ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET. Svein Furnes - september 2015

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET. Svein Furnes - september 2015 WWW.VUB.NO"

Transkript

1 ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET Svein Furnes - september 2015

2 Om meg selv: - 25 år i rusfeltet, både med den rusavhengige og de pårørende - 5år som prosjektleder for de gjemte og glemte barna - Cand mag psykologi og pedagogikk fra UiO - Videreutdannelse i avhengighetsproblematikk HiØ - Rusmiddelterapeut - Europasertifisert EMDR terapeut - NLP Master Practitioner - Egen praksis i Oslo

3 Oppgave: Hvilket nummer har/hadde du i søskenflokken? Og hvordan opplevde du det? Var du enebarn og hvordan var det?

4

5 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse barn hadde minst en forelder som misbrukte alkohol. Totalt var barn i en eller begge gruppene. (Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:4).

6 Oppgave: Hva må være tilstede for at et barn skal kunne oppleve en trygg og god barndom og oppvekst?

7 I et relasjonelt perspektiv kan vi si at det foreligger et rusproblem når bruken av rusmidler: virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien og belaster og forstyrrer de følelsesmessige bånd mellom mennesker" Frid A. Hansen 1994 Eller: når min glede blir andres smerte!

8 o Det du ser, det lærer du. o Det du lærer, det praktiserer du. o Det du praktiserer, det blir du. o Det du blir skaper vaner. o Vaner skaper behov. Earnie Larsen; Why Do I Feel This Way, 1986

9 FIRE VANLIGE REGLER SOM LÅSER LIVET Ikke snakk om det! Ikke kjenn etter! Ikke stol på! Gå på tå (Ikke vekk bjørnen som sover)! = Et lukket familiesystem Wesgscheider 89, Kjøstvedt 92

10

11 Sharon Wegscheider Cruise Another Chance

12

13

14

15

16 KARAKTERISTISKE TREKK FOR VOKSNE BARN AV ALKOHOLIKERE (ELLER ANDRE USUNNE FAMILIESYSTEM) Voksne barn gjetter seg til hva som er normalt. Voksne barn har problemer med å gjennomføre en oppgave fra begynnelse til slutt. Voksne barn lyver når det er like lett å snakke sant. Voksne barn er nådeløse i sin selvkritikk Voksne barn finner det vanskelig å more seg. Voksne barn tar seg selv svært alvorlig.

17 Voksne barn har problemer med nære forhold. Voksne barn overreagerer på forandringer de ikke har kontroll over. Voksne barn søker hele tiden ros og bekreftelse. Voksne barn føler seg annerledes enn andre mennesker. Voksne barn er enten enormt ansvarsfulle eller enormt ansvarsløse Voksne barn er ekstremt lojale, selv når de vet at lojaliteten ikke er fortjent. Voksne barn er impulsive. De velger gjerne første og beste løsning uten å vurdere alternative væremåter eller hvilke konsekvenser det kan få. Denne impulsiviteten fører til forvirring, selvforakt og manglende kontroll over omgivelsene. dessuten bruker de mer energi på rydde opp rotet enn de ville har gjort hvis de først hadde undersøkt alternativene og konsekvensene. Fra boka «Voksne barn av alkoholikere» av Janet G. Woititz, Aventura forlag.

18 MED TILFRISKNING HELTEN: Veldig menneskelig med stort egenverd. Stolthet uten arroganse. God leder, som tør å vise følelser. Deler egne erfaringer og følelser til hjelp for andre. SYNDEBUKKEN: Har mye erfaring. Dømmer derfor ikke, har vært der selv.vil med selvdisiplin bli et produktivt og stabilt menneske med selvrespekt og respekt for andre. DET GLEMTE BARNET: Er kreativt begavet. Trenger mer tid alene enn andre, men trives med seg selv. Gir trygghet og omtanke for andre. KLOVNEN: En morsom person med mye humor. Med mer selvdisiplin blir han/hun litt heltelignende.(vil ikke mislykkes). ÆRLIGHET OG TILLIT ER VANSKELIG, MEN Å TØRRE Å VISE FØLELSER ER GJENNOMBRUDDET.

19 Dette viser ACE studien:

20 MEDAVHENGIGHET -et menneske som har latt et annet menneske sin oppførsel påvirke seg, og som er helt opptatt av å kontrollere dette menneske sin oppførsel. Melody Beattie Bli fri från ditt medberoande ***** En tilstand der man er psykisk avhengig av en annens destruktive atferd. Psykolog og forfatter Kristin Spitznogle

21 MEDAVHENGIGHET ER : ET BEGREP(TILSTAND) SOM INNEBÆRER EN USUNN OG DESTRUKTIV AVHENGIHET AV ET ANNET MENNESKE SOM INNEBÆRER AT EN FORSØMMER SEG SELV OG GIR LAV SELVFØLELSE. Å LEVE GJENNOM ET ANNET MENNESKE!

22 MEDAVHENGIGHET En sykdom karakterisert ved tap av identitet. Er man medavhengig, har man ikke kontakt med egne følelser, behov og ønsker John Bradshaw; Som å komme hjem -92. s.24

23 MEDAVHENGIGHET EN DEFINISJON - medavhengighet er en sykdom, eller en sykdoms-lignende tilstand som blir skapt når et menneske lever nær et svært sterkt fenomen og ikke er i stand til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg det. KJENNETEGN PÅ MEDAVHENGIGHET: Å STYRES UTENFRA TVANGSMESSIG KONTROLL MANGEL PÅ EVNE TIL TILLIT SVAK JEG FØLELSE Å LEVE GJENNOM SINE PRESTASJONER DET STORE ALVORET Å BLI FYSISK SYK ISOLERING Tommy Hellsten: flodhesten i dagligstuen

24 MEDAVHENGIGHET = NORMALE REAKSJONER PÅ UNORMALE SITUASJONER! * Påfallende likt traumer og PTSD

25 »Du kan ikke løse problemet med samme slags tenkning som skapte problemet «Albert Einstein

26 HVA ER ET TRAUME? Traume betyr sår eller skade. Psykologisk traume er følgelig et psykisk eller mentalt sår, som fortsetter «å blø» (Tore Wennerberg i; Vi er våre relasjoner s. 128).

27 Hvordan oppstår traume? Traume kan oppstå som resultat av potensielt traumatiserende hendelser. Slike hendelser kan være som et resultat av: 1. Upersonlige traumer som ulykker, naturkatastrofer og lignende (T) 2. Interpersonlige traumer, det vil si traumer som forårsakes av andre mennesker som overfall, ran, voldtekt, mishandling, opplevelser av krig og terror. Et godt eksempel på det siste er terroren på Utøya. (T) 3. Liten t traumer kan som kan være vel så smertefulle og ødeleggende som de to første kategoriene. Liten t traumer henger sammen med tilknytningsproblemer fra barndommen og kan handle om ulike former for overgrep, 4. men like ofte handler det om det vi ikke har fått og om følelsesmessig utilgjengelig omsorgsperson(er). (Francine Shapiro)

28 VÅR FANTASTISKE HJERNE Barnet er født med over 100 milliarder hjerneceller Hjernen er bruksavhengig Bre 15% er koblet opp ved fødsel Deretter tre år med nye pr. time TIL SAMMEN Erfaring bygger hjernen Bruce D. Perry i Magne Raundalens forelesning på seminaret «Du ser det ikke før du tror det».

29 Cerebral cortex En enkel modell av hjernen Det limbiske system Og hypothalamus Hjernestammen Reptilhjernen

30 HVORFOR ER FØLELSER SÅ VIKTIGE?

31 NÅR FARE TRUER: TRE MULIGE REAKSJONER 1. FIGHT KAMP 2. FLIGHT FLUKT 3. FREEZE - FRYS

32 Panikk, angstanfall, flashbacks skvettenhet, søvnvansker, raserianfall «ADHD» Nummenhet, dissosiasjon, konsentrasjonsvansker. «Depresjon, Bi-polar»

33 SVEINS HYPOTESE HOVEDÅRSAKEN TIL EN MENGDE PROBLEMER SOM: RUSPROBLEMER TILBAKEFALL TIL RUSING PROBLEMER I RELASJONER VOLD KRIMINALITET UHENSIKTSMESSIG ATFERD I FORHOLD TIL EGNE BARN SKYLDES: UBEARBEIDEDE TARUMER (PTSD) FRA BARNDOM, OPPVEKST OG VOKSENLIV. KORREALSJON MELLOM PTSD OG AVHENGIGHET.80 ): 64% HAR ET MISBRUKS/AVHENGIGHETSPROBLEM. MENNESKER I BEHANDLING 10-50% UBEARBEIDEDE TRAUMER Jerry A. Boriskin, PTSD and Addiction

34 JOHN BOWLBY: Tilknytningsteoriens far: To hovedhypoteser: 1. ALLE BARN KNYTTER SEG TIL SINE OMSORGSGIVERE, UANSETT HVORDAN DE BLIR BEHANDLET DET MÅ DE FOR Å OVERLEVE. 2. ATFERDSSYTEMET OMFATTER IKKE BARE BARNETS YTRE UTTRYKKSFORMER, MEN OGSÅ EN INDRE ARBEIDSMODELL.

35 TILKNYTNING: skjer mellom barn og omsorgsperson er et biologisk bestemt atferdssystem som sikrer overlevelse og sosioemosjonell læring. Barnet søker nærhet og omsorgspersonen sikrer trygghet. Omsorgspersonen blir en base for barnets utforskning. Under stress vil tilknytningssystemet aktiveres. Seperasjon fra tilknytningspersonen er en stressfaktor.

36 Oppgave: Still Face Arbeid 2 og 2. Fortell en triviell historie. ( ca 1 ½ minutt) Lytterens oppgave: 1. Følg interessert i det som blir sagt 2. Tar fram mobilen og begynner å fikle med den 3. Se på den som snakker med steinansikt BYTT OM!

37 MARY AINSWORTH : (TILKNYTNINGSTEORIENS MOR) Fremmedsituasjonen: The Strange Situation 3 (4) FORMER FOR TILKNYTNING: 1. TRYGG TILKNYTNING 2. UTRYGG TILKNYTNING/UNNVIKENDE 3. UTRYGG AMBIVALENT 4. DESORGANISERT TILKNTNING

38 ÅPENT FAMILIESYSTEM Fakta diskuteres Alle har rett på sin versjon Lov å snakke om følelser og alle er tillatt Hjelper og støtter hverandre Forhandler/samarbeider Tillit og trivsel Det er trygt å be om hjelp

39 FØRSTEHJELP 1. TREKK PUSTE DYPT OG ROLIG TO GANGER Følg pusten hele veien inn, gjør et kort opphold et par sekunder før du følger pusten hele veien ut. 2. FLYTT OPPMERKSOMHETEN OVER TIL HJERTE REGIONEN. Forestill deg at du puster inn i hjertet eller hjerteregionen. Se for deg at du puster frisk luft inn i hjertet og at du på utpust kvitter deg med alt du ikke trenger. 3. LEGG MERKE TIL FØLELSEN AV VARME ELLER UTVIDELSE SOM OPPSTÅR I BRYSTET. Hjertet er særlig følsomt overfor takknemlighet, medfølelse og omtanke. Legg på et godt minne, et godt smil en vennlig tanke. Fortsett så lenge du vil:

40 JO DET GJØR DEN, men det kommer an på:

41 Om du har håp om og tro på at du kan få hjelp? Om du ber om hjelp når du trenger det? Om du bestemmer deg for endring? Om de er villig til å jobbe og ikke gi deg om du gjøre feil? Om du kan ta i mot støtte? Om du tør å gå inn i noe nytt? Om adekvat behandling er tilgjengelig? Om du tør kjenne på smerten?

42 HVA HJELPER? EMDR YOGA MINDFULNESS NEURO FEEDBACK KOGNITIV TERAPI (IKKE ALENE!) ACT (Acceptance and Commitment Therapy) /Mindfulness EFT (Emotionally Focused Therapy) NLP (Nevro Lingvistisk Programmering) SELVHJELPSGRUPPER (Gjerne kombinert med behandling) 12,7 x PEDAGOGISKE STØTTEGRUPPER WEB BASERTE LØSNINGER SOM: bar (Barn av rusmisbrukere) *OBS! Ingen terapiform alene hjelper. Young & Klosko; Reinventing your Life

43 TAKK FOR MEG!

44 LITTERATURHENVISNINGER: Anstorp, T., Benum, K., og Jakobsen, M. (red.), Dissosiasjon og relajonstraumer, Universitetsforlaget 2006 Beattie, M., (1990) Bli fri från ditt medberoande. Norstedts Forlag AB, Stockholm. Bradshaw, J., (1992) Som å komme hjem. Aventura Forlag A/S. Christensen, Ellen.(2000). Børns opplevelser av forældre som ædru og berusede. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, Forlaget Skolepsykologi, København. 37. årgang / 3 /juli Christensen, Else (1994). Når mor eller far drikker Interview med børn og forældre i familier med rusmisbrug. Socialforskningsinstituttet, København. Christensen, Else.(2000). Børn i familier med alkoholmisbrug - med fokus på behandlerens rolle. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, Forlaget Skolepsykologi, København. 37. årgang / 3 /juli Dyregrov, A., Barn og traumer, Fagbokforlaget 2000 Gjærum, B., B. Grøholt, og H, Sommerschild, red., (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre, Oslo Tano Aschehoug. Haugland, Bente Storm Mowatt, Apropos Rus nr.2/2003. Hansen, Frid A. red., (1994). Barn som lever med foreldres Rusmisbruk, ad Notam Gyldendal Follerås, R., (1990) Flaskebarn : når mor eller far drikker for mye- Nye Luther Forlag. Hansen, F.A., (2000). "Redaksjonelt" Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37, Killén, K., og Olofsson, M., red. (2003) Det sårbare barnet Barn, foreldre og rusmiddelproblemer, Kommuneforlaget. Killén, K., Forebygende arbeid i barnehagen, Kommuneforlaget 2012 Killén, K., Sveket I og II, Kommuneforlaget 2009,2010 Kjøstvedt, Eldbjørg, (1994) Sluttrapport for Prosjekt Regnbue

45 LITTERATURHENVISNINGER(forts.): Kvamme, G. og A. K. Mullaly., (2000). Gruppebehandling for barn av rusavhengige. Tidsskrift for Norsk Psykologforening * 37 Lindstein, Thomas (2001)Vändpunkten ur barn og ungdomarnas perspektiv, Stockholm Förlagshuset Gothia Shapiro, F., Getting Past your Past, Rodale Press 2012 (2001) Shapiro, F., EMDR - Eye Movement Desensitization and Reprocessing, Basic Books 1997, 2004 Smith, L og S. E. Ulvund (1999). Spedbarnsalderen, Oslo: Universitetsforlaget. Sommerschild, H. og B. Grøholt (1997). Lærebok i barnepsykiatri. 2.utgave, Oslo Tano Aschehoug. Tinker, R., Wilson, S. Through the Eyes of a Child, Norton Professional Books 1999 Van der Kolk, Bessel, The Body Keeps the Score, Brain, Mind, and Body in the healing og trauma, Viking 2014 Wennerberg, Tore (2011) Vi er våre relasjoner om tilknytning, traumer og dissosiasjon, Arneberg forlag Wegscheider Cruse, S.,(1989). Another Chance, Hope and Health for the Alcoholic Family. Second Edition Sience and Behavior Books, Inc. Palo Alto, California. Woititz, J G., (1989) Voksne barn av alkoholikere, Aventura Forlag A/S.

GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER?

GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER? GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER? VELKOMMEN TIL SEMINAR Svein Furnes - september 2013 Svein Furnes - september 2013 AEF har 4 satsningsområder som kalles de 4 A'er. Disse er: - Aktiv for barn og unge - Aktiv

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Når familien blir rammet av rus

Når familien blir rammet av rus Når familien blir rammet av rus Presentert av klinikksjef Leif Edgar Sivertsen Familiebehandling i et 12-trinnsperspektiv SIGMA NORD Sigma Nord er en del av Helse Nords tilbud til rusmiddelavhengige. Alle

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen

Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Litteraturliste Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen Emneansvarlig: Versjon: Kull:

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Kjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar

Kjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Kjærlighetens små soldater Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av i alle aldre Bruker- og interesseorganisasjon BARnettverket BARsnakk.no Hva sier

Detaljer

Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole

Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole 10.05..2017 Seniorrådgiver Ruben Gausdal Seniorrådgiver Karen Ringereide Program 14.00 15.30: Grunnleggende traumeforståelse Traumebevisst

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud Kommunikasjon og gode samtaler med barn Anne Kirsti Ruud 06.09.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Undersøkelser av lærer elev relasjonen i norsk grunnskole. Betydning av voksen barn

Detaljer

Tilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no

Tilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no Trine Klette@diakonova.no Grunnleggende behov; Behov for (er)næring Behov for kjærlighet Behov for beskyttelse Behov for tilknytning Behov for tilhørighet Behov for aktelse Behov for selvrealisering Tilknytning;

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner

Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Schizofrenidagene 2014 Per Isdal - Alternativ til Vold Barn er familiens utsending i verden (ofte) Barn som symptombærer EVA JAN Psykolog Per Isdal -

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Posttramatisk Stresslidelse

Posttramatisk Stresslidelse Posttramatisk Stresslidelse Presentasjon av Psykologspesialist Henning Melhus Jeg har embetseksamen i klinisk psykologi fra Bergen. Arbeidet ved SUS siden 2004, både med barn, poliklinisk og på sengepost.

Detaljer

ListerLøftet Superbrukere. 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal

ListerLøftet Superbrukere. 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal ListerLøftet Superbrukere 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal Oppvarming Program for dagen Oppstart Profesjonell kjærlighet Bente Samhandling og kommunikasjon Solfrid Hjemmeleksa/Permen

Detaljer

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest. Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Veileder til Startsamtale

Veileder til Startsamtale Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Hva kjennetegner den gode miljøterapeutiske organisasjon? Erik Larsen Professor emeritus Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse En grunnleggende

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer