Sluttrapport for. Produksjonsstyring. utvikling av arbeidsmetodikk og kurstilbud

Transkript

1 Sluttrapport for Produksjonsstyring utvikling av arbeidsmetodikk og kurstilbud

2 Prosjektsammendrag Prosjektets mål var å kartlegge, sammenligne og videreutvikle metoder for produksjonsstyring, samt utvikle et kursopplegg for formidling og trening av disse ferdighetene. Prosjektet pågikk i perioden og ble gjennomført i tre faser: prosesskartlegging, utvikling av et øvingsmiljø for sammenligning av ulike arbeidsmetoder, og utvikling av et kurskonsept for trening av relevante målgrupper. Kartleggingen av hvordan produksjonsplanlegging foregår i praksis viste varierende arbeidsmåter, slik vi også ser med andre prosesser i tømmeromsetningsorganisasjonene. Det ene ytterpunkt kan være en sentral produksjonsleder som velger drifter og setter reiseruter for å sikre at leveranseplanene nås. Den andre ytterligheten er hvor produksjonslederen fastsetter et produksjonsmål per distrikt, og hvor skogbruksleder og entreprenører i fellesskap legger reiseruter for å nå leveransemålet. I løpet av 2015 og 2016 ble det utviklet kursopplegg og øvingsmateriale for et testkurs. Øvingsopplegget ble først testet med bachelorstudenter på NMBU. Deretter ble det kjørt testkurs hos Nortømmer. Testkurset startet med en introduksjon til dagens arbeidsmetoder. Deretter fikk deltagere generere produksjonsprognoser for drifter med varierende middelstamme, driftsveilengde og terrengvanskelighet. Etter denne introduksjon fikk kursdeltagere planlegge tre månedsperioder (vinter, teleløsning, sommer) med krav til å oppnå: - et produksjonsmål per sortiment (med bonus fra industrien for leveransepresisjon innenfor +/ 10 % per sortiment) - maskintimer per maskin (med ekstrakostnader for å avvike mer enn 10 % fra avtalte maskintimer) - lavest mulige flyttekostnader med flyttebil - egnet bæreevne per periode (vinter/vår/sommer med ekstrakostnad for ev. sporpynting). For periode 2 og 3 fikk ulike grupper jobbe med alternative arbeidsmetoder for selv å kunne sammenligne de økonomiske konsekvensene. I alle perioder fikk deltakerne planlegge med kontrahert volum per drift. Etter at planleggingen var ferdig for periode 3, måtte deltagerne sammenligne planleggingsnetto for kontraherte vs. faktiske volumene per drift (prognose kontra utfall). Deretter fikk de også sammenligne de manuelle løsningene mot en automatisk løsning som de brukte problemløser-funksjonen i Excel for å finne. Kommentarer fra kursdeltakerne beskriver en typisk arbeidsdag for mange, der valgmuligheter begrenses av små driftslager («grøntlager») og tilstrømning av nye drifter underveis i produksjonsløypa. Utvikling av rutiner for aktiv styring mot jevnere virkesstrømmer, forutsetter lengre planleggingshorisont for både virkeskjøp og driftsplanlegging. Omsetningsleddets nytte av videreutviklingen avhenger av hvilke merinntekter (bonuser) som utløses ved mer presis leveranse, og i hvilken grad disse lenkes til avvirkningsproduksjonen. Viktige forutsetninger for økt kontroll over virkesflyten inkluderer driftsspesifikke data om sortimentsutfall, faktorer som påvirker produktiviteten (middelstamme, driftsveilengder og terrengvanskelighet), og bæreevne. Som støtte for skogbrukslederen i samtaler med skogeieren om driftstidspunkt trengs et standardisert hjelpemiddel for å kunne identifisere drifter med høy bæreevne. 2

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet som avslutning av prosjektet «Produksjonsstyring utvikling av arbeidsmetodikken og kurstilbud». Prosjektet har vært et samarbeid mellom NORSKOG, NIBIO og Skogkurs. Gaute Nøkleholm var initiativtageren ved Norskog der Narve Opsahl (Nortømmer) har vært ansvarlig for tilrettelegging av intervjuer, innsamling av driftsdata og organisering av testkurs. Eva Skagestad (Skogkurs) og Birger Vennesland (NIBIO) har gjennomført kartlegging av arbeidsflyten i produksjonsstyring. Dag Fjeld (NIBIO) og Mikael Fønhus (Skogkurs) har vært ansvarlig for utvikling av øvingsmateriell- og kursopplegget. Prosjektet er finansiert med støtte fra Skogbrukets Verdiskapingsfond. I tillegg har Norskog, NIBIO og Skogkurs gått inn med egne midler. Ås, 31.Jan 2017 Dag Fjeld prosjektleder 3

4 Produksjonsstyring: Utvikling av arbeidsmetodikk- og kurstilbud Bakgrunn Skogbrukets verdikjede består av mange aktører, og effektiviteten i virkesforsyning avhenger av god koordinering mellom disse. Produksjonsstyring består av koordinering av avvirkningsproduksjon mot transport for å oppfylle leveranseplaner til de ulike kundene. Dette kan gjøres på en rekke forskjellige måter, avhengig av antall avvirkningslag, kunder og de respektive kunders servicemål (leveransepresisjon og ledetider). Produksjonsstyring er en oppgave som utføres av produksjonsledere/skogbruksledere eller tilsvarende stilling i tømmeromsetningsorganisasjonene. Det finns mange ulike programvarer for å hente informasjon om tilgjengelige drifter og sammenstille de ferdige planer, men fordeling av drifter til driftslag, og skjemalegging av disse, er kompleks og er fremdeles avhengig av en manuell planlegging av reiseruter og lokal erfaring. Avvirkningslag 1 Tilgjengelige drifter Avvirkningslag 2 Avvirkningslag 3 Kundeordre 1 Kundeordre 2 Figur 1. Tømmerflyt fra tilgjengelige drifter (driftslager) til avvirkning og videre med transport mot kunders leveranseplaner. Varierende takt mellom sesonger for innkjøp av drifter, avvirkning og leveranse til kunden fører til ujevn kapasitetsutnyttelse og økte lagervolumer. Ekstrakostnaden for lagring er avhengig av sesong og sortiment. Når foredlingsprosessen og produktkvalitet er hensyntatt, er et konservativt estimat av merkostnaden 25 kr/m 3 og måned. Produksjonsstyring Produksjonsstyring i praksis handler om overvåking av det faktiske utfallet av driftene og revidering av kunders leveransplaner, med frekvent re-planlegging for å ta høyde for endringene. Det finnes en mengde ulike varianter av arbeidsmetodikk (Fjeld et al. 2014). Dette gjelder både for oppfølging av faktisk produksjon i forhold til produksjonsmål, beregning av produksjonsprognoser, og skjemaleggingen av disse. Mål Prosjektets mål var å kartlegge, sammenligne og videreutvikle metoder for produksjonsstyring, samt utvikle et kursopplegg for formidling og trening av disse ferdighetene. 4

5 Gjennomføring Prosjektet pågikk i perioden og ble gjennomført i tre faser: prosesskartlegging, utvikling av et øvingsmiljø for sammenligning av ulike arbeidsmetoder og utvikling av et kurskonsept for trening av relevante målgrupper. Fase 1 Kartlegging av arbeidsmetoder Fase 2 Øvingsmiljø og test av metoder Fase 3 Utvikling av kurskonsept Figur 3. Prosjektets faseinndeling. Fase 1- Prosesskartlegging I 2015 ble metoder for produksjonsstyring kartlagt gjennom intervju av 4 Nortømmer-respondenter i en avgrenset geografi. Deretter kom supplerende intervju av 3 respondenter fra andelslag i samme geografi. En syntese av de ulike arbeidsmåtene ble framstilt i prosesskart som utgjorde grunnlaget for en animasjonsfilm for bruk under undervisning (se kursdokumentasjon). Oversikten over de generelle nivåer og aktiviteter vises i Figurene 4-6. Nivå 1. Organisasjon Årsplan for hver region Nivå 2. Region Månedsplan for hver distrikt Nivå 3. Distrikt Ukeplan for hver entreprenør Nivå 4 Entreprenør Figur 4. De 4 nivåer innen produksjonsstyring (blå ruter) med respektive styringsverktøy (til høyre). For aktivitetene på distriktsnivå (nivå 3) er det viktigste styringsverktøyet en produksjonsrute med skarp ukeplan for å oppfylle distriktets månedsplan (Figur 5). I dette arbeidet nevnte mange av de intervjuede den utfordring de møter (3.1 i figur 5) når det gjelder å overbevise skogeier om at drifter med egnet bæreevne (terreng og vei) skulle kunne avvirkes i barmarksesongen. 3.1 Kontrahering av drifter Driftslager 3.2 Skape foreløpig ukeplan Foreløpig ukeplan 3.3 Bekrefte ukeplan med skogeiere Skarp ukeplan Figur 5. Hovedinnhold i steg 3 av styring av produksjonsrute på distriktsnivå (blått) med respektive styringsverktøy. 5

6 Når det gjelder arbeidet for å skape produksjonsrute som oppfyller distriktets månedsplan finnes 2 ulike mål; maksimere produksjonspresisjon eller minimere kostnader for flytting mellom drifter (Figur 6) Skape produksjonsprognose Updatert driftslager med prognose for Volum/sortiment Tid/drift Velg drifter for å oppfylle periodens produksjonsmål Legge produksjonsrute for å minimere flytting Figur 6. Hovedinnhold i steg 3.2 med to alternative mål: valg av drifter for å oppnå produksjonsmålene ( ) og legging av produksjonsrute for å minimere flyttekostnader ( ). Fase 2- Skape øvingsmiljø for test av metoder for produksjonsstyring Fase 2 besto av å skape et øvingsmiljø som ga mulighet for å øve og teste planlegging med ulike mål og arbeidsmetodikker. Hensikten var å sammenligne utfall for distriktets produksjon på månedsnivå. I 2015 ble det innsamlet driftsdata av Nortømmer for tre driftslag over 3 måneder i samme geografi som for intervjuobjektene. Basert på disse data ble det skapt et enkelt øvingsmiljø i Excel for valg og skjemalegging av drifter for å oppfylle månedlig produksjonsmål for 4 hovedsortiment (grantømmer, furutømmer, bartremassevirke, løvmassevirke, Figur 7). Testkurs - Produksjonsplanlegging / driftslager Produksjon (m3/sort) Maskinutnyttelse (t/maskin) bæreevne flyttetid/drift flyttetid/drift 1 planlagt volum/drift 0 0=kontrakt volum =gjennomsnittsvolum (av kontrakt og innmålt) 3 2=innmålt volum Volum/sortiment (m3) Produksjon/sortiment (m3/ha) (m3) (m) Produktivitet (m3/t) Total tid (t/drift) Maskintid (t/drift) Velteplass POS Avvirke? Drift Vol_Kontrakt (m3) PlanVol % GT % FT % BMV % LMV GT FT BMV LMV GT FT BMV LMV Vol/ha middelstamme driftsveilengde Hogst Kjøring Drift Hogst Kjøring Hogst Kjøring GPS X GPS Y Målt Gj_kon_målt Drift GPSX GPSY middelstamme (m3/tre) % 0 % 0 % 100 % , ,9 27,0 1 6,2 5,7 0,0 0, , ,25 Hogst (m3/t) % 0 % 100 % 0 % , ,5 26,7 2 8,4 7,6 0,0 0, , % 0 % 39 % 0 % , ,7 24,8 3 14,8 15,3 0,0 0, , , % 0 % 33 % 0 % , ,8 18,4 4 56,0 83,4 0,0 0, , , % 8 % 52 % 4 % , ,1 31,8 5 51,8 41,3 0,0 0, , , % 0 % 78 % 22 % , ,5 34,9 6 3,9 3,3 0,0 0, , , % 0 % 40 % 0 % , ,6 33,4 7 66,0 31,9 0,0 0, , , , % 0 % 60 % 0 % , ,5 20,7 8 14,2 12,9 0,0 0, , , % 0 % 23 % 0 % , ,8 25,8 9 40,0 40,0 0,0 0, , , % 0 % 45 % 0 % , ,2 22, ,4 19,2 0,0 0, , % 0 % 44 % 0 % , ,2 20, ,4 32,1 0,0 0, , ,24 15, % 4 % 46 % 0 % , ,6 15, ,4 134,5 0,0 0, , % 15 % 46 % 10 % , ,5 21,8 13 9,2 9,4 0,0 0, , , % 0 % 33 % 0 % , ,0 31, ,7 49,3 0,0 0, , , % 0 % 52 % 0 % , ,4 22,6 15 9,0 8,0 0,0 0, , , , % 0 % 55 % 0 % , ,7 30, ,6 20,2 0,0 0, , % 0 % 48 % 8 % , ,2 17, ,7 208,0 0,0 0, ,21 0, % 0 % 0 % 100 % , ,2 30,4 18 3,3 3,0 0,0 0, , ,25 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0, % 0 % 45 % 0 % , ,5 21, ,9 57,8 0,0 0, , , % 0 % 50 % 0 % , ,0 12, ,2 33,2 0,0 0, , , % 0 % 57 % 0 % , ,0 20, ,5 36,3 0,0 0, , , % 8 % 42 % 0 % , ,9 22, ,2 109,7 0,0 0, , ,25 Kjøring (m3/t) % 0 % 48 % 0 % , ,8 20, ,1 25,4 0,0 0, , % 0 % 0 % 100 % , ,0 24,2 24 4,5 4,1 0,0 0, , , , % 0 % 0 % 100 % , ,5 20,8 25 3,4 3,4 0,0 0, , , % 0 % 59 % 0 % , ,6 25, ,8 127,8 0,0 0, , , , % 0 % 30 % 0 % , ,9 25, ,5 80,9 0,0 0, , % 10 % 41 % 0 % , ,7 17, ,9 87,3 0,0 0, , , % 19 % 35 % 0 % , ,8 15, ,5 87,4 0,0 0, , % 18 % 35 % 0 % , ,2 16, ,7 139,4 0,0 0, , , % 30 % 22 % 0 % , ,9 19, ,2 122,5 0,0 0, , % 0 % 36 % 0 % , ,8 29, ,5 20,9 0,0 0, , , , % 0 % 23 % 0 % , ,6 33,4 33 8,6 7,8 0,0 0, , , % 4 % 45 % 0 % , ,9 9, ,1 83,1 0,0 0, , , % 2 % 45 % 0 % , ,9 13, ,6 51,7 0,0 0, , % 2 % 46 % 0 % , ,8 11, ,7 130,9 0,0 0, , , , % 0 % 50 % 0 % , ,8 19, ,1 12,4 0,0 0, , , % 0 % 38 % 0 % , ,2 24, ,7 18,6 0,0 0, , , , % 2 % 24 % 0 % , ,0 22, ,7 20,0 0,0 0, , % 3 % 27 % 3 % , ,7 24, ,7 121,8 0,0 0, ,35 0 antal drifter valgt for avvirkning sum sum produksjon 23,9 22,6 0,0 0,0 sum maskintimer avvik fra produksjonsmål 0,0 0,0 avvik fra mål PRODUKSJONSMÅL m3/period MÅL FOR MASKINUTNYTTELSE t/period Sum produksjon per sortiment bør møte produksjonsmål/sortiment (+/- 10 %) Sum maskintimer bør møte mål for maskinutnyttelse for både hogst og kjøring (+/- 10 %) Figur 7. Excel blad med driftslageret (40 drifter, 1 drift per rad) med summering av produksjon per sortiment og timer per maskin for ulike valg av bestand (0 eller 1 i oransje til venstre). Prognostisert produktivitet (m³/t) som ligger til grunn for tid per drift for hogstmaskin og lassbærer vises til høyre. Maskinproduktivitet og tidsforbruk per drift beregnes ut fra svenske produksjonsnormer (Brunberg 2004, 2007) med en viss tilpasning for å matche norske forhold. Deretter finns et kartgrensesnitt som støtter skjemalegging per driftslag, samt flytting mellom drifter (Figur 8). 6

7 Figur 8. Kartgrensesnittet for øvingsmiljø i Excel der de driftene som er valgt fra driftslageret vises på venstre kart og tilhørende produksjonsrute med tidsskjema per driftslag legges opp til høyre. Tilslutt ble det lagt til en enkel optimeringsrutine for å kunne gi forslag til drifter som oppfyller periodens produksjonsmål (Figur 9). Figur 9. Utvidet driftslager (60 drifter) med summering av produksjonsbonus og trekk for avvik i maskintimer og kostnader for sporretting. På høyre side (grå rute) vises en enkelt rutine for valg av drifter basert på maksimering av planleggingsnetto (sum av bonus minus trekk). Hver drifts bæreevneklasse vises i tredje kolonne fra venstre (rød=vinterdrift, hvit=sommerdrift, grønn=vår/høst). Fase 3- Utvikling av et kurskonsept for formidling og trening av relevante målgrupper. Under 2015 og 2016 ble det utviklet kursopplegg og kursmateriale for test. Øvingsmiljøet ble først testet med bachelorstudenter på NMBU (Skog240, vårtermin 2016). Deretter ble det kjørt testkurs hos Nortømmer (september 2016, se kursdokumentasjon). Testkurset startet med en introduksjon til dagens arbeidsmetoder. Deretter fikk deltagere generere produksjonsprognoser for drifter med varierende middelstamme, driftsveilengde og terrengvanskelighet med et separat Excel-verktøy (Figur 10) som bygger på de samme produksjonsnormene som brukes i øvingsmaterialet. 7

8 Figur 10. Excel dashboard som viser produksjonsprognoser (m3/t og tid per drift for hogstmaskin og lassbærer) avhengig av driftsvolum, middelstamme, driftsveilengde og terrengvanskelighet. Etter disse 2 stegene fikk kursdeltagere planlegge tre månedsperioder (vinter, teleløsning, sommer) med krav til å oppnå: - produksjonsmål per sortiment (med bonus for å oppnå mål +/- 10 % per sortiment) - maskintimer per maskin (med ekstrakostnader for å avvike mer enn 10 % fra forventede maskintimer) - minst flyttekostnader med flyttebil - egnet bæreevne per periode (vinter/vår/sommer med kostnad for ev. sporpynting). Den grunnleggende utfordringen i øvingene består av å velge drifter fra driftslageret som oppfyller både produksjonsmålene per sortiment og maskintimer for hogstmaskin og lassbærer. Driftslageret forutsettes å være klart til avvirkning med driftsspesifikke sortimentsutfall/ priser og driftskostnader (ekskl. flytting). Deretter kan resultatet for selve planlegging vurderes med en såkalt planleggingsnetto. Planleggingsnetto summerer presisjonsbonus, kostnader for avvik fra forventede maskintimer, kostnader for flytting med flyttebil og sporpynting. Netto presenteres av hver øvingsgruppe etter hver planleggingsperiode (måned). For periode 2 og 3 fikk ulike grupper jobbe med 2 alternative arbeidsmetoder for selv å kunne sammenligne de de økonomiske konsekvensene (maksimere produksjonspresisjon kontra minimere flyttekostnader, tabell 1). I alle perioder fikk deltakerne planlegge med kontrahert volum per drift. Etter planleggingen var ferdig for periode 3, fikk deltagerne sammenligne planleggingsnetto for kontraherte vs. faktiske volumene per drift (prognose kontra utfall). Deretter fikk de sammenligne de manuelle løsningene mot en optimal løsning der de brukte problemløserfunksjonen i Excel. Tabell 1. Utvikling av metodikken over 3 perioder. Periode 1 Periode 2 Periode 3 Øvingsgrupper 1-3 Maksimere Maksimere produksjonspresisjon Maksimere produksjonspresisjon Med optimert Øvingsgrupper planleggingsnetto Minimere Minimere valg av 4-6 Flyttekostnader Flyttekostnader bestand Med kontraherte volumer per drift Med kontraherte vs. faktiske volumer 8

9 % av drifter Produksjonsstyring arbeidsmetodikk og kurstilbud Etter gjennomføringen av testkurset (heldagskurs) ble kursopplegget gjennomgått og forbedringsforslag notert. Etter justering av grensesnittet og planleggingsforutsetningene ble hele øvingen kjørt på nytt for masterstudenter på NMBU (Skog340, høsttermin 2016). Erfaringer fra øvingene Planleggingsnetto per øvingsgruppe varierte mye mellom perioder og arbeidsmetodikk. Det ble oftest høy netto i vinterperioden på grunn av stort utvalg av bestand (bæreevne klasser 3, 2, og 1) og lavere netto i teleløsningsperioden på grunn av underskudd på drifter med høy bæreevne (bæreevne klasse 1). Det forekom at de minst erfarne deltagere (på studentnivå) avvirket drifter med høy bæreevne på vinteren for å oppnå høy produksjonsbonus for deretter å erfare effekten av reduserte valgmuligheter senere på året. Sammenligningene av planleggingsnetto mellom de to konkurrerende målen (produksjonspresisjon kontra flyttekostnader) ga ingen klart fortrinn for det respektive arbeidssett. Dette har delvis sammenheng med at nivåene for presisjonsbonus og flyttekostnad var relativt like (Tabell 2). For deltakerne som arbeidet mot høgere produksjonspresisjon ga optimering alltid en høyere netto og kortere planleggingstid. Derimot kunne et optimalt valg av drifter for produksjonspresisjon gi urasjonell flytting, og med påfølgende avvik fra den foreslåtte løsningen. Tabell 2. Nivå på inntekter- og kostnader som ble brukt i øvingene som drivere for respektive fokus i produksjonsplanlegging. Presisjonsbonus Flytting Sporpynting/retting Inntekter 10 kr/m3 Kostnader 8 kr/m3 4 kr/m3 Alle deltagere fikk gjennomføre planleggingen med de kontraherte volumene per drift. Etter planlegging av periode,3 ble planleggingsnetto nesten alltid redusert når deltagerne byttet ut de kontraherte volumene per drift med faktisk utfall. Dette gjorde at presisjonsbonusen ofte uteble for minst ett av sortimentene. For øvingsmaterialet var gjennomsnittlig volum per drift nære det kontraherte volum (97,5 %), men utfall per drift varierte fra 50 % til 150 % (Figur 11). Relativ volum (faktisk/kontraherte) Figur 11. Fordeling av avvikelsene mellom faktisk levert og kontrahert volum per drift. 9

10 Refleksjoner om videreutvikling av metoder for produksjonsstyring Gjennomgangen av praksis for produksjonsplanlegging i fase 1 viste varierende arbeidssett, på samme måte som også vises for andre organisasjoner (f.eks. Södra Skogsägarna i Wildmark 2014). Det ene ytterpunktet kan være en sentral produksjonsleder som velger drifter og setter produksjonsruter for å sikre at leveranseplanene nås. Den andre ytterligheten er at produksjonslederen setter produksjonsmål per distrikt, som skogbruksleder og entreprenører deretter etterstreber å oppfylle når de legger produksjonsrutene. Øvingsopplegget har fokusert på effekten av balansen mellom to hensyn i produksjonsplanlegging; - rett produksjon i forhold til leveranseplaner og høy maskinutnyttelse/lave flyttekostnader. Testkurset hos Nortømmer ga nye mulighet for å fange erfaringer omkring forutsetninger og arbeidsmetodikk. Det første spørsmål som ble tatt opp av kursdeltagere var «hvor bra treffer vi (produksjonsmål) i dag?». Svar på dette spørsmål kommer oftest i form av leveransepresisjon i forhold til avtalte leveranseplaner, og i dag tilskrives ansvaret kun det siste leddet i forsyningen; - transport. Andre sentrale refleksjoner omfatter: «Mange ganger forutsettes et større rotstående lager enn det som finnes i praksis» «Tilleggsdrifter (som tilkommer hos naboer når entreprenøren er først på plass) utgjør % av volumet» «Kurset bør inkludere kommunikasjon med skogeiere om behovet for å kunne sjonglere med drifter med varierende sortiment/bæreevne» Øvingsopplegget fokuserer på oppfyllelse av distriktenes månedsplan, der en kursdeltaker kommenterte følgende: «Det hadde vært bedre med færre måneder og en større grad av dynamikk, f.eks. flere forandringer per 2-ukers periode med løpende tilkomst av tilleggsdrifter i løpet av måneden» Kommentarene beskriver en typisk arbeidsdag for mange, der valgmuligheter begrenses av kort planleggingshorisont på driftslageret og tilstrømning av nye drifter/sortiment er mindre forutsigbart. Styring av avvirkningsproduksjon blir dermed reaktiv der ev. overskudd/underskudd kan handteres gjennom overstyring av destinasjoner mot alternativ kunder eller utjevning med økt veilager og varierende inntransporttakt (med konsekvens for ledtider). Videreutviklingen av styringsrutiner mot jevnere virkesstrømmer bygger på en passe lang planleggingshorisont for virkeskjøp og driftsplanlegging (oftest maks. 3-4 måneder). Omsetningsleddets nytte av videreutviklingen avhenger av hvilke merinntekter (bonus) som tilbys for mer presis leveranser og i hvilken grad denne lenkes til avvirkningsproduksjon. En situasjon der det ikke finns insentiv for større presisjon i produksjon (eller ansvar for sporpynting) vil det naturligvis føre til at det eneste målet for planleggingen vil bli minimering av entreprenørens flyttekostnader. Konsekvenser av dette for transportleddet er velkjent. Viktige forutsetninger for eventuell økt presisjon i produksjonsplanlegging inkluderer mer driftsspesifikke data om både sortimentsutfall (sagtømmerandel) og produksjonspåvirkende faktorer (middelstamme, driftsveilengder og terrengvanskelighet). Mer grunnleggende forutsetninger 10

11 inkluderer totalvolum per drift og bæreevne. Større avvik mellom kontrahert og faktisk volum per drift gjør at driftsprognoser blir feil og gevinsten av mer presis planleggingsrutiner blir ikke realiserte. Utfordringen med å overtale skogeiere med bæresterk drifter til sommeravvirkning ble notert i både intervjuer og testkurs. For å støtte skogbrukslederen i disse samtalene med skogeieren trengs et standardisert hjelpemiddel for å kunne identifisere drifter med høy bæreevne ovenfor skogeieren. Takket være dette prosjekt er dette nå under utvikling, men i fortsettelsen er skogeierens insentiv avhengig av et bredere bruk av barmarkstillegg og garanti for sporpyntingskostnader der slike forekommer. Andre formidlingstiltak (konferansepresentasjoner) Prosjektets resultater har blitt presenterte på 2 internasjonale konferanser. Den første presentasjon var hos Canadian Operational Research Society (mai 2016) og den andre var på 49th Symposium on Forest Mechanization (sept 2016). Prosjektet blir også presenterte på den kommende konferanse Precision Forestry 2017 (feb 2017). CORS 2016 (Mai 2016 i Canada) FORMEC 2016 (Sept 2016 i Polen) Precision Forestry 2017 (Febuari 2017 i Syd Afrika) Harvesting production management practices in Norwegian wood supply Mapping and comparison of harvesting production management in Norwegian forest owners associations A pedagogical interface for developing production management practices in Norwegian wood supply Litteratur Brunberg, T Underlag til produktionsnormer för skotare. Redogörelse från Skogforsk Nr Brunberg, T Underlag för produktionsnormer för extra stora engreppskördare I slutavverkning. Redogörelse från Skogforsk Nr Fjeld, D, Eriksson, LO, Frisk, M, Lemieux, S, Marier, P and,m Rönnqvist Developing training for industrial wood supply management. International Journal of Forest Engineering 25(2): Ljungberg, A och Larsson, E Processbaserat verksamhetsutveckling. K6 Identifiering och kartläggning av processer. Studentlitteratur. Wildmark, L Flyttavstånd och flyttkostnader för skogsmaskiner samt ruttplanering hos Södra Skogsägarna. Rapport från Institutionen för skogens biomaterial och teknologi. Sveriges lantbruksuniversitet. Kursdokumentasjon 1. Animasjonsfilm om produksjonsplanlegging Lagret på Dropbox med deling via Skogkurs 2. Produksjonsprognoser Øvingsmiljø for produksjonsplanlegging Produksjonsprognoser.xls Nortømmer_PP1manuell_ xls Nortømmer_PP12medSolver_ xls 3. Kurshefte for testkurs hos Nortømmer PowerPoint for testkurs hos Nortømmer PP_kurshefte_ doc PP_testkurs_intro_ ppt 4. Oppfølgingsnotat etter testkurs Øvingsinstruksjoner SKOG340 Testkurs_160908_forbedringsbehov.doc SKOG340_PP1_instrux.doc, SKOG340_PP2_instrux.doc 5. Kurstilbud på Skogkurs 11

12 Prosjektøkonomi Prosjektbudsjett FAS AKTIVITET KOSTNADER SUM/FAS SoL Skogkurs Nortømmer Prosjektledelse t 60 Lønn KR Drift KR Utvikling intervjuemal t 8 Gjennomføre intervjuer t Sammenstille resultater t sum timer t Lønn KR Drift KR Spesifisere inndata t 24 4 Datainnsamling t 60 Utvikling øvingsmiljø t Testkjøring øvingsmiljø t sum timer t Lønn KR Drift KR Definere læringsmål per målgruppe t Tilpasse øvingsmiljø og materiell t Utarbeide kursplan t 8 40 Gjennomføre testkurs, justering t sum timer t Lønn KR Drift KR Sum kostnader KR

13 Prosjektregnskap Sum kostnader for gjennomføringen av prosjektet var 902 kr sammenlignet med budsjett på 922 kr i søknaden. Rapport: Kostnadsspesifikasjon Prosjektnavn: Produksjonsstyring/utvikling av arbeidsmetodikk - og kurstilbud Prosjektleder: Dag Fjeld Kostnader i perioden: Alle år Tidspunkt: kl. 14:52:59 Institutt: NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi (BIOBASEN) Personnavn/dato Nr. Tekst Timer Timepris Beløp Birger Vennesland Forsker 206, ,50 Dag Fjeld Forsker 239, ,30 Sum timer/timekostnader 445, , Arbeidsgiveravgift 3, Diett/nattillegg prosjekt 996, Km.godtgjørelse prosjekt 2 616, Billetter 498, Reiseutlegg annet 20, Diverse prosjektkostnader , Trekkpliktig kilometergodtgjørelse 24,00 Sum eksterne utlegg ,78 Totalt påløpt ,58 Egeninnsats Norskog/Nortømmer ,00 Egeninnsats Skogkurs ,00 Total prosjektkostnad ,58 Egeninnsats NIBIO ,36 Støtte fra Verdiskapningsfondet ,22 13