5-åRs RappoRT sunnjenteidrett.no

Transkript

1 5-ÅRS RAPPORT sunnjenteidrett.no

2

3 5-årsrapport tiltak, aktiviteter og status 1. Innledning 5 2. Bakgrunn 7 Rådslag og arbeidsgruppe 8 Beskrivelse av problemområdet 8 Beskrivelse av prosjektet og delprosjekter 9 3. Tiltak og aktiviteter 13 Delprosjekt 1 Kompetanseheving 15 Delprosjekt 2 Helhetsmodellen 21 Delprosjekt 3 Bekymringsmeldinger 22 Delprosjekt 4 Samarbeid mellom særforbund 24 Delprosjekt 5 Toppidrettsgymnas 25 Delprosjekt 6 Sunnjenteidrett.no og sosiale medier 26 Delprosjekt 7 Forskningsprosjektet 27 Synliggjøring av prosjektet 30 Sponsorer og samarbeidspartnere Status og veien videre 31

4 Innledning 4 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

5 Innledning 1. INNLEDNING sunn jenteidrett 5-årsrapport

6 Innledning 1. innledning Sunn Jenteidrett ble i 2008 etablert som et femårig prosjekt med Norges friidrettsforbund (NFIF), Norges orienteringsforbund (NOF), Norges skiforbund (NSF) og Norges skiskytterforbund (NSSF) som eiere. Norges idrettsforbund (NIF) og Olympiatoppen (OLT) har vært viktige bidragsytere i prosjektet, både med ressurser i form av penger og fagpersonell. Sunn Jenteidretts visjon er å skape en sunnere jenteidrett og holde de friske utøverne friske. Sunn Jenteidrett er først og fremst et forebyggende prosjekt. Vi driver ikke behandling av spiseforstyrrelser. Prosjektets målgrupper er jenter i alderen år i utholdenhetsidrettene langrenn, skiskyting, friidrett og orientering, samt trenere, ledere og støtteapparat inkludert helsepersonell og foreldre. Prosjektet er underlagt en styringsgruppe med representanter fra de ulike eierne og støttespillerne. Dagens styringsgruppe Erlend Slokvik leder av styringsgruppa, visepresident NSSF Inge Andersen generalsekretær NIF Jarle Aambø toppidrettssjef Kristin Sæterøy visepresident NSF Bente Landmark styremedlem NOF Ingrid Rolland styremedlem NFIF Stein Opsahl generalsekretær NSF Åge Skinstad langrennssjef Rakel Rauntun generalsekretær NSSF Bjørnar Valstad generalsekretær NOF Kjetil Hildeskor generalsekretær NFIF Sunn Jenteidretts administrasjon består i dag av prosjektleder og ernæringsfysiolog i full stilling, samt fagperson på spiseforstyrrelser i 25 % stilling og prosjektansvarlig Sunn Jenteidrett-camp i 20 % stilling. Til sammen 2,45 årsverk. Antall årsverk har variert med økonomiske rammer og behov knyttet til planlagte aktiviteter. I tillegg har Sunn Jenteidrett hatt en kontaktperson i Olympiatoppens ernæringsavdeling og spiseforstyrrelsesteam, og forskningsprosjektet har hatt en stipendiatstilling finansiert av NIH, Senter for idrettsskadeforskning og midler fra Olympiatoppen kanalisert gjennom Sunn Jenteidrett. Det er også en prosjektgruppe bestående av utdanningsansvarlige i de fire forbundene, som samarbeider om ulike tiltak og aktiviteter overfor trenere og utøvere. Sunn Jenteidrett spiller på ressurspersoner i de ulike forbund og NIF/Olympiatoppen. Administrasjon Else-Marthe Sørlie Lybekk prosjektleder Marianne Strand-Udnæseth klinisk ernæringsfysiolog (i permisjon) Kristin Brinchmann Lundestad ernæringsfysiolog (vikar) Runi Børresen fagansvarlig spiseforstyrrelser, førstelektor ved Høgskolen i Buskerud Ingrid Haukvik-Jensen prosjektansvarlig camp 6 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

7 Bakgrunn 2. bakgrunn sunn jenteidrett 5-årsrapport 7

8 Bakgrunn 2. bakgrunn I denne delen beskrives Sunn Jenteidretts tilblivelse og oppstart fra initiativ og rådslag til prosjektplan og prosjektoppstart. Den bygger på arbeidsgruppas prosjektplan som ble utarbeidet i forkant av prosjektets oppstart. 2.1 Rådslag og arbeidsgruppe 4.desember 2007 ble rådslaget «Fra jente til kvinne samtidig som man vil bli god i idrett: Idrettsjenter, spiseproblematikk og feiltrening» arrangert. Initiativet kom fra Norges skiforbund på bakgrunn av dialog med utøvere og foreldre som var engasjerte innen langrenn, friidrett, orientering og skiskyting. Foreldrene opplevde hvordan temaene påvirket miljøene deres døtre lever i, og ønsket økt fokus på problematikken. Rådslaget samlet sentrale personer innen aktuelle idretter, og det kom mange gode innspill fra utøvere, trenere, foreldre og ledere. Det var enighet om at forebyggende tiltak måtte settes i gang for å skape en sunnere idrett. I etterkant av rådslaget ble det satt ned en arbeidsgruppe fra de fire særforbundene. Arbeidsgruppen fikk i mandat å utarbeide en prosjektplan for å forebygge spiseforstyrrelser og utvikle en sunnere trenings- og konkurransekultur blant jenter innen utholdenhetsidrettene i disse forbundene. Medlemmene av arbeidsgruppen var: Ellen Moen lege, NSF, leder av gruppen Anette Eriksen utdanningsansvarlig, NSF Wenche Engebretsen koordinator for jenteprosjekt, nssf Frode Balchen juniorlandslagstrener, NOF Veslemøy Hausken fysioterapeut, tidligere styremedlem og tidligere toppidrettsutøver, NFIF Espen Tønnessen representant for idrettsgymnasene, bakgrunn fra nih, OLT og trener i friidrett, lærer Wang Toppidrett Jorunn Sundgot-Borgen professor i fysisk aktivitet og helse, leder av ernærings - avdelingen ved OLT Lars Engebretsen lege, leder av helseavdelingen ved OLT Fanny Welle-Strand Horn utøver innen skiskyting, langrenn og orientering 2.2 Beskrivelse av problemområdet Utseende, kropp og vekt opptar mange unge jenter i dagens samfunn, slik det har gjort i mange generasjoner. Det finnes mange ulike modeller som diskuterer årsaksforhold knyttet til utviklingen av spiseforstyrrelser. Det å ha en spiseforstyrrelse kan medføre en rekke negative konsekvenser både fysiologiske, som manglende effekt av trening, tap av menstruasjon og utvikling av beinskjørhet, samt psykologiske og sosiale, med redusert livskvalitet som følge. I begrepet forstyrret spiseatferd inngår alt fra det å ha et for restriktivt energiinntak og overspisings perioder til bruk av ekstreme vektreguleringsmetoder. Dette kan betegnes som anoreksi, bulimi eller såkalte uspesifikke spiseforstyrrelser. Sentralt i en spiseforstyrrelse står alle tankene og følelsene som knytter seg til mat og som gjerne styrer store deler av hverdagen. Forskning utført ved Norges idrettshøgskole viser en forekomst av spiseforstyrrelser på 20 % blant kvinnelige eliteutøvere og 24 % hos kvinnelige utøvere i utholdenhetsidretter. Dette er høyere enn i normalbefolkningen (9 %). Det å satse på utholdenhetsidrett, inne bærer med andre ord økt risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse (Sundgot-Borgen og Torstveit 2004). Det finnes lite forskning som påviser sikre årsaker til dette, men man kan tenke seg flere ulike forklaringer. Man ser blant annet at en del personlighetstrekk hos gode idrettsutøvere korrelerer med personlighetstrekk som gjør en utsatt for å utvikle spiseforstyrrelser. Disse trekkene er for eksempel ekstrem prestasjonsorientering og høy grad av perfeksjonisme. Noen kommer inn i idretten på grunn av en spiseforstyrrelse, og bruker idretten som arena for å leve ut sin spiseforstyrrelse. Andre utvikler en spiseforstyrrelse bevisst eller ubevisst som uttrykk for at de ønsker å avslutte idrettssatsingen sin. Undersøkelser viser at utøvere som har utviklet en spiseforstyrrelse selv mener at ønsket om å heve sitt prestasjonsnivå via vektreduksjon er hovedårsaken til at de mistet kontroll og utviklet spiseforstyrrelsen. Dilemmaet til jentene og ofte deres trenere kretser rundt det 8 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

9 Bakgrunn faktum at vekt er en prestasjonsfaktor og at vektnedgang i en del tilfeller medfører prestasjons fremgang på kort sikt. I en del miljøer har man et strengt ideal om hvordan atletkroppen bør se ut. Kroppen blir ofte eksponert i trange eller lite klær. Det kan utvikle seg en del forestillinger om hva som må til for å nå toppen, som ikke alltid stemmer med virkeligheten. I tillegg er det ofte sterke psykologiske krefter som virker mellom unge jenter i tette miljøer, og ringvirkningene av at en jente utvikler problemer kan bli store. 2.3 Beskrivelse av prosjektet og delprosjekter En av målsettingene med prosjektet er å endre holdningene til unge jenter når det gjelder vekt og prestasjon. Jentene må få kunnskap og forståelse for at kroppen endrer seg i puberteten, og at dette naturligvis vil medføre forandringer i kroppsfasong. I pubertetsfasen skal man konsekvent fraråde vektjustering (slanking). Det finnes nok av andre prestasjonsfremmende faktorer å jobbe med i denne aldersperioden. Trenere og ledere bør i denne perioden arbeide systematisk med å utvikle et mestringsorientert trenings- og konkurranseklima. På denne måten fremmes et positivt selvbilde som kan medføre at man stiller sterkere og tryggere til å ta de riktige, egne valgene, både når det gjelder ernæring og trening. Over tid vil dette sannsynligvis føre til en redusert forekomst av spiseforstyrrelser og bedre idrettslige resultater. Vi mener at det er essensielt at alle som jobber med unge idrettsjenter skal være sitt ansvar bevisst og søke kompetanse rundt problemstillingen. I stor grad handler dette om å innse realiteten med at temaet opptar mange idrettsjenter og at det derfor er viktig å komme jentene i møte på dette. Deretter må man utfordre seg selv på å begynne å snakke om temaet. Kropp og mat er for mange knyttet til følelser, og dette kan være en grunn til at mange trenere/ledere opplever det som en utfordring å begynne snakke om det. Det viser seg at det ikke alltid er lett i relasjonen ung idrettsjente og voksen mannlig trener å oppnå en trygg og god kommunikasjon om disse vanskelige og personlige temaene. På rådslaget hadde man også de ikke-fungerende eller feiltrente unge idrettsutøverne på dagsordenen. Dette er en gruppe som vi har valgt ikke å ta inn i handlingsplanen formelt. Vi tror imidlertid at mange av prinsippene rundt forebygging av spise forstyrrelser kan gjelde også for forebygging av mange av disse tilstandene. Spiseforstyrrelser kan delvis være årsak til eller komme i kjølvannet av slike overbelastnings perioder. Det å våge å snakke med jentene om de tingene som opptar dem, inkludert ulike belastninger i livet utover treningen, vil trolig kunne gi en innsikt i utøverens totalbelastning som kan bidra til en bedre treningsveiledning. Man har sett at økt fokus på liknende problemområder i en overgangsfase kan skape økt forekomst av problemene, enten som en reell økning av antall tilfeller eller på grunn av økt rapportering som en konsekvens av større åpenhet. Dersom dette skulle oppstå, bør prosjektet allikevel fortsette siden det er grunn til å forvente effekt av tiltakene over tid. I prosjektplanen har vi fokus på den vanlige idrettsjenta hun som kommer psykisk og fysisk frisk inn i idretten, for så å utsettes for de idrettsspesifikke risikofaktorene. Hvordan kan vi redusere en slik tilleggsrisiko? Hvordan kan vi klare å snu en begynnende forstyrret spise atferd? Målet er å holde de friske jentene friske, og skape en enda sunnere jenteidrett. Hovedmålgruppen for prosjektet er kvinnelige utøvere i aldersgruppen år. Dette er den perioden jenter er mest påvirkbare, både i negativ og i positiv retning, siden holdninger og selvbilde ofte er i sterk utvikling. Man får med potensielt vanskelige perioder som pubertetsutvikling, flytting hjemmefra og junior-/seniorovergang. Jentenes holdninger og atferd kan best påvirkes av kunnskapsrike og bevisste foreldre, trenere og ledere. Av den grunn er det sentralt i prosjektet å øke kompetansen knyttet til spise forstyrrelser og idrett hos disse gruppene. Hovedmålet for prosjektet er i løpet av fem år å oppnå en drastisk reduksjon i antall tilfeller av spiseforstyrrelser blant jenter innen aktuelle idretter. sunn jenteidrett 5-årsrapport 9

10 Bakgrunn En forutsetning for å nå dette målet er å øke kunnskaps nivået og endre holdningene rundt spise problematikken blant foreldre, trenere og annet støtteapparat i idretten. Sentralt står en økt erkjennelse, åpenhet og kompetanse omkring temaet, og dessuten en økt villighet til å arbeide aktivt med problematikken. I tillegg må tilgjengeligheten til et fungerende behandlingsapparat styrkes. Det er utarbeidet skisser for sju delprosjekter som arbeidsgruppa tenker er sentrale i arbeidet for å nå overnevnte målsetting: 1. Kompetanseheving 2. Innføring av helhetsmodellen 3. Håndtering av bekymringsmeldinger 4. Samarbeid mellom særforbundene 5. Toppidrettsgymnasene 6. Utvikle internettportal 7. Forskningsprosjekt Videre beskrives kort de sju delprosjektene. 1. Kompetanseheving Hvordan endre holdninger og øke kunnskapsnivået og åpenheten omkring spiseforstyrrelser blant trenere, utøvere, foreldre og andre aktører innenfor idretten? Det er mye usikkerhet omkring temaet ernæring og spiseforstyrrelser blant trenere, ledere, utøvere og foreldre. Jentenes holdninger og atferd kan best påvirkes gjennom et kunnskapsrikt og bevisst støtteapparat. For å øke kunnskap, endre holdning og atferd foreslås følgende tiltak rettet mot de ulike målgruppene: 1. Trenere utvikle litteratur for trenerutdanningen på ulike nivå utvikle brosjyrer som rettes mot trenere og ledere kurs for landslagstrenere seminar/kurs for trenere på klubbnivå 2. Utøvere utvikle brosjyrer rettet mot utøvere seminar/kurs for utøvere på høyere nivå 3. Foreldre utarbeide informasjonsmateriell rettet mot foreldre 4. Helsepersonell tilknyttet særforbundene kursing i vurdering og oppfølging av spiseforstyrrelser for helsepersonell knyttet til særforbundene 5. Andre øke kompetansenivået hos alle personer som er engasjert i norsk idrett utarbeide retningslinjer for hvordan media bør håndtere og omtale temaet 10 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

11 Bakgrunn 2. Innføring av helhetsmodellen Hvordan utvikle et prestasjonsklima med høyt kunnskapsnivå som skaper åpenhet og trygghet rundt mat og kropp i utøvergrupper med jenter? Helhetsmodellens grunntanke er at ved å jobbe med hele mennesket, legges det til rette for sunn jenteidrett og positiv prestasjonsutvikling. Denne måten å tenke på innebærer at man aktivt jobber med spiseproblematikk og temaer knyttet til kosthold og ernæring. Modellen skal kunne gjennomføres i ulike typer lag/ klubber som samles ofte eller sjelden, og skal kunne brukes både i forbindelse med treningssamlinger og når utøvere er samlet ved konkurranser. På treningssamling eller konkurranser skal forholdene legges til rette slik at kostholdet blir optimalt og rammen rundt måltidet blir god. Støtteapparatet må bli bevisst sitt ansvar når det gjelder å oppdage/identifisere eventuell uheldig atferd eller holdninger til egen kropp, mat og prestasjon. Alle forbundenes landslag med jenter i aktuell alder bør tenke helhetlig og ta i bruk elementer fra modellen. 3. Håndtering av bekymringsmeldinger Hvordan skal forbundene håndtere henvendelser angående utøvere med mulige spiseproblemer? 1. Utøvere på krets- og klubbnivå Forbundene skal engasjere en person som har ansvar for å ta imot alle henvendelser som gjelder utøvere med mulige spiseproblemer. 2. Utøvere med stipend eller på landslag Henvendelser som er knyttet til stipend- og landslagsutøvere skal kontakte OLT og få råd og veiledning av ernæringsekspertise eller Olympiatoppen sitt spiseforstyrrelsesteam, med lege som medisinsk ansvarlig. 4. Samarbeid mellom særforbundene Hva skal særforbundene gjøre sammen for å redusere antall spiseforstyrrelser blant kvinnelige utøvere i orientering, langrenn, skiskyting og friidrett? Mange unge utøvere driver flere av idrettene som inngår i dette samarbeidet. Særforbundene skal etablere en felles policy for hvordan forbundene skal håndtere utfordringene som knytter seg til spiseforstyrrelser, samt samarbeid om utdanningen av støtteapparat. I tillegg til å implementere Sunn Jenteidrett i forbundenes arbeid, skal en sikre en felles håndtering av utøver i forbindelse med representasjonsoppgaver, og det bør jobbes med å øke andelen kvinnelige trenere. Målet er at det skal være en minimum én kvinnelig trener både i senior- og juniorlandslaget. 5. Toppidrettsgymnasene Hva skal toppidrettsgymnasene gjøre for å redusere antall spiseforstyrrelser blant kvinnelige utøvere i orientering, langrenn, skiskyting og friidrett? Det bør igangsettes forebyggende tiltak på toppidrettsgymnasene. Tiltakene bør konsentrere seg om å utvikle et mestringsorientert trenings- og konkurranseklima med fokus på ferdighets utvikling. Treningsmiljøet skal optimalisere elevenes prestasjonsutvikling over tid, der målet er å skape gode seniorutøvere. Det bør også være et mål å øke andelen kvinnelige trenere, kurse trenere som er der i dag, lære elever om prestasjonsernæring, servere mat etter trening/på skolen, sette ernæring, vekst og utvikling samt spiseforstyrrelser på dagsordenen på foreldremøter. sunn jenteidrett 5-årsrapport 11

12 Bakgrunn 6. Utvikle internettportal Hvordan spre nyttig informasjon om spiseproblematikk i idretten via internett? Det skal etableres en internettportal, der man på en enkel måte vil kunne spre kvalitetssikret kunnskap om Sunn Jenteidrett. Det skal etableres en link til portalen fra særforbundenes hjemmesider. 7. Forskningsprosjekt Siden det er liten kunnskap om spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere og forebygging av spiseforstyrrelser foreslås et intervensjonsprosjekt på toppidrettsgymnas, der en kan måle om forebygging har effekt. Internettportalen skal blant annet inneholde kunnskap om prestasjonsernæring og spiseforstyrrelser, prosedyrer for bekymringsmeldinger, aktuelle nyheter og informasjon om prosjektet og annen relevant litteratur og forskning. Det kan også legges til rette for nettmøter/diskusjoner med fagpersoner og ekspertise. Informasjon bør skreddersys til de ulike målgruppene. 12 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

13 Bakgrunn 3. TILTAK og aktiviteter sunn jenteidrett 5-årsrapport 13

14 Tiltak og aktiviteter 3. TILTAK og aktiviteter Sunn Jenteidrett har i perioden hatt et høyt aktivitetsnivå, med forskjellige tiltak og aktiviteter rettet mot de ulike målgruppene. Hovedmål Sunn Jenteidrett: Redusere forekomst av spiseforstyrrelser blant unge jenter i våre idretter Heve kompetansen hos trenere om idrett og spiseforstyrrelser og hvordan de kan skape arenaer for en sunn utvikling av hele mennesket og gode idrettsprestasjoner Øke kunnskapen om kosthold og ernæring blant utøvere og trenere Vårt hovedfokus i prosjektperioden har vært å: Skape en merkevare og sette Sunn Jenteidrett på dagsordenen i de ulike målgruppene Øke kunnskapen om kosthold og ernæring blant utøvere og trenere Heve kompetansen om spiseforstyrrelser blant trenere, ledere og støtteapparat Tidslinje i utvikling av nye tiltak og aktiviteter : Skape en merkevare, forankre prosjektet og gjøre det kjent i idretten Utvikle informasjons- og brosjyremateriell Utvikle foredrag mot ulike målgrupper Utvikle Sette i gang forskningsprosjekt Bygge opp og bemanne bekymringstelefon Bygge nettverk med ernæringsfysiologer og helsepersonell 2010: Ferdigstille, markedsføre og selge kokeboka Spis smart Utvikle og drifte blogg.sunnjenteidrett.no Få på plass et nettverk/ambassadørkorps 2011: Utvikle konseptet «Sunn Jenteidrett-camp» Utvikle «Spis smart»-konsept mot klubber Utvikle retningslinjer for konkurransenekt («Den dårlig ernærte utøver») i samarbeid med Olympiatoppen 2012: Implementere retningslinjer for konkurransenekt («Den dårlig ernærte utøver») i seniorlandslag i samarbeid med Olympiatoppen Utvikle og lansere e-læringsprogram om idrettsernæring, idrett og spiseforstyrrelser på portalen kurs.sunnjenteidrett.no Utarbeide konsept om ernæring for ski- og toppidrettsgymnas med casebasert undervisningsopplegg og praktisk matlagingskurs Nyutvikling av nettsider, bygge opp kommunikasjon gjennom sosiale medier. 2013: Utarbeide konsept om mental trening/selvfølelse i samarbeid med Olympiatoppen unge utøvere til bruk på ski- og toppidrettsgymnas. Implementere retningslinjer for konkurransenekt («Den dårlig ernærte utøver») i juniorlandslag i samarbeid med Olympiatoppen Jubileumskonferanse 14 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

15 Tiltak og aktiviteter Delprosjekt 1 Kompetanseheving Kompetanseheving er en rød tråd i flere av delprosjektene, men det er også et eget delprosjekt. For unge utøvere tilbyr vi primært foredraget «Spis smart», et foredrag om kosthold og idrett, mens vi for trenere, ledere og foreldre har hatt kurs, seminarer og foredrag om idrett og spiseforstyrrelser. som en inngang til å snakke om kosthold, har vært en suksessfaktor for å nå ut til de unge utøverne. Tilbakemeldingene vi har fått, både direkte etter foredragene, i etterkant og gjennom vår spørreundersøkelse, tyder på at «Spis smart» har funnet sin plass. Spis smart foredrag for unge utøvere For å øke kunnskapen om kosthold og ernæring hos unge utøvere har vi utviklet foredraget «Spis smart». Dette opplegget retter seg mot unge utøvere, både jenter og gutter, fra 13 år og oppover. «Spis smart» bygger på kostholdsanbefalinger fra norske helsemyndigheter og Olympiatoppen og er utarbeidet i samarbeid med Olympiatoppens ernæringsavdeling. Det er utarbeidet et eget materiell til «Spis smart», som består av PowerPoint-presentasjon, brosjyre og plakat. I tillegg har vi tatt bilder til foredragsserien, til bruk i e-læring og nettsider, som har bidratt til at vi i dag har en egen bildedatabase med Sunn Jenteidrett-uttrykk. Foredragene har blitt holdt av ansatte i Sunn Jenteidrett og ernæringsfysiologer i vårt nettverk som vi har hatt under opplæring. Totalt har det blitt holdt mer enn 200 kostholdsforedrag for klubber, kretser og skoler med til sammen ca tilhørere. Vi opplever både at interessen og behovet for disse foredragene om kosthold har vært stor. Det er få tilbydere av «nøytrale» kostholdsforedrag, og svært få rettet mot unge idrettsutøvere. Vår filosofi har vært å bruke idretten som gulrot for å øke de unges motivasjon og bevissthet om kosthold. «Dersom du vil bli like god som de beste, bør du være opptatt av kosthold, og få i deg dette..». På denne måten opplever vi at vi har nådd frem til de unge med de norske kostholdsrådene. Selv om ikke alle blir toppidrettsutøvere, så kan idretten være en arena der unge får med seg lærdom som er bra for helsa, både på kort og lang sikt. Å bruke idrett, og eksempler om kosthold fra de beste idrettsutøverne, Forside «Spis smart» folder til deltakerne Trenerkurs og seminarer Mens fokuset vårt mot unge utøvere har vært å øke kunnskapen om kosthold og dets betydning for idrett, har fokuset vårt mot trenere i tillegg dreid seg om å heve kunnskapen om idrett og spiseforstyrrelser. Det er holdt 6 store trenerseminarer (Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Harstad og Kristiansand). Disse har vært åpne for alle og har samlet fra i underkant av 100 deltakere og oppover. Sunn Jenteidrett har bidratt på trenerkurs i de fire idrettene der kosthold og idrett og spiseforstyrrelser har stått i fokus. Gjennom foredrag, casepresentasjoner med diskusjoner og refleksjonsoppgaver har tematikken blitt belyst og gjennomgått. Vi har også holdt innlegg og foredrag på fellessamlinger for trenere på toppidrettsgymnas. sunn jenteidrett 5-årsrapport 15

16 Tiltak og aktiviteter e læringsportalen De fire idrettene som samarbeider om Sunn Jenteidrett har hatt egne trenerkurs for å stimulere kvinner til å fortsette å jobbe som trenere også oppover i årsklassene, der det er få kvinnelige trenere. Til sammen har det blitt holdt ca. 30 foredrag, kurs og seminarer for nesten 1000 trenere/ledere. Vår kompetanseheving har dekket et stort gap i norsk idrett. Tidligere har det ikke vært noen systematiske tilbydere av denne type kompetanse i idretten. Vårt bidrag har både dreid seg om å øke nåværende og fremtidige treneres grunnleggende kompetanse og bevissthet på feltet, men også å skape en dypere forståelse for problematikken og hvordan en kan jobbe med den. Sistnevnte har blitt gjort i mindre grupper, med trenere på noe høyere nivå (primært trener 3 etter den nye trenerløypa), der involvering av deltakerne gjennom diskusjon og typiske caser har vært sentralt. Vår erfaring er at de fleste trenere sier de har vært borti situasjoner og caser i sine lag og klubber der vekt og kropp, en forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser har vært tema. Trenerne trenger både kunnskap og trygghet på hvordan de skal gripe an situasjonene der disse temaene kommer opp. Dette er både en bevisstgjøringsprosess og en utvikling som trenerne må igjennom. Vi opplever at trenerne både har forskjellig interesse, forståelse og intuisjon for dette problemområdet. Det har også blitt holdt en rekke andre typer foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike grupper. Eksempler på andre typer foredrag Sunn Jenteidrett var i 2009 en del av Kunnskapsturneen til Norges idrettsforbund, «En sunn og skadefri idrett» 2011 og 2012 deltok Sunn Jenteidrett på langrenns kunnskapsturne. Sunn Jenteidrett har holdt presentasjoner for deltakere på kompetanseprogrammet «Kropp og selvfølelse», som er et videreutdanningsprogram om spiseforstyrrelser for helsepersonell som arrangeres i alle helseregionene. I samarbeid med Helse Sør-Øst og RASP (Regional avdeling for spiseforstyrrelser på Ullevål) har det blitt avholdt en egen temadag for fagpersoner som jobber med spiseforstyrrelser. Det er holdt foredrag for media (sportsjournalister i A-pressen) om idrett og spiseforstyrrelser. Presentasjoner for ledere i idretten (Idrettsstyret og styrene i forbundene). Sunn Jenteidrett har hatt innlegg på spiseforstyrrelseskonferanser, både nasjonalt og internasjonalt. Sunn Jenteidrett har delt sin kunnskap med idrettsorganisasjoner i andre land (Sverige, Danmark og USA). Sunn Jenteidrett har delt sin kunnskap om kostholdsformidling til andre kostholdsaktører og interesseorganisasjoner i Norge. Kokeboka Spis smart Mars 2010 lanserte Sunn Jenteidrett kokeboka Spis smart en kokebok for unge idrettsutøvere. Boka består av oppskrifter som er enkle, gode og tilpasset idrettsutøvere. Boka hadde et førsteopplag på 6000 eksemplarer og det ble trykket et nytt opplag på 3000 året etter. Boka er solgt på nett gjennom Idrettsbutikken og nettbokhandler. I tillegg har vi delt ut bøker til relevante grupper som landslagsutøvere og utøvere på toppidrettsgymnas. Boka er solgt for en rimelig penge (100 kroner). Per 8. mai 2013 er det 1642 bøker på lager, og det er solgt og delt ut 7358 bøker. Vi har brukt kokeboka i matlagingskurs og mot toppidrettsgymnas, og dette har supplert den teoretiske delen om kosthold med eksempler på hvordan man kan få til et «smart kosthold» i praksis. Forside kokeboka Spis smart 16 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

17 Tiltak og aktiviteter E-læringsportal For å nå ut til enda flere med kunnskap om kosthold og idrett og spiseforstyrrelser utviklet vi i 2011/2012 nettbaserte kurs. I slutten av mars 2012 lanserte vi vår e-læringsportal kurs.sunnjenteidrett.no (kurs.sunnidrett.no). Kursportalen inneholder kurs om idrettsernæring, modul 1 og 2, for utøvere og trenere. I tillegg til kurs om idrett og spiseforstyrrelser for trenere eller de som er i et støtteapparat eller helseteam tilknyttet idretten. Kursene skal inn som en del av den nye trenerløypa til Norges idrettsforbund. Totalt har 1038 brukere tatt modul 1 om idrettsernæring, 360 har tatt modul 2 om idrettsernæring og 262 brukere har tatt modulen om Idrett og spiseforstyrrelser (per 15. mai 2013). E-læringskursene er et viktig supplement til andre tiltak i Sunn Jenteidrett. Vi opplever at det grunnleggende kunnskapsnivået hos utøvere og trenere bør heves, og at e-læringskurs er et nyttig verktøy i denne sammenhengen. E-læringskurs skal ikke erstatte det direkte møtet vi har med utøvere og trenere, men disse møtene kan brukes mer effektivt til spørsmål og casediskusjoner dersom det grunnleggende kunnskapsnivået er på plass. Dessuten er kurs på nett en enkel måte å nå ut til alle på, også de som ikke har anledning til å delta på våre kurs, foredrag og seminarer. Nettverk av ressurspersoner Sunn Jenteidrett har jobbet med å få på plass et nettverk av ressurspersoner som vi kan bruke i vårt arbeid. Dette nettverket har vi, i samarbeid med Olympiatoppen, tilbudt kurs og kompetanse på våre fagfelt. Ernæring På ernæringsfeltet har vi i dag mellom 15 og 20 ernæringsfysiologer rundt om i landet som holder foredrag og bidrar ut i fra behov. Det er holdt årlige todagers samlinger for ernæringsfysiologer på Olympiatoppen. Vi har tilstrebet en høy faglig kvalitet på disse samlingene og både Olympiatoppens fagpersonell og Sunn Jenteidrett har bidratt med sin kunnskap. I tillegg har det også vært andre fagpersoner inne i bildet, både nasjonale og internasjonale kapasiteter. Samlingene har tatt for seg siste nytt fra Sunn Jenteidrett og Olympiatoppen, slik at våre foredragsholdere skal være oppdatert på våre prosjekter og det siste innen våre fagområder. Disse årlige samlingene er et ledd i arbeidet med å øke kunnskapsnivået om idrettsernæring og idrett og spiseforstyrrelser blant foredragsholdere regionalt og lokalt, samt skape en arena for utveksling av erfaringer og læring. Helsesøstre Sunn Jenteidrett har arrangert to todagers samlinger for helsesøstre tilknyttet toppidretts- og skigymnas. Det faglige opplegget har primært fagpersoner tilknyttet Sunn sunn jenteidrett 5-årsrapport 17

18 Tiltak og aktiviteter Jenteidrett og Olympiatoppen stått for, og erfaringsutveksling helsesøstrene seg i mellom har vært et viktig element. Helsesøstre er en sentral gruppe ut i førstelinjetjenesten til toppidrettsgymnasene og kan være viktige ressurspersoner både for utøverne, trenere og ledere på disse gymnasene. Nettverkssamlingene er en viktig møteplass for deltakerne seg i mellom, og en viktig arena for å skape forståelse og engasjement for vårt arbeid. Vi har i dag stor nytte av våre nettverk, men kan utnytte potensialet enda bedre ved blant annet å skape mer lokalt engasjement hos våre nettverkspersoner. Sunn Jenteidrett-camp Det har blitt arrangert fire Sunn Jenteidrett-camper i ulike deler av landet i perioden , og det er planlagt ytterligere to camper høsten Deltakerne er jenter i alderen år som er aktive i en eller flere av de fire idrettene til Sunn Jenteidrett. Campene arrangeres over en helg, og de er bygd opp over samme mal. Målet med campene er å gi jentene en helg med gode opplevelser hva gjelder selvfølelse, riktig kosthold og god trening. Interessen for campene har vært stor og campene har fort blitt fulltegnet. Det er kun mulig å delta på camp én gang. Deltageraviften på kr er bevisst holdt lav. SJ campene har følgende innhold og fokus: Tre treningsøkter; en basisøkt, en intervalløkt/løpetur og en «alternativ økt» vi har hatt tae-kwon do, aquagym og dans. I tillegg til våre profilerte utøvere har vi brukt lokale trenere. Det utøverne lærer i teori, skal gjenspeile seg i praksis, slik som viktigheten av mellommåltider og å smøre matpakke. Vi har på alle campene hatt med profilerte landslagsutøvere. De som har stilt opp er; Marit Bjørgen, Ingvill Måkestad Bovim, Hedda Berntsen, Helene Olafsen, Synnøve Solemdal, Tora Berger, Mari Fasting, Tone Wigemyr, Marthe Kristoffersen, Gro Marit Istad Kristiansen, Tonje Angelsen, Fanny Welle-Strand Horn og Heidi Østlid Bagstevold. Utøverne viser i praksis det som Sunn Jenteidrett har fokus på. Campene har et tett program, fordi vi ønsker å gi påfyll av mange viktige elementer i en ung idrettsutøvers hverdag, men vi er også opptatt av at utøverne skal bli godt kjent med hverandre, og at det dannes nye bekjentskaper og konstellasjoner. Følgende camper er arrangert / skal gjennomføres: Oslo oktober 2011 (OLT og NIH) Trondheim april 2012 (MOT-camp på Byåsen) Kristiansand september 2012 (bl.a.uia og Spichern treningssenter) Oslo april 2013 (OLT og NIH) Bergen september 2013 Bardufoss september 2013 (Bardufosstun) På campene utenfor Oslo har vi hatt gode lokale samarbeidspartnere. (Kompetansesenteret for idrett i Agder, Olympiatoppen vest og Olympiatoppen nord, Troms Idrettskrets) Tre foredrag; idrettsernæring, styrke selvfølelsen og skadeforebygging med foredragsholdere primært fra Sunn Jenteidrett / Olympiatoppen. Måltidene på campen skal gjenspeile Sunn Jenteidretts filosofi med variert og næringsrik kost som smaker godt. Det er utarbeidet retningslinjer for campmåltidene. Trivsel og hygge rundt måltidene er viktig. En av middagene lager utøverne selv under veiledning av en kokk. 18 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

19 Tiltak og aktiviteter Sunn Jenteidrett har hatt følgende bidragsytere til campene: Opplysningskontorene for landbruket, Norges Sjømatråd, TINE/YT, Bama og Craft. Alle deltagerne har fått goodie bag med blant annet Sunn Jenteidretts matboks, nøkkelbånd og kokebok. Marit Bjørgen på matlagingskurs på Sunn Jenteidrett-camp i Oslo i 2011 sunn jenteidrett 5-årsrapport 19

20 Tiltak og aktiviteter Evaluering Vi har etter hver camp sendt ut en undersøkelse for å få tilbakemeldinger på campen. Deltakerne er svært fornøyd med campen totalt sett, og med de ulike elementene som foredrag og trening. Vi antar at dette skaper ringvirkninger i det lokale miljøet til deltakerne, og at kunnskapen og opplevelsene de har fått med seg bidrar til å styrke kjennskapen til Sunn Jenteidrett og våre tiltak og budskap. Grafene viser, på en skala fra 1 10 (der 10 er best), total tilfredshet på campene. Fra SJ camp Oslo 2011 Fra SJ camp Kristiansand 100% 100% 90% 90% 80% 70% 69,6% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 26,1% 60% 50% 40% 30% 51,7% 37,9% 20% 10% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 4,3% % 10% 0% 10,3% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Fra SJ camp Trondheim Fra SJ camp Oslo % 100% 90% 90% 80% 80% 70% 70% 60% 60% 57,1% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 44,4% 33,3% 22,2% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% % 40% 30% 20% 10% 0% 23,8% 14,3% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 4,8% Sunn jenteidrett 5-årsrapport

21 Tiltak og aktiviteter Delprosjekt 2 Helhetsmodellen Helhetsmodellen retter seg mot de ulike landslagene i de involverte idrettene. Det er etablert kontakt med de fire sportssjefene og samarbeid med de ulike landslagstrenerne. Arbeidet mot landslagene er gjort i samarbeid med Olympiatoppens ernæringsavdeling. Landslagene har fått kjennskap til Sunn Jenteidrett, og det er gjennomført kurs i prestasjonsernæring. Olympiatoppens ernæringsog helseavdeling følger opp seniorutøverne individuelt. Dersom det har vært kapasitet har de også fulgt opp yngre utøvere. Retningslinjene for konkurransenekt, «den dårlig ernærte utøver» har blitt presentert og diskutert med utøverne for å skape forståelse og forankring. Sunn Jenteidrett har arrangert kokkekvelder og matkurs etter behov i de ulike lagene. Det jobbes ulikt med helhetsmodellen i de ulike lagene, både når det gjelder fokus og intensitet. Noe av dette skyldes struktur og noe skyldes ressurser. Ytterpunktene er langrenn og friidrett. I langrenn er det jobbet mye med helhetsmodellen. I sesongene før OL i Vancouver 2010 satte Olympiatoppen inn store ressurser i samarbeid med ledelsen i laget. Utøverne ble fulgt tett opp av helseteamet i langrenn/ OLT, ernæringsavdelingen på Olympiatoppen, og av OLT sine mentale ressurser. Det er en kontinuerlig dialog med sportssjefer og landslagstrenere om status og veien fremover i de fire idrettene. De yngre landslagene har det ikke blitt gjort et systematisk godt nok arbeid, og her er det mye å ta tak i fremover. Ambassadører Prosjektet har fire flotte representanter til å være ambassadører og vårt «ansikt utad». Tora Berger, Marit Bjørgen, Christina Vukicevic og Mari Fasting. Disse har bidratt på camper, og andre arrangementer, i tillegg til at de frontes på våre nettsider. Gode ambassadører og gode forbilder er alfa og omega for å nå frem med budskapet vårt, og vi er takknemlig for at profilerte utøvere har frontet Sunn Jenteidrett i media og bidratt på våre aktiviteter og tiltak på forespørsel. Tiltakene var både på individnivå og gruppenivå, og også trenere var involvert. Utøverne har gitt gode tilbakemeldinger på arbeidet, og erfaringen har vært at dette er noe det må det holdes kontinuerlig tak i. I friidrett er det ikke landslag på samme måte som i de andre idrettene, og det har derfor vært vanskelig å følge opp utøverne på tilsvarende måte. sunn jenteidrett 5-årsrapport 21

22 Tiltak og aktiviteter Delprosjekt 3 Bekymringsmeldinger Bekymringstelefonen har vært betjent mandager mellom 14 18, med unntak av helligdager og i forbindelse med ferieavvikling. I tillegg til telefonhenvendelser, har det vært en rekke henvendelser på SMS og e-post. Også utenom den faste telefontiden. Det har blitt etterstrebet at tilgjengeligheten er så god som mulig og at det har vært mulig å inngå individuelle avtaler for samtale (hovedsakelig per telefon). Dette gjelder generelt for oppfølging av alle henvendelser, men spesielt når det er behov for videre oppfølging, og oppfølging over noe tid. Kapasiteten ble øket fra 20 til 25 %, for at fagansvarlig for spiseforstyrrelser også skulle ha kapasitet til å delta og bidra ved ulike arrangement/ nettverkssamlinger i regi av Sunn Jenteidrett og samarbeidspartnere. Trykket på henvendelser varierer noe og det kan se ut til at det er en tendens at antall telefonhenvendelser er noe synkende. De som tar kontakt dekker et vidt spekter av idretter, både individuelle og lagidretter, og det er et stort antall ulike typer problemstillinger, knyttet til idrett og spiseforstyrrelser. I noen grad er det også henvendelser vedrørende trakassering og overgrep i idretten. Både trenere, utøvere selv, venninner, foreldre, bestemødre, skolerådgivere/ledere, lærere, helsesøstre, klubbledelse er representert blant de som henvender seg for råd og veiledning. Det blir noen ganger etterspurt informasjon om idrettsernæring, trening, behandlingstilbud med mere. Også problemstillinger i forbindelse med gutter og spiseforstyrrelser dukker opp. Bekymringstelefonen er ingen behandlingstelefon, men målet er å gi gode råd som kan støtte utøveren og de nærmeste til å ta riktige valg i forhold til videre oppfølging av den enkelte utøver, eventuelt støtte utøveren direkte. Bekymringstjenesten har lagt stor vekt på at personvernet til de som tar kontakt blir ivaretatt. De som ringer, sender sms eller mailer, er sikret full anonymitet hvis det er ønskelig, og blir forsikret om at de som betjener tjenesten har taushetsplikt. Ingen data som kan identifisere bruker av tjenesten blir lagret. Den som ringer, velger selv veien videre, om de vil søke hjelp, hvor de vil søke hjelp og hvem de vil informere. Det blir alltid anbefalt at det blir gjort en avtale med fastlege, for en medisinsk undersøkelse. Videre bli det lagt stor vekt på motiveringsarbeid, slik at de som tar kontakt blir motivert og ser nødvendigheten av det positive ved å orientere og snakke med sine nærmeste, f.eks. foreldre og trenere. Når det blir vurdert at det er behov for at det iverksettes tiltak, og eller videre hjelp eller behandling er det hovedfokus i samtalen. Og noen ganger blir det gitt en særdeles sterk oppmoding. Utøvere har noen ganger ønsket hjelp til å snakke med / informere de rette personene. Dette er noe vi da har bidratt til. På bakgrunn av gitte tilbakemeldinger (frivillig), kan det se ut til at alle som har kontaktet oss, og som har trengt oppfølging og eller behandling av sitt lokale hjelpeapparatet, eller OLT, har fått den nødvendige hjelpen. For andre har det vært tilstrekkelig å ha en å snakke med på Bekymringstelefonen. Henvendelsene kan virke noe sesongbetont, med økende antall fra vinteridretter (ski og skiskyting) når vinterhalvåret er på hell, og motsatt for f.eks. friidrett, når sommersesongen går mot slutten. De som tar kontakt virker gjennomgående svært fornøyd over at det finnes et sted de kan henvende seg. I tillegg uttrykker de fleste at de er svært fornøyd med kvaliteten på tjenesten. Sunn Jenteidrett yter gode konkrete faglige råd når det etterspørres og gir veiledning om store og mindre bekymringer om utøvere med utfordringer knyttet til forstyrret spiseatferd / spiseforstyrrelser. 22 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

23 Tiltak og aktiviteter Bekymringsmelding utøver utenfor landslag Bekymringsmelding landslagsutøver Ernæringsfysiolog SJ Bekymringstelefonen SJ Henvisning til oppfølging i lokalmiljø Ansvarlig laglege Spiseforstyrrelsesteamet Olympiatoppen (psykiater klinisk ernæringsfysiolog Henvisning til oppfølging i lokalmiljø Psykolog Ernæringsfysiolog Andre? Oppfølging av Olympiatoppens fagpersoner Psykiater Idrettspsykolog Ernæringsfysiolog Idrettsfysiolog Matrise som viser ansvarsfordeling ved bekymringsmeldinger på utøvere som er en del av et landslag og utøvere som ikke er en del av landslag. sunn jenteidrett 5-årsrapport 23

24 Tiltak og aktiviteter DELPROSJEKT 4 SAMARBEID mellom SÆRFORBUND Sunn Jenteidrett skal fremme samarbeid og utveksling av kunnskap og erfaring på tvers av særforbund. De ulike delprosjektene har sine delprosjektgrupper sammensatt av ressurspersoner fra de ulike forbundene. Prosjektleder bidrar til å skape møteplasser og holde fremdrift i prosjektet, samt sette temaet jevnlig på dagsorden innad i forbundene. Delprosjektgruppa med generalsekretærer har på sine møter diskutert prosjektrelaterte ting, prosjektets fremtid, og hvordan ta tak i utfordringene i landslagene (på et overordnet nivå). Et av målene er å få til en enhetlig «Sunn Jenteidrett politikk», som sikrer det beste for utøvere og forbund i forhold til utfordringer på feltet. I en tidlig fase av prosjektet ble det utarbeidet en kontrakt mellom særforbund og Olympiatoppen, som klargjør ansvarsforhold og retningslinjer knyttet til Sunn Jenteidrett. Dette innebærer felles retningslinjer når det gjelder uttak og behandling av temaer som berører Sunn Jenteidrett. I alle landslagene skal det etter uttak av nye landslag gjennomføres en helsesjekk, der de som er i risikosonen «fanges» opp og får oppfølging. Sunn Jenteidrett har samarbeidet med Olympiatoppen og det enkelte landslag for å få til en praktisk god gjennomføring av dette. I arbeidet med kontrakten ble det mer og mer tydelig at det var behov for gode retningslinjer for trenings- og konkurranserestriksjoner. Retningslinjene for konkurransenekt I begynnelsen av 2012 kom retningslinjene for konkurransenekt for «den dårlige ernærte utøveren». Olympiatoppens spiseforstyrrelsesteam har utviklet retningslinjene for holdning og handling når det gjelder vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidrett. Retningslinjene gjelder både gutter og jenter. Retningslinjene er publisert i «Tidsskriftet 17/2012» og finnes i sin helhet på sunnjenteidrett.no. Et viktig premiss for retningslinjene er at helse alltid kommer foran prestasjon. Retningslinjene er unike også i internasjonal sammenheng. De fire eierne av Sunn Jenteidrett har forpliktet seg til å implementere retningslinjene i sine landslag. Det er avholdt årlige møter med helseteamene i de fire idrettene til Sunn Jenteidrett, der retningslinjene, praktiske utfordringer med disse og en enhetlig forståelse av retningslinjene har blitt diskutert. Startnekt er gitt utøvere både på junior- og seniornivå. Det at profilerte seniorutøvere har vært åpne om sin startnekt har sendt sterke signaleffekter nedover i rekkene og utover i klubbmiljøene. 24 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

25 Tiltak og aktiviteter Delprosjekt 5 toppidrettsgymnas Høsten 2012 startet Sunn Jenteidrett et todelt prosjekt rettet mot ski- og toppidrettsgymnas. Det ble bevisst ikke jobbet med denne gruppen tidligere i prosjektperioden, for å unngå å forstyrre intervensjonen som ble gjennomført i forbindelse med forskningsprosjektet (delprosjekt 7). Hensikten med prosjektet er å videreføre intervensjonen, samt øke kunnskapen om idrettsernæring, matlaging og mental trening blant elever, lærere og trenere. 1. klasse ved tolv skoler har mottatt opplegget, i hovedsak de gymnasene som har idrettene til Sunn Jenteidrett. På noen av skolene deltok også 2. og 3. klasse på foredragene. Både gutter og jenter, og alle typer idretter deltok på opplegget. I løpet av høstsemesteret fikk skolene et to timers casebasert foredrag om prestasjonsernæring, og ni skoler fikk matlagingskurs. Elevene skulle gjennomføre e-læringskursene om idrettsernæring på forhånd. Undervisningsopplegget ble gjennomført av Sunn Jenteidrett. På matlagingskurset laget elevene to retter fra Spis smart kokeboka, som de også fikk. Totalt deltok 750 ski- og toppidrettselever på foredrag. I vårsemesteret 2013 har 1. klasse ved de samme skolene fått et foredrag om mental trening, med utgangspunkt i ungdomsversjonen av OL-memorysticken til Olympiatoppen, «Mental fokus basic edition». Elevene har fått programmet til nedlastning, som inneholder 11 mp3-filer med ulike temaer; selvbilde, mental tøffhet, å sette seg mål, konkurranseforberedelser og kunsten å slappe av. Del 2 har vært et samarbeid med Olympiatoppen, avdeling for unge utøvere og avdeling for idrettspsykologi. Begge delene av prosjektet er en videreføring av intervensjonen fra forskningsprosjektet. På sikt er det ønskelig at opplegget skal være mest mulig likt intervensjonen, og at lærere og trenere ved ski- og toppidrettsgymnasene selv skal kunne stå for undervisningen. Skolene som har mottatt opplegget i skoleåret 2012/2013 er: Wang Toppidrett Oslo, - Fredrikstad, - Stavanger og - Tønsberg NTG Geilo, - Tromsø, - Bærum og - Lillehammer, Sirdal skigymnas Nordreisa skigymnas Meråker skigymnas Hovden skigymnas sunn jenteidrett 5-årsrapport 25

26 Tiltak og aktiviteter DELPROSJEKT 6 SUNNJENTEIDRETT.NO OG SOSIALE MEDIER Sunnjenteidrett.no ble lansert 12. august 2009, og er prosjektets hovedinformasjonskanal. Portalen skal være den viktigste informasjonskanalen om kosthold og ernæring for unge utøvere, og gi relevant informasjon om idrett og spiseforstyrrelser. Nettsiden har ligget på et snitt på mellom besøkende pr måned. Toppmåneden var mars 2010 med 8933 besøk og mer enn sidevisninger. I januar 2013 lanserte vi nye nettsider. Mye av informasjonen er den samme, men den nye siden er tilpasset det innholdet og den aktiviteten vi har i dag, i tillegg til en ny og mer moderne layout. Sunn Jenteidrett har profilert seg gjennom nettsiden, facebook, og bloggen blogg.sunnjenteidrett.no, samt sin twitterkonto, instagramkonto og youtubekanal. Den første facebookgruppa hadde i desember 2010, 1894 medlemmer. Den nye facebooksiden som kom i 2011 har i mai 2013 ca følgere. Vi har hatt over visninger på våre 44 videoer på vår youtubekanal. Blogg.sunnjenteidrett.no ble av VG i desember kåret til Årets beste blogg på temaet «Kosthold og trening» med en fire siders artikkel i VG-Helg (lør 11.desember 2010) med tittel: «VIL VÆRE SUNNE FORBILDER De gir råd til jenter om kost og trening, for å avverge livsfarlige myter. VG utroper idrettsbloggerne Ingvill og Else- Marthe til landets beste.» Noen kommentarer fra blogg/ mail: «Det er så flott å kunne lese om mat, trening og tanker, takk for det!» /Rita «Jeg syntes siden deres er super og jeg har fått masse gode tips» /Jente, Finnmark Fin side med mange nyttige tips! /Jente 14 år Det er produsert ukentlige bloggartikler (163) om kosthold, trening, selvfølelse, ambassadører og andre temaer og nyheter i Sunn Jenteidrett. 26 Sunn jenteidrett 5-årsrapport

27 Tiltak og aktiviteter delprosjekt 7 forskningsprosjektet Forskningsprosjektet til Sunn Jenteidrett «Idrett, helse, kropp og prestasjon» startet i 2008, og er stipendiat Marianne Martinsens doktorgradstudie ved Senter for Idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole. Martinsen veiledes av Professor Jorunn Sundgot-Borgen (hovedveileder) og Professor Anne Marte Pensgaard (biveileder). Hensikten med doktorgradstudiet var først å kartlegge forekomsten av spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere på høyt nivå, og deretter teste ut om utvikling av nye tilfeller av spiseforstyrrelser kan forebygges ved hjelp av et intervensjonsprogram. Det foreligger ingen tidligere studier på forekomst av og forebygging av spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere på høyt nivå. Doktorgradsprosjektet består av to deler. En kartleggingsfase, og deretter en stratifisert kontrollert intervensjonsstudie. Kartleggingsundersøkelsen ble gjennomført høsten 2008 og innebar en kartlegging av totalpopulasjonen av førsteklasselever ved alle toppidretts- og skigymnas i Norge. Kartleggingen ble gjennomført høsten 2008 og innebar en spørreskjemaundersøkelse av utøvere og trenere. I både pre- og posttest inneholdt spørreskjemaet standardiserte tester i tillegg til egenutviklede spørsmål, og klinisk intervju av utøvere med og uten symptomer på en spiseforstyrrelse. Etter kartleggingsundersøkelsen ble skolene stratifisert og randomisert til intervensjon- eller kontrollgruppe, hvor intervensjonsskolene mottok et ettårig intervensjonsprogram. Intervensjonen som startet våren 2009 og ble avsluttet mai 2010 inneholdt foredrag og praktiske og teoretiske oppgaver om ulike tema som antas å ha en betydning for å forebygge spiseforstyrrelser til utøvere og trenere. For å undersøke om intervensjonsprogrammet hadde effekt ble det gjennomført kartlegging ved spørreskjema rett i etterkant av avsluttet intervensjon (våren 2010), og kartlegging ved spørreskjema og klinisk intervju ett år etter avsluttet intervensjon (våren 2011). I forbindelse med doktorgradsprosjektet ble det utviklet en egen trenerguide til trenerne som jobbet ved de ulike toppidretts- og skigymnasene. Det ble også avholdt trenerseminar. I tillegg mottok foreldre og trenere knyttet opp mot utøverne som ikke vært ansatt ved skolene informasjon og kunnskap om temaet gjennom brosjyrer. Forskningen som er gjort vil bidra med viktig kunnskap om hvordan man kan kartlegge og forebygge spiseforstyrrelser i idretten. Doktorgradsstudiet vil ferdigstilles sommeren 2013 og vil inneholde følgende arbeider: 1. Martinsen M. Sundgot-Borgen J. Higher prevalence of eating disorders among adolescent elite athletes than controls. Medicine & Science in Sport and Exercise, 2012 [Epub ahead of print] 2. Martinsen et al., Preventing eating disorders among young elite athletes: A randomized controlled trial. Under review Medicine & Science in Sport and Exercise. 3. Martinsen et al., Developing and validation of a nine item screening version of the Eating Disorder Inventory (EDI-2) for a diagnosis of eating disorders in adolescent female athletes. (under bearbeidelse - arbeidstittel) 4. Martinsen M. Sundgot-Borgen J. Attitudes and knowledge about eating disorders, nutrition and weight regulation among Elite Sport High School coaches. (under utarbeidelse - arbeidstittel) Nedenfor følger sammendrag av resultatene fra de 3 artiklene som foreløpig er publisert i internasjonale tidsskrift fra forskningsprosjektet: «Slanking for å prestere eller bli tynn? Symptomer på spiseforstyrrelser blant unge toppidrettselever og kontroller» Martinsen, M, Bratland-Sanda S, Eriksson, AK, Sundgot Borgen J. presentert under idrettsmedisinsk høstkongress 2009 Resultatene er også publisert i artikkelform internasjonalt: Dieting to win or to be thin? A study of dieting and disordered eating among adolescent elite athletes and non-athlete controls.br J Sports Med. 2010;44(1):70 6. Bakgrunn: Andelen unge eliteidrettsutøvere som slanker seg og har symptomer på spiseforstyrrelser (SF) er ukjent. Hensikten med studien var å kartlegge forekomst av slanking, årsaker til slanking og symptomer på SF blant toppidrettselever og kontroller. sunn jenteidrett 5-årsrapport 27