GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER?
|
|
- Lillian Bjørnstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER? VELKOMMEN TIL SEMINAR Svein Furnes - september 2013
2 Svein Furnes - september 2013
3 AEF har 4 satsningsområder som kalles de 4 A'er. Disse er: - Aktiv for barn og unge - Aktiv for forebygging mot rus - Aktiv for rusfrie soner (Eks arbeidsplasser, Jamfør AKAN) - Aktiv mot legalisering av narkotiske rusmidler. Oslo AEF har konsentrert seg om å drive kursing, samt «brobygging» mellom behandlingssiden og forebyggingssiden. Vi har et ønske om å utvide dette til å bidra til ulike tiltak for både den rusavhengige og den medavhengige. Svein Furnes - september 2013
4 Om meg selv: - 23 år i rusfeltet, både med den rusavhengige og de pårørende - 5år som prosjektleder for de gjemte og glemte barna - Cand mag psykologi og pedagogikk fra UiO - Videreutdannelse i avhengighetsproblematikk HiØ - Rusmiddelterapeut - Europasertifisert EMDR terapeut - NLP Master Practitioner Svein Furnes - september 2013
5 OPPGAVE: Hvilket nummer har/hadde du i søskenflokken? Og hvordan opplevde du det? Var du enebarn og hvordan var det? Svein Furnes - september 2013
6 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse barn hadde minst en forelder som misbrukte alkohol. Totalt var barn i en eller begge gruppene. (Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:4). Svein Furnes - september 2013
7 I et relasjonelt perspektiv kan vi si at det foreligger et rusproblem når bruken av rusmidler: virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien og belaster og forstyrrer de følelsesmessige bånd mellom mennesker" Frid A. Hansen 1994 Eller: når min glede blir andres smerte! Svein Furnes - september 2013
8 Linns historie: Svein Furnes - september 2013
9 OPPGAVE: Hva må være tilstede for at et barn skal kunne oppleve en trygg og god barndom og oppvekst? Svein Furnes - september 2013
10 Og hvordan blir det når rusen og/eller psykisk sykdom kommer inn i bildet? Svein Furnes - september 2013
11 Svein Furnes - september 2013
12 o Det vi ser, det lærer vi. o Det vi lærer, det praktiserer vi. o Det vi praktiserer, det blir vi. o Det vi blir skaper vaner. o Vaner skaper behov. Earnie Larsen; Why Do I Feel This Way, 1986 Svein Furnes - september 2013
13 TILKNYTNING: skjer mellom barn og omsorgsperson er et biologisk bestemt atferdssystem som sikrer overlevelse og sosioemosjonell læring. Barnet søker nærhet og omsorgspersonen sikrer trygghet. Omsorgspersonen blir en base for barnets utforskning. Under stress vil tilknytningssystemet aktiveres. Seperasjon fra tilknytningspersonen er en stressfaktor. Svein Furnes - september 2013
14 JOHN BOWLBY: Tilknytningsteoriens far: To hovedhypoteser: 1. ALLE BARN KNYTTER SEG TIL SINE OMSORGSGIVERE, UANSETT HVORDAN DE BLIR BEHANDLET DET MÅ DE FOR Å OVERLEVE. 2. ATFERDSSYTEMET OMFATTER IKKE BARE BARNETS YTRE UTTRYKKSFORMER, MEN OGSÅ EN INDRE ARBEIDSMODELL. Svein Furnes - september 2013
15 MARY AINSWORTH : (TILKNYTNINGSTEORIENS MOR) Fremmedsituasjonen: The Strange Situation 3 (4) FORMER FOR TILKNYTNING: 1. TRYGG TILKNYTNING 2. UTRYGG TILKNYTNING/UNNVIKENDE 3. UTRYGG AMBIVALENT 4. DESORGANISERT TILKNYTNING Svein Furnes - september 2013
16 Trygg tilknytning leder til indre arbeidsmodeller/ skjema/kjerneoppfatninger: «Det er trygt å være elsket. Det er trygt å stole på» «Jeg hører til» «Det er trygt å ha følelser» «Det er trygt å være sårbar» «Jeg kan be om hjelp» «Jeg kan stole på at mor og far tar vare på meg» «Jeg kan akseptere hjelp og trøst» «Jeg er elsket og elskbar og trenger ikke være perfekt» «Jeg er god og fortjener gode ting» «Verden er trygg» «Jeg kan forvente gode ting av andre» Svein Furnes - september 2013
17 Barn som blir forsømt utvikler negative kjerneoppfattelser «Det er ingen der for å hjelpe meg» «Jeg er alene» «Jeg hører ikke til» «Jeg er ikke viktig» «Jeg er ikke trygg» «Fæle ting vil skje» «Jeg får ikke det jeg trenger» «Jeg kommer til å dø» Fra kurs i EMDR og barn av Psykologspesialist A. Savita Dalsbø Svein Furnes - september 2013
18 Barn som blir misbrukt/mishandlet/skremt utvikler negative kjerneoppfattelser (indre arbeidsmodeller/skjema) som: «Mennesker sårer meg». «Det er ikke trygt å stole på noen». «Fæle ting vil skje». «Jeg er ond». «Jeg fortjener bare onde ting». «Jeg kan bare regne med meg selv». «Det er ikke trygt å være nær». Fra kurs i EMDR og barn av Psykologspesialist A. Savita Dalsbø Svein Furnes - september 2013
19 Dette viser ACE studien: Svein Furnes - september 2013
20 VÅR FANTASTISKE HJERNE Barnet er født med over 100 milliarder hjerneceller Hjernen er bruksavhengig Bre 15% er koblet opp ved fødsel Deretter tre år med nye pr. time TIL SAMMEN Erfaring bygger hjernen Bruce D. Perry i Magne Raundalens forelesning på seminaret «Du ser det ikke før du tror det». S V E I N F U R N E S - S E P TEMBE R W W W. V UB.NO
21 Cerebral cortex En enkel modell av hjernen Det limbiske system Og hypothalamus Hjernestammen Reptilhjernen Svein Furnes - september 2013
22 HVA ER ET TRAUME? Traume betyr sår eller skade, og et psykologisk traume er følgelig et psykisk eller mentalt sår. Et kroppslig sår som leges etter later et arr og med et arr har såret opphørt å være et sår: den fysiologiske helingsprosessen har sikret nytt vev der såret en gang var. På en enkel måte kan det beskrives som et åpent psykisk sår, det vil si et sår som fortsatt blør, som er aktivt levende i det psykiske apparatet på grunn av en uteblitt eller ufullstendig helingsprosess (Tore Wennerberg i; Vi er våre relasjoner s. 128). Svein Furnes - september 2013
23 Hvordan oppstår traume? Traume kan oppstå som resultat av potensielt traumatiserende hendelser. Slike hendelser kan være som et resultat av; 1. Upersonlige traumer som ulykker, naturkatastrofer og lignende (T) 2. Interpersonlige traumer, det vil si traumer som forårsakes av andre mennesker som overfall, ran, voldtekt, mishandling, opplevelser av krig og terror. Et godt eksempel på det siste er terroren på Utøya. (T) 3. Liten t traumer kan som kan være vel så smertefulle og ødeleggende som de to første kategoriene. Liten t traumer henger sammen med tilknytningsproblemer fra barndommen og kan handle om ulike former for overgrep, men like ofte handler det om det vi ikke har fått og om følelsesmessig utilgjengelig omsorgsperson(er). (Francine Shapiro) Svein Furnes - september 2013
24 Kriteria for PTSD i henhold til DSM-IV A: Eksponering for en traumatisk hendelse Fare for alvorlig skade eller død for deg selv eller andre, og (b) en intens negativ emosjonell respons. B: Vedvarende gjenopplevelser: flashback-minner, tilbakevendende ubehagelige drømmer, «gjenopplevelser av den traumatiske hendelsen (eller hendelsene) eller intense negative psykologiske eller fysiologiske responser på objektive eller subjektive påminnelser om den traumatiske hendelsen (eller hendelsene). C: Vedvarende unngåelse og følelsesmessig nummenhet unngåelse av stimuli knyttet til traumet, for eksempel visse tanker eller følelser, eller å snakke om hendelsen unngåelse av atferd, steder, eller mennesker som kan føre til plagsomme minner manglende evne til å huske store deler av traumet eller traumene, eller redusert engasjement innen viktige aktiviteter i livet redusert kapasitet (ned til fullstendig manglende evne) til å føle visse følelser; en forventning om at ens egen fremtid vil være begrenset på måter som ikke er normalt for andre mennesker. D: Vedvarende symptomer på økt aktivering som ikke var til stede tidligere Fysiologiske symptomer som for eksempel problemer med søvn, problemer med sinne, konsentrasjon, eller hyperovervåkenhet. E: Varighet av symptomer i mer enn 1 måned Hvis alle andre kriterier er til stede, men 30 dager har ikke gått siden traumatisk hendelse, vil personen bli diagnostisert med akutt stresslidelse. F. Signifikant funksjonsredusering Betydelig ubehag eller svekkelse innen store livsområder som sosiale relasjoner, yrkesmessige aktiviteter, eller andre viktige områder for funksjonsområder. Svein Furnes - september 2013
25 Svein Furnes - september 2013
26 o Det vi ser, det lærer vi. o Det vi lærer, det praktiserer vi. o Det vi praktiserer, det blir vi. o Det vi blir skaper vaner. o Vaner skaper behov. Earnie Larsen; Why Do I Feel This Way, 1986 Svein Furnes - september 2013
27 4 VANLIGE REGLER SOM LÅSER LIVET Ikke snakk om det! Ikke kjenn etter! Ikke stol på! Gå på tå (Ikke vekk bjørnen som sover)! Svein Furnes - september 2013
28 MEDAVHENGIGHET ER : ET BEGREP(TILSTAND) SOM INNEBÆRER EN USUNN OG DESTRUKTIV AVHENGIHET AV ET ANNET MENNESKE SOM INNEBÆRER AT EN FORSØMMER SEG SELV OG GIR LAV SELVFØLELSE. Å LEVE GJENNOM ET ANNET MENNESKE! Svein Furnes - september 2013
29 MEDAVHENGIGHET En sykdom karakterisert ved tap av identitet. Er man medavhengig, har man ikke kontakt med egne følelser, behov og ønsker John Bradshaw; Som å komme hjem -92. s.24 Svein Furnes - september 2013
30 MEDAVHENGIGHET EN DEFINISJON medavhengighet er en sykdom, eller en sykdomslignende tilstand som blir skapt når et menneske lever nær et svært sterkt fenomen og ikke er i stand til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg det. KJENNETEGN PÅ MEDAVHENGIGHET: Å STYRES UTENFRA TVANGSMESSIG KONTROLL MANGEL PÅ EVNE TIL TILLIT SVAK JEG FØLELSE Å LEVE GJENNOM SINE PRESTASJONER DET STORE ALVORET Å BLI FYSISK SYK ISOLERING Svein Furnes - september 2013 Tommy Hellsten: flodhesten i dagligstuen
31 Svein Furnes - september 2013
32 Sharon Wegscheider Cruise Another Chance Svein Furnes - september 2013
33 Svein Furnes - september 2013
34 Svein Furnes - september 2013
35 Svein Furnes - september 2013
36 KARAKTERISTISKE TREKK FOR VOKSNE BARN AV ALKOHOLIKERE (ELLER ANDRE USUNNE FAMILIESYSTEM) Voksne barn gjetter seg til hva som er normalt. Voksne barn har problemer med å gjennomføre en oppgave fra begynnelse til slutt. Voksne barn lyver når det er like lett å snakke sant. Voksne barn er nådeløse i sin selvkritikk Voksne barn finner det vanskelig å more seg. Voksne barn tar seg selv svært alvorlig. Svein Furnes - september 2013
37 Voksne barn har problemer med nære forhold. Voksne barn overreagerer på forandringer de ikke har kontroll over. Voksne barn søker hele tiden ros og bekreftelse. Voksne barn føler seg annerledes enn andre mennesker. Voksne barn er enten enormt ansvarsfulle eller enormt ansvarsløse Voksne barn er ekstremt lojale, selv når de vet at lojaliteten ikke er fortjent. Voksne barn er impulsive. De velger gjerne første og beste løsning uten å vurdere alternative væremåter eller hvilke konsekvenser det kan få. Denne impulsiviteten fører til forvirring, selvforakt og manglende kontroll over omgivelsene. dessuten bruker de mer energi på rydde opp rotet enn de ville har gjort hvis de først hadde undersøkt alternativene og konsekvensene. Fra boka «Voksne barn av alkoholikere» av Janet G. Woititz, Aventura forlag. Svein Furnes - september 2013
38 GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER? TJA, det kommer an på: Svein Furnes - september 2013
39 MED TILFRISKNING HELTEN: Veldig menneskelig med stort egenverd. Stolthet uten arroganse. God leder, som tør å vise følelser. Deler egne erfaringer og følelser til hjelp for andre. SYNDEBUKKEN: Har mye erfaring. Dømmer derfor ikke, har vært der selv. Vil med selvdisiplin bli et produktivt og stabilt menneske med selvrespekt og respekt for andre. DET GLEMTE BARNET: Er kreativt begavet. Trenger mer tid alene enn andre, men trives med seg selv. Gir trygghet og omtanke for andre. KLOVNEN: En morsom person med mye humor. Med mer selvdisiplin blir han/hun litt heltelignende.(vil ikke mislykkes). Svein Furnes - september 2013 ÆRLIGHET OG TILLIT ER VANSKELIG, MEN Å TØRRE Å VISE FØLELSER ER GJENNOMBRUDDET
40 Om du har håp om- og tro på at du kan få hjelp? OM DU TROR DU KAN OG OM DU TROR IKKE KAN, I BEGGE TILFELLER HAR DU RETT Om du ber om hjelp når du trenger det? Om du bestemmer deg for endring Om du er villig til å jobbe og ikke gi deg om du gjør feil? Om du kan ta imot støtte? Om du tør å gå inn i noe nytt? Om adekvat behandling er tilgjengelig? Om du tør å kjenne på smerten? Svein Furnes - september 2013
41 Hva hjelper? EMDR KOGNITIV TERAPI ACT (Acceptance and Commitment Therapy)/Mindfulness EFT (Emotionally Focused Therapy) NLP ( Nevro Lingvistisk Programmering) GESTALTTERAPI SELVHJELPSGRUPPER (gjerne kombinert med behandling) * OBS! Ingen terapiform alene hjelper. Young & Klosko; Reinventing your Life Svein Furnes - september 2013
42 LITTERATURHENVISNINGER: Anstorp, T., Benum, K., og Jakobsen, M. (red.), Dissosiasjon og relajonstraumer, Universitetsforlaget 2006 Beattie, M., (1990) Bli fri från ditt medberoande. Norstedts Forlag AB, Stockholm. Bradshaw, J., (1992) Som å komme hjem. Aventura Forlag A/S. Christensen, Ellen.(2000). Børns opplevelser av forældre som ædru og berusede. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, Forlaget Skolepsykologi, København. 37. årgang / 3 /juli Christensen, Else (1994). Når mor eller far drikker Interview med børn og forældre i familier med rusmisbrug. Socialforskningsinstituttet, København. Christensen, Else.(2000). Børn i familier med alkoholmisbrug - med fokus på behandlerens rolle. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, Forlaget Skolepsykologi, København. 37. årgang / 3 /juli Dyregrov, A., Barn og traumer, Fagbokforlaget 2000 Gjærum, B., B. Grøholt, og H, Sommerschild, red., (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre, Oslo Tano Aschehoug. Haugland, Bente Storm Mowatt, Apropos Rus nr.2/2003. Hansen, Frid A. red., (1994). Barn som lever med foreldres Rusmisbruk, ad Notam Gyldendal Follerås, R., (1990) Flaskebarn : når mor eller far drikker for mye- Nye Luther Forlag. Hansen, F.A., (2000). "Redaksjonelt" Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37, Killén, K., og Olofsson, M., red. (2003) Det sårbare barnet Barn, foreldre og rusmiddelproblemer, Kommuneforlaget. Killén, K., Forebygende arbeid i barnehagen, Kommuneforlaget 2012 Killén, K., Sveket I og II, Kommuneforlaget 2009,2010 Kjøstvedt, Eldbjørg, (1994) Sluttrapport for Prosjekt Regnbue Svein Furnes - september 2013
43 LITTERATURHENVISNINGER(forts.): Kvamme, G. og A. K. Mullaly., (2000). Gruppebehandling for barn av rusavhengige. Tidsskrift for Norsk Psykologforening * 37 Lindstein, Thomas (2001)Vändpunkten ur barn og ungdomarnas perspektiv, Stockholm Förlagshuset Gothia Shapiro, F., Getting Past your Past, Rodale Press 2012 (2001) Shapiro, F., EMDR - Eye Movement Desensitization and Reprocessing, Basic Books 1997, 2004 Smith, L og S. E. Ulvund (1999). Spedbarnsalderen, Oslo: Universitetsforlaget. Sommerschild, H. og B. Grøholt (1997). Lærebok i barnepsykiatri. 2.utgave, Oslo Tano Aschehoug. Tinker, R., Wilson, S. Through the Eyes of a Child, Norton Professional Books 1999 Wennerberg, Tore (2011) Vi er våre relasjoner om tilknytning, traumer og dissosiasjon, Arneberg forlag Wegscheider Cruse, S.,(1989). Another Chance, Hope and Health for the Alcoholic Family. Second Edition Sience and Behavior Books, Inc. Palo Alto, California. Woititz, J G., (1989) Voksne barn av alkoholikere, Aventura Forlag A/S. Svein Furnes - september 2013
ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET. Svein Furnes - september 2015 WWW.VUB.NO
ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET Svein Furnes - september 2015 WWW.VUB.NO Om meg selv: - 25 år i rusfeltet, både med den rusavhengige og de pårørende - 5år som prosjektleder for de gjemte og glemte barna
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerHvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerMålet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen
Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerUngdom og skadelige rusmiddelvaner
Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,
DetaljerInnhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15
Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerTa følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen
Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerTilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017
Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerHvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
DetaljerUtredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp
Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor
Detaljer«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»
MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerFirfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret
Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
Detaljer- om å skape gode relasjoner til barn
Du og barnet - om å skape gode relasjoner til barn Anne-Lise Løvlie Schibbye og Elisabeth Løvlie Inspirasjonskonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 24.5.2018 Mennesket et relasjonsvesen I begynnelsen
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerIkke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Ikke bare lett å være ung Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Psykiske helseplager blant unge øker Mest utbredt er typiske stresssymptomer, som for eksempel: at «alt er et slit» eller at de «bekymrer
DetaljerSelvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD
Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN
DetaljerTIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt
TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerKommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud
Kommunikasjon og gode samtaler med barn Anne Kirsti Ruud 06.09.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Undersøkelser av lærer elev relasjonen i norsk grunnskole. Betydning av voksen barn
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerNår familien blir rammet av rus
Når familien blir rammet av rus Presentert av klinikksjef Leif Edgar Sivertsen Familiebehandling i et 12-trinnsperspektiv SIGMA NORD Sigma Nord er en del av Helse Nords tilbud til rusmiddelavhengige. Alle
DetaljerListerLøftet Superbrukere. 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal
ListerLøftet Superbrukere 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal Oppvarming Program for dagen Oppstart Profesjonell kjærlighet Bente Samhandling og kommunikasjon Solfrid Hjemmeleksa/Permen
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerÅ være lærer og hjelper Omsorgstretthet
Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt
DetaljerEmnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Litteraturliste Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen Emneansvarlig: Versjon: Kull:
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerOM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen
OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen KONTAKT Møter foreldre barn i deres verden vil de forståbarns erfaringer og ogsåoppnåen
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerDen vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til
Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerTraumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerSelvfølelse og selvtillit
Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett
DetaljerAlt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerHvordan snakke med barn som pårørende. Anne Kirsti Ruud
Hvordan snakke med barn som pårørende Anne Kirsti Ruud 03.10.2019 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Betydningen av relasjon når livet er vanskelig Gi en flik av eget liv Hyggelig eller tydelig Gi håp Sentrale
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerUtfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
Detaljer«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerÅ møte den traumerammede hva skjer med oss?
Å møte den traumerammede hva skjer med oss? Mennesker som møsykehusprest Ingun Fosslandtes på jobb Sykehusprest Ingun Fossland Hvem er vi? - Hva jobber vi med? - Hvorfor jobber vi med kriserammede? Mening?!
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerRusbrukens innvirkning på barnet
Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerJanne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som
Detaljer