Prosjektbeskrivelse Bedre planlegging av skogsdrift

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Bedre planlegging av skogsdrift Sammendrag God planlegging er avgjørende for å oppnå en effektiv og rasjonell gjennomføring av hogst. Planleggingen er også viktig for å ha kontroll på miljøhensyn og dokumentasjon. Karlegging i både Norge og Sverige viser at dette er et område med muligheter for effektivisering og forbedring. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) har gjennom kurskonseptet «RECO» etablert et nært samarbeid med Skogforsk i Sverige. Skogforsk jobber med utvikling av et nytt kurstilbud; RECO rettet mot «skogtjenestemenn» og Skogkurs deltar i deres arbeidsgruppe. Kurset skal ta for seg de viktigste og vanskeligste oppgavene for personer som jobber med planlegging av skogsdrift i Sverige. I løpet av vinteren 2012 jobbet en arbeidsgruppe fram en arbeidsbeskrivelse for planlegging av skogsdrift i Norge. Arbeidsgruppen bestod av 3 entreprenører og 3 skogbruksledere. Notatet gir en grundig synliggjøring av arbeidsprosessene fra hogst avtales med skogeier, til driften er avsluttet og rapportert. Det er store variasjoner i hvordan ansvarsfordelingen mellom skogeier, tømmeromsetningsorganisasjon, entreprenør eller andre fungerer rundt i landet. Notatet tar ikke stilling til hvem som skal utføre hvilke oppgaver i en planleggingsprosess, men fokusere på selve arbeidsoppgavene. Gjennom prosjektet «bedre planlegging av skogsdrift» ønsker Skogkurs nå å videreføre arbeidet ved å utvikle og teste et kurskonsept rettet mot skogbruksledere og andre i tømmeromsetningsorganisasjonene som har ansvar for planlegging av skogsdrifter. Arbeidet vil skje i nært kontakt med det Skogforsks utviklingsarbeid. Hovedmål for prosjektet er effektiv og funksjonell planlegging av skogsdrift i Norge. Resultatmålet for prosjektet er å utvikle et kurskonsept rettet mot personer som står for forberedelser og gjennomføring av planlegging av skogsdrift. Kurset er ment som et etterutdannings- / oppdateringstilbud for målgruppen. Kursets innhold og materiell skal også kunne benyttes i skoleverket og av andre aktuelle grupper. Konseptet vil utvikle et to-trinns system, der vi ønsker å gi en opplæring av personer fra hver enkelt tømmeromsetningsorganisasjon som interne instruktører/ressurspersoner (trinn 1). Disse skal så stå for kursing og oppfølging i egen organisasjon (trinn 2). Dette gir organisasjonene stor fleksibilitet til å tilpasse faglig innhold til egne rutiner og interne systemer. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap, Skogforsk (Sverige), Mjøsen Skog SA, AT-Skog SA, Vestskog SA og Viken Skog SA. Skogkurs er prosjekteier. Prosjektet søkes finansiert gjennom Skogtiltaksfondet i tillegg til egeninnsats. Prosjektet avsluttes

2 Bakgrunn God planlegging er avgjørende for å oppnå en effektiv og rasjonell gjennomføring av hogst. Planleggingen gjennomføres som oftest av skogbruksleder i samarbeid med entreprenør. Prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» gjennomførte i 2011 en kartlegging av kompetanse blant entreprenører, maskinførere og deres kontaktperson hos oppdragsgiver, i hovedsak skogbruksleder. 50 bedrifter ble intervjuet og besøkt, samt respektive 27 skogbruksledere fordelt på 9 ulike organisasjoner. Resultatene viser at det er stor variasjon i kunnskap, kvalitet og rutiner knyttet til planlegging og tilrettelegging av skogsdrift. Stikkord er rasjonelle arbeidsrutiner, bruk av rett verktøy (digitalt), bedre rolleavklaring og kommunikasjon mellom oppdragsgiver/entreprenør, planlegging av porteføljen over en viss tidshorisont (økt forutsigbarhet) og ikke minst avklaring av hvilke miljøhensyn som skal tas og hva som kreves av dokumentasjon. Hva kan bli bedre? Alle deltakere i kartleggingen ble avslutningsvis bedt om å sette opp tre ting som kunne bli bedre og dermed føre til økt verdiskaping. Her stod deltakerne fritt til å komme med utsagn. I begge gruppene var det stor grad av samstemthet i forhold til områder med forbedringspotensial. Resultatene fordelte seg som figurene viser. Skogbrukslederne: Riktig kjøper, apt.instruks og prisliste Bedre planlegging, god logistikk, kjøreplan, Ungskogpleie, tynning og gjødsling Økt kunnskap om virkesutnytting, IT, Skogbilveger, gode forhold for tømmerbilen Få opp skog igjen, sørge for foryngelse Stabile entreprenører, øke effektiviteten og Antall forslag Figur 1: Rett prisliste, apt. Instruks og planlegging var områder mange av skogbrukslederne mente kunne bli bedre. Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 2

3 Entreprenørene: Bli bedre til å styre økonomien Bli bedre til å beregne riktig driftspris Bli bedre på data Skaffe seg bedre tilgang drifter Si nei til de dåligste driftene Jevnere rekrutering av sjåfører Bedre til å planlegge driftene Ta bedre vare på folk Skape bedre rutiner ved skogsdrift Bedre forholdet til skogbrukslederen Legge barkvister i vegen tidligere Bedre info-flyt Avskaffe skiftkjøring Større helhetlig tenking i bedriften Bedre gjennomføring av driftene Bedre driftspris Annet Figur 2: Økonomi og prissetting var blant de områdene flest entreprenører så forbedringspotensial. Tilgang på gode drifter, rekruttering og planlegging var også områder som fikk høy skår. Forprosjekt Prosjektet "Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft", ledet av Skogkurs, tok i desember 2011 initiativ til et oppstartmøte 1 for å sette fokus på bedre arbeidsmetoder/rutiner for planlegging av skogsdrift. Møtet kom fram til følgende målsetting for videre arbeid: Optimalisere driftsplanlegging for å øke lønnsomheten i hele verdikjeden. Resultatmål: En best mulig rutine for driftsplanlegging i skogbruket Delmål: Forslag til endringer som utarbeides i prosjektet spilles inn til Faglig råd og utdanningsinstitusjonene. Fra prosjektets side er det ønskelig at dette innarbeides i læreplaner/studieplaner allerede fra høsten av. I løpet av vinteren 2012 jobbet en arbeidsgruppe fram en arbeidsbeskrivelse for planlegging av skogsdrift. 1 Deltakere på møtet, som senere fungerte som referansegruppe: Tore Holaker FMLA Hedmark, Johannes Bergum Mjøsen Skog, Jan Bjerketvedt UMB, Stig Ole Stener Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad, Helge Strætkvern Solør videregående avd. Sønsterud, Trond Nordraak Valle videregående, Einar Østhassel Maskinentreprenørenes Forbund, Benthe Løvenskiold Kveseth Velg Skog, Mikael Fønhus Pan Valdres, Per Skaare Glommen Skog, Ole Bertil Reistad Skogsmaskinentreprenør og RECO-instruktør Terje Stubberud Skogsmaskinfører og RECO-instruktør, Trygve Øvergård SKOGKURS (møteleder) Eva Skagestad SKOGKURS (referent). Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 3

4 Gruppa bestod av: Entreprenør Andreas Råheim (Viken Skogs distrikt) Entreprenør Einar Aune (Allskogs distrikt) Entreprenør Ola Grønnæss (Glommen Skog distrikt og Nortømmer) Skogbruksleder Anders Flugsrud, Mjøsen Skog SA Skogbruksleder Arne Foss, SB Skog SA Skogbruksleder Olav Inge Nordbø, AT Skog SA Gruppas medlemmer er i alderen 34 til 56 år, og representerer ulike geografiske områder. Trygve Øvergård (Skogkurs) fungerte som prosessleder og sekretær for gruppa. Bestemmelser fra Norsk Standard NS «Alminnelige kontraktsbestemmelser for skogsdrift» er hensyntatt i notatet. Planleggingsprosessen er delt inn i følgende hovedtrinn: Registrere nytt objekt - Registrere oppdrag - Skaffe kart - Innhente miljøinfo. Befaring Innhente tillatelser Skrive avtale med skogeier Beregne pris Skrive avtale om driftsoppdrag Utarbeide kjøreplan Utarbeide og oversende arbeidsinstruks Sende henteklarmelding Rapportering fra entreprenør, undervegs og sluttrapport. Etterarbeid (ev. sporsletting, markberedning, planting etc.) Fakturering For fullstendig beskrivelse, se eget notat (vedlegg). Samarbeid med Skogforsk i Sverige I forbindelse med RECO-kurs i Sverige, har Skogforsk gjennomført en kartlegging som avdekker at økt effektivitet begrenses pga. mangelfull planlegging. I løpet av vinteren jobber en arbeidsgruppe med utvikling av et nytt kurstilbud; RECO rettet mot «skogtjenestemenn». Kurset skal ta for seg de viktigste og vanskeligste oppgavene for personer som jobber med planlegging av skogsdrift. Arbeidsgruppen består av representanter for organisasjoner fra hele det svenske skogbruket, og Eva Skagestad og Trygve Øvergård fra Skogkurs er også blitt invitert inn i gruppen. Tomas Johannesson fra Skogforsk er prosjektleder for arbeidet. Våren 2013 vil kursopplegget testes ut på 50 skogsmästarelever ved SLU Skinnskatteberg, og planen er å kunne kjøre kurs mot det operative skogbruket fra høsten Mer om dette her (s. 14): Skogkurs har gjennom kurset RECO utviklet et nært samarbeid med Skogforsk. Notatet fra den norske arbeidsgruppen har blitt tatt inn i forarbeidet hos Skogforsk, og det er enighet om å jobbe tett videre med utvikling av kurskonspetene. Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 4

5 Prosjektets mål Hovedmål/effektmål Effektiv og funksjonell planlegging av skogsdrift i Norge Målgruppe I svært mange tilfeller er det tømmeromsetningsorganisasjonenes personell som utfører planleggingsoppgavene. Dette er derfor hovedmålgruppen for prosjektet. Det er store variasjoner i hvordan ansvarsfordelingen mellom skogeier, tømmeromsetningsorganisasjon, entreprenør mfl. fungerer rundt i landet. Prosjektet vil derfor ikke ta stilling til hvem som skal eller bør utføre hvilke oppgaver i en planleggingsprosess, men fokusere på selve arbeidsoppgavene. Resultatmål Utvikle et kurskonsept rettet mot personer som står for forberedelser og gjennomføring av planlegging av skogsdrift. Kurset er ment som et etterutdannings- / oppdateringstilbud for målgruppen. Konseptet skal også kunne benyttes i skoleverket og av andre aktuelle grupper. Konseptet tar sikte på å utvikle et to-trinns system, der vi ønsker å gi en opplæring av personer fra hver enkelt tømmeromsetningsorganisasjon som interne instruktører/ressurspersoner (trinn 1). Disse skal så stå for kursing og oppfølging i egen organisasjon (trinn 2). Dette gir organisasjonene stor fleksibilitet til å tilpasse faglig innhold til egne rutiner og interne systemer. Mer om dette under Gjennomføring. Delmål: 1. Utarbeide et opplæringstilbud for skogbruksledere (eller tilsvarende) som skal fungere som instruktører/ressurspersoner for egen organisasjon. 2. Utarbeide en kunnskapsbase/kurskonsept som hver instruktør/ressursperson skal tilpasse og formidle i egen bedrift/organisasjon. 3. Utarbeide læremidler, oppgaver, instruksjonsfilmer etc. Målsetningen er at prosjektet utvikler en basis som «instruktøren» kurses i. I tillegg kan den enkelte tømmeromsetningsorganisasjon tilpasse opplegget til egne systemer før det formidles videre internt. Prosjektet skal også utvikle læremidler og grunnleggende forslag til kursplaner for selve gjennomføringen i organisasjonene. Dersom framtidas maskinførere og skogbruksledere skal forstå hverandre bedre og snakke «samme språk», er det avgjørende at næringen kommuniserer sitt behov i forhold til innholdet i utdanningen i alle ledd. Det er viktig at VGS og høgskole/universitet benytter noe av samme plattform/ har felles forståelse for hva som er «rett praksis». Prosjektet vil derfor legge vekt på å ha en tett dialog med UMB, Evenstad og Naturbruksskolene med VG 2 skogbruk, slik at undervisningen i planlegging av skogsdrift samsvarer med prosjektets faglige anbefalinger. Prosjektet har en målsetning om at materiell og læremidler som utvikles også kan benyttes i skoleverket. Det vil være naturlig å vurdere om instruktør/ressursperson rundt om i organisasjonene kan trekkes inn i undervisningen for å opprette en kobling mellom næringen og studentene/elevene, og knytte teori og praksis sammen. Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 5

6 Dersom denne formen for kunnskapsformidling lykkes, er målet at tilbudet skal bli permanent og landsdekkende, slik at alle tømmeromsetningsorganisasjoner skal få muligheten for å utdanne egen(e) instruktører /ressurspersoner. Gjennomføring Arbeidet videreføres av arbeidsgruppen fra forprosjektet. Sammensetningen av arbeidsgruppen er noe endret og utvidet. Følgende personer vil delta: Entreprenør Andreas Råheim (Viken Skogs distrikt) Entreprenør Einar Aune (Allskogs distrikt) Entreprenør Kåre Olav Strand Finnskogen Skogsdrift (kjører for SB Skog) Skogbruksleder Anders Flugsrud, Mjøsen Skog SA Skogbruksleder Terje Birkeland, AT Skog SA Skogbruksleder Sondre Syse, Vestskog SA Skogbruksleder (ikke avklart hvem), Viken Skog SA Arbeidsgruppa vil ta utgangspunkt i notatet fra 2012, samt Skogforsk i Sveriges opplegg. Arbeidsgruppa vil ha tre mål: 1. Definerer hva som må inn i instruktøropplæringen dvs opplegg for opplæring av skogbrukslederne som skal være «instruktører». Skogbrukslederne i arbeidsgruppa blir «testpiloter» 2. Definere hva som skal inn i kursopplegget som formidles videre av «instruktøren». Dette innebærer også forslag til generelle rutinebeskrivelser. 3. Komme med innspill til nødvendig materiell. Når arbeidsgruppen er enig om rammene, utvikles og testes det ut på følgende måte: 1. Skogkurs, i samarbeid med Skogforsk og Skog og Landskap på Ås, utvikler kurskonseptet og gir skogbrukslederne nødvendig faglig oppdatering slik arbeidsgruppen har definert. Presentasjonsteknikk og formidling vil også inngå i opplæringen. 2. Skogbrukslederen vil så, i samarbeid med egen organisasjon, tilpasse opplegget til interne rutiner og verktøy. 3. Siste trinn er at de foretar internopplæring og oppfølging i egen bedrift. Tiltakene evalueres. Materiellutvikling Prosjektet vil utvikle hensiktsmessig materiell som vil lette kursgjennomføringen. Skogforsk jobber allerede med et kurshefte, som vil trekkes inn i materiellutvikling. Prosjektets fokus vil være å supplere det svenske opplegget med forhold som er spesifikke for Norge. Dette vil blant annet omfatte problemstillinger i bratt terreng. Videre vil det også være nødvendig å bygge opp en PowerPoint som grunnlag for instruktørene, samt lage oppgaver og øvelser. Visualisering er viktig. Det ønskelig å lage en film/filmklipp for å synliggjøre budskapet i kurset. Filmproduksjonen vil også kunne bli et samarbeid med Skogforsk. Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 6

7 Organisering Prosjekteier: Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs). Prosjektleder: Eva Skagestad Samarbeidsparter: Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Mjøsen Skog SA, AT-Skog SA, Vestskog SA, Viken Skog SA, Norsk institutt for skog og landskap og Skogforsk (Sverige). Prosjektgruppe Skog og Landskap - Jan Bjerketvedt Mjøsen Skog SA- Johanns Bergum At-Skog SA Tor Kristian Flaa Vestskog SA Vidar Jørdre Viken Skog SA Tom Erik Holmstad + En entreprenør fra arbeidsgruppa Prosjektleder fra Skogkurs Eva Skagestad Arbeidsgruppe Utviklingsarbeidet i prosjektet vil i stor grad forholde seg til innspill fra arbeidsgruppen. 4 av 6 som satt i gruppen i 2012 er med videre. Se s. 5 for sammensetning. Trygve Øvergård (Skogkurs) vil fungere som prosessleder og sekretær for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa jobber med utgangspunkt i notatet som ble utarbeidet i 2012, samt Skogforsk i Sveriges opplegg «RECO for tjenestemenn». Uttesting Skogbrukslederen i arbeidsgruppen vil fungere som testpiloter ved utprøving av kurskonseptet. Evaluering av kursopplegg og materiell vil skje både muntlig og skriftlig (evalueringsskjema). Framdriftsplan Prosjektperiode: Hovedaktiviteter fordelt over prosjektperioden: (kvartal) Prosjektetablering X Utvikling av kurshefte, oppgaver og film X X X X X Arbeidsmøte i arbeidsgruppen X X X Utarbeidelse - innhold og struktur for X X X X X instruktøropplæring Utarbeidelse innhold og struktur for interne kurs X X X X Uttesting av kurs, 1. gang X Uttesting av kurs, 2. gang X X Uttesting i utdanningsinstitusjon - UMB/Evenstad X X X X Evaluering X X X Sluttrapportering X X Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 7

8 Økonomi Budsjett Delprosjekt 1 Kr Administrasjon Utvikling av kurshefte, oppgaver, div materiell Utvikling av film Arbeidsmøter i arbeidsgruppen Utarbeidelse - innhold og struktur for instruktøropplæring Utarbeidelse innhold og struktur for interne kurs Uttesting av kurs, 1. gang Uttesting av kurs, 2. gang Uttesting i utdanningsinstitusjon - UMB/Evenstad Evaluering Diverse kostander (reise, leie av lokaler etc) Sum Finansieringsplan FINANSIERINGSPLAN (I 1000 KR) SUM Egne midler/egeninnsats Skogkurs Skog og landskap Egeninnsats Andelslagene Egeninnsats Skogforsk, Sverige Annen finansiering Skogtiltaksfondet TOTALSUM FOR PROSJEKTET Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 8

9 VEDLEGG: Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Notat Bedre planlegging av skogsdrift -en arbeidsbeskrivelse Prosjektet "Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft", ledet av Skogbrukets Kursinstitutt, tok i desember 2011 initiativ til å utvikle bedre arbeidsmetoder/rutiner for planlegging av skogsdrift. Arbeidet skjer i samarbeid med relevante organisasjoner/personer i skognæringen i Norge. Mer om dette på vår nettside. Målsetting: Optimalisere driftsplanlegging for å øke lønnsomheten i hele verdikjeden. Resultatmål: En best mulig rutine for driftsplanlegging i skogbruket Delmål: Forslag til endringer som utarbeides i prosjektet spilles inn til Faglig råd og utdanningsinstitusjonene. Fra prosjektets side er det ønskelig at dette innarbeides i undervisningen allerede fra høsten Arbeidsgruppe Etter forslag fra en bred prosjektgruppe har utformingen av innholdet blitt gjort av en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen er sammensatt av tre entreprenører og tre skogbruksledere som alle er svært bevisste og kunnskapsrike på området. Gruppen har bestått av: Entreprenør Andreas Råheim (Viken Skogs distrikt) Entreprenør Einar Aune (Allskogs distrikt) Entreprenør Ola Grønnæss (Glommen Skog BA distrikt og Nortømmer) Skogbruksleder Anders Flugsrud, Mjøsen Skog BA Skogbruksleder Arne Foss, SB Skog Skogbruksleder Olav Inge Nordbø, AT Skog Gruppens medlemmer er i alderen 34 til 56 år, og representerer ulike geografiske områder. Trygve Øvergård (SKOGKURS) vil være prosessleder og sekretær for gruppa. Arbeidsgruppen har møttes til to to-dagers samlinger. Dette notatet gjengir resultatet av arbeidet mai

