Spekters fundament Styrets strategi Arbeidslivspolitikken Sektorpolitikken Medieomtale Medlemsaktiviteter Driften av Spekter Styrets sammensetning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spekters fundament Styrets strategi Arbeidslivspolitikken Sektorpolitikken Medieomtale Medlemsaktiviteter Driften av Spekter Styrets sammensetning"

Transkript

1 2011 ÅRSRAPPORT *

2 INNHOLD Spekters fundament 5 Styrets strategi 6 Arbeidslivspolitikken 7 Inntektspolitikken og mellomoppgjøret Videreutvikling av velferdsstaten mobilisering av arbeidskraft 8 Arbeidstid 8 Pensjonsreformen 9 IA-avtalen 9 Arbeidsmiljøloven 11 Utdanning og kompetanse 11 Likestilling 12 Integrering 12 Sektorpolitikken 12 Samferdselssektoren 12 Helsesektoren 13 Kultursektoren 14 Offentlig eierskap 15 Medieomtale 15 Medlemsaktiviteter 16 Driften av Spekter 17 Økonomi 17 God virksomhetsstyring 17 Ytre miljø 19 Arbeidsmiljø 19 Likestilling/diskriminering 19 Styrets sammensetning 20 Utsikter 22 Regnskap Konfliktfondet *Arbeidsgiverforeningen Spekter, Postboks 1511 Vika, 0117 Oslo Besøksadresse: Kronprinsesse Märthas plass 1 / T: (+47) / F: (+47) / 3

3 Styrets strategi Spekters fundament Siden 1990-tallet er mange statlige monopoler oppløst, og nye markeder og virksomheter skapt. Denne utviklingen var bakgrunnen for etableringen av Spekter som en ny arbeidsgiverforening. Våre løsninger er formet i et omstillingsrom, og dette har gjort oss til en nytenkende arbeidsgiverforening som tilbyr alternative arbeidsgiverløsninger basert på det beste i tradisjonene fra så vel privat som offentlig sektor. Spekter er arbeidsgiverforeningen for private og offentlig eide virksomheter. Våre medlemmer er virksomheter som bærer et utpreget samfunnsoppdrag, og virksomheter som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Vi er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. Spekter skaper skreddersømløsninger. Våre tariffavtaler og arbeidsgiverposisjoner bygges opp rundt den enkelte virksomhets utfordringer og mulighetsrom. Vi er en liten og høyt kvalifisert organisasjon. Dette gjør oss kjappe på foten, slik at vi raskt kan agere og bistå våre medlemmer. Vi vet at høy grad av tilgjengelighet verdsettes og styrker tilhørighet. Vårt arbeidslivspolitiske engasjement tar utgangspunkt i en bærekraftig utvikling av velferdsstaten. Verdiskaping og konkurranseevne må sikres gjennom effektiv ressursbruk og kontinuerlig utvikling av arbeidslivets rammebetingelser. Vårt sektorpolitiske engasjement handler om å utvikle den enkelte s ektors ytre rammebetingelser, og å sikre optimalt samspill mellom de ulike aktørene i sektoren. Det er først når en samlet sektor lykkes, at det enkelte medlem lykkes. Vårt politiske arbeid er innrettet så vel mot samfunnsmessig som forretningsmessig utvikling. Vår påvirkning og våre løsninger skal bidra til suksess for våre medlemmer, og gi gevinster for det norske samfunnet. Spekters identitet skal bygges så vel internt som eksternt ved at vi i vårt arbeid fortsatt skal være nysgjerrige, modige, utholdende og byggende. Vi føler sterkt ansvar i forhold til vår rolle som forvalter av våre medlemmers interesser, og vi er stolte over vår rolle som offensiv bidragsyter i formingen av det moderne velferdssamfunnet. Spekter skiller seg fra andre arbeidsgiverforeninger ved at medlemmene er relativt få, men til gjengjeld store og mellomstore virksomheter. Til sammen er det ca ansatte i Spekters medlemsvirksomheter. 4 SPEKTER * Årsrapport

4 Styrets strategi Styret har i 2011 fortsatt arbeidet med å utvikle og profilere Spekter som en alternativ arbeidsgiverforening, som tydelig skiller seg fra de andre arbeidsgiverforeningene. Styret har vektlagt arbeidet med å betone ytterligere engasjementet i arbeidslivs - politikken, samtidig som det gjennom året er vektlagt å styrke grunnlaget for Spekters sektorpolitiske engasjement. Styrets utgangspunkt for Spekters arbeid er at privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Utfordringene fremover vil derfor være knyttet til hvordan vi sikrer et konkurransedyktig norsk næringsliv, og hvordan vi best kan videreutvikle en god og effektiv offentlig sektor innenfor rammen av den norske modellen. De varige endringene i befolkningssammensetningen i de kommende tiårene, vil sette velferdssamfunnet under betydelig press. Dette var også tema for Spekterkonferansen 2011, med fokus på potensialet for å utløse uutnyttet arbeidskraft. Styret mener evnen til å mobilisere arbeidskraft vil være avgjørende for at samfunnet fortsatt skal kunne kjennetegnes ved høy sysselsetting, lav ledighet, universelle velferdsgoder og likhetsidealer, og har derfor utviklet handlingsplaner for å kunne møte disse utfordringene. På Spekterkonferansen 2012 vil det legges vekt på hvordan sektorpolitisk og arbeidslivspolitisk engasjement kan forenes, for å hente fram de gode løsningene for å videreutvikle konkurransedyktigheten og bærekraften i et Norge der arbeidskraftspotensialet utløses. Styret tar utgangspunkt i arbeidslivspolitikkens mål og virkemidler, og i styrets diskusjoner står særlig spørsmålet om arbeidstidsordningene i denne sammenheng sentralt. Spekter har de senere årene markert seg i betydelig grad når det gjelder å dokumentere hvordan endret praktisering av arbeidstidsbestemmelsene kan føre til både utløsing av mer arbeidskraft, mer hensiktsmessig drift for virksomhetene og ikke minst, større mulighet for det enkelte individ til å delta i arbeidslivet. I tillegg mener styret at offentlig tjenestepensjon må på dagsorden igjen, slik at hele arbeidslivet er omfattet av insentivene i pensjonsforliket. Styret har også pekt på at det må være et tettere samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene slik at utdanningene er arbeidslivsorientert. Sysselsettingen er lavere og ledigheten høyere for innvandrergruppene, og styret har diskutert hvordan denne situasjonen kan bedres. Fornøyde medlemmer som slutter opp om Spekter er foreningens viktigste suksesskriterium. Styret har lagt vekt på at Spekter skal kjennetegnes av nærhet til medlemsbedriftene, rask respons, høy faglighet og skreddersøm. Gjennom medlemstilfredshetsundersøkelser har styret kunnet konstatere at disse kjennetegnene er konsolidert og utviklet. Spekters engasjement på den offentlige arena er godt medlemsforankret. Styret legger vekt på at Spekters arbeidsmetoder bygger på fakta basert dokumentasjon, hentet gjennom eksempler fra medlemsvirksomhetene. Arbeidslivspolitikken Inntektspolitikken og overenskomstrevisjonen 2011 De siste ti årene har gjennomsnittslønnen i Norge økt med nær 60 %, mens tilsvarende vekst i eurosonen er 20 % og i Tyskland 7 %. Reallønnsøkningen har de siste årene vist en økende tendens, og har de siste fem årene vært på over 2,5 % årlig. I 2011 anslås reallønnsveksten i Norge å bli på ca 3 %. Den høye lønnsveksten i Norge de siste 10 årene og den gode produktivitetsutviklingen kan sees som effekten av en økende innfasing av oljepenger i norsk økonomi. Innen industrien har arbeidsplasser gått over fra lavproduktive bedrifter til oljerelatert industri med en langt høyere produktivitet. Gjennom finanskrisen i 2008/2009 holdt ledigheten seg lav først og fremst som følge av økende sysselsetting i offentlig sektor. Manglende resultater i inntektspolitikken utfordrer norsk økonomi og arbeidsplassene i konkurranseutsatte bedrifter. Spekter deltar i Regjeringens Kontaktutvalg, og har der argumentert for at virkemidlene i inntektspolitikken bør gjennomgås og forsterkes. Som et ledd i dette har Spekter innledet et samarbeid med Norsk Industri for å øke relevansen av de inntektspolitiske virkemidlene. Sammen med Norsk Industri er det startet opp tre eksterne utredninger som ser på mål og virkemidler i inntektspolitikken fram mot hovedoppgjøret Frontfagets aktører kommuniserte at den veiledende normen for lønnsoppgjørene i 2011 var 3,64 %. Statens forhandlere tolket dette til 3,9 % for statens oppgjør, og partene i KS tolket det til 4,24 %. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår imidlertid at lønnsveksten vil ligge over dette. Lønnsveksten i KS anslås til 4 ½ %, Staten 4 %, arbeidere i industrien i NHO anslås til 4 ¼ % og industrien samlet (arbeidere og funksjonærer) anslås til 4 ½ %. Lønnsveksten i helseforetakene anslås å være ca 4 % og lønnsveksten i øvrige Spekter-virksomheter 4,1 %. Resultatene av forhandlingene Arb.livspolitikken 6 SPEKTER * Årsrapport

5 i mellomoppgjøret er for høye, og bidrar til å svekke Norges konkurransekraft. Styret vil fortsatt prioritere å få gjennomslag for at inntektspolitikkens mål og virkemidler må fornyes og forsterkes, slik at norsk konkurransekraft ikke svekkes ytterligere. Kun ett av oppgjørene i Spekter gikk til mekling, og det var ingen konflikter i Videreutvikling av velferdsstaten mobilisering av arbeidskraft Styret har i sin satsningsstrategi spesielt pekt på at det skal settes fokus på tiltak som sikrer at vi også i årene fremover har tilstrekkelig arbeidskraft. Dette var også tema på Spekterkonferansen 2011 der Spekter lanserte «Arbeidskraftsfond Innland» for å belyse de store verdier som ligger i landets samlede arbeidskraft. Det er viktig at våre posisjoner i alle arbeidslivspolitiske spørsmål understøtter en mobilisering og sikring av den fremtidige arbeidskraften. Arbeidstid Spekter har satt arbeidstid på dagsorden i flere sammenhenger, og fått betydelig politisk oppmerksomhet i de saker som har vært fremmet. Særlig har det vært fokusert på arbeidstidsbestemmelsene som instrument for å mobilisere mer arbeidskraft, diskusjonene om deltid og den betydning arbeidstidsordningene har for deltidsbruk. Det har også vært vektlagt å synliggjøre de problemer virksomhetene har med å etablere arbeidsplaner tilpasset driftsbehovene, på grunn av de lite egnede forhandlingsarenaer som enkelte av dagens medvirkningssystemer skaper. Spekter har dokumentert og synliggjort at turnusordninger med arbeid kun hver tredje helg forutsetter betydelig bruk av deltid, men også at deltids bruken kan elimineres dersom det arbeides 2 3 helger mer per år. Det er også dokumentert at deltid i all hovedsak er ønsket fra arbeidstakers side, men Spekter har også engasjert seg i hvordan ufrivillig deltid kan reduseres. Av Spekters medlemsvirksomheter er det først og fremst helseforetakene som har disse utfordringene. Spekter har derfor inngått en samarbeidsavtale med Fagforbundet der det i fellesskap skal arbeides med denne utfordringen, og der ett av tiltakene kan være noe hyppigere helgearbeid. Spekter har også påpekt at deltidsarbeid generelt bør reduseres, ikke bare den ufrivillige deltiden. Dette vil være viktig for å sikre at vi også i fremtiden har tilstrekkelig arbeidskraft. I forbindelse med Spekterkonferansen gjennomførte Spekter en undersøkelse i samarbeid med Norstat, som viste at halvparten av de spurte deltidsansatte ville jobbet mer dersom arbeidstiden var mer tilpasset deres livssituasjon. I forbindelse med overenskoms t- revisjonen i 2010 er det sentralt satt i gang partssamarbeid for å vurdere, og for å dokumentere behovet for endringer i arbeidstidsbestemmelsene for spesialisthelsetjenesten. Dette arbeidet vil danne grunnlag for overenskomstrevisjonen i Pensjonsreformen Spekter har de siste årene arbeidet aktivt for at pensjonsreformen også må gjennomføres fullt ut i offentlig sektor. Pensjonsreformen, slik den ble vedtatt i 2005, har hittil kun ført til at virksomheter som ikke har offentlig tjenestepensjon, har insentiver som styrker arbeidslinjen. Det har imidlertid så langt vist seg vanskelig å få satt spørsmålet på dagsorden på nytt. Den nye AFP-ordningen i privat sektor bygger på regnskapsregler som har som konsekvens at det må gjøres betydelige avsetninger i virksom hetens balanser. Dette var ikke forutset ningen under forhandlingene om ordningen. Styret har samarbeidet med de andre arbeidsgiverforeningene om å få endringer i regnskapsprinsippene, og dermed unngå balanseføring. Som en følge av dette arbeidet, nedsatte Finansdeparte mentet en arbeidsg ruppe der Spekter var representert, som enstemmig kom med anbefalinger i tråd med Spekters synspunkter. Arbeidsgruppens rapport er sendt på høring og departementet er ventet å fatte endelig vedtak våren Stortinget har vedtatt ny uføretrygd i Folketrygden. Spekter har i arbeidet spilt inn at det ikke må bli for gunstig å motta uføretrygd fremfor å fortsette i arbeid. Uførepensjonsordningen i offentlig sektor vil bli tilpasset i Ny felles AFP-ordning i privat sektor ble forhandlet frem under overenskomstrevisjonen i Staten forutsatte at alle tariffområdene i privat sektor skulle samles i en felles ordning. Dette medførte at Spekters medlemsvirksomheter er overført til den nye fellesordningen for privat sektor med virkning fra , og at Spekters AFP-ordning er lukket med virkning fra samme dato. Spekters AFP-ordning vil fases ut og være avviklet ved utgangen av IA-avtalen Spekter har siden IA-avtalen ble inngått, arbeidet systematisk med å følge opp avtalen, både i partsrelasjonen og mot medlemmene. På sentralt nivå er Spekter fast medlem i oppfølgingsgruppen. I tillegg er Spekter representert i flere undergrupper; informasjonsnettverket, beregningsgruppen, rapporteringsgruppen og Arb.livspolitikken 8 SPEKTER * Årsrapport

6 arrangementsgruppen for den årlige IA-konferansen i regi av myndighetene. I det arbeidet som gjøres sentralt, er Spekter opptatt av at aktørene følger opp de konklusjoner som kom fra Almlidutvalget i 2010 om kjønnsforskjellene i sykefravær. Spekter har påpekt at større fleksibilitet i praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene vil gjøre det mulig, særlig for kvinner, å tilpasse arbeidstiden bedre til den enkeltes behov. Det vil igjen kunne bidra 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 positivt i forhold til fravær og ønsket om deltid. På nasjonalt nivå arbeider Spekter via de ulike gruppene med å påse at man på systemsiden sikrer at det iverksettes tiltak som gir kunnskap om kvinners sykefravær. Dette omfatter både arbeid i faggruppen med statistikk og faktagrunnlag, og oppfølgingsgruppen med tiltak knyttet til forskning og ny kunnskap. I medlemsrelasjonen har Spekter gjennomført flere konferanser og kurs med ulike temaer tilknyttet IAavtalen. Spekter har i tillegg utviklet et Legemeldt sykefravær pr. kvartal Norge Spekter ekskl. helse Spekter Helse Q1-03 Q3-03 Q1-04 Q3-04 Q1-05 Q3-05 Q1-06 Q3-06 Q1-07 Q3-07 Q1-08 Q3-08 Q1-09 Q3-09 Q1-10 Q3-10 Q1-11 Q3-11 veiledningshefte som er laget i samarbeid med partene i Spekter-området. Sykefraværstallene fra SSB viser fortsatt tegn til nedgang. Siden 2001, året for den første IA-avtalen, har sykefraværet gått ned med ca 7 prosent. Målet er imidlertid en reduksjon på 20 prosent. Utfordringene er derfor fortsatt store, og styret vil prioritere dette arbeidet høyt. Arbeidsmiljøloven Regjeringen la høsten 2011 fram stortingsmeldingen om arbeidsmiljø. Spekter har i arbeidet aktivt spilt inn dokumentasjon for å sikre en relevant tilstandsbeskrivelse av arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Regjeringen bekrefter i meldingen at arbeidsforholdene i Norge er svært gode. Ni av ti arbeidstakere er fornøyde med jobben sin. Vi har høy yrkesdeltakelse, og den laveste ledigheten i OECD-området. Arbeidsforholdene er stort sett bedre enn i andre land, og de senere årene har også svært mange opplevd en ytterligere forbedring av arbeidsmiljøet og arbeidsvilkårene. Likevel er det også eksempler på arbeidsgivere som ikke følger de normene som er etablert. For styret er det sentralt at disse unntakene ikke skal bli førende for hvordan de generelle arbeidslivsreguleringene utvikles. Meldingen vil bli behandlet av Stortinget vinteren 2012, og Spekter vil i den forbindelse bl.a. gi innspill knyttet til den manglende beskrivelsen av arbeidstidsutfordringene i norsk arbeidsliv. Spekter vil også gi uttrykk for våre synspunkter på hva som er de største utfordringene i dagens arbeidsliv. Utdanning og kompetanse Det blir økt behov både for arbeidstakere med fagbrev og for arbeids takere med høyere utdanning. Samtidig reduseres behovet for ufaglærte. Styret har særlig vurdert det høye frafallet fra videregående opplæring som bekymringsfullt. Det er også et for høyt frafall fra høyere utdanning. Frafall i utdanning innebærer en høy kostnad både for arbeidslivet, samfunnet og den enkelte som ikke gjennomfører utdanningen. Ungdommer er forskjellige, og har ulike forutsetninger. Derfor mener styret at utdanningssystemet i større grad må reflektere dette, og gjøre det mulig med ulike løp, spesielt fram til fag- og yrkeskompetanse. Videre må voksnes fleksibilitet m.h.p. å fullføre eller ta videregående opplæring styrkes, bl.a. gjennom mindre rigide opplæringsløp. Voksne bør også få økte muligheter til å omsette tidligere kompetanse i nytt fagbrev eller tilsvarende fag-/yrkeskompetanse. 10 SPEKTER * Årsrapport Arb.livspolitikken

7 Spekter har påpekt at det er viktig at arbeidslivet får økt innflytelse på hvordan utdanningene utvikles, og de prioriteringer som gjøres. Spekter har deltatt aktivt i Kunnskapsdepartementets arbeid for å bedre situasjonen med antall lærlingplasser. Arbeidet dreier seg om en såkalt fornyet samfunnskontrakt, der partene i arbeidslivet og myndighetene, sammen skal finne tiltak for å øke tilgangen til læreplasser og utvikle fag- og yrkesopplæringen. Likestilling Spekter har initiert en offentlig debatt om hvordan kvinners tilknytning til arbeidslivet kan styrkes. Styret har lagt vekt på å peke på arbeidslivs- og familiepolitiske tiltak som bidrar til at kvinnenes tilknytning til arbeidslivet styrkes. Integrering Spekter jobber tett med medlemsvirksomhetene for å styrke innvandrernes tilknytning til arbeidslivet. Flere av Spekters medlemmer har blitt tildelt priser for å ha lyktes godt i sitt systematiske integreringsarbeid. Spekter dokumenterer erfaringene fra utvalgte virksomheter for videre spredning og erfaringsutveksling. Sektorpolitikken Spekter har i 2011 etablert en egen sektorpolitisk avdeling, som er bemannet opp gjennom året. Spekters sektorpolitiske engasjement dreier seg om å bistå medlemmene og å ivareta deres interesser innenfor andre områder enn arbeidslivsområdet. Primært dreier det sektor politiske engasjementet seg om å påvirke samfunnsutvikling og rammebetingelser til beste for det enkelte medlem og for samfunnet. Sekundært dreier det sektorpolitiske engasjementet seg også om direkte bistand til våre medlemmer i form av nettverk- og arenatilgang, rådgiving, presentasjoner, informasjon m.m. Styret vektlegger å klargjøre tydelige sektorpolitiske posisjoner med bakgrunn i medlemmenes interesser og faglig solid forankret grunnlagsarbeid. Med utgangspunkt i disse posisjonene skal Spekter påvirke og bidra til ønsket utvikling. Spekter prioriterer å gå inn i saksområder på nye måter og med nye innfallsvinkler i den offentlige debatten. Vi bygger allianser, og vi knytter til oss anerkjente eksterne miljøer som våre samarbeidspartnere. Samferdselssektoren Spekter organiserer virksomheter innenfor området samferdsel/transport/logistikk, som sysselsetter mer enn mennesker. For å fremme disse medlemmenes interesser, har styret opprettet «Spekters Sektorråd Samferdsel». Sektorrådet ledes av administrerende direktør Are Kjensli fra CargoNet AS, som også er styremedlem i Spekter. Det pågår revisjon av Nasjonal transportplan (NTP), og Spekter har vært sterkt engasjert i dette arbeidet. Det er gledelig å se at NTP synes å dreie i en retning som er ønsket av våre medlemmer. Dette dreier seg bl.a. om en vridning fra statlig infrastrukturplan til en helhetlig samferdselsplan, om kollektivtrafikkens plass, om tydeligere målformuleringer og økt gjennomføringstakt for sentrale investeringer. Styret vektlegger et sterkt engasjement også i 2012 for å påvirke NTP, som fremmes som melding for Stortinget våren Spekter har i 2011 foretatt en kartlegging av de mest framtredende kompetanseutfordringer som våre medlemmer innen samferdselssektoren står overfor. De kartlagte utfordringene er speilet i aktive oppfølgingspunkter og innsatsområder for Spekter. Innenfor jernbanesektoren er det særlige utfordringer, spesielt relatert til sviktende infrastruktur og svak punktlighet. Både persontrafikk og godstransport lider under dette, og for godstrafikken er det særlig kritisk. Spekter har engasjert seg i dette på mange måter, og fremmet innspill om virkemidler til Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet. Spekters medlemmer innen jernbane har drøftet det framtidige konkurransebildet på norske spor, og har i denne sammenheng utformet scenarier og relevante modeller for utviklingen i Norge. Også i 2011 har Spekter vært en drivende kraft i Jernbanealliansen, og innehar vervet som styreleder. Spekters styre har tro på Jernbanealliansens gjennomslagskraft, og mye av Spekters jernbanepolitiske engasjement har vært kanalisert inn i alliansen. I 2011 har det gjennom alliansen spesielt vært vektlagt å jobbe fram gode forutsetninger for styrket godstrafikk på bane. Helsesektoren Spekter organiserer alle landets helseforetak (HF) og regionale helseforetak (RHF) ved siden av ulike private og ideelle virksomheter innen helse og omsorg. Til sammen sysselsetter disse virksomhetene mer enn mennesker. Utfordringene innen helsesktoren i årene som kommer, vil kreve god utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser. Spekter har etablert arenaer for å bringe Sektorpolitikken 12 SPEKTER * Årsrapport

8 offentlige og private aktører sammen. Det har i 2011 bl.a. vært fokus på offentlige anskaffelsesprosesser innen spesialisthelsetjenester, et engasjement som Spekter viderefører inn i I forbindelse med framsatt forslag om å legge ned de regionale helseforetakene, har styret vært tydelig på at det ikke kan gjennomføres prinsipielle endringer i strukturen for spesialisthelsetjenesten, uten at det er foretatt evaluering av eksisterende modell. Spekter har i 2011 engasjert SINTEF til å gjennomføre en erfaringsinnhenting knyttet til sykehusreformen og foretaksmodellen, spesielt hos våre medlemmer. Med bakgrunn i erfaringene, vil Spekter belyse aktuelle utviklingsbehov og -retninger for spesialisthelsetjenesten. Spekter har en unik base med løpende oppdaterte personaldata for alle landets helseforetak. Det har i 2011 vært arbeidet med å forme grunnlaget for benchmarking innen spesialisthelsetjenesten, der data fra egen base og data fra andre tilgjengelige kilder sammenstilles. Styret har lagt til grunn at en første årlig benchmarkingsrapport presenteres for virksomhetsåret Nasjonal Helse- og omsorgsplan er revidert i 2011 (NHOP ). I høringsprosessen har det for Spekter vært særlig viktig å klargjøre forutsetningene for samhandlingsreformen, herunder behovet for en endret kommunestruktur. Styret har lagt til grunn at det skal etableres et Sektorråd Helse, tilsvarende dagens Sektorråd Samferdsel. Spekters engasjement innen sektor politikk for helse og omsorg vil bli knyttet opp mot dette sektorrådet. Kultursektoren Spekter organiserer ulike aktører innen kulturområdet, bl.a. muséer, teatre, orkestre, opera og ballett, kring kasting, idrett, spill og underholdning. Spekters medlemmer innenfor teaterog orkesterområdet har medlemskap både i Spekter og Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Samarbeidet mellom NTO og Spekter har vært bygget på en over ti år gammel avtale, som i denne perioden har fungert etter intensjonene. Samarbeidsavtalen er revidert i 2011, i samsvar med medlemmenes ønsker og behov. NTO vil etter dette ivareta den kultur- og kunstfaglige interessepolitikken for sine medlemmer, mens det sentrale partsforholdet og tariffarbeidet ivaretas av Spekter. Styret har lagt til grunn at det etableres et Sektorråd Kultur, tilsvarende dagens Sektorråd Samferdsel. Spekters engasjement innen overordnet interessepolitikk for kultursektoren vil bli knyttet opp mot dette sektorrådet, og favne interesseområdet til helheten av Spekters medlemmer innen kultur og idrett. Forberedende arbeid med etablering av sektorråd og sektorpolitisk plattform innen kultur er satt i gang i Offentlig eierskap Det offentlige eierskapet i mange ulike virksomheter er et politisk tema som Spekter har arbeidet systematisk med gjennom mange år. I forbindelse med eierskapsmeldingen, presentert av Regjeringen i 2011, ønsket styret at Spekter skulle ta en tydelig posisjon. Utgangspunktet for Spekters innspill har vært at staten bør vurdere markedet som virkemiddel innenfor nye områder, og gjennomføre selskapsetablering av ny virksomhet. I diskusjonene om omfanget av det statlige engasjementet i næringslivet, har styret som utgangspunkt at evt. nedsalg må sees i sammenheng med utvikling av fungerende markeder. Styret har oppfordret Regjeringen til å legge Næringsdepartementets praksis for styreoppnevnelse til grunn også i andre departementer. Det er gledelig å se at dette initiativet er fulgt opp i Regjeringens eierskapsmelding som ble lagt fram i april Spekter har i sin høringsuttalelse til eierskapsmeldingen gitt tilslutning til de eierstyringsprinsippene som Regjeringen i dag legger til grunn, og at disse bør videreføres. Styret har samtidig pekt på at det ligger et fortsatt stort potensial for videre utskillelse av ulike former for tjenesteproduksjon som fortsatt er integrert i forvaltningen. I denne forbindelse har Spekter engasjert ECON Pöyry for å kartlegge utskillingspotensialet. Medieomtale Styret har i sin satsingsstrategi lagt vekt på at Spekter skal drive aktivt påvirkningsarbeid gjennom blant annet å delta i samfunnsdebatten om viktige saker for våre medlemmer. Målet med medieomtale og økt synlighet på den offentlige arena har vært å øke Spekters relevans som interesseorganisasjon, og dermed oppnå økt gjennomslag for våre synspunkter og forslag. Utgangspunktet for kommunikasjonsarbeidet er at Spekter skal representere et alternativ gjennom å utfordre, tenke nytt, presentere konkrete løsninger og ved å være tydelig. I 2011 er Spekter omtalt over ganger i norske medier. Omtalen av Spekter har økt i så vel eter mediene som i aviser og på nettmedier. Omtalen av Spekter har også god geografisk spredning, og Spekter er omtalt i lokalog regionalmedier i alle landets fylker. Sektorpolitikken 14 SPEKTER * Årsrapport

9 Spekter har i 2011 vært proaktiv i sitt mediearbeid, og har over 100 egengenererte mediesaker. Det har også vært en markant økning i antall henvendelser fra media i 2011, og Spekter er oftere blitt omtalt og sitert i kommentarartikler og innlegg fra andre aktører. I 2011 har Spekter lykkes med å sette praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene på dagsorden. Gjennom flere medieoppslag og en rekke kronikker og leserinnlegg, har Spekter både vært med på å sette premissene for debatten og bidratt til at dette ble en av de viktigste politiske debattene høsten Andre viktige tema som ga Spekter omtale i mediene i 2011, var lønnsoppgjøret, pensjon, behovet for arbeidskraft og lanseringen av arbeidskraftsfond innland. Medlemsaktiviteter Spekters 23 medlemsarrangementer i 2011 omfattet alt fra store dagskonferanser og seminarer til faglige nettverk og frokostmøter, med en samlet oppslutning på i underkant av deltakere. De større arrangementene evalueres, og tilbakemeldingene fra deltakerne er gode, både med hensyn til tema, aktualitet, gjennomføring av arrangementene og valg av foredragsholdere. Spekters vårkonferanse, som arrangeres årlig, hadde i 2011 «Arbeidslivets dilemmaer» som tema. Dette arrangementet har gjennom årene befestet seg som en viktig møteplass for Spekters medlemmer, der temaene som belyses ofte er nasjonale, makroøkonomiske problemstillinger som danner bakteppe for det forestående lønnsoppgjøret. Møteplassen er godt forankret, med solid oppslutning fra medlemmene. Spekterkonferansen i juni 2011 hadde tittelen «Mot normalt», med lanseringen av «Arbeidskraftfond innland» som sentralt tema. Tilnærmingen var en naturlig videreføring fra konferansen i 2010, der det ble pekt på utfordringene knyttet til arbeidskraft som knapphetsfaktor i sikringen av en bærekraftig velferd i årene som kommer. På konferansen i 2011 ble det synliggjort ulike typer potensiell arbeidskraft som kan utløses med de rette virkemidlene. Arbeidslivskonferansen høsten 2011 ble avviklet for tredje gang. Tema var «Tillitsvalgtrollen i endring», og det ble belyst hvordan og hvorfor tillitsvalgtrollen har utviklet seg ulikt i privat og offentlig sektor. Hensikten var å bidra til en bedret forståelse av tillitsvalgtrollen i Spekters medlemsvirksomheter, og ved det berede grunnen for et bedret samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Spekter har videreført sin øvrige kursog konferanseaktivitet, og tilrettelagt for ulike faglige nettverk. Disse arrangementene har hatt god oppslutning gjennom hele året. Driften av Spekter Virksomheten i Spekter drives fra Oslo. Ved årsskiftet hadde Spekter en bemanning på 36 personer. Økonomi Spekter har en tilfredsstillende økonomi, med basis i en sunn egenkapitalbase. Som interesseorganisasjon er ikke formålet å maksimere årlige økonomiske driftsresultater, men å sikre en produksjon og aktivitet overfor medlemmene som er i samsvar med de til enhver tid disponible økonomiske ressurser. Foreningens driftsresultat for 2011 ble kr , og korrigert for finans poster ble samlet årsresultat kr Styret foreslår at årsresultatet i sin helhet overføres til «annen egenkapital». Styret legger forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Kontantstrømmen fra driften er positiv, og Spekter har tilfredsstillende likviditet. Overskuddslikviditeten er plassert på høyrentekonto og i rentefond. Utover dette er foreningen ikke eksponert for finansiell risiko. I henhold til Spekters vedtekter er konfliktfondet i 2011 skilt ut i eget regnskap. God virksomhetsstyring Spekter er en medlemsstyrt forening, og god virksomhetsstyring defineres av styret som etterlevelse av de mål og overordnede prinsipper Spekter styres og kontrolleres etter, samt de strukturer som regulerer samspillet mellom Spekters administrasjon, styrende organer og Spekters rådgivende organer. Prinsippene for god virk somhetsstyring i Spekter er basert på alminnelige foreningsrettslige prinsipper, Spekters vedtekter, styreinstruksen, instruks for valgkomiteen, instruks for administrerende direktør og retningslinjer fastsatt av administrerende direktør for råd givende organer. Spekter er et interessefellesskap, som er basert på at de beste løsningene tar utgangspunkt i medlemmenes behov. Beslutninger som kun berører én virksomhet, treffes som hovedregel av virksomheten selv. Alle Spekters aktiviteter preges av åpenhet og høy grad av involvering av medlemmene. På generalforsamlingen 2011 ble valgkomiteens posisjon og arbeidsmåte Driften av Spekter 16 SPEKTER * Årsrapport

10 styrket gjennom en vedtektsendring. De nye vedtektenes 3 6 gjenspiler dette. I tillegg ble ny instruks for valgkomiteens arbeid vedtatt. Generalforsamlingen består av én representant fra hver medlemsvirksomhet. Representantene har stemmer avhengig antall ansatte i den enkelte virksomhet. Det er også vedtektsfestet regler for stemmebegrensning. Styret leder foreningen i samsvar med foreningens vedtekter og generalforsamlingens beslutninger. Styrets arbeidsoppgaver omfatter først og fremst strategi og overordnede organiseringsog kontrollspørsmål. På områder hvor grupper av medlemmer har særskilte interesser, er det lagt til rette for egne beslutningsprosesser ved at styret delegerer beslutningsmyndighet innenfor definerte områder. Styret har, i medhold av vedtektene, etablert et eget underutvalg for revisjon av overenskomstene/ gjennomføring av lønnsoppgjørene i helseforetakene. Underutvalg Spekter-Helse er gitt myndighet til å vedta retningslinjer og fullmakter i anledning forhandlinger om inngåelse og forståelse av landsomfattende, forbundsvise deler av overenskomstene og særavtaler på landsomfattende nivå innenfor virksomheter som omfattes av lov om helseforetak. Spekter-Helse har fire medlemmer med varamedlemmer. De fire medlemmene er de administrerende direktørene ved de fire regionale helseforetakene. Styret har etablert en prosedyre for egenevaluering, som gjennomføres en gang i året. Administrerende direktør har ansvar for den daglige drift og ledelse, og representerer foreningen utad i slike saker. Styret har fastsatt egen instruks for administrerende direktør. Spekter er avhengig av en nær dialog med medlemmene, både for å sikre god forankring av beslutninger knyttet til politiske posisjoner, og for inngåelse og revisjon av tariffavtaler. Dialogen sikres gjennom direkte medlemskontakt, møteplasser og rådgivende organer. Det er etablert et faglig råd som diskuterer helheten i Spekters arbeidslivspolitiske strategier. For helseforetakene er det etablert et eget strategi- og forhandlingsutvalg. I forbindelse med forhandlings- og meklingsaktiviteter nedsettes det forhandlingsutvalg med representanter fra medlemmene, som skal bistå administrerende direktør i de ulike aktivitetene. Det er etablert et eget Sektorråd Samferdsel, som ledes av et medlem av Spekters styre. Topplederrepresentanter fra et utvalg av Spekters medlemsvirksomheter innen samferdsel utgjør rådet. Sektorrådet har en rådgivende status, og fremmer for styret, saker der Spekters politiske posisjoner skal vedtas. Samtidig følger sektor rådet opp Spekters engasjement innen samferdselssektoren. Styret legger opp til å etablere Sektorråd Kultur og Sektorråd Helse, etter samme modell som dagens Sektorråd Samferdsel. Ytre miljø Virksomheten påvirker i meget begrenset grad det ytre miljø. Spekter har avtale om gjenvinning av papir og utrangert datautstyr. I den grad det er mulig, benyttes telefonkonferanser fremfor reiseaktivitet. Arbeidsmiljø I 2011 ble det gitt tilbud om helseundersøkelse og ergonomisk undersøkelse for de ansatte. Undersøkelsene er elementer i Spekters systematiske HMS-arbeid, og viser at arbeids miljøet i Spekter er generelt godt. Spekter er tilknyttet bedriftshelsetjenesteordning. Det er i 2011 gjennomført en vernerunde blant Spekters ansatte. Resultatene viser høy grad av trivsel og tilfredshet. Spekter har interne varslingsrutiner for ansatte. Spekter har IA-avtale. Det er viktig å kunne tilpasse innsatsen til den enkelte medarbeiders individuelle behov i arbeidssituasjoner og ved sykefravær. I 2011 har det egenmeldte sykefraværet vært 0,59 % og det legemeldte sykefraværet vært 1,29 %. Skader eller ulykker har ikke forekommet på arbeidsplassen i Likestilling/diskriminering Spekters styre er sammensatt av fire kvinner og fire menn. Spekters administrasjon består ved årsskiftet 2011/2012 av 15 kvinner og 21 menn. Rekrutterings-, personal- og lønnspolitikken er gjennomgått, og det konstateres at denne ikke virker diskriminerende i forhold til noe av lovens diskrimineringsgrunnlag. Det konstateres videre at gjennomførte kompetanseutviklingstiltak ikke har favorisert det ene kjønn. Ingen av Spekters nåværende ansatte har tilretteleggingsbehov knyttet til funksjonsnedsettelse. Driften av Spekter 18 SPEKTER * Årsrapport

11 STYRET Styrets sammensetning For valgperioden 2011/2012 er styret i Spekter sammensatt som følger: Dag Mejdell, konsernsjef Posten Norge AS, styrets leder Are Kjensli, administrerende direktør CargoNet AS, styremedlem Lars Vorland, administrerende direktør Helse Nord RHF, styrets nestleder Tove Strand, viseadministrerende direktør Oslo Universitetssykehus HF, styremedlem Dag Mejdell Styreleder Lars Vorland Nestleder Lisbeth Dyrberg Styremedlem Bente Hagem Styremedlem Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, styremedlem Bente Hagem, konserndirektør Statnett SF, styremedlem Hans-Tore Bjerkaas, kringkastingssjef NRK AS, varamedlem Torbjørn Almlid, administrerende direktør Norsk Tipping AS, varamedlem Kai G. Henriksen, administrerende direktør A/S Vinmonopolet, styremedlem Ellen Horn, teatersjef Riksteatret, styremedlem Arne Flaat, administrerende direktør Helse Nord-Trøndelag HF, varamedlem Kai G. Henriksen Styremedlem Ellen Horn Varamedlem Are Kjensli Styremedlem Tove Strand Styremedlem Driften av Spekter Hans-Tore Bjerkaas Varamedlem Torbjørn Almlid Varamedlem Arne Flaat Varamedlem ADMINISTRERENDE DIREKTØR Lars Haukaas 20 SPEKTER * Årsrapport

12 Utsikter Gjennom 2011 ble det avdekket økende problemer i internasjonal økonomi. Veksten i USA bremset opp, og mange søreuropeiske land fikk økende problemer med å håndtere sin statsgjeld. Euroen ble satt under hardt press, og veksten i europeisk økonomi er nå svært lav. For Norge betyr dette svakere etterspørsel etter tradisjonelle eksportvarer. Det er fortsatt høy etterspørsel etter olje, bl.a. som følge av fortsatt høy vekst i de fremvoksende økonomiene, spesielt Kina, og politisk uro i Midt- Østen. Imidlertid opplever andre deler av eksportindustrien økende problemer, bl.a. synliggjort gjennom fabrikknedleggelser innen treforedling. Det er fortsatt stor risiko knyttet til internasjonal økonomi, og hensynet til vår konkurranseevne tilsier et svært moderat lønnsoppgjør i Det er derfor viktig for Spekter, frem mot oppgjøret å tydeliggjøre partenes ansvar for inntektspolitikken. Videre må det settes fokus på at handlingsregelen, som begrenser uttaket fra oljefondet, må utvikles videre til også å sette rammer for hvor mye olje penger det er fornuftig å bruke til h.h.v. offentlige investeringer og drift. Styret vil gjennom deltakelsen i Regjeringens Kontaktutvalg stille spørsmål om handlingsregelen bør utvikles videre. Utviklingstrekkene i norsk økonomi og resultatene fra lønns oppgjørene tilsier også at inntekts politikkens mål og virkemidler er overmodne for gjennomgang. Spekter vil fortsette å argumentere for at dette er nødvendig. Det er arbeid som bærer den norske velferdsstaten. I årene fremover vil det bli et økende behov for å mobilisere arbeidskraft. For å lykkes med en slik mobilisering, må det tenkes helt nytt i forhold til folks tilknytning til arbeidslivet. Vi arbeider færre og færre arbeids timer per år. Kvinner jobber færre arbeidstimer enn menn, og det blir vanskeligere og vanskeligere å få dekket opp behovet for arbeidskraft på såkalte ubekvemme tidspunkt. Folks fritid får en stadig høyere verdi. Det er derfor nødvendig å møte dette gjennom en større fleksibilitet i forhold til individenes ulike behov for å balansere arbeidsliv og familieliv i ulike perioder i livet. Styret vil derfor fortsette arbeidet med å utvikle arbeidstidsreguleringene slik at de er bedre tilpasset virksomhetenes driftsbehov og de enkelte arbeidstakeres personlige prioriteringer. Arbeidslivsreguleringer har de siste årene i for stor grad bygget på en fragmentarisk tilnærming. Dette svekker muligheten til en helhetlig tilnærming til nødvendige endringer, og trepartssamarbeidet blir skadelidende. Arbeidsgivers synspunkter har i de siste årene fått liten tyngde. Styret vil prioritere et samarbeid med de øvrige arbeidsgiverforeningene for å rette opp balansen i trepartssamarbeidet. Regjeringen har de siste årene hatt sterkt fokus på tiltak som hindrer sosial dumping. Styret har i hovedsak gitt sin tilslutning til disse tiltakene, men har også påpekt at enkelte tiltak har gått for langt og tatt utgangspunkt i uheldige enkelttilfeller. I tiden fremover vil Spekter spesielt peke på at de reguleringer som foretas for å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår ikke innrettes slik at de virker lønnsdrivende på norsk arbeidsliv. Også slike tiltak må innrettes slik at vi sikrer fortsatt norsk konkurranseevne. Styret vil fremover ha fokus på arbeidslivets kompetanse og utdannings behov. Regjeringen vil legge fram en melding om «Utdanning for velferdstjenestene», noe som vil muliggjøre økt oppmerksomhet om viktige utdanningspolitiske valg. Styret vil prioritere at det utvikles et tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv på alle nivåer. Statens ambisjoner om å sikre en velfungerende samferdselsinfrastruktur er ikke høye nok. Regjeringens eksisterende «Nasjonale Transportplan» (NTP) er mer en statlig investeringsstrategi enn en plan for å møte de behov Norge har for en velfungerende transportsektor. Styret vil arbeide for at Regjeringen i langt større grad tar utgangspunkt i markedets transportbehov, næringslivets behov for et utvidet arbeidsmarked og markedsaktørenes situasjon, enn tilfellet er i dagens plan. Styrets ambisjon er at NTP skal utvikles til å bli en nasjonal transportplan med konkrete politiske ambisjoner og forpliktelser, og med en helhetlig og forutsigbar finansiering av store infrastrukturprosjekter. Det er 10 år siden staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten og etablerte de statlige eide helseforetakene. Fokuset i den politiske diskusjonen har i for stor grad gått rett på alternative løsninger til dagens organisering. Styret er av den oppfatning at debatten i for liten grad tar hensyn til de resultatene som er skapt. Spekter vil derfor arbeide videre med å dokumentere resultatene av helsereformen og gi faktaorienterte Utsikter 22 SPEKTER * Årsrapport

13 innspill til den politiske debatten om organisering av spesialisthelsetjenesten. Den bærende idéen bak samhandlingsreformen er at pasientene skal få et best mulig tilbud fra det behandlingsnivået som er tilpasset den enkeltes behov. Reformen stiller store krav til at ulike profesjonsgrupper må jobbe sammen på andre måter enn i dag, og at helsearbeiderne må bli mer mobile. Teknologiutviklingen gir muligheter for behandling av pasientene uten at de bør flyttes på. Styret vil fortsette sitt engasjement for å utvikle en helsesektor som er preget av effektivitet og kvalitet. For utviklingen av den norske velferdsstaten og for utviklingen i norsk økonomi, er det helt sentralt at de investeringsbeslutninger som tas innenfor denne sektoren bygger på de samme kravene til nyttevurderinger som stilles i andre sektorer, og at det gis nødvendige forutsetninger for investeringer og effektiv drift. Innen kultursektoren er det behov for å utvikle en mer helhetlig og langsiktig politisk plattform, og det er naturlig å trekke veksler på erfaringene med Nasjonal transportplan (NTP) og Nasjonal helse- og omsorgsplan (NHOP). Spekter vil engasjere seg i det pågående NOU-arbeidet innen kulturfeltet, og de politiske prosessene i forlengelsen av dette. Det er fortsatt en betydelig tjenesteproduksjon integrert i offentlig forvaltning, både på statlig og kommunalt nivå. Styret vil engasjere seg i å synliggjøre potensial for effektivisering av offentlig sektor ved videreført utskil lelse og selskapsdannelser på de områder der dette er relevant. Oslo, / Dag Mejdell Styreleder Lars Vorland Styrets nestleder Lisbeth Dyrberg Bente Hagem Kai G. Henriksen Ellen Horn Utsikter Are Kjensli Tove Strand 24 SPEKTER * Årsrapport 2011 Lars Haukaas Adm. direktør 25

14 REGNSKAP 2011 Resultatregnskap pr Note Driftsinntekter: Medlemskontingent Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Personalkostnader 3, 4, Kontorkostnader 5, Informasjonskostnader Samarbeidspartnere Kurs og konferanser Reise-/møtekostnader Diverse kostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat: Finansposter: Finansinntekter Rentekostnader Resultat finansposter Årsresultat foreningsdrift Overføringer: Overført kompetansefond Overført annen egenkapital Sum overføringer Balanse pr Eiendeler Note Anleggsmidler Maskiner, inventar Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kasse, bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Opptjent egenkapital Kompetansefond Juridisk fond Annen egenkapital Sum egenkapital Påløpte pensjonsforpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig off. avg Skyldig konfliktfondet Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Dag Mejdell Styreleder Oslo, / Lars Vorland Styrets nestleder Lisbeth Dyrberg Bente Hagem Kai G. Henriksen Ellen Horn Are Kjensli Tove Strand Lars Haukaas 26 SPEKTER * Årsrapport 2011 Adm. direktør 27 Regnskap

15 Kontantstrømoppstilling Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A) Årsoverskudd foreningsdrift Endring i kortsiktige fordringer Avskrivninger Endring pensjonsforpliktelser Endring kortsiktig gjeld Endring i kreditorer Endringer i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B) Investeringer i varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likvider (A+B+C) Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning NOTER TIL REGNSKAPET 2011 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. a) Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. b) Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. c) Anleggsmidler/Langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. d) Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til laveste av pålydende og virkelig verdi. e) Pensjonsforpliktelser Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjons forpliktelser i balansen. Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). 28 SPEKTER * Årsrapport Regnskap

16 Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie. f) Kontantstrømmer Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansiseringsvirksomhet. g) Inntekter Medlemskontingent inntektsføres det året den er opptjent, det vil si i året kontingenten gjelder for. h) Skatt Foreningen har ikke erverv til formål jfr. Sktl 2 32 og har dermed ikke skatteplikt. Note 1 Bundne midler Bundne midler pr består av forskuddstrekk kr Note 2 Varige driftsmidler Kunst, utsmykning EDB m.m. Kontormaskiner, inventar etc. SUM Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Årets avskrivninger Akk. ordinære avskrivninger Balanseverdi Avskrivningssats 0,0 % 33,3 % 20,0 % Avskrivningsmetode lineær lineær Note 3 Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene pr omfatter i alt 35 personer. I 2008 lukket Spekter sin ytelsesbaserte pensjonsordning. Nye ansatte får tilbud om innskuddsbasert ordning. Den ytelsesbaserte ordningen videreføres for de som har valgt denne ordningen tidligere. Den ytelsesbaserte ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Når det gjelder uforsikrede pensjoner over drift, er det inngått avtale med Storebrand Pensjonstjenester AS. Pensjonsordningene oppfyller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Forpliktelsene er dekket gjennom Storebrand Livsforsikring. Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres. De aktuarmessige beregninger er basert på standardiserte forutsetninger innen forsikring, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse. Netto pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Forventet avkastning Resultatført planendring/estimatavvik Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad * *Herav arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført estimat- og planavvik Balanseført pensjonsforpliktelse inkl AGA 31.12* *Herav arbeidsgiveravgift SPEKTER * Årsrapport Regnskap

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 Årsregnskap 2014 SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 INNTEKTER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Salgsinntekter med mva 0 5 050 0 Salgsinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Resultatregnskap. Frivillighet Norge

Resultatregnskap. Frivillighet Norge Resultatregnskap Note 2007 2006 Salgsinntekter 2 7.400 42.000 Andre driftsinntekter 2 3.610.900 2.255.800 Sum driftsinntekter 2 3.618.300 2.297.800 Lønnskostnad 3,6 1.627.842 829.958 Avskrivning varige

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Foretaksnr. 986 512 810

Årsregnskap 2011 for. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Foretaksnr. 986 512 810 Årsregnskap 2011 for Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Foretaksnr. 986 512 810 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Refusjonsinntekter 1

Detaljer

FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011. Side nr. Dokument Dato 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012

FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011. Side nr. Dokument Dato 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012 GE GE FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012 Virksomhetens art Medlemsforeningens virke består i å bidra til bæredyktig bygd miljø ved å utvikle

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2015 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2015 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 256 333 192 264 006 289 198 708 213 Annen driftsinntekt 3 7 202 516 3 000

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 079 997 1 462 602 Annen driftsinntekt 0

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Note 2010 2009. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598

Note 2010 2009. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598 Varekostnad 12 5 981 535 Lønn og annen personalkostnad

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Aktivitetsinntekt 293 969 175 191 Annen driftsinntekt 0 22 200 Offentlig tilskudd 5 55 577 38 418 Sum driftsinntekter 349 546 235 809

Detaljer

Styrets beretning s. 5. Interne forhold s. 16. Styret s. 20. Utsikter s. 22. Regnskap s. 26

Styrets beretning s. 5. Interne forhold s. 16. Styret s. 20. Utsikter s. 22. Regnskap s. 26 2010 ÅRSRAPPORT * s beretning s. 5 s. 16 s. 20 s. 22 *Arbeidsgiverforeningen Spekter, Postboks 1511 Vika, 0117 Oslo Besøksadresse: Kronprinsesse Märthas plass 1 / T: (+47) 47 65 70 00 / F: (+47) 24 05

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Note 3 Varekostnad 2009 2008 Andre varekostnader 474 342 454 510 Sum varekostnad 474 342 454 510

Note 3 Varekostnad 2009 2008 Andre varekostnader 474 342 454 510 Sum varekostnad 474 342 454 510 Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde Driftsinntekter pr virksomhetsområde Annet 575 039 549 507 Sum driftsinntekter 575 039 549 507 Driftsinntekter fordelt på geografi Helse Midt-Norge

Detaljer

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 777 706 529 893 Sum driftsinntekter 777 706

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor RESULTATREGNSKAP DnR DnRS Noter 2004 2003 2004 2003 Medlemskontingent/Serviceavgift 4 813 283 4 678 486 13 938 519 13 611 895 Salgsinntekt

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

Innhold. *Arbeidsgiverforeningen Spekter Telefon: (+47) 47 65 70 00 / E-post: post@spekter.no / www.spekter.no

Innhold. *Arbeidsgiverforeningen Spekter Telefon: (+47) 47 65 70 00 / E-post: post@spekter.no / www.spekter.no 2012 ÅRSRAPPORT * Innhold Spekters identitet 5 Styrets strategi 6 Arbeidslivspolitikken 8 Inntektspolitikken og overenskomstrevisjonen 2012 8 Arbeidstid 9 Pensjonsreformen 10 Fra IA til MOA 11 Arbeidsmiljøloven

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Aktivitetsregnskap 2010 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2010 2009 2008 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484 Årsregnskap 2014 for Sparebankstiftelsen Halden Foretaksnr. 997534484 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader Lønnskostnad 1 868 512 754 838 Avskrivning på varige

Detaljer

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 Havells Sylvania Norway AS RESULTATREGNSKAP Note 31.12.2010 31.12.2009 DRIFTSINNTEKT Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 DIRFTSKOSTNAD Lønnskostnad 8 2 812 350

Detaljer

buildingsmart Norge Resultatregnskap

buildingsmart Norge Resultatregnskap GE ÅRSREGNSKAP 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Medlemskontingenter 3.152.500 3.085.500 buildingsmart Prosess 650.000 588.390 IFD Libary 130.000 0

Detaljer

Årsregnskap 2010 for. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Foretaksnr. 986 512 810

Årsregnskap 2010 for. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Foretaksnr. 986 512 810 Årsregnskap 2010 for Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Foretaksnr. 986 512 810 Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 4 544

Detaljer

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Kontingenttilskudd 1 845 674 1 993 851 Driftskostnader

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824 Årsregnskap 2012 AS Eidsvold Blad Org.nr.:945 546 824 Resultatregnskap AS Eidsvold Blad Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekt 35 012 195 33 977 341 Annen driftsinntekt 633 820

Detaljer

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad Årsregnskap for 2013 9402 Harstad Årsberetning 2013 1. Virksomhetens art og lokalisering er en kristelig forsamling med basis i Harstad kommune og er uadskillelig knyttet til Brunstad Kristelige Menighet

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt 2 813 304 2 818 853 Annen driftsinntekt 5 548 588 Offentlig tilskudd 5 187 475 52 121 Sum driftsinntekter 3 006 328 2 871 561 Varekostnad

Detaljer

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Org nr 970 540 636 RESULTATREGNSKAP Note 2015 2014 Kontingenter 3 334 175 3 072 137 Administrasjonsinntekter 1 362 710 1 372 148 Andre driftsinntekter

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Helge Stanghelle Jan Olav Røseng Kenneth Syversen Sigmund Ivar Bakke president visepresident styremedlem styremedlem

Helge Stanghelle Jan Olav Røseng Kenneth Syversen Sigmund Ivar Bakke president visepresident styremedlem styremedlem Norsk Bridgeforbund Resultatregnskap 2006 Note 2005 DRIFTSINNTEKTER: Salgsinntekter (1.015.518) 3 (866.400) Medlemskontingenter og lisenser (3.194.321) (3.095.975) Startavgifter mesterskapsturneringer

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Å R S R E G N S K A P

Å R S R E G N S K A P Å R S R E G N S K A P 2 0 1 2 Oslo Cyklekrets Org. 980 649 008 Innhold Forside Side 2: Resultat Side 3: Balanse Side 4: Noter Side 6: Prosjektrapport Side 7: Resultatkonti 1 Resultat 2012 Noter 2012 2011

Detaljer

FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2012

FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2012 GE FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2012 Utarbeidet av: Øvre Storgate 37, 3018 DRAMMEN Tlf: 32213570 Fax: 32213571 Org.nr. 941 527 906 www.regnskapsbyraet.no Resultatregnskap Note 2012 2011

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321 Resultatregnskap Mor Konsern 2004 2003 Note Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTN. 81 468 833 72 447 588 11 Medlemskontingent 11 81 468 833 72 447 588 7 766 472 6 982 418 OU-midler 7 766 472 6

Detaljer

KARMA TASHI LING BUDDHISTSAMFUNN

KARMA TASHI LING BUDDHISTSAMFUNN Årsregnskap for 2015 Innhold Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisors beretning (Signert på separat kopi) (Signert på separat kopi) (Signert på separat kopi) Resultatregnskap for 2015 Note

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Foretaksnr. 974235919 Utarbeidet av: Halti Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 41 9156 STORSLETT Regnskapsførernummer Resultatregnskap Note 2013 2012

Detaljer

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Ringerike Sykkelklubb. Foretaksnr. 981438035

Årsregnskap 2013 for. Ringerike Sykkelklubb. Foretaksnr. 981438035 Årsregnskap 2013 for Ringerike Sykkelklubb Foretaksnr. 981438035 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Sponsorinntekter Ringerike Grand Prix 606 358 363 460

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993)

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2013 Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Naturvernforbundet i Rogaland Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2013 2012 Salgsinntekt 131 364 133 052 Offentlig

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Fargen tilpasses designet Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap Driftsinntekter 01.01 31.12 Tilskudd fra Jordbruksavtalen 52 940 000

Detaljer

Note 2012 2011. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Aktivitetsbaserte inntekter 1 97 667 102 711 Sum driftsinntekter 97 667 102 711

Note 2012 2011. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Aktivitetsbaserte inntekter 1 97 667 102 711 Sum driftsinntekter 97 667 102 711 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Aktivitetsbaserte inntekter 1 97 667 102 711 Sum driftsinntekter 97 667 102 711 Varekostnader 14 4 597 5 411 Lønn og andre personalkostnader 2,9

Detaljer

Årsregnskap. Holmen Idrettsforening. Organisasjonsnummer: 971568518

Årsregnskap. Holmen Idrettsforening. Organisasjonsnummer: 971568518 Årsregnskap 2013 Organisasjonsnummer: 971568518 RESULTATREGNSKAP HOLMEN IDRETTSFORENING DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2013 2012 Annen driftsinntekt 2 6 979 177 6 394 999 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

(org. nr. 971 339 993)

(org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2014 Naturvernforbundet I Rogaland (org. nr. 971 339 993) Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 Salgsinntekt 145 455 131 364 Offentlig støtte 1 194 521 1 008 085 Utleieinntekter

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb. Org. nummer: 970022562

Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb. Org. nummer: 970022562 Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb Org. nummer: 970022562 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 8 392 037 8 998 176 Annen driftsinntekt

Detaljer

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HAMAR 2322 RIDABU

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HAMAR 2322 RIDABU Årsregnskap for 2013 2322 RIDABU Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Avskrivning på driftsmidler og

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Langrenn. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Langrenn. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 398 354 496 174 Annen driftsinntekt 105 152 129 372 Offentlig tilskudd 4 66 378 46 499 Sum driftsinntekter 569 884

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

ÅnseeRerNrNG 2oL2. Foreningen for omplassering av dyr - FOD. For. Utvikling i resultat og stilling. Fortsatt drift - forutsetningen.

ÅnseeRerNrNG 2oL2. Foreningen for omplassering av dyr - FOD. For. Utvikling i resultat og stilling. Fortsatt drift - forutsetningen. ÅnseeRerNrNG 2oL2 For Foreningen for omplassering av dyr - FOD Virksomhetens art og hvor den drives FOD er en frivillig organisasjon som driver med omplassering av dyr, i all hovedsak hunder og katter.

Detaljer

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Medlemsinntekter 354 754 351 044 Stevne-/ arr. inntekter 3 856 514 3 782 582 Salgsinntekt 2 369 156 610 Inntektsbringende tiltak 245 650 178 800 Reklame/sponsorinntekter

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Snowboard. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Snowboard. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 201 112 225 676 Offentlig tilskudd 4 101 308 60 764 Sum driftsinntekter 302 419 286 440 Aktivitetskostnad 65 139 65

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Årsregnskap. NOR Rating

Årsregnskap. NOR Rating Årsregnskap NOR Rating 2014 Resultatregnskap 2014 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2014 2013 1 INNTEKTER Andre inntekter 2 529,856 531,017 Sum driftsinntekter 529,856 531,017 Lønns- og personalkostnader

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 Mosjøen og Omegn Boligbyggelag note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 INNTEKTER Inntekter fra tekn. tjenester 150,342 110,170 96,000 117,600 Forretningsførerhonorar

Detaljer

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Tilskudd og salgsinntekter 6 3936229 3958956 Annen

Detaljer

Note 2014 2013 ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Transportmidler 309 429 Inventar, IKT-utstyr, kontormaskiner 12 24 Sum varige driftsmidler 6 322 454

Note 2014 2013 ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Transportmidler 309 429 Inventar, IKT-utstyr, kontormaskiner 12 24 Sum varige driftsmidler 6 322 454 36 37 RESULTATREGNSKAP 01.01. 31.12. BALANSE PR. 31.12. Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingent og serviceavgift 1 27 919 26 665 Innkjøpsavtaler 2 25 546 23 604 Driftsinntekt, camping 6 107 5

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006.

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. 6 ØKONOMI Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. RESULTATREGNSKAP 31.12.2006 DRIFTSINNTEKTER Regnskap Regnskap Note 31.12.2006 31.12.2005 Energiomsetning

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note Salgsinntekt 3 1 117 360 1 295 401 Medlemskontingenter, lisenser og serviceavgift 4 652 290 5 309 279 Startavgifter mesterskapsturneringer.m.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

NORSK ELBILFORENING 0192 OSLO

NORSK ELBILFORENING 0192 OSLO Årsregnskap for 2014 0192 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Valdres Golfklubb

Årsregnskap 2014 for Valdres Golfklubb Årsregnskap 2014 for Valdres Golfklubb Utarbeidet av: Autorisert regnskapsførerselskap Kongsvegen 81 2920 Leira I Valdres Reg.nr. 39326 (Regnskapsførerregisteret) Org.nr. 988 936 987 Årsberetning 2014

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949 Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA Organisasjonsnr. 985836949 Årsberetning 2014 Selskapet driver virksomhet innen regnskapsføring i Hvittingfoss og Kongsberg i Kongsberg kommune, Fiskum i Øvre Eiker

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Styret fastsetter det framlagte forslaget som Stiftelsen NINA*NIKU s årsregnskap for 2001.

Styret fastsetter det framlagte forslaget som Stiftelsen NINA*NIKU s årsregnskap for 2001. Stiftelsens finansregnskap for 2001 med noter Tallmaterialet er gjennomgått av revisor. Oppsummering av revisors arbeid vil komme i form av et brev til stiftelsen s styre, som vil bli framlagt i styremøtet.

Detaljer

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap 2014 Resultatregnskap Kvik Halden Fotballklubb Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 4 517 109 4 932 079 Annen driftsinntekt 2 194 218 2 116 665 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer