GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER?"

Transkript

1 GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER? VELKOMMEN TIL SEMINAR Svein Furnes - september 2013

2 Svein Furnes - september 2013

3 AEF har 4 satsningsområder som kalles de 4 A'er. Disse er: - Aktiv for barn og unge - Aktiv for forebygging mot rus - Aktiv for rusfrie soner (Eks arbeidsplasser, Jamfør AKAN) - Aktiv mot legalisering av narkotiske rusmidler. Oslo AEF har konsentrert seg om å drive kursing, samt «brobygging» mellom behandlingssiden og forebyggingssiden. Vi har et ønske om å utvide dette til å bidra til ulike tiltak for både den rusavhengige og den medavhengige. Svein Furnes - september 2013

4 Om meg selv: - 23 år i rusfeltet, både med den rusavhengige og de pårørende - 5år som prosjektleder for de gjemte og glemte barna - Cand mag psykologi og pedagogikk fra UiO - Videreutdannelse i avhengighetsproblematikk HiØ - Rusmiddelterapeut - Europasertifisert EMDR terapeut - NLP Master Practitioner Svein Furnes - september 2013

5 OPPGAVE: Hvilket nummer har/hadde du i søskenflokken? Og hvordan opplevde du det? Var du enebarn og hvordan var det? Svein Furnes - september 2013

6 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse barn hadde minst en forelder som misbrukte alkohol. Totalt var barn i en eller begge gruppene. (Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:4). Svein Furnes - september 2013

7 I et relasjonelt perspektiv kan vi si at det foreligger et rusproblem når bruken av rusmidler: virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien og belaster og forstyrrer de følelsesmessige bånd mellom mennesker" Frid A. Hansen 1994 Eller: når min glede blir andres smerte! Svein Furnes - september 2013

8 Linns historie: Svein Furnes - september 2013

9 OPPGAVE: Hva må være tilstede for at et barn skal kunne oppleve en trygg og god barndom og oppvekst? Svein Furnes - september 2013

10 Og hvordan blir det når rusen og/eller psykisk sykdom kommer inn i bildet? Svein Furnes - september 2013

11 Svein Furnes - september 2013

12 o Det vi ser, det lærer vi. o Det vi lærer, det praktiserer vi. o Det vi praktiserer, det blir vi. o Det vi blir skaper vaner. o Vaner skaper behov. Earnie Larsen; Why Do I Feel This Way, 1986 Svein Furnes - september 2013

13 TILKNYTNING: skjer mellom barn og omsorgsperson er et biologisk bestemt atferdssystem som sikrer overlevelse og sosioemosjonell læring. Barnet søker nærhet og omsorgspersonen sikrer trygghet. Omsorgspersonen blir en base for barnets utforskning. Under stress vil tilknytningssystemet aktiveres. Seperasjon fra tilknytningspersonen er en stressfaktor. Svein Furnes - september 2013

14 JOHN BOWLBY: Tilknytningsteoriens far: To hovedhypoteser: 1. ALLE BARN KNYTTER SEG TIL SINE OMSORGSGIVERE, UANSETT HVORDAN DE BLIR BEHANDLET DET MÅ DE FOR Å OVERLEVE. 2. ATFERDSSYTEMET OMFATTER IKKE BARE BARNETS YTRE UTTRYKKSFORMER, MEN OGSÅ EN INDRE ARBEIDSMODELL. Svein Furnes - september 2013

15 MARY AINSWORTH : (TILKNYTNINGSTEORIENS MOR) Fremmedsituasjonen: The Strange Situation 3 (4) FORMER FOR TILKNYTNING: 1. TRYGG TILKNYTNING 2. UTRYGG TILKNYTNING/UNNVIKENDE 3. UTRYGG AMBIVALENT 4. DESORGANISERT TILKNYTNING Svein Furnes - september 2013

16 Trygg tilknytning leder til indre arbeidsmodeller/ skjema/kjerneoppfatninger: «Det er trygt å være elsket. Det er trygt å stole på» «Jeg hører til» «Det er trygt å ha følelser» «Det er trygt å være sårbar» «Jeg kan be om hjelp» «Jeg kan stole på at mor og far tar vare på meg» «Jeg kan akseptere hjelp og trøst» «Jeg er elsket og elskbar og trenger ikke være perfekt» «Jeg er god og fortjener gode ting» «Verden er trygg» «Jeg kan forvente gode ting av andre» Svein Furnes - september 2013

17 Barn som blir forsømt utvikler negative kjerneoppfattelser «Det er ingen der for å hjelpe meg» «Jeg er alene» «Jeg hører ikke til» «Jeg er ikke viktig» «Jeg er ikke trygg» «Fæle ting vil skje» «Jeg får ikke det jeg trenger» «Jeg kommer til å dø» Fra kurs i EMDR og barn av Psykologspesialist A. Savita Dalsbø Svein Furnes - september 2013

18 Barn som blir misbrukt/mishandlet/skremt utvikler negative kjerneoppfattelser (indre arbeidsmodeller/skjema) som: «Mennesker sårer meg». «Det er ikke trygt å stole på noen». «Fæle ting vil skje». «Jeg er ond». «Jeg fortjener bare onde ting». «Jeg kan bare regne med meg selv». «Det er ikke trygt å være nær». Fra kurs i EMDR og barn av Psykologspesialist A. Savita Dalsbø Svein Furnes - september 2013

19 Dette viser ACE studien: Svein Furnes - september 2013

20 VÅR FANTASTISKE HJERNE Barnet er født med over 100 milliarder hjerneceller Hjernen er bruksavhengig Bre 15% er koblet opp ved fødsel Deretter tre år med nye pr. time TIL SAMMEN Erfaring bygger hjernen Bruce D. Perry i Magne Raundalens forelesning på seminaret «Du ser det ikke før du tror det». S V E I N F U R N E S - S E P TEMBE R W W W. V UB.NO

21 Cerebral cortex En enkel modell av hjernen Det limbiske system Og hypothalamus Hjernestammen Reptilhjernen Svein Furnes - september 2013

22 HVA ER ET TRAUME? Traume betyr sår eller skade, og et psykologisk traume er følgelig et psykisk eller mentalt sår. Et kroppslig sår som leges etter later et arr og med et arr har såret opphørt å være et sår: den fysiologiske helingsprosessen har sikret nytt vev der såret en gang var. På en enkel måte kan det beskrives som et åpent psykisk sår, det vil si et sår som fortsatt blør, som er aktivt levende i det psykiske apparatet på grunn av en uteblitt eller ufullstendig helingsprosess (Tore Wennerberg i; Vi er våre relasjoner s. 128). Svein Furnes - september 2013

23 Hvordan oppstår traume? Traume kan oppstå som resultat av potensielt traumatiserende hendelser. Slike hendelser kan være som et resultat av; 1. Upersonlige traumer som ulykker, naturkatastrofer og lignende (T) 2. Interpersonlige traumer, det vil si traumer som forårsakes av andre mennesker som overfall, ran, voldtekt, mishandling, opplevelser av krig og terror. Et godt eksempel på det siste er terroren på Utøya. (T) 3. Liten t traumer kan som kan være vel så smertefulle og ødeleggende som de to første kategoriene. Liten t traumer henger sammen med tilknytningsproblemer fra barndommen og kan handle om ulike former for overgrep, men like ofte handler det om det vi ikke har fått og om følelsesmessig utilgjengelig omsorgsperson(er). (Francine Shapiro) Svein Furnes - september 2013

24 Kriteria for PTSD i henhold til DSM-IV A: Eksponering for en traumatisk hendelse Fare for alvorlig skade eller død for deg selv eller andre, og (b) en intens negativ emosjonell respons. B: Vedvarende gjenopplevelser: flashback-minner, tilbakevendende ubehagelige drømmer, «gjenopplevelser av den traumatiske hendelsen (eller hendelsene) eller intense negative psykologiske eller fysiologiske responser på objektive eller subjektive påminnelser om den traumatiske hendelsen (eller hendelsene). C: Vedvarende unngåelse og følelsesmessig nummenhet unngåelse av stimuli knyttet til traumet, for eksempel visse tanker eller følelser, eller å snakke om hendelsen unngåelse av atferd, steder, eller mennesker som kan føre til plagsomme minner manglende evne til å huske store deler av traumet eller traumene, eller redusert engasjement innen viktige aktiviteter i livet redusert kapasitet (ned til fullstendig manglende evne) til å føle visse følelser; en forventning om at ens egen fremtid vil være begrenset på måter som ikke er normalt for andre mennesker. D: Vedvarende symptomer på økt aktivering som ikke var til stede tidligere Fysiologiske symptomer som for eksempel problemer med søvn, problemer med sinne, konsentrasjon, eller hyperovervåkenhet. E: Varighet av symptomer i mer enn 1 måned Hvis alle andre kriterier er til stede, men 30 dager har ikke gått siden traumatisk hendelse, vil personen bli diagnostisert med akutt stresslidelse. F. Signifikant funksjonsredusering Betydelig ubehag eller svekkelse innen store livsområder som sosiale relasjoner, yrkesmessige aktiviteter, eller andre viktige områder for funksjonsområder. Svein Furnes - september 2013

25 Svein Furnes - september 2013

26 o Det vi ser, det lærer vi. o Det vi lærer, det praktiserer vi. o Det vi praktiserer, det blir vi. o Det vi blir skaper vaner. o Vaner skaper behov. Earnie Larsen; Why Do I Feel This Way, 1986 Svein Furnes - september 2013

27 4 VANLIGE REGLER SOM LÅSER LIVET Ikke snakk om det! Ikke kjenn etter! Ikke stol på! Gå på tå (Ikke vekk bjørnen som sover)! Svein Furnes - september 2013

28 MEDAVHENGIGHET ER : ET BEGREP(TILSTAND) SOM INNEBÆRER EN USUNN OG DESTRUKTIV AVHENGIHET AV ET ANNET MENNESKE SOM INNEBÆRER AT EN FORSØMMER SEG SELV OG GIR LAV SELVFØLELSE. Å LEVE GJENNOM ET ANNET MENNESKE! Svein Furnes - september 2013

29 MEDAVHENGIGHET En sykdom karakterisert ved tap av identitet. Er man medavhengig, har man ikke kontakt med egne følelser, behov og ønsker John Bradshaw; Som å komme hjem -92. s.24 Svein Furnes - september 2013

30 MEDAVHENGIGHET EN DEFINISJON medavhengighet er en sykdom, eller en sykdomslignende tilstand som blir skapt når et menneske lever nær et svært sterkt fenomen og ikke er i stand til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg det. KJENNETEGN PÅ MEDAVHENGIGHET: Å STYRES UTENFRA TVANGSMESSIG KONTROLL MANGEL PÅ EVNE TIL TILLIT SVAK JEG FØLELSE Å LEVE GJENNOM SINE PRESTASJONER DET STORE ALVORET Å BLI FYSISK SYK ISOLERING Svein Furnes - september 2013 Tommy Hellsten: flodhesten i dagligstuen

31 Svein Furnes - september 2013

32 Sharon Wegscheider Cruise Another Chance Svein Furnes - september 2013

33 Svein Furnes - september 2013

34 Svein Furnes - september 2013

35 Svein Furnes - september 2013

36 KARAKTERISTISKE TREKK FOR VOKSNE BARN AV ALKOHOLIKERE (ELLER ANDRE USUNNE FAMILIESYSTEM) Voksne barn gjetter seg til hva som er normalt. Voksne barn har problemer med å gjennomføre en oppgave fra begynnelse til slutt. Voksne barn lyver når det er like lett å snakke sant. Voksne barn er nådeløse i sin selvkritikk Voksne barn finner det vanskelig å more seg. Voksne barn tar seg selv svært alvorlig. Svein Furnes - september 2013

37 Voksne barn har problemer med nære forhold. Voksne barn overreagerer på forandringer de ikke har kontroll over. Voksne barn søker hele tiden ros og bekreftelse. Voksne barn føler seg annerledes enn andre mennesker. Voksne barn er enten enormt ansvarsfulle eller enormt ansvarsløse Voksne barn er ekstremt lojale, selv når de vet at lojaliteten ikke er fortjent. Voksne barn er impulsive. De velger gjerne første og beste løsning uten å vurdere alternative væremåter eller hvilke konsekvenser det kan få. Denne impulsiviteten fører til forvirring, selvforakt og manglende kontroll over omgivelsene. dessuten bruker de mer energi på rydde opp rotet enn de ville har gjort hvis de først hadde undersøkt alternativene og konsekvensene. Fra boka «Voksne barn av alkoholikere» av Janet G. Woititz, Aventura forlag. Svein Furnes - september 2013

38 GÅR BARNDOMMEN ALDRI OVER? TJA, det kommer an på: Svein Furnes - september 2013

39 MED TILFRISKNING HELTEN: Veldig menneskelig med stort egenverd. Stolthet uten arroganse. God leder, som tør å vise følelser. Deler egne erfaringer og følelser til hjelp for andre. SYNDEBUKKEN: Har mye erfaring. Dømmer derfor ikke, har vært der selv. Vil med selvdisiplin bli et produktivt og stabilt menneske med selvrespekt og respekt for andre. DET GLEMTE BARNET: Er kreativt begavet. Trenger mer tid alene enn andre, men trives med seg selv. Gir trygghet og omtanke for andre. KLOVNEN: En morsom person med mye humor. Med mer selvdisiplin blir han/hun litt heltelignende.(vil ikke mislykkes). Svein Furnes - september 2013 ÆRLIGHET OG TILLIT ER VANSKELIG, MEN Å TØRRE Å VISE FØLELSER ER GJENNOMBRUDDET

40 Om du har håp om- og tro på at du kan få hjelp? OM DU TROR DU KAN OG OM DU TROR IKKE KAN, I BEGGE TILFELLER HAR DU RETT Om du ber om hjelp når du trenger det? Om du bestemmer deg for endring Om du er villig til å jobbe og ikke gi deg om du gjør feil? Om du kan ta imot støtte? Om du tør å gå inn i noe nytt? Om adekvat behandling er tilgjengelig? Om du tør å kjenne på smerten? Svein Furnes - september 2013

41 Hva hjelper? EMDR KOGNITIV TERAPI ACT (Acceptance and Commitment Therapy)/Mindfulness EFT (Emotionally Focused Therapy) NLP ( Nevro Lingvistisk Programmering) GESTALTTERAPI SELVHJELPSGRUPPER (gjerne kombinert med behandling) * OBS! Ingen terapiform alene hjelper. Young & Klosko; Reinventing your Life Svein Furnes - september 2013

42 LITTERATURHENVISNINGER: Anstorp, T., Benum, K., og Jakobsen, M. (red.), Dissosiasjon og relajonstraumer, Universitetsforlaget 2006 Beattie, M., (1990) Bli fri från ditt medberoande. Norstedts Forlag AB, Stockholm. Bradshaw, J., (1992) Som å komme hjem. Aventura Forlag A/S. Christensen, Ellen.(2000). Børns opplevelser av forældre som ædru og berusede. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, Forlaget Skolepsykologi, København. 37. årgang / 3 /juli Christensen, Else (1994). Når mor eller far drikker Interview med børn og forældre i familier med rusmisbrug. Socialforskningsinstituttet, København. Christensen, Else.(2000). Børn i familier med alkoholmisbrug - med fokus på behandlerens rolle. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, Forlaget Skolepsykologi, København. 37. årgang / 3 /juli Dyregrov, A., Barn og traumer, Fagbokforlaget 2000 Gjærum, B., B. Grøholt, og H, Sommerschild, red., (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre, Oslo Tano Aschehoug. Haugland, Bente Storm Mowatt, Apropos Rus nr.2/2003. Hansen, Frid A. red., (1994). Barn som lever med foreldres Rusmisbruk, ad Notam Gyldendal Follerås, R., (1990) Flaskebarn : når mor eller far drikker for mye- Nye Luther Forlag. Hansen, F.A., (2000). "Redaksjonelt" Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37, Killén, K., og Olofsson, M., red. (2003) Det sårbare barnet Barn, foreldre og rusmiddelproblemer, Kommuneforlaget. Killén, K., Forebygende arbeid i barnehagen, Kommuneforlaget 2012 Killén, K., Sveket I og II, Kommuneforlaget 2009,2010 Kjøstvedt, Eldbjørg, (1994) Sluttrapport for Prosjekt Regnbue Svein Furnes - september 2013

43 LITTERATURHENVISNINGER(forts.): Kvamme, G. og A. K. Mullaly., (2000). Gruppebehandling for barn av rusavhengige. Tidsskrift for Norsk Psykologforening * 37 Lindstein, Thomas (2001)Vändpunkten ur barn og ungdomarnas perspektiv, Stockholm Förlagshuset Gothia Shapiro, F., Getting Past your Past, Rodale Press 2012 (2001) Shapiro, F., EMDR - Eye Movement Desensitization and Reprocessing, Basic Books 1997, 2004 Smith, L og S. E. Ulvund (1999). Spedbarnsalderen, Oslo: Universitetsforlaget. Sommerschild, H. og B. Grøholt (1997). Lærebok i barnepsykiatri. 2.utgave, Oslo Tano Aschehoug. Tinker, R., Wilson, S. Through the Eyes of a Child, Norton Professional Books 1999 Wennerberg, Tore (2011) Vi er våre relasjoner om tilknytning, traumer og dissosiasjon, Arneberg forlag Wegscheider Cruse, S.,(1989). Another Chance, Hope and Health for the Alcoholic Family. Second Edition Sience and Behavior Books, Inc. Palo Alto, California. Woititz, J G., (1989) Voksne barn av alkoholikere, Aventura Forlag A/S. Svein Furnes - september 2013

ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET. Svein Furnes - september 2015 WWW.VUB.NO

ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET. Svein Furnes - september 2015 WWW.VUB.NO ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET Svein Furnes - september 2015 WWW.VUB.NO Om meg selv: - 25 år i rusfeltet, både med den rusavhengige og de pårørende - 5år som prosjektleder for de gjemte og glemte barna

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen

OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen KONTAKT Møter foreldre barn i deres verden vil de forståbarns erfaringer og ogsåoppnåen

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter Terapeutiske møter m med selvmordstruede, traumatiserte pasienter Forståelse og intervensjoner Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk, Traumeavdelingen, Modum Bad inghol@modum-bad.no Selvmordsfare og selvskading

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen

Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Litteraturliste Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen Emneansvarlig: Versjon: Kull:

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Tilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no

Tilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no Trine Klette@diakonova.no Grunnleggende behov; Behov for (er)næring Behov for kjærlighet Behov for beskyttelse Behov for tilknytning Behov for tilhørighet Behov for aktelse Behov for selvrealisering Tilknytning;

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av

Detaljer

Lysbilde 1. Tilpasnings- og reparasjonsprosesser i spedog småbarnsfamilier. Lysbilde 2. Lysbilde 3

Lysbilde 1. Tilpasnings- og reparasjonsprosesser i spedog småbarnsfamilier. Lysbilde 2. Lysbilde 3 Alle innbyggere i Norge 2009: 4 858 199 0-1 år: 62 064 1-5 år: 301 533 Lysbilde 1 Tilpasnings- og reparasjonsprosesser i spedog småbarnsfamilier Bente Nilsen,psykologspesialist BUP Bærum, Vestre Viken

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld! NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Vekst i det vanskelige

Vekst i det vanskelige Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?

Detaljer

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud

DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit Professor Finn Skårderud Å VÆRE ET MENNESKE Regulering og den selvregulerende andre Jon G. Allen: Wow, the mind is a scary place. Traumatized patient: Yes,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014 Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

Tilknytning eller frakopling?

Tilknytning eller frakopling? Tilknytning eller frakopling? Morten & Line Melvold Styd kommunikasjon AS Det er deg vi skal snakke om i dag Fra teori til praksis Fra hodet til hjerte Fra andres erfaringer til dine egne Tilknytningsteori

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

«Fortsatt Temmelig hemmelig» Loen 18.11.14 Øivind Aschjem Redde Små

«Fortsatt Temmelig hemmelig» Loen 18.11.14 Øivind Aschjem Redde Små «Fortsatt Temmelig hemmelig» Loen 18.11.14 Øivind Aschjem Redde Små HVIS KLÆR KUNNE FORTELLE I hjemmet legges grunnsteinene i et lite menneskes liv. Små trær plantes i sjela til de aller minste og de skal

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge PÅ VEI TIL JOBBEN

Detaljer