10 VEDLEGG: Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift 1. Arbeidsrutine ved registrering av nytt objekt. a. Skogeier ønsker hogst - Registrere oppdraget Bestilling kan komme både direkte eller via oppdragsgiver (skogbruksleder). pr telefon eller e-post, eller via Web. Innhente følgende data: Navn Hvor det skal hogges (gårds-/bruksnummer, teig, bestand) Dato for ønsket hogst Fakta om skogen: Beliggenhet (moh), areal, treslag, antatt volum, hentested, sortimenter Foryngelsesmåte Skogfond Adkomst, vegstandard. Avklare ansvar veg, brøyting/strøing/forsterkning av veg ved lossing av tømmer i veg Kontaktperson for veg, brøyting og strøing Finnes skogbruksplan? I så fall, oversende kart. Hvis ikke, innhente kart fra annet sted (økonomisk kartverk). Bestandsgrense og eiendomsgrense er viktigst, ikke nødvendigvis bestandsdata. b. Innhenting av miljøinformasjon Kartlegge forekomster av miljøfigurer; kulturminner, naturtyper, bekkekløfter, rødlistearter, etc. Kilden. Inneholder i utgangspunktet all nødvendig info. Ikke alle kommuner med miljøregistreringer ligger i Kilden, heller ikke endringer. Kulturminner: Databasen «Askeladden» (Opprett bruker med innsyn for å få tilgang) eller (åpen database) Naturbasen: Viltkart kontakt skogbrukssjef/rådgiver eller miljøvernrådgiver i kommunen. c. Kart Skogeier/ oppdragsgiver skal gi tilgang til digitale kart (koordinater til hogstfelt) og relevant bestandsinformasjon. Ev. gi tillatelse til at entreprenør kan innhente nødvendige digitale kart, det vil si skogbruksplankart med miljøinformasjon. Dette kan for mange områder hentes fra «Kilden» Det arbeides med å kvalitetssikre miljøinformasjonen, da denne ikke alltid har det ønskede nøyaktighetsnivå eller ikke er løpende oppdatert. og gir mer utfyllende informasjoner om hva som registrert. 10

11 VEDLEGG: Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Der det ikke finnes skogbruksplankart brukes økonomisk kartverk. Skal være tydelig / merkes på kartet: Område (bestand) som skal hogges. Eiendomsgrenser Basveg. Geo-referanse stedsanvisning for velteplass. Miljøhensyn; figurer/punkt (også de som er satt av ved tidligere drift i området). Kabler og andre innretninger, jfr pkt 3 c. NB! Infobokser skal IKKE legges oppå kartinformasjon, da dette kan dekke til verdifulle opplysninger. d. Befaring Skogeier og oppdragsgiver/ entreprenør (den skogeier har avtale med). Merking i felt foregår på denne befaringen. På befaringen skal følgende registreres: Merking i felt Merkebåndet henges på den siden av treet som maskinen kommer fra slik at de er lett synlige. Merkebåndene skal ha lange ender, minst en halv meter. Merkene skal henge så tett at neste merke ses i mørket. Merkene henges så høyt at de er godt synlige også når det er dyp snø. Hva skal merkes og hvilken farge? Element Eiendomsgrenser og hogstområde Basveg og velteplass Miljøelementer, bekker, stier, kulturminner Frøtrær Farge på bånd Rødt bånd Blått bånd Stripete eller gule bånd Gule bånd Eiendomsgrenser merkes Område/bestand som skal hogges Høydeforskjell fra velteplass til hogstfelt. Treslag Treantall. Grunnlag for driftspris. Middeltre. Grunnlag for driftspris. Sortiment muligheter for spesialsortiment? Dersom det vurderes som aktuelt, gis det beskjed til aktuell kjøper. Spesialvirke blinkers av kjøper.(hvert enkelt tre). Avklare hvem som er kjøper av tømmeret fordelt på kvalitet etc. Har skogeier egne ønsker for hvor det skal leveres, eller ikke? Skal det tas ut ved til skogeier? Underskog? Behov for forhåndsrydding? Markforhold (bæreevne, blokk etc). Basveg merkes. Velteplass merkes. Registrere en eller tosidig avlessing. Skogsveg bæreevne Kjørelengde. Grensemerking På trær inntil grensen henges merke på den siden av treet som grensa går, knute mot grense. Trær som står midt i grensen merkes med bånd rundt stammen, med knuten i grensens retning. På vide skjørtegraner henges bånd på begge sider. Grensetrær stubbes på to meter. (Sett gjerne et malingslokk/ bølgeblikk på toppen for at det ikke skal råtne). Grensetrærne eies av begge eiere, så her må det avtales hvordan dette ordnes. Valg av driftsmetode. Kartlegge behovet for ev. manuell felling og andre tiltak. 11

12 VEDLEGG: Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Behov for graving/vegbygging/vedlikehold? Ved behov for graving, hvem melder det til kommunen? Utarbeidelse eller ombygging av veg etter vegstandard vegklasse 7 og 8 («Enkel veg»). NB! Søknadsprosedyrer med høringsfrister knyttet til dette. Tiltakshaver er ansvarlig for at det skjer i henhold til lovverket. BVO Biologisk viktige områder merkes. Kulturminner merkes. Merke frøtre (gule merker). Tidligere drift i området. Skaffe rede på om det er gjort drift i området i senere år? Hvor er miljøelementer i så fall plassert (merk på kart)? Er de noe spesielt man bør være bevisst på ved ny hogst? e. Skrive avtale med skogeier Avtalen skal inneholde alle momentene listet opp ovenfor. Avtalen skal avklare hvem som har ansvar for hva. Se egen faktaboks. f. Kjøreplan/rute Oppdrag legges fortløpende inn i en kjøreplan for hver entreprenør/maskin/maskinlag. Denne styres av årstid, geografisk plassering, markas bæreevne, skogsbilvegstandard og hentemulighet gjennom året. Sette opp en rekkefølge jf innmeldingsdato. Avtale Avtale om oppdrag skal inneholde: 1. Avtaleparter m/kontaktinfo 2. Driftsområde (Gnr./Bnr. ) 3. Teig/bestand 4. Kartkoordinater 5. Pris driftspris kr/m3 ub. Ev. differensiert på hogst og kjøring, flyttekostnad, sporsletting, graving etc. jfrpkt Starttidspunkt (ca) 7. Hvem gjør hva? innmelding, stempling, henteklarmelding, brøyting, strøing, melding vedr vernskogetc, tillatelser etc. 8. Volum 9. Hva oppdraget gjelder (tynning, hovedhogst, kant etc). Spesifisering. Forhåndsrydding? Graving? Sporsletting? 10. Treslag, middlehøyde, antall trær pr m Hogstform 12. Driftsveglengde. Velteplass 13. Sortiment, leveringssted 14. Hvem skaffer miljøinfo? 15. Rettigheter til produksjonsdata, kart etc? 16. Hvem har driftsledelse/ansvar? 2. Innhente nødvendige tillatelser a. Vegrett må sjekkes b. Meldeplikt for hogst i vernskog og søknadsplikt ved behov for graving ut over ubetydelige terrenginngrep. Med det menes fylling eller planering over korte strekninger som ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i en definert lengde (eksempel: I Hedmark 30 meter lengde). Alt ut over det er søknadspliktig. c. Kryssing av andre eiendommer Ved behov for kryssing av naboeiendom, eller ved bruk av velteplass på naboeiendom skal tillatelse innhentes. Dette er oppdragsgivers ansvar. d. Melding ved ulike innretninger: Oppdragsgiver er ansvarlig for å gi informasjon om jordkabler, drikkevannskilde; tilsig, brønn og rør, samt hvem som er eier av installasjonene med kontaktperson og tlf nr. 12

13 VEDLEGG: Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Entreprenøren er ansvarlig for melding/avmelding. Maskinfører skal alltid ringe og sjekke om dette er i orden. Maskinfører skal ha kurs ved arbeid nærmere høgspentkabler (luftsstrekk) enn 30 m. 3. Beregning av driftspris Driftspris fastsettes på grunnlag av registrerte data fra befaring. Korrigeres ev. etter avsluttet drift på grunnlag av produksjonsdata/kjørerute etc. Spesifisere ved tilleggstjenester, flytting etc. 4. Arbeidsinstruks og apteringsfil Sendes digitalt fra oppdragsgiver ved driftsstart, helst 2-3- dager i forvegen. Kart med merking. Annen vesentlig informasjon (BVO etc) Informasjon om sortimenter, driftspris, termin, noen har miljøweb. Apteringsfil 5. Rapportering Rapportering underveis Etter avtalen med oppdragsgiver. Kan variere med størrelse på driftene. For eksempel: Noen oppdragsgivere ønsker prd.fil (deles i blokk) lastet opp på web hver uke. Noen ønsker framkjørt (lassbærer) pr dag. Andre ønsker pr 500 m 3, og andre vil kun ha kvantum pr uke på sms. Sluttrapport Etter avtalen med oppdragsgiver. Kan variere med størrelse på driftene. Ulike rutiner for hvordan driftene registreres avsluttet. Noen steder lastes det inn på web, andre steder som henteklarmelding, hvor «drift avsluttes» krysses av. Volum fordelt på sortiment. Prd.fil eksporteres til pdf. Målenøyaktighet. Kontrollfil. Ktr.fil eksporteres til pdf. Miljødokumentasjon miljøskjema pdf. Kart digitalt. Kartfil /shape-filer, skjermdump, jpg el.l. (varierer med ulike oppdragsgivere). Ved drift i vernskog skal vernskogmelding fylles ut. Skogeier skal ha sluttrapport; kart, miljørapport og produksjonsrapport. 6. Etterarbeid, sporsletting Gjennomføres i forhold til avtale. Sporsletting med frist, planting om noen år. 13

14 Oppgaver Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Tidslinje Tabellen nedenfor viser flytskjema for rekkefølgen for de ulike arbeidsoperasjonene og forholdet mellom dem. Tall i parentes henviser til kapittel i beskrivelsen. Rekkefølge Nytt objekt (1) Skrive avtale med skogeier /oppdragsgiver Innhente tillatelser (2) *Kjøreplan Beregne pris (3) Arbeidsinstruks (4) Henteklarmelding Rapportering (5) Etterarbeid (6) Fakturering Registrere oppdrag Skaffe kart Innhente miljøinfo. Befaring Innmelding av tømmer Virkeskontrakt Tidspunkt varierer Innhente tillatelser Skrive driftsavtale (avtale om oppdrag) Oppdatere kjøreplan - ordreportefølge Beregne driftspris (Etter befaring) Arbeidsinstruks tilgjengelig for entreprenør (driftsansvarlig) Henteklarmelding sendes når tømmer er klart for henting. Undervegs Sluttrapport rapport. til Produksjon. oppdragsgiver og skogeier. Alle data for driften lages. Ev. etterkalkulering pga. endring i betingelser Ev. sporsletting Ved store drifter sendes delfaktura (akonto), ev. sluttfaktura akonto (e. maskinmålt volum) Siste 10 % avventes etter siste tømmer er innmålt 14

15 Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Kommentarer: Rammeavtale Rammeavtale mellom entreprenør og oppdragsgiver (ev. mellom entreprenør og underentreprenør) skal skape forutsigbarhet. Avtalen gjennomgås jevnlig gjennom samtaler mellom entreprenør og f.eks. skogsjef el tilsvarende. Avtalen inneholder ofte (skal samsvare med Norsk Standard): Årsvolum, periode, entreprisens innhold, gjensidighet i å skaffe oppdrag, kvalitet, miljø, rapportering, forsikringer, tvist, oppsigelse, reforhandling, utviklingsavtale, prisliste. Avtalen sier lite om mislighold, annet enn å si opp avtalen. Kjøreplan * Kjøreplan er et arbeidsverktøy som ikke påvirker planlegging av enkeltdrifter, men som er et arbeidsverktøy for skogbruksledere og entreprenører. Oppdrag legges fortløpende inn i en kjøreplan for hver entreprenør. Denne styres av årstid, markas bæreevne. 15