Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer

Transkript

1 Saknr. 17/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Økonomiplan /Årsbudsjett Strategier og økonomiske rammer Sammendrag Saken gir en oversikt over fylkesrådets vurderinger av strategier og økonomiske rammer for kommende økonomiplan for perioden Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 skal endelig vedtas av fylkestinget i desember Hovedutfordringer i planperioden er knyttet til: - Den demografiske utviklingen generelt og synkende elevtall i videregående skoler spesielt - Gjennomføring i videregående opplæring - Infrastruktur - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Tilpasning til klima- og miljøutfordringene Samfunnsutfordringene blir i økende grad grenseoverskridende, både geografisk, organisatorisk og faglig. For å oppnå gode resultater innen grenseoverskridende oppgaver som for eksempel næringsutvikling, folkehelse og klima er det avgjørende viktig med helhetlig og samordnet innsats fra flere aktører. Fylkesrådet er derfor opptatt av å utvikle og styrke rollen som samfunnsutvikler og samarbeidet med kommuner og regionalt partnerskap om å skape et bedre Hedmark. I dette perspektivet blir arbeidet med å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn viktig, sammen med koordinering av offentlig innsats og virkemiddelbruk. Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå selv om redusert elevtall gir noen utfordringer. De tiltak som gjennomføres knyttet til endring i tilbudsstrukturen vil være styrt av at det er kvaliteten i opplæringstilbudet som tillegges størst vekt. God kvalitet er en viktig forutsetning for å oppnå høy gjennomføring i videregående opplæring. Vei, jernbane og digital infrastruktur er viktig for utvikling av arbeidsplasser i regionen. I tillegg er digital infrastruktur grunnleggende og avgjørende for både bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet. Fylkeskommunens mobilisering for å utvikle bredbåndstilbudet i Hedmark gir nå resultater. Mens det i fjor ble sendt 12 søknader for Nkom-midler fra Hedmark, har kommunene i år grepet muligheten og sendt hele 46 søknader. Hedmark har utfordringer knyttet til forfall på fylkesvegnettet. I forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger (2023) har det vært sterkt fokus på tiltak som vil bedre statusen på fylkesvegnettet. Det foreslås, innenfor de økonomiske rammene, konkrete grep for å bedre forfallssituasjonen.

3 Hedmark har med sin demografiske sammensetning og relativt lave utdanningsnivå utfordringer knyttet til både kompetanse og arbeidsplassutvikling. Det er derfor viktig å jobbe for å tiltrekke seg yngre mennesker for å gi et bedre befolkningsmessig grunnlag for et framtidig og levedyktig Hedmark. I dette perspektivet er det blant annet viktig med digital infrastruktur, nærhet til fagmiljøer, karrieremuligheter, knutepunkt og sosiale arenaer. Tilpasning til klima- og miljøutfordringene vil kreve omstilling innen mange områder. Her er det langsiktig og strategisk arbeid som vil gi resultater. Viktige verktøy for å få til det «det grønne skiftet» i Hedmark er energi- og klimaplanen, regional samferdselsplan, strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland og bioøkonomistrategien for Hedmark og Oppland. Hedmark har ambisjon om å være landets ledende bioøkonomiregion. Fylket har ressurser og kompetanse til å ta denne rollen. Fylkesrådet er opptatt av å bruke fylkeskommunens økonomiske rammer mest mulig effektivt. Eventuelle frigjorte midler vil kunne brukes til å styrke det fylkeskommunale tjenestetilbudet til innbyggerne. Fylkeskommunens økonomiske styringsparametere og de økonomiske resultatene de siste årene, synliggjør et større økonomisk handlingsrom. Noe av det økte økonomiske handlingsrommet foreslår fylkesrådet å bruke på å redusere gjenstående rammekutt på driftsområdene knyttet til nytt inntektssystem. Vurderinger og forslag til bruk av eventuelt øvrig disponibelt handlingsrom vil fylkesrådet ta med seg i det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesrådet vil ha fokus på å utnytte det økonomiske handlingsrommet slik at det gir best mulig måloppnåelse.

4 1. Innledning og bakgrunn Det legges i denne saken frem fylkesrådets vurderinger av de viktigste strategier og tiltak som ønskes prioritert i neste planperiode. I denne saken vil det også bli orientert om økonomiske rammebetingelser etter regjeringens fremleggelse av Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017 som ble lagt frem 11. mai Saken vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett høsten 2017, og Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 vil bli endelig vedtatt av fylkestinget i desember Følgende grunnlagsdokumenter er lagt til grunn for vurderingene i denne saken: Fylkesrådets politiske plattform «Samarbeidserklæingen» Regional planstrategi Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 Andre overordnede styringsdokumenter for de ulike tjenesteområdene Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 217 og Kommuneproposisjonen for 2018 Stortingsproposisjon om ny fylkesinndeling Ny inndeling av regionalt folkevalgt organ (Prop. 84 S ( )) Disse dokumentene vil gi føringer på prioriteringer, mål og satsinger som skal innarbeides i Økonomiplan /Årsbudsjett Status for fylkeskommunen Fylkeskommunen har gode resultater innen alle tjenesteområdene. Innen tannhelse er Hedmark i front og fortsetter å levere landets beste tannhelse for barn og ungdom. Innen utdanning har det de siste 10 årene vært en veldig positiv utvikling i andelen som fullfører og består videregående opplæring. Dette er resultater av målrettet og systematisk arbeid gjennom mange år. Kunst- og kulturlivet i Hedmark er mangfoldig og når ut til et bredt spekter av befolkningen, både geografisk og aldersmessig. Dette er viktig for å skape «det gode liv» i Hedmark. Fylkesrådet er optimistiske mht. næringsutvikling i Hedmark. Det er potensielle vekstmuligheter i alle fylkets regioner. Det iverksettes mange gode programmer, prosjekter og tiltak rundt om i fylket, og fylkeskommunen bidrar med støtte og samordning til alt det gode arbeidet som foregår. Det er store samferdselsinvesteringer i Hedmark fra statens side. Dette er blant annet et resultat av mange års innsats og påvirkning overfor sentrale myndigheter. Fylkesrådet har tro på at dette vil bidra positivt for næringslivet og for befolkningsutviklingen i fylket. Videre har det vært en god utvikling av antallet kollektivreiser i Hedmark de siste årene. Antall kollektivreisende har siden 2012 økt med hele 26 prosent. I tillegg er klimagassutslippene fra bussene mer enn halvert de siste to årene (fra til tonn CO 2-ekvivalenter). Fylkestinget skal i juni 2017 vedta fylkeskommunens egne satsinger innen samferdselsområdet de neste fire årene, uttrykt gjennom

5 hhv. Handlingsprogram for fylkesveger (2023) og Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Fylkesrådets politiske plattform «Samarbeidserklæringen» Fylkesrådets politiske plattform for «Samarbeidserklæringen» - bygger på følgende fire satsingsområder som fylkesrådet skal jobbe politisk med i årene fremover: Grønt skifte - utvikling av den nye bioøkonomien Ungdom er framtida. Kultur for læring - nøkkel for vekst og utvikling i Hedmark God infrastruktur - en nøkkelfaktor for utvikling Det gode liv - kultur, idrett og folkehelse Fylkesrådet har satt seg følgende mål for perioden , sortert under de respektive satsingsområdene: Hedmark skal lede an i det grønne skiftet og har mål om å bli klimanøytralt i Heve andelen som fullfører og består videregående skole innen fem år til 75 prosent. Økt digital tilgjengelighet, bedre fremkommelighet og redusert antall trafikkulykker. Et idretts- og kulturtilbud som gir gode muligheter til utfoldelse, opplevelser og økt livskvalitet. Fylkesrådet er klar for at fylkeskommunen tar på seg en enda tydeligere rolle i utviklingen av Hedmark og Innlandet. God samfunnsutvikling er avhengig av den enkeltes innsats og samfunnets evne og vilje til samarbeid. Fylkeskommunen som samfunnsutvikler handler i stor grad om å samarbeide med andre; med offentlige myndigheter, næringsliv, frivilligheten og andre grupper i samfunnet. Saker/prosesser som er strategisk viktig for fylkesrådet å jobbe politisk med fremover med tanke på regional utvikling: Sykehusstrukturen i Innlandet. Utviklingen innen helse og medisin går fort. Det er viktig at Hedmark og Innlandet er godt rustet for å ta del i denne utviklignen. I den sammeneheng er nå avklaring av fremtidg sykehusstruktur viktig. Sykehus er også viktig med tanke på kompetanse, arbeidsplasser og FoU. Det vises til høringsuttalelse i april Høyskole/universitet. Å være en aktiv pådriver for utviklingen av et framtidsrettet høgskoletilbud/universitetstilbud i fylket og Innlandet er sentralt for fylkesrådet. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Framover vil arbeids- og næringslivet oppleve en omfattende omstilling, hvor rett og nok kompetanse vil være et sentralt virkemiddel. Planen vil bli et viktig redskap for kompetanseutvikling, rekruttering og videreutvikling av arbeids- og næringslivet i fylket, og skal være ferdig i løpet av Forsvaret. Det er viktig for den nasjonale sikkerheten å ha et fremtidsrettet og troverdig forsvar. De virksomheter forvaret har i Hedmark er viktige for å bygge kompetanse og bidra til fremtidig forsvarsevne. Det er viktig at fylkeskommunens aktivitet følger opp arbeidet for det framtidige forsvaret. Det jobbes aktivt med dette i forhold til landmaktutredningen. Nasjonal Transportplan Fylkesrådet har drevet aktivt påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark. I dette arbeidet står Hedmark sammen med både Oppland og de andre fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Fylkesrådet deltok i NTP-høring 28. april 2017 med tydelig krav om full InterCity-utbygging gjennom Hamar i

6 2024 og fram til Lillehammer i 2030, i tillegg til fullføring av E16 Kløfta-Kongsvinger. Fylkesrådet vil fortsette arbeidet for at staten gir full kompensasjon for ekstra skader på fylkesvegnettet som følge av flomsituasjoner. NTP behandles av Stortinget 19. juni Handlingsplan for fylkesveger ( (23)): Planen har en tydelig satsing på tiltak for gående og syklende. I samarbeid med aktuelle aktører skal det utarbeides strategi for digital infrastruktur, og vurdere omfang og type infrastruktur som bør etableres i forbindelse med fylkesveger. Handlingsplanen skal vedtas av fylkestinget i juni Fylkesrådet arbeider videre for å få et løft for fylkesvegene og mulighet til å ta inn vedlikeholdsetterslepet. Tiltaksplan for Hedmark Trafikk ( ): Fylkesrådet fortsetter satsing på kollektivtilbudet. Tiltaksplanens satsingsområder er rutestruktur og helhetlig reisekjede, det grønne skiftet, informasjon og marked standardisering av informasjon og bruk av mobile løsninger, å lære folk i Hedmark å reise kollektivt. Forslag til tiltaksplan skal vedtas av fylkestinget i juni Fylkesrådet jobber for å bli en del av belønningsordningen for bedre kollektivtransport som ligger i regjeringens NTP-forslag. Rovdyrforvaltningen: Fylkestinget har sammen med fylkestinget i Oppland en klar uttalelse i forhold til konflikten mellom ulv og lokalsamfunn våren Fylkesrådet har fulgt opp denne blant annet gjennom deltakelse i høring. Det er viktig for å sikre både livskvalitet, næring og friluftslivsinteresser at ulveforliket i Stortinget med senere oppfølgende vedtak nå blir gjennomført. Bioøkonomi fylkesrådet vil arbeide for at Innlandet ligger i førersetet for det grønne skiftet. Felles fylkesting med Oppland vedtok Bioøkonomistrategi for Innlandet en næringsstrategi med handlingsplan. Den har fem hovedinnsatsområder: Kunnskap og kompetanse, marked og konkurransekraft, biologiske ressurser og returstrømmer, samarbeid, og synliggjøring og kommunikasjon. I handlingsplanen er innsatsområdene og tilhørende strategier svart opp med tiltaksområde, tiltak og ansvarsfordeling/samarbeidspartnere. Fylkesrådet jobber videre for å befeste Innlandet som nasjonalt kraftsenter for bioøkonomi. Skole- og tilbudsstruktur: Elevtallet i Hedmark faller drastisk samtidig som rammeoverføringene fra staten reduseres. Fylkesrådet har utredet justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående skoler i Hedmark. Fylkestinget vedtok i april 2017 at ingen skole skal legges ned. Det ble vedtatt å innføre normtall for minste antall elever før et tilbud igangsettes. Normtallet settes til ni elever på yrkesfag og 18 elever på studieforberedende. Vedtaket medfører tilpasning av skoletilbudet opp mot elevtallet, og det blir omstillinger i skoleåret 2017/2018 grunnet elevnedgang. Energi- og klimaplan: Fylkesrådet skal jobbe videre med årlige prioriteringer med konkrete mål. Fylkestinget har gitt rom for mulige nye tiltak og prioriteringer fordi ny kunnskap og utvikling åpner nye muligheter. Fylkesrådets årlige rapportering skal synliggjøre måloppnåelsen for de prioriterte tiltak og aktiviteter i handlingsdelen sektorvis. Felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen: Det gjennomføres nå store infrastrukturprosjekter i Mjøsregionen. Det er derfor viktig å samarbeide om tilrettelegging for en positiv bolig-, nærings- og arbeidslivsutvikling rundt Mjøsa. En felles areal- og transportstrategi bør legge til rette for en samordnet utvikling som gjør Mjøsregionen til et attraktivt, funksjonelt og klimavennlig bor- og arbeidsmarked med gode kollektivtilbud og reduserte klimautslipp. Statlige arbeidsplasser: Fylkesrådet vil aktivt støtte opp om arbeidet for at fylket kan få flere statlige arbeidsplasser av de om vurderes flyttet ut av Oslo.

7 1.3 Regional planstrategi Regional planstrategi for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget oktober 2016, og er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. «Den regionale planstrategien formidler de regionale utfordringene, som grunnlag for prioriteringer av regionale planer, og angir medvirkning og oppfølging fra de regionale statsetatene. Planstrategien forholder seg ogsa til de nasjonale forventningene til regional planlegging. Departementet har ingen merknader til planstrategien.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Fylkestinget la til grunn at ny regional planstrategi bygger på hovedelementene i forrige planstrategi ; attraktivitet, klima, energi og naturressurser, kompetanse og næringsutvikling og infrastruktur. I tillegg rettes fokus mot utviklingsområdene bioøkonomi og mangfold gjennom distriktsog byregioner. Regional planstrategi er et viktig styringsverktøy for utviklingen av Hedmark. Den gir et innblikk i de største utfordringer og muligheter i fylket. Disse gjenspeiles i de fire hovedsatsingsområdene, som igjen skal bidra til å nå den overordnede ambisjonen i planstrategien; å lede an i det grønne skiftet. Hovedsatsingsområdene er et svar på utfordringer og muligheter: Økt verdiskapning og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som er motorer i regionens utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Gjennom et bredt utviklingssamarbeid skal Hedmark ta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utviklingen av bioøkonomien. 2. Regional utvikling 2.1 Rollen som samfunnsutvikler Samfunnsutviklerrollen innebærer å ta ansvar for å skape en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling i egen region. Det handler om summen av innsats rettet mot områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljø, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. I forbindelse med regionreformen fremheves videreutvikling av samfunnsutviklerrollen som den viktigste rollen for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Fylkesrådet er klar for at fylkeskommunen tar en mer aktiv og større rolle i utviklingen av Hedmark og Innlandet. Rollen som samfunnsutvikler handler om å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, mobilisere ulike aktører, og samordne innsats og virkemiddelbruk for å nå fastsatte mål. Regional

8 planlegging med omforente mål og tiltak for utvalgte områder er derfor det sentrale virkemiddelet for å utøve samfunnsutviklerrollen. Det bringer aktører sammen, og ulike interesser avveies mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Det er viktig at fylkeskommunen jobber i ulike partnerskap med andre sentrale aktører. Dette for sammen å gjennomføre tiltak som kan bidra positivt i forhold til utvikling av hele Hedmark. Samhandling er en utfordrende og ressurskrevende arbeidsform. Fylkeskommunens forsterkede rolle som samfunnsutvikler forutsetter at fylkeskommunen prioriterer kompetanse og ressurser til å bidra inn i sentrale prosesser ute i regioner og kommuner. For fylkesrådet er det viktig å styrke og videreutvikle den interne samordningen og samarbeidet i fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, i tillegg til å videreutvikle samarbeidet med kommunene, regionrådene og næringslivet. 2.2 Regionreformen Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå Med bakgrunn i Stortingets vedtak om å videreføre tre forvaltningsnivå, foreslo regjeringen i Meld. St. 22 ( ) at 19 fylkeskommuner i landet skulle reduseres til ca. ti. Stortingsflertallet støttet dette og ønsket endring parallelt med kommunereformen. Meld. St. 22 ble behandlet i Stortinget juni I Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, som er en oppfølging av Stortingets vedtak fra juni 2016, foreslår regjeringen ny fylkesinndeling og nye oppgaver til de nye regionene. Forlaget innebærer en sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune. Fylkestingene i Hedmark og i Oppland har begge vedtatt å fortsette som eget fylke. 2. mai ble det avholdt høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen vedrørende Prop. 84 S. Hedmark fylkeskommune deltok i høringen med tydelig budskap om mangelen på oppgaveoverføring fra statlig til regionalt nivå. I tillegg advares det mot å flytte tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen til kommunene. Prop. 84 S skal behandles i Stortinget 8. juni 2017, og nye regioner og kommuner skal tre i kraft fra 1. januar Nye oppgaver Av nye oppgaver som regjeringen foreslår overført til regionalt folkevalgt nivå er blant annet tilskuddsmidler innen landbruket, midler til kulturinstitusjoner (Ringsakeroperaen for Hedmark sin del), flere friluftslivoppgaver og kulturminneoppgaver. Det foreslås en videre utredning av en egen fylkeskommunal vegadministrasjon, flere oppgaver på kulturområdet og en forsterket rolle i kompetansepolitikken. Med reformen ønsker regjeringen også å styrke regional planlegging som virkemiddel for utvikling av regionale fortrinn blant annet ved økt samarbeid med staten og å se sektorer bedre i sammenheng. Ekspertutvalg vurdering av ytterligere oppgaver til regionene Etter vedtak om ny fylkesinndeling i Stortinget, vil regjeringen sette ned et ekspertutvalg som vil få i oppdrag å vurdere ytterligere oppgaver til fylkeskommunene.

9 Nytt inntektssystem Endringer i fylkesinndeling og nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå innebærer at inntektssystemet bør bli tilpasset den nye strukturen. Det er signalisert at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil presentere et forslag til revidert inntektssystem i kommuneproposisjonen for Engangskostnader ved fylkessammenslåinger Det legges opp til at det vil bli utbetalt 15 mill. kroner i engangskostnader per fylke som inngår i en fylkessammenslåing. Gjennomgang av statens regionale strukturer Regjeringen har foreslått en ny inndeling av fylkesmannsembetene, gjeldende fra 1. januar Herunder er Hedmark besluttet slått sammen med Oppland. Fylkesmannsembetet skal ha én lokalisering, og fylkesrådet har her foreslått Hamar. Regjeringen melder i proposisjonen at det også vil bli tatt en gjennomgang av andre statlige virksomheter Prop. 71 L ( ) om overføring av tannhelsetjenesten til kommunene Helse- og omsorgsdepartementet la 31.mars 2017 frem Stortingsproposisjon 71 L «Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.).» Det foreslås at tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene fra 1. januar Et stort flertall av høringsinstansene (ca. 90) går imot å overføre det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunene. Lovforslaget skal behandles av Stortinget våren 2017 og det forventes en avstemming ca. 8. juni vedrørende om stortingsflertallet ønsker at tannhelsetjenesten endelig skal overføres til kommunene etter 1. januar Innlandsutvalget oppfølging av rapporten Innlandsutvalget la 10. november 2015 frem sin rapport. Deres oppgave var å se på mulighetene for vekst i Innlandet. I rapporten foreslås det at innsatsen bør konsentreres om områder der Innlandet kan ta en ledende rolle, først og fremst nasjonalt, men også internasjonalt. Områder som ble pekt ut i utvalgets rapport som særskilte næringssatsinger i Innlandet med stort potensial for vekst og verdiskaping var: Bioøkonomi Innlandet i førersetet for det grønne skiftet Industri Innlandet som utviklingsarena for framtidens bærekraftige industri i Norge Reiseliv Vekstnæring med utgangspunkt i Fjell-Norges unike muligheter og kvaliteter Informasjonssikkerhet Utvikle forskning og næringsutvikling innenfor informasjonssikkerhet Spill og underholdning Utvikle klyngeegenskaper og ny næringsvirksomhet Innovasjon i offentlig sektor Iverksette en nasjonal satsing for innovasjon og forbedringsarbeid innen offentlig sektor

10 Fylkesrådet er av den oppfatning at utvalgets rapport gir en god retning for prioritering. I felles fylkesting mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner i april 2016 ble det lagt frem forslag til mandat for samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland, særlig knyttet til oppfølging av Innlandsutvalgets rapport. Mandatet ble vedtatt i FT-sak 73/16. Fylkeskommunenes og fylkesmennenes samarbeid om oppfølging av innlandsrapporten vil etter fylkesrådets oppfatning kunne styrke Innlandets posisjon overfor nasjonale myndigheter. Fylkesrådet er særlig opptatt av at Innlandet framstår som en sterk og målrettet region med én felles stemme i saker med stor betydning for Innlandets utvikling. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner for oppfølgingsarbeidet. I henhold til mandatet skal arbeidet pågå i perioden Økonomiske rammebetingelser Dette kapittelet omfatter viktige signaler for fylkeskommunen i regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2018 og hvilke økonomiske konsekvenser dette kan forventes å gi Regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2018 Regjeringen la 11. mai 2017 fram Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017, jfr henholdsvis Prop. 128 S ( ) og Meld. St. 2 ( ). Fylkesrådet vil her gi en kort oppsummering av de punktene som er av vesentlig betydning for økonomien i Hedmark fylkeskommune. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett vil finne sted i juni Det er i denne saken i hovedsak fokusert på kommuneproposisjonen 2018 og det økonomiske opplegget for Fylkesrådets endelige forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 vil baseres på anslagene i regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 som legges frem i oktober Det økonomiske opplegget for 2018 Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner for kommunesektoren samlet. Eventuelle merkostnader knyttet til den demografiske utviklingen (2,2 mrd. kr) og anslåtte økte pensjonskostnader (0,35 mrd. kr) må dekkes innenfor veksten i frie inntekter. Av realveksten i frie inntekter legger regjeringen opp til at fylkeskommunene får 0,3 mrd. kroner. Av denne veksten skal 0,1 mrd. kroner gis en særskilt fordeling til ferjefylkene i forbindelse med ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje fra 2018.

11 Inntektsveksten for 2018 som varsles i kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2017 i revidert nasjonalbudsjett Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune Den anslåtte realveksten i frie inntekter i 2018 til fylkeskommunene på 0,3 mrd. kroner er i kommuneproposisjonen ikke fordelt på fylkeskommunene. Dette vil bli gjort i forbindelse med statsbudsjettet 2018 som kommer til høsten. Hedmark fylkeskommune vil ikke få noe av styrkingen på 100 mill. kroner knyttet til ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje. Det innebærer at de økonomiske konsekvensene er knyttet til den øvrige veksten i frie inntekter på 200 mill. kroner. Foreløpige beregninger Med en forutsetning om at mellom 3,5-4 % av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene kommer til Hedmark, vil dette kunne gi en realvekst på om lag 7-8 mill. kroner fra 2017 til 2018 (regnet fra nytt nivå etter RNB-2017). Det må understrekes at det er heftet stor usikkerhet til dette tallet. Erfaringsmessig har Hedmark en svakere befolkningsvekst en landet som helhet. Dette vil derfor medføre at veksten i rammetilskuddet knyttet til den varslede realveksten vil kunne bli noe lavere enn dette. 3.2 Vurdering av fylkeskommunens økonomiske handlingsrom Økonomiske styringsparametere For å legge rammer og premisser for økonomiplanleggingen og budsjettarbeidet er det i gjeldende økonomiplan og budsjett for lagt til grunn å ha fokus på følgende sentrale nøkkeltall: Netto driftsresultat Gjeldsgrad (gjeldsbelastning, egenfinansiering, renter/avdrag) Disposisjonsfond Dette er nøkkeltall som ofte brukes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og Statistisk sentralbyrå. Fokus på disse nøkkeltallene vil også gjøre det lettere å se drift og investeringer i en helhetlig sammenheng. Intensjonen med slike handlingsregler er å sørge for at fylkeskommunens økonomi styres langsiktig. De vil også være et verktøy for å planlegge aktivitetsnivå og prioriteringer innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Grunnlaget for figurer og beskrivelser i dette punktet, er basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2016.

12 Netto driftsresultat Et netto driftsresultat over tid på 4 % av driftsinntektene er brukt som mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse. Hedmark fylkeskommune har ligget godt over dette nivået de siste årene, med henholdsvis 7,4 % i 2014, 9,0 % i 2015 og 7,4 % i ) Netto driftsresultat 2016 i % av driftsinntekter 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,5 2,1 5,8 6,1 6,4 6,5 6,9 7,0 7,1 7,4 7,6 3,9 4,1 4,3 4,7 2,9 3,1 8,2 Landet u/oslo (5,0 %) I forbindelse med arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 vil fylkesrådet planlegge med et netto driftsresultat rundt 4 prosent. Gjeldsgrad Hedmark fylkeskommunes lånegjeld var ved utgangen av 2016 på 1.753,6 mill. kroner. Det har vært moderat økning i gjeldsnivået de siste årene selv med store skoleprosjekter som Ringsaker og Elverum, noe som skyldes bruk av en stor andel ubrukte lånemidler i 2016 og høy egenfinansiering av investeringer. Langsiktig gjeld For kommunesektoren blir det ofte antydet at langsiktig lånegjeld (ekskl pensjonsforpliktelser) ikke bør overstige 70 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommunes gjeldsbelastning i 2016 var på 57,2 %. 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Langsiktig gjeld 2016 i % av driftsinntekter 79,7 79,8 81,6 83,8 88,5 89,0 92,4 92,5 42,8 46,8 47,3 50,5 52,1 57,2 64,6 69,2 116,9 119,0 Landet u/oslo (76,6 %) Dette er lavere enn planlagt og skyldes i hovedsak endret fremdrift for byggeprosjekter og lavere investeringsvolum enn opprinnelig forutsatt for fylkesveger. Bruk av en stor andel ubrukte lånemidler reduserte dessuten behovet for nye låneopptak betydelig. I gjeldende Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er det samlede gjeldsnivået beregnet å øke til i underkant av 75 % ved utgangen av 2020.

13 Egenfinansiering av investeringer Fylkeskommunen ligger høyt i bruk av driftsmidler til finansiering av investeringer i forhold til landet for øvrig. Det at vi ligger høyt på denne indikatoren har sammenheng med det høye netto driftsresultatet. Fylkeskommunens driftsoverskudd i stor grad er blitt benyttet til finansiering av investeringer. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0,3 1,1 1,2 1,3 Overføring fra drift til investering i 2016 % av driftsinntektene 2,0 2,1 2,3 2,7 2,7 2,8 2,9 3,2 3,2 3,6 4,4 4,7 5,8 5,8 Landet uten Oslo (2,7 %) Behovet for egenfinansiering må vurderes i forhold til planlagt gjeldsbelastning og rentebelastning. Renteeksponering Deler av den langsiktige gjelden er knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster fylkeskommunens økonomi. Dette skyldes blant annet at fylkeskommunen har utlån til andre (les: Hedmark fylkeskraft og Eidsiva energi). Staten gir tilskudd til dekning av renteutgifter på investeringer innenfor rentekompensasjonsordningen for transporttiltak. I tillegg har fylkeskommunen likviditet (bankinnskudd og plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden. Ved å korrigere for dette disse forholdene lages en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert fylkeskommunen faktisk er for en endring i rentenivået. Netto renteeksponering 2016 i % av driftsinntekter 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0-20,0-4,6 3,9 5,5 9,1 10,5 10,9 13,2 19,1 25,2 36,3 39,3 42,7 43,0 47,9 51,8 59,3 74,2 84,9 Landet u/oslo (35,3 %) Fylkeskommunen har god likviditet. En renteendring på lånesiden vil normalt også gi endret rente på likviditetsbeholdningen. Sammen med rentekompensasjonsordningene fra staten og fastrente på deler av lånemassen, gir dette en god rentesikring. Risikoen ved høy gjeld knytter seg først og fremst til renteøkninger. Nye låneopptak vil dessuten øke avdragsbelastningen. Det vil i planleggingen være fornuftig å operere med en rentemargin som ligger noe høyere enn gjeldende markedsrente. I Økonomiplan er det de to første årene lagt til

14 grunn en rente ca. 0,5 prosentpoeng over oppnådd gjennomsnittlig lånerente foregående regnskapsår, med årlig økning på 0,5 prosentpoeng de to siste år i planperioden. I kommende planperiode legges det opp til tilsvarende renteprofil. I forslag til NTP foreslås det at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak vil bli videreført, og det er lagt til grunn om lag 2,8 mrd. kroner i planperioden. Disposisjonsfond Disposisjonsfond inngår i fylkeskommunens likviditet og er i utgangspunktet disponible midler som kan benyttes til å dekke både drifts- og investeringsutgifter. Størrelsen på disposisjonsfond er et uttrykk for hvor stor økonomisk buffer fylkeskommunen har for sin løpende drift og for å kunne møte uforutsette hendelser. Det legges ofte til grunn at disposisjonsfondene i en robust økonomi bør være mellom 5-10 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommune har ulike disposisjonsfond som sammen med mindreforbruket i 2016 utgjorde 14,5 % av driftsinntektene. Disp.fond og mindreforbruk 2016 i % av driftsinntekter 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1,7 3,9 4,5 6,4 7,1 8,3 9,9 10,0 10,4 11,2 12,0 13,4 14,5 16,3 16,4 17,2 19,7 21,7 Landet u/oslo (8,0 %) Hedmark har i 2016 disposisjonsfond på til sammen 352,6 mill. kroner i tillegg til et udisponert mindreforbruk på 90,9 mill. kroner. Midlene er i utgangspunktet disponible, men kan likevel være knyttet til bestemte formål. Blant annet avsetter Hedmark fylkeskommune hele premieavviket i disposisjonsfond hvert år knyttet til pensjonsordningene i Kommunal landspensjonskasse og Statens pensjonskasse, mens nedbetalingen skjer over 7 år. Dette akkumulerer fondsmidler over tid (vel 166 mill. kroner pr. 2016) og sikrer oppfylling av fremtidige forpliktelser. Dersom den økonomiske situasjonen gjør det nødvendig å låne av disse avsetningene, må midlene senere tilbakeføres. Andre fondsmidler vil kunne omdisponeres til nye formål gjennom fylkestingsvedtak bl.a. til finansiering av investeringer og derved redusert behov for låneopptak.

15 3.2.2 Økt økonomisk handlingsrom Fylkeskommunens økonomiske styringsparametere og de økonomiske resultatene de siste årene, synliggjør et større økonomisk handlingsrom enn tidligere antatt og lagt til grunn - blant annet i lys av følgende forhold: Lav gjeldsgrad sammenlignet med andre Lav andel gjeld som er utsatt for rentesvingninger (lav renteksponert gjeld) Høy andel egenfinansering av investeringer Høyt netto driftsresultat - flere år på rad Høy andel disposisjonsfond Rentekompensasjonsordningen for fylkesveger videreføres, jf. NTP Planlagt med høyere rente enn faktisk rente (justert fra 2017) Økt tapskompensasjon med 3,4 mill. kroner fra 2017 (vedtatt statsbudsjett 2017) Noe av det økte økonomiske handlingsrommet foreslår fylkesrådet å bruke på å redusere gjenstående rammekutt på driftsområdene knyttet til nytt inntektssystem se kap 3.4. Vurderinger og forslag til bruk av eventuelt øvrig disponibelt handlingsrom vil fylkesrådet ta med seg i det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringer og finansiering Byggeprosjektene ved Ringsaker- og Elverum videregående skole er de to store pågående prosjektene i planperioden Vedtaket i FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstrukturen, vil kunne aktualisere nye skoleinvesteringsbehov og eventuelle tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslep på fylkeskommunens bygningsmasse. Avslutning av gjeldende handlingsprogram for fylkesveginvesteringer ( ) og ramme for nytt handlingsprogram ( ) er hensyntatt for årene i gjeldende økonomiplan og vil bli videreført. For drift og vedlikehold vil det også kunne være aktuelt å vurdere tiltak knyttet til vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. I Økonomiplan er egenfinansieringen i perioden redusert fra 144 til 111 mill. kroner, basert på en bl.a. på grunn av rammekutt knyttet til nytt inntektssystem. Samlet lånegjeld og investeringsprogrammet i fylkeskommunens økonomiplan, vil sammen med forutsetninger knyttet til egenfinansiering (driftsmidler og fond) og renteutvikling, påvirke fylkeskommunens handlingsrom på investeringssiden. Også veksten i fylkeskommunens frie inntekter (skatt/rammetilskudd) vil være en faktor i denne sammenheng. Ut fra en vurdering av fylkeskommunens økonomi i forhold til handlingsregler for resultat, gjeld og fond, de sikringstiltak som er lagt til grunn i økonomiplanarbeidet (rentenivå, egenfinansiering) og forutsatt realvekst i frie inntekter, vil Hedmark fylkeskommune kunne tåle en gjeldsgrad noe over landsgjennomsnittet. Innfasing av eventuelle nye prosjekter/behov, vil en måtte komme tilbake til i forbindelse med økonomiplanarbeidet

16 3.4 Reviderte rammekutt i forbindelse med nytt inntektssystem Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene ble presentert i statsbudsjettet for 2015 (høsten 2014). Endringene i inntektssystemet fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ( ), dvs med full virkning fra og med Det nye inntektssystemet gir Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskuddet) på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt). I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper (mest) på omleggingen. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 25,4 mill. kroner, jf. justert nivå etter vedtatt statsbudsjett 2017 (dvs. et årlig, fast beløp). Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har signalisert at det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med regionreformen, og at tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger. Rammereduksjoner knyttet til nytt inntektssystem gjenstår for 2018 og 2019 Det ble i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 lagt en plan om rammereduksjoner for tilpasning til nytt inntektssystem. Planen om rammereduksjoner knyttet til nytt inntektssystem er så langt fulgt: Opprinnelige rammekutt ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -16,3-16,3 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutg -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4-10,4 Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0-13,5-26,0-31,0-31,0 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2-5,2 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-4,0-4,8-4,8 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Int samarb) 0,0-0,5-0,5-0,6-0,6 Hovedtjeneste 7 Samf/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-9,1-9,1 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-8,8-10,5-10,5 Sum -2,8-9,3-31,6-59,9-87,9-87,9 Tapskompensasjon -22,6-21,9-21,9-21,9-21,9-21,9 "Saldering" (realvekst mv) -1,4-24,7-30,3-30,0-29,9-29,9 Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8-139,8 Etter gjennomførte rammekutt iht. budsjettet for 2017, gjenstår 56,3 mill. kroner (87,9-31,6) for tjenesteområdene. Rammereduksjoner knyttet til pensjon - ble nullet ut tidligere enn opprinnelig planlagt I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det også innarbeidet generelle rammereduksjoner i drift for håndtering av akkumulert premieavvik på pensjon og økte pensjonsutgifter. Det ble gjort en ny vurdering av gjenstående rammekutt to år senere i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Da så man at pensjonsutgiftene var blitt lavere enn antatt høsten 2014 og at det var kontroll med akkumulert premieavvik, og gjenstående rammekutt ble derfor nullet ut (hhv 5,0 mill. kroner i 2017 og ytterligere 2,0 mill. kroner i 2018).

17 Oppfølging av FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstruktur I saken om skole- og tilbudsstruktur er det blant annet gjort følgende vedtak: «Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020, jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger.» I henhold til vedtaket skal rammekuttet innen utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020 med dekning fra fylkesvegvedlikehold. Forslag til reviderte rammekutt inkludert FT-sak 22/17 Fylkeskommunens økonomiske styringsparametere og de økonomiske resultatene de siste årene, synliggjør et større økonomisk handlingsrom enn tidligere antatt og lagt til grunn i 2014 jf. kap Dette gir muligheter for en revurdering av gjenstående rammekutt. Fylkesrådet foreslår å bruke redusert overføring til investeringer (redusert egenfinansiering av investeringer) og økt tapskompensasjon på 3,4 mill. kroner etter vedtatt statsbudsjett 2017 (jf. FT-sak 7/17), til å redusere/nulle ut gjenstående rammekutt for flere av tjenesteområdene. I revidert plan er rammekutt for tjenesteområdene (unntatt for Sentraladministrasjonen og Tannhelse) redusert/nullet ut tidligere enn forutsatt og dekket inn ved redusert overføring til investeringer og bruk av økt tapskompensasjon. Reduserte rammekutt vil gi bedre rammer og en ny basis for tjenesteområdene før det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 til høsten. Fylkesrådet har i denne omgang valgt å opprettholde det tidligere forutsatte rammekuttet innen tannhelsetjenesten. Dersom Stortinget likevel beslutter at tannhelsetjenesten skal være et fylkeskommunalt ansvar, vil fylkesrådet foreta ny vurdering av dette. Fylkesrådet har også valgt å opprettholde det tidligere forutsatte rammekuttet innen sentraladministrasjonen/fellesutgifter. Det er her igangsatt prosesser for å tilpasse de totale utgiftene til de nye økonomiske rammene. Slik ser fylkesrådets forslag til revidert plan for rammereduksjoner ut:

18 Reviderte rammekutt ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Rev kutt i % av brto ramme Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -8,4-33,8-27,3-19,0 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutg -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4-10,4-2,9 Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0-13,5-19,5-19,5-19,5 1) -1,5 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2-5,2-3,7 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-3,9-3,9-3,9-3,2 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Int samarb) 0,0-0,5-0,5-0,5-0,5-0,4 Hovedtjeneste 7 Samf/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-7,6-7,6-2,2 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-3,6-3,6-10,1 1) -2,7 Sum -2,8-9,3-31,6-56,5-84,5-84,5 Tapskompensasjon 2) -22,6-21,9-21,9-25,4-25,4-25,4 "Saldering" (realvekst mv) -1,4-24,7-30,3-30,0-29,9-29,9 Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8-139,8 1) FT 22/17 med redusert rammekutt for utdanning og økt kutt for fylkesvegvedlikehold med 6,5 mill kroner i 2020 er inkludert 2) Tapskompensasjonen ble økt fra 2017 med 3,4 mill. kroner ifm Stortingets behandling av statsbudsjettet for Fylkeskommunen plasserte denne midlertidig for 2017 på budsjettområdene Utdanning og Fylkesvegvedlh, jf. FT-sak 7/ Mål og strategier 4.1 Hovedutfordringer Hovedutfordringer i planperioden er knyttet til: - Den demografiske utviklingen, herunder spesielle utfordringer knyttet til befolkningens alderssammensetning, forskjeller i utviklingen i bykommuner og distrikter samt synkende elevtall i de videregående skolene - Infrastruktur - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Tilpasning til klima- og miljøutfordringene Hedmark har en positiv befolkningsutvikling, og i henhold til SSBs befolkningsframskriving vil denne positive utviklingen fortsette i årene som kommer. Befolkningsøkningen vil imidlertid være lavere enn for landsgjennomsnittet, og det er store kommunale og regionale forskjeller. Prognosen viser at de store kommunene i fylket vil få vedvarende befolkningsøkning, mens de små og mellomstore kommunene fortsatt vil oppleve befolkningsnedgang. Hedmark har en befolkningssammensetning hvor alle kommunene i fylket har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Denne trenden vil fortsette i årene som kommer, da hovedtyngden av befolkningsveksten vil komme i aldersgruppen 60+. Samtidig vil elevgrunnlaget til de videregående skolene falle betydelig fram til 2020, for deretter å stabilisere seg på 2020 nivå. Det er forventet en betydelig nedgang i elevtallet i de videregående skolene i Hedmark i årene fremover, blant annet basert på statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Synkende elevtall vil etter hvert kunne gi utfordringer i forhold til skole- og tilbudsstrukturen. I fylkestingssak 22/17 vedtok fylkestinget å opprettholde alle skolesteder. Dette innebærer at lavere elevtall vil måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen.

19 Selv om andelen som fullfører og består videregående opplæring har økt de siste årene, er det fortsatt viktig å få enda flere igjennom. Dette er et av de viktigste satsingsområdene for fylkesrådet. En av hovedutfordringene vil være å hindre ytterligere forfall på fylkesvegnettet. Videre vil tilgang på høyhastighets bredbånd være helt avgjørende for både næringsliv og bosetting. Fylkesrådet ser her det som viktig at fylkeskommunen tar en rolle for å bidra til å få bedre bredbåndsdekning i hele fylket. Fylket har lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringene, og FoUaktiviteten er relativt lav. For å kunne bidra til å nå den nasjonale målsetningen om reduserte drivhusgassutslipp mot 2020, vil de største klimarelaterte utfordringene for Hedmark i årene som kommer være knyttet til utslipp fra områdene transport (både intern- og gjennomgangstransport) og landbruk. 4.2 Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsmodell. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål, resultatindikatorer og tiltak. De overordnede målene samsvarer med hovedsatsingsområdene i Regional planstrategi for Det ble gjort noen endringer i hovedmålene i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Det er utarbeidet et hovedmål for kulturminner, målet for samferdselsområdet er delt i ett hovedmål for veger og ett for kollektivtrafikk. Det er også formulert et hovedmål knyttet til regional planlegging og samfunnsutvikling. I tillegg er det gjort justeringer på hovedmålene for tannhelse og folkehelse. Fylkesrådet mener disse hovedmålene til sammen er dekkende for Hedmark fylkeskommunens tjenester og oppgaver. De overordnede målene kan ikke fylkeskommunen nå alene. Utviklingen av Hedmark er avhengig av et utstrakt samarbeid med kommuner, stat og andre aktører i forpliktende partnerskap. Overordnede mål Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. God tannhelse med vekt på forebygging 3. Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene 4. God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv 5. Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller

20 6. Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv 7. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 8. Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 9. God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene 10. Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud 11. God forvaltning og utvikling av fylkeskommunes samlede ressurser Det er utarbeidet delmål, resultatindikatorer og tiltak knyttet til hovedmålene. Fylkeskommunens enheter har i dag 3 felles delmål knyttet til hovedmål 11. Det vil også kunne være aktuelt med felles gjennomgående delmål innenfor andre områder (knyttet til andre hovedmål) som for eksempel energi og klima, internasjonalt samarbeid og folkehelse. Fylkesrådet vil komme tilbake til dette i forbindelse med utarbeidelse av Økonomiplan /Årsbudsjett Overordnede mål Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser Hedmark er rikt på natur og naturressurser. Det grønne skiftet gir nye muligheter for fylket. Målet om et klimanøytralt Hedmark i 2030 krever helhetlig og koordinert innsats av mange aktører. Redusert utslipp fra trafikk er sentralt i dette arbeidet. Felles bioøkonomistrategi for Innlandet ( ) blir et viktig verktøy for å realisere dette overordnede målet, sammen med tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF og regional plan for opplevelsesnæringer. Det å ivareta og videreutvikle fylkets kulturarv er også viktige bidrag for å nå dette overordnede målet. Fylkesrådet vil her blant annet trekke frem arbeidet med kommunedelplaner for kulturminner og handlingsprogrammet for verdensarv Røros bergstad og Circumferensen, som skal rulleres i En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Økt kompetanse og arbeidsplassutvikling er viktige temaer å jobbe videre med for Hedmark. Det er i denne sammenhengen viktig å utvikle kulturen for læring i befolkningen. Arbeidet med å forbedre gjennomføringen i videregående skole er et viktig element i dette. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling og revidert FoUi-strategi for Innlandet er viktige virkemidler for å nå dette overordnede målet. Etableringen av et universitetstilbud i Innlandet og Karrieresenter Hedmark fra januar 2018, samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark, vil også være viktige brikker i arbeidet mot dette overordnede målet. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling Hedmark er avhengig av gode bo- og arbeidsmarkedsregioner hvor folk trives. Attraktive byer og tettsteder er steder hvor folk ønsker å bo og jobbe. Arbeidet med å styrke steders attraktivitet må skje gjennom et bredt samarbeid over tid og være målrettet. Muligheten for deltagelse i et mangfoldig kulturliv vil være med på å skape attraktivitet. Gode møteplasser vil også påvirke folkehelsen positivt. Det er viktig å støtte kommunenes arbeid med stedsutvikling, særlig i distriktene, for å bidra til velferd, folkehelse og styrket livsgrunnlag. Arbeidet med utarbeidelse av felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen og revidering av kulturstrategien for Hedmark vil bli viktige virkemidler for å nå dette overordnede målet.

21 En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Utbygging av samferdselsinfrastruktur skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning og næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og jernbane, og med fokus på klima, miljø, trafikksikkerhet og universell utforming. Ved å styrke infrastrukturen vil det legges et grunnlag for fremtidig utvikling innen andre samfunnsområder og gi bedre muligheter for befolkningsvekst. Her vil fylkesrådet spesielt trekke frem arbeidet med utvikling av en felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen, ref. sak til fylkestinget om dette i april Fylkesrådet vil fortsette en offensiv satsning på samferdsel. Satsningen er forankret i Regional planstrategi og Regional samferdselsplan. Konkretisering av arbeidet med å oppfylle strategiene skjer gjennom Handlingsprogram for fylkesveger, Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF, påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark og gjennom samhandling med kommunene om en god og framtidsrettet areal- og transportplanlegging. 4.3 Demografi Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikkutformingen, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. For fylkeskommunen har den demografiske utviklingen i Hedmark stor betydning for tjenestetilbudet og inntekter. Antall innbyggere, hvordan innbyggertallet utvikler seg i forhold til resten av landet og aldersfordelingen påvirker tildelingen av rammetilskuddet fra staten. Antall i aldersgruppen år har direkte betydning for driften av og tilbudet ved de videregående skolene, og antall i yrkesaktiv alder versus antall pensjonister er svært viktig for velferdstilbudet og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Utvikling i folketallet Hedmark hadde pr. 1. januar innbyggere, en økning på 834 personer (0,4 %) siste år. Dette er betydelig mer enn den lave tilveksten fylket hadde i Likevel er veksten i Hedmark fortsatt på et lavere nivå enn i landet for øvrig, som i gjennomsnitt hadde en vekst på 0,9 % i kommuner hadde en positiv befolkningsutvikling i fjor, mot kun 8 kommuner i I følge SSBs befolkningsframskrivinger fram til år 2030 vil det være en vekst i folketallet i Hedmark. Veksten er imidlertid betydelig større i aldergruppen 60+ enn for de under 60 år. Befolkningsutvikling i Hedmark og pr. region 1 1 Kongsvingerregionen: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes Hamarregionen: Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Nord-Østerdal: Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os Sør-Østerdal: Våler, Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal