Møteinnkalling. Formannskapet

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakskart Side Saker til behandling 26/17 17/ Søknad om støtte til arrangering av NM-ritt i utfor Sykkelgruppa til Nesbyen IL 2 27/17 17/ Søknad om tilskudd til arrangement "Reinsjødansen" /17 17/ Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Inn på tunet tjenester Knut Halvor Krusedokken 29/17 17/ Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond til nytt lausdriftsfjøs - Oskar Renslo 30/17 17/ Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Trailhead Nesbyen AS 31/17 17/ Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Nesbyen Helsekost AS /17 17/ Tilleggsbevilgning til Meteorittparken Gardnos 14 33/17 17/ Prosess og prosedyrer 16 Nesbyen, Tore Haraldset Leder i utvalg side 1 av 19

2 Saker til behandling 26/17 Søknad om støtte til arrangering av NM-ritt i utfor Sykkelgruppa til Nesbyen IL Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 2 Formannskapet /17 SØKNAD OM STØTTE TIL NM-RITT I SYKLING Saken avgjøres av: Formannskapet. Vedlegg: Søknad fra sykkelgruppa i Nesbyen IL om støtte til NM i utfor. Dokument i saken: Søknad fra sykkelgruppa i Nesbyen IL om støtte til NM i utfor. Saksopplysninger: Sykkelgruppa i Nesbyen IL søker om støtte, primært kr (hovedsponsorplass), til NM i utforsykling. Arrangementet skal være juli Foreløpig budsjett er på kr Søker holder fortsatt på med innhenting av priser, så dette er et budsjett basert på erfaringstall. Søker nevner følgende viktige momenter ved arrangementet: Dere hjelper oss som arrangør med å vise hva vi kan få til. Vi demonstrerer for Norges sykkelforbund at vi er i stand til å nå World Cup-nivå. Skal Nesbyen bli en sykkeldestinasjon er det dit vi må sikte. I tillegg er dette en viktig ting for ungdommen i bygda. Vi vet at NM i år kommer til å ha rekordhøy deltagelse av unge nesninger. Dette har mye å si for motivasjonen til den yngre garde. Her har Nes kommune er mulighet til å spille en stor rolle i noe som er viktig for unge og gamle i Nes. side 2 av 19

3 Vurdering: Denne formen for sykkelsport (Downhill) er i rivende utvikling i Nes og det er flott å se at sykkelklubben har store ambisjoner. Sykling er et uttalt satsingsområde i Nes og nå har kommunen enda en mulighet til bidra til at denne sporten blir stor her i bygda. Sykkelgruppa i Nesbyen IL er forholdsvis nystartet og trenger all den økonomiske hjelp de kan få. At kommunen er bedt om å gå inn som sponsor, gir også kommunen en positiv mulighet til profilering. Administrasjonen kan i tillegg bidra med veiledning mht. bruk av Tilskuddsportalen dersom sykkelgruppa ønsker det. Administrasjonen anbefaler at det gis støtte til arrangementet. OSK har pr. i dag kun en rest på kr til disposisjon til prosjekter og kan ikke bidra med tilskudd i den størrelsesorden det her er snakk om. OSK sin budsjettpost til prosjekter er på totalt kr for 2017 og erfaringsmessig kommer det prosjektsøknader gjennom hele året. Derfor sendes saken til formannskapet for endelig behandling. Rådmannens innstilling: Oppvekst-, skole- og kulturutvalget er positive til søknaden og anbefaler støtte, men utvalget disponere ikke midler av en slik størrelsesorden som det søkes om her og sender saken derfor videre til formannskapet for endelig behandling. Innstilling fra møte i Oppvekst-, skole- og kulturutvalg legges fram i møtet. side 3 av 19

4 27/17 Søknad om tilskudd til arrangement "Reinsjødansen" Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 2 Formannskapet /17 SØKNAD OM TILSKUDD TIL ARRANGEMENTET "REINSJØDANSEN" Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad fra Arbeidshestens venner om tilskudd til Reinsjødansen Dokument i saken: Søknad fra Arbeidshestens venner om tilskudd til Reinsjødansen Saksopplysninger: Arbeidshestens venner v/harald Rustand søker om kr i støtte til arrangementet Reinsjødansen som holdes 12. august Utgifter er budsjettert til kr Arrangementet ble første gang holdt i Den gang var det basert på dugnadsinnsats. Inntekter er ikke oppgitt, men det skal søkes om støtte hos brufondet på Bromma. Noe billettinntekter er det beregnet, men det er svært usikkert hvor mye det kan bli, grunnet vanskeligheter med å kreve inn billett i dette vidstrakte fjellområdet. Reinsjødansen skal holdes i nordenden av Reinsjøen i Nes. Arrangementet består av følgende elementer: Tur fra Buvasli seter til Reinsjøen med følge av hester med kløvryttere og slep. Kåseri om Kong Håkon 7. og Fritjof Nansens sin rypejakt ved Reinsjøen i De kom fra Bromma stasjon til Langeli seter og reiste deretter videre innover fjellet. Dans-/musikkforestilling ved danserne Heidi Charlotte Sveinsson og Else Margrete Sveinsson og sanger/musiker Målfrid Breivik. Vurdering: Reinsjødansen er et spennende arrangement med en uvanlig miks av gammel tradisjon (kløvhester), kåseri og dans/musikk. Arrangøren skal ha honnør for å tørre å gjøre dette langt inne på fjellet, med alt hva det medfører av logistikk og usikre værforhold. Lokaliseringen gjør imidlertid at det blir en særdeles spektakulær ramme rundt danse-/musikkforestillingen. side 4 av 19

5 Søker baserer seg på at kommunalt tilskudd skal dekke mesteparten av utgiftene. Arbeidshestens venner bør også søke andre instanser (både offentlige og private) om tilskudd. Her kan administrasjonen være behjelpelig med veiledning. Dette nyskapende initiativet fortjener støtte fra kommunen og administrasjonen anbefaler at det gis tilskudd til Reinsjødansen OSK har pr. i dag kun en rest på kr på sitt budsjett til prosjekter av denne typen. Budsjettposten til prosjekter er på kr for Det er bevilget tilskudd til to prosjekter så langt og erfaringsmessig så kommer det søknader gjennom hele året. Derfor sendes saken til formannskapet for endelig behandling. Rådmannens innstilling: Oppvekst-, skole- og kulturutvalget er positive til søknaden og anbefaler støtte, men utvalget disponerer ikke midler av en slik størrelsesorden som det søkes om her og sender saken derfor videre til formannskapet for behandling. Innstilling fra møte i Oppvekst-, skole- og kulturutvalg legges fram i møtet. side 5 av 19

6 28/17 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Inn på tunet tjenester Knut Halvor Krusedokken Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Vera Magnussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Kommunestyret SØKNAD OM TILSKUDD FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND - INN PÅ TUNET TJENESTER KNUT HALVOR KRUSEDOKKEN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad Dokument i saken: Rapport Inn på tunet Nes kommune 2014 Saksopplysninger: Knut Halvor Krusedokken er utdannet tømrer og har mer enn 20 års erfaring i faget. Han har i tillegg i mange år drevet Bråten gård i Haugaplassvegen 155, samt tilbudt fritidsridning for funksjonshemmede og andre med spesielle behov. Denne hobbyen vil han nå videreutvikle til 50% stilling første år og deretter 100% stilling. I den forbindelse har han begynt søknadsprosessen for å bli godkjent Inn på tunet (IPT) tilbyder og søker i den forbindelse Nes kommune om kr ,- i støtte fra kommunalt næringsfond. Godkjenningsordningen Inn på tunet administreres av Matmerk. Per i dag er 366 gårder godkjent og 123 i prosess. Inn på tunet Norge SA skal styrke bondens mulighet til å selge Inn på tunet-tjenester og konkurrere om oppdragene hos kommunene, NAV og andre aktuelle kunder basert på godkjenningsordningen. Definisjon Inn på tunet er tilrettelagte kvalitetssikra tjenestetilbud på gårdsbruk. Tilbudet skal gi grunnlag for mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord,-skog eller hagebruk. Aktivitetene er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. I Nasjonal Handlingsplan for Inn på tunet fra høsten 2013 står det at det skal satses på barn og unge, rus og psykiatri og dagtilbud for demente. side 6 av 19

7 Forhold til overordnet plan: Strategisk Næringsplan kapittel 8 omhandler økt verdiskapning, sysselsetting og bosetting i landbruket. Miljøkonsekvenser: Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapsforhold: Eier og driver skaper sin egen arbeidsplass som passer bedre til egen helse og vil gjøre at han vil kunne stå lengre i jobb enn dersom han hadde fortsatt som tømrer. Økonomiske konsekvenser: Utover omsøkt beløp ligger forutsetning i søknaden at Krusedokken inngår avtale med Nes kommune for bruk av IPT tjenesten. Søknaden behandles i HSU. Vurdering: Krusedokken har sendt tilbud på Inn på tunet tjenesten til Nes kommune. Resultatet av denne søknaden vil være avgjørende for om tilrettelegging jfr. vedlagt kostnadsoverslag blir gjennomfør og dermed behovet i denne søknaden. Krusedokken skaper i løpet av en to års periode sin egen arbeidsplass på gården, og vil ved behov leie inn personer med nødvendig pedagogisk og annen faglig kompetanse. Dersom avtalen med Nes Kommune kommer på plass vil han jobbe videre med å selge Inn på tunet tjenestene til nabokommuner som mangler denne tjeneste. Krusedokkens markedsvurdering er at det p.t. er stor mangel på Inn på tunet tilbydere. Det vil bli mer og mer behov for IPT gårder der barn og voksne med rusproblem, demens, funksjonshemming og arbeidstrening vil opplever utvikling, trivsel og mestring. Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilget Knut Halvor Krusedokken et tilskudd på kr ,- til ombygging av eiendom slik at denne blir godkjent som Inn på tunet gård. Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto side 7 av 19

8 29/17 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond til nytt lausdriftsfjøs - Oskar Renslo Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Vera Magnussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Kommunestyret SØKNAD OM TILSKUDD FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND TIL NYTT LAUSDRIFTSFJØS - OSKAR RENSLO Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad Tegninger Dokument i saken: Rapport TINE Driftsplan Tilbud investeringstilskudd og rentestøtte fra Innovasjon Norge Næringsoppgave 2014 og 2015 Kostnadsoverslag Saksopplysninger: Oskar og Tone Renslo søker om investeringsstøtte fra Nes Kommune på totalt kr ,-, kr ,- i lån og kr ,- i tilskudd. Paret driver mjølkeproduksjon i Espeseth gnr. 54 bnr. 34 som ligger ca 750 moh. Oskar er utdannet Agronom og overtok gården etter sin far i Tone flyttet til gården i 2006, hun er utdannet maskinfører og bergspregningsleder og de har 4 barn fra 3-9 år. Når barna nå begynner å bli større ønsker begge jobbe fult på gården. I 2014 kjøpte de nabogården gnr. 54 bnr. 35 for å øke arealgrunnlaget på gården. De har setervoll på Skårsrudstølen og Saupeseth, der de også har 5 utleiehytter. De jobber med å opparbeide mer beite på Saupeseth. Har begynt arbeidet med å dyrke 70 da, og rydde ca 150 da til beite. De har i mange år planlagt å økt produksjon og inntjening på gården for å skape arbeidsplass til dem begge. Når utbyggingen er ferdigstilt vil de ha behov for ytterligere en ansatt. I 2016 hadde de melkekvote på liter, men denne har de kapasitet til å kun utnyttet 70%. De har per i dag 45 årskyr. Ved full kapasitetsutnyttelse fra og med 2019 vil de ha meierileveranser på liter melk, levere kg slakt, ha 54 årskyr samt 60 kalvinger pr år. side 8 av 19

9 Totalt kapitalbehov er kr ,-, der kr ,- er egenkapital i form av kontanter og egeninnsats. Egenkapitalen utgjør 29% av kapitalbehovet. Dersom vi legger til tilskudd fra Innovasjon Norge kr ,- blir egenkapitalen totalt 40% av kapitalbehovet. Dette er godt innenfor egenkapitalkravet i Næringsfondets retningslinjer 12 og 13. Forhold til overordnet plan: Strategisk Næringsplan kapittel 8. Landbruket skal bidra positivt til kommunens verdiskapning, sysselsetting og bosetting. Miljøkonsekvenser: Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapsforhold: Skriv inn vurdering her Økonomiske konsekvenser: Ingen konsekvenser for Nes kommune utover evnt. tilskudd og lån på kort sikt, men utbyggingen vil generere 1-2 nye arbeidsplasser ved ferdigstillelse og full kapasitetsutnyttelse fom Vurdering: Oskar og Tone Renslo bygger nytt fjøs for å sikre egne arbeidsplasser. De ønsker begge å jobbe heltid på gården. I tillegg til arbeidsplassene på gården har de inngått leieavtale om leie av jord og innkjøp av nødvendig grovfor/rundballer fra andre næringsdrivende i Nes. De har kjøpt melkekvote når det har vært mulig og har nå liter. Økt belåning, beregninger av nytt produksjonsvolum og resultater av dette er kvalitetssikret i Rapport Tine driftsplan som også var grunnlag i søknaden til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har innvilget Renslo tilskudd kr ,- og lån med rentestøtte kr. 4 millioner. Næringsoppgaven for 2014 og 2015 viser at driften har generert overskudd. Positiv egenkapital opparbeidet over mange år viser at privat forbruk er på et fornuftig nivå i forhold til overskudd. Gården er også praksisvert for studenter fra Veterinærhøgskolen for 5. året på rad. Eneste gården i Hallingdal. Studentene jobber på gården i hele praksisperioden, 4 uker. Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger Oskar og Tone Renslo tilskudd kr ,- og lån kr ,- til bygging av nytt løsdriftsfjøs. Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto nr side 9 av 19

10 30/17 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Trailhead Nesbyen AS Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Vera Magnussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Kommunestyret SØKNAD OM TILSKUDD FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND - TRAILHEAD NESBYEN AS Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad Firmaattest Dokument i saken: Forretningsplan, prosjektbeskrivelse Årsregnskap 2016 Budsjett Sak 16/00296 Saksopplysninger: Trailhead Nesbyen AS ble stiftet i 2014 av Ove Grøndal og Knut Lønnqvist. Eierne har siden oppstart hovedsakelig jobbet på dugnad for å bygge opp selskapet. I forbindelse med investering i bil, henger, nettsider og maskiner til stibygging søkte selskapet om kr ,- i støtte fra næringsfondet i Selskapet fikk innvilget kr ,- og kjøpte bil og henger til transport, men ikke maskiner til stibygging. De ønsker nå å investere i maskiner til stibygging og tidtakerutstyr og søker kommunen om kr ,- i støtte fra Næringsfondet. Knut Lønnqvist og kona flyttet til Nesbyen 1. februar i år og Knut er fra samme dato ansatt i 50% stilling i Trailhead Nesbyen AS. Han beholder 50% stilling hos tidligere arbeidsgiver med base på Nes. Ove Grøndal er innvilget permisjon fra Hallingdal Betong AS og tiltrer med 50% stilling fra 1. mai Selskapet tar sikte på å ha to hele årsverk i løpet av en 1-3 års periode. Firmaet ble startet med bakgrunn i at de klarte å få store terrengsykkelarrangement til Nesbyen og et ønske om en kommersialisering og utvikling av disse. Terrengsykling er i stor utvikling i og utenfor side 10 av 19

11 Norge og Nesbyen har blitt et kjent navn i terrengsykkelmiljøet i Norge og Skandinavia. Dette åpner muligheter for næringsutvikling tilknyttet opplevelser og sykkelaktiviteter. I 2017 skal Trailhead Nesbyen AS arrangere en av Norges største stisykkelfestivaler, Nesbyen Trail Camp og 8020 Enduro Series Nesbyen enduro (uoff. Norgescup i enduro sykling som 1 av 5 steder i Norge). Rittet er også offisielt kvalikritt til Enduro World Series. Selskapet har fra og med 2017 tatt over organiseringen av den norske enduro serien 8020 enduro series. Selskapets produktspekteret består per i dag av formidling av transport, guiding, konsulentvirksomhet tilknyttet kartlegging og planlegging av sykkelstier og infrastruktur for destinasjoner. I tillegg tilbyr de bygging av sykkelstier og mindre pumptracks. Fra og med høsten 2017 satser de på å ha fått investert i tidtakerutstyr og utleie av dette til andre arrangører. Forhold til overordnet plan: I Kommuneplan samfunnsdel som er under rullering og i Strategisk Næringsplan under kapittel 6 om hytte og reiseliv er Nesbyen som terrengsykkeldestinasjon et satsningsområde. Miljøkonsekvenser: Ingen miljøkonsekvenser Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen miljøkonsekvenser Økonomiske konsekvenser: Ingen direkte konsekvenser for Nes Kommune utover eventuell tildeling. Vurdering: Trailhead Nesbyen ønsker å investere i maskiner tilpasset bygging av bærekraftige stier, ett avgjørende steg i jobben med å utvikle Nesbyen til ledende terrengsykkeldestinasjon. Trailhead Nesbyen ønsker å være et naturlig valg i utviklingen og bidra med sin kompetanse og erfaring. Selskapet har stor og jevn økning av deltakere på arrangement samt at antall besøkende utenom arrangement også øker. Dersom selskapet får investert i tidtakersystem vil arrangementene bli mindre krevende å arrangere, 100% nøyaktig og betydelig mindre mannskaps krevende. De vil få et komplett opplegg for påmelding/betaling, tidtaking, resultatservice og livetiming. Selskapet vil få ytterligere en fot å stå på ved at de kan leie bort utstyret til arrangement på vinterstid når terrengsykkel aktiviteten er lav. Eierne av Trailhead Nesbyen skal ha mye av æren for at Nesbyen de siste årene er blitt en kjent terrengsykkeldestinasjon. Selskapets arrangement, transport og guiding vil utvikles videre. Nes kommunes beslutning om å satse å bygge opp Nesbyen til ledende terrengsykkeldestinasjon vil også bidra til selskapets videre utvikling. Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger Trailhead Nesbyen AS et tilskudd på kr ,- til investeringer i maskiner til stibygging og tidtakerutstyr. Beløpet belastes næringsfondets konto side 11 av 19

12 31/17 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Nesbyen Helsekost AS Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Vera Magnussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 SØKNAD OM TILSKUDD FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND - NESBYEN HELSEKOST AS Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad Dokument i saken: 2016 regnskap Firmaattest Saksopplysninger: Ingunn og mannen Noureddine Anibat driver Nesbyen Helsekost AS stiftet Per i dag har de salg av helsekostprodukter i tillegg til forskjellige behandlingsprogram og massasjer. De vil endre driften til et begrenset utsalg med noen få spesial produkter og fokusere på massasje/behandlingsdelen. Lokalene blir endret og tilpasset kursvirksomhet innen kostveiledning og ernæring. Det er behandlingene selskapet de siste årene har hatt inntjening på. Nesbyen Helsekost AS/ Nesbyen Behandlingssenter AS søker om kr ,- fra kommunalt næringsfond til finansiering av ny hjemmeside, oppføring i Google mm for å gjør selskapet digitalt tilgjengelig. Moderne nettside med enkel driftsløsning er et must for at eksisterende og nye kunder skal finne frem. Forhold til overordnet plan: Strategisk Næringsplan kapittel 7 omhandler Sentrumsutvikling og Næringsutvikling i sentrum samt viktigheten av å fylle næringslokalene i Alfarvegen og Stasjonsgata. Miljøkonsekvenser: Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapsforhold: Skriv inn vurdering her side 12 av 19

13 Økonomiske konsekvenser: Ingen utover eventuelt tildelt beløp. Vurdering: Selskapet har siden oppstart i 2013 hatt positive resultat bortsett fra et lite underskudd i tallene viser at omsetningen vil reduseres betydelig dersom varesalget reduseres og de prioriterer behandlingsdelen, men når det er behandlingsdelen de tjener penger på er det et riktig valg. De har siden oppstart i 2013 tatt ut i underkant av kr ,- i lønn, så det er viktig å gjøre endringer som bedrer inntjeningen for at de skal kunne drive videre. Navn endring, investering i moderne nettside samt tilgjengelig gjøre selskapet for Google søk virker som fornuftige investeringer. Omsøkt beløp er innenfor 50% av totalt investert beløp samt egenkapitalandelen 53%, begge i henhold til næringsfondets retningslinjer 12 og 13. Rådmannens innstilling: Nes Kommune innvilger Nesbyen Helsekost AS som endrer navn til Nesbyen Behandlingssenter AS ett tilskudd på kr ,-. Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto nr side 13 av 19

14 32/17 Tilleggsbevilgning til Meteorittparken Gardnos Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Vera Magnussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Kommunestyret TILLEGGSBEVILGNING TIL METEORITTPARKEN GARDNOS Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rapport Gardnos 2016 utarbeidet av daglig leder Heidi Thon Økonomisk rapport for sesongen 2016 Kart over 3 turstier i området Evaluering 2016 fra ansatte Evaluering 2016 besøkende Liste over nasjonaliteter besøkende Søknad om tilskudd Innovasjon Norge Tilsynsrapport mattilsynet Dokument i saken: Sak 1/16 Formannskapet Sak 2/16 Kommunestyret Saksopplysninger: Gardnos fikk i begynnelsen av fjoråret innvilget tilskudd på hhv kr ,- for 2016 sesongen og kr ,- for 2017 og 2018 sesongene. NTN som drifter Garnos for og i samarbeid med Nes kommune ser nå at de også for 2017 trenger kr ,- for å få gjennomført sesongen på en tilfredsstillende måte. Det søkes derfor om økt tilskudd på kr ,- til totalt kr ,- for sesongene 2017 og Siden vedtak om tilskudd i 2016 er kriteriene som ble vedtatt fulgt opp som følger: Venneforening er etablert og bidratt med utallige dugnadstimer i forbindelse med opparbeidelse av universell utformet vei ned til elva, lekeplass og gapahuk. Alle tre elementene er utført i svært solid materiale og gir ett solid inntrykk. Dette er finansiert ved tilskudd fra Sparebankstiftelsen DnB. Gjenstående beløp av dette tilskuddet skal i kommende sesong benyttes til oppgradert merking og skilting av stiene og en læringsplattform. Arbeidet med læringsplattformen er på idestadiet i samarbeid med UiO, Nes Barne- og Ungdomsskole, NTN og Nes kommune. Lærerne er svært ivrige og de kommende samlingene vil gi svar på hvor mye Gardnos kan bidra i undervisningen og hvilken utforming læringsplattformen kan ha. Gruppen ser for seg ett moderne digitalt verktøy, i form av en app som vil fenge barn og unge, men dårlig nettilgang i krateret kan gjøre dette vanskelig. side 14 av 19

15 Det er søkt om og mottatt tilskudd kr ,- fra Skue Sparebank til ny grind med noen meter med skigard på hver side som skal gjøre at besøkende ikke beveger seg inn i parken uten å løse billett. Dette vil forhåpentligvis gjøre at parken oppnår økt billettinntekter. Guidene skal når været tillater det holde den innledende guidingen utendørs. Gardnos har fått den gamle tribunen til NIL som de siste årene har stått på Hallingmarken. Etter en liten oppussing vil denne fungere perfekt slik at besøkende kan sitte samlet og høre guidene godt for gruppen beveger seg ut i krateret. Samarbeidet med UiO gjør at Gardnos får de beste studentene som guider. Det er populær sommerjobb blant de beste siste års geologistudentene som ser hvor viktig relevant praksis er for deres videre karriere. Forhold til overordnet plan: Strategisk Næringsplan kapittel 6 Hytte- og reiseliv. Nes kommune vil legge til rette for videre utvikling av Gardnos Meteorittpark. Økonomiske konsekvenser: Ingen direkte økonomiske konsekvenser utover eventuell økt bevilgning. Vurdering: Det har vært en god utvikling av Meteorittparken Gardnos siden NTN tok over driften i Samarbeidet med UiO er en av de viktigste faktorene. Nes kommune vil inngå skriftlig avtale med UiO i løpet av året som gjør at dette samarbeidet og tilgang på guider blir forutsigbart i årene som kommer. Besøkende i parken har økt fra om lag fra Av disse løste ca billett i Det største potensiale ligger i å få flere besøkende til å løse billett. Evalueringen viser at besøkende kommer fra mer enn 60 nasjonaliteter. Det budsjetteres med ytterligere økning i antall besøkende for 2017 sesongen. Ny port med skilting til billettsalg og instruks om Vipps betaling utenom åpningstidene gir mest sannsynlig økte billettinntekter. Arbeidet med å søke eksterne midler til videreutvikling av Gardnos forsetter. Det er nødvendig for å løfte parken ytterligere og tiltrekke flere besøkende. NTN har ny topp moderne hjemmeside nesbyen.no (visitnorway.no) med link til Gardnos sin egen nettside som også finnes i Nesbyenapp og på Tripadvisor. Rådmannens innstilling NTN innvilges økt tilskudd til drift av Meteorittparken Gardnos på kr ,- til totalt kr ,- for Vi avventer rapport fra 2017 sesongen før vi vurderer økt tilskudd også for 2018 sesongen. Tilskuddet belastet næringsfondets konto nr side 15 av 19

16 33/17 Prosess og prosedyrer Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Juvhaugen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 2 Formannskapet /17 PROSESS OG PROSEDYRER Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Representantene Rune Ihle (H), Frode Aaslid (Uavhengig) og Helge Rustand (Sp) har krevd saken satt på sakskartet. Representantene har tidligere meldt behov å avklare forhold til restanseliste sak vs orientering innhold i saksutredningen o handlingsrommet/lovlighetsrommet, nøytral og objektiv beskrivelse av saken. Rutiner for kommunikasjon mellom politikere og administrasjonen er beskrevet i politisk reglement og eventuelle andre rutiner må innarbeides i denne. Forhold til overordnet plan: Politisk reglement og delegeringsreglement Miljøkonsekvenser: Ikke kjent Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke kjent Økonomiske konsekvenser: Ikke kjent side 16 av 19

17 Vurdering: Det vises til egen sak om forholdet mellom politikere og administrasjon. Nye innspill bør i størst mulig grad gå gjennom denne saken, slik at rutinene er ensartet mellom administrasjonen og politikere uavhengig av utvalg. Alle de nevnte forhold bør behandles likt i alle utvalg. I saker som er delegert til Rådmannen kan Rådmannen velge å orientere politiske utvalg. Rådmannen gir da en orientering i dialogs form, og det skal ikke fattes noe vedtak. Der utvalgsmedlemmer har fått henvendelser om saker, kan de be om å bli orientert. I delegerte saker avgjør Rådmannen om det skal orienteres, jfr. mulighet for å gjøre utvalget inhabile på et seinere tidspunkt. I delegerte saker bør utvalgsmedlemmer som får henvendelser, be om at administrasjonen kontaktes direkte. Saken legges fram uten innstilling. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Teknisk utvalg har behandlet saken i møte sak 15/17 Vedtak 1. Vedrørende Fastsetting av møter, saksliste, innkalling, møteledelse Krav til saksliste og møteledelse skal følge kommuneloven 32.2 og presisering skal søkes tatt inn i Politisk reglement med henvisning til kommentarer til nevnte lovparagraf. Bestemmelser om «skrivetid» må også tydeliggjøres ift tidsfrist for innlevering av forslag. 2. Vedrørende Møteprinsipper, kl 30-3, 23-3 TU ber Rådmann utrede forholdet i de nevnte lovparagrafer og medvirker til at nødvendige presiseringer tas inn i Politisk reglement. Det forventes at Rådmannen innfører midlertidige presiseringer av lovparagrafene på møter i TU, i påvente av eventuelt oppdatert politisk reglement. 3. Vedrørende Vedtakslogg og restanselister Uavhengig av eventuell innføring av vedtakslogg for hele kommunen, skal det utarbeides en midlertidig løsning til bruk i TU, med krav til sporbarhet. Vedtaksloggen må gi informasjon om når vedtaket ble fattet. Gjengivelse av vedtaket, når leveransen er ferdig og avviksrapportering. Uavhengig av eventuell innføring av restanseliste for hele kommunen, skal det utarbeides en midlertidig løsning til bruk i TU. Restanselisten for reguleringsplaner og større kommunale prosjekter, må gi informasjon om hva, når, hvor, hvem og hvorledes. Navn på tiltakshaver må inn i tillegg til geografisk navn på planområder. Videre må tidsangivelse påføres med når side 17 av 19

18 planen ble levert/påstartet og når forventet ferdig. Hvorledes må gi mer informasjon om status for framdriften og årsaker til forsinkelsen. Vedtakslogg og restanseliste settes på sakskartet til hvert møte i TU. En prototype for vedtakslogg og restanseliste må utvikles snarest og presenteres senest til TU møte i mai Vedrørende Sak vs. orientering Det tilstrebes å liste flest mulige forhold som saker, hvor det kan treffes vedtak. Orienteringssaker skal følge de samme prinsipper til objektivitet som gjelder for saksutredning. En orientering skal ikke konkludere eller angi forslag til innstilling. Mht krav til åpenhet og sporbarhet, skal det alltid føres referat fra slike orienteringssaker, som vedlegges protokollen. Hvis det dukker om behov for å orientere om saker som ikke står på sakskartet, skal intensjonen i kommunelovens 34.1 følges. Også slike ad hoc saker skal referatføres, med mindre saken gjelder personellsensitive/taushetsbelagte forhold. Overnevnte ses i forhold til behandling av samme tema i styringsgruppa for arbeidet politikk/administrasjon. 5. Vedrørende Innstillingsrett og profesjonell oppfølging TU ber rådmannen medvirke til at politisk innstilling i alle saker blir utredet i regi av arbeidsgruppe «politisk reglement». 6. Vedrørende Utredning TU ber Rådmann utarbeide en bedre utredningsmetodikk som bedre ivaretar og synliggjør det politiske handlingsrommet. Det anbefales at dette også bør vurderes av arbeidsgruppe Politisk reglement. 7. Vedrørende Lydopptak Rådmann bes om å iverksette lydopptak fra alle framtidige møter i TU. Ved budsjettmessige konsekvenser, bes det om at det lages en sak til formannskapet. En lydopptaksløsning skal senest være på plass ved starten av andre kommunale halvår Vedrørende Behandling av sakslista - rekkefølgebestemmelser For framtidige møter i TU, starter behandling av sakene på sakskartet presis kl 09:00 møtedag, deretter følger alle orienteringssakene. Eventuelle befaringer legges som siste post møtedag. Dette som en hovedregel. side 18 av 19

19 Protokolltilførsel fra rådmannen: Under avsnitt 6, Utredning, vil Rådmannen presisere at «saksbehandlers subjektive skjønn har overstyrt..» ikke medfører riktighet da alle saker har blitt gjennomgått og godkjent av overordnet. side 19 av 19