VEDLEGG I Korrigert med bakgrunn i politiske uttalelser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG I Korrigert med bakgrunn i politiske uttalelser"

Transkript

1 VEDLEGG I Korrigert med bakgrunn i politiske uttalelser Adm. forslag til behandling

2 2 INNHOLD Vedlegg I STATUS OG UTVIKLINGSTREKK: Status og måloppnåelse for gjeldende kommuneplan.. 3 Befolkningsutvikling. 5 Bosettingsutvikling 6 Arealbruk... 7 Veger og kommunikasjoner.. 7 Kommuneøkonomi 8 NASJONALE TRENDER... 9

3 3 VEDLEGG I STATUS OG UTVIKLINGSTREKK. Det er innhentet statusrapporter fra resultatenhetene. Statusrapporteringen blir ikke helt god i forhold til gjeldende plan da den er utarbeidet etter det gamle sektornivået. Den etterfølgende statusrapporteringen gir likevel et tilfredsstillende bilde av utviklingen, Status for kommuneplanens generelle del: Visjonsmål: I plan av 1997 var det satt følgende overordnede mål: Å gjøre befolkningens levekår så gode at de som allerede bor i kommunen trives og ønsker å forbli i kommunen og at andre ønsker å bosette seg i kommunen. Dette målet er vanskelig å måle. I forskningsrapporten Ung i Land og Etnedal ser en at 80 % av ungdommen som går på Dokka videregående skoletrives godt på hjemstedet. En av fire sier de vil bo i oppvekstkommunen eller nabokommunen. Hovedsatsingsområder: I plan av 1997 var hovedsatsingsområdene prioritert slik: 1 Oppvekst Barn og ungdoms oppvekstvilkår. 2 Omsorg. 3 Næring, miljøvern, bosetting og lokalmiljø. Selv om en nok har vært innom de forskjellige områdene har det skjedd en vesentlig omprioritering i forhold til planen. Omsorg har blitt prioritert først, oppvekst som nr to. Dette skylles bl.a. statlige prioriteringer og virkemidler. I 2003 har en imidlertid tatt godt tak i skoleutviklingen og vil i løpet av 2004 ha rustet opp skolene til en god standard. Hovedprioriteringer: I planene av 1997 la en til grunn følgende hovedprioriteringer. (Dagens status er skrevet i kursiv) Kommunens aktivitet skal være basert på en sunn økonomi som gir tilstrekkelig handlefrihet. Sett i forhold til andre kommuner har vi langt på vei lykkes. Befolkningen og brukerne av kommunens tjenester settes i sentrum for kommunens tjenesteutvikling. Her har vi lykkes godt. Gjennom serviceerklæringer og tjenetebeskrivelser er brukerne av kommunens tjenester satt i sentrum. Sentumservice med, samling av statlige og kommunale etater har gitt brukerne en god føstelinje for å få utført mange tjenester på et sted. Kommunen vil prioritere tiltak for de som har størst behov for hjelp og omsorg innen de ulike virksomhetsområdene. Har i stor grad lykkes

4 4 Kommunen skal tilrettelegge for utvikling av gode skole- og utdanningstilbud for barn og ungdom. Det det tenkes på her er skolens innhold. I denne sammenheng har vi lykkes ganske bra. Det vil være en utfordring at denne satsingen ikke stopper, jfr. programområde barn og unges oppvekstvilkår Kommunen skal tilrettelegge for at befolkningen har tilgang til et attraktivt og tilpasset boligtilbud. Lykkes i noen grad. Her kunne det vært gjort mer Kommunen skal utvikle gode og trygge nærmiljøer i bolig- og sentrumsområder. Har lykkes i ganske stor grad: Har fått etablert flere nærmiljøanlegg, flere grendehus har stor aktivitet. Det er gjennomført en systematisk tilrettelegging av skiløyper i hele kommunen og flere lokale turstinett. I samarbeid med "den 3. sektor" (de frivillige organisasjonene) skal kommunen arbeide for at det er et variert og kvalitativt godt fritids- og kulturtilbud i kommunen. Kommunen samarbeider godt med lag og foreninger. Tilskuddene øker generelt og en har, gjennom bevisste prioriteringer, støttet nye foreninger som tidligere ikke har vært etablert i kommunen. Vi har svært få kommunale idrettsanlegg, men har vært flinke til å tilrettelegge for lagseid anleggsutbygging - både gjennom tilskudd og velvilje ellers. Kommunalt drevne tiltak, kino, bibliotek, ungdomsklubb og idrettsanlegg fungerer etter hensikten og utfyller kulturlivet der lagsdrift er uhensiktsmessig og/eller uten tradisjon. Mange ideer blir liggende urørt pga manglede økonomiske og personalmessige ressurser. I samarbeid med det lokale næringsliv skal kommunen bidra til en sunn og bærekraftig næringsutvikling. Har lykkes i noen grad. Kommunen deltar i Gjøvikregionens næringsråd,kommunen har bistått vedr etablert nye virksomheter innen treforedling og etablering av ny virksomhet i Televerksbygget. Miljøvern og naturforvaltning skal bidra til helse og trivsel. For å sikre disse interessene skal det i alle inngrepssaker stilles og besvares miljøkritiske spørsmål. Har lykkes med å få etablert oppdaterte biologiskmangfolddata og viltområdedata. Dataene brukes aktivt av skogbruksnæringa. Ikke lykkes i den kommunale saksbehandlingen. I inngrepssaker er det få som sjekker mot biologiskmangfolddatane eller som etterspør disse dataene.

5 5 Befolkningsutviklingen i kommunen: Folketallet har utviklet seg slik: År Folketall Kilde: SSB For perioden var vekstraten +0,06 % for perioden var vekstraten - 0,10 % og for perioden var vekstraten 0,19%. Nordre Land har en lavere befolkningsvekst enn Oppland fylke og betraktelig lavere enn landet i sin helhet. Alderssammensetningen har utviklet seg slik: I alt Kilde: SSB Befolkningsframskrivning: Det er vanskelig å spå og især om framtiden, men ved å se på utviklingen som har vært og på trender kan en foreta framskrivninger av folketallet i flere alternativer avhengig av hvilke trender en anser som mest sannsynelige. SSB gjør sine framskrivninger av folketallet i tre hovedalternativer Et med høy vekst et med middel vekst og et med lav vekst i folketallet. I alle tre alternativene tas det hensyn til fruktbarhet, levealder, sentraliseringsgrad og netto innvandring. Mellomalternativet forutsetter et fruktbarhetstall på 1,8 fødte pr kvinne, forventet levealder på nyfødte i 2002: Menn gjennomsnittelig levealder 75,5 år og kvinner gjennomsnittelig levealder 81,2 år; middels sentralisering og middels netto innvandring. Dette framskrivningsalternativet gav i 2002 følgende befolkningsutvikling for Nordre Land: I alt 0 år Kilde:SSB

6 6 Det faktiske folketallet var 6916, mens det 2. kv 2004 var Dette sier oss at framskrivningen så langt ser ut til å stemme ganske godt i forhold til faktisk utvikling. Går en nærmere inn på tallene finner en noen klare tendenser. Befolkningen viser klare tegn på at den blir eldre. Framover mot år 2020 øker andelen personer over 45 år markert og antall personer i de yngre årsgruppene minker tilsvarende. Framover mot 2010 blir det en svak økning av andelen tenåringer. Dette betyr at dersom disse blir boende i kommunen vil vi få en økning i antall barnefødsler framover mot Dette vil imidlertid ikke hindre at det blir en betydelig økning av andelen eldre i befolkningen når vi nærmer oss Den utviklingen er i tråd med den generelle utviklingen i Norge. Bosetting : Helt siden kommunen fikk sin første generalplan i 1978 har det vært nedfelt som et mål å stimulere til spredt boligbygging for å opprettholde folketallet i kretsene. I planen av 1978 var det avsatt et byggeforbudsområde rundt Dokka for å forhindre nye husklynger som Kverndalskroken og ved Åmodtsdtuen/Barsok. Dette til tross har utviklingen vært negativ og en ser det særlig godt i Åsli, Vestergarda og Nordbygda. Det skjer en sentralisering av bosettingsmønstret. Tettstedene og husklyngene vokser og øker sitt folketall selv om kommunen totalt sett har nedgang i folketallet. Dette kommer godt til syne i nedenfor stående diagram som viser folketallsutviklingen i Torpa, Nordre Land utenom Dokka og Dokka Bosettingsendringer 2500 folketall år Dokka Nordre Land Torpa Kilde: SSB

7 7 Arealbruk i kommunen: Arealbruken i kommunen er i hovedsak lite endret. Jord og skogbruksarealene er noenlunde inntakt. På dyrket mark aner vi en økning i grasproduksjonen og en tilsvarende reduksjon i kornarealet. I skogbruket er aktiviteten lavere enn på mange år. Dette gir seg utslag i at det er et mindre areal som går over fra gammelskog til plantefelt enn tidligere. Den største endringen ligger i omdisponering av høyereliggende skogsarealer til utbyggingsformål (hyttebygging). I enkelte områder må denne omdisponeringen kunne karakteriseres som vesentlig. Dette gjelder især i Nordbygda kommunedelplan Synnfjell syd og i Synnadalen kommunedelplan Synnfjell øst. I tillegg til at relativt store arealer er omdisponert til utbyggingsformål er trenden at det bygges høystandard hytter som etter hvert vil stille store krav til vannforsyning og avløpshåndtering. I hvor stor grad denne omdisponeringen påvirker det biologiske mangfold, beiteinteresser og økt forurensingsfare er lite avklart i de foreliggende planene. Kommunens hytteregister viser at det i kommunen i dag er ca 2500 eksisterende hytter. I godkjente kommunedelplaner og kommunedelplaner under behandling er det planlagt ca 850 nye hytter. Plansituasjonen for hytter er slik: Kommunedelplan Eksisterende Planlagte Planstatus Hytter hytter Synnfjell syd Godkjent Synnfjell øst Godkjent Aust Torpa åsen Godkjent Slår en dette sammen vil en ved full utbygging av eksisterende planer minst ha ca 3500 hytter i kommunen, hvorav det alt vesentligste av hyttene er å finne rundt foten av Synfjellet. Veger og kommunikasjoner: Veger: I perioden har det vært gjennomført en generell opprusting av de kommunale vegene. Rv 250 over Aust Torpaåsen har blitt delvis omlagt og utbedret. Det samme gjelder rv 33 over Vardalsåsen. Rv 33 over Tonsåsen er under ombygging og utbedring. Rv 34 fra Svingvold til Grimebakken er pr i dag den største utfordringen for å kunne si at vegadkomsten til vår kommune er tilfredsstillende Tømmertransporten på jernbanen har opphørt og det stiller store krav til utbedring av rv 245 på vestsiden av Randsfjorden hvor hovedtyngden av tømmeret nå blir transportert. Kollektivtransport: Bussforbindelsen til/fra Oslo Landekspressen- gir et tilfredsstillende kollektiv tilbud mot hovedstaden. Bussforbindelsene til Gjøvik, Lillehammer og Fagernes er også tilfredstillende. Øst/Vest ekspressen fra Lillehammer til Bergen har stoppested på Dokka.

8 8 Telefoni og andre elektroniske tjenester: Fasttelefon og mobiltelefon har full dekning. Det arbeides med å få kommunen knyttet til bredbåndnettet og det regnes med en løsning i løpet av få år. Kommunens IKT-systemer er blitt videreutviklet og kommunen har egne hjemmesider på internett med daglig oppdatering. Kommuneøkonomi: Styrken i Nordre Land kommunes økonomi kan best uttrykkes ved opplysninger om følgende: Positive trekk er: fortsatt ingen udekkede underskudd fortsatt stabile inntekter evne til omstilling Negative trekk er: høyt lånegjeldsnivå som følge av høyt investeringsnivå reduksjon av fondskapitalen lavere driftsrammer bl.a. som følge av høye kapitalkostnader. hele avkastningen av fondskapitalen benyttes til årlige driftsbudsjetter. Gjeldssituasjonen Nordre Land kommunes langsiktige lånegjeld var pr mill. kr. Dersom alle vedtatte investeringstiltak blir gjennomført vil lånegjelda ved utgangen av 2006 være vel 250 mill. kr. Renter og avdrag vil derfor legge beslag på en forholdsvis stor del av kommunens driftsrammer. Dette kan føre til at det kan bli nødvendig å strekke betalingstiden på lån noe. Egenkapitalen. Av kommunens egenkapital utgjør fondskapitalen snaut 94 mill. kr. pr Kapitalen knyttet til bundne fond utgjør snaut 13 mill. kr.

9 9 NASJONALE TRENDER: Innlandssyndromet: Innlandet (Hedemark og Oppland) lever fortsatt i Oljeskyggens dal Dette kommer til uttrykk i stagnasjon av næringslivet, svak folketallsutvikling, lavt utdanningsnivå på befolkningen, vanskelig kommuneøkonomi, med mer. Innlandets lokalpolitikere sitter med følelsen av å bli glemt av departementene og rikspolitikerne. Næringsflytting: Lokale hjørnesteinsbedrifter flytter produksjonen til lavkostland. Mindre lokale bedrifter kjøpes opp av større enheter og arbeidsplassene forsvinner fra distriktene. Varehandel, bank og forsikring samler seg i større og større enheter. Dette fører til svekket konkurranse og dårligere distriktstilbud. Statlige virksomheter (Telenor, postverket, vegvesenet, mfl.) splittes opp i selskaper som skal drive markedsøkonomisk lønnsomt. Dette svekker tjenestetilbudet i distriktene hvor inntjeningen er dårligst. Sentralisering: Det skjer en økende sentralisering i hele landet. Folk flytter inn til tettstedene og byene. Mange legger skylla på det som er nevnt ovenfor, men det er også et faktum at den yngre del av befolkningen har blitt mer urban. (Kilde Horisont 21) Individualisering: Markedstenkningen har bidratt til å fortrenge kollektive ideer og å fremme individualismen. Individualiseringen innebærer at innbyggerne på stadig nye områder har fått mulighet til, eller har krav på, å velge hvordan de ønsker å leve sine liv. Den enkelte setter stadig større krav til tjenester som berører deres egne liv. Dette stiller store krav til den lokale tjenesteutviklingen. (Kilde: Horisont 21) Kommunestruktur / regionalisering: Fra statlig hold er det gitt sterke føringer for at dagens kommune og fylkesstruktur står for fall. Isteden for fylkers ønskes det store regioner og kommunene er invitert til å slå seg sammen til større enheter. Det må forventes at det i løpet av planperioden vil kunne skje store endringer av forvaltningsnivåene

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

side INNLEDNING 2 OPPSUMMERING STATISTISKE DATA 12

side INNLEDNING 2 OPPSUMMERING STATISTISKE DATA 12 1 2 INNHOLD: side INNLEDNING 2 ANALYSE: BEFOLKNINGSUTVIKLING 3 Fylkesmannens analyse av Gjøvikregionen 3 Egene analyser og vurderinger 6 Folketallsutvikling i Nordre 2000 til 2008 6 Folketallsframskrivninger,

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Siljan kommune. Kommuneplan Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000

Siljan kommune. Kommuneplan Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000 Siljan kommune Kommuneplan 2000-11 Kommunestyrets vedtak 20. juni 2000 Forord vil avløse eksisterende kommuneplan 1993-2004 vedtatt av Siljan kommunestyre i sak 44/94 den 26. mai 1994. Retningslinjer som

Detaljer

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid Regionale planer Status og videre prosess Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai 2017 Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Befolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide

Befolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsprognoser Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Tema om prognoser og framskrivinger fordi: SSBs framskrivninger fordi disse brukes i mange planer. Hva ligger til grunn for disse framskrivningene?

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Handlingsprogram Rådmannens forslag

Handlingsprogram Rådmannens forslag Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 1 Våre utfordringer Utfordringer Vekst i antall eldre Behov for et grønt skifte Ulikheter i levekår Sosiale utfordringer Samferdselssituasjonen Kommunereformen

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas.

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas. Arkivsaksnr.: 12/2376-19 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Rekrutteringsbehov i kommunesektoren 2012-2022 Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren i de ulike KS-regionene for 10 år fremover.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling 2009-2012 Suksessfaktorer for å lykkes Stig Klomsten Komiteleder kultur, idrett og velferd Morten Wolden

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 29.06.2015 kl. 10.00 STED: MØTEROMMET 5.ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Teksten settes her. med ny næringsplan!

Teksten settes her. med ny næringsplan! Teksten settes her med ny næringsplan! Agenda - Bakgrunnen - Prosessen - Resultater ett år etter - Hva har vi lært Bakgrunn for prosessen - Tiltak i kommuneplanens langsiktige del - Flere utdaterte planer

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune PSN 20. august 2015 Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 Bakgrunn Plan- og bygningslov 2008: Planstrategien: - et verktøy for ønsket samfunnsutvikling - et verktøy

Detaljer

Kommuneplanens strategidel

Kommuneplanens strategidel Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015 Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L 2 0 1 7 Formål med økonomiplanlegging Begrensede ressurser anvendes så effektivt som mulig Dette krever: Felles situasjonsforståelse Realistisk ambisjonsnivå Helhetlig

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt?

Hva gjør et sted attraktivt? Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Frogn kommune Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Gjerdrum Senterparti

Gjerdrum Senterparti Gjerdrum Senterparti Trygt framover Kommunevalget 2015 I Gjerdrum senterparti mener vi at et demokratisk lokalsamfunn sikres på en god måte med dagens kommunestruktur. en sammenslått kommune vil gi større

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Kommuneplan for Sømna Samfunnsdelen

Kommuneplan for Sømna Samfunnsdelen Kommuneplan for Sømna 2018-28 Samfunnsdelen Første tekstutkast 1. Bakgrunn/formål Skrives senere 2. Visjon Sømna den grønne Helgelandskommunen som leverer! Sømna er kystkommunen lengst sør på Helgeland,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Status kunnskapsgrunnlag og noen utfordringer vi ser så langt Kommunemøte Holmestrand, Hof og Sande september 2017 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere! Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Kommuneplanens strategidel

Kommuneplanens strategidel Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Lokalvalgsprogram 2015-19 Vegårshei FrP LOKALVALG PROGRAM 2015-2019 FOR VEGÅRSHEI FRP Fremskrittspartiet bygger på Norges grunnlov, norsk kulturarv, tradisjon og vestlig

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Vegårshei Arbeiderparti

Vegårshei Arbeiderparti Vegårshei Arbeiderparti Program 2015 2019 1 Kjære velger Aller først - takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet i den siste perioden har

Detaljer

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015 Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome 17. Mars 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Innbyggerundersøkelse i Molde kommune 11. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Molde kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Arealpolitikk Et virkemiddel for næringsutvikling

Arealpolitikk Et virkemiddel for næringsutvikling Arealpolitikk Et virkemiddel for næringsutvikling Linda Lomeland Vestfold Fylkeskommune DET URBANE FYLKET Hvorfor arealpolitikk? HVORDAN og HVA? EVALUERINGEN AV RPBA Tankegangen og prinsippene i PRBA påvirker

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Strategidokument Larvik kommune

Strategidokument Larvik kommune Forslag Strategidokument Larvik kommune 2013 2016 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2013-2016 Sammenheng overordnet plan og mål Godt styringsdokument Tydelig struktur på tjenester Mange tiltak

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer