Nesten personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13.

Transkript

1 VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR 1 kap 8 8Nettskolar Nesten personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13. Hovudfunn 8 prosent av dei som starta opplæringa i 2012/13, fullførte i løpet av perioden. Buskerud, Finnmark, Akershus og Hordaland har størst deltaking i høve til innbyggjartalet. Vest-Agder og Sogn og Fjordane har minst deltaking. Fagområdet økonomiske og administrative fag har 37 prosent av deltakarane. 63 prosent tek opplæring som er knytt til formell utdanning, kor av 2 prosent er på universitetsog høgskolenivå, ni prosent er på fagskolenivå, og tolv prosent er i vidaregåande opplæring. 8.1 Innleiing om offentleg godkjende nettskolar Undervisning og opplæring ved hjelp av digitale og nettbaserte løysingar har utviklet seg raskt dei siste tiåra. Dei offentleg godkjende nettskolane, som dette kapittelet skal handle om, oppsummerte innsatsen sin i rapporten Nyvinninger og Utfordringer (Gjelsvik, 2013). Der blir det nemnt at det finst nokre teknologiske pionerar blant dei offentleg godkjende nettskolane.

2 kap 8 2 VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR Skolane har dessutan medverka ved å utarbeide nye lærarroller og undervisningskonsepter, i samspel med teknologien. Det inneber løysingar for rettleiing og oppfølging av einskildelevar, og bruk av sosial læring med økt studentaktivitet, autonomi og råderett over sin eigen studiesituasjon. Somme av dei offentleg godkjende nettskolane tok i bruk elektroniske læringsplattformer før Internett blei lansert. Ein del av desse har erfaring med eigenutvikla løysingar. Andre skolar har kome til seinare, og har valt ferdige plattformsløysingar, men kombinasjonane av eige utviklingsarbeid og kjøp av løysingar er utbreidde. Ut frå ulike behov, fagområde og studietilbod har skolane skapt måtar å drive opplæring på, gi tilbakemelding, formidle materiell, skape diskusjonsforum og samle inn oppgåver. Dei offentleg godkjende nettskolane dekkjer ulike opplæringsbehov. Derfor er somme av tilboda ved nettskolane individuelle og nettbaserte, medan andre studium inneber samlingar eller andre læringsarenaer som går føre seg i sanntid og/eller med fysiske møte. Nettskolane kan òg leggje opp til fellesskapar som ikkje er obligatoriske for deltakarane. Skolane har dermed erfaring med å skape opplæringstilbod som kombinerer teknologisk, pedagogisk og fagleg tilnærming. i Offentleg godkjende nettskolar Omgrepet nettskolar ble innført med vaksenopplæringslova i Tidlegare blei omgrepet fjernundervisningsinstitusjon bruka. Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, har sidan 2006 hatt ansvaret for å godkjenne nettskolane. Vilkåra for godkjenning er at nettskolen har eit ideelt føremål, og at han har fjernundervisning som hovudføremål. Lova nemner tre overordna mål for drifta til nettskolane. Ein godkjend nettskole skal: utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode gi tilgang til fleksibel og kvalitetssikra opplæring for å møte behova til den einskilde i samfunns- og arbeidsliv utvikle opplæringstilbod som er lagde til rette for den einskilde ut frå føresetnader og behov Avgrensning av kapittelet I dette kapittelet skal vi sjå nærmare på data frå dei offentleg godkjende nettskolane i Norge. 16 godkjende nettskolar rapporterte for skoleåret 2012/13. To av desse rapporterte for første gong. Det er mange andre tilbydarar som har nettbaserte eller fleksible opplæringar. Både private verksemder og offentlege universiteter og høgskolar eller fagskolar kan tilby dette. Men det finst ikkje noka einskapleg datainnsamling for slik opplæring frå desse verksemdene. Kapittelet handlar derfor berre om dei offentleg godkjende nettskolane. Dei offentleg godkjende nettskolane rapporterer inn kor mange deltakarar dei har registrert på opplæring og kursfullføring per skoleår. Ei kursfullføring tilsvarar at personen har fått vitnemål, kursbevis eller på ein annan måte fyller krava til han eller ho som har gjennomgått opplæringa. Skolane rapporterer dessutan inn opplysningar om deltakarar dei har på kurs per 1. oktober kvart år, men denne rapporteringa blir ikkje omtala her. Dette kapittelet handlar om deltakarar per skoleår og prosentdelar av fullføringar, og fokuset ligg på nøkkeltal som fordeling på bakgrunnsvariablar og omfang innan fagområde og utdanningsnivå.

3 i VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR 3 kap 8 Individbasert statistikk frå 2011 Rapporteringsrutinar med individbasert statistikk ble innført for dei godkjende nettskolane frå Nettskolane rapporterer inn til Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB kontrollerer og gjer koblingar av data frå nettskolane til andre registerdata. Statistikk om nettskolane sin kursaktivitet som er publisert frå 2012, vil ikkje kunne samanliknast med tidlegare nettskolestatistikk (Statistisk sentralbyrå, 201). Dei nye rapporteringsrutinane fører til eit omfattande registreringsarbeid for nettskolane. Skolane rapporterer på mange nye variablar og kategoriseringar. Det vil ta nokre registreringsrundar å vurdere eventuelle behov for justering av variablane og kategoriane. Nye rutinar kan òg føre til feilkjelder. 8.2 Deltakarar og fullføringar Over 80 prosent fullfører i løpet av eitt år Dei offentleg godkjende nettskolane registrerte deltakarar på studia sine i løpet av skoleåret 2012/13. Figur 1 viser kva for år desse deltakarane starta på studiet, og prosentdelen som fullførte i 2012/13. I overkant av halvparten starta på studiet i løpet av dette skoleåret, medan omtrent 30 prosent hadde oppstart året før, i 2011/12. Frå tidlegare rapporteringar frå nettskolane veit vi at dei aller fleste som startar på nettskolestudium, fullfører i løpet av oppstartsåret. I 2012/13 fullførte 8 prosent av dei som hadde starta opp det same året. Av dei som heldt fram med studia sine i 2012/13 etter oppstart i 2011/12, fullførte 0 prosent. Den totale prosentdelen som fullførte blant alle dei registrerte deltakarane i 2012/13, var på 6 prosent. Figur 1 Deltakarar som fullførte, fordelte på registrert startår. 2012/13. Prosent. Totalt (N=11 87) 6 Uoppgitt (N=83) 2012/13 (N=6 299) /12 (N=3 691) /11 (N=1 07) /10 (N=18) 6 Juni 2009 og tidlegare (N=11) 7 0 % 20 % 0 % 60 % 80 % % Fullføringar i prosent

4 kap 8 VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR 8.3 Kjønn, alder og bostedsfylke Flest kvinner og unge Flere kvinner enn menn deltar ved de offentlig godkjente nettskolene. Tabell 1 viser antall Fleire kvinner enn menn deltek ved dei offentleg godkjende nettskolane. Tabell 1 viser talet på deltakarar fordelte på kjønn og aldersgrupper, i tillegg til prosentdelar for fullføring. Av deltakarar var 6 prosent kvinner. Det er liten skilnad i prosentdelen som fullfører blant kvinner (6 prosent) og menn (67 prosent). Deltakarane mellom 20 og 29 år er den største aldersgruppa, og utgjer 38 prosent. Noe færre, 31 prosent, er i 30-årene. 22 prosent er i 0-årene, medan åtte prosent er eldre. I desse aldersgruppene varierer fullføringsdelen mellom 6 og 68 prosent. Berre den yngste aldersgruppa, ein prosent av deltakarane, har ein høgare fullføringsgrad, på 72 prosent. Tabell 1 Deltakarar og prosentdel fullføringar, fordelte på kjønn og alder. 2012/13. Tal og prosent. Kjønn Deltakarar, i tal Fullføringar, i prosent Kvinner % Menn % Alder 19 år eller yngre % år 66 6 % år % 0 9 år 2 6 % 0 år eller eldre % Totalt % Buskerud, Finnmark, Akershus og Hordaland har høgaste deltakingsrate Ser vi på nettskoleaktiviteten med utgangspunkt i bustadfylket til deltakarane, har Oslo, Akershus og Hordaland størst tal på deltakarar. Tabell 2 viser deltaking per fylke i tal, prosent og rate. Dei tre fylka med størst befolkning har høvesvis 1 30, 1 83 og deltakarar. Viss vi tek bort dei 680 deltakarane med uoppgitt bustadfylke, utgjer desse fylka høvesvis 1, 13 og 12 prosent av dei deltakarane som har oppgitt kva for fylke dei tilhøyrer. Dei fylka der det er lågast tal på deltakarar, er Sogn og Fjordane (173), Finnmark (211) og Agderfylka (223 og 22). Kvart av desse fylka har dermed tilnærma to prosent av deltakarane. Ti av fylka har ein prosentdel deltakarar på tre til fem prosent. For å vurdere deltakinga fylka imellom ser vi på talet på deltakarar ved nettskolane i høve til innbyggjartal. Ser vi hele landet under eitt, er det 2,7 deltakarar per tusen innbyggjarar. Spennet mellom lågaste og høgaste deltakingsrate fylkesvis går fra Vest-Agder, med 1,61, til Buskerud, med 3, deltakarar per tusen innbyggjarar. Finnmark har nest best deltakingsrate (3,1). Deretter kjem Akershus (3,33) og Hordaland (3,2). Resten av dei fylka som trekkjer opp snittraten, er Hedmark (3,06) og Oslo (2,99). Dermed har dei tre mest folkerike fylka òg høg deltaking i høve til innbyggjartalet. Fire av dei fem fylka med størst tal på deltakarar har òg høge deltakingsratar. Finnmark skil seg ut blant desse fylka ved å ha lågt innbyggjartal, det lågaste per fylke. Det låge talet på nettskoledeltakarar gir, sett i høve til innbyggjartalet, nesten den høgaste deltakingsraten.

5 VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR kap 8 Tabell 2 Deltakarar*, fordelte på fylke. 2012/13. Tal, prosent og rate. Fylker Tal på deltakarar Deltakarar, i prosent Tal på deltakarar per 0 innbyggjarar** Østfold 2 % 2,30 Akershus % 3,33 Oslo % 2,99 Hedmark 88 % 3,06 Oppland 16 % 2,71 Buskerud % 3, Vestfold 0 % 2,61 Telemark 37 3 % 2,8 Aust-Agder % 2,8 Vest-Agder 22 2 % 1,61 Rogaland 87 8 % 2,0 Hordaland % 3,2 Sogn og Fjordane % 1,99 Møre og Romsdal 98 % 2,39 Sør-Trøndelag 7 % 2,3 Nord-Trøndelag % 2,72 Nordland 26 % 2,19 Troms 38 3 % 2,68 Finnmark % 3,1 Heile landet % 2,7 * Dei 680 deltakarane med uoppgitt bustadfylke er utelatne **Berekna frå innbyggjartal, 16 år eller eldre per (Statistisk sentralbyrå (SSB) tabell 079) 8. Fagfelt og nivå Ein av tre deltakarar går på økonomiske og administrative fag Dei offentleg godkjende nettskolane har klart flest deltakarar innan fagfeltet økonomiske og administrative fag. Dei 322 deltakarane utgjer over ein tredjedel av alle deltakarane. Prosentdelen som fullførte studium innan økonomiske og administrative fag, utgjorde 2 prosent av alle dei registrerte deltakarane totalt i 2012/13. Figur 2 viser prosentdelar for deltaking og fullføring per fagfelt. Resten av fagfelta har mellom elleve og sju prosent av deltakarane, medan det for to prosent av deltakarane ikkje er oppgitt fagfelt. Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk er fagfeltet med nest flest deltakarar (1 312). Deretter kommer helse-, sosial- og idrettsfag har 1 233, og samferdsle- og sikkerheits- og andre servicefag har deltakarar. Samferdsle- og sikkerheits- og andre servicefag har den høgaste prosentdelen som fullfører, med bortimot 90 prosent. Naturvitskaplege, handverks- og tekniske fag har den nest høgaste fullføringsgrad, med i overkant av 70 prosent. Deretter kjem økonomiske og administrative fag og lærarutdanningar og pedagogiske fag. Bortsett frå for allmenne fag er det innan alle fagfelta ein større prosentdel som fullfører enn som ikkje fullfører.

6 kap 8 6 VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR Figur 2 Deltakarar per fagfelt*, fordelte på om dei har fullført eller ikkje. 2012/13. Prosent. Økonomiske og administrative fag (N= 322) 2 11 Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk (N=1 312) 7 Helse-, sosial- og idrettsfag (N=1 233) 6 Samferdsle- og sikkerheits- og andre servicefag (N=1 198) 9 1 Humanistiske og estetiske fag (N=1 010) Allmenne fag (N=970) Samfunnsfag og juridiske fag (N=820) Naturvitskapelege, handverks- og tekniske fag (N=7) Uoppgitt fagfelt (N=228) % 10 % 20 % 30 % 0 % Fullført Ikkje fullført * Fagfelta følgjer Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Sidan det berre var få deltakarar innan primærnæringsfag, er desse lagde under naturvitskaplege, handverks- og tekniske fag. Dei fleste fagfelta har ei kjønnsfordeling som speglar av at kvinnene er i fleirtal blant deltakarane ved nettskolane. Fire fagfelt skil seg ut. Ved to av desse er mennene i fleirtal, sjå figur 3. Innan samferdsle- og sikkerheits- og andre servicefag er prosentdelen menn på 86 prosent. Mennene utgjer prosent innan naturvitskaplege, handverks- og tekniske fag, og fagfeltet har dermed den mest likestilte kjønnsfordelinga. Kvinnene er i stort fleirtal innan helse-, sosial- og idrettsfag og lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk. Det er omtrent 90 prosent kvinner blant deltakarane på begge desse fagfelta. Figur 3 Deltakarar per fagfelt*, fordelte på kjønn. 2012/13. Prosent. Fagfelt i alt (N=11 87) Økonomiske og administrative fag (N= 322) Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk (N=1 312) Helse-, sosial- og idrettsfag (N=1 233) Samferdsle- og sikkerheits- og andre servicefag (N= 1 198) 1 86 Humanistiske og estetiske fag (N=1 010) Allmenne fag (N=970) Samfunnsfag og juridiske fag (N=820) Naturvitskaplege, handverks- og tekniske fag (N=7) Uoppgitt fagfelt (N=228) % 20 % 0 % 60 % 80 % % Kvinner, i prosent Menn, i prosent * Fagfeltene følger Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Da det kun var få deltakere innen primærnæringsfag, er disse lagt under naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag. Kilde: Statistisk sentralbyrå To av tre deltakarar på formell utdanning Dei fleste deltakarane på offentleg godkjende nettskolar tek studium i tilknyting til det formelle utdanningssystemet. Den største gruppa på 2 prosent går på studium som er knytte

7 VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR 7 kap 8 til universitets- og høgskolesektoren. Høvesvis ni og tolv prosent går på opplæring som er relatert til fagskole og vidaregåande opplæring. Dei resterande 37 prosentane går på kurs av ikkje-formell art. Vi har valt å kalle denne kategorien andre kurs, medan Statistisk sentralbyrå brukar nemninga anna utdanning. Figur viser deltaking fordelt på nivå og fagfelt. Det er stor variasjon mellom fagfelta med omsyn til kva for nivå deltakarane går på. Tre fagfelt har klar overvekt av deltakarar på universitets- og høgskolenivå. Det er samfunnsfag og juridiske fag (86 prosent), lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk (76 prosent) og økonomiske og administrative fag (6 prosent). I tillegg har naturvitskaplege, handverks- og tekniske fag høg prosentdel deltakarar på universitets- og høgskolenivå, med 3 prosent. På fagskolenivå er det helse-, sosial- og idrettsfag som har størst prosentdel, med 3 prosent, og deretter økonomiske og administrative fag (13 prosent). Allmenne fag har den klart største prosentdelen, 73 prosent, innan vidaregåande opplæring, medan helse-, sosial- og idrettsfag har 37 prosent. Innanfor fagfelta samferdsle- og sikkerheits- og andre servicefag og humanistiske og estetiske fag, derimot, er bortimot all opplæringa utanfor det formelle opplæringssystemet. Figur Deltakarar per fagfelt*, fordelte på utdanningsnivå. 2012/13. Prosent. Fagfelt i alt (N=11 87) Økonomiske og administrative fag (N= 322) Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk (N=1 312) 76 2 Helse-, sosial- og idrettsfag (N=1 233) Samferdsle- og sikkerheits- og andre servicefag (N=1 198) Humanistiske og estetiske fag (N=1 010) Allmenne fag (N=970) Samfunnsfag og juridiske fag (N=820) Naturvitskapelege, handverks- og tekniske fag (N=7) Uoppgitt fagfelt (N=228) 0 % 20 % 0 % 60 % 80 % % Universitet og høgskole Fagskole Vidaregåande opplæring Andre kurs * Fagfelta følgjer Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Sidan det berre var få deltakarar innan primærnæringsfag, er desse lagde under naturvitskaplege, handverks- og tekniske fag. 8. Aktiviteten til nettskolane Stor variasjon nettskolane imellom Dei 16 godkjende nettskolane som rapporterte i 2012/13, er ulike når det gjeld storleik og variasjon på studietilbodet. NKS Nettstudier er størst, med 366 deltakarar. Det utgjer prosent av dei deltakarane totalt. NKI Nettstudier er nest størst, med ein del på 22 prosent, og deretter har BI Bank og Forsikring tolv prosent kvar. Dei tre største nettskolane har dermed rapportert inn nesten 80 prosent av alle deltakarane. Deltakarane ved dei fem minste nettskolane utgjer til saman tre prosent av totalen.

8 kap 8 8 VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR NKS Nettstudier er den einaste skolen med tilbod innan alle dei fire kategoriane for nivå. Flest deltakarar er registrerte på universitets- og høgskolenivå (60 prosent). Høvesvis 13 og 10 prosent deltek på fagskolenivå og innan vidaregåande opplæring, medan 37 prosent deltek under kategorien andre kurs. To nettskolar har deltakarar innan tre av nivåkategoriane. NKI Nettstudier har elleve prosent av deltakarane på fagskolenivå, og fem prosent på universitets- og høgskolenivå, medan det meste av aktiviteten (8 prosent) går føre seg utanfor det formelle utdanningssystemet. Folkeuniversitetet Nettstudier har over halvparten av deltakarane på kurs som ikkje er relaterte til formell utdanning (7 prosent). 1 prosent av deltakarane er registrerte på vidaregåande opplæring, og to prosent deltek på fagskolenivå. BI Bank og Forsikring har heile aktiviteten sin på universitets- og høgskolenivå. Senter for eiendomsfag har 9 prosent aktivitet på dette nivået. Opplæringskonsult AS har bortimot heile aktivitet på fagskolenivå (9 prosent), og Akademiet Nettstudier har 76 prosent av deltakarane på det same nivået. Resten av deltakarane på fagskolenivå er blant deltakarane på Norsk Industri nettskole (38 prosent) og på Norges Byggskole ( prosent). Alle deltakarane ved ecademy tek vidaregåande opplæring, medan Luftfartsskolen har 13 prosent på dette nivået. Alle dei andre deltakarane ved dei offentleg godkjende nettskolane er registrerte som deltakarar på kurs utan tilknyting til formell opplæring. Figur Deltakarar per institusjon*, fordelte på utdanningsnivå. 2012/13. Prosent. Totalt alle institusjonane (N=11 87) NKS Nettstudier (N= 366) NKI Nettstudier (N=2 88) 11 8 BI Bank og Forsikring (N=1 387) Akademiet Nettstudier (N=09) 76 2 CampusOnline.no (N=32) Norsk Industri nettskole (N=30) Opplæringskonsult AS (N=327) Norsk Nettskole AS (N=23) Senter for eiendomsfag (N=219) Luftfartsskolen (N=21) Folkeuniversitetet Nettstudier (N=197) ecademy (N=113) Scandinavian Language Training Institute (N=8) Folk Bibelskole (N=6) Næring og Samfunn Nettskole (N=26) Norges Byggskole (N=2) 0 % 20 % 0 % 60 % 80 % % Universitet- og høgskole Fagskole Vidaregåande opplæring Andre kurs * Nettskolane blei godkjende under andre namn enn dei Statistisk sentralbyrå oppgir. Her brukar vi dei namna som skolane er godkjende under, sjå

9 VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR 9 kap 8 Figurliste Figur 1 Deltakarar som fullførte, fordelte på registrert startår. 2012/13. Prosent. 3 Figur 2 Deltakarar per fagfelt*, fordelte på om dei har fullført eller ikkje. 2012/13. Prosent. 6 Figur 3 Deltakarar per fagfelt*, fordelte på kjønn. 2012/13. Prosent. 6 Figur Deltakarar per fagfelt*, fordelte på utdanningsnivå. 2012/13. Prosent. 7 Figur Deltakarar per institusjon*, fordelte på utdanningsnivå. 2012/13. Prosent. 8 Tabelliste Tabell 1 Deltakarar og prosentdel fullføringar, fordelte på kjønn og alder. 2012/13. Tal og prosent. Tabell 2 Deltakarar*, fordelte på fylke. 2012/13. Tal, prosent og rate. Referansar Gjelsvik, T. (2013). Nyvinninger og Utfordringer pedagogisk utviklingsarbeid i nettskolene i Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. Henta frå Statistisk sentralbyrå. (201). Voksenopplæring, godkjende nettskoler, 2013 Om statistikken. Henta frå Voksenopplæringsloven. (2009). LOV nr 9: Lov om voksenopplæring Henta frå