voksenopplæringssenteret. Hun var svært fornøyd, og har derfor lagt til rette for at de fleste av hennes ansatte har tatt studiet i årene etterpå. Hun stiller imidlertid ett krav: Ikke ta det alene! Fellesskapet det gir å ta studiet sammen, trekkes frem av flere. I den andre gruppen var det en som verken hadde kolleger eller kjente til andre som tok PRISME samtidig som henne. At kollokviegruppen fungerte, var for henne derfor helt avgjørende for å få et godt utbytte.