Innspill til kulturmelding

Transkript

1 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2017/ Deres referanse: Dato: Innspill til kulturmelding En kulturpolitikk for alle Økt inkludering og deltakelse må være et mål for den nasjonale kulturpolitikken i årene som kommer. NLB er spesielt opptatt av at den kommende kulturmeldingen drøfter og fremmer tiltak som sikrer at mennesker med funksjonsnedsettelser kan delta i kulturlivet på lik linje med andre. Mennesker med funksjonsnedsettelser er ikke en marginal andel av befolkningen i Norge. I arbeidskraftundersøkelsen fra SSB (2016) oppgis det at mellom 15 og 18 prosent av landets innbyggere har nedsatt funksjonsevne. I Levekårsundersøkelsen (2015) ligger andelen på rundt 15 prosent. Funnene i Difis innbyggerundersøkelse for 2017 var at 20 prosent av befolkningen over 18 år har nedsatt funksjonsevne. Andelen varierer etter hvilke definisjoner som benyttes i de forskjellige undersøkelsene. I følge informasjon på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nettsider foreligger det derfor ikke helt nøyaktige tall for andelen med funksjonsnedsettelser. Det er i Norge ingen offentlige registre over mennesker med nedsatt funksjonsevne. Difis innbyggerundersøkelse (2017) ga funn som viser at cirka 3 prosent av befolkningen har nedsatt syn eller hørsel. I følge tall fra Dysleksi Norge har cirka 5 prosent dysleksi eller andre spesifikke lese- eller skrivevansker. Noen forskere mener denne andelen ligger på nærmere 10 prosent. Hva skal til? For noen år tilbake ble bøker gitt ut på papir og var tilgjengelige gjennom en fysisk bokhandel eller folkebibliotek. For å gjøre bøkene tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser måtte de leses inn og distribueres i et tilgjengelig format. Et fåtall titler ble gitt ut i det kommersielle lydbokmarkedet. Nå har vi en situasjon der papirboken lever ved siden av e-bøker og lydbøker. Bøkene er tilgjengelige gjennom bokhandler, nettbokhandler og strømmetjenester for både e-bøker og lydbøker. Strømmetjenestene kjennetegnes ved at de kun tilbyr litteratur utgitt på enkelte forlag. Denne nye situasjonen må legges til grunn når tilgjengelighet for alle skal sikres. Postadresse Postboks 2764 Solli N-0204 OSLO Besøksadresse Observatoriegata 1 B Oslo E-post/Internett post@nlb.no Telefon Administrasjon Utlån/formidling Org. nr

2 For å skape en inkluderende kulturpolitikk der alle kan delta, er universell utforming av vesentlig betydning. Det gjelder både fysisk tilgjengelighet og utforming av innholdet. Vi lever i et tekstbasert samfunn. Tilgang til litteratur og informasjon er av avgjørende for å kunne ta aktivt del i samfunnet. Mange mennesker med synshemming, dysleksi eller andre funksjonsnedsettelser som gir vansker med å lese trykt tekst, har behov for tilgang til lydversjoner av bøker og dokumenter. For punktskriftleserne er et godt utvalg av litteratur i punkt avgjørende. Mye av dette kan løses ved en nasjonal satsing på at digitale utgivelser produseres og distribueres slik at de er tilgjengelige i utgangspunktet. I tillegg er det fortsatt behov for tilrettelegging i form av innlesing. Det må være et mål for kulturpolitikken at alle innbyggere får tilgang til bøker, aviser og andre utgivelser. For å oppnå det, er universell utforming av alle digitale utgivelser nødvendig. Det kan løses ved at det stilles krav til utgiverne om bruk av standardiserte filformater. Det er gjort mye arbeid, både nasjonalt og internasjonalt, for å definere slike formater. Arbeidet med å konkretisere og ta i bruk standarder kan inngå som et element i statlige litteraturpolitiske virkemidler. Bruk av standardiserte formater vil gjøre det enklere for mennesker med synshemming, dysleksi eller andre lesevansker å få direkte tilgang til litteraturen. Det er ikke nok at en tekst er utformet slik at den kan leses ved hjelp av talesyntese eller andre hjelpemidler. I tillegg må nettsider og andre digitale kanaler være utformet slik at de oppfyller kravene til universell utforming. Det er sentralt med god iverksettelse av regelverket om universell utforming av IKT og mer kunnskap om hvilke løsninger som fungerer best. I en kulturpolitikk med mål om å bidra til å gi alle lik tilgang til litteratur og informasjon, er det nødvendig å sikre tilgjengelighet i hele kjeden, fra utgivelse frem til leser. NLB er et spesialbibliotek for mennesker med funksjonsnedsettelser som medfører vansker med å lese trykt tekst. Vi tilrettelegger bøker, tidsskrifter og aviser i form av lydbøker og bøker i punktskrift. Uten at nye utgivelser blir produsert i universelt utformede formater og distribuert gjennom tilgjengelige kanaler, vil gapet mellom omfanget av utgivelser og det NLB har ressurser til å gjøre tilgjengelig fortsette å øke. En stor andel av landets innbyggere vil aldri få samme tilgang til kultur og informasjon som den øvrige befolkningen. NLBs oppdrag er å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre folkebiblioteklitteratur i lyd- og punktskriftversjoner. I tillegg produserer vi studielitteratur for studenter med sterk grad av synshemming. Det skjer i dag ingen systematisk tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av faglitteratur til bruk for yrkesaktive mennesker med dysleksi eller synshemming. Det samme gjelder tilrettelegging av studielitteratur for studier som ikke blir dekket av produksjoner på oppdrag av synshemmede studenter. En satsing på universell utforming av digitale formater vil ikke bare styrkemuligheten for deltakelse i kulturlivet, men også styrke den enkeltes mulighet til deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Digitale utgivelser (for eksempel e-bøker) kan gjøres tilgjengelige gjennom bruk av talesyntese. Slik teknologien i dag er, vil ikke talesyntese kunne gi en fullverdig opplevelse av et skjønnlitterært verk. Innlesing med menneskelig stemme er nødvendig. Kommersielle utgivere tar naturlig nok kommersielle hensyn, det er derfor fortsatt behov for at det 2

3 offentlige sikrer tilgang til et bredt folkebibliotektilbud gjennom produksjon av innleste lydbøker. Demografi alderssammensetting I Norge har de fleste mennesker med en synshemming fått synstap som følge av sykdom relativt sent i livet. Så fremt det ikke kommer medisinske gjennombrudd, vil andelen mennesker med aldersrelatert synshemming fortsette å vokse i takt med en stadig eldre befolkning. Et økende antall mennesker vil derfor i fremtiden ha behov for tilrettelegging for å kompensere for synstap. Tilrettelegging og distribusjon av litteratur må skje i formater og kanaler tilpasset målgruppenes behov. Det digitale tilbudet av kultur øker, både nasjonalt og internasjonalt. Dette kan gi bedre mulighet for å konsumere kultur utenfor bysentrum og for mennesker som på grunn av funksjonsnedsettelser kombinert med høy alder har vansker med å komme seg ut. En satsing på et veiledningstilbud for digital tilgang kan gi flere mennesker muligheter de ikke ellers ville hatt. Kommunene har fra før viktige oppgaver når det gjelder veiledning i bruk av hjelpemidler. For å nå ut til enda flere med et veiledningstilbud kan det vurderes å videreutvikle samarbeidet med frivillige på dette området. Demografi økt innvandring Ved utforming av fremtidens kulturpolitikk er det behov for å vurdere virkemidler som fremmer deltakelse i kulturlivet blant innbyggere med innvandrerbakgrunn. For innvandrere under norskopplæring, kan tilgang til lydbøker være av nytte. NLB har en stor samling lydbøker som kan være til hjelp i språkopplæringen og som en god kilde til kunnskap om norske samfunnsforhold. I henhold til bestemmelser i Åndsverkloven, er imidlertid NLBs tilbud tilgjengelig kun for mennesker med funksjonsnedsettelser som medfører lesevansker. Mennesker med norsk som andrespråk kan derfor ikke benytte tilbudet uten at de har en slik funksjonsnedsettelse. I arbeidet med kulturmeldingen bør det vurderes om NLBs tilbud kan gjøres tilgjengelig for innbyggere med norsk som andrespråk. Tilgangen kan begrenses til perioden de er under norskopplæring. Generelt kan et tettere samarbeid mellom kulturfeltet og inkluderingsfeltet være en naturlig konsekvens av at en større andel av innbyggerne har innvandrerbakgrunn. For mennesker med innvandrerbakgrunn og en funksjonsnedsettelse kan dette være spesielt relevant. Det å nå fram med et budskap om at det finnes et litteraturtilbud til mennesker med lesevansker eller synsnedsettelser er sentralt. Folkebibliotekene Antall lydbokproduksjoner øker i Norge og internasjonalt, men e-lydbøkene distribueres gjennom forlagenes egne kanaler. Slik situasjonen er i dag, blir e-lydbøkene ikke lånt ut via folkebibliotekene. I en situasjon der lydbokmarkedet er i vekst, er det viktig at det også sikres et godt, digitalt folkebibliotektilbud. 3

4 NLB mener det er viktig at den kommende kulturmeldingen følger opp tiltakene skissert i Nasjonal bibliotekstrategi Et styrket samarbeid mellom bibliotekene og NLB vil gi mange i vår målgruppe enklere tilgang til tilrettelagt litteratur. Det vil også være et viktig bidrag til at mennesker med funksjonsnedsettelser får tilgang til litteraturopplevelser på de samme arenaene som andre. Folkebibliotekene er en møteplass og arena for kulturopplevelser som blir brukt av en stor andel av befolkningen. Undersøkelser viser at også mennesker med innvandrerbakgrunn i stor grad oppsøker bibliotekene. Folkebibliotekene er derfor spesielt godt egnet for å nå ut til denne delen av befolkningen med informasjon om at det finnes et tilbud om tilrettelagt litteratur for mennesker med funksjonsnedsettelser. Samarbeid og aktiviteter internasjonalt DAISY Consortium NLB har en lang historie som medlem i DAISY Consortium (DC). DC er et globalt konsortium av organisasjoner. DC arbeider for å utvikle globale løsninger for å muliggjøre at utgivelser er tilgjengelige. DC gjør dette i partnerskap med sivilsamfunnet, forlagsbransjen, teknologivirksomheter, standardiseringsorganer og myndigheter. En hovedoppgave har vært å unngå at enkelt land utvikler hver sine løsninger for å sikre tilgang til litteratur og andre utgivelser for mennesker med funksjonsnedsettelser. Ettersom den digitale utviklingen har skutt fart, har det blitt stadig viktigere for DC å arbeide sammen med forlagsbransjen for å sikre at deres utgivelser er tilgjengelige. DC og NLB har derfor først gått inn i International Digital Publishing Forum (IDPF). IDPF og World Wide Web Consortium (W3C) har senere besluttet å slå seg sammen. Bakgrunnen er at den gjennomslagskraft som W3C har gir en unik mulighet til å sikre tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettelser. IFLA IFLA (The International Federation of Library Associations and Institutions) er den internasjonale bibliotekorganisasjonen. De representerer interessene til bibliotek, informasjonstjenester og brukerne av disse. Som de selv skriver: «It is the global voice of the library and information profession.» IFLA er en stor organisasjon, og Norge har mange representanter både i ulike komiteer men også i styringen av IFLA. IFLA LPD er seksjonen for Libraries Serving Persons with Print Disabilities. NLB har siden 2008 vært med i Standing Committee i denne seksjonen. IFLA LPD arbeider for at alle mennesker, uansett funksjonsevne og levekår, får tilgang til de samme bibliotektjenestene som andre. IFLA LSN er seksjonen for Library Services to People with Special Needs. NLB har siden 2015 vært valgt inn i Standing Committee for denne seksjonen. IFLA LSN er et internasjonalt forum som arbeider for at alle mennesker, uansett levekår, fysiske, mentale eller kognitive funksjonsevne, skal få tilgang til de samme bibliotektjenestene som andre. 4

5 ABC og Marrakesh-traktaten Fra 2012 har NLB deltatt i et internasjonalt samarbeid mellom bibliotek og rettighetshavere. I 2014 ble det internasjonale konsortiet Accessible Books Consortium (ABC) etablert. Konsortiet ledes av World Intellectual Property Organization (WIPO). Konsortiet heter i dag ABC Global Books Service og er en online-katalog som er tilgjengelig for alle de institusjonene som deltar i samarbeidet. Her kan man søke i ulike baser etter bøker i tilgjengelige formater. Bøker kan utveksles over landegrensene til bruk for mennesker som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, under forutsetning av at rettighetene er klarert med rettighetshaverne. I dag inneholder ABCs base mer enn titler, både skjønnlitteratur og sakprosa, på 76 ulike språk. NLB deltar i ABC-samarbeidet sammen med 24 andre institusjoner som har gjort sine bøker tilgjengelig for søk og utveksling. Tilgang til titler fra ABC gir NLB kostnadsbesparelser og korter ned på leveringstiden for studielitteratur. ABC-samarbeidet er viktig i påvente av at vi ser de konkrete resultatene av Marrakeshtraktaten som ble fremforhandlet i Norge undertegnet traktaten i Av de 88 landene som har undertegnet Marrakesh-traktaten, er det hittil 31 av landene som har ratifisert traktaten. I Norge arbeides det med å gjøre de nødvendige endringene i lovgivningen for å kunne ratifisere. Når traktaten er ratifisert vil litteratur kunne utveksles uten forutgående rettighetsklarering. Nordisk samarbeid I alle nordiske land finnes bibliotek som har tilsvarende oppgaver som NLB. Vi har som mål å ha et samarbeid som gir konkrete resultater til beste for målgruppene våre. Det innebærer at vi har en rekke samarbeidsprosjekter. I noen deltar alle de fem landene, i noen er det færre som deltar og i noen har vi også invitert andre land inn. Vi har en felles anskaffelse av oppmerking av elektroniske filer i formatet EPUB3. Til nå har det vært indiske leverandører som har vunnet de kontraktene vi har satt ut. Vi har et stort samarbeidsprosjekt om utvikling av nytt verktøy for å tilrettelegge punktskrift. Vi etablerer et samarbeid med Nota i Danmark for å utvikle ny distribusjonsløsning. MTM i Sverige og Celia i Finland bruker app fra samme belgiske leverandør som oss. Vi har samarbeidet med MTM i Sverige om å utvikle en talesynteseløsning. Dette bare som eksempler. Med hilsen Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Øyvind Engh direktør Dette dokumentet er elektronisk signert og sendes uten signatur. 5