Prosjektbeskrivelse Bedre planlegging av skogsdrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektbeskrivelse Bedre planlegging av skogsdrift"

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Bedre planlegging av skogsdrift Sammendrag God planlegging er avgjørende for å oppnå en effektiv og rasjonell gjennomføring av hogst. Planleggingen er også viktig for å ha kontroll på miljøhensyn og dokumentasjon. Karlegging i både Norge og Sverige viser at dette er et område med muligheter for effektivisering og forbedring. Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) har gjennom kurskonseptet «RECO» etablert et nært samarbeid med Skogforsk i Sverige. Skogforsk jobber med utvikling av et nytt kurstilbud; RECO rettet mot «skogtjenestemenn» og Skogkurs deltar i deres arbeidsgruppe. Kurset skal ta for seg de viktigste og vanskeligste oppgavene for personer som jobber med planlegging av skogsdrift i Sverige. I løpet av vinteren 2012 jobbet en arbeidsgruppe fram en arbeidsbeskrivelse for planlegging av skogsdrift i Norge. Arbeidsgruppen bestod av 3 entreprenører og 3 skogbruksledere. Notatet gir en grundig synliggjøring av arbeidsprosessene fra hogst avtales med skogeier, til driften er avsluttet og rapportert. Det er store variasjoner i hvordan ansvarsfordelingen mellom skogeier, tømmeromsetningsorganisasjon, entreprenør eller andre fungerer rundt i landet. Notatet tar ikke stilling til hvem som skal utføre hvilke oppgaver i en planleggingsprosess, men fokusere på selve arbeidsoppgavene. Gjennom prosjektet «bedre planlegging av skogsdrift» ønsker Skogkurs nå å videreføre arbeidet ved å utvikle og teste et kurskonsept rettet mot skogbruksledere og andre i tømmeromsetningsorganisasjonene som har ansvar for planlegging av skogsdrifter. Arbeidet vil skje i nært kontakt med det Skogforsks utviklingsarbeid. Hovedmål for prosjektet er effektiv og funksjonell planlegging av skogsdrift i Norge. Resultatmålet for prosjektet er å utvikle et kurskonsept rettet mot personer som står for forberedelser og gjennomføring av planlegging av skogsdrift. Kurset er ment som et etterutdannings- / oppdateringstilbud for målgruppen. Kursets innhold og materiell skal også kunne benyttes i skoleverket og av andre aktuelle grupper. Konseptet vil utvikle et to-trinns system, der vi ønsker å gi en opplæring av personer fra hver enkelt tømmeromsetningsorganisasjon som interne instruktører/ressurspersoner (trinn 1). Disse skal så stå for kursing og oppfølging i egen organisasjon (trinn 2). Dette gir organisasjonene stor fleksibilitet til å tilpasse faglig innhold til egne rutiner og interne systemer. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap, Skogforsk (Sverige), Mjøsen Skog SA, AT-Skog SA, Vestskog SA og Viken Skog SA. Skogkurs er prosjekteier. Prosjektet søkes finansiert gjennom Skogtiltaksfondet i tillegg til egeninnsats. Prosjektet avsluttes

2 Bakgrunn God planlegging er avgjørende for å oppnå en effektiv og rasjonell gjennomføring av hogst. Planleggingen gjennomføres som oftest av skogbruksleder i samarbeid med entreprenør. Prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» gjennomførte i 2011 en kartlegging av kompetanse blant entreprenører, maskinførere og deres kontaktperson hos oppdragsgiver, i hovedsak skogbruksleder. 50 bedrifter ble intervjuet og besøkt, samt respektive 27 skogbruksledere fordelt på 9 ulike organisasjoner. Resultatene viser at det er stor variasjon i kunnskap, kvalitet og rutiner knyttet til planlegging og tilrettelegging av skogsdrift. Stikkord er rasjonelle arbeidsrutiner, bruk av rett verktøy (digitalt), bedre rolleavklaring og kommunikasjon mellom oppdragsgiver/entreprenør, planlegging av porteføljen over en viss tidshorisont (økt forutsigbarhet) og ikke minst avklaring av hvilke miljøhensyn som skal tas og hva som kreves av dokumentasjon. Hva kan bli bedre? Alle deltakere i kartleggingen ble avslutningsvis bedt om å sette opp tre ting som kunne bli bedre og dermed føre til økt verdiskaping. Her stod deltakerne fritt til å komme med utsagn. I begge gruppene var det stor grad av samstemthet i forhold til områder med forbedringspotensial. Resultatene fordelte seg som figurene viser. Skogbrukslederne: Riktig kjøper, apt.instruks og prisliste Bedre planlegging, god logistikk, kjøreplan, Ungskogpleie, tynning og gjødsling Økt kunnskap om virkesutnytting, IT, Skogbilveger, gode forhold for tømmerbilen Få opp skog igjen, sørge for foryngelse Stabile entreprenører, øke effektiviteten og Antall forslag Figur 1: Rett prisliste, apt. Instruks og planlegging var områder mange av skogbrukslederne mente kunne bli bedre. Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 2

3 Entreprenørene: Bli bedre til å styre økonomien Bli bedre til å beregne riktig driftspris Bli bedre på data Skaffe seg bedre tilgang drifter Si nei til de dåligste driftene Jevnere rekrutering av sjåfører Bedre til å planlegge driftene Ta bedre vare på folk Skape bedre rutiner ved skogsdrift Bedre forholdet til skogbrukslederen Legge barkvister i vegen tidligere Bedre info-flyt Avskaffe skiftkjøring Større helhetlig tenking i bedriften Bedre gjennomføring av driftene Bedre driftspris Annet Figur 2: Økonomi og prissetting var blant de områdene flest entreprenører så forbedringspotensial. Tilgang på gode drifter, rekruttering og planlegging var også områder som fikk høy skår. Forprosjekt Prosjektet "Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft", ledet av Skogkurs, tok i desember 2011 initiativ til et oppstartmøte 1 for å sette fokus på bedre arbeidsmetoder/rutiner for planlegging av skogsdrift. Møtet kom fram til følgende målsetting for videre arbeid: Optimalisere driftsplanlegging for å øke lønnsomheten i hele verdikjeden. Resultatmål: En best mulig rutine for driftsplanlegging i skogbruket Delmål: Forslag til endringer som utarbeides i prosjektet spilles inn til Faglig råd og utdanningsinstitusjonene. Fra prosjektets side er det ønskelig at dette innarbeides i læreplaner/studieplaner allerede fra høsten av. I løpet av vinteren 2012 jobbet en arbeidsgruppe fram en arbeidsbeskrivelse for planlegging av skogsdrift. 1 Deltakere på møtet, som senere fungerte som referansegruppe: Tore Holaker FMLA Hedmark, Johannes Bergum Mjøsen Skog, Jan Bjerketvedt UMB, Stig Ole Stener Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad, Helge Strætkvern Solør videregående avd. Sønsterud, Trond Nordraak Valle videregående, Einar Østhassel Maskinentreprenørenes Forbund, Benthe Løvenskiold Kveseth Velg Skog, Mikael Fønhus Pan Valdres, Per Skaare Glommen Skog, Ole Bertil Reistad Skogsmaskinentreprenør og RECO-instruktør Terje Stubberud Skogsmaskinfører og RECO-instruktør, Trygve Øvergård SKOGKURS (møteleder) Eva Skagestad SKOGKURS (referent). Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 3

4 Gruppa bestod av: Entreprenør Andreas Råheim (Viken Skogs distrikt) Entreprenør Einar Aune (Allskogs distrikt) Entreprenør Ola Grønnæss (Glommen Skog distrikt og Nortømmer) Skogbruksleder Anders Flugsrud, Mjøsen Skog SA Skogbruksleder Arne Foss, SB Skog SA Skogbruksleder Olav Inge Nordbø, AT Skog SA Gruppas medlemmer er i alderen 34 til 56 år, og representerer ulike geografiske områder. Trygve Øvergård (Skogkurs) fungerte som prosessleder og sekretær for gruppa. Bestemmelser fra Norsk Standard NS «Alminnelige kontraktsbestemmelser for skogsdrift» er hensyntatt i notatet. Planleggingsprosessen er delt inn i følgende hovedtrinn: Registrere nytt objekt - Registrere oppdrag - Skaffe kart - Innhente miljøinfo. Befaring Innhente tillatelser Skrive avtale med skogeier Beregne pris Skrive avtale om driftsoppdrag Utarbeide kjøreplan Utarbeide og oversende arbeidsinstruks Sende henteklarmelding Rapportering fra entreprenør, undervegs og sluttrapport. Etterarbeid (ev. sporsletting, markberedning, planting etc.) Fakturering For fullstendig beskrivelse, se eget notat (vedlegg). Samarbeid med Skogforsk i Sverige I forbindelse med RECO-kurs i Sverige, har Skogforsk gjennomført en kartlegging som avdekker at økt effektivitet begrenses pga. mangelfull planlegging. I løpet av vinteren jobber en arbeidsgruppe med utvikling av et nytt kurstilbud; RECO rettet mot «skogtjenestemenn». Kurset skal ta for seg de viktigste og vanskeligste oppgavene for personer som jobber med planlegging av skogsdrift. Arbeidsgruppen består av representanter for organisasjoner fra hele det svenske skogbruket, og Eva Skagestad og Trygve Øvergård fra Skogkurs er også blitt invitert inn i gruppen. Tomas Johannesson fra Skogforsk er prosjektleder for arbeidet. Våren 2013 vil kursopplegget testes ut på 50 skogsmästarelever ved SLU Skinnskatteberg, og planen er å kunne kjøre kurs mot det operative skogbruket fra høsten Mer om dette her (s. 14): Skogkurs har gjennom kurset RECO utviklet et nært samarbeid med Skogforsk. Notatet fra den norske arbeidsgruppen har blitt tatt inn i forarbeidet hos Skogforsk, og det er enighet om å jobbe tett videre med utvikling av kurskonspetene. Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 4

5 Prosjektets mål Hovedmål/effektmål Effektiv og funksjonell planlegging av skogsdrift i Norge Målgruppe I svært mange tilfeller er det tømmeromsetningsorganisasjonenes personell som utfører planleggingsoppgavene. Dette er derfor hovedmålgruppen for prosjektet. Det er store variasjoner i hvordan ansvarsfordelingen mellom skogeier, tømmeromsetningsorganisasjon, entreprenør mfl. fungerer rundt i landet. Prosjektet vil derfor ikke ta stilling til hvem som skal eller bør utføre hvilke oppgaver i en planleggingsprosess, men fokusere på selve arbeidsoppgavene. Resultatmål Utvikle et kurskonsept rettet mot personer som står for forberedelser og gjennomføring av planlegging av skogsdrift. Kurset er ment som et etterutdannings- / oppdateringstilbud for målgruppen. Konseptet skal også kunne benyttes i skoleverket og av andre aktuelle grupper. Konseptet tar sikte på å utvikle et to-trinns system, der vi ønsker å gi en opplæring av personer fra hver enkelt tømmeromsetningsorganisasjon som interne instruktører/ressurspersoner (trinn 1). Disse skal så stå for kursing og oppfølging i egen organisasjon (trinn 2). Dette gir organisasjonene stor fleksibilitet til å tilpasse faglig innhold til egne rutiner og interne systemer. Mer om dette under Gjennomføring. Delmål: 1. Utarbeide et opplæringstilbud for skogbruksledere (eller tilsvarende) som skal fungere som instruktører/ressurspersoner for egen organisasjon. 2. Utarbeide en kunnskapsbase/kurskonsept som hver instruktør/ressursperson skal tilpasse og formidle i egen bedrift/organisasjon. 3. Utarbeide læremidler, oppgaver, instruksjonsfilmer etc. Målsetningen er at prosjektet utvikler en basis som «instruktøren» kurses i. I tillegg kan den enkelte tømmeromsetningsorganisasjon tilpasse opplegget til egne systemer før det formidles videre internt. Prosjektet skal også utvikle læremidler og grunnleggende forslag til kursplaner for selve gjennomføringen i organisasjonene. Dersom framtidas maskinførere og skogbruksledere skal forstå hverandre bedre og snakke «samme språk», er det avgjørende at næringen kommuniserer sitt behov i forhold til innholdet i utdanningen i alle ledd. Det er viktig at VGS og høgskole/universitet benytter noe av samme plattform/ har felles forståelse for hva som er «rett praksis». Prosjektet vil derfor legge vekt på å ha en tett dialog med UMB, Evenstad og Naturbruksskolene med VG 2 skogbruk, slik at undervisningen i planlegging av skogsdrift samsvarer med prosjektets faglige anbefalinger. Prosjektet har en målsetning om at materiell og læremidler som utvikles også kan benyttes i skoleverket. Det vil være naturlig å vurdere om instruktør/ressursperson rundt om i organisasjonene kan trekkes inn i undervisningen for å opprette en kobling mellom næringen og studentene/elevene, og knytte teori og praksis sammen. Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 5

6 Dersom denne formen for kunnskapsformidling lykkes, er målet at tilbudet skal bli permanent og landsdekkende, slik at alle tømmeromsetningsorganisasjoner skal få muligheten for å utdanne egen(e) instruktører /ressurspersoner. Gjennomføring Arbeidet videreføres av arbeidsgruppen fra forprosjektet. Sammensetningen av arbeidsgruppen er noe endret og utvidet. Følgende personer vil delta: Entreprenør Andreas Råheim (Viken Skogs distrikt) Entreprenør Einar Aune (Allskogs distrikt) Entreprenør Kåre Olav Strand Finnskogen Skogsdrift (kjører for SB Skog) Skogbruksleder Anders Flugsrud, Mjøsen Skog SA Skogbruksleder Terje Birkeland, AT Skog SA Skogbruksleder Sondre Syse, Vestskog SA Skogbruksleder (ikke avklart hvem), Viken Skog SA Arbeidsgruppa vil ta utgangspunkt i notatet fra 2012, samt Skogforsk i Sveriges opplegg. Arbeidsgruppa vil ha tre mål: 1. Definerer hva som må inn i instruktøropplæringen dvs opplegg for opplæring av skogbrukslederne som skal være «instruktører». Skogbrukslederne i arbeidsgruppa blir «testpiloter» 2. Definere hva som skal inn i kursopplegget som formidles videre av «instruktøren». Dette innebærer også forslag til generelle rutinebeskrivelser. 3. Komme med innspill til nødvendig materiell. Når arbeidsgruppen er enig om rammene, utvikles og testes det ut på følgende måte: 1. Skogkurs, i samarbeid med Skogforsk og Skog og Landskap på Ås, utvikler kurskonseptet og gir skogbrukslederne nødvendig faglig oppdatering slik arbeidsgruppen har definert. Presentasjonsteknikk og formidling vil også inngå i opplæringen. 2. Skogbrukslederen vil så, i samarbeid med egen organisasjon, tilpasse opplegget til interne rutiner og verktøy. 3. Siste trinn er at de foretar internopplæring og oppfølging i egen bedrift. Tiltakene evalueres. Materiellutvikling Prosjektet vil utvikle hensiktsmessig materiell som vil lette kursgjennomføringen. Skogforsk jobber allerede med et kurshefte, som vil trekkes inn i materiellutvikling. Prosjektets fokus vil være å supplere det svenske opplegget med forhold som er spesifikke for Norge. Dette vil blant annet omfatte problemstillinger i bratt terreng. Videre vil det også være nødvendig å bygge opp en PowerPoint som grunnlag for instruktørene, samt lage oppgaver og øvelser. Visualisering er viktig. Det ønskelig å lage en film/filmklipp for å synliggjøre budskapet i kurset. Filmproduksjonen vil også kunne bli et samarbeid med Skogforsk. Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 6

7 Organisering Prosjekteier: Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs). Prosjektleder: Eva Skagestad Samarbeidsparter: Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Mjøsen Skog SA, AT-Skog SA, Vestskog SA, Viken Skog SA, Norsk institutt for skog og landskap og Skogforsk (Sverige). Prosjektgruppe Skog og Landskap - Jan Bjerketvedt Mjøsen Skog SA- Johanns Bergum At-Skog SA Tor Kristian Flaa Vestskog SA Vidar Jørdre Viken Skog SA Tom Erik Holmstad + En entreprenør fra arbeidsgruppa Prosjektleder fra Skogkurs Eva Skagestad Arbeidsgruppe Utviklingsarbeidet i prosjektet vil i stor grad forholde seg til innspill fra arbeidsgruppen. 4 av 6 som satt i gruppen i 2012 er med videre. Se s. 5 for sammensetning. Trygve Øvergård (Skogkurs) vil fungere som prosessleder og sekretær for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa jobber med utgangspunkt i notatet som ble utarbeidet i 2012, samt Skogforsk i Sveriges opplegg «RECO for tjenestemenn». Uttesting Skogbrukslederen i arbeidsgruppen vil fungere som testpiloter ved utprøving av kurskonseptet. Evaluering av kursopplegg og materiell vil skje både muntlig og skriftlig (evalueringsskjema). Framdriftsplan Prosjektperiode: Hovedaktiviteter fordelt over prosjektperioden: (kvartal) Prosjektetablering X Utvikling av kurshefte, oppgaver og film X X X X X Arbeidsmøte i arbeidsgruppen X X X Utarbeidelse - innhold og struktur for X X X X X instruktøropplæring Utarbeidelse innhold og struktur for interne kurs X X X X Uttesting av kurs, 1. gang X Uttesting av kurs, 2. gang X X Uttesting i utdanningsinstitusjon - UMB/Evenstad X X X X Evaluering X X X Sluttrapportering X X Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 7

8 Økonomi Budsjett Delprosjekt 1 Kr Administrasjon Utvikling av kurshefte, oppgaver, div materiell Utvikling av film Arbeidsmøter i arbeidsgruppen Utarbeidelse - innhold og struktur for instruktøropplæring Utarbeidelse innhold og struktur for interne kurs Uttesting av kurs, 1. gang Uttesting av kurs, 2. gang Uttesting i utdanningsinstitusjon - UMB/Evenstad Evaluering Diverse kostander (reise, leie av lokaler etc) Sum Finansieringsplan FINANSIERINGSPLAN (I 1000 KR) SUM Egne midler/egeninnsats Skogkurs Skog og landskap Egeninnsats Andelslagene Egeninnsats Skogforsk, Sverige Annen finansiering Skogtiltaksfondet TOTALSUM FOR PROSJEKTET Bedre planlegging av skogsdrift prosjektbeskrivelse 8

9 VEDLEGG: Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Notat Bedre planlegging av skogsdrift -en arbeidsbeskrivelse Prosjektet "Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft", ledet av Skogbrukets Kursinstitutt, tok i desember 2011 initiativ til å utvikle bedre arbeidsmetoder/rutiner for planlegging av skogsdrift. Arbeidet skjer i samarbeid med relevante organisasjoner/personer i skognæringen i Norge. Mer om dette på vår nettside. Målsetting: Optimalisere driftsplanlegging for å øke lønnsomheten i hele verdikjeden. Resultatmål: En best mulig rutine for driftsplanlegging i skogbruket Delmål: Forslag til endringer som utarbeides i prosjektet spilles inn til Faglig råd og utdanningsinstitusjonene. Fra prosjektets side er det ønskelig at dette innarbeides i undervisningen allerede fra høsten Arbeidsgruppe Etter forslag fra en bred prosjektgruppe har utformingen av innholdet blitt gjort av en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen er sammensatt av tre entreprenører og tre skogbruksledere som alle er svært bevisste og kunnskapsrike på området. Gruppen har bestått av: Entreprenør Andreas Råheim (Viken Skogs distrikt) Entreprenør Einar Aune (Allskogs distrikt) Entreprenør Ola Grønnæss (Glommen Skog BA distrikt og Nortømmer) Skogbruksleder Anders Flugsrud, Mjøsen Skog BA Skogbruksleder Arne Foss, SB Skog Skogbruksleder Olav Inge Nordbø, AT Skog Gruppens medlemmer er i alderen 34 til 56 år, og representerer ulike geografiske områder. Trygve Øvergård (SKOGKURS) vil være prosessleder og sekretær for gruppa. Arbeidsgruppen har møttes til to to-dagers samlinger. Dette notatet gjengir resultatet av arbeidet mai

10 VEDLEGG: Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift 1. Arbeidsrutine ved registrering av nytt objekt. a. Skogeier ønsker hogst - Registrere oppdraget Bestilling kan komme både direkte eller via oppdragsgiver (skogbruksleder). pr telefon eller e-post, eller via Web. Innhente følgende data: Navn Hvor det skal hogges (gårds-/bruksnummer, teig, bestand) Dato for ønsket hogst Fakta om skogen: Beliggenhet (moh), areal, treslag, antatt volum, hentested, sortimenter Foryngelsesmåte Skogfond Adkomst, vegstandard. Avklare ansvar veg, brøyting/strøing/forsterkning av veg ved lossing av tømmer i veg Kontaktperson for veg, brøyting og strøing Finnes skogbruksplan? I så fall, oversende kart. Hvis ikke, innhente kart fra annet sted (økonomisk kartverk). Bestandsgrense og eiendomsgrense er viktigst, ikke nødvendigvis bestandsdata. b. Innhenting av miljøinformasjon Kartlegge forekomster av miljøfigurer; kulturminner, naturtyper, bekkekløfter, rødlistearter, etc. Kilden. Inneholder i utgangspunktet all nødvendig info. Ikke alle kommuner med miljøregistreringer ligger i Kilden, heller ikke endringer. Kulturminner: Databasen «Askeladden» https://askeladden.ra.no/askeladden/default.aspx. (Opprett bruker med innsyn for å få tilgang) eller (åpen database) Naturbasen: Viltkart kontakt skogbrukssjef/rådgiver eller miljøvernrådgiver i kommunen. c. Kart Skogeier/ oppdragsgiver skal gi tilgang til digitale kart (koordinater til hogstfelt) og relevant bestandsinformasjon. Ev. gi tillatelse til at entreprenør kan innhente nødvendige digitale kart, det vil si skogbruksplankart med miljøinformasjon. Dette kan for mange områder hentes fra «Kilden» Det arbeides med å kvalitetssikre miljøinformasjonen, da denne ikke alltid har det ønskede nøyaktighetsnivå eller ikke er løpende oppdatert. og gir mer utfyllende informasjoner om hva som registrert. 10

11 VEDLEGG: Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Der det ikke finnes skogbruksplankart brukes økonomisk kartverk. Skal være tydelig / merkes på kartet: Område (bestand) som skal hogges. Eiendomsgrenser Basveg. Geo-referanse stedsanvisning for velteplass. Miljøhensyn; figurer/punkt (også de som er satt av ved tidligere drift i området). Kabler og andre innretninger, jfr pkt 3 c. NB! Infobokser skal IKKE legges oppå kartinformasjon, da dette kan dekke til verdifulle opplysninger. d. Befaring Skogeier og oppdragsgiver/ entreprenør (den skogeier har avtale med). Merking i felt foregår på denne befaringen. På befaringen skal følgende registreres: Merking i felt Merkebåndet henges på den siden av treet som maskinen kommer fra slik at de er lett synlige. Merkebåndene skal ha lange ender, minst en halv meter. Merkene skal henge så tett at neste merke ses i mørket. Merkene henges så høyt at de er godt synlige også når det er dyp snø. Hva skal merkes og hvilken farge? Element Eiendomsgrenser og hogstområde Basveg og velteplass Miljøelementer, bekker, stier, kulturminner Frøtrær Farge på bånd Rødt bånd Blått bånd Stripete eller gule bånd Gule bånd Eiendomsgrenser merkes Område/bestand som skal hogges Høydeforskjell fra velteplass til hogstfelt. Treslag Treantall. Grunnlag for driftspris. Middeltre. Grunnlag for driftspris. Sortiment muligheter for spesialsortiment? Dersom det vurderes som aktuelt, gis det beskjed til aktuell kjøper. Spesialvirke blinkers av kjøper.(hvert enkelt tre). Avklare hvem som er kjøper av tømmeret fordelt på kvalitet etc. Har skogeier egne ønsker for hvor det skal leveres, eller ikke? Skal det tas ut ved til skogeier? Underskog? Behov for forhåndsrydding? Markforhold (bæreevne, blokk etc). Basveg merkes. Velteplass merkes. Registrere en eller tosidig avlessing. Skogsveg bæreevne Kjørelengde. Grensemerking På trær inntil grensen henges merke på den siden av treet som grensa går, knute mot grense. Trær som står midt i grensen merkes med bånd rundt stammen, med knuten i grensens retning. På vide skjørtegraner henges bånd på begge sider. Grensetrær stubbes på to meter. (Sett gjerne et malingslokk/ bølgeblikk på toppen for at det ikke skal råtne). Grensetrærne eies av begge eiere, så her må det avtales hvordan dette ordnes. Valg av driftsmetode. Kartlegge behovet for ev. manuell felling og andre tiltak. 11

12 VEDLEGG: Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Behov for graving/vegbygging/vedlikehold? Ved behov for graving, hvem melder det til kommunen? Utarbeidelse eller ombygging av veg etter vegstandard vegklasse 7 og 8 («Enkel veg»). NB! Søknadsprosedyrer med høringsfrister knyttet til dette. Tiltakshaver er ansvarlig for at det skjer i henhold til lovverket. BVO Biologisk viktige områder merkes. Kulturminner merkes. Merke frøtre (gule merker). Tidligere drift i området. Skaffe rede på om det er gjort drift i området i senere år? Hvor er miljøelementer i så fall plassert (merk på kart)? Er de noe spesielt man bør være bevisst på ved ny hogst? e. Skrive avtale med skogeier Avtalen skal inneholde alle momentene listet opp ovenfor. Avtalen skal avklare hvem som har ansvar for hva. Se egen faktaboks. f. Kjøreplan/rute Oppdrag legges fortløpende inn i en kjøreplan for hver entreprenør/maskin/maskinlag. Denne styres av årstid, geografisk plassering, markas bæreevne, skogsbilvegstandard og hentemulighet gjennom året. Sette opp en rekkefølge jf innmeldingsdato. Avtale Avtale om oppdrag skal inneholde: 1. Avtaleparter m/kontaktinfo 2. Driftsområde (Gnr./Bnr. ) 3. Teig/bestand 4. Kartkoordinater 5. Pris driftspris kr/m3 ub. Ev. differensiert på hogst og kjøring, flyttekostnad, sporsletting, graving etc. jfrpkt Starttidspunkt (ca) 7. Hvem gjør hva? innmelding, stempling, henteklarmelding, brøyting, strøing, melding vedr vernskogetc, tillatelser etc. 8. Volum 9. Hva oppdraget gjelder (tynning, hovedhogst, kant etc). Spesifisering. Forhåndsrydding? Graving? Sporsletting? 10. Treslag, middlehøyde, antall trær pr m Hogstform 12. Driftsveglengde. Velteplass 13. Sortiment, leveringssted 14. Hvem skaffer miljøinfo? 15. Rettigheter til produksjonsdata, kart etc? 16. Hvem har driftsledelse/ansvar? 2. Innhente nødvendige tillatelser a. Vegrett må sjekkes b. Meldeplikt for hogst i vernskog og søknadsplikt ved behov for graving ut over ubetydelige terrenginngrep. Med det menes fylling eller planering over korte strekninger som ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå i en definert lengde (eksempel: I Hedmark 30 meter lengde). Alt ut over det er søknadspliktig. c. Kryssing av andre eiendommer Ved behov for kryssing av naboeiendom, eller ved bruk av velteplass på naboeiendom skal tillatelse innhentes. Dette er oppdragsgivers ansvar. d. Melding ved ulike innretninger: Oppdragsgiver er ansvarlig for å gi informasjon om jordkabler, drikkevannskilde; tilsig, brønn og rør, samt hvem som er eier av installasjonene med kontaktperson og tlf nr. 12

13 VEDLEGG: Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Entreprenøren er ansvarlig for melding/avmelding. Maskinfører skal alltid ringe og sjekke om dette er i orden. Maskinfører skal ha kurs ved arbeid nærmere høgspentkabler (luftsstrekk) enn 30 m. 3. Beregning av driftspris Driftspris fastsettes på grunnlag av registrerte data fra befaring. Korrigeres ev. etter avsluttet drift på grunnlag av produksjonsdata/kjørerute etc. Spesifisere ved tilleggstjenester, flytting etc. 4. Arbeidsinstruks og apteringsfil Sendes digitalt fra oppdragsgiver ved driftsstart, helst 2-3- dager i forvegen. Kart med merking. Annen vesentlig informasjon (BVO etc) Informasjon om sortimenter, driftspris, termin, noen har miljøweb. Apteringsfil 5. Rapportering Rapportering underveis Etter avtalen med oppdragsgiver. Kan variere med størrelse på driftene. For eksempel: Noen oppdragsgivere ønsker prd.fil (deles i blokk) lastet opp på web hver uke. Noen ønsker framkjørt (lassbærer) pr dag. Andre ønsker pr 500 m 3, og andre vil kun ha kvantum pr uke på sms. Sluttrapport Etter avtalen med oppdragsgiver. Kan variere med størrelse på driftene. Ulike rutiner for hvordan driftene registreres avsluttet. Noen steder lastes det inn på web, andre steder som henteklarmelding, hvor «drift avsluttes» krysses av. Volum fordelt på sortiment. Prd.fil eksporteres til pdf. Målenøyaktighet. Kontrollfil. Ktr.fil eksporteres til pdf. Miljødokumentasjon miljøskjema pdf. Kart digitalt. Kartfil /shape-filer, skjermdump, jpg el.l. (varierer med ulike oppdragsgivere). Ved drift i vernskog skal vernskogmelding fylles ut. Skogeier skal ha sluttrapport; kart, miljørapport og produksjonsrapport. 6. Etterarbeid, sporsletting Gjennomføres i forhold til avtale. Sporsletting med frist, planting om noen år. 13

14 Oppgaver Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Tidslinje Tabellen nedenfor viser flytskjema for rekkefølgen for de ulike arbeidsoperasjonene og forholdet mellom dem. Tall i parentes henviser til kapittel i beskrivelsen. Rekkefølge Nytt objekt (1) Skrive avtale med skogeier /oppdragsgiver Innhente tillatelser (2) *Kjøreplan Beregne pris (3) Arbeidsinstruks (4) Henteklarmelding Rapportering (5) Etterarbeid (6) Fakturering Registrere oppdrag Skaffe kart Innhente miljøinfo. Befaring Innmelding av tømmer Virkeskontrakt Tidspunkt varierer Innhente tillatelser Skrive driftsavtale (avtale om oppdrag) Oppdatere kjøreplan - ordreportefølge Beregne driftspris (Etter befaring) Arbeidsinstruks tilgjengelig for entreprenør (driftsansvarlig) Henteklarmelding sendes når tømmer er klart for henting. Undervegs Sluttrapport rapport. til Produksjon. oppdragsgiver og skogeier. Alle data for driften lages. Ev. etterkalkulering pga. endring i betingelser Ev. sporsletting Ved store drifter sendes delfaktura (akonto), ev. sluttfaktura akonto (e. maskinmålt volum) Siste 10 % avventes etter siste tømmer er innmålt 14

15 Arbeidsbeskrivelse ved planlegging av skogsdrift Kommentarer: Rammeavtale Rammeavtale mellom entreprenør og oppdragsgiver (ev. mellom entreprenør og underentreprenør) skal skape forutsigbarhet. Avtalen gjennomgås jevnlig gjennom samtaler mellom entreprenør og f.eks. skogsjef el tilsvarende. Avtalen inneholder ofte (skal samsvare med Norsk Standard): Årsvolum, periode, entreprisens innhold, gjensidighet i å skaffe oppdrag, kvalitet, miljø, rapportering, forsikringer, tvist, oppsigelse, reforhandling, utviklingsavtale, prisliste. Avtalen sier lite om mislighold, annet enn å si opp avtalen. Kjøreplan * Kjøreplan er et arbeidsverktøy som ikke påvirker planlegging av enkeltdrifter, men som er et arbeidsverktøy for skogbruksledere og entreprenører. Oppdrag legges fortløpende inn i en kjøreplan for hver entreprenør. Denne styres av årstid, markas bæreevne. 15

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov

Detaljer

Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft

Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Årsrapport 2011 Innhold Arbeidsområder 2011... 3 Hendelser og arrangementer... 3 Delprosjekt 1: Kartlegging... 4 Kartleggingens målsetting... 4 Framgangsmåte

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.3 2013-01-22 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT HÅNDBOK Miljøhåndbok AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT Sentralt Ingmar Eggen Helge Urstrømmen 2.4 2014-02-26 INNHOLD 1. PRESENTASJON AV BEDRIFTEN 2. ANSVAR 3. GLOMMEN SKOG SIN MILJØPLATTFORM

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Avtale skogsdrift og virkeskjøp

Avtale skogsdrift og virkeskjøp SKOGEIERAVTALE Avtale skogsdrift og virkeskjøp mellom skogeier og ALLSKOG: 1. ALLSKOG påtar seg hogst og framkjøring til anvist lunneplass ved godkjent leveringssted. Ca: m 3 tømmer. Antydet tidsrom for

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015. 1. Tilskuddsregler 1.1. Skogkultur. Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft

PROSJEKTBESKRIVELSE. Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Sammendrag PROSJEKTBESKRIVELSE Skogbruket står overfor store utfordringer: a) ambisjoner om økt avvirkning b) ønske om økt uttak av bioenergi fra skog c) økende krav til et bærekraftig skogbruk som tar

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Sluttrapport: Prosjekt "Intervjubasert forstudie av skognæringens HMS utfordringer"

Sluttrapport: Prosjekt Intervjubasert forstudie av skognæringens HMS utfordringer SKOGBRUKETS HMS-UTVALG http://hms.skogbruk.no/ c/o NHO Mat og Landbruk Postboks 5469, Majorstuen 0305 Oslo Oslo, 20.12.13 Stiftelsen Skogbrukets Verdiskapingsfond Sluttrapport: Prosjekt "Intervjubasert

Detaljer

TØMMERSALG for dummies

TØMMERSALG for dummies TØMMERSALG for dummies Heftet er en enkel innføring og starthjelp i salg av tømmer og hva du som skogeier må være obs på gjennom prosessen. Målgruppa er først og fremst skogeiere som har liten kjennskap

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG

AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG Oppdragsrapport fra Skog og landskap 15/2009 AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG Jørn Lileng Oppdragsrapport fra Skog og landskap 15/2009 AVVIRKNING MED HJULGÅENDE MASKINER I BRATT TERRENG

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Årsrapport 2010

Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Årsrapport 2010 Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft Årsrapport 2010 Sammendrag Oppstart av prosjektet 4. mai 2010 (referat fra møtet - vedlegg 1). Revidert framdriftsplan, -ny sluttdato 30.11.2012 Utarbeidet

Detaljer

VRI 3 Skogens bioøkonomi. VRI - innlandet

VRI 3 Skogens bioøkonomi. VRI - innlandet VRI 3 Skogens bioøkonomi VRI - innlandet Kompetasemegling - VRI Virkemidler for regional innovasjon, forskning og utvikling Lavterskel tilbud til små og mellomstore bedrifter Bedriftsledelsen og KM identifisere

Detaljer

Vil du arbeide med SKOGEN?

Vil du arbeide med SKOGEN? Vil du arbeide med SKOGEN? D i n f r a m t i d i s ko g e n Dette er en brosjyre om å arbeide med skog og natur. Den vil fortelle deg noe om hva du kan bli og hvordan du kan bli det. Den forteller deg

Detaljer

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no Forsidefoto: Layout og grafikk: Produksjon: Truls-Erik

Detaljer

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)

Detaljer

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2011 ble det gjennomført følgende aktivitet: 127 Kontordager med veiledning - spørsmål og råd knyttet til skogbruk, hogst,

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Evalueringsrapport 1.0 Bakgrunn Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre

Detaljer

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Her vil du finne spørsmål med svar knyttet til regelverket om bruk av skogfond. Vi vil legge inn flere spørsmål etter hvert som aktuelle temaer dukker opp. Klikk

Detaljer

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Dinskog.no - skogbruksplan på nett Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av

Detaljer

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Allma Eiendom og Distrikt - framtidsrettet webapplikasjon for norsk skogbruk

Allma Eiendom og Distrikt - framtidsrettet webapplikasjon for norsk skogbruk Allma Eiendom og Distrikt - framtidsrettet webapplikasjon for norsk skogbruk Innhold Forutsetninger, ønsker og mål Fase 1 tilgjengelig gjøring av eksisterende data Brukeropplevelse (Demo) Fase 2 registrering

Detaljer

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Skogbruksplanlegging Ny organisering? Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Tilbud på skogbruksplan i Melhus Tilbud på skogbruksplan i Melhus Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Vi anmoder de som har internett om å bestille

Detaljer

Driftsplanlegging, ajourføring og miljørapporter med Editorfunksjonen i. Brukerveiledning

Driftsplanlegging, ajourføring og miljørapporter med Editorfunksjonen i. Brukerveiledning Driftsplanlegging, ajourføring og miljørapporter med Editorfunksjonen i Brukerveiledning Innhold Generelt... Planlegge drift... 4 Kartfest livsløpstrær... 4 Registrering av flerbrukselementer... 5 Kartfesting

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID.

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Arkivsaksnr.: 06/1658-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Forslag til vedtak: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (maksimum 10 sider + budsjett) Det er skarp konkurranse om midlene, så bruk tid på å levere en bra prosjektbeskrivelse. ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

Allma Eiendom Brukerveiledning Allma Eiendom eies av Allskog, Mjøsen Skog og AT Skog. 1 Allma Eiendom - et innsynsverktøy for skogbruksplaner Dette er en enkel tjeneste for skogeiere, og her finner man

Detaljer

Nordnorsk Bioenergi AS

Nordnorsk Bioenergi AS Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Konferansen «Fra skog til bioenergi» Radisson Blu, Bodø 29.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars 2010. Regionale eiere: Skånland

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

P 1824. Plan for implementering høsten 2010

P 1824. Plan for implementering høsten 2010 P 1824 Plan for implementering høsten 2010 1. Mål for implementeringen a. Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier (se implementeringsplanens

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører.

ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører. 2006-12-04 ELRAPP System for elektronisk innhenting av rapportdata fra funksjonskontraktentreprenører. For å effektivisere og bedre oppfølgingen av kontraktene innenfor drift og vedlikehold, har Statens

Detaljer

Forprosjekt «Tredriver i Nordland»

Forprosjekt «Tredriver i Nordland» Forprosjekt «Tredriver i Nordland» September 2013 april 2014 Landbruks- og reindriftsavdelinga Sluttrapport Foto: Forsidebilde: Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Innhold Innhold 1. Bakgrunn...

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/1921-3 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL YRKESSJÅFØRFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL YRKESSJÅFØRFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL YRKESSJÅFØRFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Planlegging og drift Hovedområdet omfatter hvordan en transportbedrift er organisert. Videre

Detaljer

Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010

Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010 Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter Innledning En av intensjonene med etableringen av Undervisningssykehjem er at undervisning, kompetanseutvikling, forskning og fagutvikling foregår

Detaljer

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter Foto: Blom Avd. for Areal og Ressurser Årlig omsetning: ca 14 mill. kr Antall ansatte: 15 Omfang på oppdrag i

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.2 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.2 Truck 16 timers teorikurs Øvelse i

Detaljer

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt

Detaljer

Driftskostnader og skogforvaltning hva er sammenhengen? Skogforum på Honne 5.15.2015 Rolf Røtnes, Samfunnsøkonomisk analyse AS

Driftskostnader og skogforvaltning hva er sammenhengen? Skogforum på Honne 5.15.2015 Rolf Røtnes, Samfunnsøkonomisk analyse AS Driftskostnader og skogforvaltning hva er sammenhengen? Skogforum på Honne 5.15.2015 Rolf Røtnes, Samfunnsøkonomisk analyse AS Økende avvirkning, tross fortsatt prisfall Gjennomsnittlig tømmerpris (kr

Detaljer

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner Fortell meg! Søknadssum 150 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 944025391 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no

Detaljer

Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil.

Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil. Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil. Til stede: Lars-Håkan Jönsson Länsstyrelsen i Dalarna Peter Forsström Länsstyrelsen i Dalarna Johan Olsson

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Gå rdbrukerens sikkerhetsnett låndbrukets diåmånt

Prosjektbeskrivelse Gå rdbrukerens sikkerhetsnett låndbrukets diåmånt Prosjektbeskrivelse Gå rdbrukerens sikkerhetsnett låndbrukets diåmånt Bakgrunn Steinkjer kommune har siden juni 2010 arbeidet med å etablere et nettverk som skal fremme og ivareta gårdbrukerens helse.

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger / Praksis og oppfølging

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger / Praksis og oppfølging 20. oktober 2009, Tekniske k Foreningers Servicekontor HMS for hele bygge- og anleggsprosessen Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger / Praksis og oppfølging g av Tom Ekeli, Byggenæringens

Detaljer

Skoleskogdag. praktiske tips til planlegging og gjennomføring

Skoleskogdag. praktiske tips til planlegging og gjennomføring Skoleskogdag praktiske tips til planlegging og gjennomføring Skoleskogdag praktiske tips til planlegging og gjennomføring Å invitere elever med ut i skogen er en utmerket måte å spre kunnskap og entusiasme

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Klyngesamling om Smart Cities & Smart People Strømstad, 30. 31. mai 2013 Ingrid Solberg Sætre og Åse Gustavsen 1 NCE SMART ENERGY

Detaljer

REFERAT. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS)

REFERAT. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) REFERAT Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) Møtedato 11.februar 2013 Sted: Lærdal Rådhus Deltakere: Norunn Haugen (Aurland Kommune), John Olaf Røhme (Luster Kommune), Jostein

Detaljer

Miljømål Det har ikke vært endringer i miljømålene i 2014. Miljømålene ble vedtatt 04.09.12. Hovedmålene ble videreført året etter:

Miljømål Det har ikke vært endringer i miljømålene i 2014. Miljømålene ble vedtatt 04.09.12. Hovedmålene ble videreført året etter: 1 Miljøpolitikk I forbindelse med innføringen av PEFC sporbarhetssertifikatet høsten 2014 ble det gjort små justeringer i miljøpolitikken. NORTØMMER sin miljøpolitikk, som ble vedtatt av styret, er som

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1 1. Hva er navnet på prosjektet? Tjenesteformidling via digitale kommunikasjonsstasjoner i utkantstrøk 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) a)

Detaljer