Fremtiden begynner i dag
|
|
- Carina Solberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Senterungdommens Stortingsvalgprogram Fremtiden begynner i dag Ikke til høyre, ikke til venstre, men fremover
2 24 25 Fremtiden Fordeling - Folkestyre Innhold Fremtiden Fordeling - Folkestyre... 2 Grunnsyn... 4 Fremtiden... 4 Fremtidens utdanning og forskning... 5 Grunnskolen... 5 Videregående opplæring... 6 Høyere utdanning... 9 Forskning Fremtidens energi-, klima- og miljøpolitikk Fremtidens energiløsninger Forvaltning av petroleumsressursene Norge, klimaet og miljøforvaltningen Fremtidens næringspolitikk Industri Landbruk Innovasjon Fremtidens havbruk Skipsfart Fiskeri Reiseliv Fremtidens helsepolitikk Fremtidens samferdselspolitikk Fremtidens forsvars og - sikkerhetspolitikk Fremtidens justispolitikk Fremtidens innvandring og integreringspolitikk Internasjonalt perspektiv Fordeling
3 Personlig økonomi Utjevning Skatt og avgift Kultur Folkestyre EU/EØS Byråkrati Kommune- fylke stat Valgordning Ungdomsdemokrati
4 81 Grunnsyn Forvaltningstanken står sterkt i Senterungdommen. Vi ser mennesket og naturen i et langsiktig perspektiv. De enorme naturressursene i landet vårt må forvaltes på en slik måte at også kommende generasjoner kan nyte godt av dem. For Senterungdommen er det avgjørende med nærhet, og oversikt. Det skal være kort avstand mellom de som fatter vedtak, og de som blir påvirket av vedtakene. Dette er viktige forutsetninger for et levende og aktivt folkestyre. Gode løsninger skapes når de som er berørt av dem, selv er med på å bestemme. Senterungdommen ønsker en god balanse mellom by og land, vi vil legge til rette for bosetting og utvikling i hele landet. Senterungdommen tror på et samfunn bestående av selvstendige, ansvarlige mennesker som gjennom egne evner og samhandling tar ansvar for eget liv, fellesskapet og natur og miljø; lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt Fremtiden Fremtiden begynner i dag. Vi kan allerede i dag, gjennom langsiktig planlegging, løse utfordringer som vi vet vil komme i fremtiden. Til grunn for Senterungdommens politikk ligger forvaltertanken vi tar vare på jorda på vegne av fortidige, nåtidige og fremtidige generasjoner, og vår jobb er å overlate henne i litt bedre stand enn da vi overtok. Skal vi klare å få det til, må vi planlegge ikke bare for vår generasjon, men og for dem som kommer etter oss. Dette kapitlet forteller deg om hva vi mener er viktige elementer i samfunnsplanleggingen. Fremtidige generasjoner må ha noe å leve av derfor ønsker Senterungdommen å satse på utdanning, forskning og entreprenørskap. Fremtidige generasjoner treng noe å spise derfor tar vi til ordet for en grønn fremtid for matproduksjonen her i landet. Fremtidige generasjoner vil ha en annen demografisk 4
5 utforming enn vår derfor vil vi arbeide målrettet for en bedre integrering, og for en bedre samferdselspolitikk allerede nå. Fremtidige forsvar og sikkerhetspolitiske utfordringer kjenner vi ikke, men vi må allerede nå ruste opp på en måte som gjør at fremtidige generasjoner kan løse dem. Fremtidige generasjoner kan utrydde hungersnøden og fattigdom i verden derfor ønsker vi å begynne allerede nå, og sikre en rettferdig fordeling av godene i verden. Utvikling er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre. Og fremtiden? Den er vår! Fremtidens utdanning og forskning Senterungdommen ønsker et utdanningssystem som tar den enkelte elev på alvor, og som ruster fremtidige generasjoner opp til å bli selvstendige individer som kan løse utfordringer i fellesskap. Vi ønsker et utdanningssystem som inspirerer til gründervirksomhet og som viser den enkelte elev hvilke muligheter som ligger foran dem. Grunnskolen Senterungdommen ønsker en grunnskole som lærer elevene å bli sikre på seg selv og sine evner, og en skole som er i kontakt med sitt lokalmiljø. Skolen er ikke, og skal ikke være, uavhengig av det området den ligger i. Vi mener at kontakt mellom lokale næringsinteresser og skolen er fruktbart, ikke bare fordi det vil kunne inspirere elever til senere yrkesvalg, men også fordi det gjør det mulig for elevene å bli kjent med flere deler av sitt lokalsamfunn. Skole-hjem samarbeidet er grunnleggende i den moderne skolen. Foreldrene skal spille en aktiv rolle i skolehverdagen, og skal kunne forventes å følge opp sine egne barn, blant annet gjennom hjelp til lekser. Det er klare holdepunkter for at foreldres positive holdning til utdanning og læring og et godt samarbeid mellom hjem og skole er gunstig både for elevenes læringsmiljø og motivasjon for læring. Det er viktig at unge tidlig får inspirasjon til bli en skapende kraft i samfunnet. For fremtidens næringsliv er det viktig med unge som tør å satse. Unge som her hatt 5
6 entreprenørskap i skolen har 50 % høyere sannsynlighet for å starte egen bedrift. Hvis vi legger disse resultatene til grunn, er det tydelig at entreprenørskap inn i skolen er en viktig faktor for at norsk næringsliv skal vokse, også i fremtiden. Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen bør bli delt i to i en faglig og en sosial del. Den sosiale delen bør fortsatt ligge på skolen, men kommunene og fylkeskommunene bør vurdere andre modeller for den faglige rådgivingstjenesten. Målet må være at alle elever går videre på ei utdanning de har forutsetninger for å mestre, og da kan det være mer hensiktsmessig at den faglige rådgivingstjenesten flyttes til fylkeskommunale opplæringssentre. Senterungdommen mener at den offentlige skolen er den beste garantisten for å sikre alle lik rett på utdanning. Likevel mener vi at skoler med alternativ pedagogikk og livssynsbaserte skoler utgjør et viktig supplement til den offentlige skolen. Løsninger: - Skape et aktivt skole-hjem samarbeid, foreldrene skal spille en aktiv rolle i skolen - Mer praktisk arbeid inn i ungdomsskolen ved flere hovedsakelig praktiske valgfag og en mer praktisk tilnærming i undervisninga - Dele opp rådgivingstjenesten i to en faglig og en sosial del - Fysisk aktivitet er viktig for god lærling. Det er derfor viktig at skolen legger opp til at elevene er i fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. - Mer etter- og videreutdanning for lærere for å heve kvaliteten på undervisninga i stedet for heldagsskolen - Øke fokuset på tilpasset opplæring for å sikre at alle elever opplever mestring og motivasjon Videregående opplæring Senterungdommen mener det største problemet med dagens videregående opplæring er at den er for standardisert og for lite tilpasset den enkelte elevs behov. Altfor mange elever, særlig på de yrkesrettede utdanningsprogrammene, ser på den videregående opplæringen som for teoritung. Samtidig er det mange elever på de 6
7 studiespesialiserende linjene som føler dagens opplæring ikke gir nok teoretiske utfordringer. Senterungdommen ønsker å sette eleven og ikke systemet i fokus, og tar derfor til ordet for en større frihet til å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Gjennom kontakt med næringsliv og gjennom satsing pa entreprenørskap kan en sikre at elevene etter endt skolegang ikke bare kvalifiserer til a bli arbeidstaker, men ogsa til a skape sin egen arbeidsplass. Elever ved både yrkesfag og studiespesialiserende skal ha mulighet til å starte elevbedrift. Gjennom kontakt med næringsliv og praktisk erfaring med entreprenørskap kan en sikre at elevene etter skolegangen ikke bare kvalifiserer til å bli arbeidstakere, men òg til å skape sin egen arbeidsplass Senterungdommen ser de allmennfaglige påbyggingsprogrammene som et svært godt tilbud til de elevene som ønsker å ta høyere utdanning etter å ha gått et yrkesfaglig løp, men for altfor mange blir dette programmet en uønsket substitutt til en lærlingplass. Det er derfor svært viktig å sørge for et tilstrekkelig antall lærlingplasser, slik at alle de som velger yrkesfaglig opplæring òg får mulighet til å fullføre opplæringen som planlagt. Senterungdommen er motstander av å lovfeste retten til lærlingplass, og mener det er langt viktigere å politisk legge til rette for at virksomheter oppretter det nødvendige antall arbeidsplasser, med å blant annet ha en målrettet skatte- og avgiftspolitikk. På samme måte som i grunnskolen må rådgivingstjenesten i den videregående opplæringen styrkes. En deling i en faglig og en sosial del av rådgivingstjenesten er ønskelig her òg. I tillegg bør alle rådgivere ha utdanning innen fagfeltet. Mange elever i den videregående skolen sliter med psykiske og psykososiale problem. En god del elever har dessuten sykdommer som er knyttet til psykiske lidelser. Skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud som skal hjelpe elever som sliter i den videregående skolen. I dag har kommunene ansvar for skolehelsetjenesten i den videregående skolen mens fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring. Et stort problem for skolehelsetjenesten i den videregående skolen er at den blir nedprioritert i mange kommuner for å spare penger i kommunebudsjetta. Mange elever 7
8 i den videregående skolen har derfor et dårlig skolehelsetilbud, selv om det blir satset på videregående opplæring og elevvelferd ellers. Senterungdommen krever en generell styrking og bedre organisering av skolehelsetjenesten i den videregående skolen slik at det blir et reelt lavterskeltilbud for alle. Norske bedrifter og organisasjoner opplever i dag et stadig større behov for arbeidstakere med internasjonal kompetanse. Det er derfor viktig at det norske skolevesenet er i stand til å møte dette kravet. I dag vel en del elever ved den videregående skolen i Norge å ta et av de tre årene på videregående i utlandet. Disse gir dermed et viktig og godt bidrag til norsk arbeidsliv. Samtidig opplever mange av disse elevene at fagene de har tatt i utlandet ikke blir godkjent ved den norske videregående skolen, slik at året deres i utlandet blir straffet ved at de må ta et ekstra år i Norge. Ofte beror dette på mangelfull eller sviktende kommunikasjon mellom skolen og den enkelte eleven. At de videregående skolene i Norge tar større ansvar for oppfølging og informasjon overfor elever som er interessert i å studere et år i utlandet er derfor viktig. Løsninger: - Større fleksibilitet når det gjelder utdanningsløp innen yrkesfagutdanningen enn man har med dagens 2+2-modell - Åpne for flere «hybrid-linjer» som kombinerer yrkesfag med studiespesialiserende fag - Gi den enkelte skole fleksibilitet til å kunne tilby utdanningsløp mer ensrettet mot den enkelte elev. - Fremdeles la den enkelte fylkeskommune få bestemme om en ønsker «fritt skolevalg» eller ikke. - Skape en tettere kontakt med næringsliv og skole, også innen studiespesialiserende, for på den måten å vise elevene hvilke jobbmuligheter som finnes i nærmiljøet - Stimulere virksomheter, med blant annet å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, til å opprette det nødvendige antallet lærlingplasser - Innføre en minstenorm på 1 kommunal lærling per 1000 innbygger i hver kommune. - Krav om utdanning innen fagfeltet for de som skal jobbe som ra dgivere. 8
9 Mer internasjonalisering i den videregående opplæringen gjennom flere utvekslingsavtaler både på yrkes- og studiespesialiserende fag. - Styrke skolehelsetjenesten i den videregående skolen. - Overføre ansvaret for skolehelsetjenesten i den videregående skolen til fylkeskommunen. - Øke utstyrstipendet, slik at det dekker de reelle utgiftene elever har til utstyr. - Reisestipendet i forbindelse med pendling må i større grad reflektere de faktiske reisekostnadene Høyere utdanning Bygging av flere studentboliger, og da særlig i pressområdene, er det aller viktigste en kan gjøre for studentvelferden. Ikke bare vil dette lette presset på boligmarkedet, men det vil på sikt gi studentene en bedre økonomisk situasjon. En bør ha ambisjoner om å bygge minst 1500 studentboliger i året, som er i tråd med dagens kapasitet til studentsamskipnadene. I fremtiden bør en selvsagt se om det er mulig å utvide denne kapasiteten. Norge er per dags dato det eneste europeiske landet som ikke tar skolepenger for utenlandsstudenter. Senterungdommen mener at prinsippet om lik rett til utdanning fremdeles skal ligge til grunn i den norske utdanningspolitikken. Derfor ønsker vi ikke at det skal innføres skolepenger for utenlandsstudenter. For å sikre en jevnere kjønnsbalanse på de ulike studiene bør en benytte seg av ekstrapoeng for kjønnet som er underrepresentert i en bestemt utdanning. Dette vil på sikt være bra for kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet, og ikke minst jevne ut kjønnsfordelingen ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Mange høyskoler arbeider for å bli universitet. Senterungdommen mener høyskolene skal rekruttere regionalt, og være en regional kunnskapsutvikler. Høyskoler og universitet har ulike oppgaver, og begge er viktige for å videreutvikle kunnskapsnasjonen Norge. I tillegg er det uheldig at enkelte høyskoler oppretter 9
10 studietilbud det ikke finnes faglig dekning for. Det vil derfor være hensiktsmessig å holde tallet på universiteter på dagens nivå Løsninger: - Si klart nei til skolepenger, også for utenlandske studenter - Opprettholde studentbarnehagene selv om en oppnår full barnehagedekning. - Trappe opp utbygging av studentboliger - Heve inntektsgrensen for studenter til kroner - Øke studiefinansieringen til 1,5 G i året i tillegg til 11 måneders studiestøtte - Bygge flere studentboliger der Staten bør dekke minst 50 % av byggekostnadene per boenhet - Styrke overføringene til studentsamskipnaden ved de enkelte utdanningsinstitusjonene slik at det generelle velferdstilbudet (f.eks. tannhelse) blir bedre - Holde tallet på universiteter på dagens nivå - Universitetene skal ha hovedansvar for grunnforskning og forskerutdanning, mens høyskolene har ansvar for profesjonsutdanninger og regional næringsutvikling - Studenter skal få studielån og stipend i alle de 11 studiemånedene fremfor dagens Senterungdommen ønsker at høyere utdanning skal fortsette å være gratis for alle. - Studiefinansieringen skal årlig justeres etter grunnbeløpet i Folketrygden - Studenter som avlegger en grad ved en utdanningsinstitusjon i et av landene med større fremvoksende økonomier, som i dag er BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika), skal motta en økt stipendandel. - Det er ikke i dag et tilstrekkelig samsvar mellom kompetansebehovet i norsk arbeidsliv og antallet plasser ved de forskjellige studietilbudene ved norske utdanningsinstitusjoner. Dette er den prekære ingeniørmangelen i Norge et godt eksempel på. Studietilbudene må tilpasses behovet i norsk næringsliv i større grad. 10
11 Forskning Kunnskap og utvikling av ny innsikt er et godt middel for at vi hele tiden kan utvikle samfunnet. Det er av stor betydning å investere tilstrekkelig i kunnskap og forskning for å sikre den verdiskapingen som skal til for å trygge vår fremtidige velferd. Forskning og utvikling legger grunnlaget for verdiskaping. Grunnleggende, langsiktig kunnskapsoppbygging krever en fri, uavhengig og kritisk forskning. Kontakt mellom forskningsmiljø og resten av samfunnet er avgjørende for å sikre praktisk bruk av forskningsresultat i næringsutvikling og forvaltning. Løsninger: - Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta grunnforskningen og sikre friheten til forskeren - Etablere et fond for vitenskapelig utstyr for å sikre tilstrekkelig finansiering av vitenskapelig infrastruktur. - Satse spesielt på forskning innenfor miljø, fornybar energi, olje, gass og det marine feltet, der Norge har spesielle forutsetninger. - Sikre konkurransedyktige karriereveier etter endt forskerutdanning. Fremtidens energi-, klima- og miljøpolitikk Verden står i dag ovenfor store miljømessige utfordringer, som følge av befolkningsvekst, forbruksvekst og utslippsvekst. Denne utviklingen vil frata kommende generasjoner deres muligheter, dersom det ikke gjøres sterke grep i måten vi forvalter Jorda på. Norge er et land som er rikt på natur, fornybare og fossile ressurser. Våre ressurser gir oss store muligheter, men også et stort ansvar. Vi må fordele vår velferd på vir enn den generasjonen som lever i dag. Vårt mål er å skape et samfunn hvor Jorda forvaltes i et evighetsperspektiv. Jorda skal tas vare på, utvikles og overleveres i bedre stand til neste generasjon. Fremtidens energiløsninger 11
12 Samfunnets energiforbruk er i stadig vekst og klimautslippene er for store. Velstandsøkningen i verden er med på å akselerere denne prosessen. Norge er en energistormakt som følge av store fossile ressurser. Samtidig er Norge verdens 6. største vannkraftprodusent, og elektrisitetsforbruket (ca. 130 TWh) er i all hovedsak fornybar energi. Det totale energiforbruket (inkl. transport) er ca. 230 TWh. Det uutnytta produksjonspotensialet er stort. Dette representerer store muligheter, men stiller også spørsmål knyttet til fordeling av verdiskapningen, utslippene fra petroleumsnæringen og til forbruket av naturressurser. Mål Senterungdommen ønsker at Norge skal ta i bruk våre fornybare ressurser for å bidra til en renere verden, styrking av norsk næringsliv og verdiskapning i rurale områder. Samtidig er det viktig å jobbe for at energien brukes mest mulig effektivt og til å skape verdier. Norge har store ressurser, og bør ta et lederskap i utviklingen av fremtidens energiløsninger. Løsninger - Satse på utbygging av de klimavennlige energiformene Norge har best naturgitte forutsetninger for. - Ha en kraftig opprustning av det eksisterende kraftnettet. - Øke forsyningssikkerheten i Norge gjennom sterkere samspill med andre land. - Modernisere dagens ordninger knyttet til vannkraftutbygging slik at de sikrer lokalsamfunnene en større andel av verdiskapningen. - Innføre naturressursskatt på vindkraft, og vurdere ordninger som sikrer lokalsamfunnene en andel av verdiskapningen. Eiendomsskatt skal ikke være eneste metoden for å sikre kommunen inntekter. - Bidra til utbygging av pilotparker innenfor nyere energiformer, for eksempel offshore vind. - Satse på forskning og utvikling av ny teknologi. Norge bør kunne bidra med teknologi innenfor langt flere energiformer enn de det satses på nasjonalt. - Øke satsingen på energieffektivisering i næringslivet og i privathusholdningene. 12
13 Lik nettleie over hele landet - Bidra til utskifting av gammelt utstyr i kraftverk, slik at hver vanndråpe kan benyttes mer effektivt og øke produksjonen uten å gjøre inngrep i naturen Forvaltning av petroleumsressursene De enorme inntektene fra olje- og gassutvinning har gjort Norge til en energipolitisk stormakt og et av verdens rikeste land. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er svært viktige for den norske velferdsstaten. Utslippene fra sektoren er i dag unntatt fra mange klimavirkemidler, samtidig som næringens høye lønnsomhet ikke ville blitt særlig svekket av strengere krav. Den høye lønnsomheten i offshorerelatert næringsliv skaper en todeling av norsk økonomi, og bidrar til større forskjeller i samfunnet. Mål Hensynet til miljø og bærekraftig utvikling må ligge til grunn for forvaltning av petroleumsressursene. Det er viktig å sikre fellesskapet (Staten) eierskap til ressursene, og at inntektene fra petroleumsvirksomheten tilfaller fellesskapet og bidrar til å skape industriell utvikling, arbeidsplasser og verdiskapning. Løsninger - En mer restriktiv utdeling av nye konsesjoner for leting/utvinning, en reduksjon i utvinningstempoet på norsk sokkel og et større fokus på teknologisk utvikling slik at man kan få mest mulig olje/gass ut av de eksisterende feltene, på en mest mulig miljøvennlig måte. - Senterungdommen vil jobbe for økt ilandføring av naturgass, og mener det må stilles krav til utredning av ilandføringsalternativer ved søknad om utbygging av nye felt. Regionale ringvirkninger av en ilandføring må synliggjøres. - Økt bruk av naturgass i Norge må skje med fokus på miljøet. Økt bruk av gass som drivstoff i transportsektoren, særlig i gassferger, kan redusere utslippene av flere klimagasser. 13
14 Bygge ut oljevernberedskapen langs kysten for å være godt forberedt ved et eventuell skipsforlis eller petroleumsuhell. - Senterungdommen går imot oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Dette er svært sårbare naturområder, som bør skjermes for slike inngrep. Norge, klimaet og miljøforvaltningen Vårt landskap er blitt til gjennom mangfoldig bruk av naturen gjennom lange tider, med spredt bosetting og bruk av lokale naturgitte ressurser. I dagens samfunn utfordres dette av storsamfunnet og sentralisering. Mål Senterungdommen mener det er viktig å ta hele naturen i bruk. Naturen er en kilde til næring, bevaring og rekreasjon. Å kunne ha dette i kontrollerte former vil være avgjørende for å ivareta naturen, men det er samtidig viktig å gi muligheter til utfoldelse og sikre lokal forståelse for forvaltningen. Løsninger: - Størst mulig andel av Norges klimaforpliktelser skal løses nasjonalt. - Klimakvoter er et nyttig verktøy når det faktisk fører til reduksjon av klimautslipp, men må bare være et supplement til nasjonale kutt. - Norge bør kjøpe og slette klimakvoter. - Gi grunneiere erstatning for vern, både fast og midlertidig. Erstatning ved etablering av faste verneområder skal i den grad den aktuelle statlige eiendommen er tilgjengelig, skje ved makeskifte. - Endre dagens fokus på vern gjennom fredning til fokus på ett allsidig vern, der en både bruker frivillig fredning, lokalt vern, forvaltning og bærekraftig bruk av områder som virkemidler. - Lokal forvaltning av motorferdsel i utmark - Alle Nasjonalparker skal ha en regional forvaltningsplan vedtatt av Fylkesting. - Redusert jegeravgift for ungdom 14
15 Rovdyrpolitikken må endres slik at livskvaliteten og livsgrunnlaget til de som bor og lever i rovdyrutsatte områder ikke forringes. Det er spesielt viktig å sikre et effektivt uttak av skadedyr. - Beiteretten skal ikke begrenses. - Felles forvaltning av grensedyr. - Forvaltning av rovdyr bør flyttes fra MD til LMD. - Streifende rovdyr på utsiden av sin forvaltningsregion skal tas ut raskest mulig. Fremtidens næringspolitikk Et aktivt næringsliv med bredde og variasjon er nødvendig for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning i fremtiden, og for at velferdssamfunnet skal videreføres. Næringsutvikling skal skje der folk bor og der ressursene er. Ressursene vi har tilgang på skal tas i bruk på en bærekraftig måte. Industri Grovt sett ser man i dag en todeling av norsk industri. De bedriftene som leverer til olje- og gassnæringen opplever svært gode tider, mens de tradisjonelle, eksportrettede industriene har til dels store utfordringer. Disse bedriftene har utfordringer både på grunn av usikker verdensøkonomi og et svært høyt norsk lønnsnivå. Denne utviklingen uroer Senterungdommen, som mener det må være et mål å ha en mest mulig variert og konkurransedyktig eksportrettet norsk industri. For å sikre dette også i fremtiden, er det nødvendig å fra politisk hold sørge for moderate lønnsoppgjør, samt å gi eksportrettet industri nødvendig økonomisk og ressursmessig støtte til forskning og utvikling Utviklingen i norsk leverandørindustri til olje- og gassnæringen har de siste årene sørget for mange nye arbeidsplasser. Dette er positivt, men Senterungdommen vil likevel advare mot en situasjon der norsk næringsliv blir alt for ensrettet. Selv om det i teorien ikke nødvendigvis er en motsetning mellom olje- og gassrelatert industri og annen industri, er det liten tvil om at disse to på enkelte områder konkurrerer. Et konkret eksempel på dette er på arbeidsmarkedet. Norge er et relativt lite land med begrenset tilgang på arbeidskraft. En situasjon der olje- og gassindustrien rekrutterer en stor andel av den teknologisk utdannede arbeidskraften, vil nødvendigvis øke presset på norske lønninger. Dette kombinert med en usikker situasjon på arbeidsmarkedet vil skade konkurransekraften til andre deler av norsk næringsliv kraftig. Senterungdommen ser ikke negativt 15
16 på norske olje- og gassarbeidsplasser, men mener likevel man bør moderere utvinningstempoet på norsk sokkel noe for å sikre en fortsatt variert norsk industrisektor Gi eksportrettede industribedrifter tilstrekkelige forskningsmidler, slik at de ved hjelp av teknologisk fremgang blir mer konkurransedyktige på det internasjonale markedet - Sørge for langsiktige, stabile og rimelige kraftavtaler til de næringene der dette er nødvendig - Utøve en aktiv eierskapspolitikk, samt tilby gunstige investeringsvilkår for å oppnå flere innenlandske investeringer i norsk industri Landbruk Senterungdommen skal arbeide for et kraftig løft og en revitalisering av norsk landbruk og matproduksjon. Senterungdommen ønsker å legge grunnlag for et økonomisk løft som vil bidra til økt selvforsyning og matsikkerhet, variert bruksstruktur over hele landet, økt produksjon av norsk mat på norske ressurser, og ikke minst optimisme, nyskapning og innovasjon i landbruket Løsninger: - Kraftig inntektsløft som verdsetter bondens arbeid. - Dette følges opp senere med en kronemessig lik utvikling som andre grupper. - Verne dyrket mark mot nedbygging strengere enn vernet om friluftsinteresser. - Forenkle landbruksbyråkratiet, evaluere dagens ordninger og avvikle det som synes lite hensiktsmessig. - Stimulere til investeringer i næringen. - Mer økonomiske midler til tiltak som bedrer matjorda, slik som f.eks. grøfting. - Styrke jordbruksavtalesystemet. - Styrke importvernet. 16
17 Særlig støtte til unge bønder. - Sikre gode velferdsordninger for bønder, ved å styrke avløserordningen - At norsk skogindustri skal utvikles gjennom et eget innovasjons- og investeringsprogram - Norge bør begrense importen av soya fra Brasil. Gjennom kjøp av fôr-råvarer støtter vi opp om utnytting av utenlandsk arbeidskraft til fordel for norske grasressurser Innovasjon Norge er i dag verdensledende på flere områder. For å videreutvikle den kompetansen og fortsatt være en kunnskapspådriver har næringsklynger rundt om i landet en viktig rolle. Disse miljøer, med en konsentrasjon av bedrifter innen samme bransje/verdikjede som sammen kan danne et velutviklet kompetansemiljø, er avgjørende for teknologi- og kunnskapsutvikling i Norge. Myndighetene har en viktig rolle med å bistå disse klyngene i deres viktige utviklingsarbeid. Løsninger: - Øke støtten til næringsutvikling - Redusere bedriftenes administrative kostnader knyttet til offentlige lover og forskrifter - Gjennomføre en betydelig forenkling i lover, regelverk og støtteordninger - Gode opplæringsmuligheter for de som ønsker å starte bedrift - Opprette ungdomsinkubatorer i alle deler av landet der ungdom kan knyttes til andre nyetablerere, eksisterende bedrifter og mentorer - At all ungdom skal få mulighet til å delta i elev- eller ungdomsbedrift - Bidra til dannelse av nettverk og bedriftssamarbeid gjennom økt satsing på NCE - programmet - Jobbe for å ha norsk eierskap innenfor viktige næringsområder - Ha en gjennomgang av det samlede støtte- og virkemiddelapparatet for næringsutvikling med sikte på forenkling og redusert rapporteringsomfang - Styrke Innovasjon Norge 17
18 Fjerne arbeidsgiveravgiften de tre første årene for nye kunnskapsbedrifter - Opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift Fremtidens havbruk Havbruksnæringen er en stor og viktig næring for Norge, da spesielt innenfor lakseoppdrett. Av vår totale fiskeeksport står laksen alene for hele 42 prosent. Dette gjør laksen til et av Norges viktigste eksportprodukter. Havbruksnæringen møter til tider utfordringer med bekjempelse av lakselus, rømning, arealbegrensning og sykdom. Dette er utfordringer som krever gode og fremtidsrettede løsninger, ikke bare midlertidige løsninger som for eksempel felles avlusning. Oppdrettsnæringen er en næring med et stort utviklingspotensial. Dette må vi bruke, og dermed sørge for at laks blir ett av våre viktigste eksportprodukter også i fremtiden. Derfor må det også satses på innovasjon og forskning for havbruksnæringen. Senterungdommen ønsker å belønne oppdrettere som tydelig setter bærekraft foran profitt i sin produksjon, ved at disse stiller sterkere i køen for nye tildelinger. Mål - Villaksen skal i løpet av de kommende årene ha en jevn økning i bestanden. - Havbruksnæringen skal vise ansvar i kampen mot sykdom, lus, rømning. - Havbruksnæringen skal videreutvikles, og i enda større grad bli en av våre viktigste eksportvarer. - Beholde lokalt og nasjonalt eierskap Løsning - Sette større krav til næringen slik at sykdom, lakselus, rømning m.m. ikke blir et hinder for videre utvikling. - Ha en økende kontroll på villaksbestanden. Støtte opp om forskning og utvikling som kan være med på å redde villaksen. - Havbruksnæringen skal få tilgang til nye arealer der det er bærekraftig - Endre loven for å fremme bærekraft 18
19 Strengere straffer for forbrytelser i forbindelse med havbruk, herunder spesielt selvforskyldt rømning. Skipsfart Nordmenn er og har alltid vært et sjøfarende folk. Vi har lange tradisjoner innenfor skipsbygging, skipsdesign og har mange gode og stabile rederier. Vi er verdensledende innenfor utviklingen av offshore fartøyer, og norske sjømenn er ettertraktet i store, internasjonale selskaper. I et av verdens største cruiseselskap, RCCL, er for eksempel 95 prosent av kapteinene norske det er ingen tilfeldighet. Norge som en skipsfartsnasjon må beskyttes. Våre rederier har tøff internasjonal konkurranse, og det er viktig at norske myndigheter ikke legger opp til et for rigid regelverk. Vi må ha et lovverk som er reflektert av at skipsfart er et tøft internasjonalt marked. Mål: - Norge skal fortsatt være en ledende sjøfartsnasjon - Det skal legges opp til et system som gjør det mulig at norske båter har en majoritet av norsk mannskap om bord. Løsninger: - Flere utdanningsinstitusjoner må utdanne sjømenn. - Det må fortsatt være refundering av skatt for sjømenn, slik at lønningene blir konkurransedyktige i forhold til utenlandsk arbeidskraft. - Støtte opp om de viktige klyngene innenfor skipsutvikling som i dag eksisterer. Fiskeri Senterungdommen vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over våre marine ressurser og våre havområder. Gjennom lovverket skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser som fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. 19
20 Løsninger - Fastsette totalkvoter for de ulike fiskeriene som er fornuftig i forhold til mål om en langsiktig høsting av ressursene. Havforskerne må videreutvikle samarbeidet med andre forskningsmiljøer, Kystvakten og fiskerne for innhenting av opplysninger knyttet til bestandsutvikling. - Intensivere fiske etter kongekrabbe. - Sikre rekruttering og nødvendig flåtefornyelse for Kystfiskeflåten gjennom låneog tilskuddsordninger i Innovasjon Norge. - Fjerne gebyret for nye konsesjoner for nyetablerere. - Oppmuntre til investeringer gjennom skattesystemet som skal gi større grad av foredling og bearbeiding av norsk fisk i Norge. - Avvikle årsgebyret for at fiskefartøy skal kunne stå i virkeregisteret. - Styrke fiskerinæringen ved å sikre en variert, lønnsom og fremtidsrettet fiskeflåte som gir grunnlag for rekruttering og fornying av flåten, med hovedvekt på kystflåten, nært knyttet til øvrig virksomhet langs kysten. Økte muligheter for strukturering vurderes i denne sammenhengen. Reiseliv Senterungdommen ønsker en reiselivssatsing som tar utgangspunkt i en tilrettelegging for mangfold, økt kunnskapsinnhold og bruk av lokale ressurser. Senterungdommen ønsker å: - Styrke kunnskapen om Norge som reisemål ved å øke bevilgningene til markedsføring av Norge i utlandet - Føre en distriktspolitikk som videreutvikler reiselivsnæringa gjennom å ta være på kulturlandskapet og legge til rette for mat- og kulturopplevelser - Etablere et regelverk som åpner for lokal produksjon og salg av alkoholholdig sider og fruktdrikker. Fremtidens helsepolitikk 20
By og land hand i hand
DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.
DetaljerPOLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker
POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker Arbeiderpartiets politikk for et sterkere fellesskap SKOLE Alle barn skal gis like muligheter til å lære godt. Sosiale forskjeller,
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerCC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre
CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerMennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.
Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat
DetaljerMULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13
MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter
DetaljerNore og Uvdal Senterparti. Partiprogram
Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,
DetaljerValg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP
Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk
DetaljerProgram for. Sortland Venstre
Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar
DetaljerLivet leves lokalt. Program Øvre Eiker
Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima
DetaljerStorbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer
Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)
DetaljerOppvekstmanifest. Trondheim SV
Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for
DetaljerFOR MENNESKER OG MILJØ
FOR MENNESKER OG MILJØ Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og
DetaljerVelferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013
Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker
DetaljerEn god barndom varer hele livet
En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være
DetaljerVALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti
VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har
DetaljerMed hjerte for hele landet
Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerMiljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland.
Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Partiet er i kraftig vekst. I år stiller vi til valg i 55 kommuner, samtlige bydeler i Oslo og
DetaljerKrFs næringspolitikk
KrFs næringspolitikk Næringspolitikk gir verdiskaping Grunnlaget for gode arbeidsplasser, variert bosetting og gode lokalmiljø. Verdiskaping sikrer velferden: ingen kontantstøtte, sykehjem eller skoler
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerRINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.
RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.
DetaljerValgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.
Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran
DetaljerValgprogram Viken SV Sosialistisk Venstreparti
Valgprogram Viken SV 2019-2023 Sosialistisk Venstreparti sv.no 1 FOR DE MANGE Noe av det beste med Norge er små forskjeller og sterke fellesskap. Vi har bygd landet på tanken om frihet og likhet. Nå er
DetaljerPartiprogram for perioden 2015 2019
Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til
DetaljerMelhus Arbeiderparti
Melhus Arbeiderparti Program for valgperioden 2019-2023 Aktiv areal- og næringsutvikling og et anstendig arbeidsliv Arbeidslivet er i rask endring, og i flere bransjer oppleves økt press mot arbeidstakerne,
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerValgprogram Aremark Høyre
k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerProgramutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!
Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.
DetaljerValgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015
Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerFelles fylkesplan 2009-2012
Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerPrinsipprogram Rødt Hammerfest
Prinsipprogram Rødt Hammerfest Perioden 2019-2023 Fordi fellesskap fungerer. Rødt jobber for å utjevne forskjeller i samfunnet, og for å gi alle like muligheter. Vi ser ikke på miljø og folkehelse som
DetaljerEt kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked
Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerIndustriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?
Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerDette er viktige saker for SP - og deg!
HURDAL SENTERPARTI - VALGPROGRAM 2019-23 JA TIL LOKALT FOLKESTYRE - NEI TIL SENTRALISERING! Dette er viktige saker for SP - og deg! Vi vil jobbe for at Hurdals innbyggere og folkevalgte fortsatt skal kunne
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerNæringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa
Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa Statssekretær Oluf Ulseth (H) Thorbjørnsrud, 12. november 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerIveland Høyre. Høyre vil ha et trygt lokalsamfunn med gode velferdstilbud for innbyggerne, og et sterkt lokaldemokrati.
Iveland Høyre Høyre vil ha et trygt lokalsamfunn med gode velferdstilbud for innbyggerne, og et sterkt lokaldemokrati. PROGRAM 2019 EN INNBYGGERORIENTERT KOMMUNE FV: Andre, Alfred, Kristin, Liv, Kåre og
DetaljerKommunevalgprogram Lunner Senterparti
LUNNER - ET GODT OG LEVENDE BYGDESAMFUNN Kommunevalgprogram 2019-2023 Lunner Senterparti Senterpartiet arbeider for livskraftige lokalsamfunn, et godt nærmiljø og samhold mellom innbyggerne. Kommunen skal
DetaljerProgram for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!
Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerBehandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /41 2 Fylkestinget /40
Saksprotokoll Regionplan Agder 2030 Arkivsak-dok. 17/9305 Saksbehandler Anita Henriksen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 04.06.2019 19/41 2 Fylkestinget 18.06.2019 19/40 Fylkesrådmannen fremmer
DetaljerFroland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019
Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som
DetaljerManglende infrastruktur
Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerInnstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.
Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til
DetaljerProgram Rygge Høyre
Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerPrinsipprogram. Behandling
Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både
DetaljerHei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.
Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en
DetaljerHvor går du, Kommune-Norge?
Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,
DetaljerRegionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013
Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning
DetaljerArbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold
Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de
DetaljerIndustristrategi for Nordland
Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerTrøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling
DetaljerMeløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund
Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående
DetaljerARBEIDSPROGRAM, UNGDOMMENS FYLKESTING 2017
ARBEIDSPROGRAM, UNGDOMMENS FYLKESTING 2017 INNLEDNING Dette programmet er tiltenkt å være et sett politiske retningslinjer som UFU i den kommende perioden skal forholde seg til, jamfør vedtektene 3.4).
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerRingsaker Senterparti VALGPROGRAM
Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie
Detaljerframtida. På lag med Hattfjelldal Venstre
framtida. På lag med Hattfjelldal Venstre Flere nye jobber. Det må bli lettere å skape arbeidsplasser i Hattfjelldal kommune. Venstre støtter gründere og småbedrifter. De som våger å satse skal ha like
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerRegionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet
Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet Sørlandsrådet Kristiansand, 5. desember 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan
DetaljerPolitikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor
V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige
DetaljerEn fremtidsrettet næringspolitikk
En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerVelkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Velkommen! Dagsorden Presentasjon av budsjettet for og ny målstruktur Spørsmål Pause Rapportering, videre arbeid høsten 2016, samarbeid med fylkeskommunene Spørsmål
DetaljerTekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007
Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning
DetaljerArbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012
Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange
Detaljer[Skriv her] Siljan Senterparti kommuneprogram HELE SILJAN. sp.no/siljan
Siljan Senterparti kommuneprogram 2019 2023 HELE SILJAN sp.no/siljan «Nærhet og utvikling i trivselsbøgda Siljan!» Dette er våre viktigste saker: Garantisten for at Siljan består som egen kommune. Gratis
DetaljerHva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning
Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerAust-Agder FrP VALGPROGRAM Folk kan tenke selv
Aust-Agder FrP VALGPROGRAM 2017 Folk kan tenke selv Åshild Bruun-Gundersen 1. kandidat 30 år, fra Arendal Byggingeniør Brenner for: Samferdsel, utdanning og velferdsteknologi. Ingelinn Lossius-Skeie 2.
DetaljerRegjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk
Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Lerchendalkonferansen 14. januar 2004 Et godt norsk utgangspunkt Høyt
DetaljerTrøndelagsplanen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,
DetaljerVENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019
FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerEN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP
EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Lokalvalgsprogram 2015-19 Vegårshei FrP LOKALVALG PROGRAM 2015-2019 FOR VEGÅRSHEI FRP Fremskrittspartiet bygger på Norges grunnlov, norsk kulturarv, tradisjon og vestlig
DetaljerKrFs utviklingspolitikk
KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerPrinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger
Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt
DetaljerPartiprogram Songdalen Høyre
Partiprogram Songdalen Høyre 2015-2019 Songdalen Songdalen Høyre Høyre i Songdalen vil føre en fremtidsrettet politikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag. Songdalen Høyre vil jobbe for at du som innbygger,
DetaljerHyttebeboernes helse har sin pris, la hjemkommunen betale!
Hyttebeboernes helse har sin pris, la hjemkommunen betale! I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester står det: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse-
DetaljerTilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier
Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional
DetaljerStatsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping
Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Trondheim, 10. oktober 2003 En helhetlig politikk for verdiskaping Det viktigste bidraget til økt konkurranseevne
DetaljerKommentarer til noen kapitler: Verdier
STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
Detaljer