ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET. Svein Furnes - september
|
|
- Gunhild Stene
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET Svein Furnes - september
2 Om meg selv: - 25 år i rusfeltet, både med den rusavhengige og de pårørende - 5år som prosjektleder for de gjemte og glemte barna - Cand mag psykologi og pedagogikk fra UiO - Videreutdannelse i avhengighetsproblematikk HiØ - Rusmiddelterapeut - Europasertifisert EMDR terapeut - NLP Master Practitioner - Egen praksis i Oslo
3 Oppgave: Hvilket nummer har/hadde du i søskenflokken? Og hvordan opplevde du det? Var du enebarn og hvordan var det?
4
5 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse barn hadde minst en forelder som misbrukte alkohol. Totalt var barn i en eller begge gruppene. (Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:4).
6 Oppgave: Hva må være tilstede for at et barn skal kunne oppleve en trygg og god barndom og oppvekst?
7 I et relasjonelt perspektiv kan vi si at det foreligger et rusproblem når bruken av rusmidler: virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien og belaster og forstyrrer de følelsesmessige bånd mellom mennesker" Frid A. Hansen 1994 Eller: når min glede blir andres smerte!
8 o Det du ser, det lærer du. o Det du lærer, det praktiserer du. o Det du praktiserer, det blir du. o Det du blir skaper vaner. o Vaner skaper behov. Earnie Larsen; Why Do I Feel This Way, 1986
9 FIRE VANLIGE REGLER SOM LÅSER LIVET Ikke snakk om det! Ikke kjenn etter! Ikke stol på! Gå på tå (Ikke vekk bjørnen som sover)! = Et lukket familiesystem Wesgscheider 89, Kjøstvedt 92
10
11 Sharon Wegscheider Cruise Another Chance
12
13
14
15
16 KARAKTERISTISKE TREKK FOR VOKSNE BARN AV ALKOHOLIKERE (ELLER ANDRE USUNNE FAMILIESYSTEM) Voksne barn gjetter seg til hva som er normalt. Voksne barn har problemer med å gjennomføre en oppgave fra begynnelse til slutt. Voksne barn lyver når det er like lett å snakke sant. Voksne barn er nådeløse i sin selvkritikk Voksne barn finner det vanskelig å more seg. Voksne barn tar seg selv svært alvorlig.
17 Voksne barn har problemer med nære forhold. Voksne barn overreagerer på forandringer de ikke har kontroll over. Voksne barn søker hele tiden ros og bekreftelse. Voksne barn føler seg annerledes enn andre mennesker. Voksne barn er enten enormt ansvarsfulle eller enormt ansvarsløse Voksne barn er ekstremt lojale, selv når de vet at lojaliteten ikke er fortjent. Voksne barn er impulsive. De velger gjerne første og beste løsning uten å vurdere alternative væremåter eller hvilke konsekvenser det kan få. Denne impulsiviteten fører til forvirring, selvforakt og manglende kontroll over omgivelsene. dessuten bruker de mer energi på rydde opp rotet enn de ville har gjort hvis de først hadde undersøkt alternativene og konsekvensene. Fra boka «Voksne barn av alkoholikere» av Janet G. Woititz, Aventura forlag.
18 MED TILFRISKNING HELTEN: Veldig menneskelig med stort egenverd. Stolthet uten arroganse. God leder, som tør å vise følelser. Deler egne erfaringer og følelser til hjelp for andre. SYNDEBUKKEN: Har mye erfaring. Dømmer derfor ikke, har vært der selv.vil med selvdisiplin bli et produktivt og stabilt menneske med selvrespekt og respekt for andre. DET GLEMTE BARNET: Er kreativt begavet. Trenger mer tid alene enn andre, men trives med seg selv. Gir trygghet og omtanke for andre. KLOVNEN: En morsom person med mye humor. Med mer selvdisiplin blir han/hun litt heltelignende.(vil ikke mislykkes). ÆRLIGHET OG TILLIT ER VANSKELIG, MEN Å TØRRE Å VISE FØLELSER ER GJENNOMBRUDDET.
19 Dette viser ACE studien:
20 MEDAVHENGIGHET -et menneske som har latt et annet menneske sin oppførsel påvirke seg, og som er helt opptatt av å kontrollere dette menneske sin oppførsel. Melody Beattie Bli fri från ditt medberoande ***** En tilstand der man er psykisk avhengig av en annens destruktive atferd. Psykolog og forfatter Kristin Spitznogle
21 MEDAVHENGIGHET ER : ET BEGREP(TILSTAND) SOM INNEBÆRER EN USUNN OG DESTRUKTIV AVHENGIHET AV ET ANNET MENNESKE SOM INNEBÆRER AT EN FORSØMMER SEG SELV OG GIR LAV SELVFØLELSE. Å LEVE GJENNOM ET ANNET MENNESKE!
22 MEDAVHENGIGHET En sykdom karakterisert ved tap av identitet. Er man medavhengig, har man ikke kontakt med egne følelser, behov og ønsker John Bradshaw; Som å komme hjem -92. s.24
23 MEDAVHENGIGHET EN DEFINISJON - medavhengighet er en sykdom, eller en sykdoms-lignende tilstand som blir skapt når et menneske lever nær et svært sterkt fenomen og ikke er i stand til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg det. KJENNETEGN PÅ MEDAVHENGIGHET: Å STYRES UTENFRA TVANGSMESSIG KONTROLL MANGEL PÅ EVNE TIL TILLIT SVAK JEG FØLELSE Å LEVE GJENNOM SINE PRESTASJONER DET STORE ALVORET Å BLI FYSISK SYK ISOLERING Tommy Hellsten: flodhesten i dagligstuen
24 MEDAVHENGIGHET = NORMALE REAKSJONER PÅ UNORMALE SITUASJONER! * Påfallende likt traumer og PTSD
25 »Du kan ikke løse problemet med samme slags tenkning som skapte problemet «Albert Einstein
26 HVA ER ET TRAUME? Traume betyr sår eller skade. Psykologisk traume er følgelig et psykisk eller mentalt sår, som fortsetter «å blø» (Tore Wennerberg i; Vi er våre relasjoner s. 128).
27 Hvordan oppstår traume? Traume kan oppstå som resultat av potensielt traumatiserende hendelser. Slike hendelser kan være som et resultat av: 1. Upersonlige traumer som ulykker, naturkatastrofer og lignende (T) 2. Interpersonlige traumer, det vil si traumer som forårsakes av andre mennesker som overfall, ran, voldtekt, mishandling, opplevelser av krig og terror. Et godt eksempel på det siste er terroren på Utøya. (T) 3. Liten t traumer kan som kan være vel så smertefulle og ødeleggende som de to første kategoriene. Liten t traumer henger sammen med tilknytningsproblemer fra barndommen og kan handle om ulike former for overgrep, 4. men like ofte handler det om det vi ikke har fått og om følelsesmessig utilgjengelig omsorgsperson(er). (Francine Shapiro)
28 VÅR FANTASTISKE HJERNE Barnet er født med over 100 milliarder hjerneceller Hjernen er bruksavhengig Bre 15% er koblet opp ved fødsel Deretter tre år med nye pr. time TIL SAMMEN Erfaring bygger hjernen Bruce D. Perry i Magne Raundalens forelesning på seminaret «Du ser det ikke før du tror det».
29 Cerebral cortex En enkel modell av hjernen Det limbiske system Og hypothalamus Hjernestammen Reptilhjernen
30 HVORFOR ER FØLELSER SÅ VIKTIGE?
31 NÅR FARE TRUER: TRE MULIGE REAKSJONER 1. FIGHT KAMP 2. FLIGHT FLUKT 3. FREEZE - FRYS
32 Panikk, angstanfall, flashbacks skvettenhet, søvnvansker, raserianfall «ADHD» Nummenhet, dissosiasjon, konsentrasjonsvansker. «Depresjon, Bi-polar»
33 SVEINS HYPOTESE HOVEDÅRSAKEN TIL EN MENGDE PROBLEMER SOM: RUSPROBLEMER TILBAKEFALL TIL RUSING PROBLEMER I RELASJONER VOLD KRIMINALITET UHENSIKTSMESSIG ATFERD I FORHOLD TIL EGNE BARN SKYLDES: UBEARBEIDEDE TARUMER (PTSD) FRA BARNDOM, OPPVEKST OG VOKSENLIV. KORREALSJON MELLOM PTSD OG AVHENGIGHET.80 ): 64% HAR ET MISBRUKS/AVHENGIGHETSPROBLEM. MENNESKER I BEHANDLING 10-50% UBEARBEIDEDE TRAUMER Jerry A. Boriskin, PTSD and Addiction
34 JOHN BOWLBY: Tilknytningsteoriens far: To hovedhypoteser: 1. ALLE BARN KNYTTER SEG TIL SINE OMSORGSGIVERE, UANSETT HVORDAN DE BLIR BEHANDLET DET MÅ DE FOR Å OVERLEVE. 2. ATFERDSSYTEMET OMFATTER IKKE BARE BARNETS YTRE UTTRYKKSFORMER, MEN OGSÅ EN INDRE ARBEIDSMODELL.
35 TILKNYTNING: skjer mellom barn og omsorgsperson er et biologisk bestemt atferdssystem som sikrer overlevelse og sosioemosjonell læring. Barnet søker nærhet og omsorgspersonen sikrer trygghet. Omsorgspersonen blir en base for barnets utforskning. Under stress vil tilknytningssystemet aktiveres. Seperasjon fra tilknytningspersonen er en stressfaktor.
36 Oppgave: Still Face Arbeid 2 og 2. Fortell en triviell historie. ( ca 1 ½ minutt) Lytterens oppgave: 1. Følg interessert i det som blir sagt 2. Tar fram mobilen og begynner å fikle med den 3. Se på den som snakker med steinansikt BYTT OM!
37 MARY AINSWORTH : (TILKNYTNINGSTEORIENS MOR) Fremmedsituasjonen: The Strange Situation 3 (4) FORMER FOR TILKNYTNING: 1. TRYGG TILKNYTNING 2. UTRYGG TILKNYTNING/UNNVIKENDE 3. UTRYGG AMBIVALENT 4. DESORGANISERT TILKNTNING
38 ÅPENT FAMILIESYSTEM Fakta diskuteres Alle har rett på sin versjon Lov å snakke om følelser og alle er tillatt Hjelper og støtter hverandre Forhandler/samarbeider Tillit og trivsel Det er trygt å be om hjelp
39 FØRSTEHJELP 1. TREKK PUSTE DYPT OG ROLIG TO GANGER Følg pusten hele veien inn, gjør et kort opphold et par sekunder før du følger pusten hele veien ut. 2. FLYTT OPPMERKSOMHETEN OVER TIL HJERTE REGIONEN. Forestill deg at du puster inn i hjertet eller hjerteregionen. Se for deg at du puster frisk luft inn i hjertet og at du på utpust kvitter deg med alt du ikke trenger. 3. LEGG MERKE TIL FØLELSEN AV VARME ELLER UTVIDELSE SOM OPPSTÅR I BRYSTET. Hjertet er særlig følsomt overfor takknemlighet, medfølelse og omtanke. Legg på et godt minne, et godt smil en vennlig tanke. Fortsett så lenge du vil:
40 JO DET GJØR DEN, men det kommer an på:
41 Om du har håp om og tro på at du kan få hjelp? Om du ber om hjelp når du trenger det? Om du bestemmer deg for endring? Om de er villig til å jobbe og ikke gi deg om du gjøre feil? Om du kan ta i mot støtte? Om du tør å gå inn i noe nytt? Om adekvat behandling er tilgjengelig? Om du tør kjenne på smerten?
42 HVA HJELPER? EMDR YOGA MINDFULNESS NEURO FEEDBACK KOGNITIV TERAPI (IKKE ALENE!) ACT (Acceptance and Commitment Therapy) /Mindfulness EFT (Emotionally Focused Therapy) NLP (Nevro Lingvistisk Programmering) SELVHJELPSGRUPPER (Gjerne kombinert med behandling) 12,7 x PEDAGOGISKE STØTTEGRUPPER WEB BASERTE LØSNINGER SOM: bar (Barn av rusmisbrukere) *OBS! Ingen terapiform alene hjelper. Young & Klosko; Reinventing your Life
43 TAKK FOR MEG!
44 LITTERATURHENVISNINGER: Anstorp, T., Benum, K., og Jakobsen, M. (red.), Dissosiasjon og relajonstraumer, Universitetsforlaget 2006 Beattie, M., (1990) Bli fri från ditt medberoande. Norstedts Forlag AB, Stockholm. Bradshaw, J., (1992) Som å komme hjem. Aventura Forlag A/S. Christensen, Ellen.(2000). Børns opplevelser av forældre som ædru og berusede. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, Forlaget Skolepsykologi, København. 37. årgang / 3 /juli Christensen, Else (1994). Når mor eller far drikker Interview med børn og forældre i familier med rusmisbrug. Socialforskningsinstituttet, København. Christensen, Else.(2000). Børn i familier med alkoholmisbrug - med fokus på behandlerens rolle. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, Forlaget Skolepsykologi, København. 37. årgang / 3 /juli Dyregrov, A., Barn og traumer, Fagbokforlaget 2000 Gjærum, B., B. Grøholt, og H, Sommerschild, red., (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre, Oslo Tano Aschehoug. Haugland, Bente Storm Mowatt, Apropos Rus nr.2/2003. Hansen, Frid A. red., (1994). Barn som lever med foreldres Rusmisbruk, ad Notam Gyldendal Follerås, R., (1990) Flaskebarn : når mor eller far drikker for mye- Nye Luther Forlag. Hansen, F.A., (2000). "Redaksjonelt" Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37, Killén, K., og Olofsson, M., red. (2003) Det sårbare barnet Barn, foreldre og rusmiddelproblemer, Kommuneforlaget. Killén, K., Forebygende arbeid i barnehagen, Kommuneforlaget 2012 Killén, K., Sveket I og II, Kommuneforlaget 2009,2010 Kjøstvedt, Eldbjørg, (1994) Sluttrapport for Prosjekt Regnbue
45 LITTERATURHENVISNINGER(forts.): Kvamme, G. og A. K. Mullaly., (2000). Gruppebehandling for barn av rusavhengige. Tidsskrift for Norsk Psykologforening * 37 Lindstein, Thomas (2001)Vändpunkten ur barn og ungdomarnas perspektiv, Stockholm Förlagshuset Gothia Shapiro, F., Getting Past your Past, Rodale Press 2012 (2001) Shapiro, F., EMDR - Eye Movement Desensitization and Reprocessing, Basic Books 1997, 2004 Smith, L og S. E. Ulvund (1999). Spedbarnsalderen, Oslo: Universitetsforlaget. Sommerschild, H. og B. Grøholt (1997). Lærebok i barnepsykiatri. 2.utgave, Oslo Tano Aschehoug. Tinker, R., Wilson, S. Through the Eyes of a Child, Norton Professional Books 1999 Van der Kolk, Bessel, The Body Keeps the Score, Brain, Mind, and Body in the healing og trauma, Viking 2014 Wennerberg, Tore (2011) Vi er våre relasjoner om tilknytning, traumer og dissosiasjon, Arneberg forlag Wegscheider Cruse, S.,(1989). Another Chance, Hope and Health for the Alcoholic Family. Second Edition Sience and Behavior Books, Inc. Palo Alto, California. Woititz, J G., (1989) Voksne barn av alkoholikere, Aventura Forlag A/S.
GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER?
GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER? VELKOMMEN TIL SEMINAR Svein Furnes - september 2013 Svein Furnes - september 2013 AEF har 4 satsningsområder som kalles de 4 A'er. Disse er: - Aktiv for barn og unge - Aktiv
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerMålet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen
Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerUngdom og skadelige rusmiddelvaner
Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerSelvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD
Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerHvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerFirfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret
Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerSelvfølelse og selvtillit
Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
Detaljer«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»
MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerNår familien blir rammet av rus
Når familien blir rammet av rus Presentert av klinikksjef Leif Edgar Sivertsen Familiebehandling i et 12-trinnsperspektiv SIGMA NORD Sigma Nord er en del av Helse Nords tilbud til rusmiddelavhengige. Alle
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerMeningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:
Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig
Detaljer- om å skape gode relasjoner til barn
Du og barnet - om å skape gode relasjoner til barn Anne-Lise Løvlie Schibbye og Elisabeth Løvlie Inspirasjonskonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 24.5.2018 Mennesket et relasjonsvesen I begynnelsen
DetaljerDen vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til
Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største
DetaljerEmnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Litteraturliste Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen Emneansvarlig: Versjon: Kull:
DetaljerInnhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15
Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerLivskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje
Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerÅrskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage
Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde
DetaljerAlt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerKjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar
Kjærlighetens små soldater Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av i alle aldre Bruker- og interesseorganisasjon BARnettverket BARsnakk.no Hva sier
DetaljerVoksne for Barn 2014
Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerHovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror
DetaljerVold i oppveksten Likestillingssenteret
Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter
DetaljerHovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerIkke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Ikke bare lett å være ung Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Psykiske helseplager blant unge øker Mest utbredt er typiske stresssymptomer, som for eksempel: at «alt er et slit» eller at de «bekymrer
DetaljerTraumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole
Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole 10.05..2017 Seniorrådgiver Ruben Gausdal Seniorrådgiver Karen Ringereide Program 14.00 15.30: Grunnleggende traumeforståelse Traumebevisst
DetaljerUtredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp
Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerHva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner
Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Schizofrenidagene 2014 Per Isdal - Alternativ til Vold Barn er familiens utsending i verden (ofte) Barn som symptombærer EVA JAN Psykolog Per Isdal -
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerTIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt
TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som
DetaljerTilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerKommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud
Kommunikasjon og gode samtaler med barn Anne Kirsti Ruud 06.09.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Undersøkelser av lærer elev relasjonen i norsk grunnskole. Betydning av voksen barn
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerBarnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen
Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
DetaljerHvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat
Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerTil dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre
Til dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre Samtale på helsestasjonen om psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Det kan være vanskelig å ta opp enkelte temaer med jordmor eller helsesykepleier
DetaljerTilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017
Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv
DetaljerJanne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerNILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerVekst i det vanskelige
Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?
DetaljerHvordan snakke med barn som pårørende. Anne Kirsti Ruud
Hvordan snakke med barn som pårørende Anne Kirsti Ruud 03.10.2019 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Betydningen av relasjon når livet er vanskelig Gi en flik av eget liv Hyggelig eller tydelig Gi håp Sentrale
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerTilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no
Trine Klette@diakonova.no Grunnleggende behov; Behov for (er)næring Behov for kjærlighet Behov for beskyttelse Behov for tilknytning Behov for tilhørighet Behov for aktelse Behov for selvrealisering Tilknytning;
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerRusbrukens innvirkning på barnet
Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399
DetaljerOptimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014
Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)
Detaljer