Difi. postboks 8115 Dep Oslo. Norges Blindeforbund. Postboks 5900 Majorstuen Oslo. saksnummer 2012/195. Innhold

Transkript

1 Difi postboks 8115 Dep 0032 Oslo Norges Blindeforbund Postboks 5900 Majorstuen 0308 Oslo saksnummer 2012/195 Innhold Innledning... 2 Generelt... 2 Om universell utforming av IKT... 3 Om tekstdokumenter... 4 Bruk av fri programvare... 5 Språkkoder... 6 Innbyggerskjema... 7 EPUB... 7 Utveksling av tekstdokumenter mellom offentlige virksomheter... 7 Konklusjon... 8

2 Innledning Det vises til høringsbrev datert 19. mars 2012 der Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) foreslår nye anbefalte IT-standarder i offentlig sektor, og ber om tilbakemeldinger på nye standarder. Norges Blindeforbund avgir herved sitt høringssvar, og vil formidle våre synspunkter og forventninger til det videre arbeidet med referansekatalogen versjon 3.1 og versjon 4.0 Generelt Norges Blindeforbunds overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte. Målet er fortsatt langt unna, men at det i dag finnes synshemmede i mer enn 100 forskjellige yrker, viser at synshemmedes egen interesseorganisasjon har sin misjon. Statistisk Sentralbyrå opplyser at nordmenn har så svekket syn at de regnes som synshemmede. Antallet blinde er noe usikkert, men i følge World Health Organization er ca 0,2 % av befolkningen i vestlige land blinde. Ut fra disse tallene har Norge om lag blinde. Tilgjengelighet til, og universell utforming av, IKT er et viktig virkemiddel for inkludering og likestilling for svaksynte og blinde. Utilgjengelige IKT-løsninger er derfor diskriminerende og utestenger en stor gruppe av befolkningen. Å ikke ta hensyn til universell utforming av IKT i prosessen med innføring av offentlige IT-standarder er, etter Norges Blindeforbunds mening, brudd på Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven. Norges Blindeforbund har konkrete kommentarer til følgende punkter: 2. Språkkoder 3. Innbyggerskjema 4. EPUB 5. Utveksling av tekstdokumenter mellom offentlige virksomheter I tillegg ønsker vi å framføre noen generelle kommentarer om sikring av universell utforming i arbeid med standarder, samt noen betraktninger i forhold til tekstformater på generelt plan som også omhandler eksisterende standarder.

3 Om universell utforming av IKT I DIFIs veileder om universelt utformede dokumenter oppsummeres problemstillingen på en utmerket måte: "I dag er det slik at personer med nedsatt funksjonsevne fortsatt møter barrierer som hindrer like muligheter til selvstendig aktivitet og deltakelse. Universell utforming er en forutsetning for å fjerne eksisterende funksjonshemmende barrierer og hindre at nye oppstår. Universell utforming betyr at produkter, tjenester og omgivelser er utformet på en slik måte at de kan brukes av alle. Den teknologiske utviklingen har gitt offentlig sektor en ny arena for samhandling med publikum, noe som har gitt alle utvidede muligheter for deltagelse. Et illustrerende eksempel på dette forholdet er Min Side som er et offentlig servicekontor på internett. Siden informasjonen her er i digitalt format, er i utgangspunktet informasjonen blitt mer tilgjenglige for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser enn den samme informasjonen er i papirformat. Dette skyldes bl.a. at tekniske hjelpemidler kan behandle og videreformidle informasjon når den foreligger elektronisk. Å ha tilgang til informasjon er nødvendig både for deltagelse i skole, arbeid og i samfunnet for øvrig, men det er viktig å understreke at digital publisering av informasjon ikke er ensbetydende med at den blir tilgjengelig for alle. Utarbeidelse og publisering av informasjon må skje på en korrekt måte dersom tilgjengeligheten skal ivaretas. Det blir derfor opp til hver enkelt i offentlig sektor å sikre at utarbeiding og publisering av informasjon gjøres på en slik måte at tilgjengeligheten ivaretas. I deres artikkel Validating WCAG 1.0 and WCAG 2.0 through Usability Testing with Disabled Users

4 viser Rømen og Svanes eksempelvis at kun 1/3 av alle tilgjengelighetsutfordringer ved en webside avdekkes ved hjelp av WCAG-standarden. Dette viser at standarder i seg selv ikke alltid er nok til å sikre universell utforming og tilgjengelighet. Det må i tillegg inntas funksjonelle og prosessuelle krav, og utarbeides veiledere som kan hjelpe hver enkelt i offentlig sektor med å gjøre de riktige valgene. Tilgjengelighet er situasjons- og kontekstavhengig, og den beste måten å sikre at en løsning er tilgjengelig og brukbar er å teste om den fungerer for sluttbruker. Prinsipper som brukersentrert design er derfor svært viktige elementer i prosessen med å utvikle universelt utformede løsninger. Det er også viktig å huske på at universell utforming er mer enn tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Huber og Vitouch viser eksempelvis i sin article Usability and Accessibility on the Internet: Effects of Accessible Web Design on Usability at det å følge WCA gir økt brukskvalitet for alle brukergrupper, uansett funksjonsnedsettelse eller ikke. Om tekstdokumenter DIFIS veileder om elektroniske dokumenter sier videre: Et universelt utformet elektronisk dokument er derfor et dokument som kan leses av alle, uavhengig av leserens funksjonsnivå, hjelpemidler og programvare. Alle vil her si både datasystemene som skal behandle dokumentene og personene som skal lese dem." Utfordringene med produksjon av universelt utformede/tilgjengelige dokumenter ligger både hos den som oppretter/publiserer dokumentet, i den teknologiske løsningen som velges, og hos brukeren som skal navigere i og lese dokumentet. Et "tilgjengelig filformat" sikrer ikke automatisk at dokumentet i seg selv er tilgjengelig. Blant kjennetegnene på et tilgjengelig dokument er: - Forståelig/godt lesbar tekst - Semantisk oppmerking (tagging) - Bruk av språkkoder for å definere dokumentspråk

5 - Bruk av stilett som gjør dokumentet mer lesbart på forskjellige teknologiplattformer - Konsistent og oversiktlig bruk av visuelle stiler For å sikre at dokumenter som publiseres og utveksles er tilgjengelige for flest mulig må det stilles krav til universell utforming. Dette kan skje ved hjelp av en kombinasjon av konkrete standarder som sikrer dette, og ved generelle funksjonelle krav om universell utforming uavhengig av det valgte filformatet. Bruk av fri programvare I FRIPROGSENTERET, RAPPORT : Universell utforming sies det Det finnes i dag ikke mange fri programvarerammeverk eller generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er universelt utformet. Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl. En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske utfordringene som ofte må løses i samarbeid med programvareleverandør/produsent. Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet. Norges Blindeforbund krever at universell utforming og brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som leder brukeren i retning

6 av OpenOffice, som er helt eller delvis utilgjengelig for svaksynte og blinde noe avhengig av plattform og hjelpemiddelprogramvare. Språkkoder Språkkodede dokumenter er et viktig virkemiddel for å lette lesbarheten for mottakere som benytter forskjellige lesestøtteverktøy som f.eks. syntetisk tale. Dette gjør at den syntetiske talen automatisk vil kunne lese teksten med riktig stemme - tilpasset det aktuelle språket. Norges Blindeforbund ønsker ikke å gå inn i valg av standard for språkkoder, men ønsker å understreke viktigheten av bruken. Det er derfor etter vår mening svært gledelig at dette inntas.

7 Innbyggerskjema Muligheten til å fylle ut skjemaer elektronisk istedenfor på papir er en verdsatt mulighet for mange synshemmede som ikke har den samme mulighet til å utfylle papirer for hånd som andre. Det er derfor, etter vår mening, spesielt viktig at denne gruppen hensyntas når det innføres standarder for utforming av elektroniske skjemaer. Gjenkjennelighet er nyttig for mange synshemmede, ettersom man ikke skal orientere seg i, og lære seg, nye løsninger hver gang et skjema skal utfylles. Det er imidlertid viktig å sikre at krav f.eks. fra WCAG alltid går foran krav i ELMER 2.1. Det er også, etter Norges Blindeforbunds mening, viktig at det gjøres en mer detaljert konsekvensutredning inkludert brukertesting med hensyn til universell utforming før det tas noen avgjørelse i forhold til å gjøre ELMER både anbefalt og obligatorisk. Det bør også vurderes om tilleggskrav skal inntas for å sikre universell utforming. EPUB Her vises det til våre generelle betraktninger rundt universell utforming og tekstdokumenter. EPUBstandarden stiller i seg selv ingen krav til universell utforming. Det er derfor opp til produsenten å utforme publikasjonen. Det er her svært viktig at det inntas krav om universell utforming av publiserte dokumenter som e- bøker. Norges Blindeforbund anbefaler at det utarbeides en veileder for produksjon av tilgjengelige e-bøker i EPUB-formatet. Utveksling av tekstdokumenter mellom offentlige virksomheter Her vises det til våre betraktninger om universell utforming av tekstdokumenter, samt tidligere innspill i forhold til utveksling og publisering av dokumenter. Generelt er det Norges Blindeforbunds mening at det er uakseptabelt at PDF-formatet er eneste anbefalte standard for utveksling av dokumenter hvor formatering skal bevares. Standardene det i dag henvises til i referansekatalogen sikrer på ingen måte universell utforming. Norges Blindeforbund mener det i alle punkter der det henvises til PDF som filformat må stilles krav om parallellpublisering i annet mer tilgjengelig format som f.eks. HTML. For å sikre tilgjengelighet til PDF-filer gjennom standarder/filformater bør det eksempelvis stilles krav om bruk av PDF/UA. ISO/DIS Document management applications -- Electronic document file format enhancement for accessibility -- Part 1: Use of ISO (PDF/UA-1).

8 s3=30&csnumber=54564 Et alternativ til å spesifisere kravet om tilgjengelighet gjennom standard er et mer generelt funksjonelt krav om universell utforming av tekstdokumenter. Den australske regjeringens vurdering av PDF som publiseringsformat fant at tilgjengelighetsproblemene ikke primært lå i filformatet som sådan, men hos produsent og mottaker i form av manglende kunnskap, manglende støtte fra produksjonsverktøy, leseverktøy og hjelpemiddelprogramvare. Dette underbygges av de foreløpige funnene i en undersøkelse Norges Blindeforbund gjennomfører blant norske brukere med synshemninger. Valget av ODF som format for dokumenter som skal redigeres av mottaker er også problematisk for mange synshemmede ettersom mange av verktøyene som håndterer ODF-formatet er utilgjengelige for synshemmede eksempelvis OpenOffice. Også her er løsningen parallellpublisering i et mer tilgjengelig format. Norges Blindeforbund forventer derfor at DIFI finner en løsning for å sikre universell utforming av tekstdokumenter, samt at det inntas krav om parallellpublisering i et tilgjengelig format. Konklusjon Generelt forventer Norges Blindeforbund at universell utforming inntas i konsekvensutredninger som skal danne bakgrunn for beslutninger om innføring av anbefalte eller obligatoriske standarder. Dette vil ofte inkludere brukertesting. For å sikre universell utforming til all informasjon fra det offentlige må det inntas funksjonelle krav til universell utforming dersom dette ikke direkte sikres gjennom valg av format/standard. Der det anbefales formater som ikke fullt ut er tilgjengelige skal det parallellpubliseres i tilgjengelige formater. Offentlige IT standarder som ikke sikrer universell utforming er brudd på diskriminerings og tilgjengelighetsloven.

9 Vedlegg: Internett for alle. Dette er en brosjyre fra Norges Blindeforbund som gir en god beskrivelse av hvordan en skjermleser fungerer, og er viktig at man gjennomgår: Parallellpubliseringen i word finnes under universell utforming i påfølgende lenke: