4Vaksne i høgare utdanning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4Vaksne i høgare utdanning"

Transkript

1 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 1 kap 4 4Vaksne i høgare utdanning I 2013 var det studentar på 30 år eller meir ved universitet og høgskolar her til lands. Hovudfunn To av tre studentar på 30 år eller meir er kvinner Sosiale skilnader i studietilbøyelegheit ser ut til å vere mindre for eldre enn for yngre studentar vaksne over 25 år søkte opptak på bakgrunn av realkompetanse, og 41 prosent av desse var kvalifiserte. Både talet på realkompetansesøkjarar og prosentdelen kvalifiserte søkjarar har sokke frå personar deltok i vidareutdanning 4.1 Høgare utdanning, vidareutdanning og realkompetanse I dette kapittelet presenterer vi statistikk over personar på 30 år eller meir som tek høgare utdanning, personar som er i vidareutdanning og personar som søkjer opptak på grunnlag av realkompetanse (sjå faktaboks). Fokuset for kapittelet er vaksne som tek høgare utdanning ved høgskolar og universitet. Deltakarar i fagskoleutdanning, som er ei ikkje-akademisk tertiærutdanning, omtalar vi i kapittel 3.

2 kap 4 2 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING Talmaterialet i kapittelet kjem frå Statistisk sentralbyrå (SSB) og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Vi ser på statistikk over deltakarar i ordinære studium og vidareutdanning, som begge gir formell kompetanse. Tidlegare år har vi òg rapportert tal for etterutdanning i regi av høgare utdanningsinstitusjonar. Dette har vi ikkje lenger med, fordi datakvaliteten har vist seg å vere så dårleg at DBH ikkje lenger publiserer statistikk på dette området. i Vaksne i høgare utdanning Det finst ikkje nokon eintydig definisjon på kategorien «vaksne» i høgare utdanning. Vi har valt å definere dette som personar som studerer ved høgskular og universitet, og som tilhøyrer ei av desse tre gruppene: er 30 år eller eldre er studentar i vidareutdanning (uavhengig av alder) har blitt tekne opp til høgare utdanning på bakgrunn av realkompetanse (Desse vil vi heretter omtale som realkompetansesøkjarar.) Gruppene er valde ut for å skilje vaksne deltakarar frå ordinære studentar. Dei aller fleste i høgare utdanning som er 30 år eller eldre, er i eit høgare utdanningsløp som ikkje følgjer direkte etter vidaregåande opplæring. Det same er tilfellet for realkompetansesøkjarar, og vanlegvis òg for dei som tek vidareutdanning. Realkompetansesøkjarar Sidan 2001 har det vore mogleg for vaksne som manglar generell studiekompetanse, å søkje opptak til høgare utdanning på grunnlag av realkompetanse. Søkjaren må fylle 25 år eller meir i søknadsåret. Den einskilde studiestaden vurderer realkompetansen til søkjaren mot det ønskte studiet. Søkjarane kan kome med dokumentasjon på realkompetanse. Dei kan òg kome utan konkret dokumentasjon, sidan kompetansen kan gjerast synleg og dokumenterast gjennom kartleggingsprosessen. Datamaterialet vårt omfattar dei som har søkt opptak til høgare utdanning ved statlege og vitskaplege høgskolar, universitet og ein del private høgskolar på bakgrunn av realkompetanse. Desse har søkt anten gjennom Samordna opptak (den nasjonale opptaksmodellen, NOM-opptak), eller dei har søkt lokalt opptak direkte til studiestaden ved ledige studieplassar. Når vi ser på realkompetansesøkjarane, vi vil sjå nærmare på alle som har søkt, og ikkje berre dei som faktisk har begynt å studere. 4.2 Deltaking i høgare utdanning Stadig færre begynner å studere som vaksne Talet på vaksne studentar ligg høvesvis stabilt frå år til år, med mellom og vaksne kvart år (sjå figur 1). I 2013 var det vaksne studentar ved universitet og høgskolar her til lands. Dei vaksne utgjorde 28 prosent av den totale studentmassen dette året.

3 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 3 kap 4 Samstundes som det er mange vaksne studentar ved universitet og høgskolar, er det blitt færre som startar utdanninga si etter fylte 30 år. I 2013 var det nye studentar som var 30 år eller meir 1. Dette er ein nedgang på 42 prosent sidan Figur 1 Studentar på 30 år eller meir i høgare utdanning, fordelte på år *. Tal Vaksne studenter Nye vaksne studentar * Merk at dei studentane som er representerte ved den øvste linja i figur 1, er 30 år eller eldre på det gitte måletidspunktet, noko som vil seie at dei kan ha vore under 30 år ved studiestart. Dei studentane som er representerte ved den nedste linja, er alle minst 30 år ved studiestart. Desse to gruppene er dermed ikkje direkte samanliknbare. Kjelde: SSB Flest kvinner i alle aldersgruppene Det er fleire kvinner enn menn som tek høgare utdanning. Denne tendensen er tydelegare blant dei eldre studentane enn blant dei yngre. Den gjennomsnittlege kvinnedelen blant alle studentane ligg på 59 prosent. Blant studentar på 30 år eller meir er kvinnedelen 65 prosent. Som figur 2 syner, er kvinnedelen lågast blant studentane mellom 25 og 29 år. Deretter aukar prosentdelen kvinner med alderen fram til kvinnene er 50 år. Etter dette søkk prosentdelen litt att. Figur 2 Kvinnedel i høgare utdanning, fordelte på alder Prosent. 100% 90% 80% 70% 60% 57% 55% 60% 64% 69% 71% 68% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Under 25 år (N= ) år (N=50 327) år (N=21 938) år (N=15 636) år (N=13 560) år (N=10 071) 50 år eller eldre (N=9 550) Kjelde: SSB Kvinnedel Gjennomsnittleg kvinnedel 1 Med nye studentar meiner vi studentar som ikkje tidlegare har vore registrerte i høgare utdanning.

4 kap 4 4 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING Tabell 1 syner fordelinga av vaksne studentar etter alder og institusjonstype. 48 prosent av dei vaksne studentane tok utdanninga si ved universitet og vitskaplege høgskolar i prosent studerte ved statlege høgskolar. Åtte prosent av dei vaksne studerte ved andre høgskolar. Tabell 1 Studentar på 30 år eller meir, fordelte på alder og institusjonstype* Tal og prosent. Aldersgruppe Vaksne studentar totalt år år 50 år + Antall Prosent Vaksne blant studentmassen, i prosent Universitet og vitskaplege høgskolar % 25 % Statlege høgskolar % 34 % Andre høgskolar % 24 % Totalt % 28 % * Sjå faktaboks for definisjon av institusjonstypane Kjelde: SSB Blant dei vaksne studentane var 53 prosent i alderen år, medan 33 prosent var år, og 14 prosent var 50 år eller eldre. Statlege høgskolar har den største prosentdelen vaksne av studentmassen, med 34 prosent. Ved universitet og vitskaplege høgskolar, og ved andre høgskolar, er cirka ein fjerdedel av studentmassen 30 år eller meir Større prosentdel vaksne på økonomiske og administrative fag Tidlegare år har flest vaksne studert helse-, sosial- og idrettsfag (tabell 2). Slik var det òg i Men talet på vaksne studentar innanfor økonomi og administrative fag auka noko sidan 2012, slik at dette feltet no er like stort som helse-, sosial- og idrettsfag. i Institusjonstypar I dette kapittelet skil vi mellom ulike institusjonstypar innan høgare utdanning: Universitet vil seie institusjonar der det blir utført forsking og gitt høgare utdanning basert på forsking. Sidan 2005 har dette vore ein beskytta term som berre kan brukast av institusjonar som er akkrediterte som universitet, eller som har dispensasjon frå Kunnskapsdepartementet. Vitskapleg høgskole er ein utdanningsinstitusjon på universitetsnivå innanfor snevrare fagområde, med den same typen ansvar og fullmakter for utdanning, forsking og forskarutdanning. Statusen som vitskapleg høgskole får ein gjennom akkreditering av NOKUT. Det finst både statlege og private vitskaplege høgskolar. Høgskole er ein institusjon som tilbyr kortare og meir yrkesretta kurs enn universiteta, med ei studietid på mellom to og fem år. Fagtilboda er i hovudsak knytte til profesjons- og yrkesretta utdanningar. Det finst både statlege og private høgskolar.

5 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 5 kap 4 Tabell 2 Studentar og prosentdel kvinner, fordelte på fagområde Tal og prosent. Fagområde Vaksne studentar (30 år +) Alle studentane Vaksne blant alle studentane Kvinner blant dei vaksne Helse-, sosial- og idrettsfag 23 % 20 % 32 % 80 % Økonomiske og administrative fag 23 % 19 % 34 % 61 % Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk 19 % 14 % 38 % 78 % Humanistiske og estetiske fag 11 % 10 % 30 % 65 % Naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag 10 % 17 % 16 % 31 % Samfunnsfag og juridiske fag 9 % 13 % 19 % 58 % Samferdsle- og sikkerheitsfag og andre servicefag 3 % 4 % 20 % 33 % Uoppgitt fagfelt 1 % 1 % 37 % 66 % Primærnæringsfag 0 % 0 % 22 % 41 % Allmenne fag 0 % 1 % 11 % 21 % Totalt % 65 % Kjelde: SSB Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk er fagområdet med den høgaste delen vaksne studentar i prosent. Økonomiske og administrative fag, helse-, sosial- og idrettsfag, og humanistiske og estetiske fag har òg god representasjon av vaksne studentar, med 30 prosent av studentmassen eller meir. Den lågaste delen vaksne finn vi på allmenne fag. Dei allmenne faga har òg den lågaste kvinnedelen. Her er berre ein av fem vaksne studentar kvinne. Dei høgaste kvinnedelane finn vi på helse-, sosial- og idrettsfag (80 prosent kvinner) og lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk (78 prosent kvinner). i Endringar i statistikkperioden: fusjonerte Høgskolen i Finnmark med Universitetet i Tromsø, og blei til UiT Norges arktiske universitet fusjonerte den gamle NLA Høgskolen (Bergen) med Mediehøgskolen Gimlekollen (Kristiansand) og Høgskolen i Staffeldtsgate (Oslo). Namnet på den fusjonerte høgskolen er NLA Høgskolen. Høgskolen i Bodø endra status til Universitetet i Nordland frå 1. januar 2011 Sommaren 2011 blei Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slegne saman til Høgskolen i Oslo og Akershus. Westerdals Høyskole fekk høgskolestatus i NISS Høyskole AS fekk høgskolestatus i Høgskolen i Molde blei vitskapleg høgskole 1. januar Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø blei slegne saman frå 1. januar Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen, tidlegare private høgskolar, har frå og med 1. juni 2008 fått status som vitskaplege høgskolar. Universitetet i Agder, tidlegare høgskolen i Agder, er klassifisert som universitet frå 1. september Universitetet i Stavanger, tidlegare høgskolen i Stavanger, er klassifisert som universitet frå 1. januar Universitetet for miljø- og biovitenskap, tidlegare Norges Landbrukshøgskole, er klassifisert som universitet frå 1. januar 2005.

6 kap 4 6 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 4.3 Sosial bakgrunn I befolkninga totalt var det 18 prosent som hadde ei mor eller ein far med høgare utdanning i prosent hadde minst ein forelder med fullført vidaregåande utdanning, medan 20 prosent hadde foreldre med grunnskole som den høgaste fullførte utdanninga. For dei andre 25 prosent veit vi ikkje noko om kva for utdanningsbakgrunn foreldra har. Viss vi ser på studentar, har foreldra deira ein ganske annan utdanningsbakgrunn. Mest halvparten av alle studentane i Noreg i 2013 hadde ei mor eller ein far med høgare utdanning. 37 prosent har foreldre med vidaregåande utdanning, medan berre sju prosent har foreldre med grunnskoleutdanning. Samstundes ser vi at dei som startar i høgare utdanning som vaksne, oftare har foreldre utan høg utdanning, enn dei som er yngre. Ein større prosentdel blant yngre personar har foreldre med høg utdanning enn blant dei eldre. Men jamvel når vi tek høgd for denne skilnaden, skil dei eldre studentane seg frå dei yngre med omsyn til foreldra si utdanning. Under har vi samanlikna studentar i alderen år med studentar i alderen Tabell 3 viser kor stor prosentdel i desse to studentgruppene som har foreldre med dei ulike typane utdanning, og forholdstal mellom prosentdelen studentar og prosentdelen av befolkninga etter kva for utdanning foreldra har. Tabell 3 Foreldra sitt utdanningsnivå i befolkninga og blant studentar i alderen og år Prosent og forholdstal. Befolkning år (N= ) år (N= ) Studentar Forholdstal studentar/ befolkning Befolkning Studentar Forholdstal studentar/ befolkning Mor eller far har høgare utdanning 36 % 56 % 1,6 25 % 37 % 1,5 Mor eller far har vidaregåande utdanning 40 % 34 % 0,8 41 % 41 % 1,0 Mor eller far har grunnskoleutdanning 10 % 5 % 0,5 10 % 8 % 0,8 Mor og far har ukjend utdanning 13 % 4 % 0,3 23 % 15 % 0,6 Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % Kjelde: SSB Dersom forholdstalet er høgare enn 1, betyr det at prosentdelen studentar med denne bakgrunnen er større enn prosentdelen personar i befolkninga som har denne bakgrunnen. Viss talet er akkurat 1, betyr det at det er ein like stor del studentar med denne bakgrunnen som det er i resten av befolkninga. Og dersom talet er mindre enn 1, betyr det at det er ein lågare del med denne bakgrunnen blant studentane enn i befolkninga. Som tabellen viser, er personar med foreldre med høgare utdanning overrepresenterte blant både dei yngre og eldre studentane. Samstundes er det litt større skilnad mellom studentane og befolkninga i aldersgruppa år, samanlikna med dei mellom 30 og 39 år. Blant personar mellom 30 og 39 år er det like stor prosentdel med foreldre med vidaregåande utdanning blant studentane som i heile befolkninga. Men studentar i alderen med slik bakgrunn ligg på 0,8 her det er ein lågare del blant studentane med slik bakgrunn enn det er i befolkninga i denne aldersgruppa. Også dei med foreldre med grunnskole eller ukjend utdanning har ein lågare del blant studentane enn i befolkninga, men skilnaden mellom bakgrunnen til studentane og befolkninga er klart størst blant dei yngre studentane.

7 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 7 kap 4 Sosiale skilnader i studietilbøyelegheit kan dermed sjå ut til å minke med aukande alder. Kanskje kjem dette av at unge med foreldre med høgare utdanning blir lettare slusa vidare i utdanningssystemet, medan dei som ikkje har denne familiebakgrunnen, brukar meir tid på å finne ut av moglegheiter, eigne evner og ønske. 4.4 Realkompetanse Færre realkompetansesøkjarar, lågare prosentdel kvalifiserte I dette avsnittet ser vi nærmare på statistikk over personar som søkjer opptak til høgare utdanning på bakgrunn av realkompetanse. Talgrunnlaget her skil seg frå tala i andre delar av kapittelet viss vi ser på alle som har søkt slikt opptak, og ikkje berre dei som faktisk har fått opptak. Tala omfattar alle realkompetansesøkjarane, uavhengig av alder. Mellom 2007 og 2012 auka talet på personar som søkjer opptak til høgare utdanning på bakgrunn av realkompetanse med 76 prosent. I 2013 ser vi ein liten nedgang på fire prosent i talet på søkjarar, samanlikna med året før. Prosentdelen kvalifiserte søkjarar har òg gått litt ned frå 2012, då 46 prosent var kvalifiserte, mot 41 prosent i Nedgangen kjem først og fremst av at det er færre kvalifiserte søkjarar i dei lokale opptaka, det vil seie dei som søkjer opptak direkte til studiestaden, og ikkje gjennom Samordna opptak. Her har prosentdelen kvalifiserte sokke med ti prosentpoeng frå Nedgangen har kome på eitt bestemt fagområde Studieprogram vidaregåande nivå (sjå meir i omtalen av tabell 7 seinare i kapittelet). Tabell 4 Realkompetansesøkjarar til høgare utdanning, totalt og prosentdel kvalifiserte, fordelte på opptakstype og år *. Tal og prosent. År Totalt Samordna opptak Lokalt opptak 2007 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (47 %) (37 %) 956 (71 %) 2008 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (51 %) (38 %) (70 %) 2009 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (47 %) (36 %) (64 %) 2010 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (48 %) (37 %) (62 %) 2011 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (46 %) (38 %) (57 %) 2012 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (46 %) (36 %) (57 %) 2013 Tal på søkjarar Kvalifiserte søkjarar (41 %) (35 %) (47 %) * Alle tala i dette kapittelet viser primærsøkjarar, det vil seie at det studiet som er førsteprioriteten til søkjaren, er lagt til grunn. Utdanningsinstitusjonane kan vurdere søkjarar som ukvalifiserte til det høgast prioriterte studiet, men kvalifiserte til eit studium som søkjarane har prioritert lågare. Det er berre resultata for førsteprioriteten som vert vist her. Omtrent halvparten av søkjarane søkte gjennom Samordna opptak, medan dei andre søkte opptak lokalt. Tabell 4 viser at prosentdelen kvalifiserte søkjarar, det vil seie dei som etter realkompetansevurdering blir sette på som kvalifiserte til opptak på det studiet dei ønskjer, varierte mellom dei to opptaksformene. I 2013 låg denne prosentdelen på 35 prosent for Samordna opptak, medan det tilsvarande talet for dei lokale opptaka var 47 prosent.

8 kap 4 8 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING Desse skilnadene kan både skuldast at det er snakk om ulike typar studium, og at prosessen rundt realkompetansevurderinga er litt ulike for dei som søkjer via Samordna opptak, og dei som søkjer lokalt opptak. Dei som søkjer via Samordna opptak, er personar som søkjer realkompetansevurdering til grunnutdanningar (det vil seie utdanningar der ein begynner på «scratch», som 3-årig bachelor, 5-årig master). Behandlinga av realkompetansesøknaden skjer lokalt, og gjerne med ein dialog mellom institusjonen og søkjaren etter at søknaden er registrert. Tilrettelagte studium, som for eksempel 2-årig master, har berre lokalt opptak. Det same gjeld vidareutdanningar, og (ein del) kunstfag. Særleg med omsyn til dei 2-årige masterstudia kan det vere ein god del dialog mellom studiestaden og vedkommande som ønskjer realkompetansevurdering i forkant av at søknaden blir registrert. Dette kan føre til at somme vel å ikkje søkje, dersom søknaden uansett ikkje ville ha blitt godkjend. Desse studia kan dessutan vere betre tilpassa for søkjarar med ein bestemt bakgrunn/realkompetanse, som personar som har jobba ei stund i ein bestemt bransje, og kan difor bidra til å forklare skilnaden i prosentdelen kvalifiserte søkjarar. Tabell 5 Realkompetansesøkjarar til høgare utdanning totalt, prosentdel som fekk tilbod om undervisning, og prosentdel som møtte til undervisning, fordelte på opptakstype og kvalifisering Tal og prosent. Søknader totalt Tal på søknader som førte til tilbod om studieplass Prosentdel søknader som førte til tilbod om studieplass Prosentdel av dei som fekk eit tilbod, som møtte til undervisning Samordna opptak Totalt % 77 % Kvalifisert søkjar % 77 % Ikkje kvalifisert søkjar % 100 % Lokalt opptak Totalt % 66 % Kvalifisert søkjar % 66 % Ikkje kvalifisert søkjar % 52 % Begge opptaka Totalt % 70 % Kvalifisert søkjar % 71 % Ikkje kvalifisert søkjar % 53 % I tabell 5 ser vi kor stor prosentdel av dei som søkte opptak på grunnlag av realkompetanse, som fekk eit studietilbod. Vi ser òg kor stor prosentdel av dei som fekk eit tilbod, som faktisk starta på studiet. Av alle realkompetansesøkjarane i Samordna opptak var det 26 prosent som fekk tilbod om studieplass. Av dei som fekk eit tilbod, var det 77 prosent som møtte til studiestart. Av realkompetansesøkjarane i det lokale opptaket var det 41 prosent som fekk eit tilbod, og 66 prosent av desse igjen som møtte til studiestart. Ikkje overraskande er det hovudsakeleg dei kvalifiserte søkjarane som fekk tilbod om studieplass. 74 prosent av dei kvalifiserte søkjarane i Samordna opptak og 83 prosent av dei kvalifiserte i lokalt opptak fekk tilbod om studieplass. Men også 64 ikkje-kvalifiserte søkjarar har fått tilbod om studieplass i 2013, 63 av dei i det lokale opptaket. Vi veit ikkje kva som var grunnlaget for at desse fekk studieplass.

9 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 9 kap Flest realkompetansesøkjarar til statlege høgskolar Tabell 6 syner korleis realkompetansesøkjarane fordeler seg på dei ulike institusjonstypane. 68 prosent av dei som søkjer opptak på bakgrunn av realkompetanse, søkjer seg til statlege høgskolar. Her ligg prosentdelen kvalifiserte søkjarar på 40 prosent. Den høgaste prosentdelen kvalifiserte søkjarar finn vi blant søkjarane til dei private vitskaplege høgskolane. Her er prosentdelen kvalifiserte søkjarar 86 prosent totalt. Mest alle søkte lokalt opptak her. Tabell 6 Realkompetansesøkjarar, fordelte på institusjonstype, opptakstype og kvalifisering Tal og prosent. Søknader totalt Samordna opptak Lokalt opptak Statlege høgskolar Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 40 % 36 % 44 % Universitet Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 41 % 32 % 49 % Private høgskolar Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 43 % 35 % 53 % Private vitskaplege høgskolar Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 86 % 100 % 86 % Statlege vitskaplege høgskolar Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 31 % 43 % 3 % Kunsthøgskolar Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 0 % - 0 % Totalt Totalt Kvalifiserte søkjarar, i prosent 41 % 35 % 47 % Tabell 7 viser realkompetansesøkjarane fordelte etter fagområde. Som nemnt over, har det vore ein betydeleg nedgang i prosentdelen kvalifiserte i dei lokale opptaka, frå 57 prosent kvalifiserte i 2012, til 47 prosent i Nedgangen i kvalifiserte finn vi på det fagområdet som vert kalla «studieprogram på vidaregåande nivå». Dette er forkurs til bestemte studium, til dømes ingeniørutdanning. Her har prosentdelen kvalifiserte søkjarar sokke frå 49 prosent i 2012 til 36 prosent i Viss vi ser opptaka under eitt, har studieprogram på vidaregåande nivå flest realkompetansesøkjarar, og dermed har nedgangen i prosentdelen kvalifiserte søkjarar her også stor innverknad på prosentdelen kvalifiserte søkjarar totalt. Det nest mest vanlege å søkje seg til, er sjukepleiarutdanning. Alle dei 813 søkjarane til denne utdanninga søkte via Samordna opptak. Deretter følgjer samfunnsvitskap (623 søkjarar), der 42 prosent søkte via Samordna opptak, og 58 prosent søkte lokalt. Prosentdelen kvalifiserte på desse fagområda var respektive 30 og 45 prosent.

10 kap 4 10 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING Tabell 7 Realkompetansesøkjarar, fordelte på opptakstype, fagområde og sorterte etter tal på søkjarar til kvart område Tal og prosent. Søkjarar, i tal Totalt Samordna opptak Lokalt opptak Kvalifiserte, i prosent Søkjarar, i tal Kvalifiserte, i prosent Søkjarar, i tal Kvalifiserte, i prosent Studieprogram vidaregåande nivå % % Sjukepleiarutdanning % % Samfunnsvitskap % % % Økonomisk-administrativ utdanning % % % Historisk-filosofiske fag % % % Barnehagelærarutdanning % % Vernepleiarutdanning % % Matematisk-naturvitskaplege fag % % % Pedagogiske fag % % % Helsefag % % % Barnevernspedagogutdanning % % Sosionomutdanning % % Praktisk-pedagogisk utdanning % % Ingeniørutdanning % % % Yrkesfaglærarutdanning % % Politiutdanning % % Psykologi % % % Grunnskolelærarutdanning trinn 73 4 % 73 4 % Teologi % 9 33 % % Idrettsutdanning % % 38 3 % Juridiske fag % % Grunnskolelærarutdanning trinn % % Landbruksutdanning % 7 71 % % Examen philosophicum % % Utvikling og miljø % % Faglærarutdanning % % Ernæring % 9 11 % % Arkitektur % 11 9 % % Visuell kunst % % Tannpleiar % % Fysioterapeututdanning % % Ergoterapeututdanning % % Journalist-/fotoutdanning % % Maritim utdanning % 12 8 % % Utøvande musikkutdanning % % Teknologi % 7 0 % 3 67 % Anna % % % Totalt % % %

11 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 11 kap Deltakarar i vidareutdanning I dette avsnittet ser vi nærmare på deltakarar i vidareutdanning. Vi vel å inkludere alle som deltek i vidareutdanning, uavhengig av alder. Dette er fordi vidareutdanning normalt er noko ein tek etter å ha vore i arbeidslivet ei stund. Det er den einskilde utdanningsinstitusjonen som sjølv definerer kva for kurs som skal reknast som vidareutdanning, og praksisen varierer. Nokre institusjonar ser på videreutdanning som noko som krev ei grunnutdanning. Andre vurderer kurs som vidareutdanning jamvel om studentar med berre vidaregåande skole kan kome inn. Handelshøyskolen BI endra registreringspraksisen sin for vidareutdanning i 2011, og inkluderte frå dette året studentar på nokre utdanningar som ikkje hadde blitt definert som vidareutdanning tidlegare. Difor er både tal med og utan BI tekne med i grafen. Sidan institusjonane har ulike registreringspraksisar, må vi sjå på talet på studentar som deltek i vidareutdanning, som eit omtrentleg anslag. I 2013 deltok personar i høgare utdanning definerte som vidareutdanning når vi inkluderer studentar frå BI, og utan BI (sjå figur 3). Når vi ser bort frå BI-studentane, ser vi at deltakartala har lege høvesvis stabilt dei siste åra. Figur 3 Deltakarar i vidareutdanning totalt og utan BI inkludert, fordelte på år Tal Totalt Totalt, uten BI

12 kap 4 12 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING Figur 4 Deltakarar i vidareutdanning ved universitet og høgskolar, fordelte på institusjonstype Prosent. N= % 5 % 2 % 0 % Statlege høgskolar 45 % 20 % Universitet Private vitskaplege høgskolar Private høgskolar Statlege vitskaplege høgskolar Kunsthøgskolar Statlege høgskolar størst på vidareutdanning Som figur 4 viser, går 45 prosent av studentane i vidareutdanning på ein statleg høgskole. 28 prosent tek vidareutdanning ved ein privat vitskapeleg høgskole (98 prosent av desse studerer ved BI), medan 20 prosent tek vidareutdanninga si ved eit universitet Nedgang for vidareutdanning i økonomiske og administrative fag Mest populært er vidareutdanning innanfor økonomiske og administrative fag. 28 prosent av studentane deltok på dette fagområdet i Det har likevel vore ein nedgang sidan 2012, då prosentdelen låg på 37 prosent. Helse-, sosial- og idrettsfag er det nest vanlegaste fagområdet for vidareutdanning, med 26 prosent av deltakarane (sjå tabell 8). 22 prosent av deltakarane i vidareutdanning tok lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk. Blant studentane i alderen frå 30 år og oppover var som nemnt kvinnedelen 65 prosent. For vidareutdanning var kvinnedelen fire prosentpoeng høgare. Den største delen kvinner finn vi på helse-, sosial- og idrettsfag, der 83 prosent av vidareutdanningsstudentane er kvinner. Deretter følgjer lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk (77 prosent) og humanistiske og estetiske fag (75 prosent). Tabell 8 Deltakarar i vidareutdanning ved universitet og høgskolar og kvinnedel, fordelte på fagområde Tal og prosent. Studentar i vidareutdanning Tal Prosent Kvinner, i prosent Økonomiske og administrative fag % 60 % Helse-, sosial- og idrettsfag % 83 % Lærarutdanningar og utdanningar i pedagogikk % 77 % Humanistiske og estetiske fag % 75 % Naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag % 45 % Samfunnsfag og juridiske fag % 64 % Samferdsle- og sikkerheitsfag og andre servicefag % 48 % Primærnæringsfag 54 0 % 22 % Uoppgitt fagfelt % 54 % Totalt % 69 %

13 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 13 kap 4 Figurliste Figur 1 Studentar på 30 år eller meir i høgare utdanning, fordelte på år *. Tal. 3 Figur 2 Kvinnedel i høgare utdanning, fordelte på alder Prosent. 3 Figur 3 Deltakarar i vidareutdanning totalt og utan BI inkludert, fordelte på år Tal. 11 Figur 4 Deltakarar i vidareutdanning ved universitet og høgskolar, fordelte på institusjonstype Prosent. N= Tabelliste Tabell 1 Studentar på 30 år eller meir, fordelte på alder og institusjonstype* Tal og prosent. 4 Tabell 2 Studentar og prosentdel kvinner, fordelte på fagområde Tal og prosent. 5 Tabell 3 Foreldra sitt utdanningsnivå i befolkninga og blant studentar i alderen og år Prosent og forholdstal. 6 Tabell 4 Realkompetansesøkjarar til høgare utdanning, totalt og prosentdel kvalifiserte, fordelte på opptakstype og år *. Tal og prosent. 7 Tabell 5 Realkompetansesøkjarar til høgare utdanning totalt, prosentdel som fekk tilbod om undervisning, og prosentdel som møtte til undervisning, fordelte på opptakstype og kvalifisering Tal og prosent. 8 Tabell 6 Realkompetansesøkjarar, fordelte på institusjonstype, opptakstype og kvalifisering Tal og prosent. 9 Tabell 7 Realkompetansesøkjarar, fordelte på opptakstype, fagområde og sorterte etter tal på søkjarar til kvart område Tal og prosent. 10 Tabell 8 Deltakarar i vidareutdanning ved universitet og høgskolar og kvinnedel, fordelte på fagområde Tal og prosent. 12 Referansar Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) (2014). Data bestilte av Vox, og leverte av DBH Statistisk sentralbyrå (2014a). Statistikkbanken. Henta frå Statistisk sentralbyrå (2014b). Data bestilte av Vox, og leverte av SSB Statistisk sentralbyrå (2014c). Data bestilte av Vox, og leverte av SSB

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2014 var det 70 000 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn: Kvinner er i flertall

Detaljer

4.1 Deltakelse i høyere utdanning

4.1 Deltakelse i høyere utdanning 4Voksne i høyere utdanning I dette kapittelet presenterer vi statistikk over personer på 30 år eller mer som tar høyere utdanning, og personer som er i videre- og etterutdanning (se faktaboks). Fokuset

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning Kapitteltittel 4Voksne i høyere utdanning De fleste som tar høyere utdanning, gjør dette relativt raskt etter videregående opplæring. Men det er også mange voksne som tar høyere utdanning etter et avbrudd

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

i høyere utdanning 2010

i høyere utdanning 2010 3Voksne i høyere utdanning 2010 Andelen høyt utdannet arbeidskraft i Norge har økt betydelig de siste tiårene. På 1990-tallet økte utdanningskapasiteten på videregående og høyere nivå kraftig, samtidig

Detaljer

Søkjarar til høgare utdanning. Figursamling til temagruppe dimensjonering Hordaland fylkeskommune

Søkjarar til høgare utdanning. Figursamling til temagruppe dimensjonering Hordaland fylkeskommune Søkjarar til høgare utdanning Figursamling til temagruppe dimensjonering Hordaland fylkeskommune 1 Innleiing Denne figursamlinga viser datauttrekk om søkjarar til høgare utdanning i eller frå Hordaland.

Detaljer

Nesten 12 000 personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13.

Nesten 12 000 personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13. VOX-SPEGELEN 201 NETTSKOLAR 1 kap 8 8Nettskolar Nesten 12 000 personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13. Hovudfunn 8 prosent av dei som starta opplæringa

Detaljer

2Vaksne i vidaregåande opplæring

2Vaksne i vidaregåande opplæring VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Vaksne i vidaregåande opplæring Nesten 22 000 vaksne som er 25 år eller eldre, deltok i vidaregåande opplæring i 2013. Hovudfunn Talet på vaksne

Detaljer

1Vaksne i grunnskoleopplæring

1Vaksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Vaksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 vaksne fekk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gjekk på ordinær grunnskoleopplæring, medan 40 prosent

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEGELEN 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personar per månad på arbeidsretta tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av desse hadde

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Samordna opptak 2017: Talet på studentar som vel framandspråk aukar for andre året på rad.

Samordna opptak 2017: Talet på studentar som vel framandspråk aukar for andre året på rad. Samordna opptak 217: Talet på studentar som vel framandspråk aukar for andre året på rad. Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 4/217 Samordna opptak har publisert søknadstala for studieåret

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016 // Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Vox-spegelen 2013. Vaksne si deltaking i opplæring

Vox-spegelen 2013. Vaksne si deltaking i opplæring Vox-spegelen 2013 Vaksne si deltaking i opplæring 2013 Vox-spegelen 2013 Vaksne si deltaking i opplæring Forfattarar: Pia Ianke, Sigrid Holm, Anders Fremming Anderssen, Magnus Fodstad Larsen og Hanne Størset

Detaljer

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2014 hadde 103 offentlig godkjente fagskoler til sammen 1 690 studietilbud. Mer enn 16 00 studenter tok fagskoleutdanning

Detaljer

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013 // Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte

Detaljer

Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning

Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning // Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning // Rapport Nr 2 // Tilbodet av arbeidskraft etter utdanning Av Jorunn Furuberg Samandrag Dersom dei framtidige generasjonane vel utdanning slik tilsvarande generasjonar

Detaljer

11. Bøker. Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009. Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang

11. Bøker. Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009. Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang . Bøker Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang.. Nokre resultat I 2009 blei det pliktavlevert 45 nye boktitlar som er lese inn på lydbok. Det er 62 færre innleverte titlar enn i

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Gjennomstrømning i høyere utdanning

Gjennomstrømning i høyere utdanning 1 Gjennomstrømning i høyere utdanning v/torill Vangen, seniorrådgiver. Anne Marie Rustad Holseter, seniorrådgiver. Seksjon for utdanningsstatistikk Statistisk sentralbyrå 1 Innhold Datagrunnlaget Flere

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF Saksframlegg Dato Referanse 31.05.2011 2011/551-2955/2011 Sakshandsamar Bente Heiberg/Wenche Fjørtoft, tlf 57 67 61 20 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/47 Høgskulestyret 16.06.2011 ORIENTERING OM

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

tilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds

tilfredshet med muligheter til medvirkning ikke tilfreds noe tilfreds verken eller tilfreds svært tilfreds Flak: studentenes engasjement når det gjelder, og påvirkning Tidligere studier viste at studentenes engasjement til å delta i studentsaker er lunkent 1. Resultater i Studiebarometeret kan tyde på det samme.

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Sakshandsamar : Bjarne Øygarden Innvalstelefon : 23 30 1476/2741 E-post : bjarne.oygarden @ utdanningsdirektoratet.no Universitet og høgskolar etter liste Vår dato: Vår referanse:

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

I 2013 blei det arrangert kurs i regi av studieforbunda, og det var totalt deltakarar 1.

I 2013 blei det arrangert kurs i regi av studieforbunda, og det var totalt deltakarar 1. VOX-SPEGELEN 204 STUDIEFORBUND kap 7 7Studieforbund I 203 blei det arrangert 42 984 kurs i regi av studieforbunda, og det var totalt 493 80 deltakarar. Hovudfunn Musikkfag har flest deltakarar Berre fem

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fekk 348 prosjekt tildelt 104 millionar kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring Forfattere: Karl Bekkevold, Sigrid Holm, Pia Ianke og Magnus Fodstad Larsen ISBN 987-82-7724-162-3 Vox 2012

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Samordna opptak 2016: Talet på studentar som vel framandspråk aukar. Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 5/2016

Samordna opptak 2016: Talet på studentar som vel framandspråk aukar. Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 5/2016 Samordna opptak 2016: Talet på studentar som vel framandspråk aukar Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 5/2016 Samordna opptak har publisert søknadstala for studieåret 2016/2017. 1 132

Detaljer

Norske tenåringsmødrer få, men fattige

Norske tenåringsmødrer få, men fattige Norske tenåringsmødrer få, men fattige Det blir stadig færre tenåringsmødrer i Noreg, samstundes er dei økonomiske levekåra til desse mødrene klårt dårlegare enn for mødrer som får barn seinare i livet.

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå

7. Festivalar. 30 millionar til musikkfestivalar. Knutepunktfestivalane 61 millionar kroner i støtte. 82 Statistisk sentralbyrå 7. Festivalar 7.1. Nokre resultat Festivalane set framleis sitt preg på kultur-noreg med millionar av festivaldeltakarar. Festivalane representerer ulike sjangrar, men musikkfestivalane er i fleirtal og

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling.

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. 8Nettskoler Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. Interessen for opplæring via Internett er økende,

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

11. Bøker og bokomsetning

11. Bøker og bokomsetning Kulturstatistikk Gro Kamfjord. og bokomsetning I blei det avlevert over 0 000 nye boktitlar til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket registrerte også blant anna om lag 300 millionar vevdokument i.

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd Notat Dato: 23.02.2015 Arkivsak: 2014/12154-8 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Søking til skuleåret 2013-2014

Søking til skuleåret 2013-2014 Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,

Detaljer

4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004

4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004 Kulturstatistikk 2004 Scenekunst, teater og dans 4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004 I 2004 hadde norske teater og opera 8 149 framsyningar, ein auke på 627 i forhold til 2003. Samstundes

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Samordna opptak, poengberekning og særskilt vurdering. Lise Bjørkhaug Opptakskontoret, Høgskulen på Vestlandet 22. januar 2018

Samordna opptak, poengberekning og særskilt vurdering. Lise Bjørkhaug Opptakskontoret, Høgskulen på Vestlandet 22. januar 2018 Samordna opptak, poengberekning og særskilt vurdering Lise Bjørkhaug Opptakskontoret, Høgskulen på Vestlandet 22. januar 2018 Generell studiekompetanse (GSK) Opptak uten GSK Særskilt vurdering + Dispensasjon

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 17.02.2016 Arkivsak: 2014/12154-13 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga

Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Vedlegg 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga SØKNAD OM VIDAREGÅANDE OPPLÆRING SPESIELT TILRETTELAGT FOR VAKSNE 1. PERSONOPPLYSNINGAR Namn Fødselsnummer, 11 siffer Adresse Tlf. privat Tlf.

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 02.03.2017 Arkivsak: 2014/12154-17 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen 12/11 NOTAT Hallgerd Conradi og Kåre Heggen dei nye studentane på barnevernspedagog- og sosionomstudiet 11 Forord Institutt for sosialfag fekk eit ekstra stort kull med nye studentar på studia i barnevernspedagogikk

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer