MØTEINNKALLING. Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Utviklingsutvalget MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, formannskapsalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Utvalgsleder og rådmann orienterer Ny plan og bygningslov med forskrifter, hva betyr det? Kl Møtet settes. Roa Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Utviklingsutvalget SAKER TIL BEHANDLING: Sak 56/10 Sak 57/10 Sak 58/10 Sak 59/10 Sak 60/10 Sak 61/10 Sak 62/10 Sak 63/10 Sak 64/10 Referater utviklingsutvalg /21 Utvalgsbehandling av klage på vedtak -avslag på dispensasjonssøknad 109/129 Klage på vedtak i Utviklingsutvalget i sak 38/10 av Avslag om dispensasjon for ulovlig oppført tilbygg til fritidsbolig 22/3 Klage på delegert vedtak UTV 45/10 av Om rammetillatelse - Nybygg seterhus med uthus 56/1 Fradeling av areal innen B02 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel /219 Klage på Utviklingsutvalgets vedtak 37/20 av om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 104/13 - Etablering av bade-/flytebrygge i Kalvsjøtjernet Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel /1 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens reguleringsplankrav Område avsatt til framtidig byggeområde for erverv Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Behandling etter 1. gangs offentlig ettersyn

3 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/28-11 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 56/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER UTVIKLINGSUTVALG 2010 Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

4 Ref.nr: 14/10 Oversikt over delegerte vedtak utviklingsutvalget /10 Landbrukskontoret: Oversikt over delegerte vedtak utviklingsutvalget /10 Oversikt over journalposter til referering utviklingsutvalg Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4

5 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: GNR 9/21 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 57/10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 9/21 UTVALGSBEHANDLING AV KLAGE PÅ VEDTAK -AVSLAG PÅ DISPENSASJONSSØKNAD Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av 2008 Rådmannens innstilling: Utviklingsutvalget opprettholder sitt vedtak i sak 22/10 av , om avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , med bakgrunn i at klagen fra Kjell Matzow ikke inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 Sammendrag: Utviklingsutvalget i Lunner kommune avslo den (UTV 22/10) søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om grad av utnytting på eiendommen gnr 9 bnr 21. Samtidig ble tiltakshaver av utvalget oppfordret til å søke om dispensasjon slik at %-bebygd areal ikke skulle overstige 23%. Vedtaket er påklaget av Kjell Matzow. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er av en slik art at tidligere vedtak bør omgjøres. Saksutredning: FAKTA: 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at tiltakshaver Kjell Matzow har påklaget Utviklingsutvalgets avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om grad av utnytting på eiendommen gnr 9 bnr 21. Pilen på kartet til høyre viser eiendommens lokalisering i Lunner kommune. Kartet under viser dagens situasjon. Den hvite delen av bygget (merket 55) er oppvarmede rom, mens det mørke grå er kalde rom og overbygget areal. 4 biloppstillingsplasser er vist i eiendommens nordøstre hjørne. Side 6

7 Følgende tiltak er bygd uten at tillatelse er gitt: Det er satt opp gjestehytte i vest (merket med A på kart over). Denne er under 15 m 2, men er ikke unntatt saksbehandling siden den er plassert mindre enn 4m fra nabogrense og siden fastsatt grad av utnytting er overskredet på eiendommen. Det er bygd overdekking ut fra boligens østvegg (merket med B på kart over). Byggemeldte garasje i tilbygg er gjort om til del av sekundærleilighet (merket med C på kartet over), slik at bebygd areal i prinsippet er økt, fordi det skal regnes areal til en ekstra parkeringsplass. I tillegg er tilbygget blitt 0,4m bredere og 0,8m dypere enn byggemeldt. Plantegning over viser tilbygg slik som byggemeldt. Plantegning til venstre viser hva som er ulovlig bygd (skravert) i tillegg til gjestehytta: Overdekningen nederst i plantegningen, og utvidelse av leilighet (istedenfor garasje) til høyre på tegningen. Bygningsmyndighetene har vist til følgende arealregnskap for bebygd areal på eiendommen: Side 7

8 Godkjent bolig: 139 m 2 Godkjente 3 parkeringsplasser: 54 m 2 Ikke omsøkte endr. av tilbygg: 0,4 mot syd og 0,8 mot øst 10 m 2 Krav til ekstra p-plass som erstatning for garasje i kjeller: 18 m 2 Ikke byggemeldt overdekking 39 m 2 Ikke byggemeldt gjestehytte 13 m 2 Sum dagens BYA (bebygde areal: 273 m 2 Det er m.a.o. bygd 80m 2 for mye bebygd areal i forhold til gitt tillatelse. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag. Eiendommen gnr 9 / bnr 21 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til eksisterende byggeområde for boliger. Det tillates da et maksimalt bebygd areal på eiendommen, BYA, på 20 %. 9/21 er på 964m 2, og kan bebygges med 193m 2 bebygd areal. 1.3 Utviklingsutvalgets vedtak i sak 22/10, Utviklingsutvalget imøtekom delvis tiltakshavers dispensasjonssøknad i vedtaket i sak 22/10. De mente han skulle få beholde deler av ulovlig bygg, men mente det var riktig å pålegge han å rive noe. Han ble oppfordret til å søke dispensasjon for å kunne bygge 23% bebygd areal. Dette ville gi han mulighet til å beholde selve boligbygget, men da måtte han regne med å rive noe overbygd areal og gjestehytte. Utviklingsutvalgets vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om grad av utnytting på eiendommen gnr 9 bnr 21. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lunner kommune har en streng praksis i forhold til å holde de grensene kommuneplanen setter om bebygd areal. En ønsker ikke at saken skal gi uønsket presidens for liknende saker. Tiltakshaver oppfordres til å søke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, slik at bebygd areal ikke overstiger 23%. Eksempelvis kan gjestehytte rives og enten overdekning mot øst eller syd Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens I henhold til forvaltningsloven 16 varsles det om at kommunen i medhold av plan- og bygningsloven 113 vurderer å gi pålegg om fjerning av ulovlig oppførte bygningsdeler innen Det gis rett til å komme med uttalelse til dette forhåndsvarslet innen Det varsles også, etter forvaltningsloven 16, at kommunen vil vurdere å ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven 116 a. Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt pålydende kr. 500,- pr. døgn. Vedtaket sendes overordnede myndigheter for høringsuttalelse. Side 8

9 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger klage fra Kjell Matzow, datert 9. mai Klagen er registrert innkommet 10. mai 2010, 25 dager etter møtet. Med noen dagers postgang for oversendelse av vedtaket, anses for å ha kommet inn i rett til i forhold til klagefristen. 2.2 Klagen fra Kjell Matzow Klagebrevet gjengis her i sin helhet: Vi har nå gått grundig gjennom mottatte dokumenter, og ønsker å delvis påklage vedtaket i forbindelse med påbygg gnr bnr 9/21. Vi ønsker samtidig å gi uttrykk for vår respekt og forståelse for plan- og bygningsloven, og vedtatte direktiver for arealutnyttelse i kommunen, og at vi under hele prosessen har hatt intensjoner om å holde oss godt innenfor denne. Etter våre beregninger, som inkluderer fagmessige råd og vurderinger fra både arkitekt og entreprenører, samt arealbeskrivelse fra takstmann på stedet, har vi frem til vi ble informert om annet fra kommunen levd i god tro at boligen hadde en brutto/netto areal 122/110kvadratmeter. Dette samsvarer med takst og prospekter. Ikke har vi søkt om å få sette opp frittstående garasje. Dette er verken ønsket eller planlagt. Heller ikke utleiegodkjenning er det søkt om, likevel har saksbehandlere valgt å legge dette til grunn i beregningen av behov for biloppstillingsplasser. Det er riktignok satt opp to lavtliggende terrasser i bakkeplan. Først da dette var ferdigstilt, så vi behovet for skjerming. I samråd med erfarne entreprenører og en arkitekt, pluss nærmeste nabo, gikk vi for løsningen vi ser i dag. I god tro, og uten noen intensjoner om å ta oss til rette, eller gå på tvers av noe lovverk. Alternativene var 1: å ikke gjøre noe, eller 2: bruke markise. Sistnevnte løsning ville delvis dekket skjermings behovet om sommeren, men ikke om vinteren eller i regnvær. Fallsikring gir den dermed ikke, og pent ville det heller ikke bli. Illustrasjonene viser hensyn som er tatt i forkant av beslutning om overbygg, og nærmest tilgjengelige alternativ; Markise. Dette bidrar til et usjenert naboskap og hever boligens kvaliteter, uten at den fremstår som unødig ruvende. Jeg er i etterkant blitt smertelig klar over at unntaket for å sende Side 9

10 inn byggesøknad for terrasser som ruver mindre enn 50cm over bakken, ikke gjelder dersom man velger å sette opp skjermvegg eller overbygg, og at dette skulle vært gjort. Jeg baserte meg på råd fra dyktige fagfolk. I en prosess hvor fokuset var å skjerme de to grenseliggende boligene best mulig fra hverandre ble dette oversett. Det skyldes ikke ignoranse, men en annen tolkning av lovverket, støttet av uttalelser fra fagpersoner. Her har hensynet til naboer, HMS (fallhøyde) og brukeropplevelse vært i fokus ikke å breie seg mest mulig ut men å tilpasse seg terreng, sikkerhet og naboer. Slik ble også det vi kaller dukkestua plassert i grenselinjen mot nabo. Dette ble gjort med tanke på avskjerming fra hverandre Prosjektansvarlig tok muntlig kontakt med kommunen i forkant av bestillingen av aktuelle anneks, og fikk bekreftet at det kunne settes opp uten byggesøknad. Dette samsvarte med informasjon fra produsenten, og øvrig dokumentasjon på den tiden. At saksbehandler finner unntak for dette, og ber om å flytte en 13kvadratmeter stor lekestue som har vært på eiendommen fra den ble fraskilt, er for meg en gåte og en beslutning jeg regner med man har klart å finne unntak for den generelle regelen om at dette kan gjøres uten byggmelding og søknad. Jeg kunne ikke unngå å legge merke til saksbehandlerens bekymring for eventuell presidens for lignende saker, og at folk kunne ta seg til rette på lignende måter. Dersom kommunens bekymring ligger i at beboere setter opp boliger på 122kvadratmeter, velger å skjerme best mulig for seg og sine naboer, og setter opp et anneks på 14kvadratmeter, så tror jeg neppe dette vil føre til noen grad av anarki. Situasjonen vil fortsatt være under enhver form for kontroll. Å ta seg til rette er et uttrykk som kan brukes i begge retninger. Under visninger hørte jeg ved flere anledninger følgende uttalelse: Jøss, er det et hus her? det har jeg aldri lagt merke til før! Dette ble også uttalt av minst to personer fra utviklingsutvalget under befaringen den 15.april. Denne enkle setningen beskriver svært godt hvilke arkitektoniske fordeler organisk terrengtilpasning og aktuelle tiltak har hatt for eiendommen, og hvordan den kler seg i omgivelsene. Skulle dette bli en oppfordring til diskrét byggestil, så kan det umulig bare være negativt. Som prosjektansvarlig mener jeg det er bekymringsfullt at tolkninger av utnyttelsesgrad og lovstridigheter, samt mulighetene for å gi dispensasjon faller på risiko for presidens, og ønske om en fortsatt streng linje fra kommunen. Å innvilge dispensasjon er å gjøre et unntak. Det er ingen automatikk i at det dermed gis presedens for alle arealutnyttelsessaker. Når det gjelder lignende saker, vil dette vær svært få eller ingen. At et utgangspunkt med boareal på 122 kvadratmeter i denne saksgangen kan beregnes til 273 kvm arealutnyttelse, er. Hele overskridelsen dreier seg i prinsippet om terrasser som ligger på bakkeplan, og et dukkehus som i utgangspunktet ikke var byggmeldepliktig, samt en fremtidig garasje, som det ikke er planer eller ønske om fra huseiers side. Differansen utgjør mer en byggets totale boareal. Med tanke på en mulighet for å få saken avsluttet ber vi om følgende: Boligen er delt, med to innganger. Huseier skal disponere begge. Noe annet var aldri planen. Det er ikke ønske/søkt om utleie, ei heller fremtidig garasje. Side 10

11 To av de fire beregnede biloppstillingsplassene, 36 kvm, er på alle måter overflødige og bør dermed ikke tas med som arealutnyttelse. (Minus 36 kvm.) Terrasse (den nedre) ligger i bakkeplan. Overbygget som skjermer bygningen, gir effektivt rekkverk og fallsikring dekker kun 1,5meter ut fra veggen, ikke hele 3,9 m. Gulvflate som er dekket, er 15 kvm, ikke 39 kvm. (Minus 24 kvm.) Vi imøteser kravet om å flytte dukkestuen. (Minus 14 kvm.) Arealutnyttelsesgraden blir dermed på 20,6 %. Vi ber om permanent brukstillatelse for dette. Dersom det fremdeles er overskridelser så utgjøres dette av terrasser på bakkeplan med skjerming og fallsikring som faktor av en beskjeden bolig på 122 kvadratmeter. MVH Kjell Matzow 2.3 Nabomerknad Naboer på gnr 9 / bnr 11 har etter mottatt utskrift av Utviklingsutvalgets møtebok sak UTV 22/10 skrevet følgende til Lunner kommune: 2.3 Kommunens vurdering av klagen Naboer har ikke uttalt seg til nabovarslinger i saken, men nærmeste nabo har vært i kontakt kommunen vedrørende en utbygging de ikke har vært enige i uten at de har sendt noe Side 11

12 skriftlig. Uttalelsen, datert , inneholder ikke konkrete klager, men gir uttrykk for at de støttet Rådmannens innstilling i sak UTV 22/10. Naboen er tydeligvis ikke fornøyd med byggearbeidene som har foregått. For å slippe å rive, argumenterer klager med at: Han har handlet i god tro og har brukt profesjonelle hjelpere. Dette er etter kommunens syn ikke argumenter som vurderes å skulle endre holdningen til dispensasjonssøknaden. Det er behov for skjerming mot vær og naboskap. Bygningsmyndighetene kan ikke se at det for arealet øst for tilbygget er behov for å skjerme mot naboskap. Byggets fasade ligger langt fra nabobebyggelsen og svært usjenert. Behovet for skjerming for sol og regn anses ikke å være større i dette tilfellet enn for andre bygninger som også må forholde seg til planbegrensninger. På telefon, har klager uttalt at han svært nødig vil fjerne overdekking over nedre uteplass. Dette fordi denne konstruksjonen har løst fuktproblemer som bygget tidligere var utsatt for. Et så stort takutstikk gjør grunnen under tørrere. Fuktproblemer kan også løses ved å lede vannet ut fra bygningen ved bakkenivå. Det er behov for fallsikring. Bygningsmyndighetene mener sikring av fall fra øvre terrasse må kunne løses med brystning i nødvendig høyde. Bygningen er pen å se på slik det er utformet. Alternativet, å ikke ha overdekking, mener han blir mindre pent. Bygget uten takoverbygg (se bilde i klagebrev) blir kjedelig. Bygningsmyndighetene mener bygget i alle tilfeller er preget av å ha blitt til underveis. Takløsningen over nedre terrasse, som klager synes er en pen løsning, er ikke en tradisjonell løsning. Smak og behag er forskjellig, så noen vil like løsningen. Andre vil se at den er en merkelig blanding av pergola og tak. En av grunnene til at det kreves innsendte byggemeldingstegninger før det gis byggetillatelse, er at alle parter på forhånd skal kunne vurdere hvordan bygget blir også estetisk. Det er enklere å endre en tegning enn et bygg. Det sies at det er gitt muntlig bekreftelse for at dukkestuen kunne settes opp uten søknad. Da er spørsmålet om det har blitt opplyst at bygget skulle plasseres nærmere eiendomsgrensen enn 4m og at grad av utnytting var brukt opp på eiendommen. Ettersom ingen nabo har klaget på dukkestuen ville den heller ikke ha blitt foreslått revet av kommunen om det ikke var fordi noe på eiendommen måtte rives for å få ned eiendommens bebygde areal. Klager mener det er urimelig at det skal regnes bebygd areal for en garasje han ikke har søkt om å få oppføre. Kommunens arealberegninger er i henhold til utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel , punkt 1.1.3, som sier at det for boligområder skal settes av minimum 2 parkeringsplasser pr. boenhet, og at parkeringsareal er inkludert i bebygd areal for eiendommen. Kommunen beregner bebygd areal for parkering i henhold til Veileder for grad av utnytting, utgitt av Miljøverndepartementet, mai I 3-12 står det følgende det kan være tilstrekkelig å reservere 18 m2 pr biloppstillingsplass når parkeringsbehovet dekkes med overflateparkering. Reglene er lagd slik at det skal være mulig å bygge garasjer på alle eiendommer. Om tiltakshaver nå ikke mener han har behov for garasje, kan framtidig eier ha et slikt behov. Klager mener at han ikke har søkt utleiegodkjenning. Det stemmer at søknad om rammetillatelse ikke inneholder noen skriftlig forklaring som sier hva tilbygget skal brukes til. Tilbygget er imidlertid utformet som en selvstendig enhet med alle nødvendige funksjoner for en liten leilighet. Det er ikke innvendig trapp og dør Side 12

13 mellom boenhetene. I kommunens brev til tiltakshaver, , ble følgende setning brukt, uten at tiltakshaver har protestert på innholdet: Tiltaket er under 50 m2 bebygd areal / bruksareal. Dersom det ikke skulle innredes egen boenhet, ville det ha kunnet blitt behandlet som en meldingssak, der tiltakshaver hadde kunnet påtatt seg alt ansvar selv.. Plantegninger av de 2 etasjene vises nedenfor som to separate boenheter. Side 13

14 Klager viser til at taket over den nedre terrassen bare går 1,5m ut fra veggen, ikke 3,9m. Løsningen som er bygd er noe utradisjonell. I følge Statens Bygningstekniske etat, skal terrassen medregnes i bebygd areal. Over ser vi takoverbygget sett fra undersiden. Under ser vi hvor innebygd terrassen er, med brystning. Side 14

15 Klager reiser tvil om at det er grunn til å frykte presedens av vedtak i denne saken. Han mener at det ikke kan være farlig om flere får ha et boareal på 122 m 2. Lunner kommune presiserer at denne eiendommen ikke har noe uvanlig stort bruksareal. Tiltakshaver har tatt et valg som gjør at det er prioritert å ha mye større overdekte utearealer som inngår i beregningen av grad av utnytting enn hva andre som bygger i kommunen har kunnet tillate seg. Andre som har vurdert å bygge større overdekte arealer i tilknytning til sin bolig, har trukket planene når de får vite at det ikke er lov å bygge mer på deres eiendom. Tidligere vedtak i saken, Utviklingsutvalgets sak 22/10, åpnet for at det ville bli gitt dispensasjon for 23% bebygd areal på eiendommen. Denne åpningen ble gjort fordi utviklingsutvalget mente det ville få for store konsekvenser for tiltakshaver dersom han skulle måtte rive deler av selve hytta, med oppvarmede rom. 3. KONKLUSJON: Utviklingsutvalget opprettholder sitt vedtak i sak 22/10 av , om avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , med bakgrunn i at klagen fra Kjell Matzow ikke inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 9/21 Foreløpig svar på anmodning om midlertidig brukstillatelse for tilbygg 9/21 Oversendelse - anmodning om midlertidig brukstillatelse Side 15

16 9/21 søknad om ansvarsrett, og søknad om endring av tillatelse 9/21 Purring på svar 9/21 Foreløpig svar II på anmodning om midlertidig brukstillatelse 9/21 Tilbakemelding angående ferdigmeldingen 9/21 Endring av tillatelse og søknad om dispensasjon 9/21 Varsel om befaring 9/21 Klage på utnytningsgrad Kommentar til møtebok, sak nr. 22/10. 9/21 Tilsvar til vedtak 9/21 Ferdigattest og rammetillatelse tilbygg 9/21 Anmodning om midlertidig brukstillatelse og kontrollerklæring Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Anne Grethe Øren, Vaterudsvegen 55, 2720 Grindvoll Kjell Matzow, Hadelandsveien 968, 1484 Hakadal TERJE HOVDE, VATERUDSVEGEN 57, 2720 GRINDVOLL ANITA ELISABETH WERNER, VATERUDSVEGEN 57, 2720 GRINDVOLL Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 16

17 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: GNR 109/129 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 58/10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 109/129 KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET I SAK 38/10 AV AVSLAG OM DISPENSASJON FOR ULOVLIG OPPFØRT TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av ,jfr. Forvaltningslovens kap VI Rådmannens innstilling: Utviklingsutvalget opprettholder sitt vedtak i sak 38/10 av , om avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , med bakgrunn i at klagen fra Rørleggersentralen AS ikke inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. plan- og bygningslovens 1-9. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

18 Sammendrag: Utviklingsutvalget i Lunner kommune avslo den (UTV 38/10) søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å tillate tilbygg til fritidsbolig utover 120 m 2 BYA på gnr 109 bnr 129. Vedtaket er påklaget av Rørleggersentralen AS som er hjemmelshaver på eiendommen. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er av en slik art at tidligere vedtak bør omgjøres. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at hjemmelshaver av eiendommen 109/129, Rørleggersentralen AS, har påklaget Utviklingsutvalgets avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av fritidsbolig utover fastsatt grad av utnytting, BYA 120m 2. Pila på kartet til høyre viser eiendommens lokalisering i Lunner kommune. På kartet til høyre er fritidseiendommen markert med pil. 1.2 Planstatus og rettslig grunnlag Eiendommen 109/129 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse. Eiendommen er lokalisert utenfor byggeforbudssonen til vassdrag. Kommuneplanbestemmelsene er som følger: Side 18

19 Saken er fremmet etter 1. juli Dispensasjonssøknaden har derfor blitt behandlet etter plan- og bygningsloven av Lovens kapittel 19 omhandler dispensasjoner. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger klage, korrigert anke, datert fra Rørleggersentralen AS, som hjemmelshaver til eiendommen 109/129. Som tiltakshaver/hjemmelshaver er Rørleggersentralen AS part i saken etter forvaltningslovens kap. VI. Klagen anses for å ha kommet inn i rett tid i forhold til klagefristen. 2.2 Innholdet i klagen fra Rørleggersentralen AS. Klagebrevet vedlegges dette saksframlegget. Innholdet i klagebrevet er noe forenklet slik: Hytta med tilbygg ligger mot et skrånende terreng og tilbygget medførte en grunnmur som fikk en høyde på over 2 meter i front. Tiltakshaver hadde en oppfatning av at for T-BRA (totalt tillatt bruksareal) ikke ble regnet med bruksareal i kjelleretasje. På denne bakgrunn foretok tiltakshaver en innredning av 2 soverom i kjelleren. Tiltakshaver vil i anken understreke at som bygningsvolum ville hytta være like stor enten kjeller ble oppfylt til høyde under 1,9 meter eller slik som det nå er utført ved at det er innredet 2 soverom i kjelleren. Tiltaket ble på denne bakgrunn oppført etter et bruksareal på 120m 2 i første etasje. Det ble i tillegg oppført en utvendig terrasse med høyde mer enn 0,5 meter over gjennomsnittlig terreng. Terrassen ble oppført med bakgrunn i at denne ikke ville ha innvirkning på T-BRA. Konsekvensen av det utførte tiltaket ble at det overskred tillatt bruksareal etter kommuneplanen som gjaldt på det tidspunktet tillatelsen ble gitt. Eiendommen er eid av Rørleggersentralen AS og benyttes som firmahytta for selskapets i alt 20 ansatte og deres familier. På denne bakgrunn ønsker tiltakshaver å opprettholde hyttas størrelse og volum, inklusive soverommene i underetasjen. Lunner kommune ga tiltakshaver anledning til å søke om tillatelse etter kommuneplanen som angir at i eksisterende områder for fritidsbebyggelse skal bebygd areal (NS 3940) ikke overstige 120m 2. Tiltakshaver sendte derfor ny søknad hvor det søkes om å få rive 55 m 2 utvendig terrasse inklusive den del av takoverbygget som stikker mer enn 1 meter ut over hyttas veggliv, samt materiallager på ca 12 m 2. Det ble gitt rivetillatelse til tiltakene i sak UTV 114/10 av I klagen fremkommer det også at ved kontrollmåling av hyttas arealer utvendig målt den viser at hyttas bebygde areal, BYA, uten terrasse vil være 133,4 m 2. Det er innsendt nye plantegninger som viser dette. Rørleggersentralen AS sier videre at det å gi dispensasjon på i alt 13,4 m 2 for hytta ikke vil være til noe ulemper eller ha uheldige virkning i forhold til naturmiljø, landskap og friluftsinteresser. Derom dispensasjon ikke gis, vil det medføre at det må gjennomføres et større arbeid med ombygging av hytta, noe som Rørleggersentralen AS mener vil være uheldig med hensyn til disponeringen av ressursene. Side 19

20 Korrigert tegning, udatert revisjon. 2.2 Kommunes vurdering av klagen Utviklingsutvalget behandlet søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene i sak UTV 38/10 den Utvalget fattet følgende vedtak: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner , avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene om bebygd areal på 137,1m 2 på eiendommene109/129, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19. Pålegg om riving av ulovlig oppført tilbygg stilles i bero inntil avslaget er endelig, dvs etter at en evt. klagesak er ferdigbehandlet. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse i henhold til planog bygningsloven 1-9, jf. forvaltningslovens kap. VI. En evt. klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Side 20

21 I etterkant av utviklingsutvalgets vedtak har tiltakshaver søkt om og fått tillatelse til riving av terrasse (BYA=55m 2 ) og materiallager (BYA=12m 2 ). I klagen opplyses det at hytta etter kontrollmåling og etter at terrassen er fjernet, vil ha et bebygd areal på 133,4m 2. I tillegg kommer et bebygd areal på 2,5m 2 for utedo. Totalt bebygd areal vil da være 135,9m 2 på eiendommen, dvs. 15,9m 2 mer enn det som kommuneplanen tillater. I kommuneplanbestemmelsene har kommunestyret satt en begrensing på 120m 2 bebygd areal for fritidseiendommer som ligger utenfor byggeforbudssonen til vassdrag. Bestemmelsene i kommuneplanen er blitt til for å tillate romslige hytter, men likevel ikke så store at de vil være dominerende i forhold til omgivelsene eller eksisterende bebyggelse. Å tillate bebygd areal på 135,9m 2 er et betydelig avvik fra den fastsatte utnyttingsgraden. At noen ulovlig bygger større enn tillatt og får tillatelse i etterkant, vil naturlig nok også få følger for andre som gjør tilsvarende avvik og for de som søker om BYA opptil 136m 2. I dispensasjonssaker skal kommunen vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I denne saken var det opplyst at hytta ble for stor fordi tiltakshaver ikke forsto hvordan bruksareal blir beregnet. Dette kan ikke tillegges vekt. Tilbygg hytte er underlagt søknadsplikt og det er ansvarlige foretak som har stått bak utbyggingen. Tiltakshaver har ikke hatt ansvarsrett på verken prosjektering eller utførelse. Å innvilge dispensasjon betyr at kommuneplanbestemmelsene undergraves med den konsekvens at hyttene i Lunner må tillates større enn dagens 120m 2 med de konsekvenser dette har for landskap og tilpasning til de øvrige bygde omgivelser. Vi viser her til at Lunner kommune tidligere har avslått en søknad om tillatelse til 122m 2 bebygd areal på en hytteeiendom i Bureiservegen. Vedtaket ble påklaget og Fylkesmannen stadfestet kommunens avslag. Fordelen ved å innvilge dispensasjon er at en tiltakshaver slipper å rive et ulovlig byggetiltak. 3. KONKLUSJON Utviklingsutvalget opprettholder sitt vedtak i sak 38/10 av , om avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , med bakgrunn i at klagen fra Rørleggersentralen AS ikke inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. plan- og bygningslovens 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Fra Rørleggersentralen AS, korrigert anke over vedtak om avslag på søknad om dispensasjon, datert 1. juni Øvrige dokument: 109/129 Forespørsel vedrørende hytte Melding om fullmakt til anmeldelse 109/129 Side 21

22 109/29 Påbygg på hytte 109/129 Forespørsel vedrørende hytte 109/29-frist forlenget vedrørende utslipp av kloakk 109/129 - Vedrørende utslipp av kloakk 109/129 Bekreftelse på utsatt frist 109/129 - Vedrørende utslipp av kloakk 109/129 Vedrørende bygg på eiendommen 109/15 109/129 Søknad vedrørende hytte 109/129 i Lunner kommune - diverse frister Lunner kommune var på befaring på eiendommen 109/ /129 Påstått ulovlige tiltak - søknad om dispensasjon 109/129 Foreløpig svarbrev Vedrørende nabovarsel 109/ /129 Vedtak etter PBL - Svar på utvidelse av hytte utover 120m2 109/129 Forespørsel om forhåndsuttalelse 109/129 Forespørsel vedrørende hytte 109 /129 Forespørsel om forhåndsuttalelse 109/129 Svar på forespørsel om forhåndsuttalelse 109/129 Utvidelse av hytte 109/129 Utsettelse av frist til å klage på vedtak 109/129 Retting i henhold til vedtak 109/129 Svar angående retting i henhold til vedtak 109/129 Retting i henhold til vedtak 109/129 Vedrørende retting av ulovlige oppførte arealer utover byggetillatelse gitt /129 Retting i henhold til vedtak 109/129 Retting i henhold til vedtak 109/129 Forespørsel vedrørende hytte 109/129 Befaring Lensmannsvika 53, Mylla 109/129 Oversendelse av tegninger med endringer 109/129 ulovlig oppført tilbygg Rettelse til møtebok 109/129 Gjenpart av nabovarsel 109/129 Pålegg om riving og opphør av ulovlig brukk - vedtak om tvangsmulkt 109/129 Orientering om saksgang 109/129 Hytte ved Mylla - søknad om tillatelse til tiltak 109/129 Anmodning om å rive del av ulovlig oppført tiltak 109/129 Angående dispensasjonssøknaden 109/129 Pålegg om riving og opphør av ulovlig brukk - vedtak om tvangsmulkt Anke på vedtak 109/129 Foreløpig svar - Pålegg om riving og opphør av ulovlig bruk - vedtak om tvangsmulkt Anke på vedtak 109/129 Korrigert anke - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 109/129 Vedr. tillatelse til å rive ulovlig oppført tiltak 109/129 Tillatelse til å rive del av ulovlig oppført tiltak 109/129 Melding om delegert vedtak ulovlig tiltak varsel om pålegg 109/129 Ulovelig tiltak forhånsvarsel om pålegg 109/129 Svar på henvendelse 109/129 Ulovelig tiltak 109/129 Viser til brev av og samtidig varsle om følgende 109/129 Tilleggsinformasjon 109/129 Rev.tegninger Side 22

23 109/129 Orientering om saksgang - Ingen videre oppf. av BE Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Arkitektkontoret Jan Skarpaas AS, PB. 5926, Majorstuen, 0308 OSLO Gunnar A. Ludvigsen, Risløkkveien 37 A, 0580 OSLO Rørleggersentralen AS, Helgesensgt. 71, 0563 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 23

24 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: GNR 22/3 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 59/10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 22/3 KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK UTV 45/10 AV OM RAMMETILLATELSE - NYBYGG SETERHUS MED UTHUS Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Rådmannens innstilling: Lunner kommune kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket bør omgjøres. Utviklingsutvalget opprettholder delegert vedtak, UTV 45/10 av , rammetillatelse for nybygg seterhus med uthus på landbrukseiendommen gnr 22 / bnr 3. Klagen fra Advokatfirmaet Haavind AS inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan- og bygningslovens 1-9 Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

25 Sammendrag: Lunner kommune ga i delegert vedtak UTV 45/10 den rammetillatelse for nybygg seterhus med uthus på landbrukseiendommen gnr 22 / bnr 3. Vedtaket er påklaget av Advokatfirmaet Haavind AS. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er av en slik art at tidligere vedtak bør omgjøres. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at Advokatfirmaet Haavind AS på vegne av eiere av naboeiendommer, har påklaget vedtaket om rammetillatelse for bygging av seterhus med uthus på eiendommen gnr 22 / bnr 3 tilhørende Gerd og Petter Erik Haga. Pilen på kartet til høyre viser bygningenes lokalisering i Lunner kommune. Til venstre vises bygningenes plassering utenfor 100-metersbeltet ved Beltern. Naboene, som klager, har fritidseiendommene i kartets nedre venstre hjørne. Side 25

26 1.2 Planstatus i området og rettlig grunnlag. Eiendommen 22/3 er en landbrukseiendom som ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til LNF-område. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til såkalt stedbunden næring, dvs. landbruk. Dette begrepet er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til driften av næringen er nødvendig å plassere på stedet. Annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gårdens eget ressursgrunnlag vil også inngå i landbruksbegrepet. Rammetillatelsen ble gitt Det var da plan- og bygningsloven av 1985 med siste endringer gjeldende fra som gjaldt. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger klage fra Advokatfirmaet Haavind AS, datert 31. mai 2010, registrert mottatt her På rammetillatelsen er det angitt klagefrist til 3 uker fra , det vil si 31. mai. Klagen anses å være sendt innen utgangen av klagefristen. Advokat firmaet Haavind AS representerer Tom Arne Gjertsen og Morits Skaugen som er registrert som eiere av eiendommene gnr 22 / bnr 54 og gnr 22 / bnr 49. Eiendommene er naboeiendommer til gnr 22 / bnr 3. Som naboer, som har levert nabomerknad, er de parter i saken. 2.2 Innholdet i klagen fra Advokatfirmaet Haavind AS Klagebrevet gjengis i sin helhet: Side 26

27 Side 27

28 2.3 Landbruksmyndighetenes vurdering av klagens punkt 2. Når det gjelder klagens pkt. 2, vil en peke på at Haga har søkt om å sette opp et seterhus og et uthus, hver på 77 m2. Seterhuset skal settes opp på tuftene av det gamle seterhuset på vollen. Klager mener at moderne skogsdrift ikke gir grunnlag for skogshusvær/seterhus, da dette blir utført maskinelt og at det bare er behov for en flyttbar hvilebrakke. Haga har opplyst at de selv skal drive ungskogpleie, noe sluttavvirkning og videreforedling av noe sagtømmeret, til bygningsmaterialer for eget bruk og salg. Gjennom dette vil Haga styrke egen landbrukseiendom som arbeidsplass. Seterhuset skal leies ut i korte perioder, 2-3 uker pr. år. Samlet sett er den planlagte bruk av bygningene helt i tråd med LNF-begrepet og Landbruk Plus. Ved første gangs behandling av søknaden, ble det pekt på at Hagas skogeiendom i årene framover, har et betydelig behov for planting og ungskogpleie, på grunn av store sluttavvirkninger i perioden før Haga kjøpte skogen. Planting er reint manuelt arbeid. Foryngelsen må følges opp, både med supleringsplanting og arbeid med å holde uønsket vegetasjon i sjakk. Dette krever mye manuelt arbeid, også med ryddesag og motorsag. Etter hvert blir det behov for avstandsregulering (tynning) som også utmerket godt kan foretas av bruker selv med motorsag og egen traktor, med nødvendig utstyr. Videre har Haga planer om å ta ut noe tømmer, for videreforedling på egen sag. Materialene skal brukes til eget bruk og for salg. Klager påpeker at det er relativt kort avstand mellom Hagas setervoll og bolig. I luftlinje utgjør avstanden ca. 6 km. Avstanden er ikke større enn at den, under arbeidet i skogen, kan kjøres hver dag, med bil. Ved arbeidet i skogen, er det svært ofte behov for å ha med traktor, for intern transport og bruk av traktordrevet utstyr. Det vil være en stor fordel for arbeidet at det er lagerrom for utstyr og muligheter for å sette fra seg traktor på et trygt sted, i skogteigen. Det vil ta utforholdsmessig mye tid å kjøre traktor mellom bolig og skogteig, hver dag. Videre mener landbrukskontoret at det vil lette arbeidet om skogeier har et husvær for hvile og overnatting, i teigen. Erfaringsmessig er seterhus/skogshusvær også svært positivt for skogeierens og kanskje i enda større grad, familiens interesse for skogen. Dette medfører ofte at skogeier selv utfører mer arbeid i skogen og selv får del i en større andel av de verdiene som skapes i skogen. Hagas planer medfører økt egenaktivitet i skogen. Dette er et bidrag til å opprettholde sysselsettingen i landbruket i Lunner og er helt i tråd med næringsplanen for landbruket på Hadeland. Haga har også skissert planer for å rydde en større del av setervollen, for å ta den i bruk som beite, ved bortleie til andre dyreholdere eller for egne dyr. Landbruksmyndighetene ser det som svært positivt at gamle setervoller blir ryddet og satt i stand, som et ledd i det å gjenskape det kulturlandskapet som var i området. Landbruksmyndighetene kan ikke se at klager har nye argumenter som ikke ble vurdert ved første gangs behandling av søknaden, og fastholder sin vurdering om at det er et driftsmessig behov for de bygninger som her er omsøkt. Når det gjelder presedensvirkning, vil en peke på at en hver søknad om å få sette opp igjen seterhus/skogshusvær og andre bygninger, eller sette opp nye, må undergis en egen vurdering. Side 28

29 Det er det landbruksmessige behov for slike bygninger, som skal legges til grunn ved behandling av slike saker. 2.4 Bygningsmyndighetenes vurdering av klagens punkt 3. Klager påpeker at plan- og bygningsloven stiller krav til atkomst for at bygging skal kunne skje. I lovens 66 (Klagers paragrafhenvisning er til lov som ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet) står det bl.a. Eiendomm kan bare deles eller bebygges dersom byggetomta(ene) enten er sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet jf. Vegloven av 21. juni Hvor vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift kan kommunen godta annen ordning. Det er i rammetillatelsen tatt hensyn til Plan- og bygningslovens krav til vei, og lovparagrafens siste ledd om at kommunen kan godta en annen ordning. Rammetillatelsen er gitt med vilkår om at byggestart ikke må igangsettes før det er innsendt søknad om igangsettingstillatelse, som skal inneholde dokumentasjon som viser både at landbruksmyndighetene mener at atkomstforholdene blir tilfredsstillende for den driften som skal foregå i nybyggene, og eventuelt tinglyste erklæringer om atkomst over annen manns grunn. Lagmannsretten har fastsatt at tiltakshaver ikke har rett til å bruke vei over bru mellom Beltern og Kalrasen. Dersom nybyggene skal få veiforbindelse fra annen kant, vil veien gå over LNF-område. Landbrukskontoret har vært på befaring med tiltakshaver og funnet en mulig veitrase. Landbrukskontoret mener at det ikke trengs bilvei for den drifta som er angitt at skal foregå i nybyggene. Det er nok å ha mulighet for å kjøre traktor. Tiltakshaver har planer om, i nærmeste fremtid, å ta ut noe mer tømmer nær setervollen. I forbindelse med tømmerdrifta vil skogsmaskiner bruke angitt mulig atkomstvei. Istandsetting/opparbeiding av traktorvei skal skje i henhold til Forskrift om landbruksveger. Det er landbruksmyndighetene som behandler slike saker. 3 KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE: Lunner kommune kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket bør omgjøres. Utviklingsutvalget opprettholder delegert vedtak, UTV 45/10 av , rammetillatelse for nybygg seterhus med uthus på landbrukseiendommen gnr 22 / bnr 3. Klagen fra Advokatfirmaet Haavind AS inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan- og bygningslovens 1-9 Side 29

30 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 22/3 Rammetillatelse Nybygg seterhus med uthus, datert Øvrige dokument: 22/3 Søknad om tillatelse til tiltak 22/3 Merknader til mottatt nabovarsel Kopi av brev til Gerd Gjørvad og Petter Erik Haga 22/3 Merknader til mottatt nabovarsel 22/3 Vedrørende bruksrett til veien 22/3 Angående byggesøknad 22/3 - Tinglyste rettigheter 22/3 Angående supplerende opplysninger til byggesøknad i skogen ved Beltern 22/3 Eiendomskart 22/3 Nybygg - Landbruksbygg - Seterhus og driftsbygning 22/3 Kjøpekontrakt av /3 Søknad om tillatelse til tiltak Seterhus og driftsbygning 22/3 Nybygg - Seterhus og driftsbygning 22/3 Nybygg - Hus og driftsbygning Merknader til nabovarsen - Gjelder 4 hyttenaboer 22/3 Vedrørende byggesak 22/3 2 Tegninger 22/3 Rammetillatelse - Nybygg 2 seterhus 22/3 Klage på vedtak - Rammetillatelse - Nybygg seterhus med uthus Oversender klage til Fylkesmannen i Oppland 22/3 Vedrørende klage på rammetillatelse - Seterhus og driftsbygning 22/2 Angående byggesøknad - Behandling av klage 22/3 Foreløpig svar på klage 22/3 Vedr. bygging av hus og fjøs 22/3 Situasjonskart 22/3 Anmodning om nye opplysninger 22/3 Supplement til uttalelse til nabovarsel 22/3 Nabomerknad 22/3 Nabomerknad 22/3 2 Kvittering for nabovarsel 22/3 Protokoll fra jordskifterettsmøte /3 Byggsøknad - Purring 22/3 Behandling av jordskiftesaken 22/3 Vedrørende bygging av hus og fjøs på gamle hustufter 100 meter nord for Beltern Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Morits Skaugen, Gyldenløves gt 49A, 0260 OSLO Gerd Gjørvald Haga og Petter Erik Haga, Hagagutua 60, 2730 LUNNER Morits Skaugen, Kruses Gate 7, 0263 OSLO Tom Arne Gjertsen, Bergkrystallen 1, 1155 OSLO Advokatfirmaet Haavind Vislie AS, V Ola Brekken, 0101 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Side 30

31 Utvalgssekretær Side 31

32 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: GNR 56/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 60/10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 56/1 FRADELING AV AREAL INNEN B02 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av (dispensasjon) Rådmannens innstilling: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner , stiller Lunner kommune seg positiv til søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter hver på maks 1.500m 2 samt ett "friområde" beliggende innenfor område avsatt til framtidig byggeområde B02. Det presiseres at en tillatelse ikke vil omfatte den delen av arealet som ligger i LNF-område. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Kommuneplanbestemmelsene kap Bestemmelser om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen eksisterende byggeområder (Jfr. PBL 20-4, 2. ledd bokstav b) skal gjelde for boligtomtene. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

33 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra krav til reguleringsplan nedfelt i kommuneplanen for etablering av primært én bolig, sekundært to boligtomter og ett "friområde" på eiendommen 56/1 i Nordre Oppdalen. I kommuneplanbestemmelsene er det satt krav til reguleringsplan før fradeling eller bygging på enkelttomter innen områder avsatt til framtidig byggeområde kan finne sted, og det søkes om dispensasjon fra dette kravet. Rådmannen er på visse vilkår positiv til å innvilge dispensasjonssøknaden fordi det tidligere er gitt tillatelse i liknende saker med inntil 3 tomter uten krav til reguleringsplan. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den søknad fra Unni og Knut Skollerud om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å benytte et areal på 56/1, B02, som én boligtomt (ALT.1) alternativt dele opp arealet i to nye boligtomter samt et friareal (ALT.2). Kartet til høyre viser arealets lokalisering i Nordre Oppdalen. Nedenfor er arealet og ny arealinnndeling vist på kommuneplanens arealdel og flyfoto. ALT.1 går ut på bruk av hele det skraverte området som én boligtomt. ALT.2 er splittet opp i tre delelementer (tomt 1, tomt 2 og ett "friområde") området og rettslig grunnlag 1.2 Planstatus i Side 33

34 Del av eiendommene 56/1, som det søkes dispensasjon fra reguleringsplankravet på, ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til framtidig byggeområde for bolig, B02. En mindre del sør på både T1 og T2 ligger utenfor dette boligområdet og innenfor LNF-område og på dyrka mark. I kommuneplanbestemmelsene kap heter det: For områder avsatt til nye byggeområder, skal arbeid og tiltak som nevnt i PBL 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Unntatt fra plankravet er fradeling av hele det framtidige byggeområdet under forutsetning av at formålet er i samsvar med fastsatt arealbruk. For ytterligere fradeling(er) internt i byggeområdet gjelder plankravet fullt ut. Hele byggeområdet B02 ble fradelt etter plan- og bygningsloven gjennom delegert vedtak UTV 81/10 den og etter jordloven gjennom delegert vedtak UTV 81/10 den Fradelingssaken berørte kun B02 og var dermed i samsvar med kommuneplanbestemmelsene. Når det gjelder ytterligere oppdeling eller bygging i framtidige byggeområder er disse underlagt reguleringsplikt, jfr. kommuneplanbestemmelsene. Det er søkt om dispensasjon fra dette kravet. Samtidig ser vi at fradelingssøknaden nå berører LNF-områder og dyrka mark, noe som ikke er omsøkt med som utløser dispensasjonsbehandling i forhold til arealbruk. Hele det omsøkte arealet er på ca 6 daa. Både tomt 1 og 2 er oppgitt å være ca 1,5 daa men er i realiteten på hhv 1,7 og 1,9daa slik de er inntegnet. Dersom areal som er i konflikt med LNF-formålet ikke tas med er T1 ca. 1,4daa T2 ca.1,5 daa Plan- og bygningsloven av 2008 Det fremgår av plan- og bygningsloven (2008) 1-6 at iverksetting av tiltak som omfattes av loven, bare kan skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Etter plan- og bygningsloven av skal kommunestyret sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Videre heter det at For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Et avvik fra kommuneplanens arealdel må behandles etter reglene i lovens kapittel 19 Dispensasjon. Etter 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon og at det er klageadgang på vedtaket. Det skjønn kommunene skal utøve når de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. Kommunen skal derfor gi en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en Side 34

35 omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1, Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Dette gjelder for både plansaker og byggesaker. Når det gjelder plankrav som følger av 11-9 nr.1 eller 12-1 kan det dispenseres fra plankravet under forutsetning av at planen ikke krever konsekvensutredning. De generelle vilkårene for dispensasjon må selvfølgelig alltid være til stede. Vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier vil være følgende punkter: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering - om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet - om det legges vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de Side 35

36 finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Ved dispensasjon fra bestemmelser i lov, vedtekt eller forskrift skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dette vil særlig gjelde i byggesaker, men når det gjelder Universell utforming tilgjengelighet for alle er det viktig at planbestemmelser som sikrer dette ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Dispensasjoner må derfor ikke innebære løsninger til nevneverdig skade for slike hensyn. Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseavveiningen i saker som gjelder dispensasjon fra planer og fra byggeforbudet i 1 8 (strandsonen). Det er et hovedprinsipp i loven at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål, og det gjelder også dispensasjonssaker. Der det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. Forbudet i 1 8 mot bygging i 100 metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Det kan i forbindelse med kommune- eller fylkesplanleggingen være gitt retningslinjer som differensierer hensynene ut fra konkrete vurderinger av strandsonen. Slike retningslinjer bør legges til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknader. Tilsvarende vil gjelde for vassdrag, fjellområder og viktige jordbruksarealer. Ved behov for utbygging i slike områder, vil det likevel gjennomgående være behov for å kreve arealplanbehandling. Kommunen bør ikke gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det forutsettes at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat myndigheten er gitt og de statlige føringene som myndigheten er ansvarlig for å følge opp i forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i søknaden som strider mot disse. Dersom slik dispensasjon likevel gis, kan statlig eller regional myndighet benytte sin rett til å fremme klage dersom det er behov for å endre eller oppheve et dispensasjonsvedtak. Bestemmelsen har sammenheng med plikten til å forelegge søknader for disse myndighetene før dispensasjon gis, jf Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført i denne konkrete saken på nåværende tidspunkt, men må gjennomføres i forkant av et evt. positivt dispensasjonsvedtak. 1.3 Søkers begrunnelse for dispensasjon Side 36

37 1.4 Nabomerknader Naboer er varslet med nabovarsel. Ingen har kommet med merknader 2. FAGLIGE VURDERINGER 2.1 Landbruksfaglige vurderinger Tomt 1 og 2 berører dyrka mark som er klassifisert som B-jord i Landbruksplanen for Hadeland og som ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Det er ikke ut i fra en landbruksfaglig vurdering aktuelt å fradele dyrka mark av B-kvalitet til boligformål. 2.2 Vassdragsinteresser Tiltaket berører ikke vassdragsinteresser. 2.3 Biologisk mangfold Tiltaket berører ikke område som er registrert som verdifull biomangfold-lokalitet i Lunner kommune. Det er foretatt hogst i området. 2.4 Automatisk fredede kulturminner Det er ikke kjent at det er automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner som blir berørt av tiltaket. 2.5 Nabobebyggelse/estetikk Kommunen skal sikre at estetiske hensyn blir ivaretatt i planleggingen, jfr. plan- og bygningsloven 2. Etter samme lovs 74 nr. 2 skal kommunen se til at et hvert arbeid som omfattes av loven skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Tomten(e) vil bli undergitt de samme bestemmelsene som gjelder for eksisterende byggeområder for bolig ved en evt. innvilgelse av dispensasjon. 2.6 Avkjørsel Side 37

38 Statens vegvesen har i brev datert gitt tillatelse utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra fv 20 for èn ny bolig. Det må søkes vegvesenet om tillatelse også for en evt. tomt nr Vann og avløp I plan- og bygningsloven 66 nr. 2 heter det at før tomt fraskilles eller oppføring av bygning blir satt i gang, skal bortledning av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensingsloven. Det må søkes om å være gitt utslippstillatelse for avløp før kommunen kan tillate bygging eller evt. gi delingstillatelse. Det er opplyst i dispensasjonssøknaden at vannforsyning er fra offentlig nett og at arbeid med søknad om utslipp er igangsatt og vil bli sendt kommunen i løpet av august. 2.8 Støy Tomten(e) ligger utenfor registrerte støysoner langs offentlig vegnett. 2.9 Praksis i andre saker (fradeling uten krav til reguleringsplan) I en liknende sak på eiendommen 40/1 i Nordre Oppdalen ble dispensasjon fra plankravet innvilget (delegert sak UTV 3/07 av ) fordi kommunen anså at arealet ble disponert på en hensiktsmessig måte der det ikke forelå store konflikter og at fradelingen uten å utarbeide plan ikke ble ansett å være i strid med de interesser kommuneplanen var tenkt å ivareta. I dette tilfellet dreier det seg om fradeling av to tomter og også et type friområde. I tillegg til at det berører LNF-område og dyrka mark. Forutsatt at LNF-områdene utgår som byggetomt så vil ikke denne saken være svært annerledes enn den nevnte saken med tre tomter Annet Å tillate at det skal bygges bare èn bolig på et areal på ca 6 daa gir en svært dårlig arealutnyttelse. Når kommunestyret omdisponerer landbruksområder til byggeformål gjennom kommuneplanprosessen er det for at arealet nettopp skal brukes til boligformål av en viss tetthet. Var det tenkt bare én boenhet der burde byggeområdet vært mye mindre. Ut i fra dette synes det uaktuelt at det bare skal etableres én boligeiendom her. Området er bratt, noe som gjør det utfordrende å få byggverk lagt inn i terrenget. Dette er forsåvidt hensyn som skal vurderes i kommuneplansammenheng, men som er blitt sett bort i fra da kommuneplanen ble utarbeidet. 3. VURDERING OM DISPENSASJONSKRITERIENE I LOVEN ER OPPFYLT 3.1 Om hensyn bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. I kommuneplanbestemmelsene kap heter det at ved fradeling av tilleggsarealer eller nye tomter for frittliggende småhusbebyggelse, er maksimalt tomteareal 1.500m 2. Bestemmelsen gjelder for områder avsatt til eksisterende byggeområde for bolig. Tilsvarende bestemmelse er ikke tatt inn i framtidige byggeområder, fordi utgangspunktet for disse områdene er at det skal utarbeides reguleringsplan før fradeling kan finne sted. Siden tomtene ligger noe perifert til i forhold til det som kan kalles sentrums- eller sentrumsnært område i Side 38

39 nordbygda, vurderer vi tomtene til å ha en akseptabel størrelse (ikke for store) forutsatt at de ikke overstiger 1,5 daa. Det er også vesentlig at tomtene ikke beslaglegger LNF-områder. 3.2 Om fordelene er klart større enn ulempene Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at området bl.a. er så bratt at utbygging anses som vanskelig og at deler av området derfor er best egnet som friområde. Derfor blir det ikke mer enn 1 eller 2 tomter. Vi er enig i at det synes omfattende med reguleringsplan for bare 1 eller 2 tomter i denne saken. 3.3 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Kommunen skal vurdere om det dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det er ikke tilfelle i denne saken. 3.4 Konklusjon om vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt Ut i fra vurderingen over mener vi fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tomten(e) ligger i et området preget av landbruksbebyggelse og et mindre boligfelt mot nord. 4. TOTALVURDERING Det omsøkte området er med unntak av areal i sør avklart brukt til boligformål gjennom vedtak av kommuneplanens arealdel, og spørsmålet er derfor i hvor stor grad en reguleringsplan kan styre utbyggingen av området bedre enn det som kan gjøres gjennom enkeltsaksbehandling der kommunen har mulighet til å sette vilkår for dispensasjon. Det er ikke aktuelt å gi dispensasjons- eller fradelingstillatelse for del av arealet som ligger i LNFområdet. Kommunen ser at arealet delvis er bratt og at dette vanskeliggjør en optimal arealutnyttelse. Samtidig gir én boligtomt på 6 daa en altfor lav utnyttelse. Atkomst er løst for én boenhet og utslippsøknad er under utarbeidelset. 5. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner , stiller Lunner kommune seg positiv til søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter hver på maks 1.500m 2 samt ett "friområde" beliggende innenfor område avsatt til framtidig byggeområde B02. Det presiseres at en tillatelse ikke vil omfatte den delen av arealet som ligger i LNF-område. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Side 39

40 Kommuneplanbestemmelsene kap Bestemmelser om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen eksisterende byggeområder (Jfr. PBL 20-4, 2. ledd bokstav b) skal gjelde for boligtomtene. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 56/1 Tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel Kopi av brev til Knut Skollerud 56/1 Hytten søndre, søknad om fradeling boligområde B02 i kommuneplanen 56/1 Hytten søndre, søknad om fradeling boligområde B02 i kommuneplanen Jordlovsbehandling 56/1 Delingstillatelse B02 - framtidig byggeområde for bolig 56/1 Søknad om dispensasjon fra krav om reguleringsplan for boligområde B02 56/1 Rekvisisjon av kartforretning og søknad om ytterliger deling av grunneiendom (B02) 56/1 Gjenpart av nabovarsel Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Knut og Unni Skollerud, Hyttabakken 45, 2740 ROA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 40

41 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 09/ Ark.: GNR 59/219 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 61/10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget / Utviklingsutvalget 11/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 59/219 KLAGE PÅ UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK 37/20 AV OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av ,jfr. Forvaltningslovens kap VI UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING/VEDTAK: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 for bruksendring av eiendommen 59/219 fra allmennyttig formål til boligformål, da det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Lunner kommune ønsker boligutvikling med små sentrumsnære boenheter. Kommunen mener det er positivt at bygningsmassen oppgraderes og tas i bruk igjen. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Kommuneplanens utfyllende bestemmelser pkt om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og omfang innen eksisterende byggeområde skal gjelde for eiendommen. Det må fattes positivt vedtak om dispensasjon fra vegloven 29 av Statens vegvesen. Det må søkes om og gis tillatelse til utvidet avkjøring fra kommunal veg. Dokumentasjon vedrørende universell utforming må foreligge. Antall boenheter må vurderes opp mot brukbarheten for eiendommen, gode uteoppholdsarealer, carport/carasje og parkering må dokumenteres. Utenomhusplan må vise at uteoppholdsarealer er ivaretatt i henhold til Rundskriv for barn og unge. Det må dokumenteres at krav i Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag er ivaretatt. Eiendommen berøres av rød og gul støysone langs rv 4 og fv16, og tiltak som beskrevet av Norconsult AS må utføres og dokumenteres. Støyskjermer må tilfredsstille pbl og er søknadspliktige jf pbl 93. Statens vegvesen må gi tillatelse til etablering av jordfylling og støyskjerm langs rv4 etter veglovens 30. Behandling og avstemming: Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

42 AP, SP og H fremmet følgende forslag til vedtak: Alt i saksframlegget som lyder. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 for bruksendring av eiendommen 59/219 fra allmennyttig formål til boligformål, da det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Lunner kommune ønsker boligutvikling med små sentrumsnære boenheter. Kommunen mener det er positivt at bygningsmassen oppgraderes og tas i bruk igjen. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Kommuneplanens utfyllende bestemmelser pkt om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og omfang innen eksisterende byggeområde skal gjelde for eiendommen. Det må fattes positivt vedtak om dispensasjon fra vegloven 29 av Statens vegvesen. Det må søkes om og gis tillatelse til utvidet avkjøring fra kommunal veg. Dokumentasjon vedrørende universell utforming må foreligge. Antall boenheter må vurderes opp mot brukbarheten for eiendommen, gode uteoppholdsarealer, carport/carasje og parkering må dokumenteres. Utenomhusplan må vise at uteoppholdsarealer er ivaretatt i henhold til Rundskriv for barn og unge. Det må dokumenteres at krav i Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag er ivaretatt. Eiendommen berøres av rød og gul støysone langs rv 4 og fv16, og tiltak som beskrevet av Norconsult AS må utføres og dokumenteres. Støyskjermer må tilfredsstille pbl og er søknadspliktige jf pbl 93. Statens vegvesen må gi tillatelse til etablering av jordfylling og støyskjerm langs rv4 etter veglovens 30. Ved alternativ avstemming over rådmannens innstilling og AP, SP og H s forslag til vedtak, ble AP, SP og H s forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Utviklingsutvalget opprettholder sitt vedtak i sak 37/10 av , om å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring fra allmennyttig formål til bolig, med bakgrunn i at klagene fra Fylkesmannen i Oppland, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune ikke inneholder momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland, jf. plan- og bygningsloven 1-9 for videre oversending til sluttbehandling hos settefylkesmann. Utviklingsutvalgets vedtak 37/10 gis, med hjemmel i forvaltningsloven 42, oppsettende virkning til klagesaken er endelig avgjort av Fylkesmannen. Avgjørelse etter forvaltningsloven 42 er en prosessledende beslutning, og kan ikke påklages. Side 42

43 Sammendrag: Utviklingsutvalget i Lunner kommune stilte seg positive til å innvilge søknad om dispensasjon for bruksendring fra allmennyttig formål til bolig på 59/219 i vedtak 11/10 datert Dispensasjonssøknaden ble sendt regionale myndigheter på høring, som har uttalt seg negativt til at dispensasjon skal innvilges. Saken ble behandlet på nytt i sak 37/10, Utviklingsutvalget opprettholdt sitt vedtak om å innvilge bruksendring av eiendommen Garveriet fra allmennyttig formål til boligformål. Lunner kommune har mottatt klager på vedtaket fra Statens Vegvesen, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Rådmannen kan ikke se at det foreligger nye opplysninger i klagene i forhold til det som var kjent på vedtakstidspunktet, og mener vedtak 37/10 skal opprettholdes og saken sendes til endelig klagesaksbehandling til fylkesmannen. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at Fylkesmannen i Oppland, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune har påklaget Utviklingsutvalgets vedtak om å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring fra allmennyttig formål til boligformål. Pila på kartet til høyre viser eiendommens lokalisering i Lunner kommune. Flyfoto til høyre viser eiendommen markert med skravur innenfor støysonenen til riksveg 4 og fv4 (Hadelandsvegen). 1.2 Planstatus og rettslig grunnlag Eiendommen 59/219 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel avsatt til eksisterende byggeområde allmennyttig formål. Kommuneplanens bestemmelser til dette området er som følgende: I øvrige byggeområder tillates ikke kjøpesenteretablering. For øvrig gjelder at det i eksisterende byggeområder skal grad av utnytting være maksimalt %-BYA=35%. Parkeringsareal inngår i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting, jf. Tekniske forskrifter Bruksendringssaken med dispensasjon er fremmet etter 1. juli Dispensasjonssaken har derfor blitt behandlet etter plan- og bygningsloven av Lovens kapittel 19 omhandler dispensasjoner. Side 43

44 2. KLAGEBEHANDLING 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger skriftlige klager fra Fylkesmannen i Oppland datert , Statens vegvesen datert og Oppland fylkeskommune datert Instansene har klagerett etter forvaltningslovens kap. VI. Klagene har kommet inn i rett tid i forhold til klagefristen. 2.2 Innholdet i klagene Klagebrevene vedlegges i sin helhet, her gjengis kun konklusjonene Klage fra Fylkesmannen i Oppland datert Klage fra Statens vegvesen datert Klage fra Oppland fylkeskommune datert KOMMUNENS VURDERING AV KLAGEN Utviklingsutvalget behandlet søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i sak UTV 37/10 den (i etterkant av dispensasjonshøring). Utvalget fattet følgende vedtak: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 for bruksendring av eiendommen 59/219 fra allmennyttig formål til boligformål, da det foreligger en klar overvekt Side 44

45 av hensyn som taler for dispensasjon. Lunner kommune ønsker boligutvikling med små sentrumsnære boenheter. Kommunen mener det er positivt at bygningsmassen oppgraderes og tas i bruk igjen. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Kommuneplanens utfyllende bestemmelser pkt om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og omfang innen eksisterende byggeområde skal gjelde for eiendommen. Det må fattes positivt vedtak om dispensasjon fra vegloven 29 av Statens vegvesen. Det må søkes om og gis tillatelse til utvidet avkjøring fra kommunal veg. Dokumentasjon vedrørende universell utforming må foreligge. Antall boenheter må vurderes opp mot brukbarheten for eiendommen, gode uteoppholdsarealer, carport/carasje og parkering må dokumenteres. Utenomhusplan må vise at uteoppholdsarealer er ivaretatt i henhold til Rundskriv for barn og unge. Det må dokumenteres at krav i Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag er ivaretatt. Eiendommen berøres av rød og gul støysone langs rv 4 og fv16, og tiltak som beskrevet av Norconsult AS må utføres og dokumenteres. Støyskjermer må tilfredsstille pbl og er søknadspliktige jf pbl 93. Statens vegvesen må gi tillatelse til etablering av jordfylling og støyskjerm langs rv4 etter veglovens 30. Fylkesmannen i Oppland uttaler følgende, en hovedgrunn til at de stiller seg negative til en omdisponering av eiendommen er bla. at eiendommen ligger innenfor rød og gul støysone og at etablering av boliger vil være konfliktfylt i forhold til Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). I tillegg til at det ikke er synliggjort at hensynet til barn og unges oppverkstmiljø kan bli ivaretatt ved en omdisponering jf. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging. Statens vegvesen motsetter seg fortsatt bruksendring av eiendommen fra allmennyttig formål til boligformål og viser bl.a. til støysituasjonen og til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging. Oppland fylkeskommune har gitt flere uttalelser i saken og sier bl.a. at de har støttet kommunens vurderinger (tidligere saksframlegg/rådmannens innstilling) om at området er lite egnet til boligformål mht støy og trafikk. Det vises videre til Rundskriv fra Miljøverndepartementet T-2/08 Om barn og planlegging om de rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge i planleggingen. Både Fylkesmannen i Oppland og Statens vegvesen har bedt om at deres klager gis oppsettende virkning i hht forvaltningsloven 42. Utviklingsutvalgets hovedbegrunnelse for å stille seg positive til å tillate bruksendring, jfr. sak 37/10, , er ønsket om boligutvikling med små sentrumsnære boenheter og at det er positivt at bygningsmassen på Garveriet oppgraderes og tas i bruk igjen. Økt konsentrasjon av boliger i tilknytning til eksisterende tettbebyggelse er i utgangspunktet i tråd med nasjonale føringer for by - og tettstedsutvikling fordi det kan gi en effektiv arealbruk og redusere transportbehovet. Det er imidlertid viktig at slik utbygging skjer på en måte som Side 45

46 også sikrer andre hensyn og interesser jf. Miljødepartementets veileder Fortetting med kvalitet (T-1267). Fortetting kan ha positiv betydning for bl.a. spart energi til bygningsoppvarming, og at fortetting skåner landbruksarealer, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder. Fortetting kan gi et alternativt botilbud. I mange typiske småhusområder er det for eksempel etterspørsel etter lettstelte leiligheter hvor det ytre vedlikeholdet tas hånd om av fellesskapet. Fortetting med mer konsentrerte boligformer kan gi et slikt alternativt tilbud. Dermed kan flere bli boende i sitt nærmiljø også når de ikke lenger ønsker å ha ansvaret for et stort hus med hage. Eiendommen er inneklemt mellom rv 4, fv16 og kommunal veg, Garverivegen. Det er lagt inn en støyskjerm langs rv 4 på en oppfylt vegskulder som ligger på Statens vegvesens grunn. Jordfylling og støyskjerm er søknadspliktige tiltak ihht. veglovens 30, og Statens vegvesen har tidligere varslet at de ikke vil gi tillatelse til jordfylling og støyskjerm på deres grunn. Innholdet i klagene har samme innhold som det som har blitt gjort kjent gjennom de regionale myndighetenes høringsuttalelser i forbindelse med dispensasjon. Disse uttalelsene lå til grunn ved Utviklingsutvalgets behandling og vedtak i saken uten at synspunktene ble tatt til følge. Utviklingsutvalgets vedtak var enstemmig. Tas klagene til følge og vedtaket endres til avslag på dispensasjonssøknad, vil det bare medføre at tiltakshaver påklager det nye vedtaket og at det som følge av det blir ny klagesaksbehandling. For å få avsluttet dispensasjonssaken slik det nå framstår, og unngå at den tværes lenger ut i tid med ytterligere klagesaksbehandling, synes det mest fornuftig at Utviklingsutvalgets vedtak opprettholdes og at saken sendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Utgangspunktet er at vedtak i byggesaker etter plan- og bygningsloven kan iverksettes straks de er truffet og meddelt partene. Når et vedtak er påklaget, kan imidlertid underinstansen beslutte at et vedtak ikke skal iverksettes før klagen er endelig avgjort, i henhold til forvaltningsloven 42. Bakgrunnen for regelen om oppsettende virkning, er hensynet til rettssikkerheten, ved at den blant annet kan forhindre at gjennnomføringen av vedtaket medfører uopprettelig skade eller tap. Det sentrale for vurderingen vil være en avveining av de fordeler og ulemper en beslutning om utsatt iverksetting vil gi. I dette tilfellet vil det være svært uheldig om arbeid med bruksendring starter opp og klagerne får medhold i sine klager. I klagesak der vedtaket er gitt oppsettende virkning, skal klagen behandles av klageinstansen (Fylkesmannen) innen 6 uker. 4. KONKLUSJON Utviklingsutvalget opprettholder sitt vedtak i sak 37/10 av , om å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring fra allmennyttig formål til bolig, med bakgrunn i at klagene fra Fylkesmannen i Oppland, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune ikke inneholder momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland, jf. plan- og bygningsloven 1-9 for videre oversending til sluttbehandling hos settefylkesmann. Side 46

47 Utviklingsutvalgets vedtak 37/10 gis, med hjemmel i forvaltningsloven 42, oppsettende virkning til klagesaken er endelig avgjort av Fylkesmannen. Avgjørelse etter forvaltningsloven 42 er en prosessledende beslutning, og kan ikke påklages. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Klage på vedtak, Fylkesmannen i Oppland, datert Klage på vedtak, Statens vegvesen, datert Klage på vedtak, Oppland Fylkeskommune, datert Øvrige dokument: 59/129 Melding om delegert vedtak etter plan-og bygningsloven-dispensasjon-høring 59/219 Uttalelse til søknad om bruksendring av eiendommen Garveriet 59/219 Dispensasjons punkter i rammetillatelse 59/219 Vedr. Deres brev. Dispensasjons punkter i rammetillatelse 59/129 Dispensasjon-høring - bruksendring Garveriet Eiendom AS 59/129 Dispensasjon-høring 59/219 Uttalelse til dispensasjonssøknad for Garveriet 59/219 Uttalelse til dispensasjonssøknad for Garveriet 59/219 Klage på utviklingsvalget vedtak angående bruksendring og støytiltak av eiendommen Garveriet i Lunner kommune 59/219 Klage på vedtak om dispensasjon - Garveriet, Lunner kommune 59/219 Klage på vedtak om dispensasjon for bruksendring til boligformål Svar - 59/219 Klage på vedtak om dispensasjon - Garveriet, Lunner kommune 59/219 Vedrørende bruksenring Garveriet 59/219 Spørsmål om saksbehandlingstid Garveriet 59/219 Foreløpig svar - søknad om Bruksendring, Garveriet 59/129 Søknad om tillatelse til tiltak - Endring av bygg 59/219 Nabovarsel 59/129 Merknader til byggeplaner 59/219 Klage på rammesøknad - Garveriveien 59/219 Nabovarsel - Bruksendring Kopi av brev til HR Prosjekt Fornuburingen Fornebu 59/219 Innkomne merknader til bruksendring Garveriet 59/129 Merknader til byggeplaner 59/219 Merknader til bruksendring - Garveriet Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: HR Prosjekt as, Forneburingen 21, 1360 FORNEBU Statens Vegvesen Region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Roa Eiendom AS, Postboks 3033, 3501 HØNEFOSS Lunner kommune, Sandsvegen 1, 2740 ROA Oppland Fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Garveriet Eiendom AS, Korsrudlinna 103, 2730 LUNNER NVE Region Øst, Vangsveien 73, 2307 HAMAR Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Side 47

48 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 48

49 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: GNR 104/13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 62/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 104/13 - ETABLERING AV BADE-/FLYTEBRYGGE I KALVSJØTJERNET DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19 (dispensasjon) Rådmannens innstilling: Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av bade-/flytebrygge på 2x2m, legging av duk/sand og stupebrett i Kalvsjøtjern som omsøkt. Kommunen vurderer en slik plassering til ikke å ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet i tjernet, samtidig som det er et tiltak for allmennheten, et tiltak i regi av en velforening og et tiltak tilknyttet badeplass som Lunner kommune har ervervet disposisjonsrett til. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

50 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om etablering av bade-/flytebrygge, legging av duk/sand og stupebrett i Kalvsjøtjern. Rådmannen er innstilt på å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, da etablering av tiltakene ikke vil ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet som er registrert i tjernet. Inn i helhetsvurderingen teller også at dette er et tiltak til allmennhetens nytte, i regi av velforeningen og på grunn som kommunen disponerer. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra Kalvsjø vel for å etablere bade- /flytebrygge i Kalvsjøtjernet. Vellet beskriver at de også ønsker å legge ut duk/sand og reetablere stupebrett. Kartet til høyre viser bryggas plassering i kommunen. Kartskissen nedenfor viser bryggas plassering slik som omsøkt. Bade-/flytebrygge Kalvsjø barnehage Side 50

51 Nedenfor vises bade-/flytebryggas plassering på kommuneplankart og ortofoto. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Bade-/flytebrygga ligger i tilknytning til badeplass på eiendommen 104/13 tilhørende Marit Nilsen. Hun har samtykket i plasseringen av brygga. Kalvsjøtjernet, som brygga skal etableres i, er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til særskilt vern eller bruk av sjø og vassdrag etter plan- og bygningsloven 20-5, 1.ledd nr.5. Formålet er nærmere spesifisert som naturområde i vassdrag. Det fremgår av plan- og bygningsloven (2008) 1-6 at iverksetting av tiltak som omfattes av loven, bare kan skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Et avvik fra kommuneplanens arealdel, slik som etablering av bade-/flytebrygge i naturområde i vassdrag, må behandles etter reglene i lovens kapittel 19 om dispensasjon. 1.3 Dispensasjon fra kommuneplanen Etter 19-1 i plan- og bygningsloven, krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon og at det er klageadgang på vedtaket. Det skjønn kommunene skal utøve når de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. Kommunen skal derfor gi en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Side 51

52 Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1, Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll. Vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier vil være følgende punkter: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering - om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet - om det legges vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Ved dispensasjon fra bestemmelser i lov, vedtekt eller forskrift skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dette vil særlig gjelde i byggesaker, men når det gjelder Universell utforming tilgjengelighet for alle - er det Side 52

53 viktig at planbestemmelser som sikrer dette ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Dispensasjoner må derfor ikke innebære løsninger til nevneverdig skade for slike hensyn. Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseavveiningen i saker som gjelder dispensasjon fra planer. Det er et hovedprinsipp i loven at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål, og det gjelder også dispensasjonssaker. Der det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. Forbudet i 1 8 mot bygging i 100 metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Det kan i forbindelse med kommune- eller fylkesplanleggingen være gitt retningslinjer som differensierer hensynene ut fra konkrete vurderinger av strandsonen. Slike retningslinjer bør legges til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknader. Tilsvarende vil gjelde for vassdrag og viktige jordbruksarealer. Ved behov for utbygging i slike områder, vil det likevel gjennomgående være behov for å kreve arealplanbehandling. Kommunen bør ikke gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det forutsettes at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat myndigheten er gitt og de statlige føringene som myndigheten er ansvarlig for å følge opp i forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i søknaden som strider mot disse. Dersom slik dispensasjon likevel gis, kan statlig eller regional myndighet benytte sin rett til å fremme klage dersom det er behov for å endre eller oppheve et dispensasjonsvedtak. Bestemmelsen har sammenheng med plikten til å forelegge søknader for disse myndighetene før dispensasjon gis, jf Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført pr. d.d., men må gjennomføres i forkant av et evt. positivt dispensasjonsvedtak. 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Side 53

54 1.5 Nabomerknader Naboer er varslet i hht. reglene i plan- og bygningsloven, og alle har samtykket i tiltaket på gjenpart av nabovarsel med unntak av Statens vegvesen (eier fylkesveg). Kommunen mottok den kvittering for at nabovarsel er sendt Statens vegvesen. Vegvesenet vil få saken på dispensasjonshøring dersom kommunen stiller seg positiv til å innvilge dispensasjonssøknaden. 1.6 Avtale om bruk av grunn til badeplass Gjennom tinglyst avtale fra 1997 mellom Lunner kommune og tidligere eier av 104/13, har kommunen ervervet rett til å disponere et område på 104/13 til badeplass (40 års avtale). Arealet er definert som det arealet som er disponert til badeplass på soneplankart Kalvsjø i kommuneplanen som gjaldt i 1997, dvs kommuneplan for Lunner FAGLIGE VURDERINGER 2.1 Biologisk mangfold Kalvsjøtjernet er avsatt til naturområde i vassdrag i gjeldende kommuneplan. Dette har bakgrunn i lokal naturtypekartlegging og handlingsplan for biologisk mangfold i Kalvsjøtjernet er i naturtypekartleggingen definert som rik kulturlandskapssjø (kalksjø) og en kantvegetasjon definert som rik sumpskog. I følge naturtypekartleggingen huser innsjøen den rødlistede kransalgen Chara aculeolata og muligens Chara strigosa. Videre er det registrert den rødlistede korsandmat. For øvrig finnes sjeldne arter av krepsdyr samt sothøner, toppdykker (viktigste toppdykker-lokalitet på Hadeland), knekkand, taffeland og sivhøne. Kalvsjøtjernet er gitt verdivurdering A (A=svært viktig lokalitet) i naturtypekartleggingen. Kalvsjø vel ønsker, i tillegg til å etablere flytebrygge, å legge på ny duk på innsjøbunnen og fylle på sand i et begrenset område rett øst for svaberg. Her er det tidligere lagt på duk og sand, men duken er ødelagt. Duk og sand er aktuelt på en strandstrekning på 5-6 meter. I dag har det vokst opp starr, sneller og noe bukkeblad på dette området. Kalvsjø vel opplyser at svanene ikke holder til her. Sothøne er ved befaring observert noe lenger nordøst i Side 54

55 vannkanten. Det er relativt store mengder med vannvegetasjon langs vannkanten omkring vannet. I rapport fra naturtypekartleggingen i Lunner kommune er det nevnt som en trussel for denne lokaliteten at den gror igjen med vannvegetasjon på grunn av for stort næringstilsig. Det er også ønskelig fra vellets side å reetablere stupebrett/brygge fra svaberget der det tidligere har vært stupebrett. Bildene til høyre viser den midlertidig utlagte flytebrygga rett nord for dagens badeplass, og vegetasjonen i vannkanten øst og vest for badeplassen. Dersom etablering av bade-/flytebrygge skal tillates, er det viktig at denne plasseres rett nord for badeplassen - lokalisert der den midlertidige brygga ligger nå. På situasjonskartet som følger dispensasjonssøknaden, er brygga plassert lenger mot øst rett ved sivet. For å unngå inngrep i vegetasjonen og i minst mulig grad forstyrre biologisk mangfold, må brygga plasseres rett nord for badeplassen likt den midlertidige brygga. I forhold til å legge ut duk og sand, mener kommunen at en tilrettelegging som beskrevet over, på et så begrenset område, ikke vil forringe naturverdiene i området vesentlig og ikke være til skade for fuglelivet i strandsonen. Dette er under forutsetning at en ikke fjerner mer vegetasjon enn nødvendig og at en ikke mudrer opp bunnen når en legger på duk og sand. Reetablering av stupebrett vurderes til å ikke påvirke naturverdiene så lenge det monteres på samme sted som tidligere. Vellet må sørge for at stupebrettet er forskriftsmessig i forhold til bl.a lengde og avstand fra vannet for å forhindre ulykker. 2.2 Trafikksikkerhet Det er autovern langs fylkesveg 4 Randsfjordlinna. Autovernet fungerer som avsperring for badeplassen. Det er satt av en åpning i autovernet for å sikre tilgang til badeplassen. Det er ingen tilrettelagt parkeringsplass for badegjestene. Det er Kalvsjø vel som står bak tiltaket, og de henvender seg til den lokale befolkningen. Det er parkeringsmulighet på kommunal grunn ved Kalvsjø barnehage som ligger ca 250m unna badeplassen. Side 55

56 2.3 Kulturminner Det er ikke kjent at det er automatisk fredede kulturminner som blir berørt av tiltaket. Kommunen er heller ikke kjent med at det finnes nyere tids kulturminner av betydning i vannområdet som blir berørt av tiltaket. Vurdering av om det er i konflikt med automatisk fredede kulturminner må gjøres av Oppland fylkeskommune i forbindelse med en evt. dispensasjonshøring. 3. VURDERING OM DISPENSASJONSKRITERIENE I LOVEN ER OPPFYLT 3.1 Om hensyn bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Hensikten med arealbruken i kommuneplanen er å sikre naturverdiene i Kalvsjøtjernet. Samtidig har det også vært badeplass her i mange tiår, og med en nennsom plassering av en bade-/flytebrygge og liten strand må det være rom for både badegjester og andre levende arter uten at et slikt tiltak skal ha negativ innvirkning på artsmangfoldet. 3.2 Om fordelene er klart større enn ulempene Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I dette tilfellet vurderes tiltak i Kalvsjøtjernet opp i mot allmenne interesser som en badeplass vil være. Tiltaket kommer lokalbefolkningen til gode og det er et helseaspekt både fysisk og psykisk (offentlig møteplass) i det å legge til rette for et aktivt friluftsliv. Så er spørsmålet om vi klarer å få dette til uten å gå på bekostning av de naturinteresser som kommuneplanen fastsetter er den viktigste interessen i Kalvsjøtjern. Kommunen mener at en flytebrygge på 2x2m lokalisert rett nord for dagens badeplass ikke forringer naturverdiene i området. Her er det ikke vegetasjon verken ute i vannet eller på land (svaberg). Etablering av stupebrett vurderes på samme måte. Utlegging av duk og sand er på et meget begrenset område der det har vært duk/sand tidligere. Her er det lite vannplanter som må fjernes og det er vanlige arter. Ut i fra dette mener vi at fordelene ved å innvilge dispensasjon med en fastsatt lokalisering av brygga og duk/sand, er klart større enn ulempene dette vil ha for naturverdiene. I denne vurderingen veier hensynet til at det er tiltak for allmennheten, i regi av en velforening og tilknyttet badeplass som Lunner kommune har ervervet disposisjonsrett til. 3.3 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Kommunen skal vurdere om det dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det er ikke tilfelle i denne saken. 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Det kan være flere alternative løsningsforslag i denne saken. Side 56

57 4.1 Avslå søknaden Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner , avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon for etablering av bade-/flytebrygge, legging av duk/sand og etablering av stupebrett i Kalvsjøtjern, da det ikke foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19. Tiltaket strider mot hensikten med kommuneplan om å ivareta naturverdiene i tjernet. 4.2 Innvilge søknaden Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av bade-/flytebrygge på 2x2m, legging av duk/sand og stupebrett i Kalvsjøtjern som omsøkt. Kommunen vurderer en slik plassering til ikke å ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet i tjernet, samtidig som det er et tiltak for allmennheten, et tiltak i regi av en velforening og et tiltak tilknyttet badeplass som Lunner kommune har ervervet disposisjonsrett til. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. 5. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av bade-/flytebrygge på 2x2m, legging av duk/sand og stupebrett i Kalvsjøtjern som omsøkt. Kommunen vurderer en slik plassering til ikke å ha negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet i tjernet, samtidig som det er et tiltak for allmennheten, et tiltak i regi av en velforening og et tiltak tilknyttet badeplass som Lunner kommune har ervervet disposisjonsrett til. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. Side 57

58 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 104/13 - Bade- flytebrygge på Kalvsjøtjernet Søknad om tillatelse til tiltak Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kalvsjø vel, Randsfjordlinna 300, 2730 LUNNER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Marit Nilsen, Randsfjordlinna 297, 2730 LUNNER Vigdis og Odd Jørgen Bjøralt, Randsfjordlinna 285, 2730 LUNNER Tage Haug, Randsfjordlinna 290, 2730 LUNNER Morten Molund, Randsfjordlinna 292, 2730 LUNNER Liv Marit og Pål Høiby/Skjervum, Randsfjordlinna 294, 2730 LUNNER Stein Ivar Håvelsrud, Håvelsrudvegen 46, 2730 LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 58

59 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 63/10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget Ark.: Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 56/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS REGULERINGSPLANKRAV OMRÅDE AVSATT TIL FRAMTIDIG BYGGEOMRÅDE FOR ERVERV Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av (dispensasjon) Klageadgang: Plan- og bygningsloven av , jfr. forvaltningslovens kap. VI ved direkte avslag Rådmannens innstilling: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner , avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens reguleringsplankrav for område avsatt til framtidig byggeområde erverv på eiendommen 56/1, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19. Som følge av dette må det utarbeides reguleringsplan etter plan- og bygningsloven av kap. 12. Kommunen vektlegger at det er en ervervstomt beliggende svært nær Hyttabekken og kantvegetasjonen til denne, og at Elgsjøen som Hyttabekken drenerer til er drikkevannskilde. I tillegg er det behov for å styre hva som kan lagres og hvordan herunder hvor lagerbygg skal etableres. Kommunestyrets vedtak kan påklages i medhold av plan- og bygningsloven 1-9, jf. Forvaltningslovens kap. VI av part eller annen med rettslig klageinteresse. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 - tre -uker fra underretning om vedtaket. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

60 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra krav til reguleringsplan nedfelt i kommuneplanen for å bruke område avsatt til framtidig erverv til lagervirksomhet uten at det utarbeides reguleringsplan. Krav til reguleringsplan før div. tiltak kan gjennomføres er nedfelt i kommuneplanbestemmelsene. Rådmannen er negativ til at dispensasjon innvilges fordi det dreier seg om et ervervsområde og at området ligger svært nærme Hyttabekken som drenerer ut i drikkevannskilden Elgsjøen.. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den søknad fra Unni og Knut Skollerud om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å benytte et areal på 56/1, avsatt til framtidig byggeområde for erverv, til bruk som lagertomt uten at reguleringsplan utarbeides. Kartet til høyre viser arealets lokalisering i Nordre Oppdalen. Nedenfor er arealet og ny arealinnndeling vist på kommuneplanens arealdel og flyfoto. Side 60

61 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Del av eiendommene 56/1, som søkes brukt til lagerplass uten at det skal lages reguleringsplan, ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til framtidig byggeområde for erverv. I kommuneplanbestemmelsene kap heter det: For områder avsatt til nye byggeområder, skal arbeid og tiltak som nevnt i PBL 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Unntatt fra plankravet er fradeling av hele det framtidige byggeområdet under forutsetning av at formålet er i samsvar med fastsatt arealbruk. For ytterligere fradeling(er) internt i byggeområdet gjelder plankravet fullt ut. Hele det framtidige byggeområdet ble fradelt gjennom delegert vedtak UTV 137/10 den Fradelingssaken berørte hele ervervsområdet og var dermed i samsvar med kommuneplanbestemmelsene. Når det gjelder muligheten til å gjennomføre tiltak i byggeområdet, er dette underlagt reguleringsplikt, jfr. kommuneplanbestemmelsene. Det er søkt om dispensasjon fra dette kravet Plan- og bygningsloven av 2008 Det fremgår av plan- og bygningsloven (2008) 1-6 at iverksetting av tiltak som omfattes av loven, bare kan skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Etter plan- og bygningsloven av skal kommunestyret sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Videre heter det at For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Side 61

62 Et avvik fra kommuneplanens arealdel må behandles etter reglene i lovens kapittel 19 Dispensasjon. Etter 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon og at det er klageadgang på vedtaket. Det skjønn kommunene skal utøve når de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. Kommunen skal derfor gi en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1, Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Dette gjelder for både plansaker og byggesaker. Når det gjelder plankrav som følger av 11-9 nr.1 eller 12-1 kan det dispenseres fra plankravet under forutsetning av at planen ikke krever konsekvensutredning. De generelle vilkårene for dispensasjon må selvfølgelig alltid være til stede. Vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier vil være følgende punkter: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering - om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet - om det legges vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål Side 62

63 - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Ved dispensasjon fra bestemmelser i lov, vedtekt eller forskrift skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dette vil særlig gjelde i byggesaker, men når det gjelder Universell utforming tilgjengelighet for alle er det viktig at planbestemmelser som sikrer dette ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Dispensasjoner må derfor ikke innebære løsninger til nevneverdig skade for slike hensyn. Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseavveiningen i saker som gjelder dispensasjon fra planer og fra byggeforbudet i 1 8 (strandsonen). Det er et hovedprinsipp i loven at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål, og det gjelder også dispensasjonssaker. Der det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. Forbudet i 1 8 mot bygging i 100 metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Det kan i forbindelse med kommune- eller fylkesplanleggingen være gitt retningslinjer som differensierer hensynene ut fra konkrete vurderinger av strandsonen. Slike retningslinjer bør legges til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknader. Tilsvarende vil gjelde for vassdrag, fjellområder og viktige jordbruksarealer. Ved behov for utbygging i slike områder, vil det likevel gjennomgående være behov for å kreve arealplanbehandling. Kommunen bør ikke gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det forutsettes at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat myndigheten er gitt og de statlige føringene som myndigheten er ansvarlig for å følge opp i forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i søknaden som strider mot disse. Dersom slik dispensasjon likevel gis, kan statlig eller regional myndighet benytte sin rett til å fremme klage dersom det er behov for å endre eller oppheve et dispensasjonsvedtak. Side 63

64 Bestemmelsen har sammenheng med plikten til å forelegge søknader for disse myndighetene før dispensasjon gis, jf Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført i denne konkrete saken på nåværende tidspunkt, men må gjennomføres i forkant av et evt. positivt dispensasjonsvedtak. 1.3 Søkers begrunnelse for dispensasjon 1.4 Nabomerknader Naboer er varslet med nabovarsel. Ingen har kommet med merknader 2. FAGLIGE VURDERINGER 2.1 Landbruksfaglige vurderinger Arealet berører ikke landbruksarealer, og forholdet til landbruksinteresser anses avklart på overordnet nivå gjennom kommuneplanprosessen Vassdragsinteresser Arealet ligger tett ved Hyttabekken som renner ut i Elgsjøen. Elgsjøen er drikkevannskilde. Lagring av utstyr og materialer som kan være kilde til forurensning vil ikke være heldig nær denne bekken. 2.3 Biologisk mangfold Parsellen berører ikke område som er registrert som verdifull biomangfold-lokalitet i Lunner kommune. Samtidig er det slik at det ligger vegetasjonsbelte langs bekken delvis innenfor delvis utenfor ervervsområdet. Fjerning av vegetasjon og bygging tett på bekken kan være uheldig for det biologiske mangfoldet. 2.4 Automatisk fredede kulturminner Det er ikke kjent at det er automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner som blir berørt av tiltaket. 2.5 Nabobebyggelse/estetikk Side 64

65 Kommunen skal sikre at estetiske hensyn blir ivaretatt i planleggingen, jfr. plan- og bygningsloven 2. Etter samme lovs 74 nr. 2 skal kommunen se til at et hvert arbeid som omfattes av loven skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Lagerplasser kan fort se rotete ut. Plassen ligger stort sett skjermet fra boligbebyggelsen rundt, men det er godt innsyn dit fra hovedatkomstvegen til boligene i Hyttabakken. 2.6 Avkjørsel Statens vegvesen har i brev datert gitt tillatelse utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra fv 20 for atkomst til lagertomt. 2.7 Vann og avløp I plan- og bygningsloven 66 nr. 2 heter det at før tomt fraskilles eller oppføring av bygning blir satt i gang, skal bortledning av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensingsloven. Det er i dispensasjonssøknaden opplyst at arealet skal brukes som lagerplass for entreprenørdrift, uten innlagt vann. 2.8 Praksis i andre saker (bygging i ervervsområder med krav til reguleringsplan) I denne kommuneplanperioden er det ikke gitt dispensasjonstillatelser knyttet til reguleringsplankravet før bygging i framtidige ervervsområder. 3. VURDERING OM DISPENSASJONSKRITERIENE I LOVEN ER OPPFYLT 3.1 Om hensyn bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Lagervirksomhet kan være skjemmende for omgivelsene hvis bruken av området ikke er tilstrekkelig styrt. Det kan gå smertefritt i perioder, men vil være avhengig av hvem som benytter plassen og dennes tilknytning til nærområdet. Kommunen rår ikke over hvem som skal eie eller benytte plassen, men gjennom reguleringsplan sikre styring på bruken av den. 3.2 Om fordelene er klart større enn ulempene Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I dette tilfellet kan vi ikke se at fordelene er større enn ulempene. Dette har bakgrunn i behovet for sikring av Hyttabekken mot forurensingsfare, sikring av biologisk mangfold og kantvegetasjon langs bekken samt et behov for å styre bruken av lagerplassen slik at denne til enhver tid er i en ordentlig forfatning. 3.3 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Kommunen skal vurdere om det dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det er ikke tilfelle i denne saken. 3.4 Konklusjon om vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt Ut i fra vurderingen over kan vi ikke se at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene for å kunne innvilge dispensasjon er derfor ikke til stede. Side 65

66 4. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner , avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens reguleringsplankrav for område avsatt til framtidig byggeområde erverv på eiendommen 56/1, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19. Som følge av dette må det utarbeides reguleringsplan etter plan- og bygningsloven av kap. 12. Kommunen vektlegger at det er en ervervstomt beliggende svært nær Hyttabekken og kantvegetasjonen til denne, og at Elgsjøen som Hyttabekken drenerer til er drikkevannskilde. I tillegg er det behov for å styre hva som kan lagres og hvordan herunder hvor lagerbygg skal etableres. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 56/1 Hytten søndre - Søknad om fradeling og søknad om dispensasjon fra krav om reguleringsplan for lagertomt i kommuneplanen sin arealdel 56/1 Tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel fra fylkesveg 20 for adkomst til lagertomt Kopi av brev til Knut Skollerud - 56/1 Delingstillatelse - Fradeling av areal avsatt til framtidig byggeområde erverv Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Unni og Knut Skollerud, Hyttabakken 47, 2740 ROA Berit og Espen Skollerud, Hyttabakken 25, 2740 ROA Statens vegvesen region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 66

67 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/ MØTEBOK Ark.: L01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 64/10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning REGULERINGSPLAN FOR SKYTEBANE KJEVLINGEN BEHANDLING ETTER 1. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av Klagerett: Ikke klagerett før kommunestyret fatter reguleringsvedtak UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING/VEDTAK: I medhold av plan- og bygningsloven og legges forslag til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen (plan-id ) med tilhørende bestemmelser ut til offentlig ettersyn. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner kommune ønsker å opprettholde skytebanen på Kjevlingen og oppgradere denne til en moderne skytebane. Med bakgrunn i innkomne merknader ved offentlig ettersyn, skal følgende endringer gjøre i planmaterialet: Av hensyn til Lunner Barneskole, skal skyting ikke foregå på hverdager før etter kl. 17. Dette gjelder hele året. Selv om fareområdet i følge planforslaget ikke lenger vil omfatte åsen i sør, vil rifleskyting i nærmiljøet til skolen oppfattes som ubehagelig. Reguleringsbestemmelsene 2.1 endres. Av hensyn til nærmiljøet for øvrig skal skytebanen holde stengt søndager. Det betyr at det ikke skal foregå noen form for skyting på søndager. Reguleringsbestemmelsene 2.1 endres. Konsekvensen for landbruksdrifta for bruken av arealet til skytevirksomhet må inngå i ROS-analysen. ROS-analysen skal foreligge før mekling etter plan- og bygningsloven 5-6 finner sted. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

68 Innspill fra grunneier Hans Erik Ballangrud datert legges inn i planbeskrivelsen m/tilhørende vedlegg. Dersom det blir aktuelt med større terrenginngrep i bekk og dette vil berøre vassdraget, er dette tiltak som skal vurderes etter vannressurslovens 8 om konsesjonsplikt. Dette tilføyes i reguleringsbestemmelsene 3.1 siste avsnitt. Endringene er av en slik karakter at det ikke er behov for nytt offentlig ettersyn Kommunen tar ikke innsigelsene fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland til følge, jfr. plan- og bygningsloven 5-6. Før kommunestyret kan sluttbehandle saken må det gjennomføres mekling mellom Lunner kommune, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland i regi av Fylkesmannen i Oppland. Side 68

69 Sammendrag: Forslag til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen har vært ute til offentlig ettersyn. Det har kommet flere merknader i tillegg til formelle innsigelser fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Rådmannen innstiller på å gjøre noen mindre endringer i planmaterialet, men samtidig ikke ta innsigelsene fra de regionale myndighetene til følge. Dette medfører at plan ikke kan sluttbehandles i kommunestyret før mekling mellom de stridende partene er gjennomført. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Bakgrunn for saken er forslag til privat reguleringsplan for skytebane Kjevlingen. Planen er utarbeidet av Rieber Prosjekt på vegne av Det Frivillige Skyttervesen, Lunner Skytterlag. Planområdet er lokalisert nord for Kalvsjø og Rv.35, se oversiktskart til høyre. Utviklingsutvalget vedtok i sak 28/08 (5. juni 2008) at deler av planområdet for Reguleringsplan for Lunner Golfbane kan omreguleres til skytebane gjennom en ny reguleringsplan som vil erstatte tilsvarende deler av nåværende reguleringsplan. Området er i hovedsak regulert til golf i Reguleringsplan for Lunner golfbane, vedtatt av kommunestyret Denne nye planen for skytebane er derfor i strid med gjeldende regulering av området, men er en videreføring av eksisterende bruk og i henhold til vedtak 28/08 i Utviklingsutvalget den Lokaliseringen av skytebanen er vist nærmere på kartutsnittene av kommuneplanen og flyfoto nedenfor. Området er foreslått regulert til skytebane, samferdselsanlegg og samferdselsanlegg (pbl 12-5) sammen med hensynssoner faresone og frisiktsone. Side 69

70 Planen har vært til 1. gangs offentlige ettersyn, og innkomne høringsuttalelser skal merknadsbehandles. Planen skal sluttbehandles i kommunestyret hvis det ikke må gjøres vesentlige endringer som medfører nytt offentlig ettersyn. Det er innkommet innsigelse fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland samt protester fra grunneier og noen naboer. Lunner skytterlag er gitt anledning til på kommentere innkomne merknader. Skytterlagets kommentarer følger vedlagt i sin helhet. 1.2 Formell prosess og medvirkning Det ble avholdt forhåndskonferanse med kommunen Oppstart av reguleringsplanarbeid ble varslet ved brev og annonsert i avisene Hadeland og Oppland arbeiderblad. I forbindelse med oppstartsvarsel kom det uttalelser fra grunneierne Hans Erik Ballangrud og Elisabeth og Jørgen Kjørven samt fra Gudbrand G. Lunder, Lunner Golfklubb og underskriftsliste med 14 naboer (inkludert grunneier Hans Morten Hammerud), Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Grunneierne og naboer ønsket ikke at skytebanen opprettholdes. Fylkesmannen varslet innsigelse dersom dyrka mark blir varig omdisponert. Fylkeskommunen minnet om viktigheten av å sikre bekk/vassdrag mot inngrep og forurensning. For øvrig hadde de ingen merknader til varsel om oppstart. Utviklingsutvalget i Lunner behandlet forslag til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen i møte den Utvalget vedtok å legge planen ut til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn ble annonsert i avisa Hadeland og Oppland arbeiderblad med høringsfrist 14. juni Fylkesmannen, Statens vegvesen, Oppland Fylkeskommune og NVE fikk utsatt frist til Det har kommet merknader fra Oppland fylkeskommune (innsigelse), Fylkesmannen i Oppland (innsigelse), Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Reidunn Svarstad/Rolf Piene Halvorsen, Hans Erik Ballangrud, FAU ved Lunner barneskole samt Oslo kommune. Om det vedtas vesentlige endringer skal planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. I motsatt fall er det snakk om sluttbehandling av planen. 1.3 Saksopplysninger Planområdet er regulert til idrettsanlegg golfbane i reguleringsplan for Lunner golfbane, vedtatt av kommunestyret Golfbane er ikke bygget. Lunner skytterlag ble etablert i Nåværende bane på Kjevlingen ble bygget i Skytterlaget har vel 400 medlemmer heriblant mange barn og unge. Banens åpningstider: Mandag fredag kl , lørdag kl. 9 16, søndag er banen åpen for stevner. I vinterhalvåret ( ): onsdag og fredag kl Skytebaneutvalget ble nedsatt av Utviklingsutvalget Det bestod av politikere, grunneierrepresentanter, landbrukskontor og skytterlaget. Mandatet var å foreslå ny lokalisering, eventuelt alternative lokaliseringer, til skytebane for Lunner skytterlag. I følge utvalgets utredning er det vurdert 14 ulike alternative lokaliteter for ny skytebane. Side 70

71 Etter en gjennomgang av alternativenes egnethet stod man igjen med 3 lokaliteter, Lisputten, Brovoll og nåværende lokalisering på Kjevlingen. Disse ble nærmere vurdert, bl.a. ble det foretatt støyberegninger. Lisputten ble forlatt bl.a. grunnet lite plass og få utvidelsesmuligheter. Brovoll stod tilbake som et realistisk alternativ med tilstrekkelig areal og få løsbare konflikter med andre brukere. Dette alternativet måtte også forkastes da grunneier ikke ønsket skyteanlegget lagt til Brovoll. Evt. samlokalisering med andre baner ble også vurdert i rapporten. Nittedals anlegg på Varpet har ikke kapasitet til å inkludere Lunner skytterlags mange medlemmer. Banene i Jevnaker og på Lygna er også vurdert, men vurderes som dårlige alternativ i forhold til å opprettholde medlemsmassen i skytterlaget. Skytterlagets framtid avhenger av at de har egen bane lokalt å tilby sine medlemmer. Skyteanlegget på Kjevlingen består i dag av: 100 meters riflebane med faste skiver 300 meters riflebane med faste skiver 100 meters riflebane for skyting på løpende elg 25 meter pistolbane Planenforslaget innebærer: Bygge om 300m-banen til 200m (vil redusere arealkravet med 1/3) Støydempe banen Gjennomføre sikkerhetsmessige tiltak som sterkt begrenser fareområdet. Endrede skytetider som gir tilnærmet samme mengde skyting som i dag Utbedret avkjørsel Mulighet for utvidelse av skytterhuset Konsekvenser av planforslaget: Natur og landskap Støyvollene vil synes i landskapet, men det blir ingen silhuettvirkning mot horisonten. Tiltaket vil ikke berøre biologisk mangfold. Kulturvern Det er ingen kjente kulturminner i området. Teknisk infrastruktur Avkjørselen utbedres slik at den tilfredsstiller kravene til Statens Vegvesen. Støy En vesentlig bedring i forhold til dagens situasjon. Det er utarbeidet støysonekart for dagens situasjon og for situasjonen etter ombygging. Etter ombygging vil det være 42 bygg innenfor gul støysone mot 120 i dag. I rød sone vil det være 6 bygninger mot 28 i dag. Regulerte forutsigbare skytetider vil også bidra til å dempe konfliktnivået i forhold til støy. Forslaget innebærer tidligere skytestart på hverdager enn dagens situasjon. Dette vil ramme Lunner Barneskole. Forurensing Kulefang med sandfilter og avrenningskontroll vil minimere forurensingsfaren til grunnen. Friluftsliv Side 71

72 Ombygging/sikring vil frigi åsen i sør til bruk mens skyting pågår. Dette er viktig for Lunner barneskole som bruker området i uteskole sammenheng. ROS-analysen viser at det ikke er avdekket noen form for høy risiko (rød) ved anlegget. På enkelte punkter er det avdekket middels risiko. Tiltak i planforslaget vil rette opp disse forhold. Analysen er gjennomført etter anerkjent analysemetodikk. Forhold som er analysert er: Ytre og indre sikkerhet, eksplosjonsfare, forurensning til vassdrag, forurensing fra avløp, andre utslipp, snødybde, utglidning, flom, radon, vind, infrastruktur (hendelser på veg, jernbane, sjø/vann, luft), utslipp av giftige gasser/væsker, utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker, konsekvenser ved bortfall av strøm, telefon, vannforsyning, renovasjon, farer for gående, syklende og kjørende i området, brannberedskap, tidligere forurensing i området, sannsynlighet for sabotasje og terrorhandlinger. Landbruk Det drives i dag jordbruk i det området som også benyttes til skytebane. Hvordan denne samdrifta fungerer i dag og konsekvenser for jordbruket av framlagte planforslag, gir planforslaget ikke svar på. Barn og unges interesser Banen i seg selv er et godt tilbud til barn og unge. Støyreduksjon og økt sikkerhet er også med på å ivareta barn og unges interesser både på banen og i omgivelsene. Universell utforming Dette vil bli tilstrebet ved utforming av standplasser og skytterhus. 1.4 Eierforhold Lunner skytterlag har ikke eierskap i Side 72

73 området som skal reguleres. Skytebanen på Kjevlingen har eksistert siden 1945 på grunnlag av langsiktige avtaler med grunneierne. Avtalen går ut Følgende grunneiere er berørt av planforslaget: Hans Erik Ballangrud eier gnr/bnr. 17/1. Hans Morten Hammerud eier gnr/bnr. 17/2 Elisabeth Raastad Kjørven og Jørgen Kjørven eier gnr/bnr 99/1 2. INNKOMNE MERKNADER TIL PLANFORSLAGET Merknadene er gjengitt i sin helhet for alle andre berørte enn regionale myndigheter. Det er kun merknader fra regionale myndigheter som er kommentert. 2.1 Merknad fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mottatt Vi viser til oversendelse datert og avtale om utsatt frist. Bakgrunn Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for skytebanen ved Kjevlingen i Lunner kommune. Vurdering NVE har som oppgave å fremme en samfunnsmessig forsvarlig utnytting av vassdragene og grunnvannet og ivareta miljøkvaliteten i og langs vassdrag/bekker. NVE har også ansvar for å sikre samfunnet mot tap og skader som skyldes flom, erosjon og skred, og sørge for god beredskap i forhold til disse farene. I tillegg er energiøkonomisering en viktig del av vårt forvaltningsansvar. Tiltak i vassdrag Det renner en bekk igjennom området like bak 100 m skivene. Det er ikke planlagt inngrep her. Kryssing av bekken skjer via eksisterende broer som eventuelt oppgraderes. NVE forutsetter at en eventuell oppgradering av eksisterende broer ikke vil medføre inngrep i bekken. Dersom det blir aktuelt med større terrenginngrep og dette vil berøre vassdraget, er dette tiltak som skal vurderes etter vannressurslovens 8 om konsesjonsplikt. Selv om det ikke er planlagt inngrep i bekken som en del av planen, bør dette stå som et eget punkt i reguleringsbestemmelsen. Vi beklager den litt sene tilbakemeldingen Kommunens kommentar: Planforslaget medfører ikke inngrep i bekk. Prosedyre dersom inngrep i bekk, tas inn i planbestemmelsene. 2.2 Merknad fra Fylkesmannen mottatt Vi viser til brev fra Lunner kommune av 3. mai 2010 med høring av reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen. Formålet med planen er å sikre arealer for skytebane i Lunner kommune. Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til idrettsformål og omfattes av reguleringsplan for Lunner golfbane vedtatt Golfbanen er ikke utbygd, og Side 73

74 området som nå foreslås regulert, er en eksisterende skytebane. Skytebanen ble anlagt i Det er opplyst at det er utredet flere lokaliseringsalternativer for ny skytebane uten at det er funnet annen aktuell plassering. Det er konkludert med at eneste realistiske løsning vil være å la banen ligge der den er i dag, men bygge om 300 m-banen til 200 m-bane, og gjennomføre støydempende og sikkerhetsmessige tiltak. Planområdet er i dag regulert til golfbane, og tiltaket er dermed i strid med gjeldende regulering. Dette betyr at dersom reguleringsplan for skytebane sluttbehandles, må kommunen ta stilling til opphevelse av reguleringsplan for Lunner golfbane. Generelt I planforslaget vises det til politiske vedtak som danner grunnlag for reguleringsplanen. Vedtakene bygger på rapport av 22. desember 2006 fra et ad hoc-utvalg (skytebaneutvalget). I denne rapporten blir det vurdert alternative plasseringer for skytebane. Prosessen med å etablere ny skytebane for Lunner skytterlag burde ha vært en åpen prosess slik at flere parter hadde hatt mulighet til å involvere seg i saken. Etablering av skytebaner er konfliktfylt, ofte på grunn av støy. I dette tilfellet er etableringen også i konflikt med jordvern- og samfunnssikkerhetshensyn. På grunn av det høye konfliktnivået mellom skyteinteresser og andre interesser, bør all skyteaktivitet samles og det bør også vurderes regionale løsninger. I rapporten fra skytebaneutvalget kommer det fram at etablering av skytebane kan generere videre behov for areal til blant annet leirduebane, skiskytteranlegg og innendørsbane i samlokalisering med øvrige skyteaktiviteter. Samlokalisering av slik virksomhet er etter Fylkesmannens vurdering svært ønskelig. Dersom ny bane etableres ved Kjevlingen vil det ikke ligge til rette for videre utvikling av andre skyteaktiviteter fordi dette vil være i strid med jordvernhensyn og kunne gi økt støypåvirkning for eksisterende bebyggelse, jf merknader nedenfor. Jordvern Området ble godkjent båndlagt for regulering til golfformål i kommuneplanens arealdel for Området skulle dermed senere reguleres kun til golfformål. Området ble videreført som idrettsformål i gjeldene arealdel til kommuneplanen for Ettersom planområdet er regulert til golfbane er tiltaket i strid med gjeldene regulering. En annen bruk av arealet enn til golfbane må vurderes i forhold til jordvern. Det er ikke utarbeidet en konsekvensanalyse som tar for seg hvilke konsekvenser omregulering fra golfformål til skytebane vil få for jordbruksdriften i området. Golfbane er mindre omfattende tiltak som kan tilbakeføres til landbruk. Etablering av andre formål, som skytebane, vil innebærer en varig omdisponering av dyrka mark. En opparbeiding av kunstig bakgrunn vil medføre en omdisponering av 3 daa dyrka mark, samtidig som en endring fra 300m-bane til 200m-bane gir en annen arealdisponering. Hvilken effekt dette kan få for landbruksdriften i området er ikke vurdert. Det er likevel nærliggende å anta at etablering av vollene vil gi en vesentlig driftsulempe for landbruket. I forslaget til reguleringsbestemmelser er det lagt opp til skytetider i sommerhalvåret (mai oktober) kl mandag fredag. Dette innebærer en utvidelse i skytetidene på to timer, jf. rapport fra skytebaneutvalget 22. desember En endring i skytetider som innebærer hyppigere bruk gir ytterligere driftsulemper for landbruket. Til sammen innebærer dette at planforslaget i realiteten vil hindre en regningssvarende utnyttelse av Side 74

75 om lag 25 daa jordbruksareal. Dette er i strid med føringene om jordvern i felles brev fra miljøvernministeren og landbruks- og matministeren av 21. februar 2006, Jordvernstrategi for Oppland og St. meld. nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, der regjeringen stadfester målet om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Dersom banen ved Kjevlingen utbedres vil det i tillegg innebære et ytterligere press om videre utvikling av andre skyteaktiviteter på dyrka mark, noe som klart vil være i strid med jordvernhensyn. Risiko- og sårbarhetsanalyse er ellers mangelfull når det gjelder risiko forbundet med jordbruksdrift i kombinasjon med skytebane. Selv om planforslaget er mangelfullt utredet, kan Fylkesmannen allerede nå konstatere at ny skytebane på Kjevlingen vil være i konflikt med jordvernpolitikken og fremmer ut fra dette innsigelse til planforslaget Samfunnssikkerhet Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet i forbindelse med oppgradering av eksisterende skytebane anlagt i Planområdet ligger i et område med landbruksdrift og detlegges opp til at det skal drives aktivt landbruk på de områdene som ligger mellom standplassen og 100m- og 200 m-kulefangervollene. I ROS-analysen er dette ikke vurdert spesielt i punkt 1.1 Ytre sikkerhet ved skyting (for turgåere og andre), noe som er en viktig mangel. Sikkerhet i forhold til landbruksvirksomhet innenfor fareområdet skulle ha vært utredet i ROS-analysen.Fylkesmannen har innsigelse til sluttbehandling av nåværende plan for skytebaneanlegget på Kjevlingen pga mangler ved ROS-analysen, jf. pbl 3-1 bokstav h) og 4-3 samt Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap , der grunnlaget for å fremme innsigelser knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap i kommunale plansaker er gjennomgått i kap bokstav a.så langt planforslaget er utredet og utformet kan Fylkesmannen likevel allerede nå fastslå at en kombinert bruk som foreslått vil gi en lite framtidsrettet løsning, også med tanke på ev. videre utvikling av området. En kombinert bruk med foreslåtte bestemmelser for regulering av de to aktivitetene i forhold til hverandre, vil gi en uoversiktlig sikkerhetssituasjon med krevende oppfølging/kontroll. Med utgangspunkt i Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988, fraråder Fylkesmannen derfor å etablere nytt skytebaneanlegg på Kjevlingen, av hensyn til sikkerhet for personell ved aktiv landbruksdrift innenfor fareområdet for skytebaneanlegget. Støy Det er utført støyberegninger for dagens situasjon og alternative framtidige løsninger. Støyberegningene viser at ombygging av skytebanen vil gi vesentlig bedring i støysituasjonen, men at det fortsatt vil være boliger og hytter innenfor rød og gul støysone jf. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). Antall boliger og hytter i gul støysone vil bli redusert fra ca 120 til 42 etter planlagt ombygging, mens antallet i rød støysone vil bli redusert fra 28 til 6. For å reduserestøybelastningen er det lagt opp til støydemping ved bygging av nye standplassbygg. I tillegg er det gitt bestemmelser om tidspunkt for bruk av banen. Støybelastningen vil reduseres ved planlagt ombygging, men det er uheldig at det fortsatt er boliger og hytter innenfor rød og gul støysone. I forslaget til reguleringsbestemmelser er det lagt opp til skytetider i sommerhalvåret (mai oktober) kl mandag fredag og kl lørdager. Dette er en utvidelse i forhold til hva som er oppgitt som dagens bruk. Støybelastningen for omgivelsene burde heller vært redusert ved å endre skytetidene slik at det ble flere skytefrie dager pr. uke. Side 75

76 Forurensningsfare Tungmetallavrenning fra skytebaner kan være et problem. I konsekvensvurderingen er det konkludert med at skytebanen ikke vil representere noen forurensningsfare med et korrekt oppbygget kulefang som ikke inneholder myrjord. Avsatt område for kulefang ligger svært nær bekken som renner gjennom planområdet, ca 5 m på det nærmeste. Avstanden til bekken er ikke konkret vurdert i planforslaget, og ev. konsekvenser for vannmiljø er ikke omtalt. Bekken drenerer til Kjevlingen og videre til Vassjøtjernet som er registrert som kalksjø med verdi svært viktig for biologisk mangfold jf. Naturbasen. Ut fra tidligere erfaring fra skytebaner anser Fylkesmannen at det kan være fare for tilsig av tungmetaller fra kulefanget til bekken. Ev. forurensning vil være svært uheldig for vannmiljø og biologisk mangfold. Vollen for kulefang burde derfor vært plassert lenger unna bekken. Et alternativ hadde vært å legge inn en barriere i bunnen av vollen som binder tungmetaller. For å sikre vannkvaliteten burde det i bestemmelsene ha vært satt miljøkvalitetsmål jf. PBL 12-7 nr 3, og vilkår om overvåking av bekken med prøvetaking for analyse av aktuelle tungmetaller. Det burde også ha vært etablert en oppfølging med prøvetaking som viser dagens situasjon og deretter prøvetaking for eksempel hvert tredje år. Bevaring av eksisterende kantvegetasjon langs bekken burde ha vært lagt inn planbestemmelsene. Konklusjon: Fylkesmannen viser til merknadene over og fremmer innsigelse til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen. Foreslått utforming av ny bane (arealformål og reguleringsbestemmelser) innebærer beslag av nytt jordbruksareal og innskrenkninger i eksisterende landbruksdrift, noe som er i strid med nasjonale og regionale føringer om jordvern. Innsigelsen gjelder også mangler ved planforslagets ROS-analyse. Fylkesmannen fraråder at det arbeides videre med utbedring av eksisterende skytebane ved Kjevlingen også av andre hensyn enn jordvern. Plassering her gir samlet sett en lite framtidsrettet løsning med få utviklingsmuligheter, en uoversiktlig sikkerhetssituasjon og en løsning som fortsatt gir uheldig støypåvirkning for omkringliggende bebyggelse Kommunens kommentar: a) Åpen prosess Skytebaneutvalget (ad-hoc-utvalget) ble sammensatt for å favne flest mulig interesser. Utvalget vurderte 14 alternativer. Et kort sammendrag av rapporten inkludert utvalgets sammensetning finnes i kapittel 1.3. Kommunen mener at prosessen har vært så åpen som mulig sett i forhold til et vanskelig tema og tidsfrister. b) Samlokalisering Regional samordning er et viktig mål som må tillegges stor vekt ved søknader om nye anlegg. Kjevlingen har imidlertid bestått siden 1945 og har stor betydning som base for et aktivt skyttermiljø i Lunner som har i seg en stor barne- og ungdomsgruppe. På denne bakgrunn blir det lite relevant å snakke om regional samordning. Kjevlingen er et lite anlegg som har ligget utforandret og av hensyn til beliggenhet, må den forbli det også i framtiden. I følge St.melding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand skal arealpolitikken både nasjonalt og lokalt legge til rette for redusert utslipp av klimagasser. Et viktig grep for å redusere klimagassutslipp fra transport er å gjennomføre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som begrenser transportbehovet i tråd med prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging. Sentrale elementer er konsentrasjon av byggeområder Side 76

77 herunder vektlegge korte avstander mellom daglige gjøremål. Vi viser også til statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene som trådte i kraft 4. september 2009, og som forsterker fokus på kommunens ansvar for energiomlegging og redusert klimagassutslipp. Dersom 400 medlemmer i Lunner skytterlag skal måtte kjøre til Lygna, Stryken, Hønefoss eller Bjoneroa vil dette medføre økt bilbruk og dermed økte klimagassutslipp. c) Strid med gjeldende regulering Kommunen har gitt tiltakshaver klarsignal om at skytebane med nåværende lokalisering anses som videreføring av eksisterende bruk, og reguleringsendring vil derfor være kurant etter plan- og bygningsloven. Kommunen har også i Utviklingsutvalgssak 28/08 og Kommunestyresak 03/07 uttrykt seg positiv til omregulering fra golf til skytebane. Kommunen anser derfor ikke reguleringskonflikten som problematisk. d) Manglende KU for jordbruksdriften Skyteaktiviteten har eksistert i lang tid. Like lenge har det vært jordbruksdrift uten at det er kjent at uhell har skjedd eller vært nær forestående. Kommunen er ikke enig med Fylkesmannen i at forholdet til jordbruksdrift kreves konsekvensutredet ( KU). Det nærmeste tiltaket kommer i forhold til KU er forskriftens 3, punkt d som lyder slik: Detaljregulering som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering og hvor tiltak har vesentlig virkninger for miljø og samfunn, hvor kriteriene er listet opp i 4. Kriteriene i 4 omfatter ikke uendret bruk av en sivil skytebane. Dersom det hadde vært snakk om en nyetablering, ville tiltaket krevet KU i henhold til forskriftens 4, pkt g. e) Vil hindre regningsvarende utnyttelse av ca 25 dekar jordbruksareal Skytebanen har ligget der siden 1945 og det har vært regningsvarende utnyttelse av jordbruksarealet hele tiden. f) ROS-analysen mangelfull for jordbruksdrift i kombinasjon med skytebane Fylkesmannen fraråder nytt skytebaneanlegg på Kjevlingen av hensyn til sikkerhet for personell ved aktiv jordbruksdrift. Det er kun erfaring som kan si noe sikkert om konsekvenser ved samdrift. I dette tilfellet har samdrift eksistert siden Ingen forhold kommunen kjenner til kan dokumentere at det har vært negative konsekvenser av samdrifta verken i forhold til sikkerhet for personell eller tilfredsstillende drift av jorda. Vi er likevel enig med Fylkesmannen at konsekvenser for jordbruksdriften burde vært utredet i ROSanalysen. g) Ytterligere press om videre utvikling av andre skyteaktiviteter på dyrkamark Det er ikke sannsynlig all den tid skytebanen har ligget her siden 1945 uten at den er blitt utvidet. Denne reguleringsplanen innebærer innsnevring. h) Støy Støyforholdene vil bedres betraktelig i forhold til dagens situasjon. Færre blir berørt i både rød og gul støysone. Samtidig utvides skytetidene i) Forurensingsfare Vurderinger er gjort. Side 77

78 j) Varig omdisponering av dyrka mark Det er et svært lite areal som blir varig omdisponert, maks 3 dekar. Arealet skal brukes til å bedre forholdene for miljø og samfunn dvs. støydemping og redusert fareareal. Innsigelse i dette tilfellet oppleves som svært strengt all den tid hensikten er å forbedre et tiltak som har eksistert her siden k) Skytetider Det blir mer forutsigbar drift av skytebanen med faste skytetider. Dette må være positivt for alle brukergrupper i nærmiljøet, inkludert jordbruket. 2.3 Merknad fra Oppland Fylkeskommune/Fylkesutvalgets vedtak Kommunens kommentar: Vi viser til kommentarer til Fylkesmannens merknader. Kommunen er ikke enig i Fylkeskommunens påstand om at hensynet til berørte interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Skytebaneutvalget hadde en sammensetning som kommunen mener sikret at berørte interesser var representert. Angående vurdering av ulike mulige lokaliseringer av skytebane i Lunner, vises det til rapporten som refereres i kortversjon i kap Mulighet for å få kjøpe seg inn i andre baner i regionen, er noe som blir siste utvei for et skytterlag som har drevet sin virksomhet på Kjevlingen siden før Det er ikke noe alternativ på dette stadiet i prosessen. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Oppland fylkeskommune ikke varslet innsigelse eller kommenterte innsigelsesgrunnen ved varsel om oppstart, selv om det da var kjent at det var skytebane det skulle lages reguleringsplan for. 2.4 Merknad fra Statens vegvesen mottatt Side 78