Innhold. *Arbeidsgiverforeningen Spekter Telefon: (+47) / E-post: /

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. *Arbeidsgiverforeningen Spekter Telefon: (+47) 47 65 70 00 / E-post: post@spekter.no / www.spekter.no"

Transkript

1 2012 ÅRSRAPPORT *

2 Innhold Spekters identitet 5 Styrets strategi 6 Arbeidslivspolitikken 8 Inntektspolitikken og overenskomstrevisjonen Arbeidstid 9 Pensjonsreformen 10 Fra IA til MOA 11 Arbeidsmiljøloven 12 Utdanning og kompetanse 12 Kvinners tilknytning til arbeidslivet 14 Integrering 14 Sektorpolitikken 15 Samferdselssektoren 15 Helsesektoren 16 Kultursektoren 17 Offentlig eierskap 18 Medieomtale 18 Medlemsaktiviteter 19 Driften av Spekter 20 Økonomi 20 God virksomhetsstyring 20 Ytre miljø 22 Arbeidsmiljø 22 Likestilling 22 Styrets sammensetning 24 Utsikter 26 Regnskap *Arbeidsgiverforeningen Spekter Telefon: (+47) / E-post: / 3

3 Styrets strategi Spekters identitet Siden 1990-tallet er mange statlige monopoler oppløst, og nye markeder og virksomheter skapt. Denne utviklingen var bakgrunnen for etableringen av Spekter som en ny arbeidsgiverforening. Våre løsninger er formet i et omstillingsrom, og gjør oss til en nytenkende arbeidsgiverforening som tilbyr alternative arbeidsgiverløsninger basert på det beste i tradisjonene fra så vel privat som offentlig sektor. Spekter er arbeidsgiverforeningen for private og offentlige eide virksomheter. Våre medlemmer er virksomheter som bærer et utpreget samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Vi er domi nerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. Spekter skaper skreddersømsløsninger. Våre tariffavtaler og arbeidsgiverposisjoner bygges opp rundt den enkelte virksomhets utfordringer og mulighetsrom. Vi er en ubyråkratisk og høyt kvalifisert organisasjon. Dette gjør oss kjappe på foten, slik at vi raskt kan agere og bistå våre medlemmer. Vi vet at høy grad av tilgjengelighet verdsettes og styrker medlemstilhørigheten. Vårt arbeidslivspolitiske engasjement tar utgangspunkt i en bærekraftig utvikling av næringslivet og velferdsstaten. Verdiskaping og konkurranseevne må sikres gjennom effektiv ressurs bruk og kontinuerlig utvikling av arbeidslivets rammebetingelser. Vårt sektorpolitiske engasjement handler om å utvikle den enkelte sektors ytre rammebetingelser, og å sikre optimalt samspill mellom de ulike aktørene i sektoren. Det er først når en samlet sektor lykkes, at det enkelte medlem lykkes. Vårt politiske arbeid er innrettet så vel mot samfunnsmessig som forretningsmessig utvikling. Våre løsninger skal bidra til suksess for våre medlemmer, og gi gevinster for det norske samfunnet. Spekters identitet bygges så vel internt som eksternt ved at vi er nysgjerrige, modige, utholdende og byggende. Vi føler et sterkt ansvar i forhold til vår rolle som forvalter av våre medlemmers interesser, og vi er stolte over vår rolle som offensiv bidragsyter i utviklingen av det moderne velferds samfunn og næringsliv. Spekter skiller seg fra andre arbeidsgiver foreninger ved at medlemmene er relativt få, men til gjengjeld store og mellomstore virksomheter. Til sammen er det ca ansatte i Spekters medlemsvirksomheter. 4 SPEKTER * Årsrapport

4 Spekter skiller seg også fra andre arbeidsgiverforeninger ved at tariffavtaleløsningene i størst mulig utstrekning bygger på skreddersømsløsninger tilpasset det enkelte medlem, og et næringsengasjement knyttet til alle virksomheter som opererer innenfor en sektor, uavhengig av eierskap eller bransje. Spekter skal fremme fellesinteressene ved å sikre at aktørene i disse sektorene skaper verdier for virksomhetene og verdier for den sektoren de er en del av. Spekter er en aktiv aktør i utvikling av en arbeidslivspolitikk tilpasset dagens og morgendagens utfordringer. Det viktigste målet med arbeidslivspolitikken er å sikre Norge nok arbeidskraft i årene fremover. I inntektspolitikken arbeider Spekter for å sikre at lønnsveksten i Norge bidrar til at norsk næringsliv fremdeles skal være konkurransedyktig i forhold til våre utenlandske konkurrenter og for å sikre et riktig kostnadsnivå i offentlig sektor. Styrets strategi Styret har i 2012 fortsatt arbeidet med å utvikle og profilere Spekter som en alternativ arbeidsgiverforening, som tydelig skiller seg fra de andre arbeidsgiverforeningene. Strategien har gitt resultater både i form av synlighet og tydelighet på den offentlige arena og i form av økt interesse rundt foreningen. Det er etablert rekrutteringsstrategier innenfor sektorene samferdsel, helse og kultur, og dette har ført til at flere virksomheter har søkt medlemskap i Spekter. Antall ansatte i Spekters medlemsvirksomheter økte med ansatte i Styret har vektlagt arbeidet med tiltak som kan bidra til å mobilisere arbeidskraft og å dempe lønnsutviklingen. Samtidig er det gjennom året vektlagt å styrke grunnlaget for Spekters sektorpolitiske engasjement. Det er opprettet to nye sektorråd som rådgivende organ for styret, henholdsvis for helse- og kultursektoren. Disse sektorrådene supplerer Spekters sektorråd samferdsel som ble opprettet i Styrets utgangspunkt for Spekters arbeid er at privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Utfordringene fremover vil derfor være knyttet til hvordan vi sikrer et konkurransedyktig norsk næringsliv, og hvordan vi best kan videreutvikle en god og effektiv offentlig sektor innenfor rammen av den norske modellen. Når det gjelder lønnsdannelsen, har Spekter gjennom flere år pekt på at inntektspolitikken og de virkemidlene som anvendes ikke gir gode nok resultater. Siste gang mekanismene for lønnsdannelsen var gjenstand for en politisk analyse var i Gjennom deltakelsen i Regjeringens kontaktutvalg, jevnlige initiativ gjennom media og et godt samarbeid med Norsk Industri, lyktes det i 2012 å få Regjeringen til å nedsette et nytt utvalg (Holden III) for å diskutere lønnsveksten, inntekstpolitikken og frontfagets rolle. Arbeidet i Holden III vil bli gjennomført i 2013, og Spekter er representert i utvalget. De varige endringene i befolkningssammensetningen kommende tiår, vil sette velferdssamfunnet under betydelig press. Styret arbeider langsiktig og systematisk med å legge til rette for nødvendige endringer i arbeidslivspolitikken, og mener at evnen til å mobilisere arbeidskraft vil være avgjørende for at samfunnet fortsatt skal kunne kjennetegnes ved høy sysselsetting, lav ledighet og universelle velferdsgoder. På Spekterkonferansen 2012 viste vi hvordan et sektorpolitisk engasjement innenfor samferdsel kan forenes med arbeidslivspolitikken. Konferansen og dokumentasjonen som ble utviklet fikk stor medieoppmerksomhet, og anvendes i Spekters videre arbeid med å påvirke ambisjonene i Regjeringens arbeid med Nasjonal Transportplan. Styret tar utgangspunkt i arbeidslivspolitikkens mål og virkemidler, og i styrets diskusjoner står særlig spørsmålet om arbeidstidsordningene sentralt. Spekter har de senere årene markert seg når det gjelder å dokumentere hvordan endret praktisering av arbeidstidsbestemmelsene kan føre til både utløsing av mer arbeidskraft, mer hensiktsmessig drift for virksomhetene og, ikke minst, større mulighet for det enkelte individ til å øke sitt arbeidstilbud. Spekter deltar i Banklovkommisjonens arbeid for å utvikle en ny lov om tjenestepensjon i privat sektor. Arbeidet ble avsluttet i desember 2012, og styret mener loven blir et godt alterna tiv til dagens ytelsespensjoner som må av vikles. Det er nå viktig at også offentlig tjenestepensjon settes på dagsorden igjen, slik at hele arbeid s- livet er omfattet av insentivene i pensjonsforliket fra 2005, og slik at dagens strukturelle hindringer for en ønsket og nødvendig mobilitet i arbeidsmarkedet kan fjernes. Selv om sysselsettingen er høy i den kvinnelige delen av befolkningen, arbeider fremdeles i underkant av 40 prosent av kvinnene deltid. Spekter har gjennom 2012 deltatt i en rekke offentlige diskusjoner om hvilke tiltak som må til for å utløse mer arbeidskraft hos kvinnene. Styrets strategi 6 SPEKTER * Årsrapport

5 Det er også et faktum at sysselsettingen er lavere og ledigheten høyere for innvandrergruppene. Styret har derfor adressert denne utfordringen som en del av strategien for å mobilisere arbeidskraft. Styret har også arbeidet med at det må være et tettere samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene slik at utdanningene er arbeids livsorienterte. Frafallet fra videregående skole er bekymringsfullt. Spekter deltar på flere arenaer innenfor trepartssamarbeidet for å sikre fremdrift i dette arbeidet. Styrets strategier og mål er av langsiktig karakter. Spekter bygger systematisk opp faktabasert dokumentasjon med kvalitet og tyngde som presenteres gjennom media, gjennom aktivitetene i trepartssamarbeidet, tariffavtalerevisjoner og annet aktivt påvirkningsarbeid. Fornøyde medlemmer som slutter opp om Spekter, er foreningens viktigste suksesskriterium. Styret har lagt vekt på at Spekter skal kjennetegnes av nærhet til medlemsbedriftene, rask respons, høy faglighet og skreddersøm. Gjennom medlemstilfredshetsundersøkelser har styret kunnet konstatere at disse kjennetegnene er konsolidert og utviklet. Arbeidslivspolitikken Inntektspolitikken og overenskomstrevisjonen 2012 I perioden 2000 til 2010 har gjennomsnittslønnen i Norge økt med nær 60 %, mens tilsvarende vekst i eurosonen er 20 % og i Tyskland 7 %. Utviklingen har fortsatt i det samme sporet inn dette tiåret. Reallønnsøkningen har de siste årene vist en økende tendens, og har de siste fem årene vært på over 2,5 % årlig. I 2012 var prisveksten svært lav, og reallønnsveksten i Norge anslås å bli på ca. 3,5 %. Den høye lønnsveksten og den gode produktivitetsutviklingen kan sees som effekten av en økende innfasing av oljepenger i norsk økonomi. Innen industrien har arbeidsplasser gått over fra bedrifter med lav verdiskaping til oljerelatert industri med en langt høyere verdiskaping. Gjennom finans krisen i 2008/2009 holdt ledigheten seg lav først og fremst som følge av økende sysselsetting i offentlig sektor. Manglende resultater i inntektspolitikken utfordrer norsk økonomi og arbeidsplassene i konkurranseutsatte bedrifter. Spekter deltar i Regjeringens kontaktutvalg, og har der argumentert for at virkemidlene i inntektspolitikken bør gjennomgås og forsterkes. Hovedoppgjøret 2012 ble imidlertid et nytt lønnsoppgjør hvor gapet mellom lønnskostnadene i Norge og de land vi konkurrerer med, økte. Oppgjørene i 2012 viste også at forventningene til lønnsutvikling er så høye at det skaper for stor uro under forhandlingene og for mange konflikter. Streikene i offent lig sektor dokumenterte at forventningene var for høye, og bidro til at Regjeringen høsten 2012 nedsatte et nytt utvalg Holden III. Frontfagets aktører kommuniserte ingen tydelig veiledende norm for lønns oppgjørene i Dette innebar at det i stor grad var partene i de etterfølgende oppgjørene som måtte definere hva de antok var frontfagets totale ramme. Spesielt i offentlig sektor var det uenighet om rammeforståelsen, noe som utløste omfattende streiker i så vel staten som kommunene. Statens oppgjør endte på om lag 4 %, og partene i KS på om lag 4 %. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår at den nasjonale lønnsveksten også vil ligge på dette nivået. Lønnsveksten for arbeidere i industrien i NHO anslås til om lag 4 % og industrien samlet (arbeidere og funksjonærer) anslås til om lag 4 %. Lønnsveksten i helseforetakene anslås av SSB å være 3,7 % og lønnsveksten i øvrige Spekter-virk somheter 4,2 %. Resultatene av forhandlingene i overenskomstrevisjonen er for høye, og bidrar til å svekke Norges konkurransekraft. Seks av oppgjørene i Spekter gikk til mekling, men det var ingen streiker i Forhandlingene med Norsk Flygelederforening i Avinor ble krevende. Store avvik i punktlighet og regularitet i flytrafikken ledet til en større arbeidsrettssak etter en avsluttet mekling. Saken dreide seg om å få fjernet en tillitsvalgt som oppfordret til ulovlige aksjoner i Avinor. Spekter vant saken enstemmig i Arbeidsretten. Spekters Hovedavtale ble revidert i 2012 uten at det ble gjennomført vesentlige endringer. Arbeidstid Spekter har over flere år satt arbeidstid på dagsorden og oppnådd betydelig politisk oppmerksomhet i de saker som har vært fremmet. Særlig har det vært fokusert på arbeidstidsbestemmelsene som instrument for å mobilisere mer arbeidskraft. Diskusjonene om deltid og den betydning arbeidstidsordningene har for deltidsbruk, har vært sentrale debatter Spekter har initiert og markert seg i. Det har også vært vektlagt å synliggjøre de problemer virksomhetene har med å etablere arbeidsplaner tilpasset driftsbehovene, på grunn av de lite egnede forhandlingsarenaer som enkelte av dagens medvirkningssystemer skaper. Arb.livspolitikken 8 SPEKTER * Årsrapport

6 Spekter har i 2012 videreført samarbeidet med Fagforbundet om arbeidskraftsutfordringene i helsesektoren. Arbeidet har overføringsverdi til de fleste av Spekters medlemsvirksomheter. Et viktig element i arbeidet har vært å etablere et nytt system for godtgjøring av ulemper med helgearbeid. Dette ble gjort i forbindelse med overenskomstrevisjonen i Partene har også utviklet et inspirasjonshefte med prosessveiledning til bruk i virksomhetene for å redusere deltid. I tillegg jobbes det aktivt med ulike kompetanse- og utdanningstiltak som kan bidra til at flere får hele stillinger. For å sikre at vi også i fremtiden har tilstrekkelig med arbeidskraft, har Spekter de senere år pekt på at deltidsarbeid generelt bør reduseres, ikke bare den ufrivillige deltiden som ble satt på dagsorden av fagbevegelsen og Regjeringen. Den ufrivillige deltiden utgjør nasjonalt kun ca, 10 % av det samlede deltidsarbeidet. Spekter har tidligere dokumentert at nær halv parten av de deltidsansatte kvinnene ville jobbet mer, dersom arbeidstiden var mer tilpasset deres livssituasjon. Dette er bekreftet gjennom et systematisk arbeid med å tilby flest mulig hele, faste stillinger i løpet av På tross av overbevisende fakta om behovet for større fleksibilitet når det gjelder tilpassing av arbeidstidsordninger, nøler myndighetene med å sette problemstillingen på dagsorden. For å lykkes i dette arbeidet er det helt nødvendig med langsiktighet og utholdenhet. Det er også sentralt at Spekter evner å reise kontroversielle saker i den offentlige debatt. Styret vil derfor styrke og intensivere innsatsen på dette området. Pensjonsreformen Spekter har de siste årene arbeidet aktivt for at pensjonsreformen også må gjennomføres fullt ut i offentlig sektor, og i de deler av privat sektor som fortsatt har ytelsesordninger. Heller ikke under årets forhandlinger ble endringer i pensjonsordningene tema i forhandlingene for staten og kommunene. Det er heller ikke åpnet for at dette skal kunne tas opp i mellom oppgjøret. Endringer i offentlig tjenestepensjon vil derfor tidligst kunne bli forhandlingstema i Banklovkommisjonen kom i januar 2013 med forslag til ny tjenestepensjonsordning for privat sektor, såkalte hybride pensjonsordninger. Disse ordningene er ment å avløse dagens foretakspensjon (ytelsespensjon for private virksomheter). Spekter har støttet disse konklusjonene, da det gir pensjonsordninger som er tilpasset prinsippene i ny folketrygd et betydelig handlingsrom for arbeidsgiver til å finne pensjonsordninger som er bedre tilpasset virksomhetens behov for økonomisk forutsigbarhet og økonomiske forutsetninger. Det er forventet at Stortinget vil behandle forslaget til nye pensjonsordninger høsten Stortinget har vedtatt ny uføretrygd i Folketrygden. Uførepensjonsordningen i offentlig sektor vil bli tilpasset i Fra IA til MOA Spekter har siden IA-avtalen ble inngått, arbeidet systematisk med å følge opp avtalen, både i partsrelasjonen og mot medlemmene. På sentralt nivå er Spekter fast medlem i oppfølgingsgruppen under ledelse av Arbeidsdepartementet. I tillegg er Spekter representert i flere undergrupper; informasjonsnettverket, beregningsgruppen, rapporteringsgruppen og arrangementsgruppen for den årlige IA-konferansen som Arbeidsdepartementet er vertskap for. I det arbeidet som gjøres sentralt, er Spekter opptatt av at aktørene følger opp konklusjonene fra Almlidutvalget i 2010 om kjønnsforskjellene i sykefravær. På nasjonalt nivå arbeider Spekter via de ulike gruppene med å påse at man på systemsiden sikrer at det iverksettes tiltak, som gir kunnskap om kvinners sykefravær. Dette omfatter både arbeid i faggruppen med statistikk og faktagrunnlag, og oppfølgingsgruppen med tiltak knyttet til forskning og ny kunnskap. IA-avtalen skal reforhandles i I den forbindelse tok styret høsten 2012 initiativ til å lansere ideen om at IAavtalen må fornyes, og videreutvikles til en avtale for mobilisering av arbeidskraft (fra IA til MOA) i overensstemmelse med den strategien Spekter arbeider etter. Initiativet fikk bred omtale i pressen, og statsråden i Arbeidsdepartementet uttalte seg positivt om forslaget. I medlemsrelasjonen har Spekter gjennomført flere konferanser og kurs med ulike temaer tilknyttet IA-avtalen. Spekter har i tillegg utviklet et inspirasjons-, og arbeidshefte for IA-arbeidet i Spektervirksomheter og etablert et prosjekt med mål om å ansette flere med redusert funksjonsevne i Spektervirksomheter. Begge deler er et sam arbeid mellom partene i Spekters tariffområde, som en del av forpliktelsene i IA-avtalen fra Sykefraværstallene fra SSB viser fortsatt nedgang i sykefraværet. Siden 2001, året for den første IA-avtalen, har sykefraværet gått ned med ca. 15 prosent. Målet er imidlertid en reduksjon på 20 prosent. Utfordringene er derfor fortsatt store, og Spekter vil fortsatt bidra til at medlemmene prioriterer dette arbeidet høyt. Arb.livspolitikken 10 SPEKTER * Årsrapport

7 Arbeidsmiljøloven I forbindelse med Regjeringens stortingsmelding om arbeidslivet, som ble fremlagt i august 2011 og behandlet av Stortinget våren 2012, utarbeidet Spekter et eget innspill til stortingsmeldingen som fikk navnet «Kapittelet som mangler Arbeidstid: Utfor d- ringer og tiltak». Spekter foreslo også at det burde nedsettes en egen arbeidstidskommisjon. Spekters forslag og innspill ga betydelig medieomtale, og initierte i løpet av året innspill og debatter fra flere politiske aktører. 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 Q4-00 Q2-01 Q4-01 Q2-02 Spekter har gitt uttrykk for synspunkter på hva som er de største utford ringene i dagens arbeidsliv ved å oppsøke alle de store partiene på Stortinget. Det er oppløftende å observere at Spekters argumenter og dokumentasjon kan gjenkjennes i flere av programmene. Utdanning og kompetanse I erkjennelsen av de arbeidskraftutfordringer Norge har i årene fremover, er utdanning og kompetanse et viktig innsatsområde for Spekter. Det er en viktig oppgave for samfunnet å Legemeldt sykefravær pr. kvartal t.o.m. Q Q4-02 Q2-03 Q4-03 Q2-04 Q4-04 Q2-05 Q4-05 Q2-06 Q4-06 Q2-07 Q4-07 Q2-08 Q4-08 Q2-09 Q4-09 Q2-10 Q4-10 Q2-11 Q4-11 Norge Spekter ekskl. helse Spekter Helse Kilde: Nav og SSB Q2-12 redusere frafallet på forskjellige nivåer i utdanningssystemet, å stimulere til yrkes- og utdanningsvalg til områder der etterspørselen etter arbeidskraft vil være størst, og bidra til at utdanningene rettes inn mot de kompetanseut for d- ringer arbeidslivet vil stå overfor i årene framover. Det blir økt behov både for arbeidstakere med fagbrev og for arbeidstakere med høyere utdanning. Samtidig reduseres behovet for ufaglærte. Det høye frafallet fra videregående opplæring er særlig bekymringsfullt. Det er også et altfor høyt frafall fra høyere utdanning. Frafall i utdanning innebærer en høy kostnad for arbeidslivet, samfunnet og den enkelte som ikke gjennomfører utdanningen, samtidig som det reduserer tilgangen på etterspurt faglært arbeidskraft. Det viser seg at mulighetene innenfor yrkesfag ikke formidles godt nok til ungdom og at bare halvparten av ungdommene i ungdomsskolen har fått mulighet til samtale med rådgiver. Å kjenne til hvilke jobbmuligheter og yrker som de forskjellige utdanningsløp representerer er selvfølgelig viktig for å redusere feilvalg og frafall. Unge mennesker er forskjellige, og har ulike forutsetninger. Utdanningssystemet må i større grad reflektere dette, og gjøre det mulig med ulike løp, spesielt fram til fag- og yrkeskompetanse. Det må også utvikles bedre muligheter for overgang til høyere utdanning. Videre må voksnes mulig heter for å fullføre eller ta videregående opplæring styrkes, bl.a. gjennom mindre rigide opplæringsløp. Voksne bør også få økte muligheter til å omsette tidlig ere kompe tanse i nytt fagbrev eller tilsvarende fag-/yrkeskompetanse. Spekter har deltatt aktivt i Kunnskapsdepartementets arbeid for å bedre tilgangen på antall læreplasser. Arbeidet har vært konsentrert rundt den såkalte fornyete samfunnskontrakten, der partene i arbeidslivet og myndighetene sammen legger opp til en rekke målrettede tiltak for å øke tilgangen på læreplasser og utvikle fag- og yrkesopplæringen. Spekter har påpekt at det er viktig at arbeidslivet får økt innflytelse på hvordan utdanningene utvikles og de prioriteringer som gjøres med hensyn til utviklingsarbeid og ressursbruk i utdanningssystemet. Spekter har i denne forbindelse spilt en aktiv rolle i arbeidet med oppfølging av stortingsmeldingen «Utdanning for velferd» som omhandler utdanningene som er relevante for helse- og velferds sektoren. Dette vil danne grunnlag for videreutviklingen av disse utdanningene i årene framover. Videre har Spekter rettet oppmerksomheten mot en Arb.livspolitikken 12 SPEKTER * Årsrapport

8 styrking av rådgivningstjenesten når det gjelder yrkes- og utdanningsvalg for å bedre de utdanningssøkendes kjennskap til jobbmulighetene knyttet til forskjellige utdanningsløp. Spekter har også reist spørsmål om utdanningssystemet skal levere hva ungdom ønsker, eller om det trengs mer aktiv styring for at utdanningssystemet i sterkere grad skal reflektere hva samfunnet og virksomhetene trenger. Tiden er inne for å reise denne debatten for å stimulere til en hensiktsmessig balanse mellom utdanningstilbud og arbeidsmarkedets behov. Kvinners tilknytning til arbeidslivet Spekter har initiert en offentlig debatt om hvordan kvinners tilknytning til arbeidslivet kan styrkes og pekt på arbeidslivs- og familiepolitiske tiltak som bidrar til at kvinnenes tilknytning til arbeidslivet styrkes. Sammenlignet med andre land har Norge en svært høy andel kvinner som er i arbeid. Bare på Island er andelen kvinner i arbeidslivet høyere, og sammenlignet med gjennomsnittet i OECD er 30 % flere kvinner sysselsatt i Norge. Imidlertid arbeider flere kvinner deltid i Norge enn i andre land. I Norge arbeider ca. 39 % av kvinnene og ca. 14 % av mennene deltid. Virksomhetenes arbeid med å redusere deltid er etter Spekters syn det viktigste tiltaket for å sikre likestilling mellom kjønnene i årene fremover, fremfor ytterligere reguleringer. Flere av Spekters medlemsvirksomheter er i spissen for dette arbeidet. Gjennom 2012 har det vært en svak økning i andelen kvinner som er sysselsatt i heltidsstilling. Viktig er det også å observere at virkningen av satsingen på full barnehagedekning har ledet til at småbarnmødrenes arbeidstilbud har økt. Integrering Spekter jobber tett med medlemsvirksomhetene for å styrke innvandrernes tilknytning til arbeidslivet. Flere av Spekters medlemmer har blitt tildelt priser for å ha lyktes godt i sitt systematiske integreringsarbeid. Spekter dokumenterer erfaringene fra utvalgte virksomheter for videre spredning og erfaringsutveksling. Dette er et eksempel på langsiktig arbeid som handler om å formidle kunnskap og endre holdninger. Det er derfor viktig å ha en god «motor» og en utholdenhet i arbeidet, hvor resultater makro i liten grad er synlige fra år til år. Spekter vil derfor fortsette med å vise fram de resultatene våre medlemmer oppnår i mikro. Sektorpolitikken Spekters sektorpolitiske engasjement dreier seg om å bistå medlemmene og å ivareta deres interesser innenfor andre områder enn arbeidslivsområdet, og samtidig vise sammenhengen mellom de næringspolitiske ramme vilkårene og rammevilkårene i arbeidslivspolitikken. Primært dreier det sektorpolitiske engasjementet seg om å påvirke samfunnsutvikling og rammebetingelser til beste for det enkelte medlem og for sektoren samlet. Sekundært dreier det sektorpolitiske engasjementet seg også om direkte bistand til våre medlemmer i form av nettverk- og arenatilgang, rådgiving, presentasjoner, informasjon m.m. Samferdselssektoren Spekter organiserer virksomheter innenfor området samferdsel/transport/ logistikk, som sysselsetter mer enn arbeidstakere. For å fremme disse medlemmenes interesser, har styret opprettet «Spekters sektorråd samferdsel». Sektorrådet har i perioden vært ledet av administrerende direktør Are Kjensli fra CargoNet AS, som også er styremedlem i Spekter. Arbeidet med revisjon av Nasjonal Transportplan (NTP) har i perioden vært overbygningen over Spekters samlede engasjement innen samferdselssektoren. Spekter har drevet aktiv påvirkning på grunnlaget for etatenes utarbeidelse av NTP , herunder som deltaker i referansegruppen for NTP-arbeidet. I februar 2012 presenterte samferdselsetatene (Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor) sitt forslag til NTP. Det er gledelig å konstatere at innholdet i NTP-forslaget svarer godt opp i forhold til Spekters ønsker og innspill, både hva angår strategier og prosjektportefølje. Spekter har med bakgrunn i prosesser i sektorrådet og bred involvering av medlemsvirksomhetene, gitt sin støtte til planforslagets strategier og prosjekter. Spekter har imidlertid i sin høringsuttalelse av juni 2012 pekt på en rekke nærmere gitte forutsetninger som den kommende Stortingsmeldingen må svare opp for å sikre de effekter og å nå de mål som trekkes opp i NTP Grunnleggende er at det skapes rammebetingelser som muliggjør effektiv og forsert framdrift av de mest sentrale samferdselsprosjektene. Spekter har lagt særlig fokus på å forsere etableringen av jernbanens dobbeltsporede InterCitynett fra Oslo til omkringliggende region, der dagens planer tilsier ferdigstillelse i Spekterkonferansen 2012 satte utbyggingen av InterCitytrianglet «Halden- Lillehammer-Skien» og Ringeriksbanen på dagsorden med to innfallsvinkler. Den ene var å vise hva en kraftig forsering av denne utbyggingen kunne Sektorpolitikken 14 SPEKTER * Årsrapport

9 bety for arbeidskraftsituasjonen og regionforstørringen i pressområdene rundt Oslo og mulighetene for å mobili sere mer arbeidskraft. Den andre var å vise den samfunnsøkonomiske gevinsten målt i kroner ved en forstert ferdigstillelse, og en alternativ måte å organisere utbyggingsprosjektene. Det ble utviklet god dokumentasjon som fikk omfattende oppslag i media, og som i stor grad er anvendt både av politiske partier og interesseorganisasjoner i etterkant av konferansen og inn mot arbeidet med Nasjonal Transportplan. Spekter har engasjert seg i utformingen av en samferdselssektor i Norge som er best mulig rustet til å møte fremtidens behov. Vi har i 2012 gjennomgått og studert de ulike utredninger om organisering og finansiering av samferdselsinfrastruktur som er utarbeidet de siste år (i regi av departement, samferdselsetatene m.fl.). Spekter har videre hatt møter med toppledelsen i Trafikverket i Sverige og Finland (Liikennevirasto), for å drøfte grunnlaget for deres løsninger og erfaringer med disse. Innenfor jernbanesektoren er det særlige utfordringer, spesielt relatert til sviktende infrastruktur og svak punktlighet. Både persontrafikk og godstransport lider under dette, og for godstrafikken er det særlig kritisk. Spekter har fremmet innspill om virkemidler til Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet. Vi har utdypet behovene i forbindelse med NTP-prosessen, og vi har ført dialog med både Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet når det gjelder manglende drifts- og vedlikeholdsinnsats i sporet, spesielt hva angår viktig maskinelt sporvedlikehold. Dette leder til at vedlikeholdsentreprenørene må legge ned virksomhet eller si opp deler av mannskapsstyrken fordi tjenestene ikke kjøpes. Saken er fortsatt høyst aktuell, og følges opp av Spekter. Også i 2012 har Spekter vært en drivende kraft i Jernbanealliansen, og innehar vervet som styreleder. Jernbane - alliansen er et mobiliseringsnettverk hvor de deltakende organisasjonene i enkelte saker kan få større gjennomslagskraft. Fram til 2012 kanaliserte Spekter mye av sitt jernbane politiske engasjement inn i alliansen. I løpet av 2012 har Spekter i langt større grad vektlagt egne samferds elspolitiske posisjoner. Dette vil fortsette inn i Helsesektoren Spekter organiserer alle landets helseforetak (HF) og regionale helseforetak (RHF) ved siden av ulike private og ideelle virksomheter innen helse og omsorg. Til sammen sysselsetter disse virksomhetene mer enn arbeidstakere. Utfordringene innen helsesektoren i årene som kommer, vil kreve god utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser. Spekter har over noen år arbeidet med å etablere arenaer for å bringe offentlige og private aktører sammen. Temaene for dette arbeidet har vært de utfordringene helsevesenet står overfor både når det gjelder ressursknapphet og økt etterspørsel, offentlige anskaffelsesprosesser innen spesialisthelsetjenester og anvendelse av ny teknologi innenfor omsorgstjenester. I 2012 har det gjennom to seminarer vært samlet bred deltakelse fra helseforetakene og leverandørsiden med fokus på innkjøpsstrategier i de regionale helseforetakene. I 2012 opprettet styret «Spekters sektorråd helse». Sektorrådet har vært ledet av Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord RHF og nestleder i Spekters styre, og er etablert med representasjon fra toppledere for de ulike typer virksomheter i sektoren. Spekter arrangerte i 2012 en sykehuskonferanse hvor deler av sykehusreformen fra 2002 ble evaluert. Konferansen fikk meget stor oppslutning (650 deltakere). Den fremlagte dokumentasjonen og Spekters budskap fikk bred mediedekning. Hensikten med konferansen var ikke å foreslå endringer, men å sikre at de politiske prosessene som igangsettes fram mot valget 2013 i størst mulig grad også tar med seg resultatene som er skapt, sett i forhold til de ambisjonene og målene som var begrunnelsen for reformen. Spekter har en unik base med løpende oppdaterte lønnsdata for alle landets helseforetak. I 2012 er det etablert fakta grunnlag med sammenstilling av data fra denne databasen med andre åpne data fra spesialisthelsetjenesten. Faktagrunnlaget som ble presentert på sykehuskonferansen var resultater av dette arbeidet. I 2012 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og Spekter. Avtalen sikrer at virksomheter som driver barnehager, eller barnehager sammen med annen virksomhet, kan være medlemmer av Spekter for å ta del i arbeidsgiverprosessene og sektorengasjementene og samtidig være medlem av PBL for å kunne ta del i de tilbudene PBL har utviklet spesielt for barnehagevirksomheten. Samarbeidsavtalen åpnet veien for at Norlandia Care Group som både driver barnehager, eldreomsorg og pasienthoteller har besluttet å melde seg inn i Spekter. Selskapet har ca ansatte. Kultursektoren Spekter organiserer ulike aktører innen kulturområdet, bl.a. muséer, teatre, orkestre, opera og ballett, kringkasting, idrett, spill og underholdning. Sektorpolitikken 16 SPEKTER * Årsrapport

10 I 2012 etablerte styret «Spekters sektorråd kultur». Arbeidet i sektorrådet ble startet opp i slutten av 2012, og sektorrådet har vært ledet av Ellen Horn som er teatersjef ved Riksteatret og medlem i Spekters styre. Sektorrådet består for øvrig av toppledere som representerer bredden i Spekters medlemsvirksomheter innen kultur sektoren. Rådet har hatt ett møte i 2012 og har valgt som første oppgave å påvirke Kulturutredningen 2014 (NOU ledet av Anne Enger). Offentlig eierskap ECON Pöyry har på oppdrag fra Spekter gjennomført en studie av den tjenesteproduksjon som fortsatt er integrert i offentlig forvaltning, og potensial for mulig videre utskillelse av slik tjenesteproduksjon. Rapporten fra ECON Pöyry ble ferdigstilt tidlig i 2012, og styret har i behandlingen av rapporten initiert at Spekter skal vurdere relevante, konkrete områder for utskilling av tjenesteproduksjon innenfor våre prioriterte sektorer. Spekter vil gå videre i dette arbeidet ved å gjøre nærmere analyser av virksomhetene innenfor samferdselssektoren. Medieomtale Styret har i sin satsingsstrategi lagt vekt på at Spekter skal drive aktivt påvirkningsarbeid gjennom blant annet å delta i samfunnsdebatten om viktige saker for våre medlemmer. Målet med medieomtale og økt synlighet på den offentlige arena har vært å øke Spekters relevans som interesseorganisasjon, og dermed oppnå økt gjennomslag for våre synspunkter og forslag. Utgangspunktet for kommunikasjonsarbeidet er at Spekter skal representere et alterna tiv gjennom å utfordre, tenke nytt, presentere konkrete løsninger og ved å være tydelig. Antall medieoppslag om Spekter har økt betraktelig fra om lag i 2011 til i Omtalen av Spekter har økt i så vel etermediene som i aviser og på nettmedier. Omtalen av Spekter har også god geografisk spredning, og Spekter er omtalt i lokal- og regionalmedier i alle landets fylker. Spekter har i 2012 vært proaktiv i sitt mediearbeid, og har over 100 egengenererte mediesaker. Det har vært en markant økning i antall henvendelser fra media i 2012, og Spekter er oftere blitt omtalt og sitert i kommentarartikler og innlegg fra andre aktører. I 2011 lyktes Spekter med å sette prakti seringen av arbeidstidsbestemmelsene på dagsorden. Dette initiativet er fulgt opp i 2012 og er i ferd med å få god gjennomslagseffekt. Arbeidstid er blitt tema i valgkampen og det er all grunn til å tro at spørsmålet blir satt på den politiske dagsorden uavhengig av valgresultatet. Andre viktige temaer som ga Spekter omtale i mediene i 2011og 2012 har vært inntektspolitikk og lønnsoppgjør, pensjon, behovet for å mobilisere arbeidskraft, raskere utbygging av InterCity-nettet på Østlandet og dokumenterte faktabeskrivelser av norsk spesialisthelsetjeneste. Medlemsaktiviteter Spekter yter direkte bistand til medlemmene hver dag. Etter hvert som kompleksiteten i arbeidslivspolitikken og arbeidslivsreguleringene øker, øker også behovet for høyt kvalifisert bistand. Det nettbaserte veiledningsverktøyet Compendia anvendes av et flertall av Spekters medlemmer og får gode tilbakemeldinger, men det fjerner ikke behovet for hyppig kontakt mellom Spekter og medlemmene når kompleksiteten i lederutfordringene og omstillingsprosessene øker. Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er den mest ressurskrevende aktiviteten i Spekter. Mange av Spekters me d- arbeidere bruker det mest av sin arbeidstid i ca. 3 måneder for å sikre god gjennomføring og tilfredsstillende resultater gjennom lønnsoppgjørsprosessene. Spekter er en medlemsorganisasjon og ikke et konsulentfirma. Grensen er ikke alltid like lett å trekke, og Spekter er involvert i mange tunge prosesser hos medlemmene. Aktører fra Spekter er også tungt inne i mange lederutviklingsprogrammer hos medlemmene. Antall rettslige prosesser øker både i omfang og kompleksitet. I 2011 ble det inngått en samarbeidsavtale med advokatfirmaet BAHR slik at BAHRs advokater skal prosedere Spekters saker. Spekters egne advokater bidrar og samarbeider med BAHR fram til selve rettssaken starter. Bakgrunnen for denne beslutningen er at sakene som behandles i rettsapparatet er av stor betydning for Spekters medlemmer, og det er behov for bred prosedyreerfaring for å være sikker på at medlemmene får den absolutt beste bistanden. Antall saker i Spekter er ikke av et slikt omfang at Spekters egne advokater får bred nok prosedyreerfaring. I 2012 var Spekter involvert i tre rettssaker. Spekter vant alle de tre rettssakene. Spekters ca. 45 medlemsarrangementer i 2012 omfattet alt fra store dagskonferanser og seminarer til faglige nettverk og frokostmøter, med en samlet oppslutning på i underkant av deltakere (mot ca i 2011). De større arrangementene evalueres, og tilbakemeldingene fra deltakerne er gode, både med hensyn til tema, aktualitet, gjennomføring av arrangementene og valg av foredragsholdere. Sektorpolitikken 18 SPEKTER * Årsrapport

11 Spekter har videreført sin øvrige kursog konferanseaktivitet, og tilrettelagt for ulike faglige nettverk. Disse arrangementene har hatt god oppslutning gjennom hele året. Driften av Spekter Virksomheten i Spekter drives fra Oslo. Ved årsskiftet hadde Spekter en bemanning på 35 personer. I desember 2012 ansatte styret Anne- Kari Bratten som ny administrerende direktør etter Lars Haukaas, som fratrer stillingen 19. mars Spekter har fra februar 1999 hatt kontoradresse Kronprinsesse Märthas plass 1. Nåværende husleieavtale utløper 15. august Styret fattet i 2012 vedtak om at Spekters administrasjon flytter til Sørkedalsveien 6, fra juli Økonomi Spekter har en tilfredsstillende økonomi, med basis i en sunn egenkapitalbase. Som interesseorganisasjon er ikke formålet å maksimere driftsresultatet, men å sikre en produksjon og aktivitet overfor medlemmene som er i samsvar med de prioriteringene styret gjør og innenfor de til enhver tid disponible økonomiske ressurser. Foreningens driftsresultat for 2012 ble - kr Korrigert for finansposter ble samlet årsresultat foreningsdrift kr Styret foreslår at årsresultat foreningsdrift i sin helhet overføres til «annen egenkapital», og at årsresultat konfliktfond på kr overføres til konfliktfond. Styret legger forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Kontantstrømmen fra driften er positiv, og Spekter har tilfredsstillende likviditet. Overskuddslikviditeten er plassert på høyrentekonto og i rentefond. Utover dette er foreningen ikke eksponert for finansiell risiko. På generalforsamlingen 2012 ble det vedtatt at konfliktfondet skal inngå i Spekters regnskaper og ikke skilles ut som eget regnskap. Informasjon om fondets størrelse, utgifter og inntekter fremgår av Spekters ordinære regnskap. God virksomhetsstyring Spekter er en medlemsstyrt forening, og god virksomhetsstyring defineres av styret som etterlevelse av de mål og overordnede prinsipper Spekter styres og kontrolleres etter, samt de strukturer som regulerer samspillet mellom Spekters administrasjon, styrende organer og Spekters rådgivende organer. Virksomhetsstyringen i Spekter er basert på alminnelige foreningsrettslige prinsipper, Spekters vedtekter, styreinstruksen, instruks for valgkomiteen, instrukser for styrets underutvalg og råd og instruks for administrerende direktør. Spekter er et interessefellesskap, som er basert på at de beste løsningene tar utgangspunkt i medlemmenes behov Alle Spekters aktiviteter preges av åpenhet og høy grad av involvering av medlemmene. Generalforsamlingen består av én representant fra hver medlemsvirksomhet. Representantene har stemmer avhengig antall ansatte i den enkelte virksomhet. Det er også vedtektsfestet regler for stemmebegrensning. Styret leder foreningen i samsvar med foreningens vedtekter og generalforsamlingens beslutninger. Styrets arbeidsoppgaver omfatter først og fremst strategi og overordnede organiseringsog kontrollspørsmål. Styret har etablert en prosedyre for egenevaluering, som gjennomføres en gang i året. På områder hvor grupper av medlemmer har særskilte interesser, er det lagt til rette for egne beslutningsprosesser ved at styret delegerer beslutningsmyndighet innenfor definerte områder. Styret har, i medhold av vedtektene, etablert et eget underutvalg for revisjon av overenskomstene/ gjennomføring av lønnsoppgjørene i helseforetakene. Underutvalg Spekter- Helse er gitt myndighet til å vedta retningslinjer og fullmakter i anledning forhandlinger om inngåelse og forståelse av landsomfattende, forbundsvise deler av overenskomstene og særavtaler på landsomfattende nivå innenfor virksomheter som omfattes av lov om helseforetak. Spekter-Helse har fire medlemmer med varamedlemmer. De fire medlemmene er de administrerende direktørene ved de fire regionale helseforetakene. Administrerende direktør har ansvar for den daglige drift og ledelse, og representerer foreningen utad i slike saker. Styret har fastsatt egen instruks for administrerende direktør. Spekter er avhengig av en nær dialog med medlemmene, både for å sikre god forankring av beslutninger knyttet til politiske posisjoner, og for inngåelse og revisjon av tariffavtaler. Dialogen sikres gjennom direkte medlemskontakt, møteplasser og rådgivende organer. Det er etablert et faglig råd som diskuterer helheten i Spekters arbeidslivspolitiske strategier. For helse foretakene er det etablert et eget strategi- og forhandlingsutvalg. I forbindelse med forhandlings- og meklingsaktiviteter nedsettes det forhandlingsutvalg med representanter fra medlemmene, som skal bistå Driften av Spekter 20 SPEKTER * Årsrapport

12 administrerende direktør i de ulike aktivitetene. Det er etablert tre sektorråd i Spekter for henholdsvis samferdsel, kultur og helse. Sektorrådene har rådgivende status, og fremmer saker for styret, der Spekters politiske posisjoner skal vedtas. Samtidig følger sektorrådene opp Spekters engasjement innen de respektive politikkområdene. Sektor rådene ledes av et styremedlem i Spekter. Representanter fra toppledelsen fra et utvalg av Spekters medlemsvirksomheter innenfor de respektive fagområdene utgjør rådets øvrige medlemmer. Spekters sektorråd samferdsel ble etablert i Spekters sektorråd helse og Spekters sektorråd kultur, ble begge etablert i Ytre miljø Virksomheten påvirker i meget begrenset grad det ytre miljø. Spekter har avtale om gjenvinning av papir og utrangert datautstyr. I den grad det er mulig, benyttes telefonkonferanser fremfor reiseaktivitet. Arbeidsmiljø I 2012 ble det gitt tilbud om helseundersøkelse til de ansatte. Undersøkelsen er et element i Spekters systematiske HMS-arbeid, og viser at arbeidsmiljøet i Spekter er generelt godt. Spekter er tilknyttet bedriftshelsetjenesteordning. I 2010 og 2011 ble gjennomført vernerunder, som for begge år viste stor grad av trivsel. Det ble besluttet å ikke gjennomføre vernerunde i 2012, men avvente med ny undersøkelse til etter flyttingen til nye kontorlokaler i Spekter har interne varslingsrutiner for ansatte. Spekter har IA-avtale. Det er viktig å kunne tilpasse innsatsen til den enkelte medarbeiders individuelle behov i arbeidssituasjoner og ved sykefravær. I 2012 har det egenmeldte sykefraværet vært 0,49 %, og det legemeldte sykefraværet vært 0,93 %. Skader eller ulykker har ikke forekommet på arbeidsplassen i Likestilling Spekters styre er sammensatt av fire kvinner og fire menn. Spekters administrasjon består ved årsskiftet 2012/ 2013 av 16 kvinner og 19 menn. Rekrutterings-, personal- og lønnspolitikken er gjennomgått, og det konstateres at denne ikke virker diskriminerende i forhold til noe av lovens diskrimineringsgrunnlag. Det konstateres videre at gjennomførte kompetanseutviklingstiltak ikke har favorisert det ene kjønn. Ingen av Spekters nåværende ansatte har tilretteleggingsbehov knyttet til funksjonsnedsettelse. Driften av Spekter 22 SPEKTER * Årsrapport

13 Styrets sammensetning For valgperioden 2012/2013 er styret i Spekter sammensatt som følger: STYRET Dag Mejdell, konsernsjef Posten Norge AS, styrets leder Ellen Horn, teatersjef Riksteatret, styremedlem Lars Vorland, administrerende direktør Helse Nord RHF, styrets nestleder Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, styremedlem Bess Margrethe Frøyshov, administrerende direktør Sykehuset i Telemark HF, styremedlem Bente Hagem, konserndirektør Statnett SF, styremedlem Kai G. Henriksen, administrerende direktør A/S Vinmonopolet, styremedlem Are Kjensli, administrerende direktør CargoNet AS, styremedlem Hans-Tore Bjerkaas, kringkastingssjef NRK AS, varamedlem Torbjørn Almlid, administrerende direktør Norsk Tipping AS, varamedlem Arne Flaat, administrerende direktør Helse Nord-Trøndelag HF, varamedlem Dag Mejdell Styreleder Kai G. Henriksen Styremedlem Lars Vorland Nestleder Ellen Horn Styremedlem Lisbeth Dyrberg Styremedlem Are Kjensli Styremedlem Bente Hagem Styremedlem Bess Margrethe Frøyshov Styremedlem Driften av Spekter Hans-Tore Bjerkaas Varamedlem Torbjørn Almlid Varamedlem Arne Flaat Varamedlem Lars Haukaas Administrerende direktør 24 SPEKTER * Årsrapport

14 Utsikter Utviklingen i internasjonal økonomi har vist at det tar tid å få fart på økonomien igjen etter finanskrisen i 2008/ Spesielt har mange søreuropeiske land fortsatt store problemer med å håndtere sin statsgjeld. Euroen er fortsatt under hardt press, og veksten i europeisk økonomi er lav. Også i USA er det økende bekymring knyttet til høy statsgjeld, men mye tyder på at amerikansk økonomi vil ta seg raskere opp enn i Europa. En sterkere polarisering mellom demokrater og republikanere gir imidlertid usikkerhet m.h.t. om nødvendige politiske beslutninger blir tatt. Den økonomiske veksten i Kina synes fortsatt å være sterk og har vist en stigende tendens i andre halvår av En fortsatt sterk økonomisk vekst i de fremvoksende økonomier vil bidra positivt til utviklingen i internasjonal økonomi. Norsk økonomi har utviklet seg godt gjennom Dette skyldes fortsatt høy etterspørsel etter olje og fortsatt stor aktivitet innen oljeutvinning. Det er imidlertid også blitt svært tydelig at vi nå har en tre-deling av norsk næringsliv. Bedrifter som produserer tradisjonelle eksportvarer har store problemer med det norske kostnadsnivået og har også sviktende etterspørsel, mens bedrifter knyttet til petroleumssektoren ikke har de samme problemene. Det samme gjelder bedrifter som i hovedsak produserer for hjemmemarkedet. Det er fortsatt stor risiko knyttet til internasjonal økonomi, og styret er derfor av den oppfatning at hensynet til vår konkurranseevne tilsier at Spekter fortsatt må arbeide for å tydeliggjøre partenes ansvar i inntektspolitikken for å redusere lønnsutviklingstakten i Norge. Det blir en sentral oppgave for Spekter å sikre dokumentasjon og argumenter gjennom arbeidet i Holden-utvalget for å skape felles forståelse for at dette er nødvendig Videre må det settes fokus på at handlingsregelen, som begrenser uttaket fra oljefondet, må utvikles videre til også å sette rammer for hvor mye oljepenger det er fornuftig å bruke til h.h.v. offentlige investeringer og drift, i tråd med Stortingets forutsetninger da handlingsregelen ble vedtatt i I årene fremover vil vi i Norge ha et økende behov for å mobilisere arbeidskraft. Vi arbeider færre og færre timer per år. En norsk arbeidstaker arbeider 25 % færre timer i løpet av et år i forhold til gjennomsnittet i OECDlandene. Kvinner jobber færre timer enn menn, og det blir vanskeligere og vanskeligere å få dekket opp behovet for arbeidskraft på såkalte ubekvemme tidspunkt. Folks fritid får en stadig høyere verdi. For å lykkes med å mobilisere arbeidskraften, må det tenkes helt nytt i forhold til folks tilknytning til arbeidslivet. Det er derfor nødvendig å møte utfordringen gjennom en større fleksibilitet i forhold til individenes ulike behov for å balansere arbeidsliv og familieliv i ulike perioder av livet. Spekter vil derfor fortsette arbeidet med å påvirke utviklingen av arbeidstidsreguleringene slik at de er bedre tilpasset virksomhetenes driftsbehov og de enkelte arbeidstakeres personlige prioriteringer. Det vil i løpet av 2013 foreligge en ny lov om tjenestepensjon i privat sektor. Etter 2017 vil det ikke være mulig å opprettholde ordninger med ytelsespensjon. Det vil derfor bli høy aktivitet i alle medlemsvirksomheter for å legge om eller eventuelt justere sine pensjonsordninger. LO varsler også at det i forbindelse med 2014-oppgjøret vil kreves at pensjonsrettigheter avtalefestes. Det er grunn til å tro at også den endelige tilpasningen av offentlige tjenestepensjonsordninger til ny folketrygd, vil bli tema ved overenskomstrevisjonen Dette betyr at alle særlover om pensjon og særaldersgrenser vil bli utfordret i tiden som kommer. Arbeidslivsreguleringer har de siste årene i for stor grad bygget på en fragmentarisk tilnærming. Dette svekker muligheten for en helhetlig tilnærming til nødvendige endringer, og trepartssamarbeidet blir skadelidende. Arbeidsgivers synspunkter har i de siste årene fått liten tyngde. Styret vil prioritere et samarbeid med de øvrige arbeidsgiverforeningene for å rette opp balansen i trepartssamarbeidet. Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å sikre et velfungerende arbeidsliv, og hindre det som beskrives som «sosial dumping». Spekter har i hovedsak gitt sin tilslutning til disse tiltakene, men har også påpekt at enkelte tiltak har gått for langt og tatt utgangspunkt i uheldige enkelttilfeller. De reguleringer som foretas for å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår må ikke innrettes slik at de virker lønnsdrivende på norsk arbeidsliv. Også slike tiltak må innrettes slik at vi sikrer fortsatt norsk konkurranseevne, og spesielt praktiseringen av allmenngjørings loven må skje på en slik måte at den ikke virker lønnsdrivende. Det er også forventet at det vil komme en diskusjon om innføring av en nasjonal minstelønn. Spekter mener at virkemidlet vil ha en lønnsdrivende effekt. Utsikter 26 SPEKTER * Årsrapport

15 Spekter vil fremover ha fokus på arbeidslivets kompetanse og utdanningsbehov. Regjeringen la i 2012 fram stortingsmeldingen om «Utdanning for velferd samspill i praksis». Spekter har påpekt at meldingen er for lite konkret når det gjelder det forhold at den videre utvikling av utdanningene i større grad må skje på bakgrunn av virksomhetenes fremtidige behov for kompetanse. Spekter er av den oppfatning at det må etableres et fungerende trepartssamarbeid mellom myndig hetene og arbeidslivets parter på nasjonalt nivå, samt at det må utvikles bedre arenaer for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere på regionalt og lokalt nivå. Dagens IA-avtale utløper i Spekter har tatt til orde for å erstatte avtalen med en mobilseringsavtale for arbeidskraft, en såkalt MOA-avtale. Denne avtalen må favne videre enn dagens IA-avtale. Mange av Spekters medlemsvirksomheter har stilt spørsmål ved metodebruk ved offentlige tilsyn. Spesielt har tilsyn utført av Arbeidstilsynet vært på styrets dagsorden. Styret vil på en systematisk måte gå gjennom det erfarings materialet medlemmene har, og diskutere om det er hensiktmessig å ta initiativ til en offentlig diskusjon om tilsynspraksis, tilsynsmetoder og organisering av et stort antall tilsyn. Styret har også vært opptatt av utviklingen av norsk ledelseskultur innenfor rammen av den norske modellen. Gjørv-kommisjonens rapport om 22. juli 2011, har også reist et generelt spørsmål om det er drivkrefter i norsk ledelseskultur som bidrar til at det går for lang tid å få omsatt planer og resultater fra utredninger og analyser til beslutninger og gjennomføring. Styret har diskutert ulike samfunnstrekk som kan begrunne en slik utvikling og vil sette dette temaet på dagsorden på Spekterkonferansen Framdriften i de viktigste samferdselsutbyggingene i Norge er altfor lav, og må forseres i betydelig grad. Utbyggingen av et moderne dobbeltsporet InterCitynett for jernbane står i en helt spesiell stilling her, sammen med behovet for å etablere fullverdige løsninger i de store byene. Styret vil bidra til en forsering av de samferdselsprosjekter som har høyest samfunnsøkonomisk nytte. Statens ambisjon om å sikre en velfungerende samferdselsinfrastruktur er ikke høy nok. Regjeringens eksisterende «Nasjonale Transportplan» (NTP) er mer en statlig investeringsstrategi enn en plan for å møte de behov Norge har for en velfungerende transportsektor. Spekter vil arbeide for at Regjeringen i langt større grad tar utgangspunkt i markedets transportbehov, næringslivets behov for et utvidet arbeidsmarked og markedsaktørenes situasjon, enn tilfellet er i dagens plan. Spekter arbeider for at NTP skal ha konkrete politiske ambisjoner og forpliktelser, og med en helhetlig og forutsigbar finansiering av store infrastrukturprosjekter. I denne sammenhengen er det også nødvendig å stille nye krav til at godstransport på jernbane gis langt bedre rammebetingelser enn tilfellet er i dag. Diskusjonen om konkurranse om persontrafikken på jernbane vil komme. Sektorråd samferdsel og styret har diskutert denne problemstillingen, og Spekter vil være rede til å gå inn i denne diskusjonen når den blir satt på den politiske dagsorden. Spekter vil gå tyngre inn i diskusjonen om utviklingen av kollektivtransporten generelt og utviklingen rundt de store byene spesielt. Diskusjonen om en eventuell OL-søknad fra Oslo har allerede generert en debatt om by utvik ling og kollektivtilbud som i sin art er av generell karakter. Spekter vil fortsette med å dokumentere resultatene av sykehusreformen i 2002, og gi faktaorienterte innspill til den politiske debatten om organisering av spesialisthelsetjenesten. Den bærende idéen bak samhandlingsreformen er at pasientene skal få et best mulig tilbud fra det behandlingsnivået som er tilpasset den enkeltes behov. Reformen stiller store krav til at ulike profesjonsgrupper må jobbe sammen på andre måter enn i dag, og at helsearbeiderne må bli mer mobile. Teknologiutviklingen gir muligheter for behandling av pasientene uten at de bør flyttes på. Spekter vil fortsette sitt engasjement for å utvikle en helsesektor som er preget av effektivitet og kvalitet. For utviklingen av den norske velferdsstaten og for utviklingen i norsk økonomi, er det helt sentralt at de investeringsbeslutninger som tas innenfor denne sektoren bygger på de samme kravene til nyttevurderinger som stilles i andre sektorer, og at det gis nødvendige forutsetninger for investeringer og effektiv drift. Helsesektoren domineres av offentlige aktører. De private ideelle og de øvrige private aktørene utvider imidlertid sitt engasjement i sektoren. Utfordringer knyttet både til økt etterspørsel og ressursknapphet vil prege sektoren framover. Det vil derfor være et behov for å ha et mangfold av aktører som bidrar til å løse den store utfordringen denne sektoren representerer for velferdsstaten. Det må derfor utvikles velfungerende rammebetingelser for aktørene. Dette utfordrer anbuds- og konkurranseregimene i sektoren. Spekter er opptatt av å finne fram gode konkurranse-, samarbeids- og Utsikter 28 SPEKTER * Årsrapport

16 allianse modeller slik at de pengene det offentlige satser i sektoren blir anvendt effektivt. Kultursektoren har til nå vært preget av en offensiv politisk satsing, men uten tydelige prioriteringer. Bevilgningene inn i denne sektoren går fra drift av store kulturinstitusjoner og signalbygg til finansiering av enkeltkunstnere og relativt avgrensede aktiviteter. Etter Spekters mening er det behov for å utvikle en mer helhetlig og langsiktig politisk plattform for satsing og ressursanvendelse i sektoren. Spekter vil derfor ta initiativ til å reise en slik debatt. Spekter vil også engasjere seg i det pågående NOU-arbeidet innen kulturfeltet, og de politiske prosessene i forlengelsen av dette. Det er fortsatt en betydelig tjenesteproduksjon integrert i offentlig forvaltning, både på statlig og kommunalt nivå. Spekter vil engasjere seg i å synlig gjøre potensial for effektivisering av offentlig sektor ved videreført utskillelse og selskapsdannelser på de områder der dette er relevant. Erfaringene med Spekters Sektorråd Samferdsel og de øvrige sektorrådene viser at sektortilnærmingen får fram saker som engasjerer medlemmene. Alle de tre sektorene representerer sentrale samfunnsområder, hvor det er viktig å få fram aktørperspektivet i utviklingen av politikken. Spekter vil derfor fortsette sitt engasjement med å bygge gode sektorpolitiske posisjoner i årene som kommer. Oslo, / Dag Mejdell Styreleder Lars Vorland Styrets nestleder Lisbeth Dyrberg Bente Hagem Ellen Horn Kai G. Henriksen Are Kjensli Bess Margrethe Frøyshov Utsikter Lars Haukaas Adm. direktør 30 SPEKTER * Årsrapport

17 Regnskap 2012 Resultatregnskap pr Note Driftsinntekter: Medlemskontingent Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Personalkostnader 3, 4, Kontorkostnader 5, Informasjonskostnader Samarbeidspartnere Kurs og konferanser Reise-/møtekostnader Diverse kostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat: Finansposter: Finansinntekter Rentekostnader Finansresultat foreningsdrift Innbetalinger til konfliktfond Utbetalt erstatning fra konfliktfond - - Avkastning konfliktfond Resultat konfliktfond Årsresultat Herav foreningsdrift Herav konfliktfond Overføringer: Overført annen egenkapital Overført konfliktfond Sum overføringer Balanse pr Eiendeler Note Anleggsmidler Maskiner, inventar Finansielle anleggsmidler Plasseringer konfliktfond Netto pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kasse, bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Opptjent egenkapital Kompetansefond Juridisk fond Annen egenkapital Sum egenkapital foreningsdrift Egenkapital konfliktfond Sum egenkapital Påløpte pensjonsforpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig off. avg Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Dag Mejdell Styreleder Oslo, / Lars Vorland Styrets nestleder Lisbeth Dyrberg Bente Hagem Ellen Horn Kai G. Henriksen Are Kjensli Bess Margrethe Frøyshov Lars Haukaas 32 SPEKTER * Årsrapport 2012 Adm. direktør 33 Regnskap

18 Kontantstrømoppstilling Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A) Årsoverskudd foreningsdrift Årsoverskudd konfliktfond Endring i kortsiktige fordringer Avskrivninger Endring pensjonsforpliktelser Endring kortsiktig gjeld Endring i kreditorer Avkastning/ innbetalinger konfliktfond Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B) Investeringer i varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 Netto endring i likvider (A+B+C) Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning NOTER TIL REGNSKAPET 2012 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. a) Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. b) Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. c) Anleggsmidler/Langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. d) Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til laveste av pålydende og virkelig verdi. e) Pensjonsforpliktelser Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opp tjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie. 34 SPEKTER * Årsrapport Regnskap

19 f) Kontantstrømmer Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansiseringsvirksomhet. g) Inntekter Medlemskontingent inntektsføres det året den er opptjent, det vil si i året kontingenten gjelder for. h) Skatt Foreningen har ikke erverv til formål jfr. Sktl 2 32 og har dermed ikke skatteplikt. i) Konfliktfondet endring av regnskapsprinsipp fra 1. januar 2012 De medlemmene som er bundet av kollektive avtaler betaler inn bidrag til Spekters konfliktfond, med unntak av virksomheter som har sine inntekter basert på offentlige vedtak og bevilgninger. Fra og med regnskapsåret 2012 er konfliktfondet inkludert i Spekters årsregnskap. Sammenligningstallene for 2011 er omarbeidet. Konfliktfondet kan sammenlignes med en forsikringsordning. Der de av medlemmene som innbetaler til fondet, under visse vilkår er berettiget til erstatning fra konfliktfondet. Konfliktfondets midler er investert i bank og pengemarkedsfond, og fondet er vurdert til markedsverdi i regnskapet. Note 1 Bundne midler Bundne midler pr består av forskuddstrekk kr Note 2 Varige driftsmidler Kunst, utsmykning EDB m.m. Kontormaskiner, inventar etc. SUM Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Årets avskrivninger Akk. ordinære avskrivninger Balanseverdi Avskrivningssats 0,0 % 33,3 % 20,0 % Avskrivningsmetode lineær lineær Note 3 Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene pr omfatter i alt 34 personer. I 2008 lukket Spekter sin ytelsesbaserte pensjonsordning. Nye ansatte får tilbud om innskuddsbasert ordning. Den ytelsesbaserte ordningen videreføres for de som har valgt denne ordningen tidligere. Den ytelsesbaserte ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Når det gjelder uforsikrede pensjoner over drift, er det inngått avtale med Storebrand Pensjonstjenester AS. Pensjonsordningene oppfyller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Forpliktelsene er dekket gjennom Storebrand Livsforsikring. Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres. De aktuarmessige beregninger er basert på standardiserte forutsetninger innen forsikring, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse. 36 SPEKTER * Årsrapport Regnskap

20 Netto pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Forventet avkastning Resultatført planendring/estimatavvik Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad * *Herav arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført estimat- og planavvik Balanseført pensjonsforpliktelse inkl AGA 31.12* *Herav arbeidsgiveravgift Ytelsene er basert på følgende økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 4,20 % 3,80 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 3,50 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,25 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,00 % 4,10 % Årlig regulering av pensjoner 0,20 % 0,10 % Det er i kostnadsført kr på innskuddsbasert pensjonsordning i Note 4 Personalkostnader Lønn og styrehonorarer Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Leasing biler Andre lønnsrelaterte ytelser Sum Antall årsverk i Spekter i 2012 var 35. Note 5 Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør, styremedlemmer og revisor samt lån til ansatte Den totale godtgjørelse til administrerende direktør består av lønn og lønnsrelaterte ytelser, og innbetalt pensjon. Dette utgjorde i 2012 henholdsvis kr og kr Pensjonsavtalen er ytelsesbasert på 66 % av lønn ved 65 år. Det forligger ingen avtaler om bonus, overskuddsdeling eller lignende. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Det er utbetalt kr i godtgjørelse til medlemmer av Spekters styre. Videre har foreningens revisor mottatt honorarer på kr inkl. mva. Dette fordeler seg med kr for revisjon og kr for rådgivning. Spekter hadde ved årsskiftet kr utestående i lån til ansatte. Lånene er rentefrie, og skattefordelen av dette er innberettet som skattepliktig naturalytelse. Note 6 Leieforhold Foreningen har to kontrakter om leie av lokaler i Kronprinsesse Märthas plass 1. Begge utløper 15. august Betalt husleie og felleskostnader for 2012 utgjør kr SPEKTER * Årsrapport Regnskap

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Spekters fundament Styrets strategi Arbeidslivspolitikken Sektorpolitikken Medieomtale Medlemsaktiviteter Driften av Spekter Styrets sammensetning

Spekters fundament Styrets strategi Arbeidslivspolitikken Sektorpolitikken Medieomtale Medlemsaktiviteter Driften av Spekter Styrets sammensetning 2011 ÅRSRAPPORT * INNHOLD Spekters fundament 5 Styrets strategi 6 Arbeidslivspolitikken 7 Inntektspolitikken og mellomoppgjøret 2011 7 Videreutvikling av velferdsstaten mobilisering av arbeidskraft 8 Arbeidstid

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no så mange aspekter... At vi legger vekt på den enkelte virksomhets behov og situasjon, både i forhandlinger og vårt tjenestetilbud, er kanskje vår fremste kvalitet. Lars Haukaas, Adm. dir. Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge

Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.09.2013 Vår ref. 47792/HS09 Deres ref. 11/2621 Høring: OECD-rapport om Seniorpolitikk i Norge Vi viser til OECD- rapport "Ageing and Employment

Detaljer

VEDTEKTER. for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Sist endret på generalforsamlingen 2014

VEDTEKTER. for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Sist endret på generalforsamlingen 2014 VEDTEKTER for Arbeidsgiverforeningen Spekter Sist endret på generalforsamlingen 2014 INNHOLD Innholdsfortegnelse... 2 FORMÅL... 4 1-1 (Formål)... 4 MEDLEMSKAP... 4 2-1 (Medlemskap)... 4 2-2 (Søknad om

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Strategikonferansene 2014

Strategikonferansene 2014 Strategikonferansene 2014 Utfordringer som vil prege oppgjøret i 2014 Sykelønn Økonomi Ny arbeidstidsordning i skolen KS Bedrift? Minstelønn/ garantilønn Lokale forhandlinger Resultat tariffoppgjøret 2014

Detaljer

SPEKTERS IDENTITET VEIER TIL VERDISKAPING OG VELFERD. Spekters tariffavtaler og arbeidsgiverposisjoner

SPEKTERS IDENTITET VEIER TIL VERDISKAPING OG VELFERD. Spekters tariffavtaler og arbeidsgiverposisjoner INNHOLD Årsberetning 2014.......................................................... 3 Spekters identitet veier til verdiskaping og velferd........................... 4 Spekters mål og posisjoner..................................................

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert i 13. desember 2011. Planen vil bli oppdatert

Detaljer

Vedtekter for Akademikerne

Vedtekter for Akademikerne Vedtekter for Akademikerne 1 Navn og formål Sammenslutningens navn er Akademikerne. Akademikerne er en sammenslutning av foreninger for yrkesutøvere med akademisk utdanning. Fellesgrunnlaget for Akademikerne

Detaljer

Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport

Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport Foto: Jo Michael Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport Styremøte 5. mars 2015 Hovedfokus for 2015 Eksternt Bransjens lønnsomhet Næringens behov for infrastruktur Bransjens omdømme Bransjens

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert 1. juli 2011. Planen vil bli oppdatert halvårlig.

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert i møtet i Oppfølgingsgruppa 16.november 2012.

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Kommunene har frist den 20. januar for å sende sitt svar til KS Hordaland.

Kommunene har frist den 20. januar for å sende sitt svar til KS Hordaland. Byrådssak 1022 /14 Innspill til KS. Svar på debatthefte, strategikonferansen 2014 INKV ESARK-0804-201300321-27 Hva saken gjelder: KS sender årlig et debatthefte til medlemskommunene, i forkant av strategikonferansen

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012. Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Vedtekter for KS Bedrift

Vedtekter for KS Bedrift Vedtekter for KS Bedrift Vedtatt av generalforsamlingen 22. april 2015 1 Formål 1.1 KS Bedrift er en selvstendig og medlemsstyrt forening som skal ivareta medlemmenes interesser i arbeidsgiver- og næringspolitiske

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Anne Rønningsbakk klubbleder, Nr 1 Trykk

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012 Innledning Ved inngangen til tariffoppgjøret 2010 er det betydelig usikkerhet om hvilke rammebetingelser norsk økonomi vil ha den nærmeste tiden. Vi har bak oss en periode

Detaljer

Høringssvar vedrørende sektorselskaper som effektive redskap i sektorpolitikken.

Høringssvar vedrørende sektorselskaper som effektive redskap i sektorpolitikken. Komunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Oslo, 28.05.2014 Vår ref. 51958/HS48 Deres ref. 14/2148 Høringssvar vedrørende sektorselskaper som effektive redskap i sektorpolitikken.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen PROTOKOLL År 2010, den 27. og 28. april ble ført forhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO Service vedrørende revisjon av AMB overenskomsten. Tilstede: For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen,

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

YTRE NAMDAL VEKST AS

YTRE NAMDAL VEKST AS VEKST Eierdokument 2016 Vedtatt: Nærøy kommunestyre 10.03.2016 Vikna kommunestyre.....2016 Eierdokument for Ytre Namdal Vekst Utgangspunkt: Etter initiativ fra styret og daglig leder i Ytre Namdal Vekst

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer