SPEKTERS IDENTITET VEIER TIL VERDISKAPING OG VELFERD. Spekters tariffavtaler og arbeidsgiverposisjoner

Transkript

1

2 INNHOLD Årsberetning Spekters identitet veier til verdiskaping og velferd Spekters mål og posisjoner Spekters strategi Spekter på den offentlige arena Inntektspolitikken og hovedoppgjøret Arbeidstid Pensjon Arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv Utdanning og kompetanse Streikens utvikling Sektorsatsinger Kultur Samferdsel Helse Kontroll og tilsyn Lederes handlingsrom Bruk av sosiale medier Forvaltningspolitikk Medlemsaktiviteter Kurs og opplæringsprogram DrIften av Spekter Økonomi God virksomhetsstyring Ytre miljø Arbeidsmiljø Likestilling Styrets sammensetning Utsikter

3 ÅRSBERETNING 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter har i 2014 befestet sin posisjon som samfunnsaktør. Spekters kommentarer og meninger blir stadig mer etterspurt på ulike arenaer, og flere av de målene og posisjonene vi har arbeidet systematisk for de siste årene, har fått gjennomslag. Spekter har i flere år satt behovet for å tenke nytt for å løse fremtidens arbeidskraftbehov på dagsorden. Det var derfor et viktig gjennomslag at regjeringen fremmet forslag om å endre noen av arbeidstidsreglene og i tillegg nedsatte arbeidstidsutvalget Spekter lenge har foreslått. Spekter inntok i 2014 også en tydelig rolle for å sikre oppslutning rundt Holdenutvalgets anbefalinger i hovedoppgjøret. Derfor er det positivt å kunne fastslå at disse anbefalingene i hovedsak ble fulgt opp i årets tariffoppgjør. I forhandlingene om ny IA-avtale fikk Spekter dessuten gjennomslag for målformuleringer knyttet til mobilisering av arbeidskraft, samt for viktige forenklinger når det gjelder sykefraværsarbeidet. Dette vil føre til færre rapporteringspunkter og mindre skjemaoppfølging for bedriftene. Av andre større saker som Spekter har markert seg på i 2014, er organiseringen av jernbanen, konsekvensene av økt kontroll- og tilsynsiver, forutsetninger for produktivitet, rammevilkår for ledelse og behovet for en fornyet utdanningsog kompetansepolitikk. Det ble i 2014 gjennomført en medlemsundersøkelse med svært gode resultater. På spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med Spekter som arbeidsgiverforening?» ga medlemmene i 2014 den høyeste score noen gang i de medlemsundersøkelser som er gjennomført (4,9 på en skala fra 1 6). 3

4 SPEKTERS IDENTITET VEIER TIL VERDISKAPING OG VELFERD Spekters politiske arbeid tar utgangspunkt i behovet for en bærekraftig utvikling av næringslivet og velferdsstaten. Verdiskaping og konkurranseevne må sikres gjennom effektiv ressursbruk og kontinuerlig utvikling av arbeidslivets rammebetingelser. Spekter organiserer private og offentlige eide virksomheter som bærer et utpreget samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Spekter er dominerende som arbeidsgiverforening for virksomheter innen sektorene helse, samferdsel, kultur og for virksomheter som er en del av det offentlige virkemiddelapparatet. Fordi de fleste av Spekters medlemmer har vært gjennom store endringer i sin tilknytningsform og struktur, er våre løsninger formet i et omstillingsrom, og basert på det beste i tradisjonene fra så vel privat som offentlig sektor. Dette gir muligheter for å ta mer nytenkende posisjoner. Spekters tariffavtaler og arbeidsgiverposisjoner bygges opp rundt den enkelte virksomhets utfordringer og mulighetsrom, blant annet for å styrke ledelsens handlingsrom. For å ha høy oppmerksomhet på den enkelte medlemsvirksomhet, er Spekter en ubyråkratisk organisasjon som raskt kan agere og bistå sine medlemmer. Høy grad av tilgjengelighet verdsettes og styrker medlemstilhørigheten. Spekter skiller seg fra andre arbeidsgiverforeninger ved at medlemmene er relativt få, men til gjengjeld store og mellomstore virksomheter. Til sammen er det i overkant av ansatte i Spekters 220 medlemsvirksomheter. 4

5 SPEKTERS MÅL OG POSISJONER Spekters mål og posisjoner er et resultat av den oppgaven arbeidsgiverforeningen fikk i Etter EØS-avtalen fulgte blant annet avvikling av statlige monopoler og etablering av nye markeder. Spekter skulle bidra til at endringene kunne gjennomføres i konstruktivt samarbeid med fagbevegelsen. Spekters overordnede mål er gjennom en helhetlig og offensiv tilnærming å arbeide med å sikre økonomisk verdiskaping og bærekraftige velferdsordninger. Spekter arbeider kontinuerlig for nødvendig innovasjon, effektivitet og kvalitet i det offentlige tjenestetilbudet. Spekter arbeider også for arbeidslivsreguleringer og pensjonsog trygdeordninger som styrker arbeidslinjen. Spekter er i dag en tydelig og relevant arbeidsgiverforening i samfunnsdebatten generelt og arbeidslivspolitikken spesielt. 5

6 SPEKTERS STRATEGI Arbeidet med å utvikle og profilere Spekter som en alternativ arbeidsgiverforening, som tydelig skiller seg fra de andre arbeidsgiverforeningene, har vært viktig for styret også i Dette har ledet til økt synlighet, relevans og gjennomslag på den offentlige arena og har kommet til uttrykk i form av økt interesse rundt foreningen. Styret har lagt til grunn for Spekters arbeid at privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Utfordringene i Norge fremover er å sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv, og å videreutvikle en god og effektiv offentlig sektor innenfor rammen av den norske modellen. I 2014 har Spekter i større grad enn tidligere år, påpekt utfordringene med fallende produktivitetsvekst. Styret har også i 2014 hatt fokus på tiltak som kan bidra til å mobilisere arbeidskraft og å føre en ansvarlig inntektspolitikk. Samtidig er det gjennom året vektlagt å styrke grunnlaget for Spekters sektorpolitiske engasjement og samtidig se dette i sammenheng med vårt arbeidslivspolitiske engasjement. Styret arbeider langsiktig og systematisk med å legge til rette for nødvendige endringer i arbeidslivspolitikken, som støtter opp under målsettingen om høy sysselsetting, lav ledighet og universelle velferdsgoder. Styret tar utgangspunkt i arbeidslivspolitikkens mål og virkemidler. I styrets diskusjoner står særlig spørsmålet om arbeidstidsordningene sentralt. Spekter har de senere årene markert seg tydelig når det gjelder å dokumentere hvordan endret praktisering av arbeidstidsbestemmelsene kan bidra til å utløse mer arbeidskraft, mer hensiktsmessig drift for virksomhetene og ikke minst større mulighet for den enkelte til å øke sitt arbeidstilbud. Styret har i 2014 videreført argumentasjonen for at det må være et tettere samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene slik at utdanningene 6

7 er mer arbeidslivsorienterte. Frafallet fra både videregående skole og høyere utdanning er bekymringsfullt. Spekter deltar på flere arenaer innenfor trepartssamarbeidet for å bidra til at frafallet reduseres og for å sikre en mer arbeidslivsorientert utdanningspolitikk. Styrets strategier og mål er av langsiktig karakter. Spekter bygger systematisk opp faktabasert dokumentasjon med kvalitet og tyngde som presenteres gjennom media og gjennom aktivitetene i trepartssamarbeidet, tariffavtalerevisjoner og annet aktivt påvirkningsarbeid. Fornøyde medlemmer som slutter opp om Spekter, er foreningens viktigste suksessfaktor. Styret har lagt vekt på at Spekter skal kjennetegnes av nærhet til medlemsvirksomhetene, rask respons, høy faglighet og skreddersøm. Gjennom medlemstilfredshetsundersøkelser følger styret med på at disse målene nås. 7

8 SPEKTER PÅ DEN OFFENTLIGE ARENA Styret har i sin satsingsstrategi lagt vekt på at Spekter skal drive påvirkningsarbeid gjennom synlighet og deltakelse i samfunnsdebatten om saker som er viktige for medlemmene. Målet med medieomtale og synlighet på den offentlige arena har vært å øke Spekters relevans som interesseorganisasjon, og dermed oppnå økt gjennomslag for våre synspunkter og forslag. Spekter har mulighet til å ta mange offensive posisjoner, også i saker vi ikke initierer selv. Spekters kommentarer og meninger er etterspurt i økende omfang. Spekter har også opplevd en markant økning i antall henvendelser om å holde foredrag, bidra med fakta og synspunkter, samt delta i ulike debatter. Spekter har også i 2014 vært proaktive i mediearbeidet. Eksempel på egeninitierte saker er ledelsesutfordringene knyttet til et stadig økende omfang av tilsyn- og kontrollsystemer, frem- tidens arbeidskraftsutfordringer, kvinners tilknytning til arbeidslivet, arbeidstidsinitiativene, inntektspolitikken herunder oppfølging av Holden IIIutvalget og tariffoppgjøret, utdanningsog kompetansepolitikk og produktivitet. Dette er saker hvor Spekter anvender mye ressurser og har hatt høy medieprofil. Utgangspunktet for Spekters engasjement og posisjoner på den offentlige arena er at foreningen skal representere et alternativ gjennom å være faktabasert, utfordre, tenke nytt, presentere konkrete løsninger og ved å være tydelig. Spekters langsiktige innsats for å sette søkelyset på samfunnets fremtidige arbeidskraftbehov og virksomhetenes nåværende utfordringer med å organisere arbeidstidsordningene, ga resultater i 2014 ved at regjeringen både kom med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og nedsatte arbeidstidsutvalget Spekter lenge har tatt til orde for. 8

9 Rammevilkår for ledelse, omfanget av kontroll og tilsyn, behovet for at utdanningene i større grad enn i dag reflekterer arbeidslivets behov og utfordringer, samspillet mellom private og offentlige aktører i helsesektoren har også vært temaer Spekter har frontet på den offentlige arena. Spekter har også økt tilstedeværelsen i sosiale medier. Spekter har egen profil på Twitter. Dette gir foreningen anledning til å formidle synspunkter, forklare, oppklare og ikke minst debattere med andre aktører. I tillegg bruker både administrerende direktør og andre ansatte sosiale medier for å fremme Spekters posisjoner. Spekter bruker også egne nettsider og det digitale nyhetsbrevet Aspekter til å kommunisere effektivt med medlemmer og andre viktige målgrupper. Gjennom overgangen fra papir til digitalt nyhetsbrev, har tilfredsheten med Aspekter økt blant medlemmene. Aspekter sendes ut til om lag 3000 mottakere. 9

10 INNTEKTSPOLITIKKEN OG HOVEDOPPGJØRET 2014 Hovedoppgjøret i 2014 var det første etter at Holden III-utvalget i desember 2013 la frem sin innstilling om utfordringer i lønnsdannelsen. Gjennom utvalgsarbeidet ble det etablert en felles forståelse mellom hovedorganisasjonene om viktigheten av å dempe den særnorske høye lønnsveksten slik at lønnsoppgjørene bidrar til å sikre, og helst bedre, norsk konkurranseevne. NHO, i forståelse med LO, kommuniserte en norm på 3,3 prosent, og mye tyder på at dette i hovedsak er fulgt opp i hovedoppgjøret. Det ble i mindre grad enn tidligere gjort forsøk på å tolke frontfagsrammen, og alle de større tariffoppgjørene i både offentlig som privat sektor synes å ha vært ført innenfor denne rammen. Det samme gjelder oppgjørene i Spekter. Selv om 2014-oppgjørene ga lavere lønnsvekst enn tidligere år, er det fremdeles for høyt trykk i norske lønnsoppgjør. Dette betyr at den virkelighetsoppfatningen Holdenutvalget kommuniserte om konsekvensene av for sterk lønnsutvikling ikke har gjort tilstrekkelig inntrykk. Det må derfor kunne slås fast at jobben for å få dempet veksten i lønnskostnader på langt nær er sluttført. Hovedoppgjøret i Spekter ble gjennomført uten streiker og innenfor de inntektspolitiske forutsetningene. Meklingsresultatet med Akademikerne/ Legeforeningen ga viktige endringer som gir arbeidsgiver bedre mulighet til å styre sykehusdriften. Blant annet blir det mulig å planlegge ordinær drift av for eksempel poliklinikk og operasjonsstuer lenger utover ettermiddagen enn i dag. Partene fant også en hensiktsmessig løsning på spørsmålet om fast tilsetting av leger i spesialisering. Dette har vært et utfordrende spørsmål i flere tiår. 10

11 ARBEIDSTID Spekter har over flere år satt organisering av arbeidstidsplaner på dagsorden og oppnådd betydelig politisk oppmerksomhet i de sakene vi har trukket frem. Særlig har Spekter fokusert på arbeidstidsbestemmelsene som instrument for å mobilisere mer arbeidskraft. Behovet for endring i arbeidstidsreglene og nedsettelse av et arbeidstidsutvalg har vært tydelig kommunisert fra Spekters side. Regjeringen oppnevnte i 2014 et arbeidstidutvalg og fremmet forslag om endringer i arbeidsmiljøloven, også når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene. Dette er forslag i tråd med Spekters anbefalinger, og Spekter vil arbeide for at det gjennomføres ytterligere tilpasninger slik at virksomhetene kan få større handlingsrom for å etablere hensiktsmessige arbeidstidsordninger basert på driftsmessige behov, samfunnets forventninger til levering av velferdstjenestene og ikke minst den enkelte arbeidstakers behov for tilpasninger i arbeidstidsordningene. Samarbeidet med Fagforbundet (LO) om arbeidskraftutfordringene i helsesektoren er videreført i Arbeidet har overføringsverdi til de fleste av Spekters medlemsvirksomheter. Gjennom samarbeidet har partene blant annet hatt et prosjekt med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) om frivillig deltid. Rapporten fra prosjektet ble presentert våren 2014, og konkluderte med at de fleste kvinner som arbeider deltid gjør dette av andre årsaker enn at de ikke har kunnet få økt stillingsbrøk eller fulltidsstilling. Deltiden er altså frivillig. I samarbeidet med Fagforbundet jobbes det også med ulike kompetanseog utdanningstiltak som kan bidra til at flere får hele stillinger. 11

12 PENSJON Mange av Spekters virksomheter som er omfattet av offentlig tjenestepensjon har behov for å endre til mer bærekraftige og forutsigbare ordninger, men opplever en låst situasjon så lenge myndighetene ikke tar initiativ til å diskutere endringer med partene i arbeidslivet. Flere av Spekters medlemmer har gjennom året igangsatt konkrete vurderinger og prosesser for å avvikle ytelsesordningene. Styret har vedtatt å anbefale medlemmene å arbeide for innskuddspensjon fremfor hybridpensjon da en innskuddspensjonsordning ikke medfører noe reguleringsansvar og dermed heller ingen balanseføring av forpliktelser. Ved et normalt avkastningsnivå vil en innskuddspensjonsordning dessuten kunne gi minst like gode pensjonsytelser som en hybrid pensjonsordning. Spekter bistår i flere av disse prosessene, og gjennomførte også et seminar med bred deltakelse fra medlemmene i høst. Spørsmålet om avvikling av ytelsesordningene i privat sektor er fortsatt uavklart og det vil derfor være viktig for styret å målbære det syn at slike ordninger må avvikles bl.a. fordi de ikke gir tilstrekkelig forutsigbarhet for arbeidsgiver. Stortinget vedtok i 2014 ny uførepensjon for statsansatte med virkning fra samme tidspunkt som ny uførepensjon fra Folketrygden, 1. januar Tilsvarende uførepensjonsordning er gjort gjeldende for alle virksomheter med offentlig tjenestepensjon. Den nye uførepensjonsordningen i offentlig sektor er fullt ut tilpasset ny folketrygd. Uførepensjonsordningene i privat sektor er foreløpig ikke endret. Det trådte 1. januar 2014 i kraft en ny lov om hybrid tjenestepensjon i privat sektor, tjenestepensjonsloven. Samtidig ble det innført nytt knekkpunkt i innskuddspensjonsloven samt nye maksimalsatser tilvarende maksimalsatsene i tjenestepensjonsloven. Dermed finnes 12

13 det to alternativer til dagens ytelsespensjon som begge gjennom sine innretninger og maksimalrammer skal kunne gi pensjonsytelser på linje med ytelsespensjon. 13

14 ARBEIDET MED ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV I 2014 ble en ny IA-avtale fremforhandlet. Målgruppene ligger fast, men Spekter fikk gjennomslag for at avtalen også skal bidra til mobilisering av arbeidskraft. Tiltak for å forebygge sykefravær, øke pensjoneringsalderen og inkludere flere som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet bidrar til nettopp dette. Avtalen baseres i større grad på tillit til arbeidsgiverne. Arbeidsgivere kan ikke lenger ilegges bøter for manglende sykefraværsoppfølging, og oppfølgingsarbeide av sykemeldte er betydelig forenklet. Spekter fikk også gjennomslag for at partene gjennom IA-avtalen er enige om å finne mer ut av hvorfor kvinner har et høyere sykefravær enn menn. Spekter har siden IA-avtalen ble inngått for vel ti år siden, arbeidet systematisk med å følge opp avtalen, både i partsrelasjonen, mot myndighetene og mot medlemmene. På sentralt nivå er Spekter fast medlem i oppfølgingsgruppen under ledelse av Arbeidsdepartementet. I tillegg er Spekter representert i flere undergrupper med ulike oppgaver knyttet til IA-arbeidet. Spekter har gjennomført flere konferanser og kurs for medlemmene med ulike temaer tilknyttet IA-avtalen. Når det gjelder sykefravær, viser tallene fra SSB fortsatt nedgang i sykefraværet. Siden 2001, året for den første IA-avtalen, har sykefraværet gått ned med ca. 10 prosent. Målet er imidlertid en reduksjon på 20 prosent. Sykefraværet i Spekters medlemsvirksomheter utenom helseforetakene ligger om lag på samme nivå som landsgjennomsnittet. Sykefraværet i helseforetakene ca ett prosentpoeng høyere enn landet for øvrig. Til sammenligning ligger helse- og sosialsektoren i kommunene 3 til 4 prosentpoeng over, i følge tall fra SSB og NAV. Hovedårsaken til et høyere fravær i helse- og sosialsektoren er en høyere andel kvinnelige ansatte. Kvinner har igjennomsnitt 60 80% høyere sykefravær enn menn uavhengig av bransje, sektor eller yrke, 14

15 og tendensen går i retning av at forskjellen mellom kvinner og menn øker når det gjelder sykefravær. Et annet mål med IA-avtalen er å få flere med redusert funksjonsevne i arbeid. Sysselsettingsandelen i denne gruppen har ligget relativt konstant de siste 10 årene. I 2012 ble det etablert et prosjekt med mål om å ansette flere med redusert funksjonsevne i Spektervirksomheter. Dette arbeidet ble ferdigstilt i Det moderate målet var å ansette fem personer med nedsatt funksjonsevne i løpet av prosjektperioden. Medlemsvirksomheter i Spekter forsøkte i nesten to år å rekruttere personer i målgruppen. Til 130 stillinger var det bare to med nedsatt funksjonsevne som søkte, men det ble ingen ansettelser. Mye tyder på at hjelpemiddelapparatet ikke er på plass når det trengs i ordinære ansettelsesløp. Det kan virke som om regelverket er for rigid og ikke klarer å tilpasse seg virkeligheten. Det tredje målet i IA-avtalen er å øke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen. Pensjonsreformen i privat sektor har gitt gode resultater i form av at arbeidstakere i snitt står 6 måneder lenger i jobb. I offentlig sektor har man enda ikke fått et pensjonssystem som i samme grad stimulerer til arbeid. Dette tilsier i seg selv behov for endringer i offentlig tjenestepensjon 15

16 UTDANNING OG KOMPETANSE I Spekters arbeid med utdanningsog kompetansepolitikken har hovedfokus vært å sikre at Spekters medlemsvirksomheter og samfunnet får nok og kvalifisert arbeidskraft. Spekter oppfattes i økende grad som en relevant aktør i utdannings- og kompetansespørsmål og har i 2014 hatt jevnlig dialog med Kunnskapsdepartementet for å gi innspill til videre utvikling av utdanningspolitikken. I 2014 har Spekter vært tydelige på at utdanningssystemet må tilby utdanninger av høy faglig kvalitet og som er relevante i forhold til de oppgaver som møter nyutdannede i arbeidslivet. Ungdom må ta bevisste utdanningsvalg som i størst mulig grad er i tråd med behovene fremover. Dette vil bidra til høyere produktivitet og vil gi grunnlag for å utvikle både privat næringsliv og velferdsstaten. Heller enn å ta til orde for mer utdanning som løsning på kompetanseutfordringer i alle sammenhenger, arbeider Spekter for at utdanningstilbud skal være tilpasset arbeidslivets og samfunnets behov. Overutdanning, eller feilutdanning, i forhold til de oppgaver som skal løses, fører til mistilpasning i arbeidslivet, og det reduserer tilbudet av arbeidskraft. Innen høyere utdanning er det et stort frafall og for mye omvalg av studier. Det er alt for mange smale studietilbud, og det er grunn til å stille spørsmål ved hvor relevante en del av studietilbudene er for arbeidslivet. Framskrivinger av kompetansebehov (SSB) tilsier at etterspørselen blir størst etter de med korte høyere utdanninger (profesjonsutdanninger), og et visst overskudd av de med lang høyere utdanning (master). Spekter har rettet særskilt oppmerksomhet mot fag- og yrkesopplæringen. Dette representerer arbeidskraft det vil bli stort behov for i årene fremover, og det er et alarmerende høyt frafall fra yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole. Spekter har deltatt aktivt i Kunnskapsdepartementets arbeid for at flere skal gjennomføre 16

17 og bestå yrkesfaglig utdanning ved blant annet å bedre tilgangen på læreplasser. Arbeidet har vært knyttet til den såkalte fornyede samfunnskontrakten, der partene i arbeidslivet og myndighetene samarbeider om målrettede tiltak for å øke antall læreplasser og for å utvikle fag- og yrkesopplæringen. Videre arbeider Spekter både i to- og trepartsrelasjonen med å følge opp tiltakene i Meld. St. 20 ( ) På rett vei. Spekter arbeider for at arbeidslivet får økt innflytelse på hvordan utdanningene utvikles og de prioriteringer som gjøres med hensyn til utviklingsarbeid og ressursbruk i utdanningssystemet. Spekter bidrar til å sette utfordringene innen utdanning og kompetanse på dagsorden, både i det offentlige ordskiftet og gjennom deltakelse i ulike myndighetsoppnevnte råd og utvalg. I sammenheng med en satsing på fag- og yrkesopplæringen, må det også satses på gode videreutdanningsog spesialiseringsmuligheter for de med fagbrev. Fagskolene representerer et slikt tilbud som både bør gjøres mer kjent og bygges ut ytterligere. Spekter har vært representert i arbeidet med NOUen Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg (NOU 2014:14) og vil fremover følge opp denne gjennom høringer og annet påvirkningsarbeid. 17

18 STREIKENS UTVIKLING Spekter har fulgt utviklingen av norske streiker nøye siden Fafo har på Spekters oppdrag levert flere forskningsrapporter for å skape grunnlag for å kunne forstå streikene bedre. Dette handler både om hvorfor de oppstår, hvordan de gjennomføres og hvilke resultater som oppnås. I 2013 gikk Fafo gjennom myndighetenes anvendelse av tvungen lønnsnemnd for å avslutte streiker. Denne rapporten gikk også mer i dybden på den praksis som har utviklet seg i Norge etter 1998, hvor de streikende forbundene gir omfattende dispensasjoner under streiken. Rapporten viser at disse dispensasjonsregimene har gitt flere streiker av lenger varighet med den konsekvens at regjeringen oftere har måttet foreslå anvendelse av lov om tvungen lønnsnemnd. I forbindelse med overenskomstrevisjonen for helseforetakene i 2014, gjennomførte derfor Spekter en prosess hvor alle helseforetakene utviklet beredskapsplaner for å konkretisere hvilke funksjoner en streik ikke kunne ramme uten at det kom i strid med helselov-givningen. Beredskapsplanene ble lagt fram for fagforeningene i alle helseforetak som grunnlag for å etablere såkalte 10 avtaler etter Hovedavtalen. Ingen fagforeninger var imidlertid villige til å inngå slike avtaler. Effekten av prosessen, var imidlertid at helseforetakene var langt bedre rustet til å kunne tåle et streikeuttak, og Spekter gjorde det klart for Akademikerne i forbindelse med mekling, at det ikke ville bli søkt om dispensasjoner slik som fagforeningene tidligere hadde lagt opp til. Vi mener at den omleggingen Spekter gjennomførte bidro til at det ikke ble utløst streik i Spekter vil derfor videreføre arbeidet med å få avviklet den formen for dispensasjonsregimer som fører til lenger og hyppigere streiker. 18

19 SEKTORSATSINGER Innenfor de sektorene der Spekter er dominerende (samferdsel, helse og kultur) er det i 2014 arbeidet videre med å utvikle sektor-/næringspolitiske posisjoner. Styret har etablert et sektorråd i hver av sektorene, som støtter administrasjonen i dette arbeidet. Utfordringene innenfor sektorpolitikken er å kunne forene medlemmenes ulike bransjeinteresser til helhetlige posisjoner som favner over sektoren. De tre sektorområdene har likhetstrekk ved at de alle er viktige for utviklingen av næringslivet og velferdsstaten. I tillegg er dette sektorer med sterke politiske ambisjoner og mål, offentlige pengestrømmer og særskilte reguleringer. Utviklingen i offentlige reguleringer og blandingen av klassiske private aktører og offentlige aktører som bærere av definerte samfunnsoppdrag, gir Spekter grunnlag for å utvikle posisjoner som også er sektorovergripende. Spekters satsinger tar alltid utgangspunkt i et definert behov i markedene, hva virksomhetene kan bidra med for å møte utfordringene, og på dette grunnlaget bidra med aktive og byggende forslag for politisk satsing. Styret har lagt vekt på å bygge på sammenhengen mellom arbeidslivspolitikken og sektorpolitiske ambisjoner. Koplingen mellom satsingen på å mobilisere arbeidskraft og utviklingen av infrastruktur og gode kollektivløsninger, gir posisjoner når det gjelder langsiktige infrastrukturinvesteringer, by- og regionalutvikling, effektiv organisering av aktørene og politiske prioriteringer. Tariffavtalene inneholder alltid forutsetninger for driften av virksomheten. Mange av tariffavtalene som gjelder for aktørene i sektorene er utviklet i en tid hvor konkurransevilkårene og de politiske rammebetingelsene var helt annerledes enn de er i dag. Arbeidet med å sikre at tariffavtalene utvikles slik at de fremmer effektiv drift, velfungerende markeder og samtidig sikrer aktørene gode rekrutteringsposisjoner i sine arbeidsmarkeder er derfor et helt sentralt satsingsområde. 19

20 Innenfor de ulike sektorene utvikles varianter av løsninger, og det etableres aktører som skal utvikle effektive driftssystemer på basis av rammevilkårene som utvikles. Også her ligger store sektorovergripende utfordringer i forhold til å definere ansvar og sikre at investerings- og finansieringsløsningene gir de beste driftsforutsetningene for de oppgavene operatørene skal utføre. Felles for alle sektorene er at interessentene er svært fragmentarisk organisert, og de er mange. I tillegg representerer alle de tre sektorene politikkområder som står høyt på dagsorden til alle politiske partier og deres satsinger. Dette stiller helt spesiell krav til lederne i virksomhetene. Utvikling av ledere med handlekraft og gjennomføringsevne er vesentlig for å sikre gjennomføringen av politiske mål og ambisjoner, samtidig som aktørene skal lykkes i sine markeder. Noen av disse markedene fungerer helt tradisjonelt på kundenes premisser. I sektorene hvor politiske ambisjoner skal møte kundenes/brukernes behov og etterspørsel, og det samtidig skal utvikles konkurranse mellom virksomhetene, er fellestrekket at de offentlige pengestrømmene på ulike måter gir aktørene incentiver til handlinger som har markedslignende effekter. Spekter har derfor stor oppmerksomhet knyttet til utviklingen av rammebetingelser, styringssystemer og forutsetning for ledelse innenfor dette kraftfeltet av ulike interesser, hvor ingen går i fakkeltog for helhetlige løsninger, og hvor tariffavtalene og arbeidslivsløsningene er helt sentrale virkemidler for aktørene. Kultur Innenfor kultursektoren har Spekter i 2014 konsentrert sitt sektorpolitiske arbeid omkring følgende hovedtema: En kraftig offentlig investering i kulturbygg og infrastruktur. Investeringene følges ikke konsekvent opp med tilstrekkelige avsetninger til vedlikehold og drift. Oslo Economics gjennomførte i 2014 en undersøkelse av vedlikeholdsbehovet i kultursektoren, og konkluderte med at vedlikeholdsetterslepet er på mellom 6 og 13 milliarder kroner, avhengig av hvor lang tidshorisont en legger til grunn. Den teknologiske utviklingen medfører endringer i hvordan kunst og kultur formidles, forvaltes og skapes. Spekter har fått kartlagt status for digitalisering av den levende kulturen blant våre medlemmer, og satt i gang et arbeid for å bygge kompetanse 20

21 på hvordan det digitale publikumet skiller seg fra det fysiske. Dette arbeidet har også et blikk til opphavsrettslige spørsmål og forvaltningen av innhold i lys av nye formidlingsplattformer. Spekter har i 2014 satt i gang et arbeid med å bygge kompetanse på pengestrømmene og tilknytningsformene innen sektoren. Dette arbeidet tar mål av seg til å gi en bedre innsikt i hvordan aktørene forholder seg til hverandre, og hvordan pengestrømmene går mellom institusjonene og aktørene innen det såkalt «frie feltet». Samferdsel Spekter har i 2014 jobbet aktivt inn mot det pågående arbeidet med en jernbanereform. Hensikten er å sikre bedre sammenheng mellom markedets og kundenes behov og investeringsprioriteringer, og utvikle tydeligere ansvarsforhold innenfor sektoren. Spekter har samlet jernbanemedlemmene til felles innspill til jernbanereformen, og vil følge opp arbeidet med reform innen både infrastruktur og togdrift. Det arbeides videre for at det skal satses sterkere på å få mer gods over på jernbane. Spekter har gjennomført en analyse av konkurranseforholdene i rutebilnæringen. Oslo Economics har vært engasjert for å foreta analysen og sektorrådet har gjennom flere møter diskutert observasjonene. På det tidspunktet analysen ble foretatt var ca 92 % av kostnadene i busselskapene bundet, dels gjennom detaljerte bruttokontrakter med bestillerorganisasjoner, og dels gjennom normallønnsavtaler med fagforeningene. Det er ikke åpenbart hvilke endringer som må gjennomføres for å bedre konkurranseforholdene i næringen. Gråsonen mellom politikernes behov for å styre tilbudet til borgerne og fagbevegelsens behov for å verne sine medlemmer mot effekten av konkurranse, gjør dette krevende. Spekter vil fortsette sitt arbeid med å forstå dette markedet bedre og bidra i å utvikle virkemidler som kan styrke konkurransen både for busselskapene og bestillerorganisasjonene. Spekter har dette året engasjert seg for likere konkurransevilkår og økt trafikksikkerhet innen turbusskjøring og godstransport på vei. Arbeidet har spesielt konsentrert seg om reguleringen av kabotasje, det vil si innenlandske 21

22 transporttjenester som tilbys av utenlandske transportører, men også styrking og effektivisering av det generelle trafikksikkerhetsregelverket og håndhevingen av dette. Helse I helsesektoren har Spekter satt søke lyset på hvilke konsekvenser styringssystemene gir for rapportering, på hvordan profesjonsinteresser og profesjonsutdanninger utfordres gjennom endringer i arbeidsprosesser, og hvordan dette slår inn i de tradisjonelle tariffavtalene. Når pasientene/borgerne får juridiske rettigheter og tilgang til mer og mer informasjon, settes nytt press på virksomhetene og de politiske rammebetingelsene for styring og ledelse. Spekter har i denne sammenheng tatt til orde for å sikre at offentlige og private aktører sammen skal kunne løse utfordringene på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte. Presset i arbeidsmarkedet og demografiske endringer gir større utfordringer i denne sektoren enn i noen andre sektorer. Regjeringen følger opp sine ambisjoner innenfor helse- og omsorgssektoren og Spekter deltar aktivt i arbeidet. Reformen Fritt behandlingsvalg skal fases inn fra andre halvdel av 2015 og har som formål å gi økt valgfrihet for pasientene, øke andelen kjøp fra private gjennom anbud og øke friheten for offentlige sykehus. Gjennom deltakelse i Helsedirektoratets referansegruppe og direkte kontakt med Helsedirektoratet og helse- og omsorgsdepartementet gir Spekter sine innspill. I løpet av høsten 2015 skal Nasjonal helse- og sykehusplan legges fram for Stortinget. Planen har som ambisjon å bli regjeringens operative redskap for å møte det framtidige behovet for spesialisthelsetjenester. Det er oppnevnt tre ekspertgrupper som er sentrale i utformingen av planen. Spekter deltar i ekspertgruppen som er sammensatt av organisasjonene i arbeidslivet og gir innspill til arbeidet ut fra gitt posisjoner. Spekter har også initiert et arbeid for å kartlegge hvordan konkurransen i helse- og omsorgssektoren fungerer i bred forstand, med særlig vekt på bruk av anbudskonkurranse. Arbeidet inkluderer å vurdere hva det konkurreres om i anbudene, og hva som er effekten for marked og tilbydere. Med et godt faktagrunnlag og grundige analyser er 22

23 det Spekters mål å videreutvikle posisjoner blant annet i forhold til hvorvidt økt bruk av anbud vil bidra til økt effektivitet og produktivitet i det offentlig finansierte helsevesen. Oslo Economics gjennomfører oppdraget i samarbeid med Spekter. Helsesektoren opplever dessuten i stor grad utfordringene med at arbeidstidsreglene begrenser muligheten for hensiktsmessig drift og organisering. Spekter har i 2014 brukt mye ressurser på å argumentere for en endring av disse reglene, slik at helsesektoren og andre som gir befolkningen et tilbud på ettermiddag/kveld/natt skal sikres bedre rammebetingelser for hensiktsmessig drift. 23

24 KONTROLL OG TILSYN Til tross for at det dokumenteres blant annet i internasjonale, sammenliknende studier og i SSBs levekårsundersøkelse at forholdene i norsk arbeidsliv gjennomgående er meget gode, har myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene stadig søkt etter nye, regelbaserte og detaljorienterte kontrollordninger. Kontroll og tilsyn er selvsagt nødvendig for å hindre lovbrudd og for å sikre et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Samtidig er rendyrket rolleforståelse avgjørende for at tilsynsmyndigheten skal ha legitimitet og tillit. Det er en selvfølge at tilsyn innimellom skal komme uanmeldt for å kontrollere at alt er som det skal. Men når granskninger og tilsyn kommer hyppig selv om det ikke er mistanke om noe galt, kan ledere og medarbeidere bli mer opptatt av oppfølging og kontroll, enn av kreativitet og utvikling av gode tilbud til kunder og befolkning. Spekter har hatt et langsiktig engasjement for hvordan spesielt Arbeidstilsynets aktiviteter treffer medlemsvirksomhetene. I dette arbeidet har Spekter engasjert KPMG for å foreta en gjennomgang av Arbeidstilsynets virksomhet, med vekt på risikobasert utvelgelse, tilsynsmetodikk og hvilke erfaringer et utvalg medlemsvirksomheter har hatt med dette. Målet var å få Arbeidstilsynet til å initiere en gjennomgang av sin egen virksomhet. Etter at KPMG avleverte sin rapport i 2013, har Spekter hatt dialog med ledelsen i Arbeidstilsynet om funnene i rapporten. I 2014 varslet Arbeidstilsynet at de skal evalueres av eksterne, noe som må sees som et viktig gjennomslag. I 2014 gjennomgikk også Statens helsetilsyn sin kompetanse ved arbeidskonflikter. Konklusjonen samsvarte med det Spekter har hevdet i mange år: Det faller utenfor Helsetilsynets kompetanse å påvirke arbeidsgivers bruk av dispensasjoner ved streik. Helsetilsynet erkjenner dermed at de over tid har tatt en mer aktiv rolle overfor partene enn de har rettslig kompetanse til. Spekter er fornøyd med at Helsetilsynet har kommet til denne konklusjonen. 24

25 Tilsynsorganene må ha legitimitet og tillit, og dette styrkes gjennom bevissthet. At helsetilsynet endrer praksis får betydning ikke bare for helseforetakene, men også for andre Spektermedlemmer som har oppgaver som kan berøre liv og helse. 25

26 LEDERES HANDLINGSROM Spekter har de siste årene fokusert på lederes utfordringer og deres handlingsrom for å utøve ledelse. Det er blitt populært i mange sammenhenger å framheve fortrinnene i den norske arbeidslivsmodellen. Dette har bidratt til at det er blitt lastet inn stadig flere krav og reguleringer i «den gode saks tjeneste». Styret har derfor sett det som viktig at det ble gjort en gjennomgang av hvilken betydning ulike drivkrefter, formelle rammer, partsinteresser og oppfatninger har for styringsautoritet og utøvelse av ledelse innenfor den norske modellen og derved lederes gjennomføringskraft. Temaet ble dokumentert gjennom flere utredningsrapporter. Spekterkonferansen 2014 hadde overskriften «Ingen går i fakkeltog for helhetlige prioriteringer der går lederen alene!» Konferansen handlet om at ledelse på norsk kjennetegnes av åpenhet, transparens og medvirkning, men også av sterke pressgrupper med fragmenterte krav og forventninger. Dette fører ofte til komplekse og krevende beslutningsprosesser. På konferansen så vi på disse utfordringene gjennom ledernes egne øyne. Målet var å gi innspill til hvordan lederne oppnår høy lederlegitimitet, handlekraft og gjennomføringsevne, måloppnåelse og ønskede resultater. Det er store ulikheter mellom medvirkningstradisjoner i privat og offentlig sektor. Det er derfor tatt initiativ til en sammenligning mellom hvordan medvirkning praktiseres mellom ulike typer virksomheter. Siktemålet har vært å belyse hvorfor det i tilfelle oppstår forskjeller, og hvordan det skal være mulig å få til mer velfungerende rammevilkår for medvirkning i offentlig sektor og for virksomheter i offentlige pengestrømmer. Et viktig punkt er da å få illustrert om ledere og tillitsvalgte oppfatter at de har et «fellesprosjekt» knyttet til virksomhetens drift og utvikling som grunnlag for sitt samarbeid. 26

27 Etter styrets oppfatning er det er behov for å styrke faglighet og relevant dokumentasjon av grunnlaget for ledelse og organisering innenfor den norske arbeidslivsmodellen som en motvekt mot de sjablongmessige og overflatiske påstandene som debatten i økende grad preges av. Mye av ledelsesforskningen er svært fragmentert og forankret i de enkelte forskeres teoritilhørighet, og ofte basert på et utpreget konsensusperspektiv. For å få frem et bedre faktagrunnlag har Spekter engasjert professor Tom Colbjørnsen, Handelshøyskolen BI som har gjennomført en spørreundersøkelse for å dokumentere hvordan toppledere i statlig eide virksomheter opplever og vurderer sitt handlingsrom og mulighet for å utøve gjennomføringskraft. Rapport fra undersøkelsen vil foreligge 1. kvartal og sektorer. Det har vist seg at slike ideelle plattformer sier lite om ledernes rett og plikt til å treffe beslutninger og de drivkreftene som virker inn på ledernes handlingsrom. Det faglige grunnlaget som utvikles innenfor satsingen Lederes handlingsrom formidles gjennom konferanser, nettverk, virksomhetsinterne lederutviklingsprogrammer og medieinnspill. Grunnlaget danner også et felles faglig fundament ved utsetting av mer spesifikke forskningsoppdrag innenfor ledelsesområdet. Styret har derfor lagt vekt på utvikling av et faglig grunnlag for å sikre den helhet og sammenheng på dette området som den spesialiserte og fragmenterte forskningsvirksomheten ikke ser ut til å kunne favne. Dette arbeidet rommer også dokumentasjon og vurdering av ledelsesplattformer som er utviklet i forskjellige virksomheter 27

28 BRUK AV SOSIALE MEDIER Sosiale medier brukes i økende grad i informasjon, formidling, kommunikasjon og debatter på alle nivåer i samfunnet. Utviklingen har gått svært raskt, og slike medier er kommet for å bli. Den enkelte kan innta en form for redaktørrolle gjennom muligheten til å publisere oppfatninger til veldig mange mennesker. Privatsfæren utvides så sterkt at den ikke kan sies å være privat lenger. Det minner mer om et offentlig rom. Utviklingen med bruk av sosiale medier har bidratt sterkt til at grensene og spillereglene mellom det profesjonelle og private er blitt uklare. Det vil trolig være vanskelig å lovregulere forhold knyttet til bruk av sosiale medier, men det betyr ikke at man skal la dette preges av de frie krefters spill. Så langt ser det ut til at virksomheter forsøker å bruke mer vanlige nettvettregler for å påvirke praksis og holdninger på dette området. Det er trolig ikke nok for å tydeliggjøre en forsvarlig balanse mellom det profesjonelle og det private. Spekter har i samarbeid med relevante fagmiljøer fått utredet juridiske og etiske sider ved bruk av sosiale medier i arbeidslivet. Når det gjelder det juridiske grunnlaget, står forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt sentralt. Hvilke grenser som kan trekkes opp for å styrke lederes formelle grunnlag for å håndtere uheldige sider ved bruk av sosiale medier i virksomheten, er her viktig å tydeliggjøre. Bruk av sosiale medier preger også topartsrelasjonen. Det kan berøre de vanlige samarbeidsrelasjonene regulert i Hovedavtalen, men også bruk av sosiale medier i forbindelse ulovlige aksjoner som vi har sett flere eksempler på i den senere tid. Senest i forbindelse med arbeidsrettssaken mellom Spekter/ Ahus og Unio/NSF var bruk av sosiale medier et tema. Det samme gjaldt i arbeidsrettssaken mellom Spekter/ Cargonett og LO/Lokomotivmannsforbundet. 28

29 FORVALTNINGSPOLITIKK En effektiv offentlig forvaltning er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en velfungerende velferdsstat. Siden opprettelsen av Spekter i 1993 har organisasjonens medlemmer representert virkemidler i utviklingen av forvaltningspolitikken. Markedet ble tatt i bruk for å levere offentlige tjenester, virksomheter ble skilt ut fra forvaltningen og etablert som selvstendige selskaper i nye markeder med både private og offentlige etterspørrere, og markedene ble regulert på nye måter. Når markedet i økende grad tas i bruk for å tilby offentlige tjenester økes kravet til velfungerende markeder og gode samspillmodeller mellom offentlig og privat sektor. Innenfor alle sektorområdene arbeider også Spekter med å vurdere hensiktsmessigheten av kommune- og fylkeskommunestrukturen sett i lys av utviklingen i det offentliges produksjon av velferdstjenester. Det er fremdeles et stort potensial for å invitere private aktører inn i den offentlige tjenesteproduksjonen med den konsekvens at flere virksomheter som i dag er organisert innenfor forvaltningen, bør skilles ut som egne selskap. Spekter har i 2014 gitt innspill om dette til regjeringenes arbeid med eierskapsmeldingen. Lignende innspill er også gitt til produktivitetskommisjonen. 29

30 MEDLEMSAKTIVITETER Spekter forvalter 650 overenskomster på medlemmenes vegne og administrerer forhandlingsprosessene ved overenskomstrevisjoner og i mellomoppgjør. Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er den mest ressurskrevende aktiviteten i Spekter, og store deler av året anvendes for å sikre god gjennomføring og tilfredsstillende resultater i lønnsoppgjørsprosessene. Spekter yter direkte bistand til medlemmene hver dag. Etter hvert som kompleksiteten i arbeidslivspolitikken og arbeidslivsreguleringene øker, øker også behovet for høyt kvalifisert bistand. Styret konstaterer at dette har vært økende i Det nettbaserte veiledningsverktøyet Compendia Spekter anvendes av et flertall av Spekters medlemmer og får gode tilbakemeldinger, men det fjerner ikke behovet for hyppig kontakt mellom Spekter og medlemmene når kompleksiteten i lederutfordringene og omstillingsprosessene øker. Spekter er involvert i mange krevende prosesser hos medlemmene. Spekter er også tungt inne i mange av lederutviklingsprogrammer hos medlemmene. Antall rettslige prosesser øker både i omfang og kompleksitet. Samarbeidsavtale med advokatfirmaet BAHR er videreført slik at BAHRs advokater prosederer Spekters saker innenfor den kollektive arbeidsretten. Spekters egne advokater bidrar og samarbeider med BAHR i forberedelsene til og gjennomføring av rettssakene. I 2014 var Spekter involvert i seks saker for Arbeidsretten. Sakene har hatt stor prinsipiell betydning, og Spekter vant frem i fem. Kurs og opplæringsprogram Ved utgangen av 2013 hadde Spekter ferdigstilt et opplæringsprogram som skulle tilbys medlemmene fra og med Opplæringsprogrammet er sammensatt av en rekke enkeltstående kurs knyttet til lov- og avtaleverket samt ulike HR-relaterte temaer, som eksempler kan nevnes «Møteplass 30

31 mangfold og integrering», «Arbeidsgiveransvaret og arbeidsgiverrollen», møteplass arbeidsrett «Fredsplikten etter lov og avtale», «Overenskomstene som styringsverktøy», «Omstilling av virksomheten regelverk og prosess», «Samarbeid og medvirkning i praksis», for å nevne noen. Programmet har vært en ubetinget suksess, med godt fremmøte og gode evalueringer fra kursdeltakerne. I tillegg til disse kursene tilbyr Spekters administrasjon skreddersydde opplæringsprogrammer til medlems-virksomhetene. Tilbakemeldingene, så vel på de store arrangementene som de mindre kursene, er gjennomgående meget gode. Spekter har også videreført sin øvrige kurs- og konferanseaktivitet, og tilrettelagt for ulike faglige nettverk. Disse arrangementene har hatt god oppslutning gjennom hele året. Det ble blant annet arrangert et helsepolitisk møte med helseministeren og andre relevante foredragsholdere. I 2014 omfattet Spekters kurs- og opplæringsprogram ca 55 medlemsarrangementer alt fra store dagskonferanser og seminarer til faglige nettverk og frokostmøter, med en samlet oppslutning på i underkant av deltakere. Også i 2014 har Spekter gjennomført konferanser i samarbeid enkeltmedlemmer og med partene i arbeidslivet med godt resultat. De viktigste arrangementene var Vinterkonferansen i januar der det kommende lønnsoppgjøret ble forberedt og Spekterkonferansen i mars, med tittel «Fakkeltog for helhet Ingen går i fakkeltog for helhetlige prioriteringer der går lederen alene!». 31

32 DRIFTEN AV SPEKTER Virksomheten i Spekter drives fra Oslo. Ved årsskiftet hadde Spekter en bemanning på 38 personer, 20 kvinner og 18 menn. Økonomi Spekter har en tilfredsstillende økonomi, med basis i en sunn egenkapitalbase. Som interesseorganisasjon er formålet å sikre en produksjon og aktivitet overfor Spekters medlemmer som er i samsvar med de prioriteringene styret gjør og innenfor de til enhver tid disponible økonomiske ressurser. Foreningen hadde i 2014 et driftsresultat på kr Korrigert for finansposter ble samlet årsresultat foreningsdrift i 2014 kr Fra 2014 er alle pensjonsforpliktelser regnskapsført fullt ut (regnskapsprinsipper etter IAS 19). Styret foreslår at årsresultat foreningsdrift i sin helhet overføres til «annen egenkapital». I 2011 foretok revisor en klassifisering og regnskapsmessig status av Spekters konfliktfond. Revisors konklusjon er at konfliktfondet er en del av Spekter som rettssubjekt og således bør inngå som en del av Spekters regnskap. Dette ble første gang gjennomført for regnskapet i Konfliktfondet inngår således som en del av Spekters ordinære årsregnskap der informasjon om fondets størrelse, utgifter og inntekter fremgår. I 2014 ble det i alt innbetalt kr fra medlemmene til konfliktfondet. Det ble ikke utbetalt noen erstatninger fra konfliktfondet i Styret legger forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Kontantstrømmen fra driften er positiv, og Spekter har tilfredsstillende likviditet. Overskuddslikviditeten er plassert på høyrentekonto og i rentefond. Utover dette er foreningen ikke eksponert for finansiell risiko. God virksomhetsstyring Spekter er en medlemsstyrt forening, og god virksomhetsstyring defineres av styret som etterlevelse av de mål 32

33 og overordnede prinsipper Spekter styres og kontrolleres etter, samt de strukturer som regulerer samspillet mellom Spekters administrasjon, styrende organer og Spekters rådgivende organer. Virksomhetsstyringen i Spekter er basert på alminnelige foreningsrettslige prinsipper, Spekters vedtekter, styreinstruksen, instruks for valgkomiteen, instrukser for styrets underutvalg og råd og instruks for administrerende direktør. Spekter er et interessefellesskap, som er basert på at de beste løsningene tar utgangspunkt i medlemmenes behov. Alle Spekters aktiviteter preges av åpenhet og høy grad av involvering av medlemmene. Generalforsamlingen består av én representant fra hver medlemsvirksomhet. Representantene har vektede stemmer avhengig av antall ansatte i den enkelte virksomhet. Det er også vedtektsfestet regler for stemmebegrensning. Styret leder foreningen i samsvar med foreningens vedtekter og generalforsamlingens beslutninger. Styrets arbeidsoppgaver omfatter først og fremst strategi og overordnede organiserings- og kontrollspørsmål. Styret har etablert en prosedyre for egenevaluering, som gjennomføres en gang i året. På områder hvor grupper av medlemmer har særskilte interesser, er det lagt til rette for egne beslutningsprosesser ved at styret delegerer beslutningsmyndighet innenfor definerte områder. Styret har, i medhold av vedtektene, etablert et eget underutvalg for revisjon av overenskomstene og gjennomføring av lønnsoppgjørene i helseforetakene. Underutvalg Spekter-Helse er gitt myndighet til å vedta retningslinjer og fullmakter i anledning forhandlinger om inngåelse og forståelse av lands omfattende, forbundsvise deler av overenskomstene og særavtaler på landsomfattende nivå innenfor virksomheter som omfattes av lov om helseforetak. Administrerende direktør har ansvar for den daglige drift og ledelse, og representerer foreningen utad i slike saker. Styret har fastsatt egen instruks for administrerende direktør. Spekter er avhengig av en nær dialog med medlemmene, både for å sikre god forankring av beslutninger knyttet til politiske posisjoner, og for inngåelse og revisjon av tariffavtaler. Dialogen 33