Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek"

Transkript

1 Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhald Årsrapport Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I. Frå leiaren... 2 Del II. Introduksjon til hovudtala i verksemda... 3 Styret i NLB... 3 Organisasjonskart... 4 Del III. Aktivitetar og resultat... 6 Samla vurdering av resultat, måloppnåing og ressursbruk i Resultat og måloppnåing Ressursbruk Redusere og fjerne tidstjuvar Likestilling Miljøarbeid Undersøkingar Del IV. Styring og kontroll i verksemda Overordna vurdering av styring og kontroll i verksemda Nærmare omtale av forhold knytte til styring og kontroll i NLB Del V. Vurdering av framtidsutsikter Del VI Årsrekneskap Leiarkommentarar til årsrekneskapen Oppstilling av artskontorapporteringa for Postadresse Postboks 2764 Solli N-0204 OSLO Besøksadresse Observatoriegata 1 B Oslo E-post/Internett Telefon Adminstrasjon Utlån/formidling Org. nr

2 Del I. Frå leiaren NLB har i 2014 levert gode resultat til beste for menneske som har vanskar med å lese trykt tekst, samtidig som vi har arbeidd med å lage planar for tida som kjem. NLB har ei viktig oppgåve i å gjere tilbodet betre kjent. Vi har derfor prioritert å styrkje informasjonsarbeidet vårt, og vi ser no at Rett til å lese-aksjonen begynner å gi resultat. Veksten i talet på lånarar har vore spesielt sterk i dei gruppene vi har retta kampanjar mot. Det gir oss ein fin inspirasjon til å halde fram med arbeidet. Lydbøker som er lesne inn i våre eigne studio, utgjer ein sentral del av tilbodet vårt. Med utgangspunkt i ei ny organisering arbeider vi systematisk for å forbetre oss på dette området, og vi er glade for at talet på innlesingar er tilbake på eit høgt nivå. Vi har i lang tid arbeidd for å få avklart tilknytingsforholda mellom NLB og innlesarane, noko som i periodar har påverka omfanget av innlesne bøker. Det er no oppnådd einigheit om det meste av dette, men det står framleis att å avklare enkelte spørsmål i rettsapparatet. Lånarar i NLB kan no låne lydbøker på CD, ved å laste ned til PC, ved direkte avspeling til PC og gjennom appen Lydhør. For at brukarane skal vere fornøgde med tilbodet vårt, er det viktig å identifisere kva som bør komme som erstatning for det CD-tilbodet vi har no. I 2014 gjennomførte vi eit prosjekt som har gitt oss meir kunnskap om det. Vi har brukt året vi har bak oss, til å leggje ein strategisk plan for åra som kjem. Vi har store, uløyste oppgåver på vegner av målgruppa innanfor dei tradisjonelle oppgåvene våre, samtidig som det er viktig å vri ressursbruken i retning av nye utfordringar. Derfor må vi halde fram med produktivitetsveksten. I lang tid har vi hatt ein vekst i talet på lånarar og utlån utan at ressursbruken har auka tilsvarande. Gjennom heile 2014 har vi arbeidd med ny strategiplan. Alle medarbeidarane våre har vore med i dette arbeidet, og vi har hatt styreseminar både før og undervegs i prosessen. Innanfor den nye strategien vil vi spesielt trekkje fram at NLB tek sikte på å bidra til betydelege resultat overfor målgruppene gjennom å påverke utgivarar til å gjere meir av det dei gir ut, tilgjengeleg allereie i utgangspunktet. I 2014 har staten ved Kulturdepartementet vore part i to rettsprosessar som har dreidd seg om forhold i NLB. Éin av dei har handla om tilknytingsforholdet mellom NLB og innlesarane, der fem innlesarar fekk medhald i Oslo tingrett i at dei var fast tilsette. Avgjerda i tingretten blei anka av staten, og saka kjem opp i Borgarting lagmannsrett i august Den andre saka handla om ei oppseiing. Denne saka blei først behandla i tingretten i februar 2014 og deretter i lagmannsretten i desember Dommen i lagmannsretten er anka til Høgsterett av motparten til staten, men Høgsterett har ikkje avgjort om dei vil ta saka opp til behandling. Desse sakene har på mange måtar vore krevjande for organisasjonen. Organisasjonsutvikling har vore viktig også i Vi har gjennomført ein prosess for å definere kva for verdiar vi ønskjer skal prege NLB. Alle medarbeidarane har vore med, og konklusjonen er at dei verdiane som skal prege NLB, er profesjonalitet, respekt og inkludering. 2

3 Del II. Introduksjon til hovudtala i verksemda Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er eit statleg forvaltningsorgan under Kulturdepartementet. NLB produserer og låner ut lydbøker og bøker i punktskrift til menneske med synshemming, dysleksi eller andre funksjonsnedsetjingar som gjer at dei har vanskar med å lese trykt tekst. NLB bidreg til likestilling for ei stor gruppe av innbyggjarane i landet vårt. Frå 2003 har NLB administrert og utført utskriftsteneste for døvblinde. «Lik tilgang for alle» er NLBs visjon. Misjonen er formulert slik i den gjeldande strategiplanen: «NLB er biblioteket for synshemmede og andre som ikke kan lese trykt tekst. NLB skal tilby økt tilgang til tilrettelagt allmenn litteratur og studielitteratur. NLB skal distribuere på måter som er tilpasset målgruppene. NLB skal bidra til inkludering og likestilling gjennom aktiv utnyttelse av teknologi.» Hovudmåla for NLB er gitt i tildelingsbrevet frå Kulturdepartementet: å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift å fremme utvikling av digitalt innhald og tenester NLB er lokalisert i Oslo og organisert i fire avdelingar. Verksemda har 56 tilsette fordelte på 50 årsverk. Styret i NLB Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har eit styre som er nemnt opp av Kulturdepartementet. Styret har ein leiar og sju medlemmer, tre av dei er nemnde opp etter forslag frå Norges Blindeforbund, og eitt medlem er nemnd opp etter forslag frå dei tilsette i NLB. Desse fire har personlege vararepresentantar, medan medlemmene som er nemnde opp av departementet, har tre vararepresentantar som ikkje er personlege. Det sitjande styret er nemnt opp for perioden Medlemmer som er nemnde opp av departementet: Leiar: Trygve G. Nordby Nestleiar: Tone Moseid Helena Kettner Rudberg Eirik Newth Medlemmer som er nemnde opp etter forslag frå Norges Blindeforbund: Gunnar Haugsveen Ida Martine Nilsen Terje Andre Olsen Medlem som er nemnd opp etter forslag frå dei tilsette i NLB: Merete Carlsen Vararepresentantar som er nemnde opp av departementet: Vara 1 Svein Arne Solbakk Vara 2 Toril Laberg Vara 3 Hege Finnset Eidseter 3

4 Vararepresentantar som er nemnde opp etter forslag frå Norges Blindeforbund: Liv Therese Larsen Kari Wiik Vararepresentant som er nemnd opp etter forslag frå dei tilsette i NLB: Ingvild Aanensen Margareta Forrestad trekte seg frå styret i Terje Andre Olsen, personleg vararepresentant for Forrestad, møter ut den inneverande styreperioden. Frå andre halvår 2012 har Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, vore observatør på styremøta. Hans-Christian Holdt er vararepresentant. Styret har i 2014 hatt tre møte og behandla 30 saker. Kvart styremøte har faste saker, mellom anna rekneskap, utlåns- og produksjonsstatistikk og utviklingsprosjekt. I tillegg har styret i 2014 behandla saker som budsjett, verksemdsplanar, årsrapport og utkast til ny strategiplan for NLB. Det blei i 2014 også halde styreseminar i tilknyting til arbeidet med strategiplanen. Organisasjonskart Organisasjonskartet blei i 2014 utvida frå fire til fem avdelingar. Leiinga består no av: Direktør: Øyvind Engh Seksjonssjef i administrasjonsavdelinga: Kjell Egeland Seksjonssjef i utlåns-/formidlingsavdelinga: Kari Kummeneje Seksjonssjef i innlesingsavdelinga: Knut Michael Nygaard Seksjonssjef i utviklingsavdelinga: Arne Kyrkjebø Seksjonssjef i informasjonsavdelinga: Liv Torild Ellefsen 4

5 Tabell 1. Utvalde volumtal Volumtal Utlån av lydbøker folkebiblioteklitteratur Utlån av punktskriftbøker Utlån av lydbøker studielitteratur Lånarar i NLB totalt Nye lånarar Folkebiblioteklitteratur tilvekst bøker og tidsskrift Folkebiblioteklitteratur lydbøker, eigne innlesingar Folkebiblioteklitteratur punktskriftproduksjon Folkebiblioteklitteratur punktskriftproduksjon tidsskrift og hefte til punktklubbar Studielitteratur samla produksjon Tabell 2. Nøkkeltal frå årsrekneskapen Nøkkeltal frå årsrekneskapen Talet på årsverk 49 49,8 50 Talet på tilsette Samla tildeling post Driftsutgifter Lønn, av samla tildeling 60 % 56 % 53 % Lønnsutgifter per årsverk Rekneskapen blir ført etter kontantprinsippet. 5

6 Del III. Aktivitetar og resultat gjennom året Samla vurdering av resultat, måloppnåing og ressursbruk i 2014 NLBs samfunnsoppdrag er å yte bibliotektenester til menneske med synshemming, dysleksi eller andre funksjonsnedsetjingar som gjer at dei har vanskar med å lese trykt tekst. NLB skal produsere og låne ut lydbøker og bøker i punktskrift. Produksjon og utlån omfattar allmenn litteratur for barn, ungdom og vaksne, i tillegg til studielitteratur for studentar ved universitet, høgskolar og fagskolar. Bokbasen inneheld skjønnlitteratur, sakprosa, aviser og tidsskrift. I 2014 har vi auka produksjonen av allmenn litteratur og studielitteratur. Auken gjeld både lydbøker og bøker produserte i punktskrift. I tillegg har vi ført ordninga med punktskriftklubbar vidare. Klubbane er blitt godt tekne imot, og er eit viktig tiltak for å stimulere til lesing av litteratur i punktskrift. Auken i produksjonen av innlesne lydbøker må sjåast i lys av at innlesarane i 2013 gjennomførte ein boikott som resulterte i redusert innlesingskapasitet. Utlånet av lydbøker, både folkebiblioteklitteratur og studielitteratur, heldt fram å auke også i Nedlasting og strøyming aukar i omfang, og utgjorde i 2014 totalt 17 prosent av lydbokutlånet. Det er eit mål å oppnå ytterlegare vekst i nettbasert distribusjon. Vi gjennomførte i 2014 eit forprosjekt som legg eit godt grunnlag for å utvikle nettsidene våre vidare. Gode nettsider betyr mykje når det gjeld å sikre god litteraturformidling, informasjon og kommunikasjon og å auke prosentdelen nettbasert distribusjon. NLB har lånarar i alle aldrar og med ulik teknologikompetanse. For å sikre eit godt bibliotektilbod til alle målgruppene våre vil vi framleis ha ei førstelinjeteneste som gjer det enkelt for lånarane å kontakte oss på telefon eller e-post. Som eit resultat av sterkare satsing på informasjonsarbeidet hadde vi i 2014 større vekst i talet på nye lånarar enn nokon gong tidlegare. I 2013 lanserte vi aksjonen Rett til å lese. Under denne aksjonsparaplyen gjennomfører vi ulike informasjonskampanjar. I 2014 sluttførte vi den første Rett til å lese-kampanjen, Sprei ordet, retta mot alle folkebiblioteka i landet, og vi gjennomførte kampanjen HØR! for å nå fleire barn og unge i målgruppa vår. Vi registrerte i 2014 totalt nye lånarar, noko som er ein auke på 51 prosent samanlikna med prosent av dei nyinnmelde er barn og unge i alderen 0 16 år. Talet på nye lånarar i denne aldersgruppa auka med 150 prosent samanlikna med året før. Det er eit mål for NLB å gi barn og unge med synshemming, dysleksi eller andre funksjonsnedsetjingar som gjer at dei har vanskar med å lese trykt tekst, tilgang til dei same bøkene som andre barn les og snakkar om. Vi skal ha eit godt tilbod av både lyd- og punktskriftbøker for denne målgruppa. Vi har i 2014 vidareført Punktklubben, eit lesestimuleringstiltak for blinde barn i grunnskolealder. Her produserer vi taktile bilete eller følebilete som er følgde av tekstar i punktskrift tilpassa dei ulike aldersgruppene. Prosjektet er blitt til i samarbeid med Norges Blindeforbund, og blir støtta av midlar frå ExtraStiftelsen. Vi hadde i 2014 full måloppnåing når det gjeld produksjon av studielitteratur for studentar med produksjonsrett. I tillegg til å produsere titlar på bestilling av produksjonsrettstudentane 6

7 har vi kunna produsere ei avgrensa mengd titlar med nyutgivingar og etterspurd studielitteratur. I 2014 har NLB ført vidare og styrkt samarbeidet med andre produsentar om produksjonsog distribusjonsløysingar, både nasjonalt og internasjonalt. NLB meiner ressursbruken har vore effektiv i 2014, både med tanke på kva vi har brukt ressursar på, og måten vi har brukt dei på. Resultat og måloppnåing i 2014 Under er ei oversikt over hovudmål og resultatmål slik dei er formulerte i tildelingsbrevet for Hovudmål for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift å fremme utvikling av digitalt innhald og tenester 2.2 Resultatmål Desse resultatmåla for 2014 er knytte til hovudmåla: Resultatmål 1 Utlån og formidling NLB skal låne ut, formidle og informere om tilrettelagd litteratur. Sentrale resultatindikatorar: utlån av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur talet på lånarar Resultatmål 2 Produksjon NLB skal oppretthalde eit høgt, effektivt produksjonsnivå med riktig kvalitet, basert på oppdatert teknologi. Sentrale resultatindikatorar: bestand av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur produksjon av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur Resultatmål 3 Studentteneste NLB skal vere ein kompetanseressurs og samarbeidspartnar for syns- og lesehemma studentar, brukarorganisasjonar og offentlege verksemder som bibliotek og undervisningsinstitusjonar. Sentrale resultatindikatorar: endring i tenestetilbodet måling av brukartilfredsheit Resultatmål 4 Samarbeid og koordinering NLB har ansvar for å fremme samarbeid og koordinering av miljø som arbeider med tilrettelagd litteratur. Gjennom internasjonale kanalar skal NLB vere pådrivar og kvalitetssikrar for å sikre eit optimalt tilbod til målgruppene sine. Sentrale resultatindikatorar: samarbeidsprosjekt internasjonale aktivitetar 7

8 Resultatmål 5 Utvikling NLB skal vere aktiv i utvikling av tenester og bruk av ny teknologi for å betre tilbodet til målgruppene sine. Sentrale resultatindikatorar: utviklingstiltak knytte til produksjon, distribusjon og formidling endringar i tilbodet Resultatmål 1: Utlån og formidling NLB har dei siste åra hatt stor vekst i utlånet av lydbøker. I 2014 auka utlånet av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat med 13 prosent og studielitteratur med 17 prosent samanlikna med Utlånet av bøker i punktskrift har gått ned dei to siste åra, men nedgangen er vesentleg lågare i 2014 enn i Det er verdt å merke seg at utlånstala for bøker i punktskrift blir påverka av bokklubbordningane for punktskriftlånarane. Utlånet via klubbane kjem i tillegg til den ordinære utlånsstatistikken. I 2014 auka talet på nye lånarar med 51 prosent samanlikna med rekrutteringstala for Totalt kom det innmeldingar. Talet på innmeldingar frå aldersgruppa 0 16 år blei tredobla i prosent av det totale utlånet av lydbøker hos NLB blei i 2014 strøymd eller lasta ned. I alt 13 prosent av lånarane har brukt lydbok-appen Lydhør i løpet av Men som vist seinare i resultatrapporten er det store variasjonar i bruksfrekvensen. Utlån Tabell 1.1. Utlån. Folkebibliotek- og studielitteratur Endring % Samla utlån i NLB Folkebiblioteklitteratur Lydbøker Strøyming Nedlasting Punktskriftbøker Studielitteratur Lydbøker Strøyming Nedlasting E-bøker/punktskrift Notar

9 Samla utlån av folkebibliotek- og studielitteratur Det totale utlånet av folkebibliotek- og studielitteratur var i 2014 på titlar, noko som gir ein samla utlånsauke på 13 prosent samanlikna med tilsvarande tal for Utlån av folkebiblioteklitteratur lydbøker og bøker i punktskrift Utlånet av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat auka med titlar, eller 13 prosent, samanlikna med utlånstala for Frå 2012 til 2014 auka lydbokutlånet med heile 23 prosent. Utlånet av bøker i punktskrift viser ein nedgang på 6 prosent i 2014 samanlikna med Etter ein periode med jamn auke i utlånet av bøker i punktskrift registrerte vi i 2012 ein nedgang i dette utlånet. Nedgangen er vesentleg mindre i 2014 enn i Frå 2013 til 2014 gjekk utlånet av punktskriftbøker ned med 6 prosent, medan nedgangen var på 27 prosent frå 2012 til Nedgangen i utlånet av punktskriftbøker betyr likevel ikkje at lånarane våre les færre tekstar i punktskrift no enn tidlegare. Vi har dei seinaste åra kunna tilby bokklubbordningar for punktskriftlesarar, og har no tre ulike klubbar for barn og fire for vaksne. Til alle klubbane produserer vi eigne hefte som blir sende ut kvar månad. I 2014 hadde vi 68 abonnentar på hefte utgitt i klubbane for barn og unge og 84 abonnentar til punktklubbane for vaksne. Vi sende totalt ut punktklubbhefte i I 2013 hadde vi 154 abonnentar, og det blei sendt ut hefte. Punktskrifthefta vi produserer og sender ut til medlemmene i punktklubbane, kan bidra til å redusere etterspurnaden etter dei andre punktskriftproduksjonane våre og slik vere med på å forklare nedgangen i utlånet. Utsendingane av hefta til klubbane kjem ikkje med i utlånsstatistikken som er vist i tabell 1.1. Utlån. Utlån av studielitteratur Det totale utlånet av studielitteratur auka i 2014 med 17 prosent samanlikna med Dersom vi samanliknar utlånstala for 2014 med tala for 2012, ser vi at utlånet auka med heile 55 prosent i løpet av denne treårsperioden. Strøyming og nedlasting I 2014 lånte vi til saman ut eksemplar folkebibliotek- og studielitteratur i lydbokformat. 17 prosent av det totale utlånet av lydbøker blei i 2014 strøymd eller lasta ned. I 2013 utgjorde strøyming og nedlasting til saman 13 prosent. Studielitteratur Utlånet av studielitteratur i lydbokformat var i 2014 på eksemplar. Nedlasting og strøyming utgjorde til saman 39 prosent av utlånet. 28 prosent blei lasta ned og 11 prosent strøymd. Nedlasting og strøyming utgjorde i prosent og i prosent. Folkebiblioteklitteratur I 2014 utgjorde nedlasting og strøyming av folkebiblioteklitteratur 16 prosent av utlånet. 13 prosent av lydbøkene blei lasta ned og 3 prosent strøymd. I 2013 blei totalt 12 prosent av folkebiblioteklitteraturen på lyd strøymd eller lasta ned, og i prosent. 9

10 Lydhør Lydbok-appen Lydhør blei offentleg lansert i februar 2014, men har vore i bruk sidan september Distribusjon av lydbøker til Lydhør går via NLBs Daisy Online Delivery system (DOD). Vi har målingar som viser kor mange lånarar som har brukt DOD-tenesta for å høyre på lydbøker, og i 2014 var det lånarar som brukte DOD-tenesta. Dei aller fleste, truleg godt over 2 800, brukte Lydhør for å nytte denne tenesta. Målingane viser at 87 prosent av lånarane som brukte den online distribusjonstenesta vår (DOD) og Lydhør, var aktive i inntil 20 prosent av dagane i året. 1,6 prosent av Lydhørbrukarane var i kontakt med DOD-tenesta vår i minst to av tre dagar, eller 67 prosent av dagane i året. 57 prosent av dei totalt brukarane har lasta ned Lydhør til iphone, og 52 prosent bruker Lydhør på ipad. 26 prosent av alle Lydhør-brukarane har lasta ned appen både til iphone og til ipad. Totalt 28 prosent har lasta ned Lydhør til Android-einingar, og 33 prosent av brukarane har lasta ned Lydhør til to ulike avspelingseiningar. 13 prosent av lånarane våre har i 2014 brukt Lydhør for å låne lydbøker via den online distribusjonstenesta vår. Som vi har vist over, er bruksfrekvensen varierande. I brukarundersøkinga som NLB gjennomførte i 2012, svarte 62 prosent av lånarane som blei intervjua, at dei høyrde på lydbøker frå NLB dagleg. Det er førebels slik at mange av dei som høyrer mest på lydbøker, vel å få bøkene på CD. Fjernlån Tabell 1.2. Fjernlån. Folkebibliotek og studentteneste Endring Folkebibliotek Studenttenesta På grunn av ressurssituasjonen hadde vi ein lengre periode i 2014 stans i fjernlånsbestillingane av folkebiblioteklitteratur. Ordninga blei innført igjen i løpet av året, men med ei grense for talet på titlar som kan bestillast til den enkelte lånaren. 10

11 Lånarar Tabell 1.3. Talet på lånarar totalt. Fordeling etter lånegrunnlag og alder Netto endring Talet på lånarar totalt Synshemming Andre funksjonsnedsetjingar inkl. dysleksi* Institusjonar, skolar o.a Alderssamansetnad 0 16 år år år år år *I 2014 var 68 prosent av lånarane i denne gruppa registrerte med dysleksi som lånegrunnlag. I 2014 registrerte vi i alt nye lånarar, noko som gav ein auke i talet på nyinnmeldingar på 51 prosent samanlikna med Per hadde vi totalt lånarar. Netto auke i talet på lånarar var i 2014 på 15 prosent. I 2013 var nettoauken på 11 prosent. Styrking av informasjonssatsinga retta mot barn og unge med dysleksi og andre lesevanskar har medverka til at auken i talet på lånarar er størst innan gruppa med andre funksjonsnedsetjingar enn synshemming. Som ei følgje av det er lånarsamansetnaden i NLB i endring. I 2014 utgjorde menneske med andre funksjonsnedsetjingar 45 prosent av alle lånarane. I 2013 utgjorde dei 41 prosent. Av alle lånarane i 2014 var 43 prosent registrerte med synshemming, mot 48 prosent i Frå 2012 til 2014 auka talet på lånarar i alderen 0 16 år frå 10 til 15 prosent av alle lånarane til saman. % 11

12 Tabell 1.4. Nye lånarar. Fordeling etter lånegrunnlag og alder Endring Talet på innmeldingar Synshemming ,1 Andre funksjonsnedsetjingar inkl. dysleksi* Institusjonar, skolar o.a år år år år år ,5 Studentlånarar *I 2014 var 60 prosent av dei nye lånarane i denne gruppa registrerte med dysleksi. % Talet på innmeldingar auka i 2014 med 51 prosent samanlikna med tilsvarande tal for Auken i talet på nye lånarar var størst innan lånargruppa som hos NLB blir omtalt som menneske med andre funksjonsnedsetjingar enn synshemming personar, eller 63 prosent, av alle nyinnmeldingane i 2014 høyrer til i denne lånarkategorien. Samanlikna med innmeldingstala for 2013 auka talet på innmeldingar av lånarar med andre funksjonsnedsetjingar med heile 86 prosent i Menneske med dysleksi eller andre lesevanskar utgjer den største enkeltgruppa innan denne lånarkategorien. I 2014 melde vi inn personar med dysleksi/lesevanskar. Dei utgjorde 60 prosent av innmeldingane innan lånargruppa menneske med andre funksjonsnedsetjingar. I 2014 registrerte vi 884 nye lånarar med synshemming. Året før rekrutterte vi 883 lånarar med synsnedsetjing, og i Menneske med synshemming utgjorde i prosent av alle nyregistreringane. Tabell 1.4 viser at auken i talet på nye lånarar var størst i aldersgruppa 0 16 år. Her var auken på 150 prosent samanlikna med Vi registrerte totalt lånarar i denne aldersgruppa i 2014, mot 578 i Den store auken i talet på lånarar mellom 0 og16 år er eit resultat av at vi i 2014 har gjennomført ein informasjonskampanje retta mot PP-tenesta, grunnskolen og vidaregåande skole. I 2015 vil vi føre vidare tiltak for å halde engasjementet for NLB levande blant lærarar, rådgivarar og andre formidlarar. 12

13 Resultatmål 2: Produksjon Produksjonen av studielitteratur auka i 2014 med 25 prosent samanlikna med Tilveksten av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat auka med 16 prosent. Punktskriftproduksjonen auka med 31 prosent samanlikna med NLB produserer bøker i punktskrift ferdige til trykking. Norges Blindeforbund sitt trykkjeri i Bergen står for trykking og utsending av punktskriftbøker i papir. All studielitteraturen og 70 prosent av folkebiblioteklitteraturen blei produsert internt hos oss. Lydbøkene blir anten lesne inn i studioa våre eller produserte med talesyntese. I 2014 blei 70 prosent av studielitteraturen i lydbokformat produsert med talesyntese. Bestand Tabell 2.1. Bestand. Folkebiblioteklitteratur Endring Lydbøker Vaksne Barn ,7 Punktskriftbøker Vaksne Barn % Samla bestand folkebibliotek ,9 Storleiken på boksamlinga blir påverka både av produksjonstal og av kassering i samband med vedlikehald av samlinga. Trass i større produksjon i 2014 blei lydboksamlinga derfor redusert med 4 prosent samanlikna med Punktskriftsamlinga auka i 2014 med 5 prosent samanlikna med Tabell 2.2. Bestand. Studielitteratur Endring Lydbøker E-bøker/punktskrift % Samla bestand studielitteratur

14 Den totale bestanden av studielitteratur auka i 2014 med 239 titlar. Samanlikna med tala for 2013 gir det ein auke på 6 prosent i Tabell 2.3. Bestand. Notar Endring Notar Produksjon av folkebibliotek- og studielitteratur Tabell 2.4. Samla produksjon. Folkebibliotek- og studielitteratur Endring Samla tilvekst av lyd- og punktskriftbøker Tilvekst av lydproduksjonar Lydbøker og tidsskrift innlesne og talesyntese Lydbøker innkjøpte Samla produksjon av punktskriftbøker Samla produksjon av e- bøker Samla produksjon av notar Aviser som kjem ut dagleg Inkludert innkjøpte titlar frå RNIB, Storbritannia. 500 titlar i 2012, 300 titlar i 2013 og 249 titlar i Tidsskrift og hefte til punktklubbar er inkluderte i produksjonstala frå Tala for 2012 er justerte slik at tidsskrift og hefte også er med her. Sjå òg tabell 2.8. Samla punktskriftproduksjon. Samla tilvekst av lydbøker og bøker i punktskrift var i 2014 på totalt titlar. Det er ein auke på 360 titlar, eller 20 prosent, samanlikna med tilsvarande tal for av titlane er innkjøpte lydbøker som er innlemma i samlinga vår. Den totale mengda eigenproduserte lydbøker, innlesne bøker og bøker produserte med talesyntese auka i 2014 med totalt 292 titlar. Det gir ein produksjonsvekst på 34 prosent samanlikna med Vi produserte totalt 527 titlar i punktskrift. Samanlikna med tilsvarande tal for 2014 gir det ein vekst på 31 prosent i % 14

15 Produksjon av folkebiblioteklitteratur Tabell 2.5. Folkebibliotek. Samla lydproduksjon. Bøker og tidsskrift Samla tilvekst av bøker og tidsskrift Endring Innlesingar Lydbøker Tidsskrift Talesynteseproduksjonar ,5 Lydbøker Tidsskrift Innkjøpte titlar Talet på eksemplar ved dagleg utgiving av aviser er ikkje teke med. Vi rapporterer i staden på talet på avistitlar. Sjå tabell 2.6. Aviser. 2 Inkludert innkjøpte titlar frå RNIB, Storbritannia. 500 titlar i 2012, 300 titlar i 2013 og 249 titlar i Samla tilvekst av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat var i 2014 på titlar, noko som gir ein auke på 16 prosent samanlikna med tilveksttala for I 2014 las vi inn totalt 485 lydbøker. Det gir ein auke på 67 prosent samanlikna med innlesingstala for Denne veksten må sjåast i lys av at innlesarane i 2013 gjennomførte ein boikott som gav redusert innlesingskapasitet. Vi samarbeider med lyd- og blindeskriftbiblioteka i dei andre nordiske landa om innkjøp av lydbøker frå RNIB i Storbritannia. Nedgangen i talet på innkjøpte titlar kjem i hovudsak av færre innkjøp frå RNIB. % Tabell 2.6. Folkebibliotek. Aviser Endring Aviser som kjem ut dagleg Vi tilbyr lånarane våre daglege utgåver av Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen på lyd. 15

16 Tabell 2.7. Folkebibliotek. Lydproduksjonar. Fordeling etter barn/ungdom og vaksne Endring Samla tilvekst av bøker og tidsskrift Innlesne produksjonar Vaksne Barn og ungdom Talesynteseproduksjonar ,5 Vaksne Barn og ungdom Innkjøpte titlar Vaksne Barn og ungdom % 1 Inkludert innkjøpte titlar frå RNIB, Storbritannia. 500 titlar i 2012, 300 titlar i 2013 og 249 titlar i Innlesne lydbøker for barn og unge auka i 2014 med 89 prosent, medan produksjonen av innlesne lydbøker for vaksne auka med 55 prosent. Tabell 2.8. Folkebibliotek. Samla punktskriftproduksjon og fordeling etter barn/ungdom og vaksne Endring Samla punktskriftproduksjon Samla produksjon av bøker i punktskrift Vaksne Barn og ungdom Samla produksjon av tidsskrift* og hefte til punktklubbar Vaksne Barn og ungdom Tidsskrift og hefte er inkluderte i rapporteringa frå Tala for 2012 er justerte slik at tidsskrift og hefte også er med her. % 16

17 I 2014 auka vi punktskriftproduksjonen med 124 titlar, eller 31 prosent, samanlikna med Produksjonen av bøker i punktskrift auka med heile 44 prosent, medan produksjonen av tidsskrift og hefte til punktklubbane viser ein svak nedgang på 3 prosent. Produksjonen av punktskriftbøker for barn og unge auka mest, her er auken på 61 prosent. Produksjonen av punktskriftbøker for vaksne auka med 33 prosent. Produksjon av studielitteratur Tabell 2.9. Studielitteratur. Samla produksjon Endring Studielitteratur samla produksjon Total produksjon av lydbøker Innlesne lydbøker Lydbøker talesyntese E-bøker/punktskrift I 2014 produserte vi totalt 437 titlar studielitteratur i lydbokformat, noko som gir ein auke på 25 prosent samanlikna med produksjonstala for Produksjonen av studielitteratur med tradisjonell innlesing auka med 71 prosent i 2014, og lydbøker produserte med talesyntese auka med 12 prosent samanlikna med I 2014 blei 70 prosent av studielitteraturen i lydbokformat produsert med talesyntese. I 2013 utgjorde talesynteseproduksjonar 78 prosent og i prosent. Auken i talesynteseproduksjonar må sjåast i samanheng med at innlesarane i 2013 gjennomførte ein boikott som førte til redusert innlesingskapasitet. % Tabell Notar. Produksjon Endring Punktskriftnotar Resultatmål 3: Studentteneste Produksjonsomfang og leveringstid Den samla produksjonen av studielitteratur, lydbøker og e-bøker auka i 2014 med til saman 18 prosent samanlikna med Lydbokproduksjonen auka med 25 prosent, medan e- bokproduksjonen er uendra. Innlesne lydbøker utgjer 71 prosent av auken i 2014, medan lydbøker produserte med talesyntese auka med 12 prosent. 17

18 I 2014 utgjorde studielitteratur produsert med talesyntese 70 prosent av den totale studielitteraturproduksjonen i lydbokformat. Bruk av talesyntese ved produksjon av studielitteratur kortar vesentleg ned på produksjonstida for den enkelte boka, noko som betyr mykje for kvaliteten på tilbodet til studentane. Lydbøker med talesyntese er fulltekstbøker, som i tillegg til den opplesne teksten gir tilgang til den trykte teksten. Tekst og tale er synkroniserte, slik at lånarane kan følgje teksten samtidig som dei får boka lesen opp. Dette er eit godt tilbod til studentar med dysleksi eller andre lesevanskar. Studentane med produksjonsrett har dei tre siste åra i aukande grad ønskt å få studielitteraturen levert som e-bøker, ei tekstfil som kan lesast med leselist for punktskrift, eller med eit opplesingsprogram installert på PC-en. Frå 2012 til 2013 auka produksjonen av e-bøker frå 77 til 152 titlar. Også i 2014 produserte vi 152 titlar. Talesynteseproduksjonar har, på same måte som e-bøker, kort leveringstid. I tillegg til pensumlitteratur for produksjonsrettstudentar produserte vi i 2014 nokre titlar med tanke på samlingsutvikling for å halde boksamlinga aktuell og oppdatert. Det dreier seg om nødvendig støttelitteratur, nye utgåver av allereie produserte titlar og litteratur innan fag og tema som vi veit det er stor etterspurnad etter. Vi har også produsert nokre titlar med etterspurd faglitteratur for yrkesaktive lånarar. Produksjonsrett og lånarsamansetnad Vi hadde i 2014 full måloppnåing når det gjeld produksjon av pensumlitteratur til studentar med synshemming. Alle studentane med produksjonsrett fekk levert alle titlane på pensumlistene dei sende inn til studenttenesta vår. Ifølgje oppdraget vårt er det berre studentar med synshemming som får innvilga produksjonsrett. Studentar med dysleksi eller andre lesevanskar har ingen sjølvstendig produksjonsrett, men alle lånarane våre kan låne studielitteraturen som finst i samlingane våre. Studenttenesta tilbyr også studentar utan produksjonsrett ekstra hjelp og oppfølging dersom dei ønskjer det. Vi oppfordrar alle studentar til å sende inn pensumlistene sine, slik at dei tilsette i tillegg til å verifisere titlar frå vår eiga samling kan formidle litteratur frå samlingar i andre land. I 2014 blei det registrert 476 nye lånarar som ved innmeldinga opplyste om at dei var i gang med studium. I 2013 registrerte vi 443 nye studentlånarar. Vi har inga oversikt over kor stor prosentdel av dei registrerte studentlånarane som til kvar tid er aktive studentar, men i 2014 var det totalt 646 av studentlånarane som gjorde seg nytte av tilbodet om personleg oppfølging. 75 av studentane, eller 12 prosent, var lånarar med produksjonsrett. Talet på studentar med produksjonsrett har vore tilnærma uendra dei siste åra. Auka utlån Utlånet av studielitteratur auka i 2014 med 17 prosent samanlikna med Det totale utlånet var på eksemplar. I 2013 var utlånsveksten for studielitteratur på 33 prosent. Frå 2012 til 2014 auka utlånet av studielitteratur med titlar, eller 55 prosent. Til grunn for utlånsauken ligg auka produksjon og vekst i talet på lånarar, både folkebibliotek- og studentlånarar. Strøyming og nedlasting utgjorde i 2014 til saman 39 prosent av utlånet av studielitteratur i lydbokformat. I 2013 blei 25 prosent av studielitteraturen strøymd eller lasta ned. Dei som 18

19 låner studielitteratur, vel i større grad enn lånarane av folkebiblioteklitteratur å strøyme eller laste ned lydbøkene. Strøyming og nedlasting av folkebiblioteklitteratur på lyd utgjorde i 2014 totalt 16 prosent. Resultatmål 4: Samarbeid og koordinering NLB har eit utstrekt samarbeid med andre produsentar av tilrettelagd litteratur, både nasjonalt og internasjonalt. Innanlands samarbeider vi om produksjonsspørsmål med mellom andre Statped søraust, Norges Blindeforbund og kommersielle aktørar innan digitalisering og lydproduksjon. Vi har etablert eit tett samarbeid med søsterbiblioteka våre i dei andre nordiske landa, og internasjonalt med DAISY Consortium (DC). Samarbeidsprosjekt Distribusjonssamarbeid Distribusjonssamarbeid mellom NLB og andre produsentar og formidlarar av tilrettelagd litteratur vil bidra til å gi dei felles målgruppene våre eit betre tilbod. Oversikta over kva som finst av tilrettelagd litteratur, blir betre, og det blir enklare å låne bøker frå samlingane. Vi har i 2014 komme langt i arbeidet med å etablere eit samarbeid med KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) om distribusjon av lydbøkene deira. I løpet av 2015 vil utlån av lydbøker frå KABB, til KABBs eigne lånarar, inngå i distribusjonsløysinga vår. Eit samarbeid med Norges Blindeforbund om distribusjon av lydavisene dei gir ut, er under utgreiing, og vi drøftar eit mogleg distribusjonssamarbeid med Statped, som produserer tilrettelagde lærebøker for elevar i grunnskole og vidaregåande skole. Norsk DAISY-konsortium (NDK) NLB tok i 2006 initiativ til å stifte Norsk DAISY-konsortium (NDK). NDK er tilslutta det internasjonale DAISY Consortium (DC), og består av Universell, Statped søraust, Norges Blindeforbund, KABB og NLB. NLB leiar arbeidet i NDK. Spørsmål om samarbeid om distribusjons- og produksjonstekniske val har stått sentralt i konsortiet. Distribusjonssamarbeidet med KABB og planane for samarbeid med Norges Blindeforbund og Statped heng tett saman med arbeidet i NDK. Nasjonalbiblioteket Det digitale masterarkivet vårt blir lagra ved Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana. Det sikrar at produksjonane våre er tilgjengelege uansett kva filformat som blir tekne i bruk i framtida. Utlånet av lydbøkene, inkludert brenning av ny DAISY-CD for kvart nytt utlån, skjer hos NLB. Samlinga vår av punktskriftbøker som er produserte før 2010, utgjer eit stort volum, og den store lagringskapasiteten ved NB Mo i Rana blir utnytta ved at bøkene blir lagra der. Dette betyr mykje for NLB og er eit godt eksempel på samarbeid for å utnytte statlege ressursar best mogleg. 19

20 Internasjonale aktivitetar DAISY Consortium (DC) Å delta i DAISY Consortium (DC) er viktig for store delar av utviklingsarbeidet vårt. NLB er representert i styret for DC, og seksjonssjefen for utviklingsavdelinga har vervet treasurer. I tillegg har NLB hatt ei viktig rolle i arbeidsgruppa som utvikla eit online-grensesnitt (GUI) for DAISY Pipeline, hovudproduksjonsverktøyet for lydbøker med talesyntese. NLB har ei sentral rolle i utviklinga av DAISY Pipeline 2. Utviklingsavdelinga bidreg med ei 60 prosent stilling i dette utviklingsprosjektet. DAISY Pipeline 2 er basert på open kjeldekode, og gjer det mogleg å auke automatiseringa ved produksjon av tilrettelagt materiale. Vidareutvikling av produksjonsverktøy med forbetra kjerne som er tilpassa endringar i behov, vil gjere det mogleg for NLB å tilby produkt i dei formata lånarane spør etter. The International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) NLB er medlem av Standing Committee i IFLAs seksjon Libraries Serving Persons with Print Disabilities. Seksjonen har som hovudoppgåve å arbeide for at menneske med synsog lesehemmingar får tilgang til dei same bibliotektenestene som andre. TIGAR og ABC Frå 2012 har NLB vore med i det internasjonale samarbeidet mellom bibliotek og rettshavarar, Trusted Intermediary Global Accessible Resources (TIGAR). TIGAR inngår no i det internasjonale konsortiet Accessible Books Consortium (ABC), som blei etablert sommaren ABC har som formål å auke talet på tilgjengelege bøker for menneske med synshemming og andre som har vanskar med å lese trykt tekst. ABC gjer det enklare for institusjonane som er med i samarbeidet, å søkje internasjonalt i ulike basar etter bøker i tilgjengelege format. Bøkene kan utvekslast over landegrensene. I dag inneheld ABCs bokbase meir enn titlar på 55 ulike språk. NLB deltek i ABCsamarbeidet saman med ti andre institusjonar som har gjort bøkene sine tilgjengelege for søk og utveksling. Vi har no begynt å innlemme rettsklarerte titlar frå basen til ABC i samlinga vår, noko som vil auke tilbodet både av folkebibliotek- og studielitteratur. Tilgang til titlar frå ABC kan spare NLB for kostnader og korte ned på leveringstida for studielitteratur. Det er særleg aktuelt for oss å innlemme bøker frå MTM, søsterbiblioteket vårt i Sverige, i boksamlinga vår. ABC-samarbeidet er eit viktig samarbeid medan vi ventar på dei konkrete resultata av WIPO-traktaten, som blei forhandla fram i Noreg underteikna traktaten i Av dei 80 landa som har underteikna WIPO-traktaten, er det hittil berre fem som har ratifisert han. Bookshare NLB har ein avtale med det amerikanske, nettbaserte biblioteket Bookshare, som, på same måte som NLB, arbeider for å gi lik tilgang til litteratur og informasjon. Bookshare har meir enn e-bøker i det digitale biblioteket sitt av titlane er i dag tilgjengelege for dei av lånarane våre som har registrert seg hos Bookshare. Lånarane lastar sjølve ned dei bøkene dei ønskjer. 20

21 Nordiske lyd- og blindeskriftbibliotek Vi samarbeider tett med dei nordiske søsterbiblioteka våre. Samarbeidet omfattar både produksjons- og distribusjonsspørsmål og saker knytte til formidlingsarbeidet. Vi har saman inngått avtale med firma i India om produksjon av xml-filer for produksjon av lyd- og punktskriftbøker i biblioteket i kvart enkelt land. I 2014 gjennomførte vi i fellesskap ein anbodskonkurranse og inngjekk nye avtalar med leverandørar i India. Resultatmål 5: Utvikling Vi har i 2014 gjennomført ei omorganisering og oppretta to nye avdelingar: innlesingsavdelinga og utviklingsavdelinga. Omorganiseringa legg til rette for styrking og effektivisering av utviklingsoppgåver og for produksjon av tilrettelagd litteratur. Distribusjon Lydbøker frå NLB blir distribuerte online eller på CD i posten. Lydbøkene kan lastast ned og strøymast både til PC og til NLBs lydbok-app, Lydhør. For å kunne ta i bruk Lydhør og for å kunne starte utprøving av DAISY-online-spelarar har vi utvikla og implementert eit nytt backendsystem for online-distribusjon. DOD Backendløysinga DAISY Online Delivery system (DOD), byggjer på ein internasjonal standard for distribusjon av lydbøker via Internett utvikla i regi av DAISY Consortium (DC). All distribusjon av lydbøker til appen Lydhør går via DOD. Også distribusjon til DAISYonline-spelarar vil i framtida skje via DOD. Som omtalt under resultatmål 4 har vi komme langt i prosessen med å få på plass tekniske løysingar som gjer det mogleg for KABB å distribuere bøker frå eiga lydboksamling til KABB-lånarar via distribusjonsløysinga vår. I løpet av 2015 vil KABB kunne tilby lånarane sine nedlasting og strøyming av bøker til Lydhør via DOD. KABB får i tillegg tilgang til distribusjonssystemet vårt for CD-ar. Det er i 2014 brukt betydelege ressursar på å etablere distribusjonssamarbeidet, som også omfattar større tilpassingar i biblioteksystemet Bibliofil. Lydhør Lydhør blei offentleg lansert i februar 2014, men hadde da vore tilgjengeleg for lånarane våre sidan september Lydhør er utvikla både for Apple-einingar som bruker operativsystemet ios, og for mobilar og nettbrett som bruker operativsystemet Android. Firmaet Pyxima har stått for utviklinga av Android-versjonen av Lydhør, medan firmaet Sensotec har utvikla ios-utgåva. Begge firmaa er belgiske, og det har vore eit tett samarbeid mellom dei to utviklingsmiljøa. Parallelt med utviklinga av Lydhør for NLB har Pyxima og Sensotec utvikla tilsvarande appar for søsterorganisasjonane våre i Sverige (MTM) og Finland (Celia) og også for eit kommersielt svensk foretak, Innlesningstjänst. NLB meiner det er gunstig at vi på denne måten kan dra nytte av eit felles utviklingsprosjekt, både med tanke på å redusere utviklingskostnadene og for å byggje på ideane og erfaringane til kvarandre. Vidareutvikling og forbetring av Lydhør er ein kontinuerleg prosess, som i tillegg til å forbetre funksjonaliteten heng saman med endringar i nye versjonar av avspelingseiningane. 21

22 Lydhør blei i mars 2014 vald til månadens app hos Statped. Norges Blindeforbund inviterte i oktober 2014 synshemma iphone- og ipad-brukarar til ei kåring av dei beste appane for menneske med synshemming. Her blei Lydhør nummer to på lista. DAISY-online-spelarar I 2014 har vi gjennomført eit prosjekt for å teste ut distribusjon av lydbøker via Internett til DAISY-online-spelarar. Prosjektet er med på å førebu NLB til distribusjon direkte til DAISYspelarar i ein situasjon i framtida der CD-ar, som ei følgje av generelle, kommersielle teknologiske endringar, kan bli fasa ut. DAISY-spelarane er utvikla spesielt for menneske med synshemming. Det finst per i dag ikkje mainstream-produkt som kan erstatte DAISY-spelarane. Basert på erfaringane frå prosjektet «Lydbok rett i spelaren (LYRIS)» held NLB fram arbeidet med å kunne tilby løysingar for internettbasert distribusjon til DAISY-online-spelarar. Vi samarbeider med leverandørar og produsentar av DAISY-spelarar og med sluttbrukarar for å sikre gode løysingar. Vidareutvikling av DAISY Online Delivery-systemet (DOD) inngår også i dette prosjektet. Abonnementsmodul for utlån av aviser Vi er i gang med å gjennomføre endringar i biblioteksystemet vårt som vil leggje til rette for ein auke i tilbodet av aviser. Leverandøren av biblioteksystemet vårt, Bibliofil, utviklar ein abonnementsmodul som er tilpassa behovet vårt. Arbeidet med modulen har teke vesentleg lengre tid enn venta. Produksjon Lydbøker Opprettinga av innlesingsavdelinga er med på å styrkje kompetansemiljøet for innlesing av lydbøker hos NLB. I 2014 har vi gjennomført ei totalvurdering av studioa våre og kartlagt behova for oppgraderingar. I løpet av første kvartal 2015 skal vi avgjere kva tiltak vi skal gjennomføre for å sikre at vi har studio som tilfredsstiller kapasitets- og kvalitetsbehova våre. Hindenburg, NLBs nye produksjonsverktøy for innlesing av lydbøker, vil bli implementert så snart studiosituasjonen er avklart og nødvendige endringar gjennomførte. Arbeidet for å kunne starte produksjon av innlesne lydbøker med fulltekst vil halde fram etter at Hindenburg er implementert. I dag er tilbodet av bøker med både tekst og tale avgrensa til bøker som er produserte med talesyntese. Til produksjon av bøker med talesyntese nyttar vi vår eigen talesyntese, Brage, som har vore i bruk sidan Vi har i 2014 brukt ressursar på å forbetre og vidareutvikle Brage. Punktskriftbøker NorBraille er produksjonsverktøyet vårt for bøker i punktskrift. NorBraille er utvikla i samarbeid med firmaet Sensus i Danmark og har vore i bruk i to år. Det er behov for å revidere verktøyet, både for å kunne tilby bøker i kortskrift og meir brukartilpassa produksjonar og for å kunne auke graden av automatisering av punktskriftproduksjonen vår. NOTA (Danmark), MTH (Sverige), Celia (Finland), SBS (Sveits) og NLB har inngått ein avtale om i fellesskap å utvikle eit nytt produksjonsverktøy for punktskrift. Utviklingsprosjektet er sett i gang. 22

23 Ressursbruk 2014 Tildelinga til NLB i 2014 var på kr , men til forskjell frå i 2013 inneheld dette beløpet kr til OUP, som dermed må trekkjast frå for at vi skal kunne samanlikne tala. I 2013 var tildelinga på kr , noko som inneber ein vekst på 3,8 prosent frå 2013 til Driftsutgiftene fordelte etter art viser vi i tabellen nedanfor. Utgiftene til lønn og sosiale tenester etter fråtrekk av refusjonar utgjorde kr etter fråtrekk av honorar til innlesarar som er oppdragstakarar, og honorar til OUP og styret i NLB og etter fråtrekk av refusjonar. Tabell 5.1. Driftsutgifter fordelte etter art Driftsutgifter Sum Husleige Vedlikehald av eigne bygg og anlegg 0 Vedlikehald og ombygging av leigde lokale Andre utgifter til drift av eigedom og lokale Reparasjon og vedlikehald av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsinnkjøp Leige av maskiner, inventar og liknande Konsulentar og andre kjøp av tenester frå eksterne Reiser og diett Andre driftsutgifter (*) Sum andre utbetalingar til drift Tabell 5.2. Utgiftene fordelte på formål Kostnadsområde I prosent Kundeservice: Innmeldingar, support, låneønske 6,77 Bibliotekdrift: katalogisering, bokval, skranketeneste, biblioteksystem 11,27 Filbasert produksjon av lydbøker, punktskrift og e-bøker 7,26 Innlesing av lydbøker 25,57 Distribusjon av bøker på CD, nedlasting og punkthefte 9,43 IT utvikling: programmering og oppgradering 5,93 IT hardware- og infrastrukturinvesteringar 2,17 IT drift av infrastruktur og applikasjonar 8,77 Marknadsføring og informasjon 5,86 Administrasjon 16,96 Sum 100 Vi har ikkje tilsvarande tal for tidlegare år, men vil etter kvart også kunne gi vurderingar av korleis desse utgiftene har utvikla seg over år. 23

24 Kundeservice omfattar all betening av lånarar. På dette området har vi henta produktivitetsgevinstar, ettersom talet på lånarar og lån stadig aukar utan at ressursbruken aukar. Bibliotekdrifta omfattar katalogisering, bokval og anna bibliotekarbeid. Ein stor innsats blir også lagd ned for å halde ved like og utvikle biblioteksystemet vårt. Dette arbeidet blir utført både av eigne tilsette og av leverandøren av systemet. Den filbaserte produksjonen dekkjer punktskrift, talesyntese og e-bøker. Den masterfilbaserte produksjonen gjer at betydelege behov kan dekkjast med avgrensa ressursinnsats. Innlesingsverksemda er sentral for å dekkje behova til lånarane. Dei berekningane vi har no, viser at det i gjennomsnitt kostar noko over kr å produsere ei innlesen bok. Éin innspelt time kostar i overkant av kr NLB har satsa i betydeleg grad på distribusjonsområdet dei seinaste åra. Når det gjeld distribusjon av lydbøker, er det viktig for oss å ha eit tilbod som dekkjer behov hos fleire, derfor bruker vi ressursar på å oppretthalde ein CD-distribusjon, samtidig som vi introduserer og held ved like appen Lydhør. Vi har også betydelege kostnader til å distribuere punktskrift i print-on-demand-løysinga vår. IKT-verksemda dannar grunnlag for svært mykje av det NLB leverer. Vi har valt å splitte denne verksemda opp i utvikling, innkjøp av utstyr og drift. For få år sidan var omfanget av IKT-utvikling i NLB beskjedent, no utgjer det ein viktig del av dei resultata vi leverer. Informasjonsverksemda er eit anna eksempel på ei verksemd som er bygd opp frå å vere svært beskjeden. No begynner vi å sjå resultata av å prioritere ressursar til dette området. I NLB har vi ei lita administrasjonsavdeling. I tillegg til ressursbruken i denne avdelinga har vi gjort skjønnsvurderingar av administrasjonsdelen av arbeidstida til dei andre tilsette. Redusere og fjerne «tidstjuvar» Det har i 2014 vore informert internt, både i allmøte og i leiarmøte, om måla med arbeidet for å fjerne tidstjuvar i forvaltninga. Alle avdelingane har komme med innspel til arbeidet med å identifisere og fjerne tidstjuvar. Internt i NLB er det peikt på behov for ei betre utnytting av potensialet som ligg i det elektroniske arkiv- og saksbehandlingssystemet vårt, ephorte. Betre opplæring av dei tilsette og større ressursar for å sikre meir stabil drift vil gi meir effektiv saksbehandling og dokumenthandtering. Vi har i 2014 retta feil i ephorte, noko som har betra dokumentgjenfinninga. Vi har starta eit arbeid med å velje ut og systematisere styringsdata som kan forenkle arbeidsprosessar. I tillegg har vi sett i gang tiltak for å gjenbruke metadata i databasar og produksjonssystem. Eit arbeid for å forenkle innmeldingsrutinane blei starta i 2014 og held fram i

Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhold Årsrapport 2014... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I. Leders beretning... 2 Del II. Introduksjon til virksomhetens hovedtall...

Detaljer

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Årsrapport 2013 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Postadresse Postboks 2764 Solli N-0204 OSLO Besøksadresse Observatoriegata 1 B Oslo E-post/Internett post@nlb.no www.nlb.no Telefon Adminstrasjon

Detaljer

Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhold Årsrapport 2014... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I. Leders beretning... 2 Del II. Introduksjon til virksomhetens hovedtall...

Detaljer

Vår referanse: 2013/331-1 Dykkar referanse: Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO. Dato: 15.02.2013

Vår referanse: 2013/331-1 Dykkar referanse: Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO. Dato: 15.02.2013 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2013/331-1 Dykkar referanse: Dato: 15.02.2013 Årsrapport 2012 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Detaljer

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Årsrapport 2013 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Postadresse Postboks 2764 Solli N-0204 OSLO Besøksadresse Observatoriegata 1 B Oslo E-post/Internett post@nlb.no www.nlb.no Telefon Adminstrasjon

Detaljer

NLB biblioteket for lyd og punkt. Bibliotekmøtet 18. mars 2010

NLB biblioteket for lyd og punkt. Bibliotekmøtet 18. mars 2010 NLB biblioteket for lyd og punkt Bibliotekmøtet 18. mars 2010 Lik tilgang for alle! Velkommen til dobbeltseminar om hvilke tilbud NLB har - til mennesker som har vansker med å lese trykt tekst - til bibliotek

Detaljer

NLB Lydbøker en døråpner til lesegleden. Bibliotekmøtet 23. mars 2012

NLB Lydbøker en døråpner til lesegleden. Bibliotekmøtet 23. mars 2012 NLB Lydbøker en døråpner til lesegleden Bibliotekmøtet 23. mars 2012 Lik tilgang for alle! Velkommen til seminar om hvilke tilbud NLB har - til mennesker som har vansker med å lese trykt tekst - til bibliotek

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst. Vaksen

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst. Vaksen Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst Vaksen Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og vanlege

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og

Detaljer

Årsrapport 2012. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO

Årsrapport 2012. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2013/331-1 Deres referanse: Dato: 15.02.2013 Årsrapport 2012 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Stortinget vedtok 10. desember 2014 Kulturdepartementets budsjett for 2015.

Stortinget vedtok 10. desember 2014 Kulturdepartementets budsjett for 2015. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Postboks 2764 Solli 0204 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/815-21.01.2015 Statsbudsjettet 2015 - tildelingsbrev - Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Brevet er disponert

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane.

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane. LESER SØKER BOK I BIBLIOTEKA SAMABEIDSAVTALAR OM: BØKER FOR ALLE LESEVANSKAR KUNNSKAP (RETT BOK TIL RETT MÅLGRUPPE) LESEOMBOD (750) NETTVERK FOR KUNNSKAPSDELING AKTIV KONTAKT MED ALLE MÅLGRUPPER Meldinga

Detaljer

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Årsrapport 2011. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO

Årsrapport 2011. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2012/174-2 Deres referanse: Dato: 15.02.2012 Årsrapport 2011 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB

16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB 16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB Avtale Dette er en samarbeidsavtale mellom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og [navn på utdanningsinstitusjon]. Avtalen regulerer

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR. Slik arbeider dei beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR. Slik arbeider dei beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR Slik arbeider dei beste Innhaldsliste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR SLIK ARBEIDER DEI BESTE... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Kommunane... 3 1.3 Spørsmåla... 3 2

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt SLUTTRAPPORT FOR DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt 1. Kort oppsummering av prosjektet Biblioteka i Vest består av eit samarbeid mellom biblioteka i kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden.

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF 3. mars 2015 STIFTINGSPROTOKOLL FOR Helse Vest Innkjøp HF Styret i Helse Vest RHF vedtok i sak 26/2015 å stifte Helse Vest Innkjøp HF som eit helseføretak i medhald av lov om helseføretak av 15. juni 2001

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett

Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver. Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgåver Tillegg til 9. utgåve Gjeld frå og med inntektsåret 2006 og inntil ny oversikt er fastsett Kodeoversikta og tillegget finst òg på www.skatteetaten.no

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Forsikringsagentane si informasjonsplikt om provisjon

Forsikringsagentane si informasjonsplikt om provisjon Rundskriv Forsikringsagentane si informasjonsplikt om provisjon RUNDSKRIV: 10/2013 DATO: 04.11.2013 RUNDSKRIVET GJELD FOR: Livsforsikringsselskap Skadeforsikringsselskap Forsikringsformidlarar FINANSTILSYNET

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer