VEDLEGG I Korrigert med bakgrunn i politiske uttalelser
|
|
- Mona Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VEDLEGG I Korrigert med bakgrunn i politiske uttalelser Adm. forslag til behandling
2 2 INNHOLD Vedlegg I STATUS OG UTVIKLINGSTREKK: Status og måloppnåelse for gjeldende kommuneplan.. 3 Befolkningsutvikling. 5 Bosettingsutvikling 6 Arealbruk... 7 Veger og kommunikasjoner.. 7 Kommuneøkonomi 8 NASJONALE TRENDER... 9
3 3 VEDLEGG I STATUS OG UTVIKLINGSTREKK. Det er innhentet statusrapporter fra resultatenhetene. Statusrapporteringen blir ikke helt god i forhold til gjeldende plan da den er utarbeidet etter det gamle sektornivået. Den etterfølgende statusrapporteringen gir likevel et tilfredsstillende bilde av utviklingen, Status for kommuneplanens generelle del: Visjonsmål: I plan av 1997 var det satt følgende overordnede mål: Å gjøre befolkningens levekår så gode at de som allerede bor i kommunen trives og ønsker å forbli i kommunen og at andre ønsker å bosette seg i kommunen. Dette målet er vanskelig å måle. I forskningsrapporten Ung i Land og Etnedal ser en at 80 % av ungdommen som går på Dokka videregående skoletrives godt på hjemstedet. En av fire sier de vil bo i oppvekstkommunen eller nabokommunen. Hovedsatsingsområder: I plan av 1997 var hovedsatsingsområdene prioritert slik: 1 Oppvekst Barn og ungdoms oppvekstvilkår. 2 Omsorg. 3 Næring, miljøvern, bosetting og lokalmiljø. Selv om en nok har vært innom de forskjellige områdene har det skjedd en vesentlig omprioritering i forhold til planen. Omsorg har blitt prioritert først, oppvekst som nr to. Dette skylles bl.a. statlige prioriteringer og virkemidler. I 2003 har en imidlertid tatt godt tak i skoleutviklingen og vil i løpet av 2004 ha rustet opp skolene til en god standard. Hovedprioriteringer: I planene av 1997 la en til grunn følgende hovedprioriteringer. (Dagens status er skrevet i kursiv) Kommunens aktivitet skal være basert på en sunn økonomi som gir tilstrekkelig handlefrihet. Sett i forhold til andre kommuner har vi langt på vei lykkes. Befolkningen og brukerne av kommunens tjenester settes i sentrum for kommunens tjenesteutvikling. Her har vi lykkes godt. Gjennom serviceerklæringer og tjenetebeskrivelser er brukerne av kommunens tjenester satt i sentrum. Sentumservice med, samling av statlige og kommunale etater har gitt brukerne en god føstelinje for å få utført mange tjenester på et sted. Kommunen vil prioritere tiltak for de som har størst behov for hjelp og omsorg innen de ulike virksomhetsområdene. Har i stor grad lykkes
4 4 Kommunen skal tilrettelegge for utvikling av gode skole- og utdanningstilbud for barn og ungdom. Det det tenkes på her er skolens innhold. I denne sammenheng har vi lykkes ganske bra. Det vil være en utfordring at denne satsingen ikke stopper, jfr. programområde barn og unges oppvekstvilkår Kommunen skal tilrettelegge for at befolkningen har tilgang til et attraktivt og tilpasset boligtilbud. Lykkes i noen grad. Her kunne det vært gjort mer Kommunen skal utvikle gode og trygge nærmiljøer i bolig- og sentrumsområder. Har lykkes i ganske stor grad: Har fått etablert flere nærmiljøanlegg, flere grendehus har stor aktivitet. Det er gjennomført en systematisk tilrettelegging av skiløyper i hele kommunen og flere lokale turstinett. I samarbeid med "den 3. sektor" (de frivillige organisasjonene) skal kommunen arbeide for at det er et variert og kvalitativt godt fritids- og kulturtilbud i kommunen. Kommunen samarbeider godt med lag og foreninger. Tilskuddene øker generelt og en har, gjennom bevisste prioriteringer, støttet nye foreninger som tidligere ikke har vært etablert i kommunen. Vi har svært få kommunale idrettsanlegg, men har vært flinke til å tilrettelegge for lagseid anleggsutbygging - både gjennom tilskudd og velvilje ellers. Kommunalt drevne tiltak, kino, bibliotek, ungdomsklubb og idrettsanlegg fungerer etter hensikten og utfyller kulturlivet der lagsdrift er uhensiktsmessig og/eller uten tradisjon. Mange ideer blir liggende urørt pga manglede økonomiske og personalmessige ressurser. I samarbeid med det lokale næringsliv skal kommunen bidra til en sunn og bærekraftig næringsutvikling. Har lykkes i noen grad. Kommunen deltar i Gjøvikregionens næringsråd,kommunen har bistått vedr etablert nye virksomheter innen treforedling og etablering av ny virksomhet i Televerksbygget. Miljøvern og naturforvaltning skal bidra til helse og trivsel. For å sikre disse interessene skal det i alle inngrepssaker stilles og besvares miljøkritiske spørsmål. Har lykkes med å få etablert oppdaterte biologiskmangfolddata og viltområdedata. Dataene brukes aktivt av skogbruksnæringa. Ikke lykkes i den kommunale saksbehandlingen. I inngrepssaker er det få som sjekker mot biologiskmangfolddatane eller som etterspør disse dataene.
5 5 Befolkningsutviklingen i kommunen: Folketallet har utviklet seg slik: År Folketall Kilde: SSB For perioden var vekstraten +0,06 % for perioden var vekstraten - 0,10 % og for perioden var vekstraten 0,19%. Nordre Land har en lavere befolkningsvekst enn Oppland fylke og betraktelig lavere enn landet i sin helhet. Alderssammensetningen har utviklet seg slik: I alt Kilde: SSB Befolkningsframskrivning: Det er vanskelig å spå og især om framtiden, men ved å se på utviklingen som har vært og på trender kan en foreta framskrivninger av folketallet i flere alternativer avhengig av hvilke trender en anser som mest sannsynelige. SSB gjør sine framskrivninger av folketallet i tre hovedalternativer Et med høy vekst et med middel vekst og et med lav vekst i folketallet. I alle tre alternativene tas det hensyn til fruktbarhet, levealder, sentraliseringsgrad og netto innvandring. Mellomalternativet forutsetter et fruktbarhetstall på 1,8 fødte pr kvinne, forventet levealder på nyfødte i 2002: Menn gjennomsnittelig levealder 75,5 år og kvinner gjennomsnittelig levealder 81,2 år; middels sentralisering og middels netto innvandring. Dette framskrivningsalternativet gav i 2002 følgende befolkningsutvikling for Nordre Land: I alt 0 år Kilde:SSB
6 6 Det faktiske folketallet var 6916, mens det 2. kv 2004 var Dette sier oss at framskrivningen så langt ser ut til å stemme ganske godt i forhold til faktisk utvikling. Går en nærmere inn på tallene finner en noen klare tendenser. Befolkningen viser klare tegn på at den blir eldre. Framover mot år 2020 øker andelen personer over 45 år markert og antall personer i de yngre årsgruppene minker tilsvarende. Framover mot 2010 blir det en svak økning av andelen tenåringer. Dette betyr at dersom disse blir boende i kommunen vil vi få en økning i antall barnefødsler framover mot Dette vil imidlertid ikke hindre at det blir en betydelig økning av andelen eldre i befolkningen når vi nærmer oss Den utviklingen er i tråd med den generelle utviklingen i Norge. Bosetting : Helt siden kommunen fikk sin første generalplan i 1978 har det vært nedfelt som et mål å stimulere til spredt boligbygging for å opprettholde folketallet i kretsene. I planen av 1978 var det avsatt et byggeforbudsområde rundt Dokka for å forhindre nye husklynger som Kverndalskroken og ved Åmodtsdtuen/Barsok. Dette til tross har utviklingen vært negativ og en ser det særlig godt i Åsli, Vestergarda og Nordbygda. Det skjer en sentralisering av bosettingsmønstret. Tettstedene og husklyngene vokser og øker sitt folketall selv om kommunen totalt sett har nedgang i folketallet. Dette kommer godt til syne i nedenfor stående diagram som viser folketallsutviklingen i Torpa, Nordre Land utenom Dokka og Dokka Bosettingsendringer 2500 folketall år Dokka Nordre Land Torpa Kilde: SSB
7 7 Arealbruk i kommunen: Arealbruken i kommunen er i hovedsak lite endret. Jord og skogbruksarealene er noenlunde inntakt. På dyrket mark aner vi en økning i grasproduksjonen og en tilsvarende reduksjon i kornarealet. I skogbruket er aktiviteten lavere enn på mange år. Dette gir seg utslag i at det er et mindre areal som går over fra gammelskog til plantefelt enn tidligere. Den største endringen ligger i omdisponering av høyereliggende skogsarealer til utbyggingsformål (hyttebygging). I enkelte områder må denne omdisponeringen kunne karakteriseres som vesentlig. Dette gjelder især i Nordbygda kommunedelplan Synnfjell syd og i Synnadalen kommunedelplan Synnfjell øst. I tillegg til at relativt store arealer er omdisponert til utbyggingsformål er trenden at det bygges høystandard hytter som etter hvert vil stille store krav til vannforsyning og avløpshåndtering. I hvor stor grad denne omdisponeringen påvirker det biologiske mangfold, beiteinteresser og økt forurensingsfare er lite avklart i de foreliggende planene. Kommunens hytteregister viser at det i kommunen i dag er ca 2500 eksisterende hytter. I godkjente kommunedelplaner og kommunedelplaner under behandling er det planlagt ca 850 nye hytter. Plansituasjonen for hytter er slik: Kommunedelplan Eksisterende Planlagte Planstatus Hytter hytter Synnfjell syd Godkjent Synnfjell øst Godkjent Aust Torpa åsen Godkjent Slår en dette sammen vil en ved full utbygging av eksisterende planer minst ha ca 3500 hytter i kommunen, hvorav det alt vesentligste av hyttene er å finne rundt foten av Synfjellet. Veger og kommunikasjoner: Veger: I perioden har det vært gjennomført en generell opprusting av de kommunale vegene. Rv 250 over Aust Torpaåsen har blitt delvis omlagt og utbedret. Det samme gjelder rv 33 over Vardalsåsen. Rv 33 over Tonsåsen er under ombygging og utbedring. Rv 34 fra Svingvold til Grimebakken er pr i dag den største utfordringen for å kunne si at vegadkomsten til vår kommune er tilfredsstillende Tømmertransporten på jernbanen har opphørt og det stiller store krav til utbedring av rv 245 på vestsiden av Randsfjorden hvor hovedtyngden av tømmeret nå blir transportert. Kollektivtransport: Bussforbindelsen til/fra Oslo Landekspressen- gir et tilfredsstillende kollektiv tilbud mot hovedstaden. Bussforbindelsene til Gjøvik, Lillehammer og Fagernes er også tilfredstillende. Øst/Vest ekspressen fra Lillehammer til Bergen har stoppested på Dokka.
8 8 Telefoni og andre elektroniske tjenester: Fasttelefon og mobiltelefon har full dekning. Det arbeides med å få kommunen knyttet til bredbåndnettet og det regnes med en løsning i løpet av få år. Kommunens IKT-systemer er blitt videreutviklet og kommunen har egne hjemmesider på internett med daglig oppdatering. Kommuneøkonomi: Styrken i Nordre Land kommunes økonomi kan best uttrykkes ved opplysninger om følgende: Positive trekk er: fortsatt ingen udekkede underskudd fortsatt stabile inntekter evne til omstilling Negative trekk er: høyt lånegjeldsnivå som følge av høyt investeringsnivå reduksjon av fondskapitalen lavere driftsrammer bl.a. som følge av høye kapitalkostnader. hele avkastningen av fondskapitalen benyttes til årlige driftsbudsjetter. Gjeldssituasjonen Nordre Land kommunes langsiktige lånegjeld var pr mill. kr. Dersom alle vedtatte investeringstiltak blir gjennomført vil lånegjelda ved utgangen av 2006 være vel 250 mill. kr. Renter og avdrag vil derfor legge beslag på en forholdsvis stor del av kommunens driftsrammer. Dette kan føre til at det kan bli nødvendig å strekke betalingstiden på lån noe. Egenkapitalen. Av kommunens egenkapital utgjør fondskapitalen snaut 94 mill. kr. pr Kapitalen knyttet til bundne fond utgjør snaut 13 mill. kr.
9 9 NASJONALE TRENDER: Innlandssyndromet: Innlandet (Hedemark og Oppland) lever fortsatt i Oljeskyggens dal Dette kommer til uttrykk i stagnasjon av næringslivet, svak folketallsutvikling, lavt utdanningsnivå på befolkningen, vanskelig kommuneøkonomi, med mer. Innlandets lokalpolitikere sitter med følelsen av å bli glemt av departementene og rikspolitikerne. Næringsflytting: Lokale hjørnesteinsbedrifter flytter produksjonen til lavkostland. Mindre lokale bedrifter kjøpes opp av større enheter og arbeidsplassene forsvinner fra distriktene. Varehandel, bank og forsikring samler seg i større og større enheter. Dette fører til svekket konkurranse og dårligere distriktstilbud. Statlige virksomheter (Telenor, postverket, vegvesenet, mfl.) splittes opp i selskaper som skal drive markedsøkonomisk lønnsomt. Dette svekker tjenestetilbudet i distriktene hvor inntjeningen er dårligst. Sentralisering: Det skjer en økende sentralisering i hele landet. Folk flytter inn til tettstedene og byene. Mange legger skylla på det som er nevnt ovenfor, men det er også et faktum at den yngre del av befolkningen har blitt mer urban. (Kilde Horisont 21) Individualisering: Markedstenkningen har bidratt til å fortrenge kollektive ideer og å fremme individualismen. Individualiseringen innebærer at innbyggerne på stadig nye områder har fått mulighet til, eller har krav på, å velge hvordan de ønsker å leve sine liv. Den enkelte setter stadig større krav til tjenester som berører deres egne liv. Dette stiller store krav til den lokale tjenesteutviklingen. (Kilde: Horisont 21) Kommunestruktur / regionalisering: Fra statlig hold er det gitt sterke føringer for at dagens kommune og fylkesstruktur står for fall. Isteden for fylkers ønskes det store regioner og kommunene er invitert til å slå seg sammen til større enheter. Det må forventes at det i løpet av planperioden vil kunne skje store endringer av forvaltningsnivåene
Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012
Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess
DetaljerRÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerFylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer
Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter
DetaljerVelkommen til frokostmøte!
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse
DetaljerRINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.
RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerBolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013
Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerBefolkningsprognoser
Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning
DetaljerBystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene
DetaljerEndringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune
Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerVI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne
VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,
DetaljerRingsaker Senterparti VALGPROGRAM
Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie
DetaljerOMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013
OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013 Bakgrunn Vestre Toten kommune søkte i 2009 Oppland Fylkeskommune om omstillingsstatus på bakgrunn av: Bortfall av ca 550 arbeidsplasser
DetaljerValgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.
Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran
DetaljerSatsingsområder/hovedtema mål og strategier
Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling
DetaljerHandlings- og økonomiplan
Handlings- og økonomiplan 2018 2021 RÅDMANNENS FORSLAG 11 Befolkning Dette kapittelet redegjør for befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for HØP 2018-2021. Basert på forutsetningene i modellen
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerUndersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010
Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
Detaljerside INNLEDNING 2 OPPSUMMERING STATISTISKE DATA 12
1 2 INNHOLD: side INNLEDNING 2 ANALYSE: BEFOLKNINGSUTVIKLING 3 Fylkesmannens analyse av Gjøvikregionen 3 Egene analyser og vurderinger 6 Folketallsutvikling i Nordre 2000 til 2008 6 Folketallsframskrivninger,
DetaljerIBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009
IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerProgram for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!
Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;
DetaljerRegionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid
Regionale planer Status og videre prosess Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai 2017 Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerRPBA Hovedstrategien i planforslaget
RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet
DetaljerBefolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)
Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av
DetaljerSiljan kommune. Kommuneplan Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000
Siljan kommune Kommuneplan 2000-11 Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000 Forord vil avløse eksisterende kommuneplan 1993-2004 vedtatt av Siljan kommunestyre i sak 44/94 den 26. mai 1994. Retningslinjer som
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen
Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal
DetaljerHøringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune
Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår
DetaljerHandlingsprogram Rådmannens forslag
Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 1 Våre utfordringer Utfordringer Vekst i antall eldre Behov for et grønt skifte Ulikheter i levekår Sosiale utfordringer Samferdselssituasjonen Kommunereformen
DetaljerHvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?
HVA NÅ, INNLANDET? Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? Felles virkelighetsforståelse Befolkningsutvikling siste ti år Innvandring (fra utlandet) Flytting (inn-ut av fylket) Født døde Befolkningsframskrivinger,
DetaljerNore og Uvdal Senterparti. Partiprogram
Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,
DetaljerProgram Rygge Høyre
Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester
DetaljerRekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Rekrutteringsbehov i kommunesektoren 2012-2022 Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren i de ulike KS-regionene for 10 år fremover.
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerSør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!
Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid
DetaljerFylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012
Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse
Detaljerbefolkningsprognoser og rullering IKAP 6. desember 2013 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers
befolkningsprognoser og rullering IKAP 6. desember 2013 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Temaer rullering IKAP o Utbyggingsmønstre 2040 o Transport o Næring o Bolig o Arealbehov offentlige tjenester
DetaljerKommunevalgprogram Lunner Senterparti
LUNNER - ET GODT OG LEVENDE BYGDESAMFUNN Kommunevalgprogram 2019-2023 Lunner Senterparti Senterpartiet arbeider for livskraftige lokalsamfunn, et godt nærmiljø og samhold mellom innbyggerne. Kommunen skal
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerVALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti
VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har
DetaljerBefolkningsprognoser
Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning
DetaljerSamfunnsplan Porsanger kommune
Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger
DetaljerKommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen
Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16
DetaljerNord-Aurdal Høyre. Hovedbudskap til kommunevalget Vi tror på Norge
Nord-Aurdal Høyre Hovedbudskap til kommunevalget 2019 Vi tror på Norge HØYRE SIER JA Vårt mål er en kommune der det er attraktivt å vokse opp og leve - hele livet. Høyre mener et godt samfunn bygges nedenfra,
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerKjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!
Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode
DetaljerBefolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide
Befolkningsprognoser Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Tema om prognoser og framskrivinger fordi: SSBs framskrivninger fordi disse brukes i mange planer. Hva ligger til grunn for disse framskrivningene?
DetaljerSKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret
SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerScenarier for Oppland
Scenarier for Oppland Lillehammer 15. februar 2018 Utviklingen i Oppland fram mot 2030 vil bli sterkt påvirket av forhold som Oppland ikke kan gjøre noe med. Vi kaller det strukturelle forhold: Innvandringen
DetaljerTeksten settes her. med ny næringsplan!
Teksten settes her med ny næringsplan! Agenda - Bakgrunnen - Prosessen - Resultater ett år etter - Hva har vi lært Bakgrunn for prosessen - Tiltak i kommuneplanens langsiktige del - Flere utdaterte planer
DetaljerNasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling
Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012
DetaljerProgram Mulighetenes Oppland
Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012
DetaljerKOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas.
Arkivsaksnr.: 12/2376-19 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerGJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt
GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel
2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014 Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerFysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling
Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling 2009-2012 Suksessfaktorer for å lykkes Stig Klomsten Komiteleder kultur, idrett og velferd Morten Wolden
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerKommuneplanens strategidel
Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer
DetaljerAttraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide
Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerRegional analyse Drammen 2017
Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1
DetaljerPlankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune
Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban
DetaljerKommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan
Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 29.06.2015 kl. 10.00 STED: MØTEROMMET 5.ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerFrogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017
Frogn kommune Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerNEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål
NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007
DetaljerHva gjør et sted attraktivt?
Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen
DetaljerBefolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,
Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerMed hjerte for hele landet
Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling
DetaljerKommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang
Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store
DetaljerUtfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune
Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:
DetaljerBefolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011
Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/
DetaljerScenarier for Nye Stavanger. Stavanger 24 september 2018
Scenarier for Nye Stavanger Stavanger 24 september 218 1 Steder har ulik forventet vekst: Sentrale steder får mer innflytting enn usentrale Noen steder ligger i større arbeidsmarkeder med vekst Noen steder
DetaljerHva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015
Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
DetaljerKommuneplanens strategidel
Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte
Detaljer