Vox-spegelen Vaksne si deltaking i opplæring

Transkript

1 Vox-spegelen 2014 Vaksne si deltaking i opplæring

2 Vox-spegelen 2014 Forfattarar: Pia Elisabeth Ianke, Thea Berge, Karl Bekkevold, Sigrid Holm, Magnus Fodstad Larsen, Hanne Størset og Jonas Sønnesyn Vox 2014 ISBN Design: Vox Forsidefoto: Bård Gudim og istock

3 VOX-SPEGELEN 2014 FORORD 1 Forord Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, presenterer med dette Vox-spegelen 2014, som handlar om vaksne si deltaking i formell utdanning og ikkje-formell opplæring. Rapporten i år er den åttande utgåva av statistikkpublikasjonen og har hovudfokus på deltakinga i 2013 og utviklinga dei siste åra. Når det gjeld innhaldet, er Vox-speilet utvida til å omhandle fleire utdanningsområde dei siste åra. I 2014 har vi for første gong med eit kapittel om opplæringa innanfor kriminalomsorga i rapporten vår. I tillegg har vi, i år som i fjor, innhenta og analysert data om vaksne i grunnskoleopplæring, vidaregåande opplæring, fagskoleutdanning, høgare utdanning, norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, folkehøgskolar, studieforbund, nettskolar, Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og opplæringa som skjer i regi av Nav. Vox har vore avhengig av registerdata og velvilje frå ei rekkje aktørar for å kunne utforme og kvalitetssikre denne rapporten. Vi vil gjerne takke samarbeidspartnarane våre i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), Fagskolestatistikken (DBH-F), Fagskolerådet, Folkeuniversitetet Norsk språktest, Fylkesmannen i Hordaland, Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi), Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav), Utdanningsdirektoratet (Udir) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Prosjektleiar har vore Pia Elisabeth Ianke, som saman med Thea Berge, Karl Bekkevold, Sigrid Holm, Magnus Fodstad Larsen, Hanne Størset og Jonas Sønnesyn har gjennomført analysane og skrive rapporten. Oslo, Xeni Dimakos konstituert direktør

4 2 VOX-SPEGELEN 2014 INNHALD Innhald Samandrag... 4 Innleiing... 6 Fokus på vaksne sin kompetanse...6 Innhald og avgrensing...7 Datagrunnlag Vaksne i grunnskoleopplæring Grunnskoleopplæring for vaksne Ordinær grunnskoleopplæring for vaksne Spesialundervisning for vaksne Vaksne som fullfører grunnskoleopplæring Vaksne i vidaregåande opplæring Vaksnes rett til vidaregåande opplæring Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram Tidlegare utdanning Realkompetanse Deltakarar etter fylke Resultata til deltakarane Vaksne i fagskoleutdanning Fagskolar og fagskoleutdanning Utdanningstilbodet til fagskolane Fagskolestudentane Eigarskap, studieform og progresjon Fagfelt Avsluttande vurderingar Vaksne i høgare utdanning Høgare utdanning, vidareutdanning og realkompetanse Deltaking i høgare utdanning Sosial bakgrunn Realkompetanse Deltakarar i vidareutdanning Norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar Om opplæringa i norsk og samfunnskunnskap Deltaking i norskopplæringa Resultat frå norskprøvane Kven er kandidatane?...60

5 VOX-SPEGELEN 2014 INNHALD 3 6. Folkehøgskolar Om folkehøgskolar Langkurs Kortkurs Studieforbund Om studieforbunda Studieforbunda sin aktivitet i Tal på studieforbund, fordeling av deltakarane og statsstøtte Nettskolar Innleiing om offentleg godkjende nettskolar Deltakarar og fullføringar Kjønn, alder og bostedsfylke Fagfelt og nivå Aktiviteten til nettskolane Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Tilskotsordninga Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Søknader og tildelingar Deltakarar og kurs Opplæring gjennom Nav Arbeidsretta tiltak i Nav Opplæringstiltak Demografiske skilnader i bruk av opplæringstiltak Opplæring innanfor kriminalomsorga Kriminalomsorga Innsette si deltaking i opplæring og utdanning Eksamenar og realkompetansevurderingar Vedlegg Figurliste Tabelliste Referansar

6 4 VOX-SPEGELEN 2014 SAMANDRAG Samandrag Vox-spegelen 2014 presenterer statistikk om vaksne si deltaking i utdanning og opplæring i 2013 frå ulike offentlege register. Her er hovudfunna i rapporten: Vaksne i grunnskoleopplæring: 76 prosent av kommunane i landet hadde innbyggjarar som deltok i grunnskoleopplæring for vaksne i 2013/ personar over opplæringspliktig alder deltok i opplæringa. 60 prosent gjekk på ordinær grunnskoleopplæring, og dette talet har auka kvart år sidan 2008/ prosent av dei som deltok på ordinær opplæring, var minoritetsspråklege. Vaksne i vidaregåande opplæring: vaksne over 25 år tok vidaregåande opplæring i prosent hadde innvandrarbakgrunn. 42 prosent fullførte og besto dette året, sju prosent braut av utdanninga, medan resten heldt fram med den vidaregåande utdanninga si. Flest, ein av tre, tok helse- og oppvekstfag, 19 prosent tok studiespesialisering, medan resten tok ulike former for yrkesfag. Vaksne i fagskoleutdanning: tok fagskoleutdanning hausten 2013, og seks av ti var over 25 år. Flest (43 prosent) gjekk på naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag. 53 prosent tok studiet på deltid, og 31 prosent gjorde det gjennom nettstudium. Skoleåret 2013/14 blei det gjennomført avsluttande vurderingar. 94 prosent av desse vart beståtte. Vaksne i høgare utdanning: vaksne over 30 år studerte ved universiteta og høgskolane i landet i To av tre var kvinner, og ni prosent var nye studentar dette året. I tillegg til dei ordinære studentane deltok personer, uavhengig av alder, på kurs som utdanningsinstitusjonane sjølve definerer som vidareutdanning. Det var òg personar over 25 år som søkte opptak til høgare utdanning på bakgrunn av realkompetanse. 41 prosent av dei var kvalifiserte. Norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar: innvandrarar deltok i norskopplæringa det andre halvåret Over halvparten tok spor 2, men prosentdelen deltakarar på spor 3, undervisning tilrettelagd for deltakarar med god allmennutdanning, har auka dei siste fire åra til 20 prosent. Det blei totalt avlagt norskprøver, og det blei avlagt nesten 30 prosent fleire prøver på spor 3 enn året før. På spor 2 besto 91 prosent munnleg og 61 prosent skriftleg prøve, medan på spor 3 besto 75 prosent munnleg og 50 prosent skriftleg prøve. Folkehøgskolar: gjekk på langkurs, frå eit halvt til to år, på folkehøgskole skoleåret 2013/ prosent var over 20 år. I 2013 tok dessutan personer kortkurs ved folkehøgskolane. 56 prosent av dei var over 50 år. Kvinner er i overvekt både på langog kortkurs. Estetiske fag og handverksfag er mest populært, og 37 prosent av kortkursdeltakarane og 34 prosent av langkursdeltakarane vel kurs innanfor dette fagfeltet. Studieforbund: I 2013 blei det registrert deltakarar på over kurs som var arrangerte av studieforbunda. Det var totalt 15 studieforbund med 459 medlemsorganisasjonar dette året. Flest tok musikkfag (32 prosent) og organisasjons- og ledelsesfag (21 prosent). 16 prosent av deltakarane var under 20 år, medan 26 prosent var 60 år eller eldre.

7 VOX-SPEGELEN 2014 SAMANDRAG 5 Nettskolar: Det var 16 offentleg godkjende nettskolar i Skoleåret 2012/13 var det registrert deltakarar på kurs ved nettskolane. Over halvparten starta på studiet det same skoleåret, og 84 prosent av dei fullførte. 36 prosent av deltakarane tok økonomiske og administrative fag. 42 prosent tok studium på universitets- og høgskolenivå, ni prosent på fagskolenivå, og tolv prosent i samband med vidaregåande opplæring. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA): I 2013 mottok Vox 461 søknader om BKA-midlar. Alle dei kvalifiserte søknadene, 75 prosent, vart innvilga. Sidan 2006 har delteke på BKA-kurs, og 88 prosent av desse har fullført kurset. For midlane som vart tildelte i 2012, har vaksne fått opplæring i grunnleggjande ferdigheiter. For midlane som blei tildelte i 2013, har førebels fått opplæring, men dette talet vil auke når fleire verksemder avsluttar opplæringa si. Opplæring gjennom Nav: I 2013 fekk gjennomsnittleg personar i månaden opplæring gjennom Nav. Prosentdelen tiltaksdeltakarar som fekk opplæringstiltak, gjekk ned frå 30 til 26 prosent frå Arbeidssøkjarar på tiltak fekk oftare opplæring (30 prosent) enn personar med nedsett arbeidsevne (25 prosent), men det er skilnad på kva slag opplæring gruppene får. 93 prosent av arbeidssøkjarane fekk arbeidsmarknadskurs (AMO-kurs), medan 77 prosent av dei med nedsett arbeidsevne fekk formell utdanning. Kvinner på tiltak får oftare opplæring enn menn, og personar på tiltak med høgare utdanning får oftare opplæring enn personar utan høgare utdanning. Opplæring innanfor kriminalomsorga: I 2013 deltok i gjennomsnitt 54 prosent av dei innsette som sona i norske fengsel, i opplæring. Det utgjorde gjennomsnittleg personar. Vidaregåande utdanning var den vanlegaste forma for formell utdanning i fengsla. I alt personar var innom dette utdanningsnivået i løpet av innsette fekk arbeidskvalifiserande kurs, og innsette fekk andre kurs det same året.

8 6 VOX-SPEGELEN 2014 INNLEIING Innleiing Fokus på vaksne sin kompetanse PIAAC-undersøkinga, 1 som blei lagd fram i oktober 2013, viser at mange vaksne i Noreg har dårlege grunnleggjande ferdigheiter. Sjølv om rapporten viser at den norske befolkninga har gode ferdigheiter samanlikna med folk i dei fleste andre deltakarlanda, har om lag vaksne i Noreg svært svake leseferdigheiter, har svært svake rekneferdigheiter, mens omtrent vaksne nordmenn har svake IKT-ferdigheiter (Bjørkeng, 2013). Mange med svake grunnleggjande ferdigheiter står utanfor arbeidslivet, og fleire av dei som er i jobb, står i fare for å falle utanfor på lengre sikt. I tillegg kan manglande grunnleggjande ferdigheiter gå ut over evna til å delta i samfunnet på lik linje med andre borgarar (Kunnskapsdepartementet, 2014a). Solberg-regjeringa sette tidleg fokus på dei grunnleggjande ferdigheitene til dei vaksne og signaliserte alt i samarbeidsavtalen ei nasjonal satsing retta mot vaksne med mangelfulle grunnleggjande ferdigheiter (Politisk plattform, 2013). Regjeringa arbeider no for å utvikle ein ny og heilskapleg politikk for vaksne som har svake grunnleggjande ferdigheiter, gjennom arbeidet med ei ny stortingsmelding, «Livslang læring og utenforskap», som skal leggjast fram i 2015 (Kunnskapsdepartementet, 2014a). Å ha nok og rett kompetanse er viktig for at vaksne skal kunne delta i arbeidslivet og klare seg i dagleglivet. Etterspurnaden etter kompetanse vil likevel forandre seg over tid som følgje av at arbeidsmarknaden er i endring, med færre manuelle arbeidsplassar, teknologisk utvikling og framvekst av nye tenester. Det blir behov for meir spesialisering og evne til omstilling. Endringar i den demografiske samansetjinga til befolkninga påverkar dessutan både tilbodet om og etterspurnaden etter kompetanse. Noreg har ei høgt utdanna befolkning. Likevel aukar behovet for utdanna arbeidskraft på mange område. Kva utdanning folk vel, samsvarer ikkje alltid med samfunnet sitt behov for kompetanse. Statistisk sentralbyrå (SSB) viste i 2013 at det i framtida vil bli meir etterspurnad etter arbeidskraft med høgskole- og universitetsutdanning og arbeidskraft med yrkesfagleg utdanning på vidaregåande skole-nivå (Cappelen, Gjefsen, Gjelsvik, Holm & Stølen, 2013). I nye reviderte framskrivingar med forbetra berekningsmodell, og der utdanningsnivået til framtidige innvandrarar òg er framskrive, blir dette biletet justert og presisert. Mange innvandrarar har utdanning, særleg yrkesfagleg vidaregåande utdanning og høgare utdanning innanfor realfag, og høg innvandring har bidrege til å motverke knappheit på arbeidskraft på mange område. Men låg fullføringsgrad innanfor vidaregåande fagutdanning i befolkninga elles inneber at veksten i tilbodet ikkje held tritt med veksten i etterspurnaden på mange område. SSB har dessutan justert ned kor tilbøyeleg befolkninga elles er til å ta lang høgare utdanning, noko som slår ut i lågare vekst av tilbodet av slik arbeidskraft. SSB reknar mellom anna med eit vesentleg større underskot av lærarar og utdanna innanfor pleie- og omsorgsfag enn for berre eitt år sidan (Gjefsen, Gunnes & Stølen, 2014). 1 PIAAC står for Programme for the International Assessment of Adult Competencies og er ei stor internasjonal undersøking av vaksne sine ferdigheiter innanfor lesing, rekning og problemløysing i IKT-miljø. Undersøkinga blei gjennomført i 23 OECD-land. SSB stod for datainnsamlinga og landoppsummeringa i Noreg frå 2011/ nordmenn deltok i undersøkinga.

9 VOX-SPEGELEN 2014 INNLEIING 7 Vi kan kompensere for kompetansegapet gjennom å rekruttere og utdanne fleire, motivere fleire til å fullføre utdanningar dei har begynt på, reorganisere ressursar og eksisterande kompetanse slik at kompetansen blir brukt meir målretta i arbeidslivet, eller auke kompetansen til dei tilsette gjennom etter- og vidareutdanning (Lai, 2012). Å leggje til rette for at folk i alle aldrar skal kunne få relevant opplæring eller ta utdanning, er ei viktig kompetansepolitisk målsetjing, både for å sikre at enkeltindivid kan forsørgje seg sjølv og delta i arbeids- og samfunnslivet, og for å sikre at ein har tilgang til den kompetansen det er behov for i arbeidslivet. I rapportane «OECD Skills Strategy Diagnostic Report Norway» og «OECD Skills Strategy Action Report» frå 2014 vurderer OECD den norske kompetansepolitikken og kjem med tilrådingar om korleis vi i Noreg på ein meir effektiv og målretta måte kan utvikle og gjere oss nytte av kompetansen til befolkninga framover (OECD, 2014a, 2014b). Regjeringa har varsla ei nasjonal satsing på auka kompetanse i heile befolkninga i samarbeid med nærings- og arbeidslivet (Kunnskapsdepartementet, 2014b). Mange vaksne deltek i opplæring og utdanning i Noreg i dag på ulike nivå i utdanningssystemet, og denne rapporten viser den vaksne deltakinga i utdanning og opplæring i Innhald og avgrensing Vi presenterer statistikk frå opplæring som heilt eller delvis er finansiert av offentlege midlar. Rapporten tek for seg både formell utdanning gjennom det ordinære utdanningssystemet og ikkje-formell opplæring, det vil seie kurs eller aktivitetar der opplæringa er hovudformålet, men der det ikkje blir gitt vitnemål eller studiepoeng. Rapporten tek ikkje for seg uformell læring. 2 I år er Vox-spegelen utvida med eit nytt kapittel om opplæring innanfor kriminalomsorga. Elles inneheld rapporten, i år som i fjor, kapittel om vaksne i grunnskoleopplæring, vidaregåande opplæring, fagskoleopplæring, høgare utdanning, norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, folkehøgskolar, studieforbund, nettskolar, basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og personar som får opplæring gjennom Nav. Delen om etterutdanning i kapittelet om vaksne i høgare utdanning går dessverre ut frå og med i år, sidan utdanningsinstitusjonane ikkje lenger rapporterer denne aktiviteten til NSD. Datagrunnlag Statistikken som blir presentert i denne rapporten, har vi henta frå offentlege register eller bestilt frå leverandørane. Der Vox har fått tilgang til rådatafiler, har vi gått gjennom desse for å kunne gjere ytterlegare analysar ut over den offisielle statistikken. Det er Vox som har arbeidd med datagrunnlaget og gjort analysane. Datagrunnlaget er henta frå desse kjeldene: Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Fagskolestatistikk (DBH-F) 2 Uformell læring er læring som skjer gjennom deltaking, praksis, samarbeid og diskusjonar i lønna og ulønna arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktivitetar eller på annan måte i forum der opplæring ikkje er hovudformålet med deltakinga.

10 8 VOX-SPEGELEN 2014 INNLEIING Folkeuniversitetet Norsk språktest Fylkesmannen i Hordaland Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Navi sentralbase Statistisk sentralbyrå (SSB) Fylkeskommunane sitt inntakssystem for vidaregåande opplæring (VIGO) Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) Statistikkbanken Utdanningsdirektoratet (Udir) Vox sin database for BKA-programmet Meir statistikk om vaksne si utdanning og ikkje-formelle opplæring kan du finne i statistikkbanken på heimesidene til Vox:

11 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 9 kap 1 1Vaksne i grunnskoleopplæring Nesten vaksne fekk grunnskoleopplæring i 2013/ prosent gjekk på ordinær grunnskoleopplæring, medan 40 prosent fekk spesialundervisning. Hovudfunn Stadig fleire deltek i ordinær grunnskoleopplæring, medan stadig færre får spesialundervisning 91 prosent av deltakarar er minoritetsspråklege, medan 77 prosent av alle vitnemåla for fullført grunnskole for vaksne er skrivne ut til innvandrarar. 1.1 Grunnskoleopplæring for vaksne Vaksne med behov for opplæring på grunnskolenivå har rett til ordinær grunnskoleopplæring gjennom opplæringslova. Dei som ikkje har tilfredsstillande utbytte av vanleg undervisning, kan ha rett til spesialundervisning. Vaksne blir i dette kapittelet definerte som personar over opplæringspliktig alder, det vil seie personar over 16 år. Kommunane har ansvaret for grunnskoleopplæring for vaksne. I oktober kvart år registrerer

12 kap 1 10 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING kommunane data om deltakarane i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Dei fleste tala i dette kapittelet er henta frå GSI, og er offentleg tilgjengelege på Noko utdjupande informasjon er bestilt direkte frå Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB). Tala inkluderer alle vaksne i grunnskoleopplæringa, men ikkje vaksne som berre får opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonslova. Desse er omtala i kapittel Tre av fire kommunar hadde deltakarar i opplæringa Kommunane treng ikkje å gjennomføre opplæringa sjølve. Opplæringa kan til dømes organiserast gjennom å bruke studieforbund, godkjende nettskoler eller ved å inngå i eit interkommunalt samarbeid. 324 av dei 428 kommunane landet (76 prosent) hadde innbyggjarar som deltok i grunnskoleopplæring for vaksne skoleåret 2013/14. Det var ni kommunar fleire enn året før. At ikkje alle kommunane har deltakarar, kan anten skuldast at dei ikkje har innbyggjarar som treng slik opplæring, eller at dei som treng det, ikkje kjenner godt nok til tilbodet eller retten til opplæring. I 2013/14 var det 267 kommunar som underviste vaksne i egen kommune. Det er ein kommune mindre enn året før. 137 kommunar hadde innbyggjarar som deltok i opplæringa i andre kommunar, og det er like mange som året før. 69 kommunar tok imot deltakarar frå andre kommunar, og det er ein auke på tolv kommunar i høve til 2012/13. Talet på kommunar som gjennomfører spesialundervisning, er høgare enn talet på kommunar som har undervisning i ordinær grunnskoleopplæring. I 2013/14 hadde 224 kommunar innbyggjarar som fekk spesialundervisning i kommunen, medan 155 kommunar gav undervisning i ordinær grunnskoleopplæring (Utdanningsdirektoratet, 2013, 2014b) Nesten vaksne får grunnskoleopplæring Figur 1 viser antall voksne som får opplæring innenfor grunnskolens område totalt, i ordinær grunnskoleopplæring etter 4A-1, og i spesialundervisning etter 4A-2 hvert skoleår siden rettigheten trådte i kraft i Noen personer deltar både i ordinær grunnskoleopplæring og i spesialundervisning, og de blir bare regnet med under spesialundervisning i denne rapporten. Figur 1 Deltakarar i grunnskoleopplæring, fordelte på skoleår, ordinær opplæring og spesialundervisning. 2002/ /14. Tal / / / / / / / / / /12 Ordinær grunnskoleopplæring Spesialundervisning Totalt 2012/ /14 Kilde: GSI

13 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 11 kap 1 Skoleåret 2013/14 var det totalt deltakarar i grunnskoleopplæring for vaksne. Det var omtrent på det same nivået som året før. 60 prosent av dei fekk ordinær grunnskoleopplæring, medan dei andre 40 prosentane fekk spesialundervisning. De siste åra har trenden vore at talet på deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring har gått opp, samstundes som talet på deltakarar i spesialundervisning har gått ned. Tala frå 2013/14 følgjer også denne trenden, jamvel om utviklinga har flata noko ut. Sidan retten til grunnskole for vaksne blei innført for tolv år sidan, er det no fleire vaksne i ordinær grunnskoleopplæring, medan nesten færre får spesialundervisning. Det har vore ein auke i talet på innvandrarar med lav grunnutdanning i Norge. Dessutan vart ein overgangsordning for innvandrarar som gav rett til norskopplæring, nedlagd i Det kan forklare mykje av den auken i deltakinga i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne vi har sett dei siste åra. Men vi har ingen gode forklaringar på kvifor stadig færre vaksne får spesialundervisning innanfor grunnskolen sitt område. 1.2 Ordinær grunnskoleopplæring for vaksne i Vaksnes rett til ordinær grunnskoleopplæring 4A-1 i opplæringslova slår fast at vaksne over opplæringspliktig alder som treng grunnskoleopplæring, har rett til det så lenge dei ikkje har krav på vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten omfattar dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne (Opplæringslova, 1998), og omfattar vanlegvis dei skriftlege faga norsk, engelsk og matematikk, i tillegg til to av dei tre munnlege faga samfunnsfag, natur og miljølære og RLE (Religion, Livssyn og Etikk) (St.meld. nr. 44, ). Dei vaksne treng ikkje å sikte mot vitnemål, men har rett til å ta enkeltfag, delar av fag eller grunnleggjande ferdigheiter (Kunnskapsdepartementet, 2011). Kommunen har ansvaret for opplæringa, og skal leggje undervisninga til rette for livssituasjonen til den einskilde (Opplæringslova, 1998). Opplæringa skal, så langt det høver, følgje læreplanane for fag i grunnskolen, men tilpassast vaksne og behova til den einskilde i større grad. Det kan gjerast innanfor standardiserte opplegg som er tilpassa behovet til ei større gruppe vaksne (Kunnskapsdepartementet, 2011) Nesten deltakarar på ordinær grunnskoleopplæring Aldri før har det vore fleire vaksne i ordinær grunnskoleopplæringa i Norge. Auken i talet på deltakarar har vore på meir enn 50 prosent dei siste fem åra. Undervisningsåret 2013/14 var det registrert vaksne deltakarar etter ein relativt beskjeden auke på 83 deltakarar i høve til året før.

14 kap 1 12 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Tabell 1 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, prosentdel kvinner, prosentdel 25 år eller eldre og prosentdel minoritetsspråklege, fordelte på skoleår. 2002/ /14. Tal og prosent. År Deltakarar, i tal Kvinner, i prosent 25 år eller eldre*, i prosent Minoritetsspråklege, i prosent 2002/ % - 58 % 2003/ % - 56 % 2004/ % - 62 % 2005/ % - 72 % 2006/ % - 73 % 2007/ % - 70 % 2008/ % - 73 % 2009/ % - 81 % 2010/ % 54 % 87 % 2011/ % 54 % 90 % 2012/ % 56 % 86 % 2013/ % 59 % 91 % *Vi kjenner ikkje til prosentdelen deltakarar som er 25 år eller eldre før 2010/11. Kilde: GSI Fleire kvinner enn menn deltok i opplæringa, og slik har det vore sidan retten blei innført. I 2013/14 var 56 prosent av deltakarane kvinner. Kvinnedelen har dei fire førre åra lege på mellom 51 og 53 prosent, medan han tidlegare låg på mellom 56 og 59 prosent av deltakarane. 59 prosent av deltakarane var 25 år eller eldre, og denne prosentdelen har auka med fem prosentpoeng dei siste to åra Meir enn ni av ti er minoritetsspråklege Talet på minoritetsspråklege deltakarar 1 var i 2013/14. Prosentdelen minoritetsspråklege deltakarar har auka kraftig sidan retten blei innført i 2002/03, og gruppa utgjer no 91 prosent av dei som deltek i ordinær grunnskoleopplæring. Prosentdelen har auka med 54 prosent i perioden. Kvinnedelen er noko større blant dei minoritetsspråklege enn blant dei norskspråklege deltakarane. Medan 56 prosent av dei minoritetsspråklege deltakarane var kvinner, utgjorde kvinnene 53 prosent av dei norskspråklege deltakarane. Dei minoritetsspråklege deltakarane er i gjennomsnitt yngre enn dei norskspråklege, og aldersskilnadene har auka det siste året. Dei største endringane finn vi blant dei norskspråklege deltakarane, der vi har opplevd ein nedgang i dei tre lågaste aldersgruppene, og ein auke blant dei eldste, frå 39 prosent i 2012/13 til 53 prosent i 2013/14. Til samanlikning utgjorde denne aldersgruppa berre 15 prosent av dei minoritetsspråklege deltakarane. 44 prosent av dei minoritetsspråklege deltakarane var under 25 år, medan berre 16 prosent av dei norskspråklege deltakarane var i den same aldersgruppa Kvar fjerde deltek i Oslo deltakarar, det vil seie 25 prosent av deltakarane i landet i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne i 2013/14, fekk opplæringa i Oslo. Deretter følgjer Rogaland med 587 deltakarar, noko som utgjer ti prosent av deltakarane i landet. 1 Språklege minoritetar er definerte som deltakarar med eit anna morsmål enn norsk, samisk, svensk og dansk.

15 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 13 kap 1 Figur 2 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på alder og morsmål. 2013/14. Prosent. 100 % % % % % 0 % 14 2 Norskspråklege deltakarar (N=520) Minoritetsspråklege deltakarar (N=5 445) Totalt (N=5 965) Kjelde: GSI år år år 41 år eller eldre Tabell 2 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på fylke. 2013/14. Tall, prosent og rate. N= Fylke Tal på deltakarar Prosent av landet Tal på deltakarar per 1000 innbyggjarar* Østfold % 0,86 Akershus % 0,71 Oslo % 2,81 Hedmark % 0,97 Oppland % 1,14 Buskerud % 1,53 Vestfold % 1,59 Telemark % 2,74 Aust-Agder % 1,87 Vest-Agder % 1,42 Rogaland % 1,63 Hordaland % 0,77 Sogn og Fjordane 61 1 % 0,70 Møre og Romsdal % 1,15 Sør-Trøndelag % 0,97 Nord-Trøndelag % 1,15 Nordland % 1,58 Troms % 2,05 Finnmark % 1,66 Heile landet % 1,45 *Rekna ut frå innbyggjartal, 16 år eller eldre per (Statistisk sentralbyrå (SSB), tabell 07111) Kjelde: Utdanningsdirektoratet (bestilling) og SSB

16 kap 1 14 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Det høge deltakartalet i Oslo speglar naturleg nok av storleiken på byen. For å kunne samanlikne deltakinga mellom fylka, har vi derfor rekna ut deltakarraten med utgangspunkt i innbyggjartalet i kvart fylke. På landsbasis er det 1,45 deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne per tusen innbyggjarar over 16 år. Det er på det same nivået som året før, men det er store skilnader mellom fylka. Den høgaste deltakarraten finn vi i Oslo og Telemark, med høvesvis 2,81 og 2,74 deltakarar per tusen innbyggjarar. Oslo har lege på topp i fleire år, med rundt deltakarar og ratar mellom 2,8 og 3. I den motsette enden av skalaen finn vi Sogn og Fjordane, Akershus og Hordaland, med høvesvis 0,70, 0,71 og 0,77 deltakarar per tusen innbyggjarar Troms, Telemark og Nordland har den høgaste prosetdelen av dei minoritetsspråklege innbyggjarane i grunnskoleopplæring Sidan nesten alle deltakarane har eit anna morsmål enn norsk, vil behovet for, og følgjeleg også deltakinga i, grunnskoleopplæring også vere avhengig av kor stor innvandrarbefolkninga er i fylket. Derfor har vi rekna ut ein rate som syner kor stor del av dei minoritetsspråklege i eit fylke som deltek i grunnskoleopplæring. Tabell 3 syner at 8,89 per tusen innvandrarar får ordinær grunnskoleopplæring på landsbasis. Det er store skilnader mellom fylka. Troms, Telemark og Nordland har størst prosentdel av innvandrarbefolkninga i grunnskoleopplæring, med ratar på høvesvis 21,10, 20,85 og 19,39 deltakarar per tusen innvandrarar. Hordaland, Akershus og Sogn og Fjordane har dei lågaste ratane. Der deltek høvesvis 3,61, 3,82 og 4,05 per tusen innvandrarar i opplæringa. I Oslo deltek 8,79 av tusen innvandrarar, og det er under landsgjennomsnittet. Tabell 3 Minoritetsspråklege i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på fylke. 2013/14. Tal, prosent og rate av innvandrarbefolkninga. N= Fylke Minoritetsspråklege deltakarar, i tal Minoritetsspråklige deltakarar, i prosent Tal på minoritetsspråklege deltakarar per 1000 innvandrarar* Østfold % 5,61 Akershus % 3,82 Oslo % 8,79 Hedmark % 7,84 Oppland % 12,50 Buskerud % 8,81 Vestfold % 10,47 Telemark % 20,85 Aust-Agder % 16,57 Vest-Agder % 10,94 Rogaland % 9,71 Hordaland % 3,61 Sogn og Fjordane % 4,05 Møre og Romsdal % 10,07 Sør-Trøndelag % 8,88 Nord-Trøndelag % 15,76 Nordland % 19,39 Troms % 21,10 Finnmark % 13,12 Heile landet % 8,89 * Rekna ut frå innbyggjartal, 16 år eller eldre per (Statistisk sentralbyrå (SSB), tabell 07111) Kjelde: Utdanningsdirektoratet (Bestilling) og SSB

17 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 15 kap 1 Vest-Agder og Sør-Trøndelag hadde den største prosentdelen minoritetsspråklege blant deltakarane. I desse fylka var alle deltakarane minoritetsspråklege. Det var òg ein svært høg del minoritetsspråklege i Finnmark (99 prosent), og i Aust-Agder, Nordland og Troms (98 prosent). Den lågaste prosentdelen minoritetsspråklege hadde Sogn og Fjordane, med 56 prosent, og Hordaland, med 60 prosent av deltakarane. Desse fylka hadde òg den lågaste minoritetsdelen året før, men prosentdelen minoritetsspråklege deltakarar har auka i begge fylka det siste året. 1.3 Spesialundervisning for vaksne Stadig færre vaksne får spesialundervisning Vaksne som av ulike årsaker ikkje har tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning (sjå faktaboks). Undervisningsåret 2013/14 deltok vaksne i spesialundervisning. Det er det lågaste registrerte talet så langt. Det var 30 færre enn året før. Talet på deltakarar i spesialundervisning har gått ned 45 prosent sidan 2002/03. i Retten til spesialundervisning på grunnskolens område Vaksne som ikkje har, eller ikkje kan få, tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har etter 4A-2 i opplæringslova rett til spesialundervisning. Retten gjeld òg for vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne «utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik» (Opplæringslova, 1998), som inneber trening i daglege gjeremål og opplæring i grunnleggjande kommunikasjonsferdigheiter, grunnleggjande lese- og skriveferdigheiter, motorisk trening og liknande (Ot. prop. nr. 46, ). Spesialundervisning kan til dømes vere aktuelt for vaksne med lærevanskar, sansehemmingar, utviklingshemming, omfattande funksjonshemming, psykiske lidingar eller personar som treng ny opplæring på grunn av sjukdom eller skade. Undervisninga kan gå utover dei fem faga i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne, og ta utgangspunkt i heile grunnskolen sitt område (Utdanningsdirektoratet, 2011).

18 kap 1 16 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Stor overvekt av norskspråklege deltakarar Tabell 4 Deltakarar i spesialundervisning, prosentdel kvinner, prosentdel 25 år eller eldre og prosentdel minoritetspråklege, fordelte på skoleår. 2002/ /14. Tal og prosent. År Deltakarar, i tal* Kvinner, i prosent 25 år eller eldre, i prosent** Minoritetsspråklege, i prosent*** 2002/ % / % / % / % / % / % / % / % - 9 % 2010/ % 89 % 10 % 2011/ % 87 % 11 % 2012/ % 84 % 11 % 2013/ % 83 % 14 % *I tabellen er det rekna med vaksne som har delteke i spesialundervisning, og vaksne som har delteke i både spesialundervisning og ordinær grunnskoleopplæring. ** Vi kjenner ikkje prosentdelen over 25 år for åra før 2010/11. ***Vi kjenner ikkje prosentdelen minoritetsspråklege for åra før 2009/10. Kjelde: GSI Det er ein overvekt av mannlege deltakarar i spesialundervisninga. I 2013/14 var 53 prosent av deltakarane menn. I spesialundervisninga er det også få unge deltakarar, og deltakinga aukar med alderen. 83 prosent av dei som får spesialundervisning, er over 25 år. Denne prosentdelen har gått noko ned dei siste åra. Det er ein stor overvekt av norskspråklege som får spesialundervisning. Prosentdelen minoritetsspråklege i spesialundervisninga var i 2013/14 på 14 prosentpoeng. Denne prosentdelen har vore aukande dei siste åra Geografiske skilnader i bruk av spesialundervisning for vaksne Geografisk sett finn vi flest deltakarar som får spesialundervisning, i hovudstaden. 707 vaksne, det vil seie 18 prosent av alle som får spesialundervisning, finn vi i Oslo. På andreplass finn vi Møre og Romsdal, med elleve prosent, og Rogaland, med ti prosent av deltakarane i landet. Færrast får spesialundervisning i Troms. I dette fylket fekk berre 29 vaksne innvilga spesialundervisning i 2013/2014, noko som utgjer 0,7 prosent av deltakarane i landet. På landsbasis var det 0,95 deltakarar i spesialundervisning per tusen innbyggjarar over 16 år. I spesialundervisninga er det også noko skilnad i deltaking mellom fylka. Vest-Agder og Møre og Romsdal ligg på topp, med ratar på høvesvis 2,14 og 2,04 deltakarar per tusen innbyggjarar. Lågast deltaking var det i Østfold og Troms, med ratar på 0,20 og 0,22 deltakarar per tusen innbyggjarar. 14 prosent av deltakarane i spesialundervisninga er minoritetsspråklege, men også her er det skilnader mellom fylka. Den største delen minoritetsspråklege finn vi i Oslo og Sør-Trøndelag, der høvesvis 38 og 37 prosent av deltakarane er minoritetsspråklege. Den minste prosentdelen finn vi i Nord-Trøndelag, med to prosent, og Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, som begge har tre prosent minoritetsspråklege blant sine vaksne med spesialundervisning.

19 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 17 kap Vaksne som fullfører grunnskoleopplæring Stadig fleire vaksne over 20 år får utstedt vitnemål Vi kan ikkje lese ut av GSI om deltakarane tar eitt eller fleire fag, men berre delar av fag, eller tar full opplæring med sikte på vitnemål. GSI syner heller ikkje kor lang tid deltakarane brukar på opplæringa. Men SSB registrerer kvart skoleår talet på deltakarar som fullfører grunnopplæringa, og som får skrive ut vitnemål for fullført grunnskole. Tabell 5 syner talet på vaksne over opplæringspliktig alder som har fått skrive ut vitnemål dei sju siste skoleåra. Utvalet er basert på alder, og vi veit derfor ikkje om personane har gått på kommunal vaksenopplæring, har følgt ordinært utdanningsløp, men blitt forseinka, eller om dei har gått opp som privatistar. Sidan dette er informasjon som vert registrert i etterkant av skoleåret, er tala frå 2012/13 dei nyaste tilgjengelege dataa. Tabell 5 Vaksne som har fått vitnemål, fordelte på skoleår og alder. 2006/ /13. Tal. Skoleår Alder 2006/ / / / / / / år år år år år eller eldre Totalt Kjelde: SSB I 2012/13 fullførte personar som var 17 år eller eldre grunnskolen. Det var to prosent fleire enn året før, men heile 41 prosent fleire enn tre år før. Sidan 2011/12 ser vi ein auke i talet på utskrivne vitnemål i aldersgrupper over 20 år. Størst er auken i aldersgruppa år, der det blei skrive ut 49 prosent fleire vitnemål enn året før. For aldersgruppa år er det ein nedgang i talet på utskrivne vitnemål på ni prosent. I denne gruppa er det sannsynleg at mange har delteke i eit ordinært grunnskoleløp, men anten har byrja på skolen på eit seinare tidspunkt enn vanleg, eller har bruka lengre tid enn normert på å fullføre.

20 kap 1 18 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Prosentdelen innvandrarar som fullfører, stig Figur 3 Prosentdel kvinner, prosentdel innvandrarar og prosentdel 25 år eller eldre, som har fått vitnemål, fordelte på skoleår. 2006/ /13. Prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % % 40 % % 20 % 10 % % 2006/07 (N=1 864) 2007/08 (N=1 827) 2008/09 (N=1 715) 2009/10 (N=1 886) 2010/11 (N=2 330) 2011/12 (N=2 593) 2012/13 (N=2 562) Prosentdel kvinner Prosentdel med innvandrarbakgrunn Prosentdeldel over 25 år Kjelde: SSB innvandrarar over opplæringspliktig alder fekk skrive ut vitnemål for fullført grunnskoleopplæring i 2012/13. Det var omtrent hundre fleire enn året før. Det vil seie at 77 prosent av dei vaksne som fekk skrive ut vitnemål dette året, var innvandrarar 2. Innvandrardelen har auka kvart år i den perioden vi har tal for. Prosentdelen kvinner som fekk skrive ut vitnemål, steig med to prosentpoeng det siste året, til 39 prosent. Prosentdelen låg tidlegare på rundt 45 prosent, og har gått ned dei siste åra. 15 prosent av dei som fekk vitnemål, var 25 år eller eldre. Prosentdelen har lenge lege stabilt på ti til elleve prosent, men har stige med fire prosentpoeng det siste året. 2 Innvandrarar blir definerte i kapittel 1.4 som at dei sjølve har innvandra, eller er norskfødde med to innvandrarforeldre.

21 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 19 kap 2 2Vaksne i vidaregåande opplæring Nesten vaksne som er 25 år eller eldre, deltok i vidaregåande opplæring i Hovudfunn Talet på vaksne deltakarar i vidaregåande opplæring auka med ni prosent frå 2012 til Talet på deltakarar med innvandrarbakgrunn aukar mest, med 16 prosent, medan veksten i talet på deltakarar frå resten av befolkninga er på tre prosent. Det er ein sterk vekst i talet på nye deltakarar (14 prosent). Dei fleste vaksne tek yrkesfag, men frå 2012 til 2013 er det størst vekst i talet på deltakarar som tek studiespesialisering. 2.1 Vaksnes rett til vidaregåande opplæring Vaksne som er 25 år eller eldre, har ifølgje opplæringslova rett til gratis vidaregåande opplæring viss dei har fullført grunnskolen eller tilsvarande grunnopplæring, men ikkje fullført vidaregåande opplæring (Opplæringslova, 4A-3). Fylkeskommunane har ansvaret for den vidaregåande opplæringa for vaksne, men kan nytte andre tilbydarar for å oppfylle dei vaksnes rett.

22 kap 2 20 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Fylkeskommunen skal òg ha eit tilbod til vaksne som ikkje har rett til opplæring, men dette tilbodet skal ikkje fortrengje ungdom eller vaksne med rett (Opplæringslova, 13-3). Vaksne kan søkje opptak på lik linje som ungdom, og følgje vanleg undervisning, men vil då bli prioriterte etter ungdom med opplæringsrett. Vaksne utan rett som blir tekne opp på vidaregåande opplæring, får dei same rettane som vaksne med rett, med unnatak av retten til å bli realkompetansevurdert. i Datagrunnlag Statistikken over vaksne i vidaregåande opplæring er delvis henta frå SSB sin Statistikkbank, og delvis tinga frå SSB og VIGO, fylkeskommunane sitt inntakssystem for vidaregåande opplæring. Dette er det same datagrunnlaget som SSB nyttar i publiseringane sine over vaksenstatistikk i KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering). Rapporteringa i VIGO følgjer skoleåret. Det vi her omtalar som 2013, handlar om vaksne i vidaregåande opplæring frå 1. oktober 2012 til 31. september Den einskilde deltakaren vert registrert ved søknad om opptak til vidaregåande opplæring, og ved fullført eller avbrote opplæring. Statistikken seier ikkje noko om kor den einskilde deltakaren er i opplæringsløpet. Analysane i dette kapittelet skil ikkje mellom vaksne med og utan rett til gratis opplæring. Vi har berre med deltakarar som er registrerte i VIGO. Deltakarar som deltek i vidaregåande opplæring gjennom Nav og studieforbund, og som ikkje blir finansierte av fylkeskommunen, blir ikkje registrerte i VIGO. Deltakarar som startar etter 1. oktober, men avbryt opplæringa før dei oppnår eit resultat, blir heller ikkje registrerte. Talet på vaksne i vidaregåande opplæring er difor truleg høgare enn det som kjem fram i dette kapittelet. 2.2 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram Kjønns- og aldersfordelinga var i 2013 nokså lik som i tidlegare år. Det same gjeld prosentdelen på dei ulike utdanningsprogramma. I 2013 var 55 prosent av deltakarane kvinner, og 45 prosent var menn. Dei fleste av deltakarane var i aldersgruppa år. 37 prosent av deltakarane var i dette aldersspennet, og heile 69 prosent var mellom 25 og 39 år. Prosentdelen innvandrarar var på 28 prosent 1, og blant desse deltakarane var prosentdelen kvinner høgare enn i resten av befolkninga, og låg på 61 prosent. Ein av tre vaksne deltakarar i 2013 tok studium i helse- og oppvekstfag prosent tok fag som fører til generell studiekompetanse, og 14 prosent gjekk på bygg- og anleggsteknikk. Fag som gir yrkeskompetanse, bortsett frå helse- og oppvekstfag, vil i dette kapittelet verte omtala fleire gongar som «annan yrkeskompetanse». Totalt gjekk 48 prosent på fag som gir annan yrkeskompetanse. 1 Innvandrarar inkluderer her innvandrarar og norskfødde av innvandrarforeldre. Vi opererer i dette kapittelet med to innvandrarkategoriar: Vestlege innvandrarar, som inkluderer innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre frå EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, og ikkje-vestlege innvandrarar, som inkluderer innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre frå Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unnateke Australia og New Zealand og Europa utanom EU/EØS. 2 Fra hausten 2012 har Helse- og sosialfag bytt namn til Helse- og oppvekstfag.

23 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 21 kap 2 Tabell 1 Deltakarar*, fordelte på kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram Tal og prosent. Kjønn Tal Prosent Mann % Kvinne % Totalt % Alder år % år % år % år % 60 år eller eldre % Totalt % Innvandringskategori Vestlege innvandrarar % Ikkje-vestlege innvandrarar % Deltakarar utan innvandrarbakgrunn % Uoppgitt % Totalt % Utdanningsprogram Helse- og oppvekstfag % Studiespesialisering, og andre utdanningsprogram som gir studiekompetanse % Bygg- og anleggsteknikk % Teknikk og industriell produksjon % Elektrofag % Service og samferdsle % Mekaniske fag 4 0 % Restaurant- og matfag % Andre utdanningsprogram som gir yrkeskompetanse % Totalt % *Deltakarar som er registrerte på fleire utdanningsprogram, blir berre talde ein gong. Det er talet på personar som vert talt, og ikkje talet på studieplassar. Kjelde: SSB/VIGO Fleire deltakarar, fleire innvandrarar Etter ein periode med gradvis nedgang i deltakartalet frå 2009 til 2011, ser det no ut til at talet på vaksne deltakarar i vidaregåande utdanning igjen er aukande, sjå figur 1. Frå 2012 til 2013 auka talet på vaksne deltakarar med ni prosent. Veksten i 2013 var difor klart sterkare enn frå 2011 til 2012, då veksten var på berre ein prosent. Dette kjem av ein betydeleg vekst i talet på nye deltakarar på 14 prosent frå 2012 til Det inneber at to av tre vaksne deltakarar i 2013 var nye elevar. Figur 1 viser deltakarutviklinga blant vaksne i vidaregåande opplæring dei fem siste åra. Det meste av auken i talet på deltakarar har skjedd blant dei som tek studiespesialisering og helse- og oppvekstfag, der talet aukar med høvesvis 16 og elleve prosent frå året før.

24 kap 2 22 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Figur 1 Deltakarar, totalt og fordelte på utdanningsprogram og år Tal Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering Annan yrkeskompetanse Tal på deltakarar totalt Kjelde: SSB/VIGO Sidan 2012 har talet på deltakarar med innvandrarbakgrunn auka med 867 personar, noko som tilsvarar ein auke på 16 prosent. Den største auken i deltakarar er blant vestlege innvandrarar og borna deira (24 prosent), men òg deltakarar med bakgrunn frå ikkje-vestlege land har blitt fleire (15 prosent). Frå 2012 til 2013 auka talet på deltakarar utan innvandrarbakgrunn med tre prosent. Men fleirtalet av vaksne deltakarar i vidaregåande opplæring (69 prosent) er utan innvandrarbakgrunn Kvinner tek helse- og oppvekstfag, menn tek andre yrkesfag Tabell 2 viser kjenneteikn ved deltakarane på dei ulike utdanningsprogramma. Vi ser at den relativt like deltakinga for menn og kvinner skjuler store kjønnsskilnader når det kjem til val av utdanningsprogram. Innan helse- og oppvekstfag var heile 84 prosent kvinner, medan prosentdelen kvinner på fag som gir annan yrkeskompetanse, var 31 prosent. Utdanningsprogramma har litt ulike aldersprofilar. Blant dei som tek fag som gir studiekompetanse, er mest halvparten 46 prosent under 30 år. Berre ein av seks er 40 år eller meir, og så godt som ingen er over 60. På både helse- og oppvekstfag og andre yrkesfag er den største prosentdelen deltakarar mellom 30 og 39 år, men ein stor prosentdel er òg 40 år eller meir, særleg innan helse- og oppvekstfag. Dette heng truleg saman med at studiekompetansegivande fag, særleg studiespesialisering, først og fremst kvalifiserer til vidare studium, og ikkje direkte til yrkeslivet. Fordelinga av deltakarar på kjønn, alder og innvandrarkategori er i svært stor grad uendra frå 2012.

25 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 23 kap 2 Tabell 2 Deltakarar, fordelte på utdanningsprogram, kjønn, alder og innvandringskategori Tal og prosent. Studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Andre yrkesfag Kjønn Tal på deltakarar Prosent Tal på deltakarar Prosent Tal på deltakarar Prosent Kvinner % % % Menn % % % Totalt % % % Alder år % % % år % % % år % % % år 70 2 % % % 60 år eller eldre 12 0 % 37 0 % 62 1 % Totalt % % % Innvandrarkategori Vestlege innvandrarar % % % Ikkje-vestlege innvandrarar % % % Deltakarar utan innvandrarbakgrunn % % % Uoppgitt 38 1 % % % Totalt % % % Kjelde: SSB/VIGO Innvandrarar tek oftare studieførebuande og helse- og oppvekstfag Innvandrarar skil seg frå resten av befolkninga ved at flest tek helse- og oppvekstfag, medan i resten av befolkninga er det andre yrkesfag som trekkjer flest deltakarar. I tillegg tek mange innvandrarar utdanningsprogram som gir studiekompetanse her utgjer innvandrarane 44 prosent av deltakarmassen. På helse- og oppvekstfag utgjer innvandrarane 32 prosent, og på andre yrkesfag utgjer dei 19 prosent. Deltakarar med vestleg innvandrarbakgrunn skil seg i liten grad ut frå resten av befolkninga i valet av utdanningsprogram: Omtrent halvparten tek andre yrkesfag, medan 29 prosent går på helse- og oppvekstfag. Blant deltakarar med ikkje-vestleg bakgrunn er både helseog oppvekstfag og studiekompetanse meir populært enn blant dei andre: 40 prosent tek helse- og oppvekstfag, medan 33 prosent tek utdanningsprogram som gir studiekompetanse. Berre 27 prosent tek andre yrkesfag, altså rundt halvparten så mange som blant dei andre deltakarane, sjå figur 2.

26 kap 2 24 VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Figur 2 Vaksne deltakarar i vidaregåande opplæring, fordelte på innvandrarbakgrunn og utdanningsprogram Prosent. Deltakarar utan innvandrarbakgrunn (N=15 068) Vestlege innvandrarar (N=948) Ikkje-vestlege innvandrarar (N=5 196) Uoppgitt (N=641) Totalt (N=21 853) % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helse- og oppvekstfag Studiekompetanse Andre yrkesfag Kjelde: SSB 2.3 Tidlegare utdanning Under halvparten tek vidaregåande for første gong Av dei deltakarane i vidaregåande opplæring i 2013 hadde mindre enn halvparten 45 prosent grunnskole som den høgaste fullførte utdanninga si året før prosent hadde vidaregåande eller høgare utdanning frå før. Vi manglar informasjon om utdanninga til resten av deltakarane (seks prosent). Dette kan kome av at dei har utdanning frå utlandet som ikkje er blitt registrert eller godkjend i Noreg. I 2012 var prosentdelen av deltakarane med grunnskole som høgaste fullførte utdanning på 51 prosent. Tabell 3 Deltakarar totalt og nye deltakarar i 2013, fordelte på høgaste fullførte utdanning per 1. oktober Prosent. Alle deltakarar(n=21 853) Nye deltakarar (N= ) Grunnskole 45 % 42 % Vidaregåande skole 40 % 42 % Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå opp til 4 år 7 % 8 % Universitets- og høgskoleutdanning, høgare nivå 1 % 1 % Uoppgitt 6 % 7 % Totalt 100 % 100 % Kjede: SSB/VIGO Deltakarar som har vidaregåande frå før, fullfører oftast Tabell 4 viser prosentdelen som har fullført og avbrote innanfor kvar utdanningskategori. Det er dei som har gjennomført vidaregåande skole frå før, som i størst grad har fullført og bestått. Kanskje noko overraskande er det dei med høgast utdanning som har den største 3 For at dei som byrja i vidaregåande opplæring før 2013, og som framleis er i utdanning per 1. oktober 2013, ikkje skal registrerast med vidaregåande skole som høgaste fullførte utdanning i 2013, er måletidspunktet for tidlegare utdanning sett til 1. oktober 2012, altså eitt år attende i tid.