Fremtiden begynner i dag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremtiden begynner i dag"

Transkript

1 Senterungdommens Stortingsvalgprogram Fremtiden begynner i dag Ikke til høyre, ikke til venstre, men fremover

2 24 25 Fremtiden Fordeling - Folkestyre Innhold Fremtiden Fordeling - Folkestyre... 2 Grunnsyn... 4 Fremtiden... 4 Fremtidens utdanning og forskning... 5 Grunnskolen... 5 Videregående opplæring... 6 Høyere utdanning... 9 Forskning Fremtidens energi-, klima- og miljøpolitikk Fremtidens energiløsninger Forvaltning av petroleumsressursene Norge, klimaet og miljøforvaltningen Fremtidens næringspolitikk Industri Landbruk Innovasjon Fremtidens havbruk Skipsfart Fiskeri Reiseliv Fremtidens helsepolitikk Fremtidens samferdselspolitikk Fremtidens forsvars og - sikkerhetspolitikk Fremtidens justispolitikk Fremtidens innvandring og integreringspolitikk Internasjonalt perspektiv Fordeling

3 Personlig økonomi Utjevning Skatt og avgift Kultur Folkestyre EU/EØS Byråkrati Kommune- fylke stat Valgordning Ungdomsdemokrati

4 81 Grunnsyn Forvaltningstanken står sterkt i Senterungdommen. Vi ser mennesket og naturen i et langsiktig perspektiv. De enorme naturressursene i landet vårt må forvaltes på en slik måte at også kommende generasjoner kan nyte godt av dem. For Senterungdommen er det avgjørende med nærhet, og oversikt. Det skal være kort avstand mellom de som fatter vedtak, og de som blir påvirket av vedtakene. Dette er viktige forutsetninger for et levende og aktivt folkestyre. Gode løsninger skapes når de som er berørt av dem, selv er med på å bestemme. Senterungdommen ønsker en god balanse mellom by og land, vi vil legge til rette for bosetting og utvikling i hele landet. Senterungdommen tror på et samfunn bestående av selvstendige, ansvarlige mennesker som gjennom egne evner og samhandling tar ansvar for eget liv, fellesskapet og natur og miljø; lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt Fremtiden Fremtiden begynner i dag. Vi kan allerede i dag, gjennom langsiktig planlegging, løse utfordringer som vi vet vil komme i fremtiden. Til grunn for Senterungdommens politikk ligger forvaltertanken vi tar vare på jorda på vegne av fortidige, nåtidige og fremtidige generasjoner, og vår jobb er å overlate henne i litt bedre stand enn da vi overtok. Skal vi klare å få det til, må vi planlegge ikke bare for vår generasjon, men og for dem som kommer etter oss. Dette kapitlet forteller deg om hva vi mener er viktige elementer i samfunnsplanleggingen. Fremtidige generasjoner må ha noe å leve av derfor ønsker Senterungdommen å satse på utdanning, forskning og entreprenørskap. Fremtidige generasjoner treng noe å spise derfor tar vi til ordet for en grønn fremtid for matproduksjonen her i landet. Fremtidige generasjoner vil ha en annen demografisk 4

5 utforming enn vår derfor vil vi arbeide målrettet for en bedre integrering, og for en bedre samferdselspolitikk allerede nå. Fremtidige forsvar og sikkerhetspolitiske utfordringer kjenner vi ikke, men vi må allerede nå ruste opp på en måte som gjør at fremtidige generasjoner kan løse dem. Fremtidige generasjoner kan utrydde hungersnøden og fattigdom i verden derfor ønsker vi å begynne allerede nå, og sikre en rettferdig fordeling av godene i verden. Utvikling er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre. Og fremtiden? Den er vår! Fremtidens utdanning og forskning Senterungdommen ønsker et utdanningssystem som tar den enkelte elev på alvor, og som ruster fremtidige generasjoner opp til å bli selvstendige individer som kan løse utfordringer i fellesskap. Vi ønsker et utdanningssystem som inspirerer til gründervirksomhet og som viser den enkelte elev hvilke muligheter som ligger foran dem. Grunnskolen Senterungdommen ønsker en grunnskole som lærer elevene å bli sikre på seg selv og sine evner, og en skole som er i kontakt med sitt lokalmiljø. Skolen er ikke, og skal ikke være, uavhengig av det området den ligger i. Vi mener at kontakt mellom lokale næringsinteresser og skolen er fruktbart, ikke bare fordi det vil kunne inspirere elever til senere yrkesvalg, men også fordi det gjør det mulig for elevene å bli kjent med flere deler av sitt lokalsamfunn. Skole-hjem samarbeidet er grunnleggende i den moderne skolen. Foreldrene skal spille en aktiv rolle i skolehverdagen, og skal kunne forventes å følge opp sine egne barn, blant annet gjennom hjelp til lekser. Det er klare holdepunkter for at foreldres positive holdning til utdanning og læring og et godt samarbeid mellom hjem og skole er gunstig både for elevenes læringsmiljø og motivasjon for læring. Det er viktig at unge tidlig får inspirasjon til bli en skapende kraft i samfunnet. For fremtidens næringsliv er det viktig med unge som tør å satse. Unge som her hatt 5

6 entreprenørskap i skolen har 50 % høyere sannsynlighet for å starte egen bedrift. Hvis vi legger disse resultatene til grunn, er det tydelig at entreprenørskap inn i skolen er en viktig faktor for at norsk næringsliv skal vokse, også i fremtiden. Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen bør bli delt i to i en faglig og en sosial del. Den sosiale delen bør fortsatt ligge på skolen, men kommunene og fylkeskommunene bør vurdere andre modeller for den faglige rådgivingstjenesten. Målet må være at alle elever går videre på ei utdanning de har forutsetninger for å mestre, og da kan det være mer hensiktsmessig at den faglige rådgivingstjenesten flyttes til fylkeskommunale opplæringssentre. Senterungdommen mener at den offentlige skolen er den beste garantisten for å sikre alle lik rett på utdanning. Likevel mener vi at skoler med alternativ pedagogikk og livssynsbaserte skoler utgjør et viktig supplement til den offentlige skolen. Løsninger: - Skape et aktivt skole-hjem samarbeid, foreldrene skal spille en aktiv rolle i skolen - Mer praktisk arbeid inn i ungdomsskolen ved flere hovedsakelig praktiske valgfag og en mer praktisk tilnærming i undervisninga - Dele opp rådgivingstjenesten i to en faglig og en sosial del - Fysisk aktivitet er viktig for god lærling. Det er derfor viktig at skolen legger opp til at elevene er i fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. - Mer etter- og videreutdanning for lærere for å heve kvaliteten på undervisninga i stedet for heldagsskolen - Øke fokuset på tilpasset opplæring for å sikre at alle elever opplever mestring og motivasjon Videregående opplæring Senterungdommen mener det største problemet med dagens videregående opplæring er at den er for standardisert og for lite tilpasset den enkelte elevs behov. Altfor mange elever, særlig på de yrkesrettede utdanningsprogrammene, ser på den videregående opplæringen som for teoritung. Samtidig er det mange elever på de 6

7 studiespesialiserende linjene som føler dagens opplæring ikke gir nok teoretiske utfordringer. Senterungdommen ønsker å sette eleven og ikke systemet i fokus, og tar derfor til ordet for en større frihet til å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Gjennom kontakt med næringsliv og gjennom satsing pa entreprenørskap kan en sikre at elevene etter endt skolegang ikke bare kvalifiserer til a bli arbeidstaker, men ogsa til a skape sin egen arbeidsplass. Elever ved både yrkesfag og studiespesialiserende skal ha mulighet til å starte elevbedrift. Gjennom kontakt med næringsliv og praktisk erfaring med entreprenørskap kan en sikre at elevene etter skolegangen ikke bare kvalifiserer til å bli arbeidstakere, men òg til å skape sin egen arbeidsplass Senterungdommen ser de allmennfaglige påbyggingsprogrammene som et svært godt tilbud til de elevene som ønsker å ta høyere utdanning etter å ha gått et yrkesfaglig løp, men for altfor mange blir dette programmet en uønsket substitutt til en lærlingplass. Det er derfor svært viktig å sørge for et tilstrekkelig antall lærlingplasser, slik at alle de som velger yrkesfaglig opplæring òg får mulighet til å fullføre opplæringen som planlagt. Senterungdommen er motstander av å lovfeste retten til lærlingplass, og mener det er langt viktigere å politisk legge til rette for at virksomheter oppretter det nødvendige antall arbeidsplasser, med å blant annet ha en målrettet skatte- og avgiftspolitikk. På samme måte som i grunnskolen må rådgivingstjenesten i den videregående opplæringen styrkes. En deling i en faglig og en sosial del av rådgivingstjenesten er ønskelig her òg. I tillegg bør alle rådgivere ha utdanning innen fagfeltet. Mange elever i den videregående skolen sliter med psykiske og psykososiale problem. En god del elever har dessuten sykdommer som er knyttet til psykiske lidelser. Skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud som skal hjelpe elever som sliter i den videregående skolen. I dag har kommunene ansvar for skolehelsetjenesten i den videregående skolen mens fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring. Et stort problem for skolehelsetjenesten i den videregående skolen er at den blir nedprioritert i mange kommuner for å spare penger i kommunebudsjetta. Mange elever 7

8 i den videregående skolen har derfor et dårlig skolehelsetilbud, selv om det blir satset på videregående opplæring og elevvelferd ellers. Senterungdommen krever en generell styrking og bedre organisering av skolehelsetjenesten i den videregående skolen slik at det blir et reelt lavterskeltilbud for alle. Norske bedrifter og organisasjoner opplever i dag et stadig større behov for arbeidstakere med internasjonal kompetanse. Det er derfor viktig at det norske skolevesenet er i stand til å møte dette kravet. I dag vel en del elever ved den videregående skolen i Norge å ta et av de tre årene på videregående i utlandet. Disse gir dermed et viktig og godt bidrag til norsk arbeidsliv. Samtidig opplever mange av disse elevene at fagene de har tatt i utlandet ikke blir godkjent ved den norske videregående skolen, slik at året deres i utlandet blir straffet ved at de må ta et ekstra år i Norge. Ofte beror dette på mangelfull eller sviktende kommunikasjon mellom skolen og den enkelte eleven. At de videregående skolene i Norge tar større ansvar for oppfølging og informasjon overfor elever som er interessert i å studere et år i utlandet er derfor viktig. Løsninger: - Større fleksibilitet når det gjelder utdanningsløp innen yrkesfagutdanningen enn man har med dagens 2+2-modell - Åpne for flere «hybrid-linjer» som kombinerer yrkesfag med studiespesialiserende fag - Gi den enkelte skole fleksibilitet til å kunne tilby utdanningsløp mer ensrettet mot den enkelte elev. - Fremdeles la den enkelte fylkeskommune få bestemme om en ønsker «fritt skolevalg» eller ikke. - Skape en tettere kontakt med næringsliv og skole, også innen studiespesialiserende, for på den måten å vise elevene hvilke jobbmuligheter som finnes i nærmiljøet - Stimulere virksomheter, med blant annet å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, til å opprette det nødvendige antallet lærlingplasser - Innføre en minstenorm på 1 kommunal lærling per 1000 innbygger i hver kommune. - Krav om utdanning innen fagfeltet for de som skal jobbe som ra dgivere. 8

9 Mer internasjonalisering i den videregående opplæringen gjennom flere utvekslingsavtaler både på yrkes- og studiespesialiserende fag. - Styrke skolehelsetjenesten i den videregående skolen. - Overføre ansvaret for skolehelsetjenesten i den videregående skolen til fylkeskommunen. - Øke utstyrstipendet, slik at det dekker de reelle utgiftene elever har til utstyr. - Reisestipendet i forbindelse med pendling må i større grad reflektere de faktiske reisekostnadene Høyere utdanning Bygging av flere studentboliger, og da særlig i pressområdene, er det aller viktigste en kan gjøre for studentvelferden. Ikke bare vil dette lette presset på boligmarkedet, men det vil på sikt gi studentene en bedre økonomisk situasjon. En bør ha ambisjoner om å bygge minst 1500 studentboliger i året, som er i tråd med dagens kapasitet til studentsamskipnadene. I fremtiden bør en selvsagt se om det er mulig å utvide denne kapasiteten. Norge er per dags dato det eneste europeiske landet som ikke tar skolepenger for utenlandsstudenter. Senterungdommen mener at prinsippet om lik rett til utdanning fremdeles skal ligge til grunn i den norske utdanningspolitikken. Derfor ønsker vi ikke at det skal innføres skolepenger for utenlandsstudenter. For å sikre en jevnere kjønnsbalanse på de ulike studiene bør en benytte seg av ekstrapoeng for kjønnet som er underrepresentert i en bestemt utdanning. Dette vil på sikt være bra for kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet, og ikke minst jevne ut kjønnsfordelingen ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Mange høyskoler arbeider for å bli universitet. Senterungdommen mener høyskolene skal rekruttere regionalt, og være en regional kunnskapsutvikler. Høyskoler og universitet har ulike oppgaver, og begge er viktige for å videreutvikle kunnskapsnasjonen Norge. I tillegg er det uheldig at enkelte høyskoler oppretter 9

10 studietilbud det ikke finnes faglig dekning for. Det vil derfor være hensiktsmessig å holde tallet på universiteter på dagens nivå Løsninger: - Si klart nei til skolepenger, også for utenlandske studenter - Opprettholde studentbarnehagene selv om en oppnår full barnehagedekning. - Trappe opp utbygging av studentboliger - Heve inntektsgrensen for studenter til kroner - Øke studiefinansieringen til 1,5 G i året i tillegg til 11 måneders studiestøtte - Bygge flere studentboliger der Staten bør dekke minst 50 % av byggekostnadene per boenhet - Styrke overføringene til studentsamskipnaden ved de enkelte utdanningsinstitusjonene slik at det generelle velferdstilbudet (f.eks. tannhelse) blir bedre - Holde tallet på universiteter på dagens nivå - Universitetene skal ha hovedansvar for grunnforskning og forskerutdanning, mens høyskolene har ansvar for profesjonsutdanninger og regional næringsutvikling - Studenter skal få studielån og stipend i alle de 11 studiemånedene fremfor dagens Senterungdommen ønsker at høyere utdanning skal fortsette å være gratis for alle. - Studiefinansieringen skal årlig justeres etter grunnbeløpet i Folketrygden - Studenter som avlegger en grad ved en utdanningsinstitusjon i et av landene med større fremvoksende økonomier, som i dag er BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika), skal motta en økt stipendandel. - Det er ikke i dag et tilstrekkelig samsvar mellom kompetansebehovet i norsk arbeidsliv og antallet plasser ved de forskjellige studietilbudene ved norske utdanningsinstitusjoner. Dette er den prekære ingeniørmangelen i Norge et godt eksempel på. Studietilbudene må tilpasses behovet i norsk næringsliv i større grad. 10

11 Forskning Kunnskap og utvikling av ny innsikt er et godt middel for at vi hele tiden kan utvikle samfunnet. Det er av stor betydning å investere tilstrekkelig i kunnskap og forskning for å sikre den verdiskapingen som skal til for å trygge vår fremtidige velferd. Forskning og utvikling legger grunnlaget for verdiskaping. Grunnleggende, langsiktig kunnskapsoppbygging krever en fri, uavhengig og kritisk forskning. Kontakt mellom forskningsmiljø og resten av samfunnet er avgjørende for å sikre praktisk bruk av forskningsresultat i næringsutvikling og forvaltning. Løsninger: - Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta grunnforskningen og sikre friheten til forskeren - Etablere et fond for vitenskapelig utstyr for å sikre tilstrekkelig finansiering av vitenskapelig infrastruktur. - Satse spesielt på forskning innenfor miljø, fornybar energi, olje, gass og det marine feltet, der Norge har spesielle forutsetninger. - Sikre konkurransedyktige karriereveier etter endt forskerutdanning. Fremtidens energi-, klima- og miljøpolitikk Verden står i dag ovenfor store miljømessige utfordringer, som følge av befolkningsvekst, forbruksvekst og utslippsvekst. Denne utviklingen vil frata kommende generasjoner deres muligheter, dersom det ikke gjøres sterke grep i måten vi forvalter Jorda på. Norge er et land som er rikt på natur, fornybare og fossile ressurser. Våre ressurser gir oss store muligheter, men også et stort ansvar. Vi må fordele vår velferd på vir enn den generasjonen som lever i dag. Vårt mål er å skape et samfunn hvor Jorda forvaltes i et evighetsperspektiv. Jorda skal tas vare på, utvikles og overleveres i bedre stand til neste generasjon. Fremtidens energiløsninger 11

12 Samfunnets energiforbruk er i stadig vekst og klimautslippene er for store. Velstandsøkningen i verden er med på å akselerere denne prosessen. Norge er en energistormakt som følge av store fossile ressurser. Samtidig er Norge verdens 6. største vannkraftprodusent, og elektrisitetsforbruket (ca. 130 TWh) er i all hovedsak fornybar energi. Det totale energiforbruket (inkl. transport) er ca. 230 TWh. Det uutnytta produksjonspotensialet er stort. Dette representerer store muligheter, men stiller også spørsmål knyttet til fordeling av verdiskapningen, utslippene fra petroleumsnæringen og til forbruket av naturressurser. Mål Senterungdommen ønsker at Norge skal ta i bruk våre fornybare ressurser for å bidra til en renere verden, styrking av norsk næringsliv og verdiskapning i rurale områder. Samtidig er det viktig å jobbe for at energien brukes mest mulig effektivt og til å skape verdier. Norge har store ressurser, og bør ta et lederskap i utviklingen av fremtidens energiløsninger. Løsninger - Satse på utbygging av de klimavennlige energiformene Norge har best naturgitte forutsetninger for. - Ha en kraftig opprustning av det eksisterende kraftnettet. - Øke forsyningssikkerheten i Norge gjennom sterkere samspill med andre land. - Modernisere dagens ordninger knyttet til vannkraftutbygging slik at de sikrer lokalsamfunnene en større andel av verdiskapningen. - Innføre naturressursskatt på vindkraft, og vurdere ordninger som sikrer lokalsamfunnene en andel av verdiskapningen. Eiendomsskatt skal ikke være eneste metoden for å sikre kommunen inntekter. - Bidra til utbygging av pilotparker innenfor nyere energiformer, for eksempel offshore vind. - Satse på forskning og utvikling av ny teknologi. Norge bør kunne bidra med teknologi innenfor langt flere energiformer enn de det satses på nasjonalt. - Øke satsingen på energieffektivisering i næringslivet og i privathusholdningene. 12

13 Lik nettleie over hele landet - Bidra til utskifting av gammelt utstyr i kraftverk, slik at hver vanndråpe kan benyttes mer effektivt og øke produksjonen uten å gjøre inngrep i naturen Forvaltning av petroleumsressursene De enorme inntektene fra olje- og gassutvinning har gjort Norge til en energipolitisk stormakt og et av verdens rikeste land. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er svært viktige for den norske velferdsstaten. Utslippene fra sektoren er i dag unntatt fra mange klimavirkemidler, samtidig som næringens høye lønnsomhet ikke ville blitt særlig svekket av strengere krav. Den høye lønnsomheten i offshorerelatert næringsliv skaper en todeling av norsk økonomi, og bidrar til større forskjeller i samfunnet. Mål Hensynet til miljø og bærekraftig utvikling må ligge til grunn for forvaltning av petroleumsressursene. Det er viktig å sikre fellesskapet (Staten) eierskap til ressursene, og at inntektene fra petroleumsvirksomheten tilfaller fellesskapet og bidrar til å skape industriell utvikling, arbeidsplasser og verdiskapning. Løsninger - En mer restriktiv utdeling av nye konsesjoner for leting/utvinning, en reduksjon i utvinningstempoet på norsk sokkel og et større fokus på teknologisk utvikling slik at man kan få mest mulig olje/gass ut av de eksisterende feltene, på en mest mulig miljøvennlig måte. - Senterungdommen vil jobbe for økt ilandføring av naturgass, og mener det må stilles krav til utredning av ilandføringsalternativer ved søknad om utbygging av nye felt. Regionale ringvirkninger av en ilandføring må synliggjøres. - Økt bruk av naturgass i Norge må skje med fokus på miljøet. Økt bruk av gass som drivstoff i transportsektoren, særlig i gassferger, kan redusere utslippene av flere klimagasser. 13

14 Bygge ut oljevernberedskapen langs kysten for å være godt forberedt ved et eventuell skipsforlis eller petroleumsuhell. - Senterungdommen går imot oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Dette er svært sårbare naturområder, som bør skjermes for slike inngrep. Norge, klimaet og miljøforvaltningen Vårt landskap er blitt til gjennom mangfoldig bruk av naturen gjennom lange tider, med spredt bosetting og bruk av lokale naturgitte ressurser. I dagens samfunn utfordres dette av storsamfunnet og sentralisering. Mål Senterungdommen mener det er viktig å ta hele naturen i bruk. Naturen er en kilde til næring, bevaring og rekreasjon. Å kunne ha dette i kontrollerte former vil være avgjørende for å ivareta naturen, men det er samtidig viktig å gi muligheter til utfoldelse og sikre lokal forståelse for forvaltningen. Løsninger: - Størst mulig andel av Norges klimaforpliktelser skal løses nasjonalt. - Klimakvoter er et nyttig verktøy når det faktisk fører til reduksjon av klimautslipp, men må bare være et supplement til nasjonale kutt. - Norge bør kjøpe og slette klimakvoter. - Gi grunneiere erstatning for vern, både fast og midlertidig. Erstatning ved etablering av faste verneområder skal i den grad den aktuelle statlige eiendommen er tilgjengelig, skje ved makeskifte. - Endre dagens fokus på vern gjennom fredning til fokus på ett allsidig vern, der en både bruker frivillig fredning, lokalt vern, forvaltning og bærekraftig bruk av områder som virkemidler. - Lokal forvaltning av motorferdsel i utmark - Alle Nasjonalparker skal ha en regional forvaltningsplan vedtatt av Fylkesting. - Redusert jegeravgift for ungdom 14

15 Rovdyrpolitikken må endres slik at livskvaliteten og livsgrunnlaget til de som bor og lever i rovdyrutsatte områder ikke forringes. Det er spesielt viktig å sikre et effektivt uttak av skadedyr. - Beiteretten skal ikke begrenses. - Felles forvaltning av grensedyr. - Forvaltning av rovdyr bør flyttes fra MD til LMD. - Streifende rovdyr på utsiden av sin forvaltningsregion skal tas ut raskest mulig. Fremtidens næringspolitikk Et aktivt næringsliv med bredde og variasjon er nødvendig for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning i fremtiden, og for at velferdssamfunnet skal videreføres. Næringsutvikling skal skje der folk bor og der ressursene er. Ressursene vi har tilgang på skal tas i bruk på en bærekraftig måte. Industri Grovt sett ser man i dag en todeling av norsk industri. De bedriftene som leverer til olje- og gassnæringen opplever svært gode tider, mens de tradisjonelle, eksportrettede industriene har til dels store utfordringer. Disse bedriftene har utfordringer både på grunn av usikker verdensøkonomi og et svært høyt norsk lønnsnivå. Denne utviklingen uroer Senterungdommen, som mener det må være et mål å ha en mest mulig variert og konkurransedyktig eksportrettet norsk industri. For å sikre dette også i fremtiden, er det nødvendig å fra politisk hold sørge for moderate lønnsoppgjør, samt å gi eksportrettet industri nødvendig økonomisk og ressursmessig støtte til forskning og utvikling Utviklingen i norsk leverandørindustri til olje- og gassnæringen har de siste årene sørget for mange nye arbeidsplasser. Dette er positivt, men Senterungdommen vil likevel advare mot en situasjon der norsk næringsliv blir alt for ensrettet. Selv om det i teorien ikke nødvendigvis er en motsetning mellom olje- og gassrelatert industri og annen industri, er det liten tvil om at disse to på enkelte områder konkurrerer. Et konkret eksempel på dette er på arbeidsmarkedet. Norge er et relativt lite land med begrenset tilgang på arbeidskraft. En situasjon der olje- og gassindustrien rekrutterer en stor andel av den teknologisk utdannede arbeidskraften, vil nødvendigvis øke presset på norske lønninger. Dette kombinert med en usikker situasjon på arbeidsmarkedet vil skade konkurransekraften til andre deler av norsk næringsliv kraftig. Senterungdommen ser ikke negativt 15

16 på norske olje- og gassarbeidsplasser, men mener likevel man bør moderere utvinningstempoet på norsk sokkel noe for å sikre en fortsatt variert norsk industrisektor Gi eksportrettede industribedrifter tilstrekkelige forskningsmidler, slik at de ved hjelp av teknologisk fremgang blir mer konkurransedyktige på det internasjonale markedet - Sørge for langsiktige, stabile og rimelige kraftavtaler til de næringene der dette er nødvendig - Utøve en aktiv eierskapspolitikk, samt tilby gunstige investeringsvilkår for å oppnå flere innenlandske investeringer i norsk industri Landbruk Senterungdommen skal arbeide for et kraftig løft og en revitalisering av norsk landbruk og matproduksjon. Senterungdommen ønsker å legge grunnlag for et økonomisk løft som vil bidra til økt selvforsyning og matsikkerhet, variert bruksstruktur over hele landet, økt produksjon av norsk mat på norske ressurser, og ikke minst optimisme, nyskapning og innovasjon i landbruket Løsninger: - Kraftig inntektsløft som verdsetter bondens arbeid. - Dette følges opp senere med en kronemessig lik utvikling som andre grupper. - Verne dyrket mark mot nedbygging strengere enn vernet om friluftsinteresser. - Forenkle landbruksbyråkratiet, evaluere dagens ordninger og avvikle det som synes lite hensiktsmessig. - Stimulere til investeringer i næringen. - Mer økonomiske midler til tiltak som bedrer matjorda, slik som f.eks. grøfting. - Styrke jordbruksavtalesystemet. - Styrke importvernet. 16

17 Særlig støtte til unge bønder. - Sikre gode velferdsordninger for bønder, ved å styrke avløserordningen - At norsk skogindustri skal utvikles gjennom et eget innovasjons- og investeringsprogram - Norge bør begrense importen av soya fra Brasil. Gjennom kjøp av fôr-råvarer støtter vi opp om utnytting av utenlandsk arbeidskraft til fordel for norske grasressurser Innovasjon Norge er i dag verdensledende på flere områder. For å videreutvikle den kompetansen og fortsatt være en kunnskapspådriver har næringsklynger rundt om i landet en viktig rolle. Disse miljøer, med en konsentrasjon av bedrifter innen samme bransje/verdikjede som sammen kan danne et velutviklet kompetansemiljø, er avgjørende for teknologi- og kunnskapsutvikling i Norge. Myndighetene har en viktig rolle med å bistå disse klyngene i deres viktige utviklingsarbeid. Løsninger: - Øke støtten til næringsutvikling - Redusere bedriftenes administrative kostnader knyttet til offentlige lover og forskrifter - Gjennomføre en betydelig forenkling i lover, regelverk og støtteordninger - Gode opplæringsmuligheter for de som ønsker å starte bedrift - Opprette ungdomsinkubatorer i alle deler av landet der ungdom kan knyttes til andre nyetablerere, eksisterende bedrifter og mentorer - At all ungdom skal få mulighet til å delta i elev- eller ungdomsbedrift - Bidra til dannelse av nettverk og bedriftssamarbeid gjennom økt satsing på NCE - programmet - Jobbe for å ha norsk eierskap innenfor viktige næringsområder - Ha en gjennomgang av det samlede støtte- og virkemiddelapparatet for næringsutvikling med sikte på forenkling og redusert rapporteringsomfang - Styrke Innovasjon Norge 17

18 Fjerne arbeidsgiveravgiften de tre første årene for nye kunnskapsbedrifter - Opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift Fremtidens havbruk Havbruksnæringen er en stor og viktig næring for Norge, da spesielt innenfor lakseoppdrett. Av vår totale fiskeeksport står laksen alene for hele 42 prosent. Dette gjør laksen til et av Norges viktigste eksportprodukter. Havbruksnæringen møter til tider utfordringer med bekjempelse av lakselus, rømning, arealbegrensning og sykdom. Dette er utfordringer som krever gode og fremtidsrettede løsninger, ikke bare midlertidige løsninger som for eksempel felles avlusning. Oppdrettsnæringen er en næring med et stort utviklingspotensial. Dette må vi bruke, og dermed sørge for at laks blir ett av våre viktigste eksportprodukter også i fremtiden. Derfor må det også satses på innovasjon og forskning for havbruksnæringen. Senterungdommen ønsker å belønne oppdrettere som tydelig setter bærekraft foran profitt i sin produksjon, ved at disse stiller sterkere i køen for nye tildelinger. Mål - Villaksen skal i løpet av de kommende årene ha en jevn økning i bestanden. - Havbruksnæringen skal vise ansvar i kampen mot sykdom, lus, rømning. - Havbruksnæringen skal videreutvikles, og i enda større grad bli en av våre viktigste eksportvarer. - Beholde lokalt og nasjonalt eierskap Løsning - Sette større krav til næringen slik at sykdom, lakselus, rømning m.m. ikke blir et hinder for videre utvikling. - Ha en økende kontroll på villaksbestanden. Støtte opp om forskning og utvikling som kan være med på å redde villaksen. - Havbruksnæringen skal få tilgang til nye arealer der det er bærekraftig - Endre loven for å fremme bærekraft 18

19 Strengere straffer for forbrytelser i forbindelse med havbruk, herunder spesielt selvforskyldt rømning. Skipsfart Nordmenn er og har alltid vært et sjøfarende folk. Vi har lange tradisjoner innenfor skipsbygging, skipsdesign og har mange gode og stabile rederier. Vi er verdensledende innenfor utviklingen av offshore fartøyer, og norske sjømenn er ettertraktet i store, internasjonale selskaper. I et av verdens største cruiseselskap, RCCL, er for eksempel 95 prosent av kapteinene norske det er ingen tilfeldighet. Norge som en skipsfartsnasjon må beskyttes. Våre rederier har tøff internasjonal konkurranse, og det er viktig at norske myndigheter ikke legger opp til et for rigid regelverk. Vi må ha et lovverk som er reflektert av at skipsfart er et tøft internasjonalt marked. Mål: - Norge skal fortsatt være en ledende sjøfartsnasjon - Det skal legges opp til et system som gjør det mulig at norske båter har en majoritet av norsk mannskap om bord. Løsninger: - Flere utdanningsinstitusjoner må utdanne sjømenn. - Det må fortsatt være refundering av skatt for sjømenn, slik at lønningene blir konkurransedyktige i forhold til utenlandsk arbeidskraft. - Støtte opp om de viktige klyngene innenfor skipsutvikling som i dag eksisterer. Fiskeri Senterungdommen vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over våre marine ressurser og våre havområder. Gjennom lovverket skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser som fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. 19

20 Løsninger - Fastsette totalkvoter for de ulike fiskeriene som er fornuftig i forhold til mål om en langsiktig høsting av ressursene. Havforskerne må videreutvikle samarbeidet med andre forskningsmiljøer, Kystvakten og fiskerne for innhenting av opplysninger knyttet til bestandsutvikling. - Intensivere fiske etter kongekrabbe. - Sikre rekruttering og nødvendig flåtefornyelse for Kystfiskeflåten gjennom låneog tilskuddsordninger i Innovasjon Norge. - Fjerne gebyret for nye konsesjoner for nyetablerere. - Oppmuntre til investeringer gjennom skattesystemet som skal gi større grad av foredling og bearbeiding av norsk fisk i Norge. - Avvikle årsgebyret for at fiskefartøy skal kunne stå i virkeregisteret. - Styrke fiskerinæringen ved å sikre en variert, lønnsom og fremtidsrettet fiskeflåte som gir grunnlag for rekruttering og fornying av flåten, med hovedvekt på kystflåten, nært knyttet til øvrig virksomhet langs kysten. Økte muligheter for strukturering vurderes i denne sammenhengen. Reiseliv Senterungdommen ønsker en reiselivssatsing som tar utgangspunkt i en tilrettelegging for mangfold, økt kunnskapsinnhold og bruk av lokale ressurser. Senterungdommen ønsker å: - Styrke kunnskapen om Norge som reisemål ved å øke bevilgningene til markedsføring av Norge i utlandet - Føre en distriktspolitikk som videreutvikler reiselivsnæringa gjennom å ta være på kulturlandskapet og legge til rette for mat- og kulturopplevelser - Etablere et regelverk som åpner for lokal produksjon og salg av alkoholholdig sider og fruktdrikker. Fremtidens helsepolitikk 20

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland.

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Partiet er i kraftig vekst. I år stiller vi til valg i 55 kommuner, samtlige bydeler i Oslo og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter Program for Skaun Arbeiderparti Innhold Skaun Arbeiderparti vil 3 Hovedområder 3 Helse 4 Kunnskap 4 Klima / Miljø 4 Andre saker 5 Ung i Skaun 5 Eldre 5 Kultur

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Vedtak om framtidig kommunestruktur vil bli gjort i 2016 og derfor er denne valgperioden en viktig tid for samfunnet vårt. Dette vil bli en krevende prosess, vi skal nå

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Frihet Likhet Solidaritet

Frihet Likhet Solidaritet Frihet Likhet Solidaritet Frihet fra fattigdom, likhet i rettigheter og i muligheter, solidaritet mellom de som har og de som ikke har, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Lier Arbeiderparti Kommunevalgprogram

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Partiprogram for perioden 2015 2019

Partiprogram for perioden 2015 2019 Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre. Skaun

Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre. Skaun Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre Skaun Mulighet for alle Skaun kommunen skal være attraktiv for våre innbyggere og bedrifter, og for de som vil etablere seg her. Kommunen skal være kjent for sine gode barnehager

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

Rennesøy Arbeiderparti

Rennesøy Arbeiderparti Rennesøy Arbeiderparti Program 2011-2015 Program for Rennesøy Arbeiderparti 2011 2015 INNHOLD : Våre viktigste saker 2011-15 side 2 Vi vil gjøre Rennesøy bedre 2 En trygg oppvekst 3 Skole - kunnskap for

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Skiptvet Senterparti 2015-2019

Skiptvet Senterparti 2015-2019 Skiptvet Senterparti 2015-2019 Skiptvet Senterparti 2015-2019 Hei sambygdninger! Nå er det valg, og du skal ta et viktig valg for bygda vår. Programmet du nå holder i hånda skal vise hvordan Skiptvet Sp

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Kommunestyrevalget 2007

Kommunestyrevalget 2007 Kommunestyrevalget 2007 Vi vil gjøre Rauma bedre. Rauma er en flott kommune som vi alle er stolte av. Det er en god kommune å bo i for de fleste av oss. Men mye kan bli bedre. Skolen har forsatt mangler.

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Bygg- og eiendomsnæringens bidrag til å løse nasjonale vekst og miljøutfordringer hvem skal dra lasset og hvordan? B y g g e n æ r i n g e n

Detaljer

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE DIN KOMMUNE DITT VALG VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE Ordførerkandidat, Ingolf Paller PROGRAM FOR ASKIM 2015-2019 INNHOLD PROGRAM FOR ASKIM FRP 2011 2015...S 3 SKOLE...S 3 OMSORGSTJENESTER...S 4 NÆRING

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer