side INNLEDNING 2 OPPSUMMERING STATISTISKE DATA 12

Transkript

1 1

2 2 INNHOLD: side INNLEDNING 2 ANALYSE: BEFOLKNINGSUTVIKLING 3 Fylkesmannens analyse av Gjøvikregionen 3 Egene analyser og vurderinger 6 Folketallsutvikling i Nordre 2000 til Folketallsframskrivninger, fem alternativer 6 BOSETTING 10 SYSSELSETTNING 11 Sysselsatte 2000 til Arbeidsledighet 2000 til KOMMUNENS ØKONOMISKE UTVIKLING 12 OPPSUMMERING STATISTISKE DATA 12 NORDRE LAND KOMMUNES PLANSTRATEGI 13 INNLEDNING: Dette heftet har som formål å gi grunnlag for kommunestyrets vurderinger og valg av strategier for utviklingen av framtidens Nordre. I det etterfølgende har rådmannen forsøkt å belyse utviklingen av de viktigste parametrene som kan beskrive kommunesamfunnets utvikling dersom det ikke foretas noen konkrete grep for å endre trendene. Tallmaterialet er stort sett hentet i Statistisk sentralbyrås statistikkbank og kommentarene står for rådmannens regning. Som grunnlag for drøftinger og debatt har rådmannen til slutt i heftet satt opp et forslag til en disposisjon av planstrategidokumentet. Geir Steinar Loeng Kommunalsjef K. Thøring Stensvold Samfunnsplanlegger

3 3 STATISKE DATA AV BETYDNING FOR NORDRE LAND BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Innledning: Innledningsvis har jeg tatt med Fylkesmannen i Opplands vurdering av befolkningsutviklingen i Gjøvikregioen. Deretter har jeg sett litt nærmere på tallene for kommunen. Fylkesmannens analyse av Gjøvikregionen: (Kilde Kommunebilder 2008 Gjøvikregionen) Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også Gjøvikregionen hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre 0-15 åringer enn landssnittet. Det er likevel vesentlige forskjeller mellom kommunene i regionen. Nordre skiller seg ut med å ha færrest unge og likedan flest i den eldste aldersgruppa. Vestre har færrest blant de eldste og har samtidig flest i aldersgruppa 0-15 år av kommunene i regionen andel 0-15 år andel Gjøvik Østre Vestre Søndre Nordre Oppland et Diagram: Andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre pr (kilde: krd.dep.no) Fødselsoverskudd KOSTRA-dataene viser at alle de fem kommunene har lavere andel fødte pr innbyggere enn landssnittet. Høyest fødselsrate i 2007 hadde Gjøvik. Søndre hadde i 2007 den laveste fødselsraten av kommunene i regionen. Når det gjelder andel døde pr innbyggere, hadde alle kommunene høyere andel enn landssnittet i Høyest andel dette året hadde Nordre, mens Vestre hadde den laveste andelen. I 2007 hadde alle de 5

4 4 kommunene fødselsunderskudd. Søndre og Nordre skiller seg ut med et relativt stort fødselsunderskudd dette året. Gjøvik Østre Vestre Søndre Nordre Oppland et Levendefødte pr. 10,6 9,6 8,5 8,4 8,7 9,5 12, innb. Døde pr ,1 10,2 9,3 15,0 15,2 11,1 8,9 innb. Fødselsoverskudd pr innb. -0,5-0,6-0,8-6,6-6,5-1,6 3,4 Tabell: Fødselsoverskudd pr innbyggere i 2007 (kilde: ssb.no/kostra) Inn- og utflytting Befolkningsdata viser at Gjøvik hadde størst innflytting og likedan størst innflyttingsoverskudd i regionen i Størst utflytting og samtidig størst innflyttingsunderskudd hadde Søndre dette året. Nordre skiller seg ut på samme måte som i 2006 ved at kommunen hadde lavest både inn- og utflytting. Gjøvik Østre Vestre Søndre Nordre Oppland et Innflytting pr ,8 47,1 50,0 47,8 33,8 49,3 57,5 innb. Utflytting pr ,1 41,6 47,2 54,2 39,5 44,4 49,1 innb. Innflyttingsoverskudd pr innb. 13,7 5,5 2,8-6,4-5,7 4,9 8,4 Tabell: Innflyttingsoverskudd pr innbyggere i 2007 (kilde: ssb.no/kostra) Pendling Tall fra KOSTRA-databasen viser at en relativt stor andel av befolkningen i Østre pendler ut av bostedskommunen for å komme seg på arbeid. Lavest andel pendlere i regionen er det i Gjøvik og Nordre. Til sammenligning var gjennomsnittet i Oppland i ,5 %, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 28,7 %. Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen Gjøvik Østre Vestre Søndre Nordre ,4 24,0 38,9 39,8 31,1 31,0 34,4 34,8 23,2 23,1 Tabell: Andel av befolkningen som pendler ut av bostedskommunen (kilde: ssb.no/kostra)

5 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser at Gjøvik har hatt den mest positive befolkningsutviklingen i regionen. Størst prosentvis nedgang dersom man ser på hele perioden fra til har Nordre. For den siste perioden fra til har Søndre hatt størst nedgang i folketallet. Tabellene ovenfor indikerer ellers at årsaken til den positive befolkningsutviklingen i Gjøvik den siste perioden er innflyttingsoverskudd. For Søndre tilsier tabellene ovenfor at både fødselsunderskudd og innflyttingsunderskudd er med på å forklare nedgangen i folketallet den siste perioden. kommune folketall folketall folketall folketall endr. folketall i % endr. folketall i % Gjøvik , ,7 Østre ,2 40 0,3 Vestre ,1 70 0,6 Søndre , ,6 Nordre , ,3 Gjøvikregionen , ,6 Oppland , ,4 et , ,9 Tabell: Befolkningsendring i Gjøvikregionen i perioden (kilde: ssb.no) Befolkningsdata oppsummert Dataene viser at Vestre og Nordre representerer ytterpunktene i regionen når det gjelder befolkningssammensetning. Vestre har relativt mange unge og få eldre mens Nordre har relativt få unge og mange eldre. På bakgrunn av dette er det ikke uventet at Vestre har lavest andel døde pr innbyggere i regionen i Gjøvik skiller seg ut ved å ha et betydelig innflyttingsoverskudd i 2007, og særlig i perioden etter har kommunen hatt en klar vekst i folketallet. Søndre og Nordre har den mest negative folketallsutviklingen de siste åra. Tallene over viser at dette både skyldes fødselsunderskudd og innflyttingsunderskudd.

6 6 Egne analyse og vurderingere: Folketallsutviklingen: Folkemengde i Nordre etter livsfaser, pr det enkelte år til til 8 i alt Barnehagealder 0-5 år Grunnskolealder 6-15 år Videregående skole alder år Studentalder år Unge yrkesaktive år Midt i livet år Eldre yrkesaktive år Nær pensjons alder år Pensjonister år år Totalt folketall Kilde: SSB Tabellen viser at det er i de yngre befolkningsgruppene at vi mister folk. Nedgangen i antall barn må ses i sammenheng med nedgangen i antall unge yrkesaktive. Det er mao. hele familier som flytter. Vurdering: Når vi vet at vi i den perioden tabellen omfatter har hatt tilnærmet null arbeidsledighet og at de lokale industribedriftene har hatt problemer med å rekruttere nye arbeidstakere, må det være lov å anta at de som flytter enten flytter nærmere en arbeidsplass de pendler til, eller til nytt arbeid et annet sted. Det må også være rimelig å anta at dette ikke dreier seg om flytting pga. manglende høykompetansearbeidsplasser i Nordre. Når det gjelder studentgruppa er det rimelig å anta at dette er personer som skaffer seg høykompetanseutdanning og som i stor grad vil skaffe seg arbeid utenfor kommunen fordi vi har få arbeidsplasser som vil matche utdanningen. Folketallsframskriving: Framskrivningen som vi benyttet i 2004, det såkalte mellomalternativet viser i dag at det var alt for optimistisk. Det er dokumentert at kommunens stadig blir eldre og av vi i dag er en av de kommunene i Oppland med eldst befolkning. I det etterfølgende har en sett på fem alternativer, hvorav mellomalternativet er et folketallet. Alle viser nedgang i folketallet fram mot år 2020.

7 7 Sterk aldring (alt LHML) Lav fruktbarhet, Høy aldring, Middels innenlands flytting, Lav innvandring år år år år år år år år og over Sum Svak aldring (HLMH) Høy fruktbarhet, Lav aldring, Middels innenlands flytting, Høy innvandring år år år år år år år år og over Sum Midlere nasjonal vekst (alt MMMM) Middels fruktbarhet, Middels aldring, Middels innenlands flytting, Misddels innvandring år år år år år år år år og over Sum

8 8 Lav nasjonal vekst (alt LLML) Lav fruktbarhet, Lav aldring, Middels innenlands flytting, Lav innvandring år år år år år år år år og over Sum Lav netto innvandring (alt MMML) Middels fruktbarhet, Middels aldring, Middels innenlands flytting, Lav innvandring år år år år år år år år og eldre Sum Med mindre en lykkes med helt spesielle tiltak er det mest sannsynlig at utviklingen i Nordre vil følge trendene i altrantivet sterk aldring (LHML) og/eller lav nasjonal vekst (LLML). Dette innebærer at folketallet vil gå ned mot et sted mellom 6095 og 6191 innbyggere i Dette er en nedgang i folketallet på mellom 541 og 445 personer. Samtidig vil den eldre del av befolkningen etter de samme alternativene utvikle seg slik: LHML år år og over Sum

9 9 LLML år år og over Sum Dersom en har tro på at det er alternativet med sterk aldring som er mest sannsynlig vil pensjonistgruppa økt trutt og jevnt i hele perioden, mens en dersom lav nasjonal vekst er mest sannsynlig vil pensjonistgruppa først gå litt ned for så å øke fra år 2012

10 10 BOSETTING: Folketallsendringer på grunnkretsnivå mo Smeby Moskaug/Vestheim Sentrum Torstu Brustuen sbyen Dokka Glimt Tranlia Skiaker Gry Skogvang Nordli/Åsli Myrvang Thomli/Fjeldheim Dæli/Skolmen Fredheim Solvang Lysvold Lundhaug Granvang/Solbakken Dal Solheim Valatun Uoppgitt bosted Sum Kilde: SSB Endring pers. % , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,52 For enkelte kretser gir tallene grunn til stor bekymring:

11 11 Kretsene i Nordbygda (Granvang/Solbakken og Dal) som fra før har hatt forholdsvis stor nedgang i folketallet har i løpet av de åtte siste årene mistet snaut en fjerdedel av den befolkningen de hadde i Ser en på kommunen totalt ser en klar sentraliseringstendens i bosettingsmønstret. Med få unntak er det nedgang i folketallet i alle grunnkretsene utenfor Dokka og en ser også en tendens som viser at nedgangen relativt sett øker dess lengre fra Dokke kretsen ligger. Dokka derimot har vekst i folketallet. SYSSELSETTING: Sysselsatte pr 4. kvartal det enkelte år Endringer Pers % I alt, alle næringer ,80 Jordbruk, skogbruk ,90 Sekundærnæringer ,57 Tjenesteytende næringer ,88 Off.adm ,67 Undervisning ,44 Helse- og sosialtjenester ,22 Andre sosiale og personlige tjenester ,78 Uoppgitt ,00 Kilde: SSB Av tabellen ser en at antall arbeidsplasser i jord og skogbruk fortsatt reduseres betydelig. I de tjenesteytende næringene har vi også mistet mange arbeidsplasser, dette skylles nok først og fremst sentraliseringen av bank og forsikringsnæringen. Helse, sosial og annen personlig tjenesteyting har hatt stor vekst. Totalt sett har antall arbeidsplasser i kommunen økt noe i perioden. Arbeidsledighet: Etterfølgende tabell viser helt ledige i prosent av arbeidsstyrken. Registrert arbeidsledige ved utgangen av januar (prosent): Begge kjønn 2,8 2,2 3,2 2,7 2,7 2,9 1,9 1,7??? Kilde: SSB Registrert arbeidsledige i 2008 ved utgangen av måneden (prosent), Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Begge kjønn 1,7 1,4 1,3 1,2 1,3 1 1,5 1,4 1,3 1,4

12 12 Som en ser av tabellene har Nordre kommune hatt en relativt stabilt lav ledighet. KOMMUNENS ØKONOMISKE UTVIKLING: Noen økonomiske nøkkeltall for perioden: Alle tall i kroner Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Sum fond Sum lånegjeld Oversikten viser av sum fond og sum lånegjeld, at det i perioden er investert betydelige midler gjennom investeringsbusjettene. I denne perioden er det bla. investert i PU-boliger på Snertinn, ombygging av mo BBS og Dokka ungdomsskole inkl svømmehall. Lånegjeld pr innbygger har i perioden økt fra ca kr ,- til kr ,-. Endringen i sum fond fra 2000 til 2002 skyldes salg av aksjer i Oppland Energi. OPPSUMMERING: Folketallet går nedover Befolkningssammensetningen endres slik at vi får en økning i antall eldre og færre barn og unge. Kretsene i utkantene begynner å få en kritisk lav bosetting Antall arbeidsplasser i kommunen holder seg og viser en svak vekst. o Fortsatt relativt stor nedgang i antall arbeidsplasser i primærnæringene. o Det skjer en dreining av økt antall arbeidsplasser innen omsorg, helse og pleie. Det er en relativt lav arbeidsledighet blant arbeidstakerne i kommunen. Kommunens tjenesteproduksjon har i perioden rent økonomisk økt med ca 61%, av dette utgjør indeksregulering ca 12,5%

13 13 UTVIKLING AV NORDRE LAND KOMMUNES FØRSTE PLANSTRATEGI I det etterfølgende har rådmannen satt opp et forslag til en disposisjon for hvorledes planstrategidokumentet kan bygges opp. Rådmannen ser for seg at formannskapet som kommuneplanutvalg så snart som mulig bør avsette tid til et arbeidsmøte for å drøfte seg igjennom punktene nedenfor. 1. ANALYSE AV SAMFUNNSUTVIKLINGEN BØR BESTÅ AV: En vurdering av: Befolkningsutviklingen Utviklingen i bosettingsmønsteret Utviklingen i næringslivet og sysselsettingen Barnehage og skoleutviklingen Kultur- og idrettstilbudet Helse-, omsorg-, pleie- og rehabiliteringstilbudet Fylkeskommunens og Fylkesmannens føringer for regional og nasjonal politikk. 2. UTFORDRINGER: Her har jeg satt opp noen forslag til utfordringer, lista kan sikkert gjøres kortere eller lengre. Folketallet forsetter å gå ned. Befolkningen blir eldre. Motvirke sentraliseringsbølgen beholde Levende bygder Opprettholde servicenivået i kommunens virksomheter. Tilpasse tjenestetilbudet til de langsiktige endringene i folketallet. Sikre at kommuneadministrasjonen har et tilfredsstillende antall fagpersonell med relevant kompetanse. Befolkningens kompetansenivået ligger under landsgjennomsnittet. Kommunen og det lokale næringslivet har for få kompetansearbeidsplasser. Opprettholde/øke syselsettingen i et allsidig næringsliv Strukturendringer i landbruket. Få liv i Storgata på Dokka. Veier og samferdsel Utbedring rv 34 Kortere kjøretid på ekspressen 3. KOMMUNENS LANGSIKTIGE MÅL FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN:??????? 4. KOMMUNENS KONKRETE MÅLBARE MÅL FOR PLANPERIODEN (DE 4 NÆRMESTE ÅR):??????

14 14 5. VALG AV STRATEGIER FOR Å NÅ MÅLENE:??????? 6. PROGRAM FOR KOMMUNENS OVERORDNEDE PLANLEGGING (Bygge på eksisterende program for overordnet planlegging) Den nye plan og bygningsloven gir føringer for at vi ikke skal gjøre planleggingen mer omfattende enn nødvendig. Noen kritiske spørsmål: Har planene våre konkrete nok mål? Har vi for mange planer? Kan de tematiske kommunedelplanene innarbeides i samfunnsdelen? Gir samfunnsdelen klare nok retninslinjer for kommunens overordende og langsiktige areal og ressursforvaltning?????????