FORORD. Medlemsmassen er stabil, og tilbakemeldingene fra medlemmene på service og tjenester fra Spekter er gode. SPEKTER Årsrapport

Transkript

1

2 INNHOLD Forord Spekters identitet Spekters mål og posisjoner Spekters strategi Spekter på den offentlige arena Inntektspolitikken og mellomoppgjøret Arbeidstid Pensjonsreformen Arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv Utdanning og kompetanse Streikens utvikling Sektorsatsinger Kontroll og tilsyn Lederes handlingsrom Bruk av sosiale medier Forvaltningspolitikk Medlemsaktiviteter DrIften av Spekter Økonomi God virksomhetsstyring Ytre miljø Arbeidsmiljø Likestilling Styrets sammensetning Utsikter Regnskap

3 FORORD Arbeidsgiverforeningen Spekter rundet i 2013 sine første 20 år med ytterligere å befeste sin posisjon som samfunnsaktør. Spekters kommentarer og meninger har i løpet av året blitt stadig mer etterspurt, og flere av de målene og posisjonene vi har arbeidet systematisk for de siste årene, har fått gjennomslag. Etter at Spekter har satt behovet for å tenke nytt for å løse fremtidens arbeidskraftbehov på dagsorden gjennom flere år, fikk vi i den nye regjeringens til - tredelseserklæring gjennomslag for å endre arbeidstidsreglene og for forslaget om å nedsette et arbeidstidsutvalg. Av andre større saker som Spekter har markert seg på i 2013, er tiltak for infrastruktur som gjør arbeidsveien rask og effektiv, rammevilkår for ledelse, en fornyet utdannings- og kompetansepolitikk og utfordringer og muligheter ved bruk av sosiale medier i arbeidslivet. Medlemsmassen er stabil, og tilbakemeldingene fra medlemmene på service og tjenester fra Spekter er gode. 4 SPEKTER Årsrapport

4 6 SPEKTER Årsrapport

5 SPEKTERS IDENTITET VEIER TIL VERDISKAPNING OG VELFERD SPEKTERS MÅL OG POSISJONER Spekters politiske arbeid tar utgangspunkt i en bærekraftig utvikling av næringslivet og velferdsstaten. Verdiskaping og konkurranseevne må sikres gjennom effektiv ressursbruk og kontinuerlig utvikling av arbeidslivets rammebetingelser. Spekters politiske arbeid skal bidra til suksess for våre medlemmer, og gi gevinster for det norske samfunnet. Spekter organiserer private og offentlige eide virksomheter som bærer et utpreget samfunnsoppdrag, eller som gjennom sin forretningsdrift og sine leveranser bidrar til at andre løser sitt samfunnsoppdrag. Spekter er dominerende som arbeidsgiverforening for virksomheter innen sektorene helse, samferdsel og kultur. Fordi de fleste av Spekters medlemmer har vært gjennom store endringer i sin tilknytningsform og struktur, er våre løsninger formet i et omstillingsrom, og basert på det beste i tradisjonene fra så vel privat som offentlig sektor. Spekter er derfor en nytenkende arbeidsgiverforening. Spekters tariffavtaler og arbeidsgiverposisjoner bygges opp rundt den enkelte virksomhets utfordringer og mulighetsrom blant annet for å styrke ledelsens posisjoner. For å ha høy oppmerksomhet på den enkelte medlemsvirksomhet, er Spekter en ubyråkratisk og høyt kvalifisert organisasjon. Dette gjør Spekter kjapp på foten, slik at organisasjonen raskt kan agere og bistå sine medlemmer. Høy grad av tilgjengelighet verdsettes og styrker medlemstilhørigheten. Spekters identitet bygges så vel internt som eksternt ved at medarbeiderne er nysgjerrige, modige, utholdende og byggende. Spekter skiller seg fra andre arbeidsgiverforeninger ved at medlemmene er relativt få, men til gjengjeld store og mellomstore virksomheter. Til sammen er det ca ansatte i Spekters 220 medlemsvirksomheter. Spekters mål og posisjoner er et resultat av den oppgaven arbeidsgiverforeningen fikk i Etter EØS-avtalen fulgte blant annet avvikling av statlige monopoler og etablering av nye markeder. Spekter skulle bidra til at endringene kunne gjennomføres i konstruktivt samarbeid med fagbevegelsen. For Spekter innbærer det å søke en helhetlig tilnærming til arbeidet med å sikre økonomisk verdiskapning og bærekraftige velferdsordninger. Spekter arbeider kontinuerlig for nødvendig innovasjon, effektivitet og kvalitet på det offentlige tjenestetilbudet, og for økt mobilisering av arbeidskraft gjennom å arbeide for arbeidslivsreguleringer og pensjons- og trygdeordninger som styrker arbeidslinjen. Spekter er i dag en tydelig og nyskapende aktør som blir lagt merke til i arbeidslivspolitikken og samfunnsdebatten. 8 SPEKTER Årsrapport

6 SPEKTERS STRATEGI Arbeidet med å utvikle og profilere Spekter som en alternativ arbeidsgiverforening, som tydelig skiller seg fra de andre arbeidsgiverforeningene, har vært viktig for styret også i Dette har ledet til økt synlighet, relevans og gjennomslag på den offentlige arena og har kommet til uttrykk i form av økt interesse rundt foreningen. Styret har lagt til grunn for Spekters arbeid at privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Utfordringene fremover er å sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv, og å videreutvikle en god og effektiv offentlig sektor innenfor rammen av den norske modellen. Dette var også tema for Spekter 20-års konferanse i desember Styret har også i 2013 hatt fokus på tiltak som kan bidra til å mobilisere arbeidskraft og å føre en ansvarlig inntektspolitikk. Samtidig er det gjennom året vektlagt å styrke grunnlaget for Spekters sektorpolitiske engasjement og samtidig se dette i sammenheng med vårt arbeidslivspolitiske engasjement. Når det gjelder lønnsdannelsen, har Spekter gjennom flere år pekt på at inntektspolitikken og de virkemidlene som anvendes ikke gir gode nok resultater når det gjelder å sikre konkurranseevnen. Spekter har vært representert og deltatt aktivt i Holden III-utvalget som ble nedsatt i desember 2012 og som la frem sin NOU i desember Styret arbeider langsiktig og systematisk med å legge til rette for nødvendige endringer i arbeidslivspolitikken, og mener at evnen til å mobilisere arbeidskraft vil være avgjørende for at samfunnet fortsatt skal kunne kjennetegnes ved høy sysselsetting, lav ledighet og universelle velferdsgoder. Styret tar utgangspunkt i arbeidslivspolitikkens mål og virkemidler, og i styrets diskusjoner står særlig spørsmålet om arbeidstidsordningene sentralt. Spekter har de senere årene markert seg tydelig når det gjelder å dokumentere hvordan endret praktisering av arbeidstidsbestemmelsene kan føre til både utløsing av mer arbeidskraft, mer hensiktsmessig drift for virksomhetene og ikke minst større mulighet for det enkelte individ til å øke sitt arbeidstilbud. Styret har i 2013 forsterket arbeidet med at det må være et tettere samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene slik at utdanningene er mer arbeidslivsorienterte. Frafallet fra både videregående skole og høyere utdanning er bekymringsfullt. Spekter deltar på flere arenaer innenfor trepartssamarbeidet for å bidra til at frafallet reduseres og for å sikre en arbeidslivsorientert utdanningspolitikk. Styrets strategier og mål er av langsiktig karakter. Spekter bygger systematisk opp faktabasert dokumentasjon med kvalitet og tyngde som presenteres gjennom media, gjennom aktivitetene i trepartssamarbeidet, tariffavtale revisjoner og annet aktivt påvirkningsarbeid. Fornøyde medlemmer som slutter opp om Spekter, er foreningens viktigste suksesskriterium. Styret har lagt vekt på at Spekter skal kjennetegnes av nærhet til medlemsvirksomhetene, rask respons, høy faglighet og skreddersøm. Gjennom medlemstilfredshetsundersøkelser følger styret med på at disse målene nås. 10 SPEKTER Årsrapport

7 SPEKTER PÅ DEN OFFENTLIGE ARENA Styret har i sin satsingsstrategi lagt vekt på at Spekter skal drive påvirkningsarbeid gjennom synlighet og deltakelse i samfunnsdebatten om viktige saker for våre medlemmer. Målet med medieomtale og synlighet på den offentlige arena har vært å øke Spekters relevans som interesseorganisasjon, og dermed oppnå økt gjennomslag for våre synspunkter og forslag. Spekter har mulighet til å ta mange offensive posisjoner, også i saker vi ikke initierer selv. Spekters posisjon i IAdebatten er et eksempel på det, ved at vi aktivt tok til ordefor at avtalen fikk et utvidet mobiliseringsperspektiv. Eksempel på egeninitierte saker er fremtidens arbeidskraftsutfordringer, kvinners tilknytning til arbeidslivet, arbeidstidsinitiativene, inntektspolitikken, lederes handlingsrom, utdannings- og kompetansepolitikk, bruk av sosiale medier og samferdselspolitikkens betydning for mobilisering av arbeidskraft. Dette er saker hvor Spekter anvender mye ressurser og har hatt høy medieprofil. Utgangspunktet for Spekters engasjement og posisjoner på den offentlige arena er at foreningen skal representere et alternativ gjennom å være faktabasert, utfordre, tenke nytt, presentere konkrete løsninger og ved å være tydelig. Spekter har også i 2013 vært proaktive i mediearbeidet. Lederskiftet i Spekter resulterte i et titalls større portrettintervjuer av ny administrerende direktør hvor også Spekters budskap og posisjoner kom tydelig frem. Spekter har i 2013 ytterligere befestet sin posisjon som samfunnsaktør. Spekters kommentarer og meninger er stadig etterspurt. I tillegg oppleves det at journalister, politikere, forskere og embetsverket i økende grad henvender seg med spørsmål om Spekters synspunkter, posisjoner, fakta og bakgrunnsinformasjon. Spekter har også opplevd en kraftig økning i antall henvendelser om å holde foredrag og å delta i ulike debatter. I 2013 var arbeidstid og arbeidskraftbehov blant de store temaene Spekter satte på dagsorden. Da den nye regjeringen tiltrådte, fikk Spekter gjennomslag i regjeringserklæringen ved at den nye regjeringen i tråd med Spekters forslag, lovet å nedsette et arbeidstidsutvalg og å endre arbeidstidsreglene slik at de passer bedre til dagens samfunn, arbeidsliv og familiestrukturer. Infrastruktur som gjør arbeidsveien rask og effektiv, rammevilkår for ledelse, behovet for utdanning etter arbeidslivets behov og utfordringer, samspillet mellom private og offentlige aktører i helsesektoren og muligheter knyttet til bruk av sosiale medier i arbeidslivet har også vært temaer Spekter har frontet på den offentlige arena. Mot slutten av 2013 har Spekter også økt tilstedeværelsen i sosiale medier. Spekter er tilstede med egen profil på Facebook og Twitter. Dette gir foreningen anledning til å formidle synspunkter, forklare, oppklare og ikke minst debattere med andre aktører. I tillegg bruker både administrerende direktør og andre ansatte sosiale medier for å fremme Spekters posisjoner. For å effektivisere kommunikasjonen mot medlemmene og andre viktige målgrupper lanserte Spekter i 2013 nye nettsider, og videreutviklet Aspekter til å bli et digitalt nyhetsbrev som sendes ut hyppigere og er mer ferskvare enn det tidligere trykte fagbladet. Aspekter sendes ut til omlag mottakere, og det nye formatet har fått mange positive tilbakemeldinger. 12 SPEKTER Årsrapport

8 Inntektspolitikken og mellomoppgjøret 2013 Etter at blant annet Spekter og Norsk Industri hadde arbeidet for det, besluttet Regjeringen å nedsette et utvalg Holden III for å vurdere lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. Utvalget var et spesialistutvalg med alle hovedorganisasjoner representert. Utvalget har gitt en beskrivelse av petroleumsnæringens virkning på norsk økonomi og de konkurranseutfordringer norsk næringsliv står overfor med ca 70 prosent høyere timelønnskostnader i industrien enn gjennomsnittet av våre handelspartnere. Utvalget har også gitt en analyse av forholdene i arbeidsmarkedet etter at Norge har fått betydelig økt tilgang på arbeidskraft utenfra og hvordan en redusert produktivitetsvekst bør påvirke reallønningene. Holden III-utvalget er et viktig bidrag til virkelighetsbeskrivelsen og utvalget foreslår flere tiltak som vil styrke frontfagets legitimitet som virke- middel for å gjennomføre inntektsregulerende beslutninger. Mer moderate inntektsoppgjør i årene som kommer vil bidra til å svekke sårbarheten i økonomien knyttet opp i oljepris og mindre gunstig bytteforhold med utlandet. Mange av de analysene Spekter og Norsk Industri gjorde sammen i 2012 for å styrke virkemidlene i inntektspolitikken, er brakt videre og utdypet av Holden III-utvalget. Utvalgets innstilling vil bli gjennomgått og diskutert frem mot overenskomstrevisjonen Dette bør på kort sikt bidra til at forskjellene i lønnskostnader mellom Norge og våre viktigste handelspartnere ikke blir større, og på lenger sikt at gapet reduseres. Mellomoppgjøret 2013 viste at partene klarte å trekke lønnsveksten ned med ca 0,5 prosentpoeng i forhold til året før. 3,5 prosent lønnsvekst ga imidlertid en reallønnsvekst på ca 1,5 prosent. Dette er fremdeles for høyt i forhold til kostnadsnivået hos våre handelspartnere og i forhold til produktivitetsutviklingen er likevel forstått som et retningsskifte, og lønnsoppgjøret 2014 bør derfor kunne følge denne nye trenden. Mellomoppgjøret i Spekter ble gjennomført uten streiker og innenfor de inntektspolitiske forutsetningene. 14 SPEKTER Årsrapport

9 ARBEIDSTID Arbeidstid Spekter har over flere år satt arbeidstidsreguleringene på dagsorden og oppnådd betydelig politisk oppmerksomhet i de saker som har vært fremmet. Særlig har Spekter fokusert på arbeidstidsbestemmelsene som instrument for å mobilisere mer arbeidskraft. Diskusjonene om deltid og den betydning arbeidstidsordningene har for deltidsbruk, har vært sentrale debatter Spekter har initiert og markert seg i. Det har også vært vektlagt å synliggjøre de problemer virksomhetene har med å etablere arbeidsplaner tilpasset driftsbehovene. Samarbeidet med Fagforbundet (LO) om arbeidskraftsutfordringene i helsesektoren er videreført i Arbeidet har overføringsverdi til de fleste av Spekters medlemsvirksomheter. Partene har blant annet hatt et prosjekt med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) om frivillig deltid. I tillegg jobbes det aktivt med ulike kompetanse- og utdanningstiltak som kan bidra til at flere får hele stillinger. Rammene for det arbeidstidsutvalget som den nye regjeringen har varslet nedsatt, er i tråd med Spekters innspill. I tillegg har Regjeringen uttalt at den vil endre noen av arbeidstidsbestemmelsene, for eksempel reglene for gjennomsnittsberegning. Bestemmelsene om gjennomsnitts-beregning er de mest krevende for Spekters medlemmer i forhold til hensiktsmessig drift. 16 SPEKTER Årsrapport

10 PENSJONSREFORMEN Pensjonsreformen Stortinget vedtok i desember ny tjenestepensjonslov. Dette var en oppfølging av Banklovkommisjonens forslag til ny hybridpensjon. Spørsmålet om en avvikling av ytelsesordningene i privat sektor er imidlertid utsatt, og Spekter vil derfor fortsatt målbære det syn at slike ordninger må avvikles fordi de ikke representerer tilstrekkelig forutsigbarhet for arbeidsgiver. Det ble også vedtatt en endring av innskuddspensjonsloven slik at den er tilpasset knekkpunkt i ny folketrygd, og slik at det åpnes for en mulighet til å ha innskudd fra første krone. Regjeringen har gjennom forskrift vedtatt nye og økte maksimale sparesatser for innskuddspensjonsordninger slik at dette nå fremstår som et svært attraktivt pensjonsprodukt for privat sektor. Dette er i tråd med de synspunkter Spekter har fremmet. Det er også gledelig å registrere at Finansdepartementet nå har slått fast at AFP- forpliktelser ikke behøver balanseføres, noe Spekter har vært opptatt av. Stortinget har vedtatt ny uføretrygd i Folketrygden som skal gjelde fra Regjeringen har fremmet forslag til ny uførepensjon for offentlig sektor som er tilpasset endringene i Folketrygden. Det gjenstår imidlertid fortsatt å tilpasse alderspensjonen i offentlig sektor til prinsippene i pensjonsreformen, og Spekter vil være en pådriver i dette arbeidet. Banklovkommisjonen har videre fremmet forslag til ny uførepensjon for privat sektor. Spekter er tilfreds med at vi har fått gjennomslag for viktige prinsipper i de forslagene som er fremmet, men vi har uttrykt bekymring for at elementer i forslagene ikke i stor nok grad støtter opp om arbeidslinjen. Arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv Spekter har i 2013 argumentert for at IA-avtalen må erstattes av en mobiliseringsavtale for arbeidslivet (MOA-avtale). Styret har vært opptatt av å dreie fokus fra inkludering til mobilisering, slik at en ny avtale skulle omfatte flere grupper enn de som har vært omfattet av inneværende IAavtale. I tillegg har Spekter vært involvert i arbeidet med å etablere erfaringsgrunnlag for en eventuell ny IA-avtale. Sintef har levert sin evaluering som i korte trekk sier at avtalen har potensial for å bidra på de tre delmålene (redusert sykefravær, økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne og økt yrkesdeltakelse etter fylte 50 år), men at endringer må til. Spesielt gjelder dette sanksjons-regimet i forbindelse med sykefravær som ble innført sommeren Arbeidsdepartementet etablerte i april en partssammensatt gruppe som sommeren 2013 leverte en erfaringsog anbefalingsrapport. Spekter var representert i gruppen som blant annet konkluderte med at IA- satsingen i store trekk hadde vært vellykket. I en eventuell ny avtaleperiode må man imidlertid få på plass en del endringer som gjør avtalen enda mer virkningsfull. Gruppens anbefalinger korresponderer godt med Spekters posisjoner og innebærer blant annet mer forskning rundt kjønnsforskjeller i sykefravær og effekter av tiltak, forenkling av oppfølgingsog sanksjonsregimet og tydeliggjøring av de ulike aktørenes ansvar i IA- arbeidet. Videre ble det uttalt at målgruppene burde ligge fast, men at målformulerin g - ene og innretningen kunne justeres. Her er det rom for å innarbeide mobiliseringstankegangen. Spekter har siden IA-avtalen ble inngått for vel ti år siden, arbeidet systematisk med å følge opp avtalen, både i partsrelasjonen, mot myndighetene og mot medlemmene. På sentralt nivå er Spekter fast medlem i oppfølgingsgruppen under ledelse av Arbeidsdepartementet. I tillegg er Spekter representert i flere undergrupper med ulike oppgaver knyttet til IA-arbeidet. 18 SPEKTER Årsrapport

11 I medlemsrelasjonen har Spekter gjennomført flere konferanser og kurs med ulike temaer tilknyttet IA- avtalen. I 2012 ble det etablert et prosjekt med mål om å ansette flere med redusert funksjonsevne i Spektervirksomheter. Dette prosjektet har gått i hele 2013 og er et samarbeid mellom partene i Spekters tariffområde, som en del av forpliktelsene i IA- avtalen fra Dette arbeidet vil fortsette også i Når det gjelder resultatoppnåelse viser sykefraværstallene fra SSB fortsatt nedgang i sykefraværet. Siden 2001, året for den første IA-avtalen, har sykefraværet gått ned med ca 12 prosent. Målet er imidlertid en reduksjon på 20 prosent. Sykefraværet i Spekters medlemsvirksomheter utenom helseforetakene ligger om lag på samme nivå som landsgjennomsnittet. Sykefraværet i helseforetakene ligger på et nivå som er ca 1 prosentpoeng høyere enn landet for øvrig. Til sammenligning ligger helseog sosialsektoren i kommunene 2,5 til 3 prosentpoeng over, i følge tall fra SSB og NAV. Hovedårsaken til et høyere fravær i helse- og sosialsektoren er en høyere andel kvinnelige ansatte. Kvinner har i gjennomsnitt prosent høyere sykefravær enn menn uavhengig av bransje, sektor eller yrke, og tendensen går i retning av at forskjellen øker. I det videre arbeidet mener styret det vil være viktig å få større forståelse av hva som ligger bak denne økende forskjellen, og utvikle virksomme tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet blant kvinner. Delmål 2 som har som målsetning å få flere med redusert funksjonsevne i arbeid har hatt liten grad av måloppnåelse da sysselsettingsandelen i denne gruppen har ligget relativt konstant de siste 10 årene. Når det gjelder å øke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen, som er delmål 3 i avtalen, nås ambisjonen i sin helhet med en økning på seks måneder. De eksakte tallene for dette vil foreligge i februar Det er grunn til å anta at økningen i avgangsalder i stor grad er en effekt av pensjonsreformens virkning i privat sektor. I offentlig sektor har man enda ikke fått et pensjonssystem som i samme grad stimulerer til arbeid noe som i seg selv tilsier endringer i offentlig tjenestepensjon. Spekter har gjennom 2013 ved gjentatte anledninger tatt til orde for at disse endringene nå må gjennomføres, og Regjeringen har i regjeringserklæringen slått fast at det er viktig å fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at man sammen med partene i arbeidslivet finner løsninger som reduserer forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. Utdanning og kompetanse I Spekters arbeid med utdannings- og kompetansepolitikken har hovedfokus vært at Spekters medlemsvirksomheter og samfunnet får nok og kvalifisert arbeidskraft. I 2013 har Spekter vært tydelige på at utdanningssystemet må tilby utdanninger av høy faglig kvalitet og som er relevante i forhold til de oppgaver som møter nyutdannede i arbeidslivet. Ungdom må ta bevisste utdanningsvalg som i størst mulig grad er i tråd med behovene fremover. Dette vil bidra til høyere produktivitet og vil gi grunnlag for å utvikle både privat næringsliv og velferdsstaten. Heller enn å ta til orde for mer utdanning som løsning på kompetanseutfordringer i alle sammenhenger, arbeider Spekter for at utdannings- tilbud skal være tilpasset arbeidslivets og samfunnets behov. Overutdanning, eller feilutdanning, i forhold til de oppgaver som skal løses, fører til mistilpasning i arbeidslivet, og det reduserer tilbudet av arbeidskraft. Spekter arbeider for at arbeidslivet får økt innflytelse på hvordan utdanningene utvikles og de prioriteringer som gjøres med hensyn til utviklingsarbeid og ressursbruk i utdanningssystemet. Spekter bidrar til å sette utfordringene innen utdanning og kompetanse på dagsorden, både i det offentlige ordskiftet og gjennom deltakelse i ulike myndighetsoppnevnte råd og utvalg. Spekter har rettet særskilt oppmerksomhet mot fag- og yrkesopplæringen. Dette representerer arbeidskraft det vil bli stort behov for i årene fremover, og det er et alarmerende høyt frafall fra yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole. Spekter har deltatt aktivt i Kunnskapsdepartementets arbeid for at flere skal gjennomføre og bestå yrkesfaglig utdanning ved blant annet å bedre tilgangen på læreplasser. Arbeidet har vært knyttet til den såkalte fornyete samfunnskontrakten, der partene i 20 SPEKTER Årsrapport

12 arbeidslivet og myndighetene samarbeider om målrettede tiltak for å øke antall læreplasser og å utvikle fag- og yrkesopplæringen. Videre arbeider Spekter både i to- og trepartsrelasjonen med å følge opp tiltakene i Meld. St. 20 ( ) På rett vei. I sammenheng med en satsing på fagog yrkesopplæringen, må det også satses på gode videreutdannings- og spesialiseringsmuligheter for de med fagbrev. Fagskolene representerer et slikt tilbud som både bør gjøres mer kjent og bygges ut ytterligere. Innen høyere utdanning er det et stort frafall og for mye omvalg av studier. Det er alt for mange smale studietilbud, og det er grunn til å stille spørsmål ved hvor relevante en del av studietilbudene er for arbeidslivet. Fremskrivninger av kompetansebehov (SSB) tilsier at etterspørselen blir størst etter de med korte høyere utdanninger (profesjonsutdanninger), og et visst overskudd av de med lang høyere utdanning (master). Når det gjelder utdanningene som er relevante for helse- og velferdssektoren har Spekter spilt en aktiv rolle i arbeidet med oppfølging av stortingsmeldingen «Utdanning for velferd». Det er gledelig å registrere at Spekter i økende grad oppfattes som en relevant aktør i utdannings- og kompetansespørsmål og i 2013 bl.a. er oppnevnt som representant i Rådet for samarbeid med arbeidslivet ved NTNU. Streikens utvikling Spekter har fulgt utviklingen av norske streiker nøye siden Fafo har på Spekters oppdrag levert flere forskningsrapporter for å skape et grunnlag for å kunne forstå streikene bedre. Dette handler både om hvorfor de oppstår, hvordan de gjennomføres og hvilke resultater som oppnås. I 2013 gikk Fafo gjennom myndighetenes anvendelse av tvungen lønnsnemnd for å avslutte streiker. Denne rapporten gikk også mer i dybden på den praksis som har utviklet seg i Norge etter 1998, hvor de streikende forbundene gir omfattende dispensasjoner under streiken. Rapporten viser at disse dispensasjonsregimene har gitt flere streiker av lenger varighet med den konsekvens at regjeringen oftere har måttet foreslå anvendelse av lov om tvungen lønnsnemnd. Rapporten viser at den skepsisen Spekter har hatt til utviklingen av dispensasjonsregimer har vært velbegrunnet. Konsekvensene av utredningen er at det er igangsatt et arbeid for å utvikle beredskapsplaner i alle virksomheter som ikke kan stenges helt ned under streiker, slik at det kan inngås forhåndsavtaler om unntak fra streik slik det er hjemlet i Spekters Hovedavtale. I 2013 ble flere kraftselskaper, Statnett og Relacom dratt inn i en sympatiaksjon som El og It- forbundet gjennomførte for å få opprettet tariffavtale i den uorganiserte IT-bedriften Atea. For å unngå spillet om dispensasjoner, ble det tatt initiativ til å utvikle en egen avtale med de tillitsvalgte lokalt for å kunne opprettholde Statnetts ansvar for landets proaktive beredskap. En omfattende avtale ble inngått, men ble senere overprøvd av forbundet sentralt. Regjeringen grep inn med forslag om tvungen lønnsnemnd like etter. Prosessen har gitt Spekter nyttige erfaringer i forhold til hvordan arbeidsgiver må bygge opp beredskapsstrategier for å kunne takle streikesituasjoner. Lønnsnemnda ga for øvrig ikke El og It-forbundet noen ny posisjon i forhold til Atea. Sektorsatsinger Innenfor hver av de sektorene der Spekter er dominerende (samferdsel, helse og kultur) er det også i 2013 arbeidet med å utvikle sektor-/næringspolitiske posisjoner. Styret har etablert et sektorråd i hver av sektorene, som støtter administrasjonen i dette arbeidet. Utfordringene innenfor sektorpolitikken er å kunne forene medlemmenes ulike bransjeinteresser til helhetlige posisjoner som favner over sektoren. De tre sektorområdene har likhetstrekk ved at de alle er viktige for utviklingen av næringslivet og velferdsstaten. I tillegg er dette sektorer med sterke politiske ambisjoner og mål, offentlige pengestrømmer og særskilte reguleringer. Utviklingen i offentlige reguleringer og blandingen av klassiske private aktører og offentlige aktører som bærere av definerte samfunnsoppdrag, gir Spekter grunnlag for å utvikle posisjoner som også er sektorovergripende. Spekters satsinger tar alltid utgangspunkt i et definert behov i markedene, hva virksomhetene kan bidra med for å møte utfordringene, og på dette grunnlaget bidra med aktive og byggende forslag for politisk satsing. De to siste årene har det blant annet vært lagt betydelig arbeid i å utvikle posisjoner når det gjelder anbudsordninger og offentlige bestillerfunksjoner. Styret har lagt vekt på å bygge på sammenhengen mellom arbeidslivs- 22 SPEKTER Årsrapport

13 politikken og sektorpolitiske ambisjoner. Koplingen mellom satsingen på å mobilisere arbeidskraft og utviklingen av infrastruktur og gode kollektivløsninger, gir posisjoner når det gjelder langsiktige infrastrukturinvesteringer, by- og regionalutvikling, effektiv organisering av aktørene og politiske prioriteringer. Tariffavtalene inneholder alltid forutsetninger for driften av virksomheten. Mange av tariffavtalene som gjelder for aktørene i sektorene er utviklet i en tid hvor konkurransevilkårene og de politiske rammebetingelsene var helt annerledes enn de er i dag. Arbeidet med å sikre at tariffavtalene utvikles slik at de fremmer effektiv drift, velfungerende markeder og samtidig sikrer aktørene gode rekrutteringsposisjoner i sine arbeidsmarkeder er derfor et helt sentralt satsingsområde. Innenfor kultursektoren gir for eksempel den teknologiske utviklingen store utfordringer i forhold til opphavsrettsproblemstillinger. Opphavsretten er i mange tilfelle regulert i tariffavtaler og er utviklet i en tid med helt andre utfordringer. Det offentlige investerer offensivt i bygg og infrastruktur innenfor alle sektorer. Investeringer og finansieringsløsningene gir sentrale forutsetninger for fremtidig drift. Innenfor de ulike sektorene utvikles varianter av løsninger, og det etableres aktører som skal utvikle effektive driftssystemer på basis av rammevilkårene som utvikles. Også her ligger store sektor overgripende utfordringer i forhold til å definere ansvar og sikre at investerings- og finansieringsløsningene gir de beste driftsforutsetningene for de oppgavene operatørene skal utføre. Felles for alle sektorene er at interessentene er svært fragmentarisk organisert, og de er mange. I tillegg representerer alle de tre sektorene politikkområder som står høyt på dagsorden til alle politiske partier og deres satsinger. Dette stiller krav til lederne i virksomhetene som er helt spesielle. Utvikling av ledere med handlekraft og gjennomføringsevne er vesentlig for å sikre gjennomføringen av politiske mål og ambisjoner, samtidig som aktørene skal lykkes i sine markeder. Noen av disse markedene fungerer helt tradisjonelt på kundenes premisser. I sektorene hvor politiske ambisjoner skal møte kundenes/brukernes behov og etterspørsel, og det samtidig skal utvikles konkurranse mellom virksomhetene, er fellestrekket at de offentlige pengestrømmene på ulike måter gir aktørene incentiver til handlinger som har markedslignende effekter. Spekter har derfor stor oppmerksomhet knyttet til utviklingen av rammebetingelser, styringssystemer og forutsetning for ledelse innenfor dette kraftfeltet av ulike interesser, hvor ingen går i fakkeltog for helhetlige løsninger, og hvor tariffavtalene og arbeidslivsløsningene er helt sentrale virkemidler for aktørene. Spekter har også i 2013 arrangert både større konferanser og frokostmøter innenfor alle de tre sektorene for å utvikle synspunkter og posisjoner. I arbeidet med Nasjonal Transportplan har Spekters initiativ i forhold til at aktørenes forslag til løsninger må ligge som en bedre premiss i planarbeidet, blitt hørt, og det er nå gitt signaler om en infrastruktursatsing som er meget positiv. Spekter har også vært aktive i forhold til at Regjeringen nå setter organiseringen av jernbane på dagsorden i Hensikten er å sikre bedre sammenheng mellom markedets og kundenes behov og investeringsprioriteringer, og utvikle tydeligere ansvarsforhold innenfor sektoren. Det arbeides aktivt for at det skal satses sterkere for å få mer gods over på jernbane, og det er iverksatt arbeid for å forstå konkurransebetingelsene i bussbransjen bedre. I denne sammenhengen spiller tariffavtalene en vesentlig rolle. I helsesektoren har Spekter satt søke lyset på styringssystemenes rapporterings konsekvenser, på hvordan profesjonsinteresser og profesjonsutdanninger utfordres gjennom endringer i arbeidsprosesser, og hvordan dette slår inn i de tradisjonelle tariffavtalene. Det faktum at pasientene/borgerne får juridiske rettigheter og tilgang til mer og mer informasjon, setter nytt press på virksomhetene og de politiske ramme betingelsene for styring og ledelse. Spekter har i denne sammenheng iverksatt et arbeid for å sikre at offentlige og private aktører sammen skal kunne løse utfordringene på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte. Presset i arbeidsmarkedet og demografiske endringer gir større ut fordringer i denne sektoren enn i noen andre sektorer. For å kunne utvikle et grunnlag for offensiv satsing innenfor kultursektoren, er aktivitetene i 2013 konsentrert om å samle kunnskap. Det er etablert fire prosjekter som skal legge grunnlaget for en bedre forståelse av arbeidsmarkedet og aktørenes tilknytning til institusjonene 24 SPEKTER Årsrapport

14 og andre finansieringsformer for kulturell aktivitet, opphavsrett og nye former for formidling og investeringer og vedlikehold av den infrastrukturen som etableres for å formidle «levende» kunst. Kontroll og tilsyn Til tross for at det dokumenteres blant annet i internasjonale, sammenliknende studier og i SSBs levekårsundersøkelse at forholdene i norsk arbeidsliv gjennomgående er meget gode, har myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene stadig søkt etter nye, regelbaserte og detaljorienterte kontrollordninger. Dette i stedet for å stille spørsmål ved hvordan tilsynsmyndigheter og arbeidslivets organisasjoner best kan stimulere ledelse og ansatte i virksomhetene til selv å ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø, i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser Spekters arbeid innen feltet tilsyn og kontroll har i 2013 særlig fokusert på hvordan Arbeidstilsynets aktiviteter treffer medlemsvirksomhetene. I dette arbeidet har Spekter engasjert KPMG til å foreta en gjennomgang av Arbeidstilsynets virksomhet, med vekt på risikobasert utvelgelse, tilsynsmetodikk og hvilke erfaringer et utvalg medlemsvirksomheter har hatt med dette. Målet var å få Arbeidstilsynet til å initiere en gjennomgang av sin egen virksomhet. KPMG avleverte sin rapport i mai. Spekters ledelse innledet deretter dialog med ledelsen i Arbeidstilsynet om funnene i rapporten. Funnene er også brukt som grunnlag i arbeidet med å møte Arbeidstilsynets nye, planlagte satsinger inn mot Spekters medlemsvirksomheter. Arbeidstilsynet har så langt valgt å innta en defensiv holdning, og har i begrenset grad vist at det tar kritikken inn over seg. Tilsynet har så langt ikke vært villig til å initiere den gjennomgangen av sin egen virksomhet som vi har bedt om. I 2014 er det derfor naturlig at Spekter tar budskapet videre til Arbeidsdepartementet, og ber om at statsråden initierer en slik gjennomgang. Spekter deltar også i Rådet for Arbeidstilsynet og noen av de regionale rådene. I Rådet for Arbeidstilsynet har blant annet tilsynsstrategien vært tema. Denne strategien innehar også utvelgelse av ulike satsningsområder som er organisert i ulike partsgrupper etter representasjon i de ulike sektorer eller næringer. Spekter har i denne sammenheng vært representert i helse- og sosialsatsingen, satsingen mot bygg- og anlegg og mot unge i arbeidslivet. Helse og sosialsatsingen har kommet lengst og vil bli gjennomført i Lederes handlingsrom Spekter har de siste årene fokusert på lederes utfordringer og deres handlingsrom for å utøve ledelse. Det er blitt populært i mange sammenhenger å framheve fortrinnene i den norske arbeidslivsmodellen. Dette har bidratt til at det er blitt lastet inn stadig flere krav og reguleringer i «den gode saks tjeneste». Styret har derfor sett det som viktig at det ble gjort en gjennomgang av hvilken betydning ulike drivkrefter, formelle rammer, partsinteresser og oppfatninger har for styringsautoritet og utøvelse av ledelse innenfor den norske modellen og derved lederes gjennomføringskraft. Temaet ble dokumentert gjennom flere utredningsrapporter og var grunnlaget Spekterkonferansen 2013 med utgangspunkt i Gjørv-kommisjonens rapport om evaluering av myndighetens beredskap og handlinger 22. juli Hovedbudskap på konferansen var at tiden er inne for å se på handlingsrommet for utøvelse av ledelse og hvordan dette handlingsrommet respekteres og anvendes. En viktig dimensjon i denne sammenheng var hvordan medvirk- nings systemene er utviklet i offentlig sektor og da også har betydning for virksomheter med røtter i offentlige sektor. Det er store ulikheter mellom medvirkningstradisjoner i privat og offentlig sektor. Det er derfor tatt initiativ til en sammenligning mellom hvordan medvirkning praktiseres mellom ulike typer virksomheter. Siktemålet har vært å belyse hvorfor det i tilfellet oppstår forskjeller, og hvordan det skal være mulig å få til mer velfungerende rammevilkår for medvirkning i offentlig sektor og for virksomheter i offentlige pengestrømmer. Et viktig punkt er da å få illustrert om ledere og tillitsvalgte oppfatter at de har et «fellesprosjekt» knyttet til virksomhetens drift og utvikling som grunnlag for sitt samarbeid. Etter styrets oppfatning er det er behov for å styrke faglighet og relevant dokumentasjon av grunnlaget for ledelse og organisering innenfor den norske arbeidslivsmodellen som en motvekt mot de sjablongmessige og overflatiske påstandene som debatten i økende grad preges av. Mye av ledelsesforskningen er svært fragmentert og forankret i de enkelte forskeres teoritilhørighet, og ofte basert på et utpreget 26 SPEKTER Årsrapport

15 konsensusperspektiv. Styret har derfor lagt vekt på utvikling av et faglig grunnlag for å sikre den helhet og sammenheng på dette området som den spesialiserte og fragmenterte forskningsvirksomheten ikke ser ut til å kunne favne. Dette arbeidet rommer også dokumentasjon og vurdering av ledelses plattformer som er utviklet i forskjellige virksomheter og sektorer. Det har vist seg at slike ideelle plattformer sier lite om ledernes rett og plikt til å treffe beslutninger og de drivkreftene som virker inn på «Lederes handlingsrom». Det faglige grunnlaget som utvikles innenfor satsingen lederes handlingsrom, formidles gjennom konferanser, nettverk, virksomhetsinterne lederutviklingsprogrammer og medie-innspill. Grunnlaget danner også et felles faglig fundament ved utsetting av mer spesifikke forskningsoppdrag innenfor ledelsesområdet. Bruk av sosiale medier Sosiale medier brukes i økende grad i informasjon, formidling, kommunikasjon og debatter på alle nivåer i samfunnet. Utviklingen har gått svært raskt, og slike medier er kommet for å bli. Den enkelte kan innta en form for redaktørrolle gjennom muligheten til å publisere oppfatninger til veldig mange mennesker. Privatsfæren utvides så sterkt at den ikke kan sies å være privat lenger. Det minner mer om et offentlig rom. Utviklingen med bruk av sosiale medier har bidratt sterkt til at grensene og spillereglene mellom det profesjonelle og private er blitt uklare. For å motvirke at de frie krefters spill skal råde på dette området, har styret ment at det er viktig å bygge et faglig og politisk fundament for å kunne påvirke utviklingen og holdningene på dette området. I samarbeid med relevante fagmiljøer er det derfor utredet juridiske og etiske sider ved bruk av sosiale medier i arbeidslivet. Her har forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt stått sentralt, og angivelse av hvilke grenser som kan trekkes opp for å styrke lederes formelle grunnlag ved håndtering av uheldige sider ved bruk av sosiale medier i virksomheten. Det er i denne forbindelse blitt utarbeidet en rapport og arrangert frokostmøte for ledere i medlemsvirksomhetene. Forvaltningspolitikk En effektiv offentlig forvaltning er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en velfungerende velferdsstat. Spekters medlemmer er en del av den omstillingen av forvaltningen som ble gjort på 90-tallet. Markedet ble tatt i bruk for å levere offentlige tjenester, virksomheter ble skilt ut fra forvaltningen og etablert som selvstendige selskaper, og markedene ble regulert på nye måter. Etter 2005 har det vært en reformpause når det gjelder utskilling av statlige virksomheter. Spekter har tidligere gjennomført en analyse av potensialet for ytterligere utskillinger. Den viser at det fortsatt er et stort potensial for reorganisering av offentlig tjenesteproduksjon. Det kan bety ytterligere utskilling av statlige virksomheter, som tilbyr tjenester i konkurranse med private aktører. Spekter har i 2013 tatt initiativ til å sette disse spørsmålene på dagsorden, senest i forbindelse med konferansen ved Spekters 20-års jubileum, «Veier til verdiskaping og velferd». Vi påpekte her at det de siste 20 årene med suksess har blitt skilt ut mange virksomheter fra forvaltningen. Vårt budskap var at man nå bør se på om det kan være hensiktsmessig for flere. Når markedet i økende grad tas i bruk for å tilby offentlige tjenester økes kravet til velfungerende markeder og gode samspillmodeller mellom offentlig og privat sektor. Spekter har i 2013 tatt opp erfaringene med anbudsregimene innen både helse- og samferdselssektoren, blant annet med et seminar om «Konkurranseutsetting av offentlige tjenester». Vi har også iverksatt en egen utredning om bussektoren for å få synliggjort om anbudsregimet bidrar til et velfungerende marked. Innenfor alle sektorområdene arbeider også Spekter med å vurdere hensiktsmessigheten av kommune- og fylkeskommunestrukturen sett i lys av utviklingen i det offentliges produksjon av velferdstjenester. 28 SPEKTER Årsrapport

16 30 SPEKTER Årsrapport

17 MEDLEMSAKTIVITETER Spekter forvalter 650 overenskomster på medlemmenes vegne og administrerer forhandlingsprosessene ved overenskomstrevisjoner og i mellomoppgjør. Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er den mest ressurskrevende aktiviteten i Spekter, og store deler av året anvendes. For å sikre god gjennomføring og tilfredsstillende resultater i lønnsoppgjørsprosessene. Spekter yter direkte bistand til medlemmene hver dag. Etter hvert som kompleksiteten i arbeidslivspolitikken og arbeidslivsreguleringene øker, øker også behovet for høyt kvalifisert bistand. Styret konstaterer at dette har vært økende i Det nettbaserte veiledningsverktøyet Compendia anvendes av et flertall av Spekters medlemmer og får gode tilbakemeldinger, men det fjerner ikke behovet for hyppig kontakt mellom Spekter og medlemmene når kompleksiteten i lederutfordringene og omstillingsprosessene øker. Spekter er involvert i mange tunge prosesser hos medlemmene. Aktører fra Spekter er også tungt inne i mange av lederutviklingsprogrammer hos medlemmene. Antall rettslige prosesser øker både i omfang og kompleksitet. Samarbeidsavtale med advokatfirmaet BAHR er videreført slik at BAHRs advokater prose derer Spekters saker innenfor den kollektive arbeidsretten. Spekters egne advokater bidrar og samarbeider med BAHR om i forberedelsene til, og gjennomføring av rettssakene. I 2013 var Spekter involvert i tre saker for Arbeidsretten. Sakene har hatt stor prinsipiell betydning, og Spekter vant frem i alle. I tillegg var arbeidsgiverfellesskapet betydelig inne i en sak som har versert mellom en enkeltstående lege og Oslo Universitetssykehus HF i rettsapparatet for de alminnelige domstolene i to år. Oslo Universitetssykehus HF/Spekter vant frem i Høyesterett høsten Spekters styre har vedtatt nulltoleranse for ulovlige aksjoner. Ved utgangen av 2013 har Spekter ferdigstilt et opplæringsprogram som skal tilbys medlemmene fra og med Opplæringsprogrammet består av en rekke enkeltstående kurs knyttet til lov- og avtaleverket samt ulike HR-relaterte temaer. I tillegg til disse kursene tilbyr Spekters administrasjon skreddersydde opplæringsprogrammer til medlemsvirksomhetene. Spekters ca 45 medlemsarrangementer i 2013 omfattet alt fra store dagskonferanser og seminarer til faglige nettverk og frokostmøter, med en samlet oppslutning på i underkant av deltakere. Spekter har i 2013 også gjennomført en rekke konferanser i samarbeid med partene i arbeidslivet. De større arrangementene evalueres, og tilbakemeldingene fra deltakerne er gode, både med hensyn til tema, aktualitet, gjennomføring av arrangementene og valg av foredragsholdere. Spekter har videreført sin øvrige kurs- og konferanseaktivitet, og tilrettelagt for ulike faglige nettverk. Disse arrangementene har hatt god oppslutning gjennom hele året. 32 SPEKTER Årsrapport

18 DRIFTEN AV SPEKTER Virksomheten i Spekter drives fra Oslo. Ved årsskiftet hadde Spekter en bemanning på 36 personer, 19 kvinner og 17 menn. Det er inngått ansettelsesavtaler med to personer som vil tiltre i løpet av februar 2014 og det er planlagt rekrutteringsprosesser av ytterligere noen nye medarbeidere. 19. mars 2013 tiltrådte Anne-Kari Bratten som ny administrerende direktør etter Lars Haukaas, som etter sin arbeids avtale skulle fratre ved 65 år. Lars Haukaas fortsetter som prosjektdirektør i Spekter. Sommeren 2013 flyttet Spekter fra Oslo sentrum til Majorstuen. Det nye leieforholdet løper frem til Økonomi Spekter har en tilfredsstillende økonomi, med basis i en sunn egenkapitalbase. Som interesseorganisasjon er formålet å sikre en produksjon og aktivitet overfor Spekters medlemmer som er i samsvar med de prioriteringene styret gjør og innenfor de til enhver tid disponible økonomiske ressurser. Foreningens driftsresultat for 2013 ble - kr Korrigert for finansposter ble samlet årsresultat foreningsdrift 2013 kr Styret foreslår at årsresultat foreningsdrift i sin helhet overføres til «annen egenkapital». I 2011 foretok revisor en klassifisering og regnskapsmessig status av Spekters konfliktfond. Revisors konklusjon er at konfliktfondet er en del av Spekter som rettssubjekt og således bør inngå som en del av Spekters regnskap. I overensstemmelse med revisors anbefaling ble nødvendig vedtektsendring foretatt i I 2013 er således ikke lenger konfliktfondet skilt ut med eget regnskap, men lagt inn i Spekters regnskap. Informasjon om fondets størrelse, utgifter og inntekter fremgår av Spekters ordinære regnskap. I 2013 ble det i alt innbetalt kr fra medlemmene til konfliktfondet. Det ble utbetalt i alt kr fra konfliktfondet i 2013, hhv kr til Statnett SF og kr til Relacom AS. Styret legger forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Kontantstrømmen fra driften er positiv, og Spekter har tilfredsstillende likviditet. Overskuddslikviditeten er plassert på høyrentekonto og i rentefond. Utover dette er foreningen ikke eksponert for finansiell risiko. God virksomhetsstyring Spekter er en medlemsstyrt forening, og god virksomhetsstyring defineres av styret som etterlevelse av de mål og overordnede prinsipper Spekter styres og kontrolleres etter, samt de strukturer som regulerer samspillet mellom Spekters administrasjon, styrende organer og Spekters rådgivende organer. Virksomhetsstyringen i Spekter er basert på alminnelige foreningsrettslige prinsipper, Spekters vedtekter, styreinstruksen, instruks for valgkomiteen, instrukser for styrets underutvalg og råd og instruks for administrerende direktør. Spekter er et interessefellesskap, som er basert på at de beste løsningene tar utgangspunkt i medlemmenes behov. Alle Spekters aktiviteter preges av åpenhet og høy grad av involvering av medlemmene. Generalforsamlingen består av én representant fra hver medlemsvirksomhet. Representantene har vektede stemmer avhengig antall ansatte i den enkelte virksomhet. Det er også vedtektsfestet regler for stemmebegrensning. Styret leder foreningen i samsvar med foreningens vedtekter og generalforsamlingens beslutninger. Styrets arbeidsoppgaver omfatter først og fremst strategi og overordnede organiserings- og kontrollspørsmål. 34 SPEKTER Årsrapport

19 Styret har etablert en prosedyre for egenevaluering, som gjennomføres en gang i året. På områder hvor grupper av medlemmer har særskilte interesser, er det lagt til rette for egne beslutningsprosesser ved at styret delegerer beslutningsmyndighet innenfor definerte områder. Styret har, i medhold av vedtektene, etablert et eget underutvalg for revisjon av overenskomstene/gjennomføring av lønnsoppgjørene i helseforetakene. Underutvalg Spekter-Helse er gitt myndighet til å vedta retningslinjer og fullmakter i anledning forhandlinger om inngåelse og forståelse av landsomfattende, forbundsvise deler av overenskomstene og særavtaler på landsomfattende nivå innenfor virksomheter som omfattes av lov om helseforetak. Administrerende direktør har ansvar for den daglige drift og ledelse, og representerer foreningen utad i slike saker. Styret har fastsatt egen instruks for administrerende direktør. Spekter er avhengig av en nær dialog med medlemmene, både for å sikre god forankring av beslutninger knyttet til politiske posisjoner, og for inngåelse og revisjon av tariffavtaler. Dialogen sikres gjennom direkte medlemskontakt, møteplasser og rådgivende organer. Det er etablert et faglig råd som diskuterer helheten i Spekters arbeidslivspolitiske strategier. For helseforetakene er det etablert et eget strategi- og forhandlingsutvalg. I forbindelse med forhandlings- og meklingsaktiviteter nedsettes det forhandlingsutvalg med representanter fra medlemmene, som skal bistå administrerende direktør i de ulike aktivitetene. Det er etablert tre sektorråd i Spekter for henholdsvis samferdsel, kultur og helse. Sektorrådene har rådgivende status, og fremmer saker for styret, der Spekters politiske posisjoner skal vedtas. Samtidig følger sektorrådene opp Spekters engasjement innen de respektive politikkområdene. Sektorrådene ledes av et styremedlem i Spekter. Representanter fra toppledelsen fra et utvalg av Spekters medlems virksomheter innenfor de respektive fagområdene utgjør rådets øvrige medlemmer. Lederne av de respektive sektorrådene er: Spekters sektorråd helse Lars Vorland, administrerende direktør Helse Nord RH F Spekters sektorråd kultur Ellen Horn, teatersjef Riksteatret Spekters sektorråd samferdsel Geir Isaksen, konsernsjef NSB AS Lars Vorland leder også styrets underutvalg Spekter-Helse. 36 SPEKTER Årsrapport

20 YTRE MILJØ Ytre miljø Virksomheten påvirker i meget begrenset grad det ytre miljø. Spekter har avtale om gjenvinning av papir og utrangert datautstyr. I den grad det er mulig, benyttes telefonkonferanser fremfor reiseaktivitet. 38 SPEKTER Årsrapport

21 ARBEIDSMILJØ STYRETS SAMMENSETNING Arbeidsmiljø Også i 2013 ble det gitt tilbud om helseundersøkelse til de ansatte. Undersøkelsen er et element i Spekters systematiske HMS-arbeid, og viser at arbeidsmiljøet i Spekter er generelt godt. Spekter er tilknyttet bedriftshelsetjenesteordning. Det gjennomføres regelmessige vernerunder, som viser stor grad av trivsel. Spekter har interne varslingsrutiner for ansatte. Spekter har IA-avtale. Det er viktig å kunne tilpasse innsatsen til den enkelte medarbeiders individuelle behov i arbeidssituasjoner og ved sykefravær. I 2013 har det egenmeldte sykefraværet vært 0,4 prosent, og det legemeldte sykefraværet vært 1,2 prosent. Likestilling Spekters styre er sammensatt av fire kvinner og fire menn. Spekters administrasjon består ved årsskiftet 2013/2014 av 19 kvinner og 17 menn. Rekrutterings-, personal- og lønnspolitikken er gjennomgått, og det konstateres at denne ikke virker diskriminerende i forhold til noe av lovens diskrimineringsgrunnlag. Det konstateres videre at gjennomførte kompetanseutviklingstiltak ikke har favorisert det ene kjønn. Ingen av Spekters nåværende ansatte har tilretteleggingsbehov knyttet til funksjonsnedsettelse. For valgperioden 2013/2014 er styret i Arbeidsgiverforeningen Spekter sammensatt som følger: Dag Mejdell, konsernsjef Posten Norge AS, styrets leder Lars Vorland, administrerende direktør Helse Nord RHF, styrets nestleder Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Bess Margrethe Frøyshov, administrerende direktør Sykehuset Telemark HF Bente Hagem, konserndirektør Statnett SF Kai G. Henriksen, administrerende direktør A/S Vinmonopolet Ellen Horn, teatersjef Riksteatret Geir Isaksen, konsernsjef NSB AS Varamedlemmer: Torbjørn Almlid, administrerende direktør Norsk Tipping AS Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef NRK AS Lars Erik Flatø, administrerende direktør Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Skader eller ulykker har ikke forekommet på arbeidsplassen i SPEKTER Årsrapport

22 UTSIKTER Norge er kjennetegnet av høy sysselsetting, lav ledighet og lav rente. Det høye norske kostnadsnivået gjør imidlertid at norsk industri sliter tungt i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. En svekket krone i 2013 og inn i 2014 virker positivt. Samtidig er det et faktum at langt flere virksomheter enn de som tradisjonelt blir betegnet som internasjonalt konkurranseutsatte, nå opererer i et internasjonalt marked. Dette gjelder også innenfor tjenesteytende sektorer og gir nye utfordringer for mange av Spekters medlemmer som for eksempel Posten Norge AS og NSB AS. Produktivitetsveksten i Norge er avtagende. Høy oljepris og lave priser på importerte varer har gitt Norge et meget gunstig bytteforhold og dermed høy produktivitet, men vil neppe vare evig. Selv om oppbyggingen av Statens pensjonsfond utland og anvendelsen av handlingsregelen gjør Norge robust i forhold til svingninger i økonomien, er norsk økonomi også sårbar. Holdenutvalget, som avga sin innstilling i desember 2013, pekte på dette dilemmaet og foreslo at den særnorske lønnsutviklingen på kort sikt må tilpasses lønnsutviklingen hos våre nære handelspartnere, slik at vi på lengre sikt når et mer konkurransedyktig nivå. Endringer i bytteforholdsgevinster i utenriksøkonomien og utviklingen i oljeprisene er de to faktorene som både på kort og lang sikt kan utfordre norsk økonomi og finansieringen av den norske velferdsstaten. Styret vil fortsatt arbeide aktivt for at det settes riktige mål i inntektspolitikken og at virkemidlene styrkes. I denne sammenheng er det viktig for styret å argumentere for en forsiktig anvendelse av avkastningene fra pensjonsfondet i den perioden vi nå er inne i, for å kunne ha økonomiske muskler til å møte omslag i økonomien. Høy lønnsutvikling i Norge må ikke finansieres gjennom en for offensiv anvendelse av handlingsregelen. Trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidsgiverne og fagbevegelsen har vist at det er mulig å treffe gode fremtidsrettede beslutninger i tide. På 90-tallet ble solidaritetsalternativet gjennomført for å sikre lavere lønnsvekst. Satsingen var vellykket, men den økende aktiviteten i en høyproduktiv oljesektor medførte smitteeffekter i lønnsdannelsen slik at lønnsveksten igjen økte. Resultatet ble en historisk høy reallønnsvekst, som har påført norske eksportbedrifter et utfordrende kostnadsnivå. Det blir sentralt for styret at Spekter bidrar til å gjennomføre tiltak for å dempe lønnsveksten i tide. Ved inngangen til 2000-tallet viste partene igjen at det kunne gjennomføres tiltak for å sikre et bærekraftig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. IA-avtalen representerer en stor satsing for å mobilisere arbeidskraft og unngå at for mange står på utsiden av arbeidsmarkedet. Arbeidet har gitt gode resultater. Utfordringen nå er å gjøre systemet rundt de ulike aktivitetene mindre byråkratiske og sikre et fornyet mobiliseringsperspektiv i en revidert avtale. For å lykkes i dette arbeidet kreves blant annet endringer både i holdninger til, praktisering av og rammebetingelser for organisering av ulike arbeidstidsløsninger. Den såkalte Pensjonskommisjonen etablerte en felles virkelighetsoppfatning om at folketrygden og pensjonssystemene ikke hadde tilstrekkelig økonomisk bærekraft. Utvalget la fram sin NOU i På nytt ble det utviklet løsninger innenfor trepartssamarbeidet som sikret enighet om en omfattende pensjonsreform. De store endringene er gjennomført, men det gjenstår også mye. Fra 2014 er det iverksatt en ny lov om såkalte «hybridmodeller» for tjenestepensjon. Loven vil være nyttig for alle virksomheter som må gå over fra ytelsespensjonsordninger til ordninger basert på sparing. Regjeringen har varslet at den vil gjennomgå alle særaldergrensene. Mange av Spekters medlemsvirksomheter er omfattet av lovgivningen om særaldersgrenser. Styret vil derfor sikre høy oppmerksomhet fra Spekter i dette arbeidet. Regjeringen 42 SPEKTER Årsrapport

23 er imidlertid mindre tydelig på når og hvordan pensjonsreformen skal slå inn i offentlig sektor på en helhetlig måte. Mange av Spekters medlemmer er fremdeles bundet opp i offentlig tjenestepensjon og behovet for endring er stort og påtrengende. Styret vil derfor bidra aktivt til at offentlig tjenestepensjon settes på endrings-agendaen så fort som mulig. Regjeringen har varselet at den vil sette ned et arbeidstidsutvalg i Styret vil sikre at utvalget får tilgang til all den dokumentasjonen og alle de forslagene som er utviklet i Spekter gjennom de siste årene. Det er relativt få streiker i Norge. Det er imidlertid et dilemma at flere av streikene de siste årene ikke har vært begrunnet i en klassisk arbeidskamp for å få posisjoner endret, men mer hatt karakter av å være politiske markeringer. Dette er spesielt et problem innenfor offentlig sektor og helseforetakene. Spekter vil fortsette sitt arbeid for å redusere konflikt faren som er rettet mot andre aktører enn arbeidsgiveren. Aktiviteten i norsk økonomi har vært så høy at det har vært nødvendig med høy arbeidsinnvandring. På bakgrunn av den sammenpressede lønnsstrukturen i Norge, har dette ledet til at den største delen av arbeidsinnvandringen har vært preget av ufaglært arbeidskraft hvor det i tillegg ikke har vært behov for godt utviklet norskkunnskap. Dette utviklingstrekket skaper flere utfordringer i det norske arbeidsmarkedet og i forhold til norske velferdsordninger. Ved omstillinger i økonomien som vil lede til lavere aktivitet, vil risikoen for at det er arbeidsinnvandrerne som faller utenfor først, være overhengende. I tillegg er det tydelige tegn på at de allerede bosatte trekker seg ut av fag som domineres av arbeidsinnvandrere. Problemstillinger i forhold til arbeidsinnvandringen vil kunne generere både etiske diskusjoner og diskusjoner om utvikling i arbeidsmarkedene og av trygdesystemene. Det vil også bli helt nødvendig å sette behovet for mobilisering av den norske innenlandske arbeidskraftreserven sterkere på dagsorden for å gjøre disse utfordringene minst mulig og for å sikre gode og anstendige løsninger. Spekter presenterte i 2011 ideen om et «arbeidskraftfond innlands». Fondet viste verdien av den ubenyttede delen av arbeidsmarkedet og hvilke gevinster det var mulig å hente ut gjennom målrettet satsing. Dette initiativet er fulgt opp av Spekter gjennom mange politiske initiativ. Styret vil fortsette sitt arbeid med den mobiliseringsstrategien som Spekter har lagt til grunn. Aktiviteter i denne strategien vil bli lagt inn i arbeidet med revisjon av IA-avtalen, men vil også prege mange andre sider av Spekters engasjement i arbeidslivet. Utviklingen av velferdssamfunnet gjennom universelle velferdstjenester av høy kvalitet, setter press på måten forvaltningsnivåene er organisert. Vi har bak oss en 20 års periode hvor mange av tjenesteleverandørene er organisert som egne rettssubjekter og kan levere sine tjenester på andre måter enn da de var levert fra forvaltningen direkte. Erfaringene fra disse 20 årene er udelt positive. Potensialet for å organisere mer av den offentlige tjenesteytingen som egne retts-subjekter er ikke uttømt, og mulighetene som ligger i et nærmere samarbeid mellom private og offentlig aktører er heller ikke anvendt i tilstrekkelig grad for å kunne sikre kvalitet og bærekraft i den offentlige velferdsproduksjon. Styret vil øke sitt engasjement for å dele medlemmenes erfaringer for å sikre fortsatt omstilling av tjenesteprodusentene. Disse erfaringene skal også legges inn mot Produktivitetskommisjonen. Regjeringen har også varslet en større forvaltningsreform. Den handler i første rekke om kommunesammenslåinger. Styret vil engasjere seg i spørsmål knyttet til hvilke krav som må stilles til størrelsen på en forvaltningsenhet for at den skal kunne være en effektiv tjenesteleverandør eller en rasjonell bestiller av tjenester i et marked. Det er også et faktum at presset og knappheten på ulike kompetanser i arbeidsmarkedet i seg selv vil kunne tvinge fram nye løsninger. En historisk satsing på investeringer i infrastruktur i samferdselssektoren begrunner en diskusjon om effektiv organisering av ansvar og aktører. Spekter spilte aktivt inn synspunkter på nødvendigheten av å iverksette slike prosesser i forbindelse med den nye regjeringens arbeid med sin erklæring høsten De synspunktene Spekter spilte inn ble hørt, og Spekter vil nå engasjere seg i diskusjonen om fremtidige løsninger. I helsesektoren fortsetter utviklingen med å gi pasientene/borgerne flere juridiske rettigheter. Samtidig er konsekvensen av teknologiutviklingen at pasientene får større og større tilgang 44 SPEKTER Årsrapport

24 til egne helseopplysninger. Konsekvensen av dette er at makt overføres fra operatørene og fagpersonellet til pasienten. Regjeringen varsler at pasientenes valgfrihet mellom ulike tilbydere av helsetjenester skal styrkes. Dette vil fremme økt anvendelse av kvalitetsinformasjon som kan anvendes i sammenligninger, og det vil fremme økt bruk av informasjon som måler effektivitet og ressursanvendelse som grunnlag for de valgene de offentlige bestillerne gjør. Alle disse endringssignalene bygger på at også helsesektoren skal videreutvikles i den retningen som har preget de øvrige sektorene siden 1990-tallet. Regjeringen varsler at den skal legge frem helse- og sykehusplan i Dette må ses på som et av mange viktige skritt i denne omstillingen. Styret vil sikre at de erfaringene Spekter har med omstillinger i andre sektorer blir brakt inn i dette arbeidet. årene som kommer. Spekter har derfor organisert flere prosjekter som skal sikre god dokumentasjon som grunnlag for politiske posisjoner når det gjelder utvikling av sektoren med tanke på samarbeid, bedre ressursutnyttelse og utfordringer knyttet til opphavsrett i en stadig mer digitalisert virkelighet. I løpet av 2014 vil mye av dokumentasjonen være klargjort. Også i dette arbeidet vil Spekter anvende de erfaringene som er gjort fra omstillingsprosessene i andre sektorer. Det har den siste tiden vært økende oppmerksomhet på at utviklingen av styringssystemer i de ulike sektorene har ledet til rapporteringssystemer som er for detaljerte og som stjeler for mye operativ tid. Den politiske endringsretorikken nå er at systemene skal innstilles på å styre i det store og ikke i det små. Styret er opptatt av at fokuset på lederes handlingsrom og utvikling av hensiktsmessige ledelseskultur innenfor den norske modellen videreføres i Spekters satsinger. Ofte er det andre aktører som forskere og politikere som uttaler seg om hva som skal til når det gjelder utvikling av ledelse og ledelseskulturer. Styret understreker i denne forbindelse behovet for at lederne selv kommer tydeligere til orde når det gjelder beskrivelse av deres konkrete utfordringer og hva som må gjøres. Når andre aktører enn lederne skal definere behovet, blir svaret ofte fragmenterte løsninger på det som for lederne framstår som komplekse og sammensatte utfordringer som ikke enkelt lar seg løse fragmentert. Lederes utfordringer og hindringer når det gjelder å sikre god gjennomføringskraft og hvordan disse kan håndteres, blir derfor tema på Spekterkonferansen Det har over lang tid vært arbeidet med å sikre at utdanningssystemene i tilstrekkelig grad blir innrettet på å sikre et godt samarbeid med arbeidslivets aktører. Dette handler både om å sikre den kompetansen som arbeidsmarkedet vil etterspørre, og å sikre at ungdommenes utdanningsvalg i tilstrekkelig grad er innrettet i forhold til fremtidens etterspørsel. Teknologien driver endringer i arbeidsprosesser og øker behovet for tverrfaglige samhandlingskompetanser. Mange av strukturene i utdanningssystemet er i for liten grad tilpasset disse utviklingstrekkene. Det er nå et økende politisk engasjement rundt disse problemstillingene. Styret har gjennom de siste årene trappet opp Spekters engasjement og vil fortsette denne opptrappingen i tiden framover. Etter de store kulturløftene som er gjennomført i sektoren de siste årene, har den nye regjeringen varslet omlegginger av bevilgningene til kulturformål for å sikre en større andel private penger inn i sektoren. Det er grunn til å forvente at kulturfeltet vil bli utfordret og i større grad bli stilt overfor krav om omstilling på langt flere felt i Styringssystemer som blir for detaljerte utvikler også systemer for tilsyn som i for stor grad blir orientert mot feilsøking. Spekters medlemmer og administrasjonen i Spekter har mye erfaring og kompe tanse på dette området. Styret vil derfor sikre at Spekters engasjement i disse omstillingsprosessene blir synlige og pågående. 46 SPEKTER Årsrapport

25 STYRET Dag Mejdell Styreleder Lars Vorland Nestleder Lisbeth Dyrberg Styremedlem Bess Margrethe Frøyshov Styremedlem Bente Hagem Styremedlem Kai G. Henriksen Styremedlem Ellen Horn Styremedlem Geir Isaksen Styremedlem Torbjørn Almlid Varamedlem Thor Gjermund Eriksen Varamedlem Lars Erik Flatø Varamedlem Anne-Kari Bratten Adm. direktør 48 SPEKTER Årsrapport

26 REGNSKAP 2013 Resultatregnskap Note Driftsinntekter: Medlemskontingent Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Personalkostnader 3, 4, Kontorkostnader 5, Informasjonskostnader Samarbeidspartnere Kurs og konferanser Reise-/møtekostnader Diverse kostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat: Finansposter: Finansinntekter Rentekostnader Finansresultat foreningsdrift Innbetalinger til konfliktfond Utbetalt erstatning fra konfliktfond Avkastning konfliktfond Resultat konfliktfond Årsresultat Herav foreningsdrift Herav konfliktfond Overføringer: Overført annen egenkapital Overført konfliktfond Sum overføringer Balanse pr Note Eiendeler Anleggsmidler Maskiner, inventar Finansielle anleggsmidler Plasseringer konfliktfond Netto pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kasse, bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Opptjent egenkapital Kompetansefond Juridisk fond Annen egenkapital Sum egenkapital foreningsdrift Egenkapital konfliktfond Sum egenkapital Påløpte pensjonsforpliktelser 3 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig off. avg Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital SPEKTER Årsrapport

27 Kontantstrømoppstilling Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A) Årsoverskudd foreningsdrift Årsoverskudd konfliktfond Endring i kortsiktige fordringer Avskrivninger Endring pensjonsforpliktelser Endring kortsiktig gjeld Endring i kreditorer Avkastning/ innbetalinger konfliktfond Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B) Investeringer i varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 Netto endring i likvider (A+B+C) Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning SPEKTER Årsrapport

28 NOTER TIL REGNSKAPET 2013 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. a) Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. b) Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelses kost og antatt virkelig verdi. c) Anleggsmidler/Langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. c) Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til laveste av pålydende og virkelig verdi. d) Pensjonsforpliktelser Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie. e) Kontantstrømmer Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansiseringsvirksomhet. f) Inntekter Medlemskontingent inntektsføres det året de er opptjent, det vil si i året kontingenten gjelder for. d) Skatt Foreningen har ikke erverv til formål jfr. Sktl 2 32 og har dermed ikke skatteplikt. e) Konfliktfondet De medlemmene som er bundet av kollektive avtaler betaler inn bidrag til Spekters konfliktfond, med unntak av virksomheter som har sine inntekter basert på offentlige vedtak og bevilgninger. 54 SPEKTER Årsrapport

29 Konfliktfondet kan sammenlignes med en forsikringsordning. Der de av medlemmene som innbetaler til fondet, under visse vilkår er berettiget til erstatning fra konfliktfondet. Konfliktfondets midler er investert i bank og pengemarkedsfond, og fondet er vurdert til markedsverdi i regnskapet. Note 1 Bundne midler Bundne midler pr består av forskuddstrekk kr ,- pensjoner over drift, er det inngått avtale med Storebrand Pensjonstjenester AS. Pensjonsordningene oppfyller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Forpliktelsene er dekket gjennom Storebrand Livsforsikring. Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres. De aktuarmessige beregninger er basert på standardiserte forutsetninger innen forsikring, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Norsk Regnskaps stiftelse. Note 2 Varige driftsmidler Kunst, utsmykning EDB m.m. Kontormaskiner, Inventar mm. Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Årets avskrivninger Akk. ordinære avskrivninger Balanseverdi Avskrivningssats 0,0 % 33,3 % 20 % Avskrivningsmetode lineær lineær Note 3 Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene pr omfatter i alt 36 personer. I 2008 lukket Spekter sin ytelsesbaserte pensjonsordning. Nye ansatte får tilbud om innskuddsbasert ordning. Den ytelsesbaserte ordningen videreføres for de som har valgt denne ordningen tidligere. Den ytelsesbaserte ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Når det gjelder uforsikrede SUM Netto pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Forventet avkastning Resultatført planendring/estimatavvik Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad * *Herav arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Faktisk (netto) forpliktelse Ikke resultatført estimat- og planavvik Balanseført pensjonsforpliktelse inkl AGA 31.12* *Herav arbeidsgiveravgift SPEKTER Årsrapport

30 Ytelsene er basert på følgende økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 4,00 % 4,20 % Forventet lønnsregulering 3,75 % 3,50 % Forventet G-regulering 3,50 % 3,25 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,40 % 4,00 % Årlig regulering av pensjoner 0,60 % 0,20 % Dødelighetstariff K2013 K2005 Det er i kostnadsført kr på innskuddsbasert pensjonsordning i Note 4 Personalkostnader Lønn og styrehonorarer Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Leasing biler Andre lønnsrelaterte ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte i 2013 var 36 personer. Note 5 Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør, styremedlemmer og revisor samt lån til ansatte Den 19. mars 2013 ble Anne-Kari Bratten ansatt som administrerende direktør etter Lars Haukaas. Den totale godtgjørelse til administrerende direktør består av lønn og lønnsrelaterte ytelser, og innbetalt pensjon. For administrerende direktør Anne-Kari Bratten utgjorde dette i 2013 henholdsvis kr og kr Pensjonsavtalen er ytelsesbasert på 66 % av lønn ved 65 år. For Lars Haukaas utgjorde dette hhv kr og kr i perioden 1. januar til 19. mars. Det forligger ingen avtaler om bonus, overskuddsdeling eller lignende. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Det er utbetalt kr i godtgjørelse til medlemmer av Spekters styre, og kr til Spekters valgkomité. Videre har foreningens revisor mottatt honorarer for lovpålagt revisjon på kr inkl. mva. Dette fordeler seg med kr for ordinær revisjon og kr for teknisk bistand. Spekter hadde ved årsskiftet kr utestående i lån til ansatte. Lånene er rentefrie, og skattefordelen av dette er innberettet som skattepliktig naturalytelse. Note 6 Leieforhold Foreningen flyttet i 2013 til Sørkedalsveien 6, og leiekontrakten utløper 30. juni Betalt husleie og felleskostnader for 2013 utgjør kr ,-. Note 7 Egenkapital Kompetansefond Juridisk fond FORENINGSDRIFT Annen egenkapital Sum foreningsdrift KONFLIKTFOND Egenkapital Årets resultat Egenkapital Årets resultat Egenkapital Sum 58 SPEKTER Årsrapport

31 Det ble i 2004 øremerket 2 millioner kroner til dekning av uforutsette kostnader til advokatbistand eller saksomkostninger i Spekter. I 2010 ble det øremerket 2 millioner kroner til et kompetansefond. Note 8 Andre inntekter Tilskudd fra OU-ordningen Tilskudd fra AFP-ordningen Tilskudd fra konfliktfondet Sum Investering i verdipapirfond Bokført verdi Investert 2013 Rente- Kostpris avkastning Urealisert avkastning Realisert gevinst (tap) 2013 Bokført verdi (markedsverdi) *31.12 DNB Likv. 20 (IV) ( ) DNB Oblig. 20 (IV) ( ) Bank klientkonto Bank Sum ( ) Note 9 Spekters konfliktfond Netto pensjonskostnad Konflliktfondet pr Innbetalt fra medlemmer Avkastning på fondets midler Utbetalt streikebidrag Overført Spekters drift Årsresultat konfliktfond Konfliktfondet Konfliktfondets midler er investert i bank og pengemarkedsfond. Fondet er vurdert til markedsverdi i regnskapet, og verdiutviklingen har vært slik: 60 SPEKTER Årsrapport

32 62 SPEKTER Årsrapport

